Podcasts about statistisk

Hva betyr egentlig formuesskatten og selskapsskatten for investeringer i Norge – og har virkeligheten utviklet seg slik Scheel-utvalget i 2014 forutså?Lytt til samtalen mellom: Harald Hauge, partner, Wikborg Rein Haakon Vennemo, partner, Vista Analyse og styremedlem, PF Samfunnsøkonomi Thor Olav Thoresen, forsker, arbeidsmarked og skatt, Statistisk sentralbyrå Victoria Sparrman, samfunnsøkonom, NHO og styremedlem, PF Samfunnsøkonomi er programleder I denne episoden lærer du om myter og fakta om disse to skatteformene. Vi ser nærmere på utvalgets anbefaling om å prioritere kutt i selskapsskatten fremfor formuesskatten – og vurderer om den økende utflyttingen av formuende nordmenn til Sveits tyder på at konsekvensene av formuesskatten har vært undervurdert. En innsiktsfull episode for deg som vil forstå de økonomiske og politiske realitetene bak skattedebatten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Produktivitet er grunnlaget for økonomisk vekst og velferd, men hvordan måler vi den egentlig – og er det den rette målestokken for et samfunns suksess? Hvilken rolle spiller produktivitetsvekst i norsk økonomi, og hvordan kan politikere legge til rette for omstilling og reform?Lytt til samtalen mellom:Steinar Holden, professor, Økonomisk institutt, UiO Rasmus Bøgh Holmen, partner, Vista Analyse og styreleder, PF Samfunnsøkonomi Olav Slettebø, seniorrådgiver, Statistisk sentralbyrå Gjermund Grimsby, fagansvarlig klima, KLP og styremedlem, PF SamfunnsøkonomiI denne episoden lærer du om produktivitetsvekstens betydning for norsk økonomi. Du hører om hvordan produktivitet måles, og stiller spørsmål ved om det er en tilstrekkelig målestokk for et samfunns suksess. Du får innsikt i hvordan forventningene til økonomisk vekst har endret seg det siste tiåret, hvilke utfordringer Norge står overfor, og hvordan politikere kan legge til rette for nødvendig omstilling og reform for å sikre fremtidig velferd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boken "Landet som ble for rikt" av Martin Beck Holte ble utsolgt på noen få dager og har skapt et stort engasjement rundt hvilke grep vi må ta politisk og i privat og offentlig sektor for å utvikle samfunnets økonomi. I 2013 hadde vi den beste kombinasjonen av velstand, helse og lykke i verden, hvordan skal vi komme dit igjen?Lytt til samtalen mellom:Martin Bech Holte, PhD samfunnsøkonomi og forfatter av "Landet som ble for rikt"Tuva Moflag, leder, Stortingets finanskomité (Ap)Tina Bru, første nestleder, Stortingets finanskomité (H)Elisabeth Holvik, sjeføkonom, Sparebank 1 GruppenOlav Slettebø, seniorrådgiver, Statistisk sentralbyråAnita Hoemsnes, kommentator, DN, er bokbadets bademesterTuva Ørbeck Sørheim, forlagssjef, Kagge Forlag, gratulererMette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk Forening, innlederI denne episoden lærer du om analysene Martin Bech Holte presenterer og om hva som drev ham til å skrive boken. Du får høre både kritiske innvendinger og støtteerklæringer til det faglige grunnlaget. Stortingets finanskomité's leder og nestleder fra hhv Arbeiderpartiet og Høyre diskuterer politiske muligheter og premisser for politikkutforming. Du får høre en interessant samtale med hele panelet av konstruktive folk som diskuterer sunn velstandsvekst med ulik tilnærming.Det store spørsmålet er om folk flest vil støtte et lederskap som gjør store endringer i samfunnsøkonomien og dermed samfunnskulturen vår.Dette er en live podcast fra lanseringen av Martin Bech Holtes debut, «Landet som ble for rikt» på Kagge Forlag, i Polyteknisk Forening med over 500 gjester. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Demokratiet er ikke lenger folkets røst, det er adelskapets, og de kan være valgfornektere og blande seg inn der det måtte passe, dersom det er til fordel for deres ekspansjon og ideologiske territorium. Hverken EU eller Storbritannia er særlig begeistret for valget i Georgia, og blander seg regelrett inn i det – EU ved å ikke anerkjenne valget, Storbritannia ved å begrense kontakten. Storbritannia liker nemlig ikke hvordan Georgia behandler sine demonstranter, ironisk nok. Det adelskapet, inkludert vårt eget, ikke er så opptatt av, er hverdagsterror eller hvem som står bak den. Som følge av Fremskrittspartiets bestilling har Statistisk sentralbyrå (SSB) levert nye tall på hvem som står for kriminaliteten i Oslo. Særlig overraskende er de ikke, men de viser at hovedstaden har et reelt problem hva angår andregenerasjons migranter. Velkommen til Dagsorden med Rebecca Mistereggen og Christian Skaug.

Denne episoden ble først publisert 15. februar 2024.Et lite øysamfunn med kraftig befolkningsvekst. Er det mulig å kopiere suksessen til Frøya kommune for kommuner i Nord-Norge? De siste fem årene har befolkningstallet på Frøya kommune i Trøndelag økt med 400 – og Statistisk sentralbyrå forventer at innbyggertallet skal øke med ytterligere 1.300 personer frem mot 2050.Hva er suksessoppskriften? For å finne svar snakker programleder Stein Vidar Loftås med én av innflytterne til kommunen, ordfører Kristin Strømskag. Og ja: Frøya kommune har millioninntekter fra havbruksnæringen. Og nei: Suksessen handler om mye mer enn penger.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et lite øysamfunn med kraftig befolkningsvekst. Er det mulig å kopiere suksessen til Frøya kommune for kommuner i Nord-Norge? De siste fem årene har befolkningstallet på Frøya kommune i Trøndelag økt med 400 – og Statistisk sentralbyrå forventer at innbyggertallet skal øke med ytterligere 1.300 personer frem mot 2050.Hva er suksessoppskriften? For å finne svar snakker programleder Stein Vidar Loftås med én av innflytterne til kommunen, ordfører Kristin Strømskag. Og ja: Frøya kommune har millioninntekter fra havbruksnæringen. Og nei: Suksessen handler om mye mer enn penger.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Statistisk-set er statistik signifikant ifølge statistikere? Men er statistik filosofisk-set dtatistik? Det syntes Mark ihvertfald, eller også gør han ikke? Der er ihvertfald en hel masse om øl!Support the showHvis du vil være med til at optage live med os på Discord kan du støtte os på 10er og blive en af vores kernelyttere https://vudfordret.10er.appDu kan også tjekke vores webshop: bit.ly/vushop. Der er en hønsetrøje!Send os vanvittig videnskab eller stil et spørgsmål på facebook, Instagram eller vudfordret@gmail.comTak til Christian Eiming for disclaimer.Tak til Barometer-Bjarke for Gak-O-meteret.Husk at være dumme

Med en hjelpende hånd fra Aftenposten gjør klima­bransjen med Bjerknes­senteret og CICERO Senter for klima­forskning og i spissen hva de kan for å diskreditere artikkelen Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert som sår tvil om menneske­skapte klima­endringer. Offentlig­hetens ærefrykt for klima­preste­skapet er stor, og nå endrer SSB reglene, slik at de ikke gjør samme «feil» en gang til, selv om artikkel­forfatterne tidligere har publisert et lignende resonnement i Journal of the Royal Statistical Society. Men hvor troverdig er egentlig klima­bransjen selv? Ikke så veldig, viser det seg hvis man ser litt nøyere etter. Og nettopp det gjør Christian Skaug og Rebecca Mistereggen i kveldens sending, helt uten ærefrykt. Velkommen til Dagsorden.

Det måtte åtte år med diskusjoner til før Statistisk sentralbyrå (SSB) endelig publiserte en forsknings­rapport som drar påvirkningen fra CO2 på klimaet i tvil. Nå er katta ute av sekken, og til og med mainstream-mediene har åpnet opp for tvil og skepsis. Plutselig var ikke vitenskapen satt likevel, men hovedtankene bak forskningen som ligger til grunn for denne rapporten, er ikke av ny dato. De forelå faktisk i en rapport fra de samme forskerne allerede i 2015, men da ville ikke SSB publisere den. Så hva kommer det av at forbudet mot skepsis til den «menneske­skapte» klima­krisen plutselig syns opphevet? (I sendingen fremgår det at Aftenpostens artikkel Snikende skjevhet er publisert i dag 27. september 2023, slik saken også er datert når man åpner den. Korrekt publiserings­dato er imidlertid 26. august 2015. Vår sending kan derfor gi Aftenposten kreditt de foreløpig ikke har gjort seg fortjent til.) Velkommen til Dagsorden.  

Få er like erfarne med lederkommunikasjon som Hege Turnes (62). Som mangeårig kommunikasjonsdirektør i NAV, kurset hun over 800  ledere i det å lede. Nå skal hun i gang med tilsvarende stilling i Statistisk sentralbyrå. Hun mener nøkkelen til å lykkes som leder er å forstå kommunikasjon og viktigheten av å planlegge, forberede, øve og måle. 

En podcast om overspisninger med @spisepsykologicoach Mette Fulgsang Larsen, der dagligt arbejder med kvinder og deres årsager til overspisninger. I denne episode har vi en ny medvært, nemlig Simone Bukholt, der dagligt arbejder som vores personlige mentor på Mentorforløbet :-) I dag snakker vi om, hvorfor slankekure (næsten) altid ender med overspisninger - hvad handler det om? Statistisk set, ender 95% af alle vægttab med en efterfølgende vægtøgning indenfor de første 2 år, men hvorfor er det sådan når nu vi ønsker at tabe os, og godt kan finde en løsning, som så bare ikke holder ret længe? Hvorfor spiser vi mere end vi forbrænder? Hvorfor føles det så svært at holde et vægttab? Og har vi for meget fokus på kost og motion kun, og ikke alt det andet, der har betydning for vores krop, sundhed og forhold til os selv? Vi giver vores allerbedste faglige- og personlige bud! Få hjælp med vores nye ⁠Mentorforløb i 6 måneder ⁠ Kom i gang for kun 179 kr. med forløbet: ⁠Stop (akut) overspisning ⁠ Følg med på Instagram: ⁠@spisepsykologicoach   ⁠ Følg med på Facebook: ⁠www.facebook.com/MetteFuglsangLarsen⁠ Hent gratis foredrag her: ⁠www.mettefuglsanglarsen.dk/fa-hjaelp

I følge Statistisk sentralbyrå er 130 000 nordmenn sykmeldt hver dag. Det er NAV som avgjør om den sykmeldte har rett på sykepenger. Hva baserer de sine vurderinger på? Og hvordan involverer de leger og arbeidsgiver? Forsker Karianne Nyheim Stray har intervjuet NAV-veiledere om nettopp dette.

Færre gikk til gudstjenester i påsken i fjor enn før pandemien, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er bare ett av flere ferske eksempler på mindre oppslutning om kristen tro og kirkeliv. Kan ytre utfordringer forklare en mer gemyttlig tone mellom ledere fra kirkesamfunn som tradisjonelt har stått langt fra hverandre? Tore og Tarjei reflekterer i kjølvannet av den nylig avholdte generalforsamlingen til Norges kristne råd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange er bekymret for økte renter og økte priser, men hvordan går det egentlig med økonomien vår? I denne episoden snakker vi med forsker Erling Holmøy fra Statistisk sentralbyrå om nye tall om økonomiens tilstand, om renta, ledighet og vekst - og om hvordan vi skal få velferden til å henge i hop, også i framtida.

Husbrann er noe alle frykter og håper aldri skal få oppleve. I 2020 var det ifølge Statistisk sentralbyrå til sammen 2966 bygningsbranner i Norge. Dette er den dramatiske bybrannen som ble lagt merke til langt utenfor bygrensen, nemlig da Kongsvinger rådhus brant ned natt til 4. juli i 1946.Kilde:Oskar Aanmoen: «Natten da Kongsvinger rådhus brant ned», Medlemsblad for Kongsvinger-Vinger historielag, nummer 2/2022.

Hvordan er blindes tilknytning til arbeidslivet? I denne podkastepisoden tar Sølvi Marie Risøy  og Magne Bolme utgangspunkt i sine ulike erfaringer med å være blind i arbeidslivet. De bringer også inn forskning om synshemmede i arbeid, og elementer fra blindes historiske tilknytning til arbeidslivet. Vi håper du finner samtalen opplysende og spennende.De historiske tilbakeblikkene er basert på kvalifisert synsing Magne og Sølvi Marie basert på  samtaler med andre synshemmede og gjennom skriftlige kilder. Magne Bolme samlet også inn informasjon rundt tematikken i arbeidett med en prosjektskisse for en doktorgradssøknad.   Kilder: Thorsen, R. L. (2017). Levekår blant synshemmede. Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017- tilleggsutvalg synshemmede. Statistisk sentralbyrå. Hentet frahttps://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/filer-undersokelser/levekar-ssb-2017

Fastlegeordningen som skulle sikre alle egen lege fungerer ikke - hele 175.000 mangler lege. Nå setter regjeringen ned utvalg - men det er bare trenering sier kritiker. Burde staten få vite alt du handler på butikken, og når? Det vil iallfall Statistisk sentralbyrå, men får klask på lanken av partiet Venstre. Kjernekraft...ja takk? Eller fortsatt nei takk? Skyhøye strømpriser blåser liv i debatten. Hør episoden i appen NRK Radio

Storebror ser det aller meste av hva du og jeg gjør. Faktisk er Norge nå blant de landene som har gått lengst i å gjøre oss alle til digitale slaver. Lønn, pensjon, helse og kommunikasjon er nesten fullstendig koplet opp mot de digitale skyene. Nå vil Statistisk Sentralbyrå (SSB)  samle inn alt av kassalapper fra dagligvarekjedene. Betaler du kontant, bevarer du i det minste litt av ditt privatliv. Statistisk sentralbyrå (SSB) vet hvor du bor, hva du tjener, og hva du har på rullebladet. Om SSB får viljen sin vil de også snart få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken og ellers bruker penger på. SSB har nemlig pålagt dagligvarekjedene NorgesGruppen, Coop, Bunnpris og Rema 1000 å dele alle sine kvitteringsdata med statistikkbyrået. Nets, selskapet som behandler åtte av ti betalinger i butikk, har også blitt pålagt å dele detaljert informasjon om alle transaksjoner. (NRK) Vi måtte til HugoTalks i Storbritannia for å forstå hvor langt Norge har kommet med det heldigitaliserte samfunn. SSB krever å få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken (NRK) Reko-ringen, Norge Heimkunnskap – god og viktig kunnskap om norsk mat   Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 63 89 41. Alle bidrag hjelper. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Hvorfor skal kommuner vokse for enhver pris?Hva er realistiske vekstforventninger i årene som kommer?Hva skjer når Finnmark blir tomt?Hva kommer etter eldrebølgen, og når tar den slutt?Hva er våre tålegrenser økologisk og økonomisk?Hvilke konsekvenser kan det få dersom politikerne bryter med trenden og skrur ned vekstmålene?I sesongavslutningen til Bar Liberal har vi besøk av Bjarne Jensen og Marianne Tønnessen for å diskutere disse spørsmålene.Bjarne Jensen er professor emeritus i offentlig økonomi, ansvarlig redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi og rådgiver i Pensjonistforbundet. Har er samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og har tidligere vært rådmann i Kristiansand og Bergen og arbeidet i Sosialdepartementet og Finansdepartementet. Han har vært engasjert i analyser og utredninger omkring tema som skal debatteres – og mener utfordringen knyttet til eldrebølgen overdrives.Marianne Tønnessen er demograf og samfunnsøkonom med bred kompetanse om den norske befolkningsutviklingen. Hun jobber som forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (Oslo Met), og har tidligere ledet arbeidet med de norske befolkningsframskrivingene i Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling.Tusen takk til Drammensbiblioteket v/Martin Nordli og Magnus Nordli for vertskap, live-lyd, opptak og miks!Velkommen til Bar Liberal!

Det blir dobbelt renteøkning i juni, spår Statistisk sentralbyrå - som også kommer med dårlige nyheter om årets lønnsoppgjør. Men spådommen blir utfordret av sjeføkonom. Stortingsrepresentantene gir seg selv vel 5 % lønnsvekst. - Uanstendig, mener Rødt. - Det er vi verdt, mener Høyre. Kongress-stormingen var et Trump-ledet kuppforsøk, ifølge granskningskomitéen. - Så hvor går det Republikanske partiet etter dette? Beskrivelse av kristne i en lærebok for sjetteklassinger får pinsebevegelsen til å reagere, som synes den er "overdreven" og "utdatert". - Forlaget står fast på at målet helliger middelet. - Det kjennes som et overgrep at russere jobber på mottak hvor det bor ukrainske flyktninger, sier den ukrainske foreningen i Norge. UDI mener kravene som blir stilt til de ansatte er strenge nok. Hør episoden i appen NRK Radio

Lars Kirkebøen, forsker hos SSB har nettopp skrevet en rapport hvor det kom frem at Oslo har hatt høy gjennomføring og gode eksamensresultater, noe som regnes som svært sikre tall. Som Nettavisen skriver 22.04.22: Ny forskning viser at Oslo-skolen var mye bedre enn skolene i resten av landet, går det frem av en artikkel forsker Lars J. Kirkebøen i Statistisk sentralbyrå publiserte i den nyeste utgaven av tidsskriftet SamfunnsøkonomenAstrid Søgnen kommer innom. Hun gir tilsvar fra forrige episode, og reflekterer rundt hvorfor Osloskole-modellen ga så gode resultater. Stikkord er elevene først, tydelige mål og tydelig retning, distribuert ledelse, tett oppfølging, erfaringsdeling, kompetente lærere og høye forventninger til elevene. Become a member at https://plus.acast.com/s/et-bedre-skole-norge. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Nordmenns mediebruk har store variasjoner mellom de ulike aldersgruppene, viser Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå.Hvordan har utviklingen vært det siste året – og hva har skjedd med nordmenns medievaner etter pandemien? Det er tema i denne utgaven av Den norske mediepodden, der du møter seniorrådgiver Emma Castillo Schiro i SSB i samtale med direktør Mari Velsand i Medietilsynet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Episode Notes I denne episode af RMC Podcast kan du høre producerne Pia Christensen aka Vakle, Julie Aagaard aka Kill J og Heidi Mortenson aka Phtalo i samtale med Ulla Pihl fra Musikbevægelsen af 2019 omkring dét at være producer som kvinde og kønsminoritet i dag. I takt med at flere og flere har mulighed for selv at indspille og producere, ser vi en opadgående kurve af artister, der selv producerer deres musik. Men der er stadig kun meget få kvinder eller kønsminoriteter i Danmark, som udelukkende producerer for andre. Statistisk set er der kun omkring 2% kvinder og kønsminoriteter, der betegner sig som producere. Derfor taler de tre gæster om, hvad det mon skyldes? Og hvad forskellen er på en producerende artist og en producer? Har definitionen af begrebet producer ændret sig indenfor de seneste år? og hvem har retten til at definere? Podcasten er baseret på det fysiske event »KØN Musik #5 Open Podcast - Kvinder og kønsminoriteter der producerer«, som fandt sted 2. december 2021 på RMC - Rytmisk Musikkonservatorium, og som var arrangeret i et samarbejde mellem RMC - Rytmisk Musikkonservatorium og Foreningen Musikbevægelsen af 2019. Vært: Ulla Pihl fra Foreningen Musikbevægelsen af 2019. Optaget og produceret af Jan Høgh Stricker fra RMC - Rytmisk Musikkonservatorium.

Viser data fra Afrika at ivermectin virker mot covid-19? Nei, selvsagt ikke, og jeg forklarer hvorfor i denne episoden. Jeg forklarer også hvorfor Steve Kirsch sin påstand om at covid-vaksiner dreper mange flere personer enn de redder er basert på sjokkerende statistisk inkompetanse. Til slutt snakker jeg litt om hvorfor mange nordmenn nå ikke tør donere sine organer etter at de dør... for er de egentlig helt døde likevel? Norge tar i bruk omstridt metode for organdonasjon – kan gi flere donorer https://www.nrk.no/vestland/norge-tar-i-bruk-den-omstridte-metoden-cdcd-for-organdonasjon-_-kan-gi-f... Norge fikk ny metode for organdonasjon – Anders (33) vil ikke være donor lenger https://www.nrk.no/vestland/ny-metode-for-organdonasjon-_cdcd_-ble-godkjent-_-rekordmange-har-slette... Steve Kirsch mener covid-vaksiner dreper flere enn de redder. Det er selvsagt bare vås. https://tjomlid.com/2021/09/14/steve-kirsch-mener-covid-vaksiner-dreper-flere-enn-de-redder-det-er-s... Viser afrikansk covid-statistikk at ivermectin virker? En faktasjekk. https://tjomlid.com/2021/09/11/viser-afrikansk-covid-statistikk-at-ivermectin-virker-en-faktasjekk/

Etter finanskrisen mente kritikere at den dominerende ortodokse finanspolitikken ikke klarte å få fart på økonomien igjen etter en kraftig nedtur. Nå setter stater verden over nye rekorder i finanspolitisk pengebruk i møte med koronapandemien. Hvordan har vi råd til dette? Og venter det en gjeldsbombe etter koronapandemien? Denne uken tar vi et dypdykk i modern monetary theory (MMT) sammen med Olav Slettebø, økonom for Statistisk sentralbyrå i seksjon for nasjonalregnskap. Kan MMT hjelpe oss ut av krisen?

I året som har gått har vi sett det kraftigste tilbakeslaget i økonomien siden andre verdenskrig. Hvordan skal vi tolke disse tallene - og hvordan klarer man egentlig å måle verdiskapningen til et helt land? I denne episoden går vi bak tallene i norsk økonomi sammen med Statistisk sentralbyrås seksjonssjef, Pål Sletten.

Et av våpnene mot koronaviruset er statistikk. For å finne rette tiltak er myndighetene avhengig av riktige og oppdaterte tall, som Statistisk sentralbyrå skaffer. Nå er byrået enda bedre rusta enn før til å levere de viktige tallene sine.

Hvordan bidro Nora fra Skam-serien til å gjøre matematikk mer relevant? I denne episoden møter du matematikklærerne Eli Rogneby og Marianne Brattrud i samtale med Kjersti Løken Ødegaard fra Senter for livslang læring. Lærerne fra Gjøvik videregående har lang erfaring med å undervise i praktisk matematikk, og de forteller om hvordan opplegget "Årets navneprofet", med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås årlige navnestatistikk, har vært med på å øke motivasjonen for matematikkfaget 2P. De har også flere andre innfallsvinkler som kan bidra til økt mestring i faget og gjøre matematikkfaget mer relevant for livet etter skolen. 

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i No Isolation, Karen Dolva. Dolva og selskapet No Isolation jobber for å utvikle ny teknologi som øker livskvalitet til de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt som er de over 80 år, og barn og unge. Mer og mer av kontakten mellom familie og venner foregår gjennom digitale kanaler, men ikke alle behersker dagens teknologi. Statistisk sett er ikke de over 80 på nett og dette kan være et problem som fører til at noen faller utenfor. No Isolation utvikler i 2017 produktet "KOMP" som er en skjerm med én knapp, det kreves ingen digitale forkunnskaper og gjennom en app kan digitale barn og barnebarn dele bilder, meldinger og gjennomføre videosamtaler med sine analoge besteforeldre. — Livet er mest hverdag, så pass på at du ikke bare gleder deg til eventyrene, forteller hun i episoden. Dette LØRNER du: Velferdsteknologi Teknologi for eldre Teknologi som øker livskvalitet Digital kommunikasjon Anbefalt litteratur Zero to one. Som pionerer i velferdssektoren burde dere (studentene) kunne tenke som gründere. Zero to one beskriver godt noen av utfordringene dere kommer til å møte når dere nå forsøker å gjøre noe nytt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å få ned klimautslippene fra veisektoren er viktig for å nå nasjonale og internasjonale klimamål. Markedsandelen for elbiler i personbilmarkedet i Norge har steget fra 15% til 50% de siste 5 år og ringvirkningene av den norske elbil-politikken er store også internasjonalt. I Norge har elbil-politikken spilt en viktig rolle i oppnåelsen av Norges klimaforpliktelser. Likevel er den kritisert, blant annet for ikke å være målrettet nok med tanke på å få ned klimautslippene. Blant samfunnsøkonomer finner man både forskere som ivrer for og er sterkt imot dagens elbil-politikk.Lytt til samtalen mellom: Lasse Fridstrøm, forsker i økonomiske analyser ved Transportøkonomisk institutt; Paal Brevik Wangsness, forsker i økonomiske analyser ved Transportøkonomisk institutt; Bjart Holtsmark, forsker ved Statistisk sentralbyrå og Rasmus Bøgh Holmen, forsker ved Transportøkonomisk institutt og doktorgradsstipendiat ved BI. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva skjer med økonomien? Det er spørsmålet Roger Hammersland, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og forsker ved Statistisk sentralbyrå, hjelper oss med å finne svar på i denne spesialepisoden. Episoden starter med en introduksjon til SSBs økonomiske modeller, deres formål og bruk, før vi beveger oss inn i hvordan SSBs økonomiske prognoser ser ut. Vi starter med den norske økonomien, før vi gradvis zoomer ut, og hører hva Roger forventer å se av utviklinger innen internasjonal økonomi i tiden som kommer. Hva har for eksempel koronaen gjort med økonomien? Hva med handelskrigen mellom USA og Kina? Og hvilke konsekvenser kan en hard Brexit få for Norge? Dette og mer kan du høre om i denne spesialepisoden av Hva skjer med verden. 

Denne uken slapp Statistisk sentralbyrå en skikkelig bombe av en rapport. RYSTENDE tabeller. EKSPLOSIVE grafer. SJOKKERENDE fordelingskurver. Den nyeste mattemagien og forskningen viser at forskjellene i Norge er mye større enn vi har trodd, fordi de rikeste drar ifra og betaler mye lavere skatt enn du gjør. Lahlum og Lysbakken diskuterer hva kioskvelteren fra SSB betyr. De tar også en runde innom Streike-Norge og hva det betyr for den amerikanske valgkampen at høyesterettsdommer Ruth Bader "Notorious RBG" Ginsburg dessverre døde denne uken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er et spart leveår verd i kronebeløp? Hva var den alternative strategi 4 ansatte hos SSB fremla i privat regi? Erling Holmøy er en norsk samfunnsøkonom. Han har vært forsker i Statistisk sentralbyrå siden 1984, og tidligere forskningslede. Han har særlig arbeidet med utvikling av langtidsprognorser for norsk økonomi og statsfinanser ved bruk av likevektsmodeller. En analyse fra Erling Holmøy, Geir H.M. Bjertnes, Roger Hammersland og Birger Strøm i SSB. Indikerte at det var bedre med kortvarige strenge tiltak for å spare liv og skåne økonomien heller enn en åpnere strategi. Konklusjonen som var skrevet av dem som privatpersoner, var motsatt av anbefalingene fra Helsedirektoratets ekspertutvalg.

Dagens tema er lykke. Jeg begynner med et kort innlegg jeg hadde på Filosofifestivalen i Kragerø 1. juni 2019. Dagen før holdt jeg et lengre foredrag om lykke, og da var jeg litt mer seriøst orienter. I sekvensen du snart skal få høre, var klokka over ni på kvelden, publikum var samlet i en bar, jeg hadde drukket en del øl og skulle servere mine beste tips for å leve et lykkelig liv. Det gikk sånn passe. Etter dette foredraget skal jeg presentere en liten oppsummering av den positive psykologens teorier om lykke, og en del av den forskningen som er gjort på dette område. Denne sekvensen stammer fra en artikkel vi publiserte på WebPsykologen i august 2010. Den er skrevet av Maria Therese Føll. For deg som er opptatt av hva man mener når man snakke rom lykke, og eventuelt hva man kan gjøre for å oppnå dette, tror jeg episodens andre segment vil falle i smak. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode tar jeg utgangspunkt i denne artikkelen:Positiv psykologi & hva er lykke?Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?KilderI denne episoden kommer jeg med en del påstander som er forankret i litteraturen på området. Her er listen over referanser fra denne episoden:Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære.Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi.Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities andHappiness, University of Milano – Bicocca, Italy.Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagens tema er lykke. Jeg begynner med et kort innlegg jeg hadde på Filosofifestivalen i Kragerø 1. juni 2019. Dagen før holdt jeg et lengre foredrag om lykke, og da var jeg litt mer seriøst orienter. I sekvensen du snart skal få høre, var klokka over ni på kvelden, publikum var samlet i en bar, jeg hadde drukket en del øl og skulle servere mine beste tips for å leve et lykkelig liv. Det gikk sånn passe. Etter dette foredraget skal jeg presentere en liten oppsummering av den positive psykologens teorier om lykke, og en del av den forskningen som er gjort på dette område. Denne sekvensen stammer fra en artikkel vi publiserte på WebPsykologen i august 2010. Den er skrevet av Maria Therese Føll. For deg som er opptatt av hva man mener når man snakke rom lykke, og eventuelt hva man kan gjøre for å oppnå dette, tror jeg episodens andre segment vil falle i smak. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I dagens episode tar jeg utgangspunkt i denne artikkelen:Positiv psykologi & hva er lykke?Positiv psykologi handler om velvære, tilfredsstillelse, flyt, vekst, lykke, optimisme og håp. Forskning på området spør; Hva er lykke, hvordan finner man den, og varer den evig om man først har funnet den?KilderI denne episoden kommer jeg med en del påstander som er forankret i litteraturen på området. Her er listen over referanser fra denne episoden:Aristoteles (384-322 f.kr, utgave 1995). Den nikomacheiske etik. Danmark: Det lille Forlag.Baumeister, R. F. & Leary, M. R. (1995). The need to belong: Desire for interpersonal attachment as a fundamental human motivation. Psychological Bulletin, 117, 497-529.Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget.Csikszentmihalyi, M. (1999). If we are so rich, why aren’t we happy? American Psychologist, 54, 821-827.Csikszentmihalyi, M. (2002). Flow. London, Sydney, Auckland, Johannesburg: Rider.Cushman, P. (1990). Why the self is empty. Toward a historically situated psychology. American Psychologist, 45, 599-611.Diener, E., & Suh, E. M. (Eds.). (2000). Culture and subjective well-being. Cambridge, US: The MIT Press.Diener, E., Lucas, R. E., & Oishi, S. (2005). Subjective well-being. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.63-73). Oxford: Oxford University Press.Føll, M. T. (2006). Emosjonelt, Psykologisk og Sosialt Velvære: Tre Dimensjoner av Subjektivt Velvære.Masteravhandling i sosial og samfunnspsykologi. Trondheim: NTNU.Hendrick, S. S & Hendrick, C. (2000a). Linking romantic love and sex. Texas Tech University: Lubbock.James, W. (1950). The principles of psychology (2 vols.). New York: Dover. (Originalt publisert i 1890 av Holt).Kahneman, D., Diener, E., & Schwartz, N. (1999). Well-Being: The foundations of hedonic psychology. New York: Russell Sage.Keyes, C. L. M., Shmotkin, D. & Ryff, C. D. (2002). Optimizing well-being: The empirical encounter of two traditions. Journal of Personality and Social Psychology, 82, 1007-1022.Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73, 539-548.MacDonald, G. & Leary M. R. (2005). Why does social exclusion hurt? The relationship between social and physical pain. Psychological Bulletin, 131, 202-223.Markus, H. R., & Kitayama, S. (1994). The cultural construction of self and emotion: Implications for social behavior. I S. Kitayama & H. R. Markus (Eds.), Emotion and culture (s. 89-130). Washington, DC: APA.Maslow, A. H. (1968). Toward a psychology of being (2nd ed.). New York: D. Van Nostrand.Nafstad, H. (2005). Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi.Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 42, 903-909.Olds, J. & Mildner, P. (1954). Positive reinforcement produced by electrical stimulation of septal area and other regions of rat brain. The Journal of Comparative Physiological Psychology, 47, 419-427.Oppedal, B., Røysamb, E., & Sam, D. L. (2004). The effect of acculturation and social support on change in mental health among youth immigrants. International Journal of Behavioral Development, 28, 481-494.Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience. The foundation of human and animal emotions. Oxford: Oxford University Press.Rogers, C. R. (1961). On becoming a person. A therapist’s view of psychotherapy. London: Constable.Rojas, M. (2004). A conceptual – referent theory of happiness: Heterogeneity and its consequences. Social Indicators Research, 74, 261-294.Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78Ryff, C. D. (1989b). Happiness is everything, or is it? Explorations on the meaning of psychological well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 57, 1069-1081.Ryff, C. D., & Singer, B. (2005). From social structure to biology. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s.541-555). Oxford: Oxford University Press.Selnes, M., Marthinsen, K., & Vittersø, J. (2004). Hedonisme og eudaimonia: To separate dimensjoner av livskvalitet? Tidsskrift for norsk psykologiforening, 41, 165-179.Seligman, M. E. P. (2004). Positive psychology, positive prevention, and positive therapy. I C. R. Snyder & S. Lopez (Eds.), Handbook of positive psychology (s. 1-8). Oxford: Oxford University Press.Statistisk sentralbyrå (2006): Studenters levekår 2005. Rapporter 2006/22, Statistisk sentralbyrå.Vittersø, J. (2005). Lykken er mangfoldig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 913-917.Vittersø, J., Dyrdal, G. M. & Røysamb, E. (2005). Utilities and capabilities: A psychological account of the two concepts and their relation to the idea of a good life. Paper presented at The 2nd Workshop on Capabilities andHappiness, University of Milano – Bicocca, Italy.Waterman, A. (1993). Two conceptions of happiness: Contrasts of personal expressiveness (eudaimonia) and hedonic enjoyment. Journal of Personality and Social Psychology, 64, 678-691.World Health Organization. (1948). World Health Organization constitution. I Basic Documents. Geneva: Author. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan er det å vokse opp med følelsen av annerledeshet for så å få utlevert diagnoser som personlighetsforstyrrelse og bulimi?Statistisk sett får 3/100 kvinner bulimi iløpet av livet, men menn rammes også av sykdommen. Hvorfor er det så vanskelig å leve med en diagnose i 2019 og hva slags påkjenninger medfører dette? Livet til Kia startet ikke med lav selvfølelse og ønske om å være tynn, men med annerledeshet, som til slutt viste seg å være emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Dette gir intense emosjonelle svingninger og impulsivitet uten å tenke over konsekvenser. Hør hvordan det var for Kia å vokse opp med dette som medførte usikkerhet, depressive tanker og et dårlig selvbilde. Lær hvordan det var å få svar på hva annerledesheten var, som da hadde gjennomført et alvorlig selvmordsforsøk. Hør psykolog Gina legge til mer innsikt om både Bulimi og Borderline, men lær også hvordan Kia’s liv endret seg etter hun havnet i behandlingssystemet og fikk den hjelpen hun trengte. Ikke minst hør hvordan hennes åpenhet har vært med å gi henne uvurderlige forhold til både venner og kjæresten, som gir henne den forståelse og perspektivet hun trenger. Episoden tar for seg hvordan man kan overkomme frykten for å søke hjelp og stigma rundt en diagnose, men også hvordan du kan sørge for at du får den hjelpen som fungerer. Episoden er fylt med refleksjoner og erfaringer rundt både bulimi og borderline, så her er det bare å trykke play.

Statistisk sett søker kun 3 av 10 som lider av psykiske utfordringer hjelp og stigma får hovedskylden. Hvorfor er psykisk helse fortsatt så stigmatisert i 2019? Hvorfor ser det ut som generasjon prestasjon føler økt stigma, og ikke minst hvordan skal vi håndtere det? Alvine var “født i feil kropp”, som hun sier selv og har gått igjennom transition til Alvine, på samme tid som hun har hatt diagnosen personlighetsforstyrrelse. Derfor har Alvine kjent stigma på kroppen i store deler av hennes liv. Hør hvordan stigma la en demper på Alvine’s livskvalitet når hun vokste opp i et konservativt hjem og hvordan hun har opplevd at dette har skapt videre hindringer. Lær fra Alvine hvordan hun har håndtert dette, og hva Jimmy har lært på alle sine foredrag de siste ukene, der stigma har vært hovedtema i hans foredrag om psykisk helse på skoler og arbeidsplassen. Ikke minst hvordan de to føler vi skal håndtere dette både personlig, men også samfunnsmessig. Denne episoden er fylt med refleksjoner og erfaringer rundt dagens hotte tema “stigma”, så her er det bare å trykke play.

I november 2017 gikk Christine Meyer av som direktør for Statistisk sentralbyrå (SSB) etter en svært offentlig konflikt med finansminister Siv Jensen. Nå er Meyer professor ved NHH, og denne høsten gir hun ut bok om begrunnelsen for en offentlig sektor i det norske samfunnet, sammen med sin ektemann Victor Norman. Produsert av Perplex.no

Fredrik snackar med Elin Romare om AI i praktiken, kunskapsspridning, AI-etik och konferensen GAIA som hålls för andra året i Göteborg 9 april. GAIA började som en meetup för att hjälpa alla de (oväntat många) som sitter och jobbar med AI på kammaren eller kontoret och inte vet att det finns fler i närheten att utbyta erfarenheter med. Vi pratar om att bygga första modellen, och om risken att vara nöjd med den och anpassa allting runtomkring efter modellen. Vi kommer också in på större saker som när tekniken kommer ut i samhället, från roliga detaljer på ICA till etiska aspekter i bilar och rättsliga processer. Och givetvis en del om konferensen, vad som var hett förra året och vad som hänt sedan dess. Har du kommentarer, frågor eller tips? Vi är @kodsnack, @tobiashieta, @iskrig, och @bjoreman på Twitter, har en sida på Facebook och epostas på info@kodsnack.se om du vill skriva längre. Vi läser allt som skickas. Gillar du Kodsnack får du hemskt gärna recensera oss i iTunes! Länkar AI GAIA - gruppen och konferensen Elin Romare Recorded future Machine learning Statistisk signifikans GAIA på Meetup Cocoaheads Göteborg - gruppen Fredrik var med och startade WAVR Tensorflow Generative adverserial networks CNN - Convolutional neural network Köp biljetter till GAIA 2019! Asymptoptisk kurva Hyperparametrar Björn Mattsson Daniel Persson ska prata quantum deep learning Titlar Alla satt lite på sitt eget hörn Så fort man inte jobbar med bild Fokuserade på bild Han var hela deras machine learning-avdelning Vi vet knappt hur vi ska ställa frågan En modell, som gör någonting Den är ju skräp som modell De flesta problem ändras Någonting rätt så barnsligt med hela området Om man väger sin potatis nära potatisen Om jag väger potatisen längre bort När samhället är skevt Den replikerar ju samhället, och förstärker det Ett dataset som perfekt representerar samhället Om ens data inte reflekterar verkligheten Människan behöver göra ett val i sin modell En traktor ovanpå pandan Så fort vi kan tolka data Det är inte en panda Man kan inte ha all data i hela världen Min värld är inte punktformad i vakuum

Da det ble innført en ny tredelt foreldrepermisjon i Norge i fjor sommer, økte fedrekvoten fra 10 til 15 uker. Og siden da har debatten rast. Tusenvis har signert et opprop mot endringene, og under hashtagen #permisjonsopprøret2019 går diskusjonen nå hett for seg i sosiale medier.Den nye ordningen gir foreldrene mindre valgfrihet. Og noen hevder at den er skadelig for kvinner og barna, andre mener pappakvoten gjør at far tar mer ansvar i hjemmet, og at mor gjør det bedre i yrkeslivet.Men hva sier forskningen? Hva er egentlig konsekvensene av en tredelt foreldrepermisjon?I denne episoden møter du Ingrid Huitfeldt, forsker i samfunnsøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Du møter også Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor er statistikk og modellering viktig for kunstig intelligens? Og hva menes med overfitting i AI? I denne episoden i #LØRN snakker Silvija med Assisterende direktør og Forskningssjef i Norsk Regnesentral, André Teigland, om tilfeldigheter, lakselus, statistisk modellering og AI.— AI dreier seg om prosjektgjennomføring fra A til Å. Statistisk modellering og maskinlæring er kjernen i AI. Du må forstå dine data for å få noe ut av dem. Overtilpasning er svært hyppig. Man må skille tilfeldige sammenhenger i historiske data fra de som også vil gjenta seg i fremtiden - dette er en kunst, forteller han i episoden.Dette lørner du:AIOverfittingStatistisk modellering See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan er det å leve med overgrep og føle at man ikke blir trodd av systemet?Statistisk sett henlegges mellom 75-90 % av alle voldtektsanmeldelser de siste 10 årene, ifølge politiets egen statistikk. Vi ser også at det er store forskjeller blant politidistriktene og dette skaper media storm.Hva skjer når media tegner et bilde om at det ikke er noe “vits” å anmelde fordi det blir henlagt uansett? Ikke minst hva skjer med deg når man må igjennom systemet med en voldtektssak og man opplever å “vinne” i de første sakene, for så å tape alt når man ender i siste domstol? Ikke bare det, men Media kan fort gjøre eksempel av slike saker og det var tilfelle for Andrea. Hør hvordan hun har håndtert denne påkjenningen og ikke minst hvordan hun har bearbeidet både angsten og traumene etter overgrepet. Lær fra psykolog Silje Endresen Reme om hva en traume som voldtekt kan gjøre med oss og hvilke elementer det vil være smart å jobbe med, fra et fagperspektiv. Dette er en spennende episode som deler innsikt i hvordan man håndtere sine egne utfordringer, men også diskuterer samfunnsspørsmålet rundt hvordan vi håndterer voldtektssaker i systemet. Da er det vel bare å trykke play.

Her er en episode som vil gi deg oppskriften på den ultimate Facebook-post, statistisk sett. Vi ser på alle elementer ved et innlegg for å kartlegge hva som gir deg høyest engasjement. ----more---- Innholdsfortegnelse: 0:44 - Om episoden 1:34 - Hvilken type post engasjerer mest? 4:25 - Hvilket innhold liker vi best? 5:58 - Hvilken varighet er ideell for et video-innlegg? 7:06 - Hvor mange tegn bør introduksjonsteksten ha? 8:24 - Hvilket klokkeslett bør du publisere? 9:02 - Hvilken dag er det best å publisere på? 10:20 - Oppsummering og konklusjon 11:55 - Send inn dine resultater 12:14 - Avslutning Kilde: https://buzzsumo.com/blog/facebook-engagement-guide/ ----more---- Kontaktmuligheter:

Er innvandring ein utgiftspost – eller eit heilt nødvendig vilkår for vekst og vidareutvikling av velferdssamfunnet? Fjorårets debatt om Statistisk sentralbyrås innvandrarrekneskap viste at det er svært ulike svar på desse spørsmåla. Erling Holmøy, seniorforskar, SSB. Jon Hustad, journalist og forfattar. Espen Søbye, forfatter og filosof. Marte C. Willumsen Solheim, postdoktor, Handelshøgskolen HH UiS. Debattleder: Maria Berg Reinertsen, journalist i Morgenbladet.

I 108:an drar vi till Stockholm och pratar med hjärnorna bakom Fotbollskanalens statistiksatsning Fotbollslabbet, Ola Lidmark Eriksson och Jocke Plogell från playmaker.ai. Hur kommer man på idén att livnära sig på fotbollsstatistik? Vilken nytta kan klubbar ha av att fördjupa sig i football analytics? Vilka klubbar i Superettan underpresterade och överpresterade? Hur kunde AIK och Norrköping ta fler poäng än de borde ha gjort? Hålltider: 00:00 Hasse förklarar reglerna 00:02:10 Välkomna till Jocke Plogell och Ola Lidmark Eriksson 00:02:40 Vilket avsnitt av Fotbollslabbet har varit bäst i skaparnas ögon? 00:07:00 Varför blir det bara mål på var 33:e hörna? 00:09:50 Betydelsen av att utveckla fotbollsstatistik tillsammans med Östersunds chefsscout 00:11:40 Hur Football Analytics Sweden hjälper klubbar fotbollsmässigt 00:16:15 Det började med två 14-åringar som satt och spelade Football Manager 00:25:45 Football Managers betydelse för fotbollsstatistiker 00:30:20 Statistiken säger att Rydström gjorde det bättre än Nanne i Kalmar FF 00:36:25 Statistisk över Gefle IF:s insats i Superettan 2018 00:42:45 Lag som underpresterade och överpresterade i Superettan 2018 och lag i Allsvenskan som fick fler poäng än de ”borde fått” 00:45:30 Statistik över Poya Asbaghis tid i Gefle IF 00:46:35 Josefs teori om ”målskyttar som gör mål på olika sätt blir mer värda på marknaden” prövas 00:48:40 GAIS borde kommit högre i tabellen, Falkenberg skulle ”egentligen” bara ha kommit på femte plats 00:52:50 Playmaker.ai – hur kan plattformen utvecklas? 00:54:55 Hur fotbollsstatistik påverkar ens sätt att se fotboll Om du vill kan du hjälpa oss att göra podden ännu bättre genom att sponsra den. Gå ut på https://www.patreon.com/Geflepodden och lämna ditt bidrag. Vill du kontakta oss? Mejla geflepodden@gmail.com Eller följ oss på Twitter på @geflepodden

I 108:an drar vi till Stockholm och pratar med hjärnorna bakom Fotbollskanalens statistiksatsning Fotbollslabbet, Ola Lidmark Eriksson och Jocke Plogell från playmaker.ai. Hur kommer man på idén att livnära sig på fotbollsstatistik? Vilken nytta kan klubbar ha av att fördjupa sig i football analytics? Vilka klubbar i Superettan underpresterade och överpresterade? Hur kunde AIK och Norrköping ta fler poäng än de borde ha gjort? Hålltider: 00:00 Hasse förklarar reglerna 00:02:10 Välkomna till Jocke Plogell och Ola Lidmark Eriksson 00:02:40 Vilket avsnitt av Fotbollslabbet har varit bäst i skaparnas ögon? 00:07:00 Varför blir det bara mål på var 33:e hörna? 00:09:50 Betydelsen av att utveckla fotbollsstatistik tillsammans med Östersunds chefsscout 00:11:40 Hur Football Analytics Sweden hjälper klubbar fotbollsmässigt 00:16:15 Det började med två 14-åringar som satt och spelade Football Manager 00:25:45 Football Managers betydelse för fotbollsstatistiker 00:30:20 Statistiken säger att Rydström gjorde det bättre än Nanne i Kalmar FF 00:36:25 Statistisk över Gefle IF:s insats i Superettan 2018 00:42:45 Lag som underpresterade och överpresterade i Superettan 2018 och lag i Allsvenskan som fick fler poäng än de ”borde fått” 00:45:30 Statistik över Poya Asbaghis tid i Gefle IF 00:46:35 Josefs teori om ”målskyttar som gör mål på olika sätt blir mer värda på marknaden” prövas 00:48:40 GAIS borde kommit högre i tabellen, Falkenberg skulle ”egentligen” bara ha kommit på femte plats 00:52:50 Playmaker.ai – hur kan plattformen utvecklas? 00:54:55 Hur fotbollsstatistik påverkar ens sätt att se fotboll Om du vill kan du hjälpa oss att göra podden ännu bättre genom att sponsra den. Gå ut på https://www.patreon.com/Geflepodden och lämna ditt bidrag. Vill du kontakta oss? Mejla geflepodden@gmail.com Eller följ oss på Twitter på @geflepodden

I 108:an drar vi till Stockholm och pratar med hjärnorna bakom Fotbollskanalens statistiksatsning Fotbollslabbet, Ola Lidmark Eriksson och Jocke Plogell från playmaker.ai. Hur kommer man på idén att livnära sig på fotbollsstatistik? Vilken nytta kan klubbar ha av att fördjupa sig i football analytics? Vilka klubbar i Superettan underpresterade och överpresterade? Hur kunde AIK och Norrköping ta fler poäng än de borde ha gjort? Hålltider: 00:00 Hasse förklarar reglerna 00:02:10 Välkomna till Jocke Plogell och Ola Lidmark Eriksson 00:02:40 Vilket avsnitt av Fotbollslabbet har varit bäst i skaparnas ögon? 00:07:00 Varför blir det bara mål på var 33:e hörna? 00:09:50 Betydelsen av att utveckla fotbollsstatistik tillsammans med Östersunds chefsscout 00:11:40 Hur Football Analytics Sweden hjälper klubbar fotbollsmässigt 00:16:15 Det började med två 14-åringar som satt och spelade Football Manager 00:25:45 Football Managers betydelse för fotbollsstatistiker 00:30:20 Statistiken säger att Rydström gjorde det bättre än Nanne i Kalmar FF 00:36:25 Statistisk över Gefle IF:s insats i Superettan 2018 00:42:45 Lag som underpresterade och överpresterade i Superettan 2018 och lag i Allsvenskan som fick fler poäng än de ”borde fått” 00:45:30 Statistik över Poya Asbaghis tid i Gefle IF 00:46:35 Josefs teori om ”målskyttar som gör mål på olika sätt blir mer värda på marknaden” prövas 00:48:40 GAIS borde kommit högre i tabellen, Falkenberg skulle ”egentligen” bara ha kommit på femte plats 00:52:50 Playmaker.ai – hur kan plattformen utvecklas? 00:54:55 Hur fotbollsstatistik påverkar ens sätt att se fotboll Om du vill kan du hjälpa oss att göra podden ännu bättre genom att sponsra den. Gå ut på https://www.patreon.com/Geflepodden och lämna ditt bidrag. Vill du kontakta oss? Mejla geflepodden@gmail.com Eller följ oss på Twitter på @geflepodden

Jeg husker veldig godt dagen jeg satt på barneskolen og vi snakket om hvilket årstall vår egen femtiårsdag ville falle på; 2018. Det faktum at datoen var nesten 40 år inne i fremtiden klarte ingen av oss å forholde seg til. Nå er dagen her. Jeg fyller femti om en liten uke. Statistisk sett har jeg brukt opp 62,5% av livet. Det vil si at jeg har ca 30 år igjen på kontoen. Det rare er nok at livet føles mer intenst nå. Alderen har gitt et perspektiv på tilværelsen som setter meg i stand til å bli mer motivert enn noen gang. Sannsynligvis fordi jeg har innsett at oppholdet på denne planet er svært begrenset og ikke minst at tiden er knapp.  Vil det føre til at jeg gir mer faen? You bet!

Espen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?   Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til. Sted:                Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:       Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Innvandrere fra Somalia er den gruppen som er mest fornøyd med tilværelsen i Norge. Det kommer frem i en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå der mennesker fra tolv land er spurt om hvordan de opplever sin livskvalitet i Norge. Mens de spurte fra Somalia sier at de har god livskvalitet - svarer innvandrere fra Iran og Irak mer negativt. Det samme gjør seg gjeldende blant polakker. Sosiolog og forsker Anders Barstad og lærer og samfunnsdebattant Asad Qasim, forklarer.

Trondheim har voksesmerter. Bare i fjor økte befolkningen med 3037 personer, som utgjør 73,2 prosent av den totale befolkningsveksten i Trøndelag. Fram mot 2030 forventer Statistisk sentralbyrå en befolkningsvekst på 18440 personer. En slik vekst krever boliger, og boliger krever plass. Men hvordan bør vi bygge, og hvilke muligheter har vi for at byutviklinga i Trondheim skal foregå på en god måte, som både vektlegger hensynet til naboer, til friområder, trafikkavvikling, arkitektur og til gode bomiljøer? Litteraturhuset har invitert byplansjef Ragna Fagerli for å innlede om hvordan Trondheim kommune tenker og planlegger byutvikling i Trondheim de neste åra. Deretter får vi debatt og samtale med arkitekt Odd Håkon Byberg, utviklingssjef Harald Martin Gjøvaag i Selvaag, og Ingrid Skjøtskift, kommunalråd og gruppeleder for Høyre i Trondheim. Samtalen ledes av Trond Åm. Før samtalen vil NyNorsk Messingkvintett og kontratenoren Sean Bell framføre stykket Nidarkitekturos Fem av den canadabaserte komponisten Hugo Harmens (f. 1983) fra Trondheim. Stykket er en kommentar til byutvikling og ny arkitektur i Trondheim siden årtusenskiftet, inspirert av fem ulike bygg som er med på å forme det moderne Trondheim. Disse er det nye kvartalet i Nordre etter storbrannen i 2002, Clarion Hotel Brattøra, Scandic Hotel Lerkendal, Trondheimsporten, og ikke minst Powerhouse på Brattøra. Tekstene er skrevet av komponisten selv, basert på artikler, meninger og debatter omkring de enkelte byggene, deres utforming, plassering, design osv. Komponistens intensjon er både å la musikken inspireres av byggenes unike uttrykk, og å kommentere den offentlige debatten om byutvikling i Trondheim. Stykket består av fem satser av i alt 12 minutters varighet, og dette er første gang det framføres i Trondheim.

Teksten "Statistisk sett" ble opprinnelig skrevet og innlest lørdag den 23. februar 2008. Lett omredigert i kveld og publisert for første gang som podkast. Musikken er "Thanks for the dance", tekst og melodi av Leonard Cohen, sunget av Anjani.

Espen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?   Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til. Sted: Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder: Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Uni Research Klima.

Statistisk sentralbyrå, brann på kjøkkenet, Facebook lytter til deg, og selvkjørende biler.

Sjefen for Statistisk sentralbyrå har gått av, men bråket er på ingen måte over Christine Meyer hevder hun var utsatt for utidig politisk innblanding. KrF-leder Knut Arild Hareide og Ap-nestleder Trond Giske vil ha avklaring og sier det er oppsiktsvekkende det som nå kommer fram. Magnus Takvam kommenterer. og Tidenes dårligste KrF-valg er nå evaluert. De manglet et politisk prosjekt, var dårlig organisert og få skjønte hvem de egentlig skulle samarbeide med. Hareide kommenterer. programleder: Lilla Sølhusvik

Det er nok historisk, men vi har altså en sjef for Statistisk sentralbyrå som ikke har tillit hos Finansministeren, men som nekter å gå av. Christine Meyer hevder hun er utsatt for politisk press og frykter for byråets uavhengighet etter møtene med Siv Jensen. Hva skjer nå, spør vi jussprofessor, kommentator, politikere og økonomer. Politileder ber skolene gjøre foreldremøter obligatoriske. Tvang er ingen god måte å få til samarbeid på, svarer foreldreutvalg. Og Arbeiderpartipolitiker vil frata muslimske trossamfunn i Norge statsstøtten dersom de ikke aktivt arbeider for integrering. Hvordan skal 40 prosent kvinner i moskestyrene kunne hindre at somaliske foreldre bortfører barna til tortur i hjemlandet?

I Godmorgon, världens första timme rapporterar Nils Horner om en tillbakagång för demokratin på flera håll i Asien. Vi undersöker varför politikbevakningen blivit allt mer intim. Ulrika Knutson om älskarinnor i litteraturen och i verkligheten. Pass till salu i Europa - om skillnaden mellan rika och fattiga. Statistisk årsbok fyller 100 år. Krönika Nina Björk och Panelen med Göran Greider, Irene Wennemo och Heidi Avellan. Porträtt på Lech Walensa. Public Service. Fredsförhandligarna om Syrien i Schweiz. Om landet Schweiz som internationell mötesplats. Syntbandet Kraftwerks betydelse. Om om de pinsamma ögonblicken på Guldbaggegalan. Kåseri Helena von Zweigbergk.

Emelies uppväxt kantades av misshandel och övergrepp. Hennes mamma hade nog med sitt missbruk och hennes styvfar kontrollerade henne och våldtog henne. - Det är det psykiska som är det värsta. Ett blåmärke går bort men det psykiska sitter kvar, berättar Emelie.Här berättar hon om sitt liv, besvikelsen över att vuxenvärlden inte grep in och om viljan att berätta för att hjälpa andra. All trygghet och tillit togs ifrån Emelie under hennes uppväxt. Hela hennes identitet, berättar hon. Men det fanns ett ställe där Emelie kände sig älskad och behövd och det var i stallet. Under flera år tog hon sin tillflykt till hästarna där hon för en stund kunde känna sig hel. - Hästarna behöver en och sviker en aldrig. Jag hängde på ridskolan i området och där fanns en häst som ingen vågade gå in till förutom ridskolechefen. Men den hästen lät mig sitta där i boxen i lugn och ro. Eftersom min styvfar förbjöd mig att vara i stallet under en lång period skolkade jag och satt där hos hästen. En frizon klarar man sig ju inte utan, säger Emelie. I högstadiet var Emelie så smal och blek att hon kallades "spöket". Ändå var det ingen vuxen som såg henne, på riktigt. I fyra år gick hon till skolans kurator för att prata. Men hon berättade aldrig om övergreppen eller misshandeln. - Har man alltid blivit sviken av vuxenvärlden så är man alltid starkast ensam tycker man om man är liten, säger Emelie. Det var i högstadiet som tre av Emelies skolkamrater tillsammans med en socialsekreterare och skolkuratorn fick henne att berätta om sin situation hemma. Styvpappan hamnade i fängelse. Men det var först två år senare som Emelie vågade berätta om våldtäkterna. Hon vittnade i rätten och styvpappan blev dömd för grov våldtäkt och hamnade i fängelse i sex år. Idag försöker Emelies mamma på sitt sätt reparera alla skador och ställa så mycket som möjligt till rätta. Och Emelie själv vill gärna berätta om sitt liv för att kanske kunna hjälpa någon annan i en liknande situation. - Det har jag gått igenom och att jag går ut och pratar om det, hoppas jag kan hjälpa en enda själ. Då är jag lycklig för livet, säger Emelie. Idag har Emelie tagit sig ett annat namn. Jag som gjort dokumentären jobbar både som skrivande journalist och med radio. Ett av de ämnen som under åren engagerat mig alltmer är barnrättsfrågor, men också ämnen som handlar om vilka vi är som människor. Och om den evig frågan: vad är det som avgör om vi är den som säger ifrån och gör något eller den som förblir tyst och passiv.  Oavsett en civilkurage-lag eller inte. Emelie kom jag i kontakt med då jag för några år sen gjorde research om att lagen skulle ändras så att barn som bevittnar våld i hemmet inte bara betraktas som vittnen, utan också som brottsoffer. Efter att ha pratat med Emelie i telefon förstod jag att hon inte bara bevittnat våld utan gått igenom en barndom där hon själv varit ett offer för både våld och sexuellt våld. Därtill ett barn som tystades av hot och terror.  Emelie vill nu berätta sin historia för att på så vis ge alla rädda barn i mörkertalets land modet att våga börja prata och förstå att det är inte deras skuld, inte deras skam. Hon vill visa dem att det finns hjälp att få. Det gäller bara att man hittar de rätta människorna som vågar och orkar lyssna. Men ju mer man pratar desto lättare är det att förr eller senare hitta dem. Ofta är det väl också dessa människor som ställer den där avgörande frågan. Modets motpol är inte alltid fegheten, utan bekvämligheten. Att inte gripa in därför att det är jobbigt att själv bli indragen och på så vis kanske också påverkad. För några år sen var jag på ett möte där ordförande för BRIS berättade att ibland har vuxna inom skolan sagt till honom: ”Men om jag anmäler, hur ska jag kunna möta den förälderns blick om det inte är något? Han svar var då: ” Fråga dig istället hur du kan se in i barnets ögon varje dag och veta att du inget gör?” Eller som Emelie på värmländska säger om alla som möter barn i fara: De ska inte vara ”feschliga”. För som sagt, när det värsta ha hänt kan det bara bli bättre. Av hänsyn till Emelies minderåriga syskon så har deras namn ersatts av ett pip när de nämns. Statistisk källa, här kan man läsa om svenska barns levnadsförhållande i bland annat siffror: