Forum for vitenskap og demokrati

Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene. Unge strømmer inn i høyere utdanning samtidig som Norge mangler fagarbeidere. Klima-utslipp skal ned, men ferdigheter for selvberging og reparasjon blir stadig sjeldnere. "Mer kunnskap" skal løse det meste samtidig som anti-intellektuelle vinder rammer universitetene. Kort sagt: Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene. Tømrermester Ole Henrik Thorstensen har gjennom to bøker (En snekkers dagbok, 2016 og Bare en jobb, 2022) skildret hvordan Norge oppleves for "de manuelle". På Forum for vitenskap og demokrati vil han dele sine tanker om kunnskap, arbeid og utdanning i samtale med Kristoffer Chelsom Vogt. Møteleder: Kristoffer Chelsom Vogt Foto/ill.:  Pelikanen forlag

The interview is in English. Hva må akademia bidra med for å nå bærekraftsmålene innen 2030? Thomas Völker presenterer UNESCO-rapporten «Knowledge-driven actions» som peker retning for akademia. I mai 2022 la en uavhengig ekspertgruppe frem en rapporten Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainability for UNESCO og Verdenskonferansen om høyere utdanning. Rapporten peker på tre ting universitetene må bidra med om det skal bli mulig å nå bærekraftmålene: mer tverrfaglig kunnskapsutvikling og deling utvikling av åpne institusjoner som fostrer epistemisk dialog og evne til å inkorporere forskjellige synspunkter  mer tilstedeværelse i samfunnet igjennom aktivt engasjement og samarbeid med andre samfunnsaktører Er det mulig med slik omstilling – er det ønske og vilje? Thomas Völker er gjesteforsker ved Senter for vitenskapsteori ved UiB og var sekretær for UNESCOs ekspertgruppe som i vår leverte rapporten Knowledge-driven actions: Transforming higher education for global sustainability. Völker har utdanning fra Universität Wien, og erfaring fra Europakommisjonens Joint Research Centre (JRC). Intervjuer: Ingjald Pilskog (HVL)

Det stormer i dansk akademia. Forskere opplever økende toppstyring, markedsretting, sensur, utrygge ansettelsesforhold og vilkårlige oppsigelser. Fler enn 2000 forskere protesterte i juni 2022 i et åpent brev til politikerne. Er Danmark et særtilfelle eller er her noen generelle tendenser som også vi i Norge bør være obs på? Heine Andersen har vært en markant stemme i de siste års forskningspolitiske debatter i Danmark. Han er professor emeritus ved Sociologisk Institut (Københavns universitet) og har forsket i en mannsalder på vitenskapens plass i det moderne samfunnet.  Møteleder: Peter Sebastian Hatlebakk  

Hans Skjervheims tekster har noe betydelig å si om vår tids utfordringer – fra tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, til algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk. Hans Skjervheim (1926-1999) har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han viste hvordan filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i politisk debatt og i hverdagens små og store utfordringer. Kjernen i Skjervheims kritikk av positivismen var at den representerte en manglende grunnlagstenkning som også gjenspeilet problematiske samfunnstendenser. Universitetet og filosofien hadde dermed en sentral samfunnsoppgave i å stadig minne oss på slike grunnspørsmål.  Er det mulig å ha denne tilliten til filosofien som fag og til universitetet som institusjon i dag? Er det fremdeles rom for den intellektuelle som betrakter fagkritikk som samfunnskritikk? Kommentator: Gunnar Skirbekk   Lars Petter Storm Torjussen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, UiB. Hans siste bøker er Arven etter Skjervheim (red.) (2022), Grunnspørsmål i pedagogikken (red.) (2021) og Heideggers testamente (red.) (2019).   Møteleder: Anders Johansen

Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettelse av «århundrets rettssak» (2017) til behandlingen i Lagmannsrett (2019) og Høyesterett (2021). At saken nå kommer opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen, markerer vi med innlegg fra to rettsforskere: Sigrid Eskeland Schütz: Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Henrik Jorem: Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Sigrid Eskeland Schütz er professor ved Det juridiske fakultet, UiB. Hun arbeider med miljørett og særlig marine spørsmål og næringer.  Henrik Jorem er stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB. Han publiserte nylig en kommentar i Juridika med tittel «Klimaendringene som menneskerettslig problem». (https://juridika.no/innsikt/klimaendringene-som-menneskerettslig-problem).  Møteleder: Henriette Sinding Aasen Vi beklager dårlig lyd på grunn av tekniske problemer med opptaket.

Den stadige fremheving av «innovasjon» i norsk forskning og utdanning er preget av vag begrepsbruk, søknadsbasert forhåndserklæring, og liten vilje til reell etterprøving. Kan veksten i midler til «innovasjon» over tid ha medført en forskyvning av ressurser vekk fra grunnforskning?   Kristoffer Chelsom Vogt er professor og instituttleder ved Sosiologisk institutt (UiB). Les hans ferske artikkel «Innovasjonssnakk», i Khrono.no Møteleder: Anders Johansen

Representerer de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering en trussel mot akademisk autonomi? Et styringstrykk med vekt på management og et stort administrativt apparat, kan gå på bekostning av kollegial styring og ledelse. Det gjelder også fremveksten av serviceuniversitetet med studenten i sentrum, og mer eksterne krav og standarder for kvalitet i høyere utdanning. Alt i alt ser det ut til at de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering representerer en trussel mot akademisk autonomi. Agnete Vabø er forskningsdekan ved Fakultetet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Hun har nylig vært med på å utarbeide rapporten Et ytringsklima under press. Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021).   Møteleder: Anders Johansen

Den faglige kollegialitet er blitt erstattet av evalueringer og individualisert konkurranse. Ny-positivistiske ideer om "evidens" har ført til mer politisk styring. Dette er påstander som kommer frem i boka (2022) "Evalueringsfeber og Evidensjagt". Forfatteren, filosof Steen Nepper Larsen, vil på frokostseminaret argumentere for at vi nå må reise et forsvar for fagligheten. Larsen er lektor i utdanningsvitenskap ved Danmarks Pedagogiske Universitet og er en kjent stemme i den danske kunnskapspolitiske debatten.  Møteleder: Tor Halvorsen 

Bidrar populistiske strømninger utenfra og identitetspolitikk innenfra til å skape trangere kår for frimodige akademiske ytringer? Styres og finansieres forskning og høyere utdanning i dag på måter som skaper konformitet med offisielle målsettinger og «politisk korrekte» slagord? Bidrar måten unge forskere rekrutteres og sosialiseres på til å favorisere opportunistisk tilpasning snarere enn originalitet og selvstendighet? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i en rapport om den akademiske ytringsfrihetens vilkår, skrevet av en forskergruppe ved OsloMet. I dette foredraget blir noen hovedsynspunkter fra rapporten holdt opp mot Kierulf-utvalgets ferske NOU om akademisk ytringsfrihet og Fritt Ord-rapporten Ytringsfrihet i en ny offentlighet. Fredrik Thue er professor i vitenskapsstudier ved OsloMet. I senere tid har han blant annet ledet arbeidet med rapporten Er akademisk ytringsklima under press? Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (2021). Møteleder: Anders Johansen

Knut Holtan Sørensen har vært med på å foreta en bred sammenligning av utviklingen innen UCLA og NTNU i den nyliberale epoken. Sammenligningen viser mange felles trekk, for eksempel hvordan metriske måleinstrumenter, foretakslignende styringsinstrumenter og voksende byråkratisering har formet det akademiske arbeidet. Tross dette kan nedfelte verdier som akademisk frihet og kollegialitet brukes til å gjenreise det «akademiske borgerskap», og føre oppmerksomheten tilbake til faglig innhold og faglig funderte vurderinger av hva som er god kunnskap. Knut Holtan Sørensen er professor emeritus ved NTNU.  Siste bok (sammen med Sharon Traweek, UCLA): Questioning excellence in Academia. A tale of two universities (2022). Boka kan lastes ned her Møteleder: Tor Halvorsen

Kva skal vi med religion i moderne samfunn? Er det over og ut? Eller utgjer religion ein ressurs, også for moderne personar i moderne samfunn?  Må religiøse personar, som andre, ta innover seg, og tilpasse seg, dei grunnleggjande fordringane i moderne, vitskapsbaserte samfunn? Og dersom dei ‘må', er det då ut frå eigne gyldigheitspretensjonar, eller også av ansvarsetiske grunnar, i ei verd i krise? I så fall, kan eit vitskapsfilosofisk perspektiv fungere som eit supplerande og korrigerande bidrag i forhold til det vi gjerne høyrer frå religionsvitarar og teologar? Gunnar Skirbekk er professor emeritus i vitskapsfilosofi ved Universitetet i Bergen. Siste bok: Religion i moderne samfunn (2021). Møteleder: Anders Johansen

De siste årene har tankesmier som Civita og Manifest i økende grad etablert seg som premissgivere for den politiske debatten. Er det et tegn på at rollen til universitetenes eksperter svekkes?  Tradisjonelt har vitenskapelig ansatte hatt sentrale roller i den offentlige debatten, både gjennom massemediene og ekspertfora som NOU-utvalg. Overtar tankesmiene noe av forskningens plass, eller fyller de et rom der akademia ikke har deltatt? Hva er egentlig de såkalte tankesmiene? Er de et positivt tilskudd til demokratiet, eller tvert imot et demokratisk problem? Innledere: Eirik Løkke (Civita)  Magnus Marsdal (Manifest Tankesmie) Møteleder: Anders Johansen

Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Norge og de nordiske land er i dag blant verdens mest egalitære land. Det er vanlig å tenke seg at fenomenet er gammelt og at Norge historisk sett er et land av jevne bønder, med små sosiale forskjeller, med «hytter og hus og ingen borge» (Bjørnson). Nyere forskning, inspirert blant annet av arbeidene til Thomas Piketty, tilsier imidlertid at godene historisk sett ikke var jevnere fordelt i Norge enn i andre land. Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Og hvordan ble vi så egalitære?  Kjetil Jakobsen er professor i historie ved Nord universitet i Bodø. Siste bok på norsk: Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihet i det 21. århundret (2016). Møteleder: Anders Johansen

Dette er en historie om oppdagelsen av oljen, satsing på oljeforskning på 1980-tallet og kontroverser om oljeforskningens plass ved universitetet fra først på 2000-tallet – og omdanningen til energiforskning og bærekraftmål. Dette er en historie om grunnforskning, oljeselskap, teknologi, utdanning og om konflikter og universitetsstrategier.   Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB. Terje Finstad er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Begge gir bidrag til verket Vitenskap og vitenskapshistorier, Universitetet i Bergen 75 år

Hva er forholdet mellom kunnskap og politikk? Hvordan har forskerne ved UiB påvirket – og latt seg påvirke av – dette forholdet?   «Utviklingen ved UiB er et veldig godt eksempel på sammenhengen mellom fag og politikk» hevder Hege Roll-Hansen. Men er dette et godt eksempel på hvordan denne sammenhengen bør organiseres? Hege Roll-Hansen Institutt for kultur, religion og samfunnsfag Universitetet i Sørøst-Norge Hege Roll-Hansen er historiker, ansatt ved Universitetet i Sør-Øst-Norge. Hun er medforfatter til UiBs kommende 75 års jubileumshistorie. Tid: Onsdag 22. september. Frokost fra 08.00 – foredrag med diskusjon fra 08.30 til 10.00 Sted: Universitetsmuseet (inngang gjennom Christie kafé) Møteleder: Tor Halvorsen

Er det noen forskjell å snakke om? Hvem tar vitenskapenes kår på alvor? Vi har invitert Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre til debatt. I programmene til stortingsvalget heter det, både hos den ene og den andre, at det gjelder å styrke grunnbevilgningen til forsking, redusere bruken av midlertidige ansettelser, gjenreise tilliten til fagfolkene osv. Hva betyr dette, nærmere bestemt, hvordan forplikter det? Tre politikere stiller til debatt: Peter Hatlebakk (Ap), Solveig Schytz (Venstre) og Sofie Marhaug (Rødt). To representanter for fagforeningene hjelper til med å grille dem: Steinar Vagstad (Forskerforbundet) og Jørgen Melve (NTL). Møteledere: Tor Halvorsen og Anders Johansen

De siste tre-fire tiårene er politisk-demokratiske ordninger i mange sammenhenger blitt erstattet av markedsløsninger og privat konkurranse. Resultatet har vært økende forskjeller, svekkede velferdsordninger, mer utrygge arbeidsforhold. Hva var tanken med alle disse reformene, hvor kom kunnskapene fra? I sin siste bok har Ivar Hippe gitt et tidsbilde av den markedsradikale eller «nyliberale» bevegelsen, slik den er organisert i et internasjonalt nettverk av tenketanker. Gjennom deltakelse på konferanser og intervjuer med ledende skikkelser har han avdekket et politisk maskineri utenfor partiene, og vist konsekvensen i det ideologiske engasjementet som ligger til grunn og de økonomiske interessene som står bak.  Ivar Hippe har bakgrunn som journalist, forfatter og konsulent. Han har bl.a. vært politisk rådgiver for LO-leder Valla, og sjefredaktør for magasinet Økonomisk Rapport. I år er han aktuell med boken Korstoget mot velferdsstaten. På innsiden av nyliberale tenketanker.  Møteleder:  Anders Johansen

Ivar Hippe blir intervjuet av Anders Johansen om boken Korstoget mot velferdsstaten: På innsiden av nyliberale tenketanker som kom ut i 2021. Intervjuet ble gjennomført ved Læringslabben, UiB, i etterkant av møte i Forum for vitenskap og demokrati. Opptak av møte finner du også her.

Greenpeace og Natur og Ungdom stevnet staten for å stoppe fremtidig oljeleting og bidra til å redde klimaet for kommende generasjoner. Like før jul falt Høyesteretts dom i klimasøksmålet. Staten fikk medhold i at Grunnloven § 112 ikke var krenket gjennom utlysning av 23. konsesjonsrunde. Hvilken betydning har Grunnlovens miljøparagraf da med tanke på et av tidens viktigste spørsmål, og hvilken betydning har dommen i Høyesterett?  Til samtale om dette har vi invitert fire engasjerte jurister:Professor Hans Petter Graver (UiO)Forlagsredaktør Marius Gulbranson Nordby (Fagbokforlaget)Professor Eirik Holmøyvik (UiB)Professor Sigrid Eskeland Schütz (UiB)Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Aksel Tjora er redaktør for boka Universitetskamp.  30 akademikere skriver her om framveksten av en ekstern kontroll og en indre disiplinering som gradvis har begrenset universitetsdemokratiet, det kollegiale samholdet og den akademiske friheten. Det såkalte Aune-utvalget har nylig lagt fram en rekke forslag om styring og ledelse. Tjora spør heller: Hva kan vi gjøre for å styrke fagfellesskapet i en tid preget av New Public Management? Har ikke akademikerne evne til selv å bestemme hva som er relevant kunnskap? Hvordan bør universitetene organiseres for å støtte, ikke styre, det akademiske arbeid og det kollegiale fellesskapet? Møteleder: Tor Halvorsen Ansvarlig for podcast: Ingjald Pilskog Foto/ill.: UiB Flickr - Magnus Halsnes

Anja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. Hun diskuterer boken Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff. Boken har fått mye oppmerksomhet. Den kritiserer de store teknologiselskapene for å samle personlig informasjon på måter som er ugjennomsiktige for brukerne, og for å utnytte den som fri råvare til kommersielle formål. Personvernet krenkes på denne måten, vår frihet som selvstendige, autonome individer undergraves. Slik tegnes et bilde av en ny form for kapitalisme basert på overvåking, kontroll og manipulasjon, som også kan sies å undergrave demokratiet. Hvor treffende er denne kritikken? Omtale i The Guardian:  Shoshana Zuboff: ‘Surveillance capitalism is an assault on human autonomy’ Intervju med Shoshana Zuboff: Shoshana Zuboff on the Undetectable, Indecipherable World of Surveillance Capitalism | Centre for International Governance 

Boken Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff har fått mye oppmerksomhet. Den kritiserer de store teknologiselskapene for å samle personlig informasjon på måter som er ugjennomsiktige for brukerne, og for å utnytte den som fri råvare til kommersielle formål. Personvernet krenkes på denne måten, vår frihet som selvstendige, autonome individer undergraves. Slik tegnes et bilde av en ny form for kapitalisme basert på overvåking, kontroll og manipulasjon, som også kan sies å undergrave demokratiet. Hvor treffende er denne kritikken? Omtale i The Guardian: Shoshana Zuboff: ‘Surveillance capitalism is an assault on human autonomy’ Intervju med Shoshana Zuboff: Shoshana Zuboff on the Undetectable, Indecipherable World of Surveillance Capitalism | Centre for International Governance  Dag Elgesem er filosof, ansatt professor i IKT og samfunn ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. Anja Salzmann er stipendiat ved samme institutt, engasjert i et prosjekt om nyhetsjournalistikk og mobilteknologi. Møteleder: Anders Johansen

Gunnar Skirbekk: Komplekse problem, spesialiserte kunnskapar: Kva må gjerast?' Berekraft-krisa er kompleks. Ingen ekspertise eller disiplin kan aleine gjere greie for det som er i ferd med å skje. FNs berekraftmål er ein illustrasjon på alvoret i denne epistemiske utfordringa: I samfunn der kunnskapen blir stadig meir spesialisert, er det meir enn nokon gong bruk for kompetanse i omsetjing mellom vitskaplege kulturar og for refleksjon over faga sine føresetnader og begrensningar. Professor emeritus Gunnar Skirbekk blir intervjuet av professor Anders Johansen i etterkant av Gunnar Skirbekks foredrag for Forum for vitenskap og demokrati. Foredraget ble arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen.

Det er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november. Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfeltSigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med miljørett som spesialfelt. Møteleder: Henriette Sinding Aasen Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global. Opptak av Tord Rø, rådgiver ved medisinsk fakultet. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Foredrag med Jørgen Randers om hvorvidt det er mulig å stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre bærekraftmålene. Vi skal utrydde fattigdom og sult, vi skal ha ren energi for alle - og vi skal stoppe klimaendringene. Et av målene er at vi skal ha anstendig arbeid og økonomisk vekst, et annet er fred og rettferdighet. Kan vi stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre målene? Jørgen Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet i 40 år med globale framtidsspørsmål - i akademia, næringslivet og politikken - og driver nå utstrakt foredrags- og rådgivnings-aktivitet over hele verden, spesielt i Kina. Randers har skrevet mange bøker etter at han var medforfatter av The Limits to Growth i 1972. Foredraget er basert på rapporten Transformation is feasible! som Randers skrev sammen med Johan Rockstrøm og andre i 2018 (www.2052.info/earth3). Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.   Møteleder: Ingjald Pilskog

Arild Underdal (UiO) om befolkningsvekst, forbruk, teknologiutvikling og hva som må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene. Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene? Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, og som representant for akademia i en rekke offentlige utvalg og råd. Han deltar i internasjonale forskernettverk som analyserer vilkårene for global miljøstyring, i blant annet i tilknytning til Bærekraftsmålene og Parisavtalen.

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig?  Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019). I dette intervjuet går Jon Hellesnes og Anders Johansen litt dypere inn i temaet. Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Gjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig?  Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø og æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Han har nylig utgitt boka Nato-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet (2019). Møteleder: Anders Johansen Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.  Ansvarlig for podcasten, opptak og redigering er gjort av Ingjald Pilskog, førsteamanuensis i naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning

Marius Gulbranson Nordby om Grunnloven, maktfordelingen og prøvingsretten i forhold til miljøparagrafen og klimasøksmålet. Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være det? Med klimasøksmålet til miljøorganisasjonene er disse spørsmålene satt på dagsorden: Bør domstolene avgjøre politiske saker? Hva skal vi med en grunnlov som ikke betyr noe til og fra? Marius Gulbranson Nordby har utdanning i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og King’s College i London. Han har blant annet fordypet seg i miljørett og klimaetikk, og arbeider for tiden med en bok om klimasøksmålet og Grunnloven § 112.    Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med SDG Bergen og Bergen Global.   Møteleder: Henriette Sinding Aasen

Nyhetsformidlingen er rammet av en tillitskrise: Alt right, som har måttet tåle kritikk for spredning av fake news på sosiale medier, har snudd kritikken til en anklage mot den etablerte journalistikken – med det resultat at the mainstream bubble er i ferd med å sprekke.  William Merrin er Senior Lecturer i Media Studies ved Swansea University, Wales. Han har nylig utgitt Trump’s Media War (2018) og Digital War (2018).  Møteleder: Tor Halvorsen

De voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia? En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning? Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av  relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019). I etterkant av foredraget ble Arne Johan Vetlesen intervjuet av Anders Johansen. Møtet og det påfølgende intervjuet var i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. Intervjuet er også publisert hos Bergen Globals podcastkanal.

De voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia? En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning? Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av  relevante utgivelser kan nevnes The Denial of Nature (2015), Hva skal vi svare våre barn? (m/ Rasmus Willig, 2018) og Cosmologies of the Anthropocene (2019). Foredraget inngår i en serie møter av relevans for UiBs engasjement med FNs bærekraftmål, og blir arrangert i samarbeid med Bergen Global og SDG Bergen. Møteleder: Anders Johansen

Faglig autonomi og ytringsfrihet Tanken om faglig autonomi for profesjonene er et bærende element i en liberal og demokratisk samfunnsorden. Kai Peter Østberg redegjør for denne tankens tidlige historie både i opplysningstidens Frankrike og i den dansk-norske eneveldetradisjonen. I siste del av foredraget blir perspektivet snudd 180 grader: I vår tid har nettopp demokratisk og liberal rettighetstenkning blitt en av de viktigste utfordringene for profesjonenes faglige handlefrihet innen en rekke menneskebehandlende profesjoner, særlig innen utdannings- og helsefeltet. Fører konflikten mellom faglig basert skjønnsutøvelse og rettsliggjøring til at profesjonsutøvernes ambisjoner om å gjøre noe godt og riktig overskygges av frykten for å gjøre noe galt?  Fredrik W. Thue diskuterer forutsetningene for universitets- og høgskoleansattes ytringsfrihet. Historisk kan profesjonenes grad av frihet plasseres på et kontinuum mellom to ytterpunkter. Ved det ene finner vi det sentrale embetsverket med sin strenge lojalitetsplikt, ved det andre professorene med sin vidtgående akademiske frihet. Er det utviklingstrekk i UH-sektoren som tyder på at ytringsfriheten er i ferd med å innskrenkes for forskere og andre grupper av profesjonsutøvere?  Fredrik W. Thue er professor i profesjonshistorie ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.  Kai Peter Østberg er førsteamanuensis i eldre historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.  Møteleder: Henriette Sinding Aasen Opptak og redigering: Ingjald Pilskog

Hva er forholdet mellom forskning og samfunnsengasjement? Hvordan balansere faglig integritet og politisk ansvar? Hvordan kombinere medborger- og ekspertrollene? Når vitenskapen beveger seg inn i politisk sensitive felt – klima, likestilling, innvandring og integrering – blir slike spørsmål stilt på spissen. Mette Andersson har undersøkt erfaringer med og holdninger til slike spørsmål blant norske migrasjonsforskere. Når de får merke at den faglige troverdigheten deres blir truet, er det mange som trekker seg fra formidlingsarbeid og offentlig debatt. Mette Andersson er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hun har nylig utgitt boka Kampen om vitenskapeligheten. Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt. Møteleder: Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Lyg president Trump? Eller produserer han berre sine eigne «alternative fakta»? Ifølge Åsa Wikforss er presidenten i USA eit symptom på eit internasjonalt problem. Verda over blir etablert kunnskap og fakta mistenkeleggjort, og det offentlege rommet for dialog om kva som er sant blir borte. Ein av konsekvensane er at demokratiet mister ein viktig basis for rasjonell debatt, ein annan at universitet og forsking blir svekka. I boka Alternativa fakta. Om kunskapen och dess fiender (2017) hevdar  Wikforss at kunnskaps-aktørane sjølve har ansvar for å ta eit oppgjer med denne relativismen. Har universiteta svikta si oppgåve som forsvarar og formidlar av sanning? Åsa Wikforss er professor i filosofi ved Stockholms universitet. Møteleiar: Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Regjeringen har gått inn for utredning av en organisatorisk foretaksmodell for å sikre universitetenes uavhengighet. Initiativet har møtt kraftig kritikk. Et opprop som i vår samlet flere tusen underskrifter advarte om at slike ordninger «griper direkte inn den faglige frihet og universitetsdemokratiet – styringsformen blir mer hierarkisk og byråkratisk, og forretningsmessige hensyn forskyver fokus på faglighet og vitenskapelige idealer.» Skal helseforetakene nå være forbilder for universitetene?  Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet Møteleder: Ingjald Pilskog Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Vi har endret vårt klima ved å slippe ut klimagasser i atmosfæren for å drive vårt moderne samfunn. Skal vi nå gå aktivt inn å manipulere klimaet for å forsøke å begrense skadene av det vi allerede har gjort? «Geoengineering», eller «geofiksing» på godt norsk, omfatter alle bevisste forsøk på å påvirke klimaet. Noen ser dette som jordens redning, andre frykter at det vil forverre problemene. Er løsningen på klimakrisen av teknologisk art? Er det forskningen som skal finne den for oss? Helene Muri har i år publisert blant annet om konsekvensene av å skygge for solen ved å slippe aerosoler opp i atmosfæren og gjøre skyer over havene hvitere.  Kommentar: Helge Drange Helene Muri er forsker ved NTNU. Hun har sin doktorgrad i atmosfærisk, oseanografisk og planetarisk fysikk fra Oxford University.Helge Drange er professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Sted:           Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:  Ingjald Pilskog Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Universitetene er kommet under press fra en bedriftskultur som setter grunnleggende akademiske verdier i fare. Økt konkurranse på grunnlag av målbare resultater og med sikte på økonomisk nytte har ført til svekkede kvalitetskrav og storproduksjon av rene trivialiteter. Ingen unngår å merke dette presset i sitt daglige virke «Det er vanskelig å akseptere at jeg ikke har gode nok arenaer til å prøve ut mine beste ideer», skriver Hessen i sin siste bok. «Jeg misliker å stadig måtte skifte fokus, skreddersy søknaden til utlysningens ordlyd og «selge inn» min forskning som mer nytteorientert enn den strengt tatt er.» Må vi avfinne oss med dette? Er det mulig å gjenvinne noen tapte skanser? Kommentator: Margareth Hagen Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han har nylig utgitt boken Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen.Margareth Hagen er professor i italiensk litteratur og prorektor ved Universitetet i Bergen. Sted:               Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:      Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Espen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell statistikk?   Espen Søbye, forfatter, debattant og kritiker, har med noen opphold vært ansatt i Statistisk sentralbyrå siden 1985. Han har gitt ut en rekke arbeider om statistikk, blant annet Tallenes fortellinger (2001) og Folkemengdens bevegelse 1735–2014 (2014). Seinere i år kommer Fakta om olje, som handler om hvordan den kvartalsvise investeringsstatistikken ble til. Sted:                Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:       Tor Halvorsen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Hvilke interesser styrer utviklingen av kunnskap om legemidlene og deres virkninger? Hvorfor gir forskning finansiert av legemiddelindustrien så mye mer positive resultater enn uavhengig forskning? Hvorfor er det så mye forskning som aldri blir publisert? Er skillet mellom forskning og markedsføring i ferd med å bli utydelig? Hvor mye penger står på spill? Hvor mye liv og helse? Kommentatorer: Edvin Schei og Roger Strand Niels Christian Geelmuyden er journalist og forfatter. I seinere år har han utgitt flere samfunnskritiske bøker om mat, drikke og medisiner. Med Sunnheten på bordet (2016) vant han i fjor sølvmedalje i kokebøkenes VM i kategorien helse og ernæring. Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar? (2017) er hans foreløpig siste bidrag på dette feltet.  Edvin Schei er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.Roger Strand er professor ved Senter for vitenskapsteori, UiB. Tid:                torsdag 18. januar 2018, kl. 15.00 – 16.30Sted:              Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:      Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Etiske dilemmaer i forbindelse med klimaendringer viser seg tydelig i utdannings-situasjoner. Man skal gi unge håp om fremtiden – samtidig som man vet at egne handlinger bidrar til å hindre bærekraftig utvikling. I en nylig utkommet bok drøfter Ingerid S. Straume hvorfor så mange snakker om klimaendringer, men ikke gjør det som kreves. Hun belyser problemet i full bredde, og inviterer alle fag og disipliner, særlig ‘utdannere’ på alle nivåer, til å være med på en gjennomtenkning av sin egen rolle. Straume hevder at det er mulig å finne en vei videre – men ikke ved å insistere på politisk nøytralitet. Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima. 

Tidligere i høst gikk aksjonen Besteforeldre mot global oppvarming løs på Cicero-senterets siste klimarapport: Klimavalg 2017. Er det fagetisk forsvarlig å uttrykke seg så balansert, og med så mange forsiktige forbehold, at det kan brukes til å begrunne nær sagt en hvilken som helst politikk? Med utgangspunkt i denne kritikken kan det føres en mer generell diskusjon om forskerintegritet og samfunnsansvar. Kan vi overlate til andre å trekke de politiske konsekvensene av kunnskapen vi utvikler? Hvor tydelig kan vi selv si fra uten å sette vår faglige autoritet på spill? Halfdan Wiik: Må forskning være politisk tannløs? Om Cicero-senterets klimarapport før stortingsvalget. John Gunnar Mæland: Føre-var-prinsippet og kravet om sikker kunnskap – et samfunnsmedisinsk perspektiv. Ragnar Fjelland: Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet? Et vitenskapsteoretisk perspektiv. Tid:   torsdag 9. november 2017, kl. 15.00 – 16.30Sted:  Christie Café (Godt Brød)Møteleder: Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Norge vil være et ledende klimaland, men tjener samtidig godt på olje og gass som gir store CO2-utslipp. Denne vanskelige dobbeltrollen er temaet for boken De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen, skrevet av Anne Karin Sæther. Hun kommer til Forum for vitenskap og demokrati for å fortelle om intensjonene i starten av oljepolitikken på 1970-tallet og klimapolitikken på 1980-tallet. Hvilke mål satte man seg den gang og hvilken relevans har disse tidlige målene i dag? Hvordan har man oppnådd at norsk olje og gass blir omtalt som «klimavennlig»? Tid:              tirsdag 29. august kl. 15.00 – 16.30Sted:           Christie (Godt Brød Muséplassen)Møteleder:  Peter M. Haugan Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.

Universities must be ‘accountable’ to society. This proposition is endlessly repeated in contemporary debates about higher education. But what does ‘accountability’ mean, and by what measures can an appropriate form of accountability be ensured? The United Kingdom has in recent years imposed a series of new demands on universities under this heading, and this lecture examines the character of these demands and warns of some of the damaging or counter-productive effects which can be produced when such measures take a misconceived managerialist form. Stefan Collini is Professor Emeritus of Intellectual History and English Literature at Cambridge University. His recent books include Absent Minds: Intellectuals in Britain (2006); Common Reading: Critics, Historians, Publics (2008); and Common Writing: Essays on Literary Culture and Public Debate (2016). In recent years he has also been an influential voice in debates over the character of higher education, notably with What Are Universities For? (2012) and Speaking of Universities (2017). He is a Fellow of the British Academy and of the Royal Historical Society, and a frequent contributor to The London Review of Books, The Times Literary Supplement, The Guardian, The Nation, and other periodicals. Sted:                  Egget, StudentsenteretMøteleder:         Anders Johansen Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved Norce Klima.