Podcasts about seinere

"Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand."." Matt. 22, 37   Jesus svarte på spørsmålet om hvilket bud som er det største. Men hvorfor skal vi elske Gud? Har vi egentlig noe å vinne på det? Mange kristne strever med nettopp det. De får ikke bønnesvar, Gud griper ikke inn, situasjonen går fra vondt til verre, og bønnene når ikke lenger enn til taket. Satan tror at mennesker ikke har noen grunn til å elske Gud uten at de oppnår noe med det, slik som vi ser i Jobs bok: "Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt han eier?" (1, 9-10). Seinere fortsatte Satan med at Job nok bare fryktet Gud så lenge han selv var frisk (2, 4-5). Det endte i en kosmisk prøve - som Job bestod!  Elsker vi Gud bare når det går oss godt og vi får de bønnesvarene vi vil? Gud er verd å elske uansett (1. Krøn. 29, 10-18)! Måtte vi alle holde fast ved det uansett hvilke prøvelser vi møter. Gud er verd å elske, og Han elsker meg og deg! La oss ta med oss den sannheten ut i hverdagen: Gud er verd å elske!  av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner  

Boken som heter ADHD Advantage (2015) gir spennende perspektiver på ADHD, avkrefter myter og avslører de positive sidene ved denne tilstanden. I denne episoden vil jeg utforske hvordan alle med ADHD – både barn, unge og voksne – kan manøvrere i livet for å nå sitt potensial.Boken ADHD Advantage er skrevet av Dale Archer. Han er psykiater og stipendiat i American Psychiatric Association. Han har drevet sin egen private psykiatriske praksis i 30 år, og har blant annet vært utnevnt av guvernøren i Louisiana til å sitte i Medical Advisory Board. I 2013 publiserte han Better Than Normal: How What Makes You Different Can Make You Exceptional, som også ble en New York Times bestselger. Men i dagens episode er det ADHD som står på agendaen.I psykisk helsevern ser vi en stadig økning i antall mennesker som ønsker utredning for ADHD. Det er en diagnose med vind i seilene, og da er faren for overdiagnostisering stor. Det er sannsynligvis mange årsaker til at diagnosen sprer om seg i et moderne samfunn, og de diagnostiske kriteriene er sannsynligvis noe de fleste av oss kjenner igjen:Har lett for å bli distrahert.Er impulsive og rastløse.Kan ha hyperaktivitet i form av uro i armer eller ben.Ofte er dårlige til å planlegge og organisere.Kan få humørsvingninger og sinneutbrudd.Ofte søker spenning og risiko for å kunne konsentrere seg bedre.Når kravene til planlegging, impulskontroll og konsentrasjon over lengre tid blir stadig mer presserende i samfunnet, vil stadig flere oppleve å komme til kort. Når vi ikke evner å strukturerer oss på den måten samfunnet krever, antar vi at det er noe galt med oss, og symptomene vi opplever ligner det diagnosemanualen kaller for hyperkenetisk atferdsforstyrrelse. Vi antar at det må være noe nevrologisk galt med oss siden alle andre ser ut til å håndtere livet på strak arm. Men sånn er det ikke. De såkalte nevrotypiske, altså de som fungerer sømløst i en moderne verden uten vesentlige lyter, er sannsynligvis en minoritet. Nevrotypisk var opprinnelig en term brukt om mennesker som ikke var på autismespekteret. Seinere har det blitt brukt om de som har en typisk nevrologi, d.v.s. de som ikke har autisme, dysleksi, spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter, bipolar, ADD eller ADHD. Men de av oss som går gjennom skolegang, familieliv og karriere uten vesentlige hindringer, er forsvinnende liten. Mange av oss har psykiske konflikter som skaper spenninger, uro og forstyrrelser i hverdagen, men også mange av oss har nevrologiske variasjoner som ikke alltid tjener oss vel i en moderne verden. Som art trenger vi et mangfold for å være overlevelsesdyktige, og derfor har vi enkelte mennesker med egenskaper som skiller seg litt fra andre. Hvis skolen legger opp til at alle skal være like, vil de med variasjoner komme til å føle seg mistilpassa, i verste fall utredes og få en diagnose. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er kun en kort melding til alle våre faste lyttere – den egentlige episoden kommer senere i uka

"Igjen sa han til dem: "Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere."." (Joh. 20, 21) Gud sendte Jesus til jord med ett bestemt budskap og ett bestemt formål, kan vi lese om i kapittel 3 (v. 16). Selv om frelsen gjelder alle mennesker, ble Han faktisk bare sendt til jødene, forteller Matteus (Matt. 15, 24). Og av disse valgte Han ut 70 stykk som Han først sendte ut i Israel (Luk. 10, 1). Seinere sendte Han ut 12 og flere som skulle ta det videre, også til resten av verden, forteller Bibelen (Apg. 1, 8-14). Vi blir sendt på samme måte! Sammen skal vi nå hele verden, men hver for oss blir vi sendt til noen utvalgte. Se for deg et brev. Det sendes fordi avsenderen vil det, med det budskapet som avsenderen har valgt, til den som avsenderen velger. Vi blir sendt som et brev til de menneskene vi kommer i kontakt med, med det budskapet Gud har skrevet i livet til den enkelte av oss. Vi trenger ikke å stresse. Vi sendes med fred, og vi skal komme med fred, sier Bibelen (Luk. 10, 5). Så vær frimodig med din historie. Du er sendt! La oss ta med oss de ordene i dag; Faderen sendte Jesus, Jesus sendte disiplene og Jesus sender oss. Og på det ordet går vi ut! andakten er skrevet og lest av Eli Fuglestad og er en del av Norea Håpets Kvinners arbeid. Les mer om www.haapetskvinner.no

Leonora Carrington (1917-2011) var en britisk-meksikansk kunstnar kjent for sine surrealistiske måleri og tekstar. I Paris blei ho ein sentral del av den surrealistiske kunstnerkrinsen. Seinere flykta ho frå innlegging på psykiatrisk institusjon og frå nazistenes frammarsj i Europa, først til New York og deretter vidare til Mexico der ho blei buende store delar av livet. No er Gunstein Bakke aktuell med omsetjinga av Carringstons surrealistiske klassikar frå 1974, The Hearing Trumpet, som har fått tittelen Høyreluren på norsk. Kritikeren Susanne Christensen kom i 2019 ut med bok om kunstnaren, Leonoras reise og har skrive etterordet i Bakkes omsetning av Carrington. No ho Bakke til samtale om så vel den visjonære romanen som kunstnaren sjølv. Samtaleleiar er Kristoffer Jul-Larsen.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/95-et-tilbakeblikk-pa-aret-2021 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Hei alle sammen. Godt nytt år! I denne episoden skal vi ta et skritt tilbake og se på året 2021. Det har vært et innholdsrikt år med både oppturer og nedturer. Året har, akkurat som 2020, vært prega av COVID19 og korona, men 2021 har kanskje vært et litt lettere år enn det tunge 2020. Mange hendelser kan nevnes og jeg må derfor selvsagt gjøre et utvalg. Jeg kommer til å fokusere mest på Norge og det som har fått fokus her. La oss prøve oss på en slags kronologisk framgang. Året starta med et pang med stormingen av kongressen i USA den 6. januar. Det skjedde i forbindelse med at valgseieren til Joe Biden skulle vedtas i kongressen. Absurde og skremmende bilder av en stor folkemengde som presser seg inn i kongressen kunne ses i medier verden rundt. Hendelsen var rystende og et stort slag for det amerikanske demokratiet og den politiske stabiliteten i landet. Dette var en hendelse som også skapte uro i Norge. En annen hendelse som skapte mye engasjement i Norge, var fengslingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj i februar. Han har i lang tid kritisert russiske myndigheter for korrupsjon og han har en stor tilhengerbase på YouTube med 6 millioner følgere. I august 2020 blei han forgifta og han blei alvorlig skada av det. Han blei frakta til Tyskland der han brukte lang tid på å komme tilbake til hektene. Etter han var blitt frisk igjen, reiste han tilbake til Russland der han kjapt blei fengsla og i februar 2021 dømt til fengsel. Mange har protestert mot dette og krevd hans løslatelse snarest. I oktober fikk han EU prisen Sakharovs Pris for hans arbeid med menneskeretter. I februar starta jeg den nye podkasten Norsk for Beginners for nivåene A1 til B1 for å appellere til nybegynnere. Det har vært en stor suksess og jeg er storfornøyd med hvordan det har gått. Responsen har vært veldig bra og jeg har storkost meg med å lage episodene. Planen per dags dato er å lage ti sesonger av podkasten. Seinere i oktober laga jeg også et alternativ for spansktalende med podkasten Noruego hecho divertido.

Filmen "Armageddon" fra 1998 er i ferd med å bli virkelighet – nesten. I denne filmen er en enorm asteroide på vei til å utslette jorda, og det er opp til Bruce Willis og Ben Affleck å stoppe den. Seinere i november skal NASA teste ut noe av det samme, som de kaller «planetforsvar». Hør episoden i appen NRK Radio

Det kan ta på å stå i stormen. I dagens episode reflekterer Andreas litt rundt hva han selv har tenkt de siste ukene om sin egen business nå når markedet har endret seg. Og om hvorfor han har valgt å bli stående og jobbe videre med prosjektene. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/anticoach/message

Kveldens samtale tar utgangspunkt i boka Bondevett av Erik Stenvik. Det er en personlig historie om livet på landet og om avfolkinga av norske bygder. Men den tar også et oppgjør med det industrielle landbruket, som fremmedgjør mennesket og truer naturen. Samtidig skaper det konflikt mellom utkant og sentrum, fjernt fra den gamle parolen «by og land, hand i hand». Erik Stenvik ble tidlig dratt mot livet på landet, utdannet seg til veterinær og drev gjennom tre tiår egen gård i Trøndelag, med engasjement for landbrukspolitikk og interesse for miljøvennlige driftsformer. Seinere ble han seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, der han særlig arbeidet med bevaring av kulturlandskap. Hans Rotmo er mest kjent som låtskriver, visesanger og skaper av det legendariske Vømmøl-universet. Men han har også synspunkter på arbeidsliv og kulturendringer i videre forstand, dette gjelder også landbruk og bygdeliv. Dette er et innslag i serien «Hva er da et menneske?»

Espen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?   Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til. Sted:                Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:       Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Jarl Wåge blei kalt "jentegut" i oppveksten, men visste ikkje noko om homofili den gangen. Han stramma leppene og begynte å gå med lange skritt. Seinere i livet sto han fram som homofil, også blant kolleger og elevar ved dei skulane han jobba på. Han blei og engasjert i arbeidet for HIV- og AIDS-smitta på 80-talet og mista mange kjende i den epidemien.

Espen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?   Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til. Sted: Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder: Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima.

Hun smetter ut på ski hver gang det er snø, men hva gjør hun hvis snøen forsvinner? Gutta sakker akterut i det norske samfunnet, men ingen vet riktig hvorfor. Kan det rett og slett være at de er treigere utviklet? Ellers går det mye bedre med folkehelsa vår enn noen gang og levealderen blir stadig høyere. Da hun gikk på gymnaset, bestemte hun og vennene seg for å lage sin egen skole. De satte av gårde i en Ford Transit for å lære tysk i Tyskland, dro til Øst-Tyskland uten visum og er helt sikre på at de ble overvåket. Seinere haiket hun til Stockholm og troppet opp på Dramatens regissørskole og ba om å få begynne der. Det gikk ikke, men da ble hun lege i stedet og tror direktørjobben i Folkehelseinstituttet ligner litt på å være teaterregissør. Og selv om mamma Karin og lillesøster Nini døde for flere år siden, lever de fortsatt i Camilla og hun diskuterer stadig med dem.