Tapas for troen

"Og Herren sa: 'Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?'" (Luk. 18,6-7)En annen oversettelse spør: "Vil Han utsette og forsinke hjelpa?" Ja, holder Gud noe tilbake som er vårt? Det er en eldgammel løgn (1. Mos. 3,4-5). Jesus slår det tydelig fast: "Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett." Og så spør Han om noe rart etterpå: "Men når Menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen på jorden?" (v. 8). Egentlig spør Han etter trofasthet. Når Han kommer med hjelpa, venter vi da fortsatt trofast på svaret?Nå er det er jo ikke alltid det føles som om Gud skynder seg med bønnesvarene. Da er det lett for oss mennesker å tenke at Gud har sviktet - men Han svikter aldri, sier Bibelen (Jes. 26,4)! Spørsmålet til Jesus er betimelig: er VI trofaste? Er VI utholdende i bønnen? Vi har så mange løfter i Bibelen, om at Gud hører bønnene våre, at Han bryr seg, og at Han vil svare. La oss løfte dem fram og tro dem, også i dag!Ja, la oss minne hverandre på det i dag, at Gud er aldri sen til å hjelpe, Han er aldri forsinket, Han utsetter ikke å hjelpe. Men Han ber oss om én ting: vent på Herren! Vær trofast, og vent på svaret! Og det skal vi få gjøre i dag også.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft. Dette er det første budet." (Mark. 12,30)Det er lett når vi leser disse ordene, å legge vekt på ordet hele. HELE mitt hjerte, HELE min sjel, og så videre. Da er vi vel mange som kan kjenne på dårlig samvittighet for at vi er mer halvhjertet, enn helhjertet. Men hva om vi legger trykk på et anna ord? Du skal elske Herren din Gud med hele DITT hjerte, av hele DIN sjel, DIN forstand og DIN kraft. Da flyttes fokuset over fra det vi ikke har, til det vi har!Jeg har både følelser, holdninger, tanker, vilje og krefter til å elske Gud. Hvor mye jeg har av hver er ikke likt som andre, og styrken i hver enkelt del kan variere gjennom dagen og livet. Men jeg er blitt gitt alt JEG trenger for å elske Gud, og jeg skal få gjøre det med nettopp det jeg har, ikke det jeg ikke har. Om jeg syns jeg har lite, så kan Jesu ord om den fattige kona være til oppmuntring: hun ga mer enn alle de andre som ga av sin overflod, for hun ga alt HUN hadde (v. 43-44)!Ja, la oss ta med oss de ordene i dag om at det er MITT hjerte, MIN tanke, MIN sjel, MIN kraft som jeg skal få elske Gud med. Og så begynner vi der, og så vokser gjerne dette etter hvert. Men uansett så er det dét vi kan gjøre hver dag, elske Gud med det jeg har i dag.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Peter sier til Ham: "Herre, hvorfor kan jeg ikke følge Deg nå? Jeg vil gi mitt liv for Deg."" (Joh. 13,37)Jesus hadde nettopp sagt at dit Han skulle gå, kunne ikke Peter følge nå. Senere skulle han gjøre det (v. 36). Men Peter var utålmodig og umoden. "Hvorfor ikke nå? Jeg er såå klar!" Men Peter var ikke klar, han var ikke klar over sin egen svakhet. Og som det sies: Jesus måtte dø for Peter, før Peter kunne dø for Jesus. Senere fikk Peter følge Jesus i døden, men først måtte han erfare svakheten sin, kan vi lese (v. 38; 18,27; 21,5-19).Moses var også en som var så klar, men som trengte en lengre forberedelsestid enn han trodde (Apg. 7,23-36). Jeg kjenner meg igjen. Da jeg fikk kallet til å forkynne, var jeg såå klar. Det skulle likevel gå flere år med sykdom og hele ni år som frisk, før Gud så at tida var inne.I ettertid tror jeg at vi alle tre, både jeg, Moses og Peter, vil være enige om at Jesus hadde rett. Vi var ikke så klar som vi trodde. Vi trengte å ydmykes for å bli helt avhengige av Han som kalte oss. Men løftet stod fast. Og da tiden var inne, ble kallet oppfylt!Har du noe som du tenker at du er så klar for, og så åpner liksom ikke dørene seg for deg? Om det er et kall du har fått, eller en tjeneste du har ønsker å gå inn i. Vær tålmodig! Stol på at Jesus ser hva du trenger av forberedelser. Og ikke minst, kallet står fast, og når tiden er inne, så skal dette skje. I mellomtiden så er det kanskje noe i deg som må dø først, noe som må ydmykes, noe som må knytte deg enda mer til Jesus. Det er bare sammen med Ham, at vi kan fullføre kallet.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. Foruten Meg kan dere slett ikke gjøre noe." (Joh. 15,5)Jesus tok ikke dette helt ut av det blå. Det var heller ikke bare teori for Ham. Dette var det Han selv levde, (Joh. 5,19): Han sa jo til dem: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det Han ser Far gjøre. For det Han gjør, gjør Sønnen likedan." Jesus selv var avhengig av å være påkobla sin himmelske Far. Skulle ikke vi kristne trenge det enda mer?Vi kan legge bak oss mange travle og innholdsrike dager, men det betyr ikke at de bærer frukt nødvendigvis. Og det er det vi er kalt til. Det er en naturlig forventning Gud har til oss som frelste mennesker, akkurat slik en forventer at et vintre skal bære frukt (Jes. 5,1-2). Vi skal ikke bære hvilken som helst frukt, men frukt som varer, som er av evig verdi, står det (v. 16). Da gjelder det å være påkobla Jesus i tanke og oppmerksomhet, så Hans livgivende Ord og fellesskap kan strømme gjennom oss og virke i oss. Da bærer vi frukt, automatisk!Ja, la oss lære av Jesus selv og det eksemplet Han viste. Han var påkoblet Gud som Far, og derfor bar Han frukt. Og så trenger vi å være påkoblet Jesus, slik at vi kan bære frukt. Og da tenker jeg at vi skal kunne merke at vi bærer frukt, uten at det skal være oppmerksomheten vår. For vårt fokus er Jesus og det å søke til Ham, å søke til Kilden.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt." (Luk 14,11)Jesus sa dette i en lignelse da Han så hvordan gjestene hos en fariseer valgte de beste plassene ved bordet. Det var flere til stede der, både en syk mann, Jesus og muligens disiplene Hans, og de ble dermed fortrengt til de minst ansette plassene. Er det slik vi gjør det i egne liv også?Jesus sa at faren med å verdsette seg selv høyere enn andre, er at du risikerer å bli offentlig ydmyket når det viser seg at du tok feil (v. 9). Selv valgte Jesus å sette seg selv lavt. Han forlot Guds tronhimmel og ble en tjener, og Han gikk til korset som en forbryter. Snakk om å velge den laveste plassen! Men etterpå opphøyde Gud Ham, høyt over alle andre, kan vi lese (Fil. 2,6-11)!Den som har funnet sin plass i livet, tar ikke plassen fra noen andre, leste jeg (T. Sjödin). Noe helt annet er det å ta Jesus sin plass. Å erkjenne si synd, er å la Jesus få førsteplassen. Og da skal vi en gang bli opphøyd sammen med Ham, sier Bibelen (Matt. 19,28-30)!Ja, la oss grunne på det i dag. Hvordan verdsetter vi oss selv? Setter vi oss høyere enn de rundt oss som trenger vår hjelp? Eller tar vi faktisk Jesus sin plass i livet vårt? Det er godt for oss å oppgi den høye posisjonen; å velge Jesus først, å innordne oss under Ham og verdsette de som er rundt oss. Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Salige er de som bor i Ditt hus. De skal alltid prise Deg. Sela" (Sal. 84,5)"Sela" er et ord som går igjen i salmene, og som ikke sier seg selv. Det betyr en "pause" eller et "mellomspill", ei stund til å tenke på og grunne på det som nettopp er blitt sagt eller sunget. Jeg leste om ei gammel kristen dame en plass i landet, som ikke trengte noen lang teologisk forklaring for å forstå ordet sela. Hun så for seg hesten med alt seletøyet og salen eller kjerra. Og når det var tid for pause, gjaldt det å sele av, altså ta av seletøyet (G. H. Johannesen). Og det er nettopp det vi får gjøre når vi "bor i Guds hus", som det stod. For det er jo å leve sammen med Jesus!For Han sier: "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder," (Matt. 11,28). Kom og sel av! Hos Ham og sammen med Ham kan vi få en pause og få tid til å grunne og tenke på det som rører seg i oss. Etterpå kan vi få gå videre i åk med Jesus, vi kan sele på sammen med Ham (v. 29-30). Alt dette gir oss grunn til å prise Gud! La oss nytte mulighetene vi har til å sele av hos Jesus, i visshet om at det vil føre til ny fryd, som Bibelen sier (Sal. 51,9-14).Ja, er det dét du trenger i dag, å sele av hos Jesus? Legge av alt dette som representerer plikter og arbeid og byrder, i livet og i hverdagen. Få legge det av hos Jesus, få denne pausen, tid til å tenke, tid til å koble på Ham og det Han gjør og det Han vil si, ikke minst. Og så gå videre sammen med Ham. Sel av!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Etter dette hørte jeg en kraftig røst av en stor skare i Himmelen, som sa: 'Halleluja! Frelsen og æren og prisen og makten tilhører Herren, vår Gud!'" (Åp. 19,1)Å, det er et fantastisk og stort jubel-kor som en gang skal være der framme! Og det er et deilig vers å begynne et kapittel med. For videre i kapittelet er det ganske dystert, og bildebruken er sterk. Det fortelles at kampen som skjøgen har ført mot den utvalgte, altså bruden, er endelig over, og at Gud har hevnet det. Det er en sann og rettferdig dom, står det. Andre fiender blir også straffet og uskadeliggjort (v. 2; 19-21). Og fuglene innbys til det som kalles "Den store Guds måltid", som da blir en sterk motsetning til det store gjestebudet, som er, kongesønnens og Lammets bryllup som alle troende inviteres til, og som Bibelen forteller om flere plasser (Matt. 22,1-10; Luk.14, 15-23; Åp. 19,7).Og nettopp Lammets bryllup er det klart for nå. Det fortelles at Herren hersker som Konge. Bruden som har utholdt så mye og lengtet etter denne dagen, blir gitt bryllupsklær i fint lin. Brudgommen kommer med Himmelens hærskarer som også er kledd i hvitt, alle ridende på hvite hester. Det er klart for bryllup! Og det er sannelig en dag å lengte etter for oss (1. Tess. 4,16-18)! Halleluja!Å, ja, tenk når den dagen kommer! Når vi er i mål, når vi som Bruden skal stå fram, pyntet og gjort klar for brudgommen vår, Jesus, og festen kan ta til! Enhver som har vært i et bryllup har sett den forventningen og den gleden som brudeparet har. Det her kommer til å overgå alt vi har drømt om!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Et nytt bud gir Jeg dere: Dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre." (Joh. 13,34)"Går det an å påby kjærlighet?" spurte en taler. Det gjør jo ikke det. Det er som da ungene var små, og jeg sa: "Nå må dere være snille med hverandre!" De slutta å krangle, ja, men de var jo ikke noe mer venner for det. Jeg kunne påby at handlingene endret seg, men ikke at hjertet endret seg. Samtidig er det nettopp det Jesus gjør: Han påbyr oss som tror på Ham å elske hverandre! Fordi det vil hjelpe verden å tro på Gud, å forstå hvorfor Jesus kom til jord, og til å gjenkjenne Hans disipler, sier Bibelen (v. 35; 17,21-23).Løsningen ligger i det som jeg har nevnt mange ganger før: vi må la oss elske av Jesus først! Han ber oss se til Ham først for eksempel. Han sier det jo: "Slik som Jeg har elsket dere". Da blir jo spørsmålet: hvordan har Han elsket meg? Og deg? Ja, Han døde på korset for meg, ga både livet og døden for meg. Men sånn i nåtid, i hverdagen? Kanskje trenger vi først og fremst å stoppe opp og tenke etter hvordan vi kjenner oss elsket av Jesus i dag. For Han sa: "Slik som Jeg har elsket dere"!Og da er mitt spørsmål til deg i dag: Hvordan har Jesus elsket deg? Det er det bare du som kan svare på. Og kanskje må du tenke litt etter, kanskje popper det opp automatisk med én gang, kanskje er du ikke helt sikker en gang på at Han elsker deg? Men Han gjør det! Og ved å se det i eget liv og ved å hente dette fram, så er det dét vi kan vitne om. Og så er det dét som skal hjelpe oss til å elske hverandre, til å ta det valget om å elske hverandre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"For Han sier: ‘I den rette tid bønnhørte Jeg deg, og på frelsens dag hjalp Jeg deg.' Se, nå er den velbehagelige tid. Se, nå er frelsens dag." (2. Kor. 6,2)Paulus snakker om å ta imot frelsen når vi kjenner kallet, ikke utsette det, for da kan det være for sent. Ingen av oss vet nøyaktig når vi skal dø. Men verset minner meg om noe annet viktig også: ordet "nå". Det er et viktig perspektiv å ha med i hverdagen.Det handler ikke kun om å leve i nuet, eller være ansvarsløs og ikke tenke konsekvenser. Det handler om å være til stede. Til stede i eget liv, der jeg er nå, ikke der jeg skulle ønske jeg var. Det handler om å være oppmerksom på andre, til hjelp og oppmuntring for dem. Det er godt å være sammen med folk som er til stede mentalt, ikke bare fysisk.Å fokusere på dagen i dag hjelper oss også i forhold til ting som er vanskelige. Det reduserer stress. "Hver dag har nok med sin egen plage", sa Jesus. Da blir det jo enda tyngre hvis jeg prøver å bære morgendagens plage i tillegg. For den vil Jesus hjelpe meg med i morgen (Matt. 6,34; 11,29-30). I dag er i dag, og nå er nå.Ja, er du der at du trenger den påminnelsen, eller å lære den øvelsen? Om at i dag er i dag, i morgen skal jeg takle i morgen, nå er nå. Det hjelper oss til å være til stede her og nå, å være til stede i oppgavene vi står i, være til stede med de menneskene vi har rundt oss akkurat nå. Og så kan vi gå videre etterpå til neste. Se nå er den velbehagelige tid!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hun svarte: ‘Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, Han som kommer til verden.'" (Joh. 11,27)Det var Marta som sa det til Jesus, og jeg slås av den sterke og tydelige bekjennelse hennes. Hun og søsteren Maria var ulike. Jeg kjenner meg mest igjen i Maria som var den som satte seg ved Jesu føtter, men Marta hadde noen kvaliteter som jeg oppriktig beundrer. Jeg ser på henne som et rivjern og ei skikkelig storesøster. Effektiv og ansvarsfull så hun oppgavene og gikk i gang. Hun lot seg ikke rive med av følelsene, slik som Maria gjorde. God til å lage mat, var hun også.Da broren deres døde fordi Jesus ikke kom og hjalp slik de hadde bedt om, hadde Marta samme anklage som Maria. "Hvis Du bare hadde vært her". Men mens Maria ble sittende tynget av følelsene, gikk Marta Jesus i møte med en ny bekjennelse: "Men også nå vet jeg at alt det Du ber Gud om, vil Gud gi Deg."Ok, så kunne Marta stresse med pliktene, bli gretten og glemme det viktigste noen ganger. Men hun var solid og stødig som et fjell (Luk.10,38-42; Joh.11,1-27). Marta og Maria utfylte og trengte hverandre. La oss også verdsette forskjellene og lære av hverandre!Er du mest en Marta, eller er du mest en Maria? Klarer vi å se de gode egenskapene til den enkelte og verdsette det? Måtte Gud hjelpe oss til å løfte fram dette fokuset, så vi kan heie på hverandre, og lære av hverandre og dra nytte av hverandre, enten vi er en Marta eller vi er en Maria.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Enda en liten stund og verden skal ikke se Meg lenger, men dere skal se Meg. For Jeg lever, og dere skal leve." (Joh. 14,19)Ja, Jesus døde, men ble levende igjen og stod opp fra grava. Siden da har utallige mennesker fått et møte med den levende Jesus. Men for verden er Han skjult, og har vært det siden Han ble begravet. Da er det ikke til å undres over at de som ikke tror, ikke forstår at troen er noe annet enn læresetninger eller en overbevisning, og ikke forstår at det handler om en relasjon. Med en levende person. De ser jo ikke Jesus, verken med sine fysiske eller indre øyne. Fordi de ikke ser Ham, forstår de heller ikke hvordan man kan ha kommunikasjon med Ham, eller kjenne seg virkelig elsket av Ham.Men Helligånden kan åpne hjertets og forstandens øyne i oss for Jesus og alt Han er og har. Sånn at vi ikke bare ser det synlige, men også det usynlige, som Bibelen sier (Joh. 14,17; 2. Kor. 4,18; Ef. 1,17-20). Måtte Gud fortsette å åpne manges øyne, så de kan få se Jesus og erfare denne livgivende relasjonen med Ham. Han var død, men nå lever Han (Åp. 1,18)!Og hvis du har fått øynene dine åpnet for dette, så er det verdt å takke for og prise Gud for i dag. Og hvis du er der at du egentlig ikke ser Jesus, så kan du be Gud om å åpne øynene på deg, så du ser Han i Bibelen, så du ser Han i ditt eget liv. Og så kan vi alle be det som jeg sa i stad, be om at Gud fortsetter å åpne menneskers øyne. For Jesus lever, og vi som ser Ham, vi skal også leve!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet." (Matt. 5,4)Jeg har sagt det før og sier det igjen: Bibelen sier ikke at de er salige fordi de sørger, men fordi de skal trøstes! Det er jo fint at det finnes trøst. Guds trøst er ekstra god. Det greske ordet for trøst betyr å bli kalt ved siden av. Å trøstes er altså å kalles inn i Guds nærhet, og det er jo fint. Vi vet at der er det salig å være. Men hva når sårene er så gamle, at bare kroppen husker og ikke jeg? Hva når såret er så inngrodd? Kan trøsten oppveie den dype smerten? Jeg kan bare svare for meg selv: JA! Den kan det! Og jeg vet at jeg er ikke alene om å oppleve det slik.Det umulige er mulig for Gud! Han husker, og kroppen vår husker. Og Gud kan kaste lys over gamle hendelser. Det fjerner ikke det som skjedde. Men Han kan vise oss at Jesus var der sammen med oss og Hans reaksjoner på det vonde som hendte oss. Det sprenger alle begrensninger vi måtte ha. Og så utvider det historien, så man faktisk kan sitte igjen med en opplevelse av en historie om dyrebare skatter og takknemlighet, ikke bare sorg eller smerte. Gud kan skape verdier som langt overgår den smerten vi opplevde! Og hvis du er den som sørger i dag; ta til deg disse ordene. Du skal bli trøstet! Kom til Han som har all trøst, så Han kan få trøste deg. Og når Han trøster oss, så gjør Han det også for at vi skal kunne trøste andre i den sorgen de opplever, med den trøsten vi har fått. Så enkelt, så vakkert, og så smertefullt.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Dette sa Han for å gi til kjenne hva slags død Peter skulle ære Gud med. Da Han hadde sagt dette, sa Han til ham: "Følg Meg!'" (Joh. 21,19)Den døden som Jesus forutsa og som Peter senere erfarte, var martyrdøden. Jeg har tenkt at det må ha vært skremmende for Peter å høre. Men som noen påpekte: det var kanskje tvert om en stor oppmuntring! Tenk, at han som svikta så totalt da det virkelig gjaldt, han fikk nå løfte om at han skulle være trofast like inn i døden! Han skulle uansett ikke gå alene. "Følg Meg", sa Jesus. Han ville gå foran.Hebreer-brevet ber oss legge merke til hvordan våre åndelige ledere og veiledere lever og tror, men også hvordan de avslutter livet her på jord (13,7). Det gjelder å fullføre løpet. Jeg husker gymlæreren min maste mye om det når vi sprang 60 meter eller andre løp: Du er ikke ferdig før du er over mållinja! Kanskje kan det være en spesiell oppmuntring til deg som vet at du nærmer deg livets mållinje. Du har fortsatt en mulighet til å ære Gud, ved å følge Jesus trofast hver dag helt inn i døden. Jesus går like foran deg!Og så syns jeg jo det er litt fint, det der da, at vi kan til og med ære Gud med måten vi dør på. Tenk det! La oss uansett ha blikket festet på Jesus, så vi ikke går trette, men vi fortsetter dette livsløpet vårt, trosløpet, som er lagt opp. Og så fullfører vi det helt, helt til vi er over mållinja, til vi er i havn og Jesus sier: "Velkommen hjem!"Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver." (Joh.10,10)Ja, da hjelper det i alle fall ikke på hvis muren er ødelagt eller revet ned noen steder. I Jesaja så er et kall til å gjenreise grunnmurer og mure revnene igjen (58,12). Da trengs det inspeksjon. På hvilke områder slurver vi, så synd eller motløshet lettere får slippe til? Hvordan er det med selvrespekten min? Får andre mennesker tråkke på meg som de vil, eller utnytte min svakhet eller mitt vennskap?Det er forskjell på oss mennesker. Jeg husker for mange år siden snakka jeg med ei ung jente som fortalte meg om hvordan hennes murer var blitt så sterke og tydelige, at hun strevde med å slippe andre inn på seg. Da gikk det opp for meg, at jeg var motsatt. Jeg følte at muren lå flat hos meg. Jeg var på mange måter en pleaser. Det er slitsomt og ødeleggende. Det er sunt med tydelige grenser. Men det er også viktig med en dør! Ei dør kan vi velge å åpne, og vi kan velge å lukke. Og det aller beste og viktigste er å slippe Jesus inn!Ja, hvem kjenner du deg mest igjen i? Er du en person med sterke, tydelige grenser for deg selv, men som gjør at du strever med å slippe andre innpå deg? Eller er du en som ikke har de her grensene, og som opplever gang på gang at folk valser inn og tråkker på deg? Vi kan søke hjelp, og vi kan lære å sette sunne grenser, og lære oss denne døra. Lære oss hvem vi vil åpne for i livet vårt, og hvem det er lurt å stenge for. La oss i det minste slippe Jesus inn, for Han kan hjelpe oss med alt.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ja, og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført. Men du må holde fram i de sannhetene du har lært og er blitt overbevist om, for du vet jo hvem du har lært dem av." (2. Tim. 3,12-14)Paulus har nevnt forfølgelsene han har vært utsatt for, og minner om at det vil skje alle som følger Jesus (Joh. 15,20). En som talte om dette hadde tre punkt om forfølgelse. Det ene er at den er uunngåelig. Det andre er at den er unngåelig. Og det tredje er at Herren er med i den.For den som lever med Kristus så det får følger for hverdag og valg, så vil motstand vente. Åndsmakter reiser seg i protest når Guds lys får skinne klart. Men - forfølgelse er mulig å unngå; ved å la livet ikke preges av sannheten og ikke preges av Guds Ord. Da blir man ufarlig og forført.Paulus sin oppmuntring er å holde høyt nettopp disse to kraftkildene, Guds Ord og sannheten (v. 14-17). Da blir vi istandsatt og utrustet til å stå i det som eventuelt kommer. Det gode løftet er at Herren er med hver dag, sier Bibelen (Matt. 28,18-20)!Ja, la oss ikke prøve å unngå forfølgelse, men la oss heller ikke prøve å oppsøke den. La oss fokusere på å leve med Kristus Jesus, så skal vi vite at vi er trygge uansett. For når vi lever med Ham, så lever vi med Sannheten og med Lyset. Og Jesus vil alltid seire!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han er ikke her; for Han er oppstått, som Han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå!" (Matt. 28,6)Det var engelens ord til kvinnene som kom først til grava: "Kom og se!" Johannes forteller at han også så; han så og trodde. Maria Magdalena kunne først fortelle at hun så ei tom grav, senere at hun hadde sett Jesus selv (Joh. 20,1; 8,18). Da Emmausvandrerne kom tilbake til Jerusalem og fortalte at de hadde sett Jesus, ble de møtt av begeistrede disipler som fortalte at også Peter hadde sett Ham (Luk. 24,33-34). Senere fikk alle disiplene som var samlet, se Jesus, kan vi lese (Joh. 20,19).Og nettopp det var forskjellen på Tomas og de andre: Tomas var ikke der sammen med dem. Han så ikke Jesus, derfor klarte han verken å tro eller å glede seg (Joh. 20,24-25). Også i dag trenger hver enkelt av oss å se Jesus selv, på en eller annen måte, for å tro. Paulus sin bønn er stadig aktuell, der han ber om hjertets opplyste øyne, så vi kan se hvilket håp vi har og hvor mektig Guds kraft er hos oss som tror. For med den samme kraft reiste Han Jesus opp fra døden (Ef. 1,17-20). Alt dette kan vi se i Bibelen. Så kom i dag til Bibelen og se!Ja, det er det aller beste rådet jeg kan gi. For da kommer du til Kilden selv, du kommer til Jesus selv. For det er ikke alltid at andre kristne speiler Ham like godt. Men går du til Bibelen, så kan du få se Ham selv. Se og tro!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap." (Matt 27,66)Jesus var død og gravlagt. Øversteprestene og fariseerne gikk til Pilatus og minnet om at han, "denne forføreren" som de kalte ham, hadde sagt at Han skulle stå opp igjen etter tre dager. De ba derfor om at graven måtte voktes, ikke for å hindre Jesus i å stå opp - for det var jo helt uaktuelt i deres tanke - men for å hindre at disiplene skulle stjele liket. Vaktholdet og seglet var sikkert nok sånn i forhold til menneskelig kraft (v. 62-66). For slik kan mennesker innrette seg når de ikke regner med Guds kraft.Også i dag sikrer både enkeltpersoner og styresmakter seg på ulike måter mot Jesus og mot kristne. De innretter livet sitt eller samfunnet på måter som skal hindre disse andre i å påvirke dem. Rent menneskelig kan de lykkes. Men de glemmer eller forstår ikke hvilken kraft de kjemper imot.Måtte de få erfare sprengkraften og livskraften i evangeliet som ikke lar seg stenge inne eller hindres! Og måtte de få et møte med den oppstandne og levende Jesus!Ja, det kan være gode ord å ta med seg, i alle fall hvis vi kjenner på begrensningene som blir lagt på mennesker. Og når vi blir oppgitt over hvor mye makt styresmaktene kan få til å hindre og begrense evangeliet. Evangeliet lar seg likevel ikke stoppe. Jesus steg ut av graven, ingenting kunne hindre Ham. Og slik er det med evangeliets budskap; det har makt til å så sprenge seg gjennom alle hindringer, alle stengsler, og skape nytt liv hos nye mennesker!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kom ikke til på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst. " (Luk. 19,3)Det er Sakkeus vi leser om. En som talte over denne teksten, henviste også til historien om den lamme som måtte fires ned gjennom taket. Da var huset fullt av folk, deriblant mange fariseere og skriftlærde, kan vi lese (Mark. 2,2; Luk. 5,17 &19). Taleren hadde et ransakende spørsmål til oss som lyttet: Er vi en som hindrer andre i å møte Jesus?Vi trenger alle Jesus, og likevel: Fariseerne og de skriftlærde hadde hatt mer nytte av å gå hjem og lese Skriftene på ny og tro at Jesus var Messias. Alle de andre hadde hatt godt av å se rundt seg, om det var noen som trengte å komme foran dem i køen.Men hva gjør jeg? Er jeg så opptatt av å få dekket mine behov, at jeg ikke ser at andre trenger min hjelp til å komme nærmere Jesus? Eller trives jeg så godt i Jesu nærvær, eller sagt på en annen måte: å gå på møter og være i menigheten, at jeg prioriterer det framfor å gjøre noe for at flere skal få samme muligheten? Måtte Jesus få åpne øyne og hjerte og gjøre meg villig til å gjøre det som trengs!Ja, det er virkelig ransakende spørsmål. Er jeg så opptatt av mine behov, at jeg står i veien og hindrer andre som vil møte Jesus. Måtte Han hjelpe oss alle til å ta et skritt til siden, slippe andre til, og ikke minst, snu oss og se rundt oss. Hvem er det vi kan hjelpe til å se Jesus bedre?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndeligtempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus." (1. Pet. 2, 5)Det er dette livet etter påske handler om! Én ting er å feirepåske og tro det som skjedde. Men hvordan ser livet ut etter påske? Forutsetningen for å bli levende steiner er å komme til Jesus først. Alt starter hos Ham. Og så velger vi selv i hvor stor grad Han får prege livet vårt etterpå. Verset inneholder noen nøkkelord om hva Gud ønsker for oss idette nye livet. Det ene er oppbyggelse. Han vil bygge oss, bygge tro i oss, Han vil bygge karakter, utholdenhet og visdom. Og Han vil bygge oss sammen med andre. Det andre er helliggjørelse; det vil si å være annerledes enn verden, ogmer og mer lik Jesus. Å leve blant andre, men ikke som de, å være bærere av tro, håp, kjærlighet, sannhet, lys og fred. Og det tredje nøkkelordet er lovprisning; å ofre pris og takk til Gud i alt. For vi har funnet barmhjertighet (v. 10). Ja, så la oss være levende steiner som bygges opp. La oss være et hellig presteskap og bære fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot. Det kan vi få gjøre i dag! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!" (Matt. 28, 6)Ja, Jesus er stått opp igjen, og Han lever! Og dette er ettav de versene som forteller om det. Men vi har mange vers i Bibelen som forteller om det samme. I Romerne 6 står det: "Vi vet at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, for døden har ikke lenger makt over ham." (v. 9). Og i 1. Korinterne 15: "Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn." (v. 20). Og iHebreerne 10 står det: "Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme." (v. 20). Og Peter fortsetter i det første brevet sitt: "Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud." (2, 4).Og så sier Jesus selv i Åpenbaringen 1: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket." (v. 17-18). Ja, hvis vi skulle være i tvil, så er Kristus oppstått! Ja, Han er sannelig oppstått! Kom og se stedet der Han lå! Ja, la oss feire dette i dag, feire seieren over døden, feire at Jesus lever i all evighet. Og at Han skal hente oss en gang, og så skal vi ogsåfå leve i all evighet sammen med Ham!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. OgGud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette." (1. Mos. 2, 2)Ja, detter er jo ikke et typisk påske-vers. Det er hentet fraskapelsesberetningen. Den 6. dagen var hele skaperverket fullført, og den 7. dagen hvilte Gud. Men husk da hva Jesus sa da Han hang på korset: "Det er fullbrakt!" sa Han (Joh. 19, 30). Jesus døde den 6. dagen i uka. Da var frelsesverket fullført. Den 7. dagen, sabbatsdagen, hvilte Han i grava. Lørdagen i påskeuka er den stille dagen mellom de storefeiringene. Den er en påminnelse for den som strever med å tro at det var nok det som Jesus gjorde. Jesus hvilte denne dagen fordi soningen for syndene våre var fullført! Vi skal ikke gjøre noe mer for å bli frelst. Vi kan ikke gjøre mer! Det VAR nok det som Jesus gjorde. Som det står i Hebreerne 7: "Han erog blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham," (v. 24-25). La oss ta med oss disse ordene her, om å stoppe litt opp også i påska og dvele ved at det er fullført, det frelsesverket Jesus gjorde, og at vi kan få hvile i det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Josef tok legemet, svøpte det i et rent linklede og ladet i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen." (Matt. 27, 59-60)Vet du, jeg syns det er så nydelig. Det var en Josef som tokimot Jesus da Han ble født, og en Josef som tok seg av Ham da Han døde. Navnet "Josef" har sammenheng med det hebraiske ordet for "å gi enda en", kan vi lese iGamletestamentet (1. Mos. 30, 24), og det er som om det vitner om at Gud ga Jesus enda en far. Josef, Marias mann, hører vi om fram til Jesus ble igjen i templet da Han var 12 år. Etter det nevnes han ikke mer, og det tolkes som at han døde en gang før Jesus begynte gjerningen sin i 30-års alderen. Nå var Jesus død, henrettet sammen med forbrytere. Hvem kunne gi Ham en verdig begravelse? Da er det altså at Gud sender enda en Josef inn på banen. En rik rådsherre, god og rettskaffen, en hemmelig disippel av Jesus, forteller Bibelen (Luk. 23, 50-51; Joh. 19, 38). Der var en Josef både vedbegynnelsen og ved slutten av Jesu jordiske liv. Gud har omsorg for selv de minste detaljer. Og nettopp den omsorgen der kan vi få dvele litt ved denne påska, en omsorg som også innbefatter hele frelsesplanen for å føre oss framtil det evige liv! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Der ble det holdt et gjestebud for ham. Marta vartetopp, og Lasarus satt med til bords." (Joh.12, 2) Situasjonen er ikke så ulik en annen gang da Jesus var iBetania og Marta vartet opp. Men jeg tror holdningen var en annen nå. Sist gang pekte Jesus på noen viktige lærdommer som jeg er sikker på at Marta tok til seg, det kan vi lese om i Lukas 10 (v. 38-42). Men Jesus tok ikke fra henne det somvar hennes tjeneste. Han hjalp henne å finne gleden ved å lage til fest, gleden ved å gjøre det for Ham og samtidig sikre seg noen stille stunder ved føttene Hans, tror jeg. Påskeuka kalles også for Den stille uke, ei tid til å dveleved Jesu offer og død. Men for meg som mor med unger i hus, pleier uka være alt anna enn stille for meg. Jeg kan kjenne meg mer igjen i Marta enn Maria når det er høytid og ferie. Men også jeg kan lære som Marta. Det er ikke feil å bruketid og krefter på å stelle i stand til feiring og fest, men jeg skal huske at jeg gjør det for Jesus, jeg skal glede meg over hele takknemlighets-festen, og jeg skal sikre meg påfyll fra Ham innimellom. Så enten påska er ei stille uke for deg, med tid som Maria, eller om du kjenner deg mer igjen i Marta med alt som skal skje, velg å søke til Jesus for påfyll og glede – og bli med i festen og feiringa!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter,ropte: "Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!" (Matt. 21, 9) Det er mange likheter mellom Jesus og David. For eksempelmåten de hyllet Jesus på og slik som de hyllet David, som vi kan lese om i Gamletestamentet (1. Sam. 18, 7). Men det mest slående er Davids seier over Goliat sett i lys av Jesu seier på korset. David var en enslig ung gutt som gikk imot kjempenGoliat, uten stridsvåpen, men i navnet til Israels Gud. Goliat, så skremmende stor, sterk og selvsikker, men som hånte Israels Gud (1. Sam. 17). Jesus møtte en bøllegjeng med kjepper, soldater og offisererog ikke minst åndehæren og selve døden, alle sammen så skremmende, mektige og hånende - men Han møtte dem i Guds navn og kraft og vant den største seieren! Somdet står i Kolosserne 2: "Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset." (v. 15). Ja, Jesus er verd all hyllest! Så la oss hylle Ham denne påska, Han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Når Dine ord blir åpnet, gir de lys. De gir enfoldige forstand." (Sal. 119,130)Jeg har selv erfart hvordan Bibelens ord ble åpnet for meg og ga lys. I oppveksten lærte jeg å lese i Bibelen og hadde ikke problemer med det. I løpet av noen år endret det seg. Så da jeg som ung småbarnsmor skulle lese i voksenbibelen, ga ordene ikke lenger noen mening. Selv om det var norske ord, var de like lukket og fremmede som om de var greske. Jeg klarte ikke å lese i Bibelen. Det var frustrerende, for jeg var samtidig overbevist om at noe av det som stod der, var til meg. Men jeg ante ikke hvor det stod eller hvordan jeg skulle finne det.Alt forandret seg da Gud brukte ei av venninnene mine til å "åpne ordene" for meg! Og ordene hennes var enkle. Hun forklarte at alt i Bibelen var til meg, jeg kunne lese hva jeg ville. Men Guds liv og skaperkraft var der og lyste opp, bokstavelig talt. Jeg så for mitt indre øye ei lyssøyle som kom ned ifra oven, ned på hodet hennes og som fortsatte bort til meg. Og nettopp så opplysende var den åpenbaringen hun kom med! Ordene i Bibelen ble åpnet for meg, og jeg kunne begynne å lese!Kanskje har du din erfaring med hvordan Bibelens ord har blitt åpnet for deg? Og hvis du er der som jeg var, at de ikke har det, at du føler at Bibelen er lukket og vanskelig å lese, så ber jeg: om at du skal få hjelp, at Jesus skal åpne øynene dine, slik at du kan lese og ta imot og forstå og glede deg over dem, og at de kan få gjøre sin virkning i ditt liv også. Amen!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh. 1,14)Verset er om Jesus, men ordet for bolig er overraskende nok faktisk tabernakel, det samme som de kalte møteteltet som israelittene brukte under ørkenvandringen. Også dette møteteltet var fylt av herlighet. Det står at skyen "dekket (..) åpenbaringsteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet." (2. Mos. 40,34). Inni teltet fant man både nåden og sannheten, representert ved nådestolen, som betyr lokket på kista, og lovtavlene som lå oppi kista (2. Mos. 25,21-22).Men - hvis Jesus er det nye tabernakel, så kaster det nytt lys over en del vers i Gamletestamentet om nettopp Tabernaklet. For eksempel David som skriver om lengselen etter Tabernaklet som er skjulestedet hans og hvor han ofrer glede (Sal. 27,4-6). Eller hva med Sal. 84,11: "For én dag i Dine forgårder er bedre enn tusen andre." Slik kan vi lengte etter Jesus og kjenne at tid sammen med Ham er mer verdt enn noe annet. Han er vår tilflukt, og fellesskap med Ham gir stor glede! Han er vårt tabernakel!Ja, jeg håper det er din erfaring også, at Jesus har fått tatt bolig hos deg, at Han er et Tabernakel, et skjulested for deg, et tilfluktsted, og at du ser Hans herlighet! Og at du kjenner det; at det å bruke tid sammen med Ham, det er mer verdt enn alt annet, at den tiden, den er dyrebar. Jeg vet at Han lengter etter den stunda mer enn vi gjør, og Han står klar med åpne armer når vi kommer!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jesus ropte igjen med høy stemme og oppgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst, jorden skalv og fjellene revnet." (Matt. 27,50-51)Matteus nevner også flere fysiske ting som skjedde da Jesus døde, men for meg er det sterkeste at forhenget revnet - fra øverst til nederst! Det står ikke i Bibelen hvor tjukt det var, men en allmenn oppfattelse er flere cm. Det er tjukt stoff, det, og jeg vet ikke om det er mulig for et menneske å rive det i to. Men fordi det revnet fra øverst til nederst, er det tydelig at det uansett ikke var menneskehender som gjorde det. Det var Gud selv som tok tak og rev opp det som til nå hadde skilt Ham og menneskene. Nå har vi på grunn av Jesus fri adgang og kan komme fram for Gud med frimodighet, når som helst, hvor som helst, forteller Bibelen (Joh. 4,19-23; 2. Kor. 5,18-19; Kol.1,20; Hebr. 4,16; 10,19-20)!Den realiteten lever jeg i hver dag, og det er så stort! Matteus sa: "Og se, forhenget i templet revnet i to." Ja, måtte vi alle se det og nytte oss av det, hver dag hele året!Har du fått se det, at veien inn til Gud er åpen for deg når du går med Jesus? At du kan komme til Ham og være nær, og få gjenopprettet relasjonen med Han som din Far og din Skaper. Bruk muligheten! Det er Han som har åpnet veien!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Gutten Samuel vokste og ble stor og gikk fram i det som var godt både hos Herren og blant mennesker." (1. Sam. 2,26)Samuel var bønnesvaret og bønnebarnet. Hanna ba om en sønn for å bli fri fra det skamfulle og vanskelige ved å være barnløs, og lovet å gi gutten til Gud. Det var et løfte hun holdt. Og Samuel ble til en stor profet og prest i Israel i ei tid der presteskapet var i skikkelig forfall, kan vi lese (v. 35). Han var også den siste dommeren før folket fikk en konge. Far til Samuel presenteres som efraimitt, men han tilhørte levittene som var uttatt til prestetjeneste (1. Sam.1,1; Krøn. 6,33ff).Ordene i dette verset er de samme som ble brukt om Jesus i oppveksten. Også Han vokste og ble stor og gikk fram både hos Herren og blant mennesker og fikk velbehag (Luk.2,52)! Og Samuel er på mange måter et forbilde på Jesus (v. 35). Jesus er den siste dommeren, Han kom også som en stor profet midt i ei forfallen tid, og Han er den trofaste presten som gjør etter det som er i Guds hjerte, sier Bibelen (Luk.7,16; 2. Tim.4,1; Hebr. 5,5-10; 7,25). I motsetning til Samuel som ble erstattet av en konge, er Jesus selve Kongen! Han er alt i ett!Og kanskje kan disse ordene også være et kall til oss? Dette om å vokse i kjennskap til Herren, og gå fram i modenhet, være et presteskap og profeter i ei fallen tid? Det kan vi få være, og så kan vi få peke på Jesus som Kongen.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da sa hennes mann Elkana til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor har du sorg i ditt hjerte? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?'" (1. Sam. 2,26)Hanna sørget fordi hun ikke hadde barn, og mannens andre kone mobbet henne for det. Forstod ikke Elkana hvor tomt et stengt morsliv er, og skammen det utløste, slik som Bibelen beskriver (Ord. 30,15-16, Luk.1,25)? Er det slik at det å være elsket, er mer verdt enn noe annet (v. 5)?Hannas sorg var reell, og hun kjente på bitterhet. Men hun gjorde noe veldig rett. Hun gikk til Herren med det, øste det ut for Ham og gråt sine såre tårer (v. 10,15-16). Han så til henne, og Han tok det på alvor. Det første svaret ga henne mot mens hun ventet, og senere ga Han henne mer enn hun bad om, kan vi lese (v. 17-18, 20 + 2,21).For meg er Elkanas ord en påminnelse om ikke å la sorgen over det jeg mangler, skygge for det gode som jeg har. Jesus bryr seg om hele meg, Han har planer, og Han gir svar mens jeg venter på hjelp. Hans kjærlighet er, tross alt, mer verdt enn alt (Jes. 43,4; Rom. 8,32; Ef. 3,19; Jak. 2,5)!Er du der i dag, at du gråter, at du ikke spiser, fordi at du sørger så over det du mangler? Ja, faktisk så kan det være et veldig reelt behov du har. Ta med deg disse ordene her: Jesus ser deg, Han bryr seg, og så ønsker Han at du skal løfte blikket og se alt det du har i Ham, alt det du har i livet ditt allerede, alt det gode. Og så skal du også vite at Han har mer godt i vente for deg! Han kan fylle alle dine lengsler mer enn noen andre kan!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så talte de til ham og sa: 'Nei, men vi skal bare binde deg godt og overlate deg i deres hånd. Men vi skal sannelig ikke drepe deg.' De bandt ham med to nye rep og førte ham opp fra klippen." (Dom. 15,13)Judeerne likte ikke at Samson terget på seg filisterne som hersket over dem, enda han prøvde å fri folket sitt fra fiendens makt. Nå ville de overgi ham til fienden og bandt ham med tau. Judeerne forstod ikke hvor overnaturlig sterk Samson var, men selv visste han det. Likevel lot han seg binde! Som en har sagt: "Overfor sitt eget folk er den sterke løve et lam." (Th. Klaveness) Ser du likheten med Jesus?Han terget også på seg judeerne, eller jødene. De ville ikke selv drepe Ham, men de overlot Ham til fienden, selv om Han prøvde å gjøre dem fri (Joh.8,36; 11,48). De tok Ham til fange, uvitende om hvilken guddommelig styrke Han hadde, men selv visste Han det, kan vi lese (Matt. 20,19; 26,53). Løven av Juda lot seg binde og føre bort som et lam (Jes. 53,7; Joh.18,12). Og lik Samson, så utrettet Jesus mer med sin død enn med sitt liv, forteller Bibelen (Dom.16,30; Joh.12,24)!Kanskje kan vi også gå i den fella, at vi prøver å ta kontroll over Jesus, og styre Ham dit vi vil styre Ham, og vi glemmer den overnaturlige styrken Han har? Og kanskje glemmer vi helligheten Hans. La oss åpne øynene, så vi ser hvem Han er og ser for en kraft som faktisk bor i oss og med oss, og lar Han slippe til i egne liv, slik at Han med den makta, kan få sette oss i frihet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da Gideon hadde kommet, var det en mann som fortalte en drøm til vennen sin. Han sa: 'Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende inn i Midjans leir. Det kom til et telt og traff det, så det falt ned, og teltet ramlet fullstendig sammen.'" (Dom. 7,13)Gud hadde kalt Gideon til å fri Israelsfolket fra midjanittene, men slanket først hæren hans ifra 32.000 mann til 300! Med de få mennene skulle Gideon likevel vinne seier over en hær på 135.000. For at Gideon skulle få mot til å gjøre det, ba Gud ham om å snike seg ned til fiendens leir. Der overhørte Gideon denne drømmen som midjanittene tolket som et forvarsel om at Gideon kom til å vinne over dem. Og det var akkurat det som skjedde, kan vi lese videre (kap. 6-7)!I drømmen var det et byggbrød. Bygg ble regnet som mindre bra enn " fint mel". Det var som om mannen sa: "Det var bare et byggbrød. Likevel ødela det så mye!" Bare et byggbrød, altså. Er troen din liten? Er håpet ditt lite? Bare det lille.. Men når Gud er i det lille, så blir det lille uovervinnelig. Som det står i Johannes sitt brev: "Alt som er født av Gud, seirer over verden." (1. Joh. 5,4a).La oss ta med oss disse ordene her, om at det som ser så smått og lite ut i menneskes øyne, og kanskje i våre øyne, det er ikke lite når Gud er i det. Da er det noe veldig stort. Så hold fast ved den lille troen din, hold fast ved det lille håpet! For med Guds hjelp så skal du vinne, og så skal dette seire fram!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og spis! Ja, kom og kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk!" (Jes. 55,1)Det er jo så gode ord! Men hvorfor står det at vi skal kjøpe når vi ikke har penger? Hvorfor ikke: Kom og få? Man må gå til en handelsplass, men uten penger. Handler det om å gå i tro?Jeg så en video som kan illustrere det. Et par var i en butikk. Hun var høygravid, men de hadde nesten ikke råd til noe. Stadig la de ting tilbake igjen i hylla. En far og hans voksne datter overhørte samtalen til paret, fulgte etter dem og plukket med seg det som paret måtte gå ifra. Da de overrakte den fulle handlevogna til paret, ble de unge selvfølgelig sjokkerte og glade! De unnskyldte seg med at mannen hadde mistet jobben, som gjorde at denne voksne faren som spanderte dette på dem, sporenstreks tilbød den unge mannen en jobb i firmaet sitt. Kan tro gleden ble stor da!Slik må vi også gjøre, vi må gå der det finns, det som vi trenger! Vi må gå til Golgata og til Gud, selv om vi vet at vi ikke kan betale. Han gir oss alt vi trenger, faktisk også en jobb i Hans rike, kan vi lese (Matt. 20,1-7)!Så er dette ord til oss alle, men kanskje aller mest til deg som kjenner i dag at du mangler noe, eller du mangler mye. Der er ting du lengter etter, der er ting du savner, der er ting du gjerne skulle hatt. Kom! Kom til Jesus, kom til Gud som Far som har lovet å forsørge!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men vårt borgerskap er i Himmelen, og derfra venter vi også med iver på Frelseren, Herren Jesus Kristus." (Fil. 3,20)Jeg kjenner en som fikk dobbelt statsborgerskap da Norge endra reglene for noen år siden. Det var en heftig prosess for å dokumentere at han hadde vært i landet lenge nok og ofte nok til å tilfredsstille kravet. På Paulus sin tid var det også mulig med dobbelt statsborgerskap. Han hadde selv det fra fødselen av, mens andre betalte dyrt for det, som den greske kommandanten i den romerske hæren, kan vi lese (Apg. 22,27-28). Som kristne har vi også dobbelt statsborgerskap.Når vi blir født på ny, får vi denne himmelske borgerretten i fødselsgave. Inkludert er et nytt hjemland med en konge, privilegier, rettigheter og fullt av rikdommer! Når vi samles med andre troende, kan vi kjenne på denne tilhørigheten. Én dag skal Kongen, Jesus, komme og hente oss til dette landet. Da blir vi fri fra forgjengeligheten som får oss til å sukke her, da blir håpet oppfylt (Rom. 8,18-23)! Ikke rart Paulus sier at vi venter med iver og forventning!Ja, da er kanskje spørsmålet: gjør vi det? Venter vi med iver og forventning på at Jesus skal komme igjen og ta oss med til Himmelen? For hvis vi ikke gjør det, så trenger vi kanskje å se litt mer på: hva er det som vi har der i Himmelen, hva er det som venter oss? Og minne oss selv på at det er faktisk der vi hører til, det er der vi egentlig er hjemme!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jesus svarte: 'Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.'" (Joh. 3,5)Johannes døpte med vann, men proklamerte at Jesus skulle døpe med Ånd, kan vi lese (1,33). Og Jesus døpte med Ånd, men Han nevner vannet også. Begge er nødvendige for å ta del i Gudsrikets liv. Jeg vet ikke om vannet er mest for å gjøre det visuelt og konkret for oss. Paulus skriver om gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Helligånden, som Gud "rikelig øste ut over oss" ved Jesus (Tit. 3,5-6). Jeg ser for meg hvordan vann øses ned over meg, som et bilde på hvor raust og rikt Gud øser ut av sin Ånd og nåde. Og jeg kan få la det strømme og ta imot.Badet, eller dåpen, er et bilde på den nye fødselen. Etterpå trenger vi bare den daglige tilgivelsen som Jesus beskrive som å vaske føttene og ikke hele kroppen (Joh.13,10). Ånden derimot trenger vi å bli fylt av igjen og igjen, det er ikke en engangshendelse (Ef.5,18). Og vi blir fylt av Ånden når vi gir Ham plass i hverdagen, når vi gir Ham plass i livet, og når vi velger en ydmyk posisjon. Og resultatet, sier Johannes, er at lovsangen og takken stiger (v. 19-20)!Så trenger vi altså å ta imot to ting når vi tror på Jesus. Vi trenger å ta imot dåpen, og vi trenger å ta imot Ånden. Og etterpå, når vi lever det nye livet, så trenger vi den daglige tilgivelsen og det daglige påfyllet av Ånden. Og ta med deg også, da, ordene om at dette øser Gud rikelig ut over oss. La oss åpne oppmerksomheten vår mot Helligånden og ta imot!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren sa til Moses: 'Se, du skal gå til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og drive hor med de fremmede gudene i det landet de kommer inn i. De skal forlate Meg og bryte Min pakt som Jeg har sluttet med dem.'"(5. Mos. 31,16)Moses var 120 år gammel, og de siste 40 årene hadde han ledet Israelsfolket gjennom ørkenen. Det hadde vært slit og kamp hele tida, og nå får Moses høre at det kommer til å rakne helt når han er død. Det er jo til å bli motløs av.Det minner om Jesus, før Han døde. Han hadde investert alt i de 12 disiplene som kranglet, misforstod og tvilte. På toppen av alt visste Jesus at Peter kom til å fornekte Ham og alle kom til å stikke av. At Han gadd likevel!Ja, takk Gud at Han gidder selv om Han vet at vi svikter! Han advarer, ikke for å ta motet fra oss, men for å vise at Han kjenner oss bedre enn vi gjør selv, og for å mane til omvendelse. For løftene til israelsfolket, til Peter og disiplene, de var rike og store hvis de vendte om. Det kan vi lese i Bibelen (30,1-10; Matt. 26,31-32; 28,16-20; Luk. 22,32). Og disse løftene gjelder oss også! Om vi svikter, men vender om, så er Gud der!Og så kan vi ta med oss ordene i dag, om at det er Guds plan som Han driver fram. Det er Han som har ansvaret, og det er Han som bærer byrden. Han er trofast. Heldigvis så hviler det ikke på oss. Men så kan vi få lov til å koble oss på, og være med på det og bli en del av det. Og det er stort!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hvem steg opp til himmelen og steg ned igjen? Hvem samlet vinden i sin hule hånd? Hvem lukket vannet inne i kappen sin? Hvem fastsatte alle jordens grenser? Hva heter han, og hva heter sønnen hans? Vet du det?" (Ordsp. 30,4)Det er Agur, Jakes sønn, en ukjent mann som sier dette. Resten av innledningen i v. 1 varierer etter hvilken oversettelse man har. Skrev han til tre stykker som het Itiel, Itiel og Ukkal? Eller -  er ikke det fornavn, men ord som betyr 'Gud, jeg er trett, jeg er trett og utmattet'? Kanskje Agur grubla til han ble sliten. Har du gjort det? Å prøve og fatte Gud er for stort for oss alene (v. 2-3). Men den slitne kan gjøre som Agur, se til Guds eget Ord og hvile i det (v. 5).Spørsmålene han stiller i dagens vers, er viktige. Vet du sønnens navn, vet du hvem faren er. Jesus var med under skapelsen, Han steg opp i Himmelen og ned i dødsriket. Da Han stilnet stormen, holdt Han vinden i sin hule hånd og bandt vannet, kan vi lese (Matt. 8,26; Joh.1,1-3; Ef. 4,8-10). Jesus er Sønn av Gud som står bak alt, og vi er heldige som vet det (Matt.17,5)!Ja, noen ganger kan det være nyttig å gruble, for da kan vi oppdage nye ting. Og andre ganger kan grublingen bare gjøre oss sliten. Da skal vi ikke glemme at vi trenger ikke å lete etter svar. Vi kan åpne Bibelen, og så kan vi lese. Der kan vi lese om hvem som skapte himmelen og jorda, hvem som har all makt, hvem Han er og hva Han heter. Da kan den slitne få svar!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag." (Joh. 6,40)Jesus sa dette til folket som hadde lett etter Ham fordi Han gjorde under med brødene og fiskene. Vi kjenner ordene som sanne og gode, men det må jo ha vært litt sprøtt å høre dem første gang. Der stod det et menneske som de selv, litt som om en i bygda vår skulle ha stått på torget og sagt at Han kom fra Himmelen. Alle som var der, så Ham jo. Men Jesu ord er dypere enn det.Å se Sønnen handler om å innse at Jesus er Guds Sønn. Å tro på Ham er å tro at soningsdøden Hans betalte alt jeg skylder Gud, slik at jeg er forsont med Ham. Det gir meg et løfte om evig liv, et løfte Jesus sier Han skal oppfylle. For det å bli reist opp på den siste dag, det er å få høre på dommens dag: "I dag skal du være med Meg i Paradis." (Luk. 23,43)!Og så er det så fint, at Jesus presiserer at dette er Gud vår Fars ønske for alle og enhver. Vi trenger ikke være i tvil. Guds ønske er at alle skal bli frelst!Ja, la oss ta med oss de ordene der, og la oss ikke stritte imot, men bøye oss for de ordene. Ta imot Jesus! Det er Guds vilje, og da skal vi få evig liv og bli reist opp på den siste dag. Og det er det ingen som angrer på!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Fryd deg over henne, du Himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har dømt henne for dere med en rettferdig dom!" (Åp. 18,20)Dette kapittelet handler om dommen over verdens Kirke. I vesen og oppførsel skilt ifra Guds menighet, som en prostituert versus bruden. I verdens øyne er hun rik og attraktiv, kan vi lese (v. 9-19). Denne kirken har latt seg bruke av de med makt og enhver som kunne tjene på en forbindelse, men ingen hjelper når undergangen kommer. I stedet sørger de over egne tap. Hun er blitt en bolig for det urene og har forført mange, derfor blir dommen symbolisert med kvernsteinen som slippes i havet, kan vi lese (v. 2-3; 21; Matt. 18,67). Det verste med denne verdens Kirke er at hun har drept, eller latt drepe, både profeter og hellige. Det er disse som nå kan fryde seg over at hevnen, som de overlot til Herren, nå er blitt oppfylt (v. 24; 6,9-11; Rom.12,19).Så annerledes da med den ekte Kirken, Bruden! Hun er rik på håp, på åndsgaver, på nåde, rik på takk og gode gjerninger, sier Bibelen (Rom. 15,13; 1. Kor. 14,12; 2.Kor. 9,14; Kol. 2,7; 1.Tim. 6,18). Og hun får se at Gud kjemper for henne!Ja, la oss være klar over disse to sidene her og være obs på det som skjer, slik at vi velger den ekte Kirken og være med i den. Den som holder fast ved troen, ved bekjennelsen, ved Ordet, ved Jesus, Sannheten, Han som er hellig. Og som venter på Ham, og som bruker tiden aktivt med å forberede seg til Han skal komme igjen.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at han var et vakkert barn, gjemte hun ham i tre måneder." (2. Mos. 2,2)Dette var begynnelsen på Moses. Forholdene var langt fra optimale, men han levde opp, mot alle odds. Hva tenkte Jokebed at den vakre sønnen skulle vokse opp til å bli? 40 år seinere flyktet han ut i ørkenen, som drapsmann. Hun fikk ikke se oppfyllelsen av valget hun tok, men vi vet hvor avgjørende det valget var og hvilke frukter det bar!Lois levde muligens et rolig liv, men hun levde med tro, en tro som forplantet seg videre i dattera Eunike og deretter i barnebarnet Timoteus, kan vi lese (2.Tim. 1,5). Han fikk en helt annen tjeneste og posisjon enn dem, men grunnlaget ble lagt i bestemorens og morens hverdagsliv med tro.Det er til oppmuntring for oss som er foreldre. Valg vi tar for barna våre, i lydighet mot Guds ord og til Hans ære, vil bære frukt. Det samme vil en hverdagstro. Kanskje stemmer det ikke overens med våre drømmer, kanskje ser det helt ødelagt ut ei stund. Men i Guds tid skal det spire og blomstre! Om du er der i dag, at dine drømmer for ungene er knust, eller om det ser helt ødelagt ut, eller bare veldig annerledes, og du er forvirret og skjønner ikke helt, så ta med deg disse ordene til oppmuntring. Dine gode valg har betydd noe! Og Gud tar vare på det! Og Han ser allerede i dag oppfyllelsen av det. Og en dag skal det bli oppfylt. Kanskje får du se det, kanskje ikke. Men Gud ser det, og mange andre skal kanskje få se det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han sa til dem: 'Hvor er deres tro?' De undret seg og sa til hverandre: 'Hvem kan Han være? For Han byr til og med vindene og vannet, og de adlyder Ham.'" (Luk. 8, 25)Noen ganger er det bare ett ord eller en kort setning, gjerne tatt ut av sammenhengen, som gjør at jeg stopper opp og tenker nytt. Slik var det her. Jeg skrollet på Facebook, og der var det plutselig en tegning av ei seilskute med ordene "Vinden og bølgene adlød Ham". I teksten vår var jo de litt voldsomme, så disiplene følte de holdt på å gå under av alt det de hadde rundt seg. Da befalte Jesus vind og bølger å falle til ro, og de gjorde det.Men - det betyr også at når vi trenger rev i seilene, så er Han like mektig og kan befale vinden og bølgene å føre oss dit vi skal! Det var aha-opplevelsen min! Det er ikke bare i storm at Jesus har kontrollen, men også i stilla. Når vi trenger å få fart, en ny drive, ny gnist, kan Han befale det som mangler, å bli til! Eller Han kan puste på oss! Alt for å hjelpe oss å nå målet (v. 22; Joh. 20, 21-22; Rom. 8, 14)!Hvor er du hen i livet ditt i dag? Trenger du at Han stilner vinden og bølgene? Eller er det motsatt, at du trenger ny fart, ny giv? Ta med deg ordene om at vinden og bølgene adlød Ham, og de adlyder fortsatt. Han hjelper oss med det som trengs, for Han har all makt i Himmel og på jord!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da Moses gikk inn i Åpenbaringsteltet for å tale med Ham, hørte han Røsten tale til seg fra nådestolen over Vitnesbyrdets ark. Ut fra stedet mellom de to kjerubene talte Røsten til ham." (4. Mos. 7,8-9)Moses hadde vært sammen med Herren oppe på fjellet og hørt Ham snakke der. Nå var Åpenbaringsteltet, eller Tabernaklet som det het, ferdig laget og reist, og prestene hadde ofret gaver og innviet alteret, alt slik som Herren hadde sagt de skulle. Spenningen var kanskje stor da Moses gikk inn i teltet. Ville Herren møte ham også der?Også der hørte Moses den kjente stemmen, Røsten. For en lettelse! Den kom fra nådestolen, et merkelig navn på lokket til kista med lovtavlene i. Det får meg til å tenke på Jesu tronstol.Den står i nådens tronsal, hvor Han som Øversteprest møter oss med medlidenhet, forteller Bibelen (Hebr. 4,15-16). Der kan vi få komme med frimodighet, få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid. For Gud er ikke en Gud bare når vi er på høydene, Han er der også i dalene, hver dag på hele livsreisa vår (1. Kong. 20,28)!Ja, tenk det, at vi kan få komme fram i nådens tronsal, fram for nådestolen der Gud lar sin stemme høre! Og vi kan få komme med frimodighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. Det er stort, det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren talte til Moses og Aron og sa: 'Alle Israels barn skal slå leir under sitt eget banner, ved tegnene for sin fars hus. De skal slå leir rundt Åpenbaringsteltet, et stykke unna.'" (4. Mos. 2, 1-2)Jakobs sønner var nå et stort folk. Levi stamme ble tatt ut for å være prester, mens Josefs sønner, både Efraim og Manasse, fikk arverett og ble en stamme hver. Og til sammen var det da 12 stammer + prestene. Prestene skulle slå leir innerst mot teltet som et vern for de andre, mens de andre stammene slo leir utenfor der igjen på alle fire sider av teltet, kan vi lese (1,52-53). Fra hver sin vinkel så de sin side av presteleiren og teltet. For meg ble det et bilde på oss som tror.Vi tilhører ulike trosretninger og menigheter eller forsamlinger, og vi har ulike uttrykk. Vi samles hver for oss, men om et felles punkt, Den Hellige Gud. Ingen mennesker kan komme nær Ham og leve, men vi har presten Jesus som mellommann, sier Bibelen (Hebr. 8,6). Vi ser ulike sider, vi ser stykkevis, men sammen forstår vi summen og er ett folk med én Gud, én tro og så videre, som det står i Bibelen (1. Kor.13,12; Ef.3,17-19;4,4-6)!Ja, kanskje kan vi ha med oss dette bildet når vi møter folk fra andre menigheter med andre typer uttrykk; sang, musikk, væremåte, hva som helst. Det å huske at vi er en del av et folk, og at vi ser Jesus fra ulike vinkler. Og så kan vi lære av hverandre, og så kan det sammen danne seg et stort bilde. Og la oss være ydmyke overfor andre, at vi ikke ser den ene rette siden.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet." (Ef. 4, 2)Dette er gode og viktige ord som handler om oss kristne imellom, og slik sett overfor alle andre mennesker også. Men glemmer vi det kanskje litt i forhold til ektefellen vår? Det er ingen hemmelighet at kjærlighet med tiden kan kjølne og bli lat, det forteller også Bibelen om (Høys. 5,2-3). Da er man ikke like interessert i å strekke seg for den andre. Kanskje syns man det er den andre som heller trenger å strekke seg.Lenge ba jeg om at Gud skulle forandre mannen min slik som jeg ville eller mente at jeg trengte. Fokuset var altså meg. Langt om lenge skjønte jeg at det var feil bønn, og at jeg kanskje heller ikke hadde likt resultatet om jeg fikk viljen min. Da begynte jeg å be om at Gud skulle gi mannen min det han trenger for å leve det livet Gud vil han skal leve. Overraskende nok var en av de tingene, at jeg var villig til å være mer ydmyk og strekke meg litt – eller ganske - langt for å komme han i møte! Jeg var altså svaret på min egen bønn, og Gud velsignet villigheten så mye!Det kan smerte å strekke seg så langt, men du verden, så mye vi kan få tilbake!Så kanskje er det det vi trenger i dag, å huske at når vi leser i Bibelen om hvordan vi skal oppføre oss mot andre, hva som er bra å gjøre, at vi husker at dét gjelder også ektefellen vår. At vi tar med de ordene inn i ekteskapet, og lar de prege oss også der. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet." (Matt 12,39)Denne slekta, som Jesus sier, var representert ved de skriftlærde og fariseerne. De hadde Moseloven og profetene, som alle vitner om Jesus, og om Jona i Ninive, dronningen av Saba og Salomos visdom. Det var nok der for den som ville tro (Luk. 16,29-31). Jesus, selve Sannheten, stod rett foran dem (v. 41-42). Men Han var ikke slik som de ville. De valgte vekk Sannheten, og ble utro.Vi tilhører ei slekt, eller en Kirke, som også er "skriftlærd": vi har både GT og NT, og er kjent med dem, og vi har Helligånden i tillegg. Er vi likevel mer opptatt av å finne feil ved Bibelen, finne hva vi IKKE kan tro på, og unnskyldninger for å la være å tro? Krever vi tegn for å vite hva som er rett og galt, når Sannheten er rett foran oss? I så fall er vi utro.Den som ikke vil bøye seg for Bibelens ord, får like dunkle svar som Jesus ga de skriftlærde og fariseerne. Men for den som tror Guds Ord, står Sannheten tydelig fram (Joh. 8,26-30; 1. Tess. 2,13)!Ja, la oss heller velge å lete etter det vi KAN tro på, se etter sannheten, se etter alle de plassene der Bibelen bekrefter at den er sann! Og la oss ta imot disse ordene i full visshet om at det er Sannheten selv, Jesus selv, som kommer med ordene! Han er til å stole på! Og får vi et møte med Ham, så vil vi ikke nødvendigvis trenge noe tegn. Han er nok for oss!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Derfor skal dere holde Mine bud og gjøre etter dem. (..) Jeg er Herren som helliggjør dere. Det var Jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren." (3. Mos. 22, 31-33)3. Mosebok er full av lover og regler. Noe er uforståelig og rart, noe gir mening. Men igjen og igjen peker Gud på meningen bak alle reglene. Han er hellig, Han fridde dem ut av slaveriet, Han helliggjør dem og vil være deres Gud. Det var ikke for å være kjip Han ga dem reglene, men for å hjelpe dem å leve. De forstod ikke alt, i alle fall ikke at det var skyggebilder av det som skulle åpenbares i Det nye testamentet. Men kunne de ikke stole på at Han som fridde dem ut, ville dem vel?Vi forstår heller ikke alt som står i Nytestamentet om de troendes liv, samliv og menighetsliv. Noe av dét er skyggebilder av det som skal åpenbares i Himmelen. Noe virker rart. Kan Han virkelig mene det? Han som fridde oss ut av mørket og satte oss inn i Lysets rike, Han er hellig (Kol. 1, 9-23). Han helliggjør oss. Han vil oss vel og at vi skal leve! Stoler vi på det selv når vi ikke forstår?Det er egentlig et sterkt uttrykk for tro når en sier at «Jeg skjønner det ikke helt, men jeg velger å stole på at Han vil meg vel med dette.» Gud ber oss slik sett ikke om å forstå, Han ber oss om å følge Ham. Det betyr ikke at vi skal legge vekk fornuften. Vi skal elske Ham med all vår kraft og all vår forstand, men Han ønsker også at vi skal bøye oss for Hans vilje. For det er Han som har fridd oss ut. Det er Han som har gitt oss liv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Flykt fra hor! Enhver synd et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som lever i hor, synder mot sin egen kropp." (1. Kor. 6,18)Ja, hvor ofte hører vi noen preke over dette? Ved å peke så tydelig på kroppen, er Paulus veldig klar på at han ikke snakker om hor i åndelig forstand, men fysisk. Ordet for "hor" som er brukt her er pornevô og betyr å bedrive ulike former for illegitim sex. Da snakker vi illegitim i forhold til Guds Ord, ikke i forhold til hva samtiden eller jussen sier er legitimt. Korint på Paulus sin tid var en liberal og rik by med stort mangfold, men også sterkt preget av avgudsdyrkelse og umoral. Ikke så ulikt landet vårt i dag. Og til de troende her kom altså Paulus med denne sterke advarselen.Det var ikke for å være prippen eller vrang, han sa det. Han minner om at nettopp kroppen vår er blitt et tempel for Guds hellige Ånd (v. 19). Som troende er vi blitt nye mennesker, født på ny til et nytt og annerledes liv, sier Bibelen (2. Kor. 5,17)! "Dere ble kjøpt med en høy pris. Gi derfor Gud ære med deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til.", sier Paulus (v. 20)!Ja, la oss dvele ved disse ordene i dag og løfte fram dette temaet. Gud bryr seg om alle områdene av livet vårt. Han bryr seg fordi at Hans plan er god for oss. Da spiller det faktisk en rolle hva jeg gjør med kroppen min, hva jeg bruker den til og hvordan jeg behandler den. Må Han hjelpe oss til å framheve kroppen som det templet den er, og behandle kroppen vår deretter.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.