Tapas for troen

"Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken." (Jes 35,6)Dette verset, og andre vers i Bibelen, forteller om uvanlige hendelser og store undre. Det er ikke lett å vite hvordan vi hadde reagert om vi hadde vært vitne til det. I en sang jeg hørte på engelsk, har de prøvd å fortelle det samme som om det skjedde i byen vår i dag. Og refrenget er så fint, syns jeg. Det lyder sånn på norsk:"Jeg prøvde å ta igjen den handikappede mannen, sprang han denne veien? Han skyndte seg hjem for å fortelle alle hva Jesus gjorde i dag. Og den stumme mannen fortalte selv til meg og den døve jenta, at han drar for å følge Guds kall. Det er vanskelig å tro, og hvis du ikke stoler på det jeg har sagt, kan du spørre den blinde mannen, for han så alt!"Ja, Gud gjør under også i dag, både i mennesker og natur. Soloppgangen er ett av dem. La oss lovprise Israels Gud for alt Han gjør. Og en dag skal alt dette skje i stort omfang, når vi alle får nye kropper i Himmelen!Ja, tenk at Gud kan forandre et menneskes liv så totalt og så dramatisk, at til og med lamme kan gå, stumme kan snakke, vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarka! Noen ganger skjer det i ett nu, andre ganger tar det litt tid. Men jeg er viss på at Han elsker å gjøre det. Og så kan vi få glede oss over det vi ser skje.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Da hørte jeg en høy røst i Himmelen si: "Frelsen og styrken og riket tilhører fra nå av vår Gud, og makten tilhører Hans Kristus, for anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt, er kastet ned." (Åp. 12, 10)I dette kapittelet i Åpenbaringen beskrives djevelens kamp mot jødefolket og hvordan Gud hele tiden holder sin hånd over dem, så de ikke utryddes. Det har vært nære på flere ganger, senest under 2. Verdenskrig og Yom Kippur-krigen i 1973, for eksempel. Ser vi på hvordan landet og folket blomstrer har blomstret siden da, er det stor kontrast. Gud holder løfter, det kan vi lese i Bibelen (Esek. 36,24; 28-30)!Men djevelen har ikke bare en kamp mot jødene. Også mot de kristne fører han krig, står det (Åp. 12,17). Det gjør han både med forfølgelse og forførelse, alt for å ødelegge Guds plan. Da er det godt å vite at Guds plan står fast (Jes. 14, 24+27). Like trofast som Han har holdt sin hånd over jødefolket, like trofast vil Han holde sin hånd over oss. Seieren er allerede vunnet, vi venter bare på "medaljeseremonien" (Kol. 2,15)!Ja, ta med deg disse ordene i dag: Frelsen og styrken og riket tilhører vår Gud, og makta tilhører Hans Kristus! Dét er en realitet, og det skal vi få stole på og hvile i.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg (..) formaner dere da til å vandre verdig det kall dere ble kalt med, med all ydmykhet, mildhet og tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet..." (Ef. 4, 1-2)Paulus gjentar flere ganger i brevene sine, at han formaner. Det er viktig med formaninger, men alle formaningene er ikke like viktig for alle. Da de tre sønnene våre gikk på skole, trengte han ene å høre: "Skriv så fint du kan!", mens han andre trengte å høre: "Du skriver fint nok, fokusér på å bli ferdig!". Den tredje ble faktisk bedt om å bråke litt, så læreren faktisk kunne kjefte på ham noen ganger. Hun så at han prøvde å være for grei og holdt inne mye energi og godmodige spillopper. Problemet er når formaninger blir gitt i plenum, de gjelder ikke alle like mye. Tenker vi på det når vi hører forkynnelse?Hvem vi er som person, og hvor i livet og troen vi er, virker inn på hva vi trenger å høre. Noen trenger å slippe opp, andre å stramme inn. Vi kan øve oss i å sile når vi lytter, så de formaningene vi virkelig trenger får virke i hjerte og sinn!Det betyr ikke at vi skal sile vekk det vi ikke har lyst til å høre, men det betyr at vi skal tenke igjennom om de formaningene som vi hører, om de faktisk gjelder oss eller om de gjelder noen andre. Så skal vi få være frimodige der vi er, og vite at det som vi virkelig trenger å høre, det vil Jesus vise oss.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. " (Gal. 5, 22-23)Det med Ånden hadde kverna i bakhodet mitt gjennom pinsa. Jeg hadde hørt både nå og før om andres ulike opplevelser med Helligånden, noen til dels sterke. Jeg hadde også snakka med troende som ikke har slike opplevelser, og for noen gir det kvaler og anfektelse. Hva er rett, og hva er nødvendig?For meg ga det dyp fred da jeg til slutt leste om Åndens frukter. Gud ser etter frukt i oss, fordi vi er kalt til å bære frukt, frukt som varer (Joh. 15, 2 +16). Opplevelser og frukt trenger ikke utelukke hverandre. Men mer enn å jakte opplevelser med Ånden, trenger vi å se hvilken virkning Han har i livene våre. De fremste oppgavene Hans er å overbevise om synd og å vise oss Jesus (Joh. 16, 8 +14). Så velger vi hvor stort rom Han får i hverdag og i bevissthet. Ut av det vokser fruktene!Og kanskje trenger du også den påminnelsen i dag, om at det handler ikke bare om opplevelser med Den hellige ånd, men at det handler om frukt i vårt liv, at Hans virkning skjer i oss og blir merkbar for andre. Da vet vi at hvis vi bare søker nær Jesus, Han som er vintreet, så kommer frukten av seg selv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Da de hadde fått den, klaget de på landeieren og sa: "Disse siste har bare arbeidet i én time, og du stilte dem likt med oss som har båret dagens byrde og hete." (Matt. 20, 11-12)Kjenner du deg igjen i disse ordene? Er du blant dem som har vært med å bære byrden og belastningen i arbeidet med menigheten og med misjonen? Nå er du sliten, og så ser du nye komme inn og liksom skummer fløten; hadde ikke du fortjent mer enn de etter alt du har gjort?Verset er fra en lignelse Jesus fortalte om Guds rike. Landeieren betalte alle samme lønn, uansett hvor mange timer de jobbet. Vi reagerer nok instinktivt på urettferdigheten i det. Er så Gud urettferdig? Skulle de første ha forhandlet seg fram til høyere lønn hvis de hadde visst bedre? Det er helt feil fokus!Å bli invitert av Gud til å være med i arbeidet Hans, er nåde og en glede! Det er også omsorg, for alternativet er ikke å gjøre noe i det hele tatt (v. 7), og det er ikke godt. Den store belønningen vi alle får til slutt, kan uansett ikke bli større: evig liv i glede og fred på den nye jorda (Matt. 25,34; Åp. 21,1-4)!La oss ikke klage til Gud over byrden av det arbeidet vi har gjort, men snu på det. Og se på den nåden og gleden det er. Tenk, at vi faktisk får være med å gjøre en oppgave, å gjøre et godt arbeid for Guds rikes framgang – det er stort, det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Derfor sier jeg dere: "Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden, skal de ikke bli tilgitt." (Matt. 12, 31-32)Bibelen har flere lignende vers om synd mot Helligånden, som ikke kan tilgis (Hebr. 6, 44ff; 10,26; 1.Joh. 5,16). For noen skaper de store kvaler. For hva er denne utilgivelige synden? Jeg har grunna lenge på det, og jeg følte jeg fikk et svar.For Helligåndens oppgave er å overbevise om synd, sa Jesus (Joh.16,8). Spott mot Helligånden er å ikke ville la seg overbevise. Vi snakker om vilje og holdning nå, ikke enkelthendelser av synd. Det er heller ikke alltid like enkelt å gi Helligånden rett med én gang når Han prøver å overbevise om synd. Vi kan lett skylde på andre, eller streve med å innse at det var galt det vi gjorde. Det er ikke utilgivelig. Men den som ikke vil gi Helligånden rett, og igjen og igjen og igjen holder fast ved sin uskyld, han gjør Gud til en løgner, står det (1. Joh. 1,10). Og her ligger alvoret!Å streve med synd eller å falle i synd, er ikke utilgivelig. Selv ikke når det skjer igjen og igjen. Den som gir Gud rett, blir tilgitt fullt og helt (1.Joh. 1,9)!Så kanskje får du hvile i disse ordene i dag nå. Og hvile fra de her kvalene som dette har ført med seg før. Vi skal alle vite at ei erkjent og bekjent synd, den blir tilgitt. Og der ligger vårt håp og vår utfrielse!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg få synet igjen!" Jesus sa til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." (Luk 18,41-42)På gresk er ordet for "frelst" og "helbredet" det samme. Hva slags tro var det den blinde hadde, som var nok til å bli begge deler? Troen hans kom til uttrykk i ropet om hjelp, når han ropte: "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!" (v. 38)."Jesus" er ikke bare Jesu fornavn, men det er et navn som vi kan bli frelst ved - det eneste navnet som kan frelse, sier Bibelen (Apg. 4, 12). "Du Davids sønn", det var et uttrykk for troen på at Jesus er Messias, frelseren som var lovet (Matt. 12, 23; Luk. 1,31-32). Denne bekjennelsen og ropet om hjelp fikk Jesus til å stanse opp og kalle den blinde bort til seg (v. 40). Og vet du, det greske ordet for å trøste betyr nettopp å kalle ved siden av. Og den blinde fikk rikelig trøst hos Jesus! Han tigget av mennesker, men ikke av Jesus. Og mens mennesker gir smuler, gir Jesus Guds gode gaver i overflod!La oss stoppe opp litt ved dette i dag, og tenk deg at Jesus spør deg, her og nå: "Hva vil DU at Jeg skal gjøre for deg?" Hva ville vi da egentlig bedt om? Og hvilken bekjennelse kan vi gi?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres." (Apg. 1, 9)Kristi Himmelfartsdag er en rød dag i kalenderen, men det er faktisk bare Lukas som forteller om Jesu himmelfart. Likevel finner vi flere vers i Nytestamentet som bekrefter og forutsetter himmelfarten. For den er like viktig som oppstandelsen, og den er en forutsetning for pinse (Joh. 16, 7).Skyen som skjulte Jesus er ikke lik de skyene vi ser i lufta. Denne skyen var Guds nærvær, det samme nærværet som møtte Israelsfolket i ørkenen og Maria da Jesus ble unnfanget, forteller Bibelen (2. Mos. 33, 9-11; Luk. 1,35). Jesus er nå i Faderens nærvær, og der ber Han for oss (Hebr. 7, 25-26).Kristi Himmelfartsdag kan også være en påminnelse om velsignelsen. For det står: "Mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen." (Luk. 24, 51). Han ble liksom ikke ferdig, men Han velsigner fortsatt! Så når vi markerer denne dagen, kan vi feire at Jesus ber for oss og velsigner oss!Det er gode ord å ta med seg i dag, og alle andre dager for så vidt. A du og jeg kan tenke, at i dag ber Jesus for meg, og i dag velsigner Han meg!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle." (Jak. 2,12)Kristen eller evangelisk frihet er ikke anarki, verken politisk, sosialt eller moralsk, kan vi lese i Bibelen (1. Kor. 9,19; Gal. 5,13; 2. Pet. 2,13-14)! Kristen frihet er frihet fra lovgjerninger, altså å gjøre noe for å bli frelst. Og så er kristen frihet, frihet til å velge gode gjerninger, altså fordi en er frelst (Gal. 2,16; Ef. 2,10; Fil. 2,13). Frihetens lov, som ble nevnt, bygger på nestekjærlighet og er ment som en livsstil, står det i Bibelen (Jak. 1,5; Jak. 2,1-9). Etter en slik frihet skal vi altså leve, i ord og gjerning. Når det likevel snakkes om dom, er det ikke en dom til død og fortapelse (Joh. 5, 24). Det virker som det er mer en bedømming; har vi brukt mulighetene våre på en god måte?I lignelsen om talentene fikk tjenerne utdelt ulik mengde verdier de skulle forvalte, "etter det hver enkelt hadde evne til", står det (Matt. 25,15). De oppnådde ulike resultat, men de som prøvde, fikk høre: "Det er bra, du gode og tro tjener!" La oss være som dem!Ja, la oss huske det når vi neste gang tenker på kristen frihet. At selv om vi egentlig er frie til hva som helst og frie til alt, så er det ment som en frihet til å gjøre godt. En frihet til å elske Gud, elske oss selv og elske våre medmennesker. Det er det Gud ønsker at vi bruker friheten vår til. Og gjør vi det, så skal vi få høre: "Det er bra, du gode og tro tjener!"Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle." (Jak. 2,12)Å seire gir altså stor lønn. Brevene i Åpenbaringen forteller om flere belønninger: Den som seirer skal ikke rammes av den annen død, han vil få den skjulte manna, en hvit stein med et nytt navn, og makt til å styre over folkene og få morgenstjernen, (v. 11, 17, 26-28). Den som seirer, skal få hvite klær og ikke bli strøket ut av livets bok, skal bli en søyle i Guds tempel for evig, få Guds navn skrevet på seg og sitte på tronen sammen med Jesus, (3, 5, 12& 21). Er ikke det verdt å holde ut for?For å seire gjør vi for det første lurt i å lytte til formaningene og oppmuntringene i brevene i Åpenbaringen. Og så må vi kjempe på samme måte som Jesus kjempet - og seiret. Han søkte blant annet alenetid med Gud, lot seg lede av Ånden, Han var lydig, og Han var trygg i Ordet (Mark.1,35; Matt. 4,1, Joh.17,4; Matt. 4,10-11). Kort sagt, Han nyttet rustningen (Ef. 6,10-18). La oss gjøre det samme!La oss ikke glemme det, at der er lovet belønning for å holde ut og seire. Vi kjemper ikke for ingenting. Og den belønningen som Gud har lovet den som holder ut og som tror på Jesus, den vil være verdt alt annet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: "Jeg er rik," sier du, "jeg mangler ingen ting." Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken." (Åp. 3, 14&17)Laodikea betyr "folkets rettferdighet". Og menighetens problem er nettopp selvrettferdighet. De ser ikke lenger sin egentlige posisjon eller behovet for Jesus og det Han kan gi. Denne byen var også kjent for medisiner-skole og øyesalve, men Jesus tilbyr en bedre salve, står det (v. 18). Menigheten ble beskrevet som lunken. Og når du er lunken, er du en miks av kald og varm, en miks av verden og Gud, kanskje (Jak. 4, 4). Å være lunken er også å være likegyldig, og det er altså det verste.Dette brevet er det strengeste av alle brevene i Åpenbaringen, men selv her er det håp. Menigheten er elsket selv om den har mista fokus (v. 19)! Vi trenger alle å søke Guds rettferdighet først, sier Bibelen (Matt. 6, 33). Og den som åpner opp for Jesus, får oppleve felleskap med Ham og gode gaver som overgår det menneskene kan gi (v. 18-19). Det gjelder å holde troens flamme brennende (Rom. 12, 11)!Så skal vi ikke være redd for å ta et grundig blikk på oss selv, og la Jesus få peke på de områdene i livet vårt som trenger korrigering. Han gjør det av omsorg, for Han ønsker å vekke oss opp og tenne brannen i oss på ny. Han ønsker å vekke oss opp av likegyldigheten og lunkenheten. Ved å søke Ham, så kan vi bli brennende, varme, engasjerte kristne!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: "Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden." (Åp. 3, 7&10)Dette brevet har mye likt med et annet brev som vi kan lese om i Åpenbaringen (brevet til Pergamon), men dette brevet er uten refselsene som var i det andre. Utholdenheten fremheves og nevnes to ganger, og det på tross av at menigheten hadde liten kraft (v. 8). Jakob sier: "Det er dem som holder ut, vi priser salige." (Jak. 5, 11). Om vi er sterke eller svake, så er det utholdenheten som lønner seg. Menigheten skulle bli bevart gjennom nye trengsler, og de ville få oppleve en ekstraordinær vekkelse (v. 9). I tillegg ga Jesus dem en åpen dør. Muligens var det til en rik tjeneste, eller om Han mente døra inn til Himmelen (1. Kor. 16, 9; 2. Pet. 1, 10-11).Denne menigheten holdt til i Filadelfia, et gresk ord som betyr broderkjærlighet. Og nettopp kjærligheten til søsken-fellesskapet i troen er en nøkkel til å holde ut, sier Bibelen (Apg. 2, 42). La oss sammen holde ut i løpet vårt med blikket festet på Jesus (Hebr. 12, 1-3)!Og la oss ta vare på Jesu ord, og la oss støtte hverandre og oppmuntre hverandre, for det er de som holder ut vi priser salige!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Sardes: "Våkne opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne." (Åp. 3, 2)Dette var alvorlige og rene ord for pengene! Menigheten her hadde ord på seg for å være levende med mange aktiviteter, står det (v. 1), men de var menneskeskapte. De manglet ånd, de manglet liv. Hører du likevel omsorgen i advarselen? Det er ikke for sent! Han som kommer med dette vekke-ropet, har Ånden som gir liv, i dette kapittelet kalt den sjufoldige Hellige Ånd (v. 1). I Jesaja 11, så kan vi lese om Ånden som gir visdom, forstand, råd, styrke, kunnskap, ærefrykt og lydighet mot Herren (v. 2).Om kristenlivet holdes i hevd, men troen dør, er Herrens omsorg der fortsatt og kan skape nytt liv! Når troen våkner til liv igjen, ser vi først Kristus klart. Deretter ser vi de andre "døende". Kallet er å oppmuntre også de til fellesskap med Kristus og hverandre, og til gode gjerninger - som holder mål (Ef. 5, 14; Hebr. 10, 24-25)!Ja, la oss våkne opp og styrke den rest som er igjen, enten det er en rest av tro i oss selv eller i andre, eller om det er andre kristne rundt i verden, som lider under hard forfølgelse. Og la oss søke til Jesus, sånn at vi kan få gjøre de gode gjerningene som holder mål i min Guds øyne!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Tyatira: "Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og din tro, din tjeneste og din utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger har overgått dine første!" (Åp. 2, 18-19)Herren gledet seg over alt dette gode som fantes i denne menigheten! Men også her hadde synd sneket seg inn, og menigheten så det ikke helt. Historien forteller om en gnostisk vranglære på den tiden, som hevdet at åndelig styrke var å prøve alle slags fristelser uten at det påvirket det åndelige livet! De som var virkelig fri, kunne tillate seg alt. Det er totalt misforstått kristen frihet, ifølge Bibelen (1. Kor. 10,23; Gal. 5,13).Byen var stolt av sin purpur-farging, og på samme måte virker det som om menigheten var stolt over sin synd. Men det de trodde var styrke, var jo ikke de (jamfør Jes. 1,18; Apg. 16,14). Å være trofast og vokse i gjerninger er en god ting, men også i dag trenger vi å være obs på forførelser (1. Kor. 10,12; 15,58). Han som har kalt oss, er mektig til å hjelpe oss (1.Tess. 5, 23-24)!Ja, det er vel ingen av oss som er unntatt verken fra forførelser eller synd. Ikke en gang om vi gjør aldri så mye godt. Men la oss gjøre som Herren: glede oss over det gode og være på vakt overfor det onde. Og det vil Jesus hjelpe oss med!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Pergamon: "Likevel holder du fast på mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg..." (Åp. 2, 12-13)Pergamon-byen var sete for sterk avgudsdyrkelse og romersk makt, og Satan hadde et godt feste her. Men menigheten stod fast og hold ut i prøvelsene. Forførelsene derimot var de ikke på vakt overfor, og de hadde fått innpass i menigheten, kan vi lese (v. 14-15). Kristne der deltok i en del av samfunnets avgudsdyrking og drev hor, på gresk ordet "porneia". Det kan oversettes med "lettsindig elskov". Vårt ord "porno" kommer fra det.Alt dette er sterke fristelser i vårt samfunn i dag. Også om vi tenker hor i åndelig forstand (2. Kor. 11,2). Lettsindig omgang med ulike verdslige eller spirituelle strømninger er en fare. Vi skal være blant folk, men ikke være som dem, sier Bibelen (Joh. 17,15-16). Det som avslører forførelsen, er Guds Ord, og derfor er løsningen å gi Guds Ord plass i liv og hjerte, for det virker i oss med kraft, sier Bibelen (Kol. 3,16; 1. Tess. 2,13; Åp. 2, 16)!Ja, la oss være på vakt i prøvelser og overfor forførelser, men la oss mest av alt fylle oss med Guds Ord, for da kan vi også være frimodige!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Smyrna: "Jeg vet om det du har gjennomgått og vet at du er fattig - og likevel rik." (Åp. 2, 8-9)"Smyrna" betyr myrra som ble brukt til blant annet salving av døde. Og brevet handler om nettopp død, men peker også på liv. Jesus presenteres som "han som var død og er blitt levende". Videre forberedes menigheten på kraftig lidelse, med oppfordring til å holde ut og holde fast. Døden er ikke alt, livets krone venter (v. 10)!For mange kristne i dag er lidelse og død den brutale realiteten på grunn av forfølgelse. Vi som ikke møter samme utfordringer, har et kall til å støtte og be for dem som blir forfulgt, sier Bibelen (Hebr. 13, 3). For oss alle er det godt å vite at Jesus vet om alt vi gjennomgår - enten det er smått eller stort. Og vi kan alle trenge ordene Hans om ikke å frykte lidelsen. Han som har overvunnet alt, er også med oss gjennom alt (Joh. 16, 33). Om vi er fattige i oss selv, på penger, venner, energi eller anna, så er vi rike i Ham (2. Kor. 8,9).Ja, ta med deg disse ordene i dag, om at Jesus ser deg. Og Han sier også til deg: "Jeg vet om hva du gjennomgår, og jeg vet at du er fattig, Jeg vet at du strever." Og så peker Han på denne rikdommen som vi har likevel, rikdommen i Ham. Må også du få se det i dag!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Efesos: 'Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet." (Åp. 2, 1 &4)Efesos betyr "attråverdig", og var det for mange. Efesos var en viktig og rik by i Lilleasia med stor dyrkelse av fruktbarhetsgudinnen Artemis. Da folk protesterte mot de kristne, ropte de i to hele timer: "Stor er efesernes Artemis"(Apg. 19, 23-40)! Det er sterk lidenskap, det! Midt i dette levde en kristen menighet, men deres kjærlighet til Jesus var falmet.Bibelen forteller at kjærlighet trenger å holdes vedlike (Matt. 25,1-4). Kjærlighet kan bli lat (Høys. 5, 2-3). I vår kultur og vår tid dyrkes en grenseløs og radikal kjærlighet. Om noen våger å utfordre den, starter et hylekor minst like sterkt som det i Efesos. Midt i dette trenger også vi å fokusere på kjærligheten til Jesus og vedlikeholde den. Den rene kjærligheten, agapen, både til Ham og til fellesskapet av troende (Joh. 13,34). Det er attråverdig for både Gud og mennesker. Bare tenk på hva de sa om de første kristne: "Se, hvor de elsker hverandre!"Kanskje er du også der i dag, sånn som de i Efesos, at du trenger å vekke opp igjen denne kjærligheten til Jesus? Det kan du gjøre gjennom bønn og gjennom Bibellesning og gjennom å oppsøke et kristent fellesskap. Han elsker hver av oss så høyt, og Han er absolutt verdt å elske tilbake!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn." (Åp. 1,12-13)Johannes som skrev Åpenbaringsboka, så ikke Jesus som baby i krybben eller som Guds offerlam. Han så den mektige Seierherren - som beveger seg mellom menighetene, står det (1,20; 2, 1)! Johannes gir flere detaljer om synet, og vi finner dem igjen i de ulike brevene. Alle brevene starter med: "Dette sier han som" og så kommer der noe som vise det til dette synet i kapittel 1. Menighetene fikk altså se ulike sider av Jesus, og slik er det i dag også. Sammen får vi et helt bilde (Ef. 3,18-19)!I fem av sju brev sier Jesus: "Jeg vet om dine gjerninger". Han snakker om tro og kjærlighet også, men det er til ettertanke at Han vektlegger gjerningene. Men gjerningene hviler ikke på oss alene. Som kristne er vi lys, og meningen med lys er at det skal settes i en stake, står det i Bibelen (Matt. 5,15-16). Og her i Åpenbaringen var staken et bilde på menigheten. Vi skal altså, så sant det er mulig, settes inn i et fellesskap, en menighet. Og i kraften av det fellesskap skal vi få gjøre gode gjerninger!Det kan være godt å lese Johannes sin beskrivelse av Jesus som denne seierherren. Kanskje trenger vi det i dag. Akkurat som Johannes vendte seg for å se Jesus som snakket til ham, så kan vi få vende oss til denne boka og beskrivelsen av Jesus og se Ham! Og få et nytt og utvidet bilde av Ham!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!" (Åp. 2, 29)Åpenbaringsboka er for mange ei krevende og skummel bok. Og ja, mye av det er dramatisk; kosmiske hendelser, skremmende skikkelser og dom. Men også seier, evig glede og fred! Hvem leser ei bok uten å lese slutten? Det er jo der man får vite hvordan historien ender. Og Guds historie ender ikke en gang, Åpenbaringsboka avslutter med å fortelle om en ny begynnelse (kap. 21&22)!Johannes fikk beskjed om å skrive brev til sju ulike menigheter i Lilleasia (1,11). Men budskapet er profetisk og ikke mindre aktuelt i dag (22,7). Hva har disse brevene å si oss i vår tid? Jeg har dukket ned i dem og sett på hva de sier og hva vi kan lære, og det har jeg prøvd å dele gjennom flere andakter. Der var ting både til ettertanke og til oppmuntring.Utgangspunktet for å lese Åpenbaringsboka er Jesu ord i begynnelsen av den: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende!" (1, 8-19). Det er Seierherren som snakker, en slags peptalk før siste innspurt. Vi gjør lurt i å lytte!Ja, la oss våge det, også å lytte til Åpenbaringsboka! Den står der jo i Bibelen for en grunn. Og når vi syns at noe er ubehagelig eller skremmende, så kan vi gå tilbake til ordene til Jesus i begynnelsen: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende!"Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide." (Joh. 9,4)Virker det krevende? Som om Jesus pusher på; "Det er ikke kveld enda, stå på litt til!" Og ja, på en måte gjør Han det. Men legg merke til at Han sa VI.VI skal gjøre Guds gjerninger. Jesus og jeg sammen! Det minner om åket Hans som Han snakka om da Han sa: Kom til Meg, alle dere som strever..." (Matt. 11,29). Et typisk åk lå over to okser som dro sammen, der den sterkeste og erfarne oksen tok den tyngste byrden. Vi skal få dra i åk med Jesus som bærer størstedelen av byrden. I det skal vi finne hvile for sjelen!Ja, Bibelen sier at vi skal arbeide i og for Guds rike, og vi er få (Matt. 9,37). Men Jesus vil gå sammen med oss. Å leve og arbeide sammen med Jesus innebærer både hvile og ferdiglagte gjerninger (Ef. 2, 10). Det er en god påminnelse å ta med seg. "La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp," står det i Bibelen (Gal. 6, 9)!Så må vi kanskje be Gud om å åpne øynene våre i dag for de oppgavene som ligger foran oss og som vi kanskje ikke så helt. Og så kan vi få be om styrke og frimodighet til å gjøre de gjerningene som Han vil at vi skal gjøre i dag. Det kan være alt i fra å be til å smile til noen til å gjøre en stor oppgave. Men la oss gjøre det sammen med Jesus!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser." (1. Tim. 6, 10)Det er alvorlige ord, men verdt å rope høyt om! Det er så mange som vil bli rike, også kristne, men som glemmer hvor mye det kan koste. Verset før nevner fristelser, snarer, tåpelige og skadelige begjær, undergang og fortapelse. Fallgruvene er mange. Penger i seg selv er ikke problemet, men kjærligheten til dem. Hvordan forholder vi oss til de pengene vi har, og ikke minst til de pengene vi IKKE har?Mammon er en god tjener, men en dårlig herre, leste jeg. Samme sted stod det at Mammon kan oppfylle drømmer - men bare hvis de er så små at de kan kjøpes for penger (Itro/Facebook). Det er godt sagt! La oss heller drømme store drømmer! Og legge lommeboka og følelsene fram for Gud, og be Ham hjelpe oss å elske Ham mer enn penger, være tilfreds og bruke pengene slik at de tjener oss og andre på en god måte (Matt. 6,33). Ja, kanskje er det det vi skal gjøre i dag; stoppe opp litt og tenke gjennom hvordan vårt forhold til pengene våre er, de vi har og også de pengene vi ikke har. Og la oss være takknemlige for de vi har, for de kan brukes til mye godt!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da tok Maria et pund svært kostbar olje av nardus, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av salveoljens duft." (Joh. 12, 3)Maria øste det ut som en kjærlighetserklæring og en lovprisning. Kritikken kom fort. Salven kunne vært solgt for 300 denarer, nesten ei årslønn! Men var det prisen den hadde kostet Maria? Hvordan hadde hun fått tak i en så dyr salve?De var tre søsken, men vi vet ikke om de hadde familie eller om de bodde sammen (Joh. 11,1-2). Kanskje var de unge voksne. Var salven Marias arv etter foreldrene? Eller var Maria en av de mange prostituerte som fikk et nytt liv etter møtet med Jesus? Kanskje salven var kjøpt for "lønna" eller blitt gitt henne som betaling av en av mennene som hadde brukt henne? Vi vet ikke. Uansett kan salven ha kostet Maria mye mer enn bare pengeverdien, på så mange måter.Vi vet ikke alltid hva det har kostet andre når de øser ut lovprisning til Jesus. Men Gud vet hvilket offer hver av oss gir (Hebr. 13,15). Og Han tar imot med glede! Velger vi å kritisere "overdrivelsen" eller å nyte "velduften" fra andres lovprisning?Ja, det er et godt spørsmål i dag. Måtte vi alle huske dette her når vi ser noen som priser Gud på en slik måte som vi tenker at "ok, det var litt mye…" Nei! Det kan ligge så mye bak der. Og uansett, så er Han verdt ALL lovprisning. La oss heller ta del i det og prise Ham sammen med dem!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Men Jesus svarte: "Ble ikke alle ti renset? Hvor er de andre ni? Var det ikke flere blant dem som ville vende tilbake og gi Gud ære enn denne fremmede?"(Luk. 17, 17-18)Jesus hadde helbredet ti spedalske. Lepra var smittsom og dødelig, og de hadde ikke medisin, i motsetning til i dag. De måtte derfor leve på utsiden av samfunnet, isolert sammen med andre spedalske.Da de ropte på Jesus for hjelp, svarte Han at de skulle gå og vise seg for prestene. Merkelig. Men ifølge loven hadde presten myndighet til å erklære en spedalsk for frisk eller ikke (3. Mos. 13). De spedalske gikk i tro, og på veien ble alle friske! Men kun én av dem vendte om for å takke Jesus. De andre gikk i gang med å leve det friske livet - uten Jesus.Vi ønsker så ofte å se syke bli helbredet. Og blir de det, er vi lettet. Men å bli helbredet er ikke det samme som å bli frelst, det er heller ikke en garanti for å bli det. Er helbredelsen viktigere enn Helbrederen? Jesus helbredet villig alle ti. Måtte vi alle vende om til Han og leve det friske livet sammen med Ham i takknemlighet!Har du opplevd å bli helbredet? Eller at Jesus har gjort noe annet stort for deg? Hvem ligner du mest på av de ti, da? Han som gikk tilbake for å takke og prise Jesus, eller de andre ni som bare fortsatte livet på egen hånd? Jesus fortjener all ære og pris for de gode gavene Han gir!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer." (Luk 12,48)Gjør dette verset deg nervøs? Blir du redd for å bli stilt til ansvar for noe du ikke har klart? Er det bedre å bli betrodd lite, kanskje? Verset er en slags konklusjon på lignelsen Jesus forteller om forskjellen på gode og dårlige tjenere. Jesus begynte med å si: "Hvem er da den trofaste og kloke forvalter, som hans herre vil sette over tjenestefolket sitt, for å gi dem mat i rette tid?" (v. 42). Alt dette kan vi se i sammenheng med lignelsen om talentene og nøkkelordet om at hver fikk utdelt etter sin egen evne, står det (Matt. 25,15)! Det er hele poenget!Den som er betrodd mye, er blitt det fordi Gud ser at vedkommende kan klare det. Ikke minst sammen med Gud! Derfor kan Gud forvente mye igjen. Alle har vi fått noe - etter vår egen evne. La oss ikke skremme av ordene om at Gud forventer noe igjen, men la oss frimodig og trofast forvalte det hver enkelt av oss har nå, fordi HAN vet at vi klarer det. Og la oss gjøre det sammen med Ham!Det er gode ord å ta med seg videre og hvile i, at vi har fått etter vår egen evne, og etter vår kapasitet, ikke andres. La de ordene gjøre deg frimodig der du er i dag, og be Gud om å hjelpe deg å forvalte godt det du har fått!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Derfor overgir jeg de mange til ham, de mektige skal han få i bytte, fordi han gav sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere." (Jes. 53, 12)Hele kapittelet til Jesaja oppsummeres liksom i dette ene verset. Som Seierherre skal Han få byttet sitt: de Han har fridd ut av djevelens makt, svake og sterke, som regner Ham som sin synde-bærer (Kol. 1,13). Etter all lidelsen og ydmykelsen Han frivillig møtte, blir Han nå opphøyd. Herrens lidende tjener er også den samme som den seiersrike Messias-kongen! Vi ser også at Jesus viste begge identitetene, for eksempel da Han vasket disiplenes føtter (Matt. 13, 12-16).Men Herrens tjeners oppgave var ikke over med døden og oppstandelsen. Forbønn var - og er - en viktig del av oppgaven. Jesus ba for disiplene sine, for bødlene da Han hang på korset og for oss som seinere skulle komme til tro på Ham, forteller Bibelen (Luk. 22, 32; 23, 34, Joh. 17, 9 & 20). Og Han lever og ber fortsatt den dag i dag for oss (Hebr. 7, 24-25)!Og mens vi fryder oss over det, så kan vi også ta med oss kallet til å ligne Ham, slik vi også går i forbønn for syndere. Da kan vi bli mange flere, som kan fryde oss i lag!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder." (Jes. 53, 11)Ja, møye og sjelenød fikk Jesus i stort monn, forteller Bibelen (Matt. 26, 38; Luk. 22, 44; Mark. 15, 34). Men Han visste om gleden som ventet på den andre siden; å se lys og mettes (Hebr. 12, 2).Det innebar både å få tilbake sin tidligere herlighet, den Han har i Himmelen, men også å få være sammen med oss som tror på Ham (Joh. 17, 5&24). Det er derfor det jubles så i Himmelen når en synder vender om (Luk. 15, 7&10). Jesu lidelse var ikke bortkasta!Det er også et løfte om at vi etter all vår møye og sjelenød, skal få se lys og mettes. Det skjer for hver den som lar Jesus bære bort synden si. Da får vi Hans rettferdighet, får kjenne Ham og kraften av oppstandelsen, sier Bibelen (Fil. 3, 8-11). Vi får oppleve det allerede her, men der framme, der skal vi få være sammen på skikkelig (Luk. 12,37; 1. Tess. 4,17; Åp. 22,5)!Å, ja, tenk etter all møye og sjelenød, å få se lys og mettes! Det er en stor gave. Og tenk, at det kan vi få oppleve her og nå! Og så kan vi med glede se fram til den dagen i det evige livet, når vi får oppleve det i fullt monn!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang." (Jes. 53, 10)Å, det er et mektig vers! Tenk, at Guds sinne over synden fikk utløp - og ble tilfredsstilt. Den skyldige ble knust. Sykdommen som Jesaja snakker om er et uttrykk for den lidelse som følger av straffen, en sykdom til døden. Jesus tok imot i vårt sted (2. Kor. 5, 21). Men det stoppa ikke der! Fordi Jesus tok imot dette frivillig, ble det et sonoffer som gir liv - både til Ham selv og til etterkommerne Hans. En død mann kan ikke få etterkommere. Men Jesus fikk liv igjen! Og alle som tror på Ham, er etterkommerne Hans, forteller Bibelen (1. Kor. 15, 20; 1. Joh. 5,1).Det leder meg til siste del av verset. Herrens vilje var ikke bare dom, men også nåde og framgang ved Jesus. Og nettopp det skjedde! Det står i Apostelgjerningene 12: "Men Guds Ord hadde framgang og spredte seg vidt omkring." (v. 24) Det skjer fortsatt den dag i dag! For Jesus lever!Og tenk da, at det som Gud gjorde for så mange år siden, det ser vi fortsatt effekten av i dag! At Hans vilje har framgang også i dag, og at Jesus får etterkommere også i dag. Det er som enhver nyfrelst bekrefter profetien fra Jesaja. La oss fryde oss og glede oss over det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"De gav ham en grav blant ugudelige, hos en rik mann da han var død, enda han ikke hadde gjort noen urett, og det ikke fantes svik i hans munn." (Jes. 53,9)Jesus ble lagt i grava til Josef fra Arimatea, en rik rådsherre og hemmelig disippel av Ham, forteller Bibelen (Matt. 27, 57-60; Mark. 15, 43; Luk. 23, 50-51). Men en grav blant ugudelige? Verset er visst noe uklart som gir ulike oversettelser og forklaringer. Én er at Han døde som en ugudelig forbryter, men han var uskyldig, og derfor ble Han gitt en verdig begravelse, eller ei verdig grav (Joh. 19, 38-42).Verset har ellers en interessant grammatikk på grunnspråket. "Da han var død", er egentlig "var han i sin død". Men ordet død er et entallsord som her står i en flertallsform! Han var altså "i sine døder."  Det peker på at Jesus døde én død, men Han døde for oss alle. Han var ikke bare i grava i sin død, men Han var der i min død og din død også. Vi skulle ha ligget der, men Jesus gikk i døden for oss!La oss grunne på det i dag, denne realiteten at det var vi som skulle ha fått den straffa, vi som skulle ha ligget i den grava som vi hører om i påska. Og så kan vi få slippe det, fordi Jesus gjorde det for oss. Det er stort, det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse." (Jes. 53, 8)Det er ganske hårreisende! Men det var ingen ny tanke for jødene. I loven om den store soningsdagen heter det at øverstepresten skulle legge folkets synder på en geitebukks hode og sende den ut i ødemarka (3. Mos. 16, 21-22). Her finner man på grunnteksten også igjen ordene fra Jesaja om å bli revet bort og utryddet eller utestengt.Hele poenget med å sende syndebukken ut i ødemarka, var å gi syndene til Asasel, Herrens motstander (v. 8-10), et bilde på djevelen. De syndene som han først lokket oss til å gjøre og seinere anklaget oss for innfor Gud, får han nå tilbake. Gud viser med all tydelighet at Han frikjenner synderen!Er det ikke fantastisk?! Jesus bærer ikke bare bort synda (Joh.1,29), men legger den igjen der den hører hjemme, hos ham som var opphavet til den. La oss gi akt på det og bekjenne syndene våre, så vi går fri!Å, må det ikke være sånn i dag, at vi ikke gir akt på at Jesus døde for oss, at Han døde for våre overtredelser, men la oss gi Ham ære gjennom å tro på det og ta imot den friheten som Han tilbyr!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn." (Jes. 53, 7)Og nettopp slik sier Det nye testamente at det skjedde. Riktignok så sa Jesus littegrann, men det var ingen krangel eller protester mot det som skjedde. Han viste i praksis det Han hadde sagt, at Han er tålsom, det vil si at Han har disiplinert kraft, og at Han er ydmyk, som det står (Matt.11,29). Begge deler ser vi i sving i Getsemane og i de ulike "rettsalene". Det vil si, i hagen var han først full av angst, men da den store flokken kom for å ta Ham, var Han så behersket og autoritær, at de falt til jorden, står det (Luk. 22,44; Joh. 18,6).Å, det er en stor øvelse å ligne Jesus når vi blir urettferdig behandla og urettmessig straffa! Grunnen til at vi kan makte det, finner vi også i Jesu eksempel: å overlate vår sak til Gud som skal dømme rettferdig (1. Pet. 2, 20-23). At Jesus stod opp igjen, er faktisk beviset på det løftet, kan vi lese (Apg. 17,31)!Så er det kanskje det vi trenger å øve oss på i dag, å tie i stedet for å klage, å tie i stedet for å kjefte tilbake, å tie når andre anklager oss…Må Jesus gi oss visdom til å velge klokt og ligne Ham!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Vi fòr alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham." (Jes. 53, 6)Dette ble veldig tydelig oppfylt av disiplene. Det nye testamente forteller at da Jesus ble tatt til fange, forlot alle ham og flyktet. En ung mann flyktet sågar naken da de tok tak i linkledet hans, står det (Mark. 14,50-52).Det var et nederlag for disiplene. Samtidig ble profetien oppfylt, som det står: "Slå hyrden, så hjorden spres" (Sak. 13, 7). Ondskapen trodde den hadde regien (Luk. 22, 53), men var i virkeligheten redusert til en birolle.Men dette er vel også fortellingen om oss alle. Enten vi har vendt oss vekk i fra Gud, fra Jesus eller går våre egne veier, spesielt når motgangen kommer. Skylda ble uansett lagt på Jesus. Tenk, at vi får lov til å skylde på Jesus når oppgjørets time kommer! Det er så ufortjent. Og likevel er det ingenting som vil glede Jesus mer, enn at vi gjør det og lever sammen med Ham (2. Kor. 5,15; 1. Tess. 5, 10; Hebr.9,15)!Og i dag har vi muligheten til å vende oss til Jesus, til å fryde oss og glede oss i den friheten som Han tilbyr. Og så kan vi takke Ham for at Han var villig til å ta skylda vår og straffa vår – det fortjener Han!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom." (Jes. 53, 5)Ordene her er så kjente for mange av oss, at vi liksom blir immune. For det er jo egentlig veldig rart og noen store paradokser vi leser her. Han fikk straff, vi fikk fred. Han ble såret, vi ble helbredet og gjort hel.Men nå har Jesus gjort det! Freden det er snakk om er fred med Gud. Den mistet vi på grunn av syndefallet, og det kom et skille, eller et fiendskap, mellom Gud og mennesket. Men det var ikke bare Jesus som døde på korset. Der døde også fiendskapet, forteller Bibelen (Ef. 2, 14-17). Men som med kobber-slangen i ørkenen, så blir det kun til hjelp for dem som faktisk ser opp på Ham (4. Mos. 21, 9; Joh. 3, 14-15). Og da ikke bare kaste et kjapt blikk på, men se oppmerksomt på, med forventning, med et stødig blikk som suger til seg det det ser.Når vi lever med Jesus i hverdagen, gjør vi akkurat det. Det gir fred, legedom og helhet. La oss løfte blikket, igjen, og se! Og hvis du er der at disse ordene er blitt for kjente, så trenger du kanskje å stoppe opp litt ved dem og se ekstra nøye på dem i dag. Kanskje se dem som om du ser dem for første gang. Og så kunne fryde deg i det at du har fått fred, du har fått legedom – i Jesus!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt slått av Gud og plaget." (Jes. 53, 4)Ja, det er som om Jesaja gjør en stor oppdagelse. For en vanlig tanke før var at de som ble syke eller plaget, hadde syndet, kan vi lese i Bibelen (4. Mos. 12; Job, 4,7; Joh. 9,2). Og her var altså en som var "slått av Gud." På grunnteksten står det "som om han var spedalsk", en sykdom som førte den syke utenfor leiren (3. Mos. 13, 46; Hebr. 13, 12) og som ble kalt for "Guds slag", har jeg lest (F. Wisløff). Denne lidende tjeneren måtte altså være en veldig stor synder.Og det stemmer på én måte. For Jesaja skjønner jo plutselig, at det ikke var sin egen plage denne mannen bar. Det var våre sykdommer! Våre sorger, svakheter, elendigheter og nød/kriser. Og det var vår smerte! Vår bedrøvelse på grunn av straff for synd. Og Han tok det på seg - frivillig.Alt dette ser vi oppfylt i Jesus! Han tok vekk både sykdommer og synder – frivillig (Matt. 8,16; Joh. 1,29; 10,18; 1. Pet. 2,24). Og Han gjør det fortsatt i dag! Måtte vi alle få se dette som Jesaja så! Måtte det bli personlig for oss alle, slik at vi også på en måte kan stå der ved korset og si "Sannelig! Det var min sorg, min sykdom og min synd Han tok på seg"! Og så vet vi at der er der legedom og frihet.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe." (Jes. 53, 3)De tre årene Jesus hadde sin tjeneste, var det mange som fulgte Ham og strømmet til Ham. Men i Getsemane og på korset, i den mørkeste timen, forlot alle Ham og holdt seg på avstand, forteller Bibelen (Mark. 14,50; Luk. 23,49).Men hvor kommer så sykdom inn i bildet, som verset nevnte? Det nye testamente forteller ikke at Jesus var syk. Derimot møtte Han mange som var syke. Uttrykket "vel kjent med" kan også oversettes "fortrolig med". Han var altså ikke ukomfortabel i møte med sykdom og smerte, det var ikke noe Han unngikk. Han var trygg og tilstedeværende i møte med det.Slik møter Han oss også. Han er komfortabel med all dritten vår, Han oppsøker den og ønsker å hjelpe. Det kan vi lære av. I stedet for å skygge unna når noen har det vondt, kan vi oppsøke dem og være til stede i smerten. Der kan vi finne både visdom og glede, sier Bibelen (Fork. 7, 3-4)!Hvis du er i dag at du føler deg forlatt av mennesker, der er for mye smerte og for mye sykdom til at folk orker å være der, så skal du vite at Jesus orker! Han er der! Og så ber jeg om at Han skal sende mennesker i din vei, som også orker og tåler smerten og sorgen din, og som kan hjelpe deg videre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham." (Jes. 53, 2)Den roten det er snakk om, er David. Han ble lovet en etterkommer på tronen til evig tid, står det (2. Sam. 7, 12-16). Han fikk mange etterkommere som ble konger, så kongetreet vokste og ble stort. Men da de ble bortført til Babylonia, tok det slutt. Da ble liksom treet hogget ned, og bare stubben stod igjen, minnet om kong David. Av denne slekta kom Jesus (Matt. 1, 1-16), ikke stor og mektig, men som en spire eller en kvist som skjøt opp – det var få som ga akt på Ham. Men Gud så Ham!Den lite herlige skikkelsen som Jesaja nevner, peker nok på hvor ille tilredt Han var da Han ble korsfestet. Jesus ble både piska og slått og fikk ei tornekrone tredd ned over hodet (Joh. 19, 1-2). Det har vært blod og gørr og enda mer på korset... Ikke noe vakkert syn. I menneskers øyne, vel og merke. I Guds øyne, så var det noe helt annet! Han ser mer enn det ytre, forteller Bibelen (1. Sam. 16, 7b).Så kan det kanskje virke som det er mange i dag også, som ikke gir akt på Jesus. Men vi vet at denne kvisten som skjøt opp, den er blitt til et stort tre som skyter stadig friske, nye skudd – som vi synger i en sang. Om folk ikke gledet seg over synet av Jesus på korset da, så kan vi glede oss veldig i dag. Ikke bare over det, men over den levende Jesus som seiret over døden!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart?" (Jes. 53, 1)Jesaja hadde nettopp profetert at Herren skal vise "sin hellige arm for alle folkeslags øyne. Hele den vide jord får se frelsen fra vår Gud." (52, 10). Dette fantastiske budskapet skal altså være mulig for alle å se, likevel lurte profeten på hvem som kom til å tro det. Kanskje fordi det er så ulogisk?Ordet for Herrens kraft eller Herrens arm betyr også lammebein, og vi ser tydelig forbindelsen til Jesus som Guds offerlam (Joh. 1,29). Men også ordet for åpenbart, betyr mer på grunnteksten. I det ordet ligger å ta til fange, bli påført skam eller bli vanæret, bli kledd naken og utstilt til spott og spe. Det er et stort paradoks at Guds skapende og mektige arm eller kraft, vises i en naken og slått mann på et kors, som Bibelen forteller om (Jer. 10, 12; Apg. 13,17).Alt dette ble åpenbart for alle, sier Bibelen. Gud hadde hver og en av oss i tankene (Joh. 3,16). Spørsmålet er om vi tror det!Hvis ikke vi har trodd på det til nå, så har vi muligheten til å ta det valget i dag, til det å se Jesus som Herrens lidende tjener, den lovede Messias, som døde for oss og som Gud med sin mektige kraft, reiste opp igjen levende i fra dødsriketSkrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?" (Matt. 26, 54)Det var Jesu egne ord. Peter prøvde å forsvare dem i Getsemane da Jesus ble tatt til fange, men det stemte ikke med profetiene om at Messias skulle lide. Bibelen har her en henvisning til Jesaja 53 som handler om nettopp Herrens lidende tjener. Men vet du, der er ett kapittel i Gamletestamentet, som jødene i dag faktisk ikke leser, og det er nettopp Jesaja 53! Hva er det med dette kapittelet som noen kaller Det forbudte kapittel?Jeg har sett video der jøder får lese Jesaja 53, og som blir forklart ut ifra resten av Gamletestamentet og historien, at Jesus er den eneste som passer til beskrivelsen av Herrens lidende Messias. Det har frelses-potensiale i seg! Da kan det sløret som Paulus snakka om, bli fjernet (2. Kor. 3, 15-16).Jesaja 53 kan godt kalles påskeevangeliet, tenker jeg. Og det kan være godt i dager fram mot påske, og gjennom påska, til å dykke ned i dette kapittelet og prøve å se det i lys av det som vi vet skjedde på Golgata. For skriftene ble oppfylt! Og så kan vi takke for det i dag, at det som menneskelig sett kan se ut som nederlag og lidelse, og kun det, det kan fra Guds side se ut som noe helt annet; som en nødvendighet for å oppfylle det Han har sagt, men også som en rik kilde til liv og håp!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder." (Jak 4,17)Dette er det som kalles unnlatelsessynder. Synd mot Gud er ikke bare det gale vi gjør, å bryte budene. Det er også det gode vi skulle ha gjort, som vi lar være (jamfør Matt. 25, 31-46). Bibelen er tydelig på at det ikke er kunnskapen som mangler, men viljen og lydigheten. Jeg tror mange kjenner seg skyldig i unnlatelsessynd oftere enn i aktiv synd.Verset står i en sammenheng som ikke er like opplagt. Jakob skriver til dem som snakker om å reise bort og gjøre suksess (v. 13). Hva er galt med det? Det handler ikke om å planlegge for framtida eller ønske å lykkes, men om en holdning som ikke inkluderer Gud og Hans vilje (v. 15). Å legge opp livet etter eget forgodtbefinnende, er risikosport, for vi vet jo ikke hva som skjer i morgen (v. 14). Det er også hovmod, for som kristne vet vi at Gud har planer for oss om gode gjerninger som Han ønsker at vi skal gjøre (Ef. 2, 10). Uansett synd, finnes tilgivelse og omvendelse! La oss velge Guds ledelse som utgangspunkt både når vi planlegger denne dagen, neste uke og neste år.Så er det kanskje noen oppgaver som går oss hus forbi, det er ikke de Jakob snakker om. Han sier den som VET hva godt han burde gjøre og ikke gjør det, han synder. Må Gud hjelpe oss til å være villige og lydige når vi ser oppgavene som vi skal gjøre, slik at vi gjør det. Og må Han hjelpe oss å inkludere Ham når vi planlegger kalenderen vår.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da blåste den sjuende engelen. Og det lød høye røster i Himmelen som sa: "Denne verdens riker tilhører nå vår Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet." (Åp. 11, 15)Når jeg leser dette kapitlet, er det som å sitte med et puslespill jeg ikke finner ut av. Tallbruken, bildene, rekkefølgen er som hint som jeg skulle ønske jeg forstod, men det er fortsatt skjult for meg. Jeg har lest ulike tolkninger, og ingen av de var tilfredsstillende, syns jeg.Jeg liker likevel å lese om det, vri hjernen litt og så legge bort alt det jeg ikke forstår. Men NOE forstår jeg. Den Gud gir makt til, HAR makt, og samtidig aldri MER makt enn Gud tillater. Det Gud vil skal skje etter Hans store visdom, det skjer (v. 2-13). Og en gang skal Jesus bli gitt alle verdens riker. Nettopp det som djevelen frista Ham med (Matt. 4, 8-9)! Men Gud hadde allerede lovet å gi dette til Sin Sønn, kan vi lese (Sal. 2, 7-8). Jesus bekreftet Gud som Far da Han valgte Guds vei, Guds metode og Guds timing. Det kan jeg også gjør. Det gir stor lønn!Så kan vi i dag få lov til å legge til sides alt det vi ikke forstår med Bibelen og troen, og så kan vi få lov til å fokusere på det vi faktisk forstår. Og da utfordrer jeg deg i dag til å se på nettopp det, alt det du forstår og som du har tatt imot. Hold det fram som ei lykt som viser vei!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, til dem som har fått den samme dyrebare tro som vi, i vår Gud og vår Frelser Jesu Kristi rettferdighet:" (2. Pet. 1, 1)Den samme dyrebare tro. Paulus sier også at det bare er én tro (Ef. 4, 4-6). Jesus sa: "Tro på Gud og tro på Meg!" (Joh. 14, 1). Men hva er tro? Og hvordan skal vi tro? Det er store spørsmål.Egil Svartdal har samtalt med mange personer om tro. Det er interessant og til ettertanke å lese om. Noen tenker at det ikke er for dem å tro, andre prøver, men får det ikke til. Andre igjen forteller om en skadeskutt tro som fortsatt er der etter at noen trampa på den. Mye virker inn på om vi tror. Livshendelser, forbønn, Gud som drar oss, hva vet vi? Er det noe vi kan gjøre selv for å tro?Troen er en gave fra Gud, står det, mye ligger på Ham. Men vi kan be om å få denne gaven. Og vi kan utsette oss for Ordets forkynnelse, enten ved å lese i Bibelen eller lytte til taler. Det er kanskje det mest effektive, forteller Bibelen (Rom. 10, 17; Hebr. 4, 12). For Guds Ord er levende og virkekraftig og kan skape den dyrebare troen!Så enten vi tror i dag eller ikke, men vi har lyst til å tro eller vi ønsker oss mer tro; det er Gud som er kilden, det er Han som er giveren. Han jobber i oss og for oss og rundt oss, for å dra oss til Ham. Og så kan vi få ta imot den gaven som tro er. La oss nytte sjansen i dag til det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." (Joh. 8,36)Dette sa Jesus til jøder som var kommet til tro på Ham (v. 31). De trodde de var frie, fordi de ikke var noens slave. Men friheten Jesus snakket om, var på et mye dypere plan. Han gir frihet fra synd. Som det står i Romerne: "For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre." (6, 23) Derfor vil den som har tatt imot Jesus, ikke komme for dommen (Joh. 5, 24), og det er frihet, det!Men Jesus kan også hjelpe oss å bli fri på andre områder av livet. Vi kan for eksempel bære på mye fra fortida, som preger oss sjelelig og fysisk. Det kan være opplevelser, reaksjonsmønstre, relasjonsproblemer, tankesett og holdninger. "Sannheten skal gjøre dere fri", sa Jesus (v. 32). Vi trenger å vite sannheten om oss, om Gud, fortida, nåtida og framtida vår. Blir den sannheten klar for oss, gjennom Bibelen eller åpenbaringer, settes vi fri. Å leve sammen med Jesus inneholder muligheten til å få øynene åpnet for hva som binder oss, og dermed muligheten til et liv i frihet. For Jesus er Sannheten (Joh. 14, 6)!Er du fri i dag? Hvis du ikke kjenner deg fri; hvilke områder av livet ditt er det at du trenger at Jesus kommer med sannheten, slik at Han kan få sette deg fri? Be Ham om hjelp, for hvis Han får frigjort deg, så blir du virkelig fri!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Jesus svarte dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse." (Luk 5,31-32)Det er jo så opplagt, egentlig, og jeg er så hjertens enig når jeg leser ordene. Men helt ærlig, jeg ligner oftere på fariseerne og de skriftlærde enn på Jesus. De reagerte på at Han hang med tollere og syndere, står det (v. 29-30). "Hvorfor?" spurte de, og vi skjønner at det ikke var et nysgjerrig hvorfor, men et slik "rynke på nesa"-hvorfor. Tollerne ble sett ned på, grunnet yrket deres. Synderne var folk som levde på en måte som var synlig i konflikt med Guds bud. Likevel var Jesus der sammen med dem, alltid på leit etter den ene som mangler (Matt. 18, 12-14).Jesus utfordrer. Både den som helst vil henge med de rettferdige, og den som syns det er spennende å henge med "de andre". Jesus var blant syndere, men Han var ikke som dem. Han var fortsatt annerledes, kan vi lese (Joh. 17, 15-18). Han var der med liv, lys og renhet, slik som Han er hos meg også i dag. Vi trenger alle å lære av Ham!Så hvordan er det med deg? Liker du best å henge med de kristne, eller liker du best å henge med de ikke-kristne? Jesus ønsker å henge med oss alle, heldigvis. Og så får vi begynne der, og så kan vi utvide omgangskretsen vår etter hvert, så vi alle på ulike vis og på ulike plasser, kan være representanter for Jesus og spre liv, lys og renhet blant andre.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ta dere i vare! Hvis din bror synder mot deg, så irettesett ham! Hvis han omvender seg, så tilgi ham!" (Luk. 17, 3)Dette er et vers som vi kanskje hører noe om, men praktiserer vi det? For det første, hva er det vi skal ta oss i vare for? Jo, det ene er at vi skal ta oss i vare for å la være og konfrontere en kristen som synder mot oss. For det andre, og det er like viktig, vi skal konfrontere i kjærlighet og med vilje til å tilgi. Jeg frykter at vi ofte dropper begge deler. I stedet baksnakker vi og holder fast ved vår rett til å være såret.Matteus nevner flere detaljer, som å ta det opp på tomannshånd først, så med to-tre vitner og så for menigheten - om det trengs (Matt. 18. 15-17). Det høres drastisk ut, men gir altså den andre gode muligheter til å angre og omvende seg før det blir noen stor og offentlig sak. Det hender jo at vi bommer i vår omgang med hverandre og sårer andre ubetenksomt eller i uvitenhet. Da gjør det godt å få en mulighet til å endre på det og legge det bak seg uten at "alle andre" må vite det. Som troende er vi i Guds familie. Dette er gode familie-regler som bidrar til et sant, ærlig og kjærlig fellesskap!Hva var det her som du trengte å ta med deg i dag? Trenger du å konfrontere noen andre med at de har gjort urett mot deg, eller trenger du å tilgi? Begge deler kan være veldig tøffe, men la oss velge det likevel. Det er så mye bedre enn baksnakking.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel vi møtte i Asia. Vi ble i den grad nedtynget at det var mer enn vi maktet, og vi tvilte til og med på om vi skulle berge livet."(2. Kor. 1, 8)Gud gir oss ikke mer enn vi kan klare, hører jeg fra tid til annen. Jeg er ikke enig. Paulus overdrev nok ikke i dette brevet. Kanskje tenkte han på episoden i Lystra. Da ble han steinet, så de trodde han var død (Apg. 14, 19-20). Jeg leser også om mange forfulgte kristne som forteller det samme; mer motgang og byrder enn de klarer. Men vitnesbyrdet til de alle er å klynge seg til Jesus og stole på Gud alene.Vi kan også oppleve det, om enn av andre grunner. Hensikten er uansett alltid den samme, at vi blir mer avhengig av Jesus og Guds allmektige inngripen. Som noen har sagt:"When life gives you more than you can stand; kneel!" Altså, når livet gir deg mer enn du kan stå i, så knel. Guds tanke er aldri at vi skal klare det alene. Sammen med Ham og ved andres forbønn, blir vi styrket til å holde ut, står det (v. 9-11). Alt sammen til Hans ære!Så hvis du er der, at du kjenner at nå har du altså fått mer enn du makter, så skal du vite at du er ikke alene. Du er ikke alene om å føle det slik. Og så skal du huske at Gud tenkte ikke at du skulle klare dette alene, men Han vil hjelpe deg, Han vil være med deg og føre deg igjennom – sammen med Ham.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Inntil jeg kommer, skal du særlig ta deg av skriftlesingen, forkynnelsen og undervisningen."(1. Tim. 4, 13)Det er Paulus sin formaning til Timoteus som nå ledet menigheten i Efesos (1, 3). Formaningen gjaldt når menigheten var samlet, og betydde høytlesing. Å lese høyt er faktisk et godt tips når vi leser alene også. Når jeg leser i Bibelen for meg selv, prøver jeg å lese høyt. Ikke så høyt, at jeg forstyrrer de andre i huset. Men med nok stemme til at jeg hører ordene. Det gjør en forskjell for meg!Vi tror det vi hører, sier Paulus (Rom. 10,17). Selvfølgelig går det an å høre det man leser inni seg også, altså forstå og ta til seg ordene. Jeg har likevel en barnlig tro på at det gjør noe mer med meg når jeg leser ordene høyt. Jeg får de inn gjennom både øyet og øret. Det er som om ordene får større tyngde. Kanskje når de dypere inn i hjertet? Og kanskje blir det også lettere å gjengi ordene, fordi jeg er mer vant med hvordan de høres ut? Hvis du ikke pleier å bruke stemme når du leser Bibelen for deg selv, oppfordrer jeg deg til å prøve det ut.Ja, kanskje vi skal begynne med det i dag, prøve det ut, ei uke for eksempel, og se om det har noe effekt for deg. Kanskje hjelper det deg til og med å holde deg våken mens du leser Bibelen?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men større er den nåden han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." (Jak. 4, 6)Hva er det å være ydmyk? Ifølge Bibelordboka er det å ha en sann oppfatning av en selv, å betrakte seg som liten - fordi man er det! I forhold til Gud, Skaperen, er vi alle små, kan vi lese (Jes. 45, 9). Det handler ikke om verdi. Vi er uendelig verdifulle for Ham, men vi er fortsatt små. Den innsikten fører til ydmykhet som gir nåde. For når vi erkjenner at vi kommer til kort i forhold til Gud, vil vi også erkjenne behovet for Jesus - og da står Han klar med nåde! Jesus selv sa at nettopp ydmykheten Hans var noe som Han ville at vi skulle lære av, som det står i Matteus 11 (v. 29).Å være ydmyke i møte med andre mennesker handler om å vite at vi er verken større eller mindre enn vi er, og dermed verken større eller mindre enn andre. Som Guds barn har vi på en måte råd til å være ydmyke (Kol. 3, 12-17). Bare tenk på alle løftene som er knyttet til ydmykhet: stor nåde, ære, herlighet, trøst og Guds Farsomsorg (Ord. 15, 33; 22, 4; Jer. 31, 9; Jak. 4, 10). Det er mye!Så skal vi ikke være redde for å være ydmyke. Belønningen er så mye større! Og selv om det kan koste, så er det verdt det. Ydmyke og frimodige – det kan vi få være!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.