Tapas for troen

"For Skriften sier til farao: 'Nettopp til dette har Jeg reist deg opp, at Jeg kan få vise Min kraft på deg, og for at Mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.'" (Rom. 9:17)Det er ikke nødvendigvis noe kompliment å bli brukt av Gud. Gud bruker hvem Han vil til sitt formål uten å spørre om lov. Farao var mektig, verdens mektigste på den tiden, men Gud viste seg å være enda mektigere. Farao var også hovmodig og forherdet seg, og det ble til undergang for ham selv (2. Mos. 5:2; 14:28-31). Men i lys av ham, ble Guds utfrielse og nåde enda tydeligere.Også i dag kan Gud bruke hvem og hva Han vil. Også i dag finnes sterke makter. Vi kan se det med styresmaktene i enkelte land, se det med enkelte religioner, media og sekularisering. Der er mange som reiser seg store og stolte. Men de kan også bli brukt av Gud til å demonstrere Hans makt og forkynne Hans frelsende navn. Jo større kontraster, desto større tydelighet. Når ondskap, tomhet og løgn blir store, blir også Guds nåde, fred og kjærlighet ekstra tydelig. Det er det gode budskap! Og det kan vi ha med oss i bakhodet når vi ser dette store, mektige som reiser seg mot Gud, Hans bud og Hans folk. At selv DET kan Gud bruke til å framstille seg selv i et enda tydeligere lys, slik at enda flere kan se Sannheten og Lyset, og ta imot Jesus som frelser. Fredsfyrsten, Veien, Sannheten og Livet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd, hor, urenhet, skamløs utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, umoralsk festing og lignende gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, som jeg også sa til dere tidligere, at de som lever slik, skal ikke arve Guds rike." (Gal. 5: 19-21)Disse versene er ofte blitt brukt til å sette et kraftig skille mellom "de" og "oss"; de som ikke tror og vi som tror. Og det er jo for så vidt sant. De som velger å leve slike liv skal ikke arve Guds rike. Men Paulus skrev ikke til "de andre". Han skrev til de kristne, kan vi lese (1:1-6; 4:8; 5:1)! Det er altså VI som skal være på vakt overfor dette, i eget liv og i egne kretser.Lista er ufullstendig, men peker på sinnelaget bak: umoral, avgudsdyrkelse, mangel på kjærlighet og selvkontroll. Det står i skarp kontrast til Åndens frukt som vi er ment å preges av (v. 22-23). Vi er frigjort til et nytt liv, kobla med Jesus og Hans kraft. Må det gjenspeile oss og livene våre!Ja, kanskje trenger vi å hente fram igjen disse ordene fra Galaterne og se litt på det. Er der noe av dette som jeg finner i mitt liv? Om jeg ikke finner det i handlinger, finner jeg lysten til det i hjertet mitt? Og la oss vende om i fra dette som er kjødets gjerninger, og la oss slippe til Jesus med Ånden og kraften, slik at vi kan forvandles og bære god frukt og preges av gode gjerninger!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"La heller ikke Hiskia få dere til å sette deres lit til Herren ved å si: 'Herren skal sannelig utfri oss. Denne byen skal ikke bli overgitt i Assurs konges hånd.'" (2. Kong. 18:3)Assurs konge, Sankerib, var på hærferd. Han var som ei mektig bølge som veltet fram, kan vi lese (v. 33-34; 19:17-18). Store deler av Guds folk var lett å beseire. De hadde allerede vendt seg bort fra Herren, står det (kap. 16+17). Bare en liten rest holdt stand med Hiskia som leder. Tidene var harde, og fienden fristet dem med velstand og fred - rett nok på hans premisser og mot en liten betaling (v. 27; 31-32). Hvordan klare å stå imot? Og var det noen vits?Sankerib hånte den levende Gud, Hiskia bøyde kne for den samme Gud. Det ble til utfrielse for Hiskia og hans folk, og et sviende nederlag for Sankerib, (19:1; 14-19; 35-36)!Fienden i dag er også mektig og sterk, han vinner fram og inntar område etter område. Men Gud er mektigst! La oss følge Hiskias eksempel, bøye oss for Skaperen og be om hjelp og utfrielse, så alle kan erkjenne at Gud alene er Gud!Ja, la oss nettopp oppmuntre hverandre til å sette vår lit til Herren! Herren skal sannelig utfri oss, vi skal ikke bli overgitt i fiendens hånd. Og om det ser aldri så mørkt ut, så er det dette vi skal løfte fram, for dette er et løfte som står fast!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Altså er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og tilhører Guds familie." (Ef. 2:19)"Slekta er verst" er både en filmtittel og et flåsete uttrykk for at en svigerfamilie og slekta kan være en prøvelse. Én ting er å velge sin elskede og leve godt sammen som par, noe annet er å takle alle de andre som følger med på kjøpet. For noen er det også slik med kristne og menigheten.Problemet er ikke Jesus eller Bibelen. De lever kanskje godt med begge i hverdagen. Men de kristne eller fellesskapet kan de streve med eller ta avstand fra. Det kan være de sosiale kodene, å trives i kristne settinger, eller å skjønne greia med møter og aktiviteter. Det kan også være all kranglingen, både i media og lokalt, om det som virker som flisespikkeri, eller frykten for å bli satt i bås sammen med de andre. Men alternativet er ikke å kutte ut "slekta", altså menigheten eller de kristne.I ei bok jeg har om ekteskapet står det: "Ha respekt for din ektefelles familie. Du er selv blitt en del av den." Hvis Jesus er vår elskede, er vi blitt del av en verdensvid familie, og den er mangfoldig og brokete (Matt.12:49-50; Ef. 3:17-19). Men vi kan lære å elske de også!Og hvis du er der, at du strever med alt det som følger med på kjøpet, når du har valgt Jesus og Bibelen: be Jesus da om å hjelpe deg og elske din nye utvidede familie, og vise deg hvordan du skal forholde deg til dette. Og la oss se etter det beste i hverandre, for der er mye godt å framelske!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da roste hans herre den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere mot slekten sin enn lysets barn." (Luk. 16:9)Det var Jesus som sa dette. "Denne verdens barn", som Han kalte det, er altså noen ganger klokere enn oss som vil følge Ham. Svir det å høre det? En annen oversettelse sier at "denne tidens barn er glupere, klokere og visere i relasjon med sin egen generasjon" (min oversettelse av AMP). Ordet klokere betyr "omtenksom", "følsom" og "forstandig", og betegner en som bruker praktisk visdom i sin livsførsel og i sin omgang med andre, sier Bibelordboka.Selv om Jesus her snakka om penger og eiendeler, kan vi kanskje også overføre det til andre områder. Hvordan nå ut med budskapet om evangeliet tilpasset denne generasjonen, denne kulturen og så videre? Hva med menighetens forvaltninger av menneskelige ressurser? Står resultatene i forhold til innsatsen? Albert Einstein mente det var galskap å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat.Det kan være krevende og risikofylt å gjøre noe nytt, men det kan også gi store resultater! Hva våger vi?Ja, la oss be Jesus om å hjelpe oss og handle klokt med slekta vår, eller generasjonen vår, folket vårt, så vi kan være omtenksomme og følsomme og forstandige. Og bruke praktisk visdom i vår livsførsel og i vår omgang med andre. Og så kan vi jo kanskje lære litt da, av de som Jesus kaller denne verdens barn, på de områdene der de er klokere enn oss.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"De vantro som har fått sine sinn forblindet av denne tidsalders gud, for at ikke lyset fra herlighetens evangelium om Kristus, som er Guds bilde, skal skinne for dem." (2. Kor.4,4)Denne tidsalders gud står i kontrast til den evige Gud. Og tidsaldernes gud kan vel knyttes til tidsånden? Men hva eller hvem er egentlig tidsånden? I en kulturavis på nettet fant jeg en fascinerende presis og i stor grad sann beskrivelse, skrevet av en norsk komponist. Han kalte tidsånden for verdenshistoriens største lurendreier. En personlighet som aldri gir seg klart til kjenne, men som er virksom og fører til konformitet, kollektiv sensur og ufrihet under dekke av falsk fromhet og framgang (H. Ibstad).Tidsånden vil til enhver tid ha oss bort fra det sanne evangeliet, eller skjule det for oss. Men den klarer bare å blinde "den vantro", sier verset, altså den som ikke vil tro. For den som søker sannheten, vil Sannheten alltid være å finne. Herren "lar seg finne", sier Jeremia (29,14). Hans Ånd hjelper oss til frihet og ekte tro, gir oss lys til å se og forstå, og leve sanne liv!Så er det ei bønn i dag, om at Gud må åpne øynene på de som er blindet av denne tidsalders gud, så de kan se lyset fra herlighetens evangelium om Kristus som er Guds bilde, så det lyset kan skinne for dem. La oss be om det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Sakarja sa til engelen: 'Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo en gammel mann, og min kone er også i langt framskreden alder'..." (Luk. 1, 18)Hva skilte Sakarjas svar fra Marias svar til engelen (v. 34)? Det er ikke så lett å se, men av engelens respons er det tydelig at det var forskjell. Vi vet ikke om Maria hadde bedt om å bli mor til Messias, men Sakarja hadde i alle fall bedt om en sønn, står det (v. 13). Likevel er det han som tviler. Det vil si, det virker mer som skepsis og mistro. Han vil ha noe ekstra, et tegn, som kan gjøre ham sikker.Før vi dømmer Sakarja for hardt, kan vi se på menigheten til Peter. De ba for ham da han var i fengsel, men da han ble løslatt, ble de helt himmelfalne (Apg. 12, 5-16). Gjør vi det samme? Ber og ber, og når svaret kommer, blir vi så overrasket at vi ikke tror det? Eller lar vi tvilen og skepsisen overdøve gleden?Gud oppfylte både Sakarjas bønn, og bønnen til menigheten til Peter. Gud lønner den som søker Ham, sier Bibelen (Hebr. 11,6). Når vi ber, skal vi forvente svar - selv om det tar tid. Å vente på Herren er å vente med håp og forventning (Sal. 27, 14)!Er du der at du har bedt og bedt så lenge, og enda ikke fått svar, men du har fått noen løfter som er vanskelige å tro på? Eller er du der at du faktisk har fått svar, men du strever med å glede deg over det, å ta imot det og tro det? Det tok litt tid før Sakarja klarte å prise Gud for det bønnesvaret han hadde fått. Det tok faktisk ni måneder. Det hender at vi også trenger litt tid. Men budskapet er der: Gud hører bønn. Han svarer. Og Han ønsker at vi skal ta imot Hans svar med glede og takknemlighet. Så hva kan vi takke Han for i dag, at Han har svart på?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Deretter så jeg, og se, et Lam står på Sions berg, og sammen med Ham 144 000 som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne." (Åp. 14, 1)I kapittelet før tegnes det et dystert bilde om dyrets tall og merke. Og både vi og Johannes kunne jo lure på hvordan i alle dager troende skulle kunne klare seg gjennom de harde trengslene. Da er det godt å lese dette verset!Lammet på Sions berg sammen med 144.000 som hadde Hans Fars navn skrevet på sin panne. Jesus, Guds Lam, står der trygt på solid grunn. Og sammen med Ham står en fulltallig skare, 12 x 12.000 – og det er fulltallighetens tall i Bibelen - alle merket med Guds navn. Og dette er de samme detaljene som vi finner i kapittel 7 (2-8). Det betyr at Herren ikke glemmer noen av sine eller mister de! Hver og en er bevart fordi de er merket med Guds navn. Det merket kan også forstås som Helligånden, forteller Bibelen (jamfør Ef. 1,13-14).Resten av dette kapittelet i Åpenbaringen handler om engler med bud om dom og straff for dem som har vendt Gud ryggen. Men innbakt i dette er der også trøst til Guds folk: evangeliet bringes ut og gir hjelp, døden kommer som en utfrier, og det er en kjær venn som henter dem: Jesus kommer selv og henter sine (v. 6, 13, 16; Joh. 14, 3)!Ja, det er ikke alt i Bibelen som er like lett å forstå eller å lese, men det er noe med å se etter hvor der er trøst og oppmuntring, noe som gir styrke og mot og hjelper oss å løfte blikket. Og ikke bare se det onde, ikke bare se nederlag eller det som skremmer. Jesus, Guds Lam, står trygt på Sions berg, og vi skal få stå der sammen med Ham!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Tiden nærmet seg da Gud skulle innfri det løftet han hadde gitt Abraham. Folket hadde vokst og var blitt tallrikt i Egypt." (Apg. 7, 17)Disippelen Stefanus gjenforteller jødefolkets historie fra den spede begynnelse. Løftet Gud ga Abraham var todelt. Han skulle gi gamle, barnløse Abraham så mange etterkommere som stjernene på himmelen, men de skulle først bo i et annet land og være slaver der i 400 år før Gud skulle føre dem tilbake til landet Han lovet dem. To ting måtte oppfylles først: Israelsfolket måtte ha blitt et stort folk, og amorittenes mål av ondskap skulle være fullt, forteller Bibelen (v. 5-7; 1. Mos. 15,5-16). Det tok tid. Men Gud fulgte med og så da tiden nærmet seg!En dag skal Han utfri også oss som tror. Tiden nærmer seg, da Han skal føre oss hjem til vårt Himmelske land.  Så spørs det om der også nå er to ting som må skje først. Det ene, at syndens mål må fylles opp, OG at vi som tror skal bli et enda større folk (Dan. 8,23; 2.Tess. 2,3; 2. Pet. 3,9). Gud har den fulle oversikt, Han følger med og er klar!Ja, takk Gud, at Han har oversikten! Og Han har kontrollen! Og Han driver sin plan fram! Det er godt det ikke står på oss. Men at Han som har all makt i himmel og på jord, Han er den som gjør alt dette. Og så inviterer Han oss til å være med på det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Disiplene Hans hadde nemlig gått inn i byen for å kjøpe mat." (Joh. 4, 8)Jeg har hørt og lest mange tolkning av det sterke møtet mellom Jesus og kvinna ved brønnen. Men jeg kan ikke huske at noen har snakka så mye om disiplene. De var ikke der da mirakelet skjedde. Sendte Jesus dem bort, i sin forutsigelse, for å kunne snakke med kvinna på tomannshånd? Eller var det disiplenes valg? Noe er uansett påfallende.Jesus ble sittende igjen uten noe å drikke (v. 6-7). Hva om én disippel skyndte seg tilbake til Mesteren med ei krukke, så Han kunne få noe vann? Disiplene kom tilbake, med brød, men - som en påpekte i ei bok (M. Stibbe) - uten å få med seg en eneste innbygger, enda de visste at Jesus var Messias (v. 31). Og når de peker på brødene de har med, peker Jesus på en annen mat: byens befolkning som nå var på vei ut til dem (v. 30+35).Ligner vi på disiplene? Opptatt av behovene i flokken mer enn å se de ufrelste rundt oss? Tenk å være tett på Jesus - der ting skjer! Disiplene fikk være med på moroa likevel: de fikk høste det Jesus sådde, kan vi lese (v. 38-42). Og det kan vi også!Men vi kan saktens ta med oss disse ordene her. Er vi mer opptatt av det jordiske og behovene innad i flokken vår, enn å løfte blikket og se markene som står hvite til høst, som Jesus sa? Der er folk der ute som trenger oss. Du når noen, jeg når noen. Sammen når vi mange!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme! Men ve det mennesket forførelsen kommer fra." (Matt. 18,7)Jesus minner oss her om to ting: forførelser er ikke til å unngå, og de kan komme fra mennesker. Men vi vet at bak all forførelse står djevelen, kan vi lese (Åp. 20,2-3). Hvor bevisste er vi på forførelser?Det nye testamentet har tre ulike ord for forførelse; skándalon, plánē og apátē, og jeg vet ikke om jeg uttaler de rett. Skàndalon minner om skandaløs, et preg forførelser kan ha. Plánē betyr å vandre vill. Apátē betyr bedrag. Ordet ligner på apati, altså likegyldighet, uten at jeg vet om det er en sammenheng her. Men Jesus snakka om rikdom som bedrar og forfører (Matt. 13,22). Og rikdom kan ofte føre til likegyldighet, både overfor andres lidelser, men også eget behov for en frelser og et evig liv i Himmelen.Vi trenger å avsløre forførelsene i vårt samfunn i vår tid. Både de skandaløse, de villfarende og de bedragerske som sløver oss og gjør oss likegyldige. For å klare det, trenger vi å kjenne Skriftene og Guds kraft, sa Jesus (Matt. 22,29). La oss søke til disse kildene!Ja, hva ser du for deg når vi snakker om forførelser i Norge i dag? Klarer du å avsløre dem og gjenkjenne dem? Kanskje trenger vi å snakke litt mer om dette? Men vi trenger også å kjenne Skriftene og Guds kraft, sa Jesus. La oss søke til de kildene i dag og be Ham om å kaste lys over det som er av forførelser i landet vårt!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Dere kjære! Mens jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride alvorlig for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige." (Jud. 3).Judas var ikke redd for å formane. Paulus kom også med mange formaninger. Lar vi oss formane i dag?Jeg husker en gang mamma kom til meg og sa: "Pappa og jeg har snakka sammen, og .." Og så kom der noe. Så kom hun med en formaning. Den var så rett, likevel svei den. For jeg var ikke liten lenger, jeg var voksen, gift og flerbarnsmor! Var ikke tida ute for formaninger?  De så noe jeg ikke så. Av omsorg for meg og familien min, valgte de å konfrontere meg. Tenker vi, at kristne i Norge i dag er så opplyste, at vi ikke trenger formaninger lenger? Blir vi sinte når det svir?Judas peker på en uforanderlig tro som ble utfordret av noen innad i forsamlingen. Deres moral lignet mer på samfunnets moral enn på Jesu lære, kan vi lese (v. 4-19). Han ber innstendig de troende om å ta det på alvor og ta opp kampen. La oss lytte til formaningen, også i dag! Og formaningen til Judas var å stride alvorlig for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige. På hvilken måte kan den formaningen gjelde deg og inn i ditt liv? Hvordan kan du stride alvorlig for denne troen? La oss ta med oss disse ordene og grunne på det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men nå er vi frigjort fra loven, siden vi er døde fra det som holdt oss fanget, slik at vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen." (Rom. 7, 6)Er vi kristne dermed å regne som lovløse, altså at vi er uten noen lov?  Vi er frikjøpte fra Moseloven og syndens og dødens lov, sier Bibelen, men vi er - frivillig - bundet til Kristi lov (8,2; 1. Kor. 9,21; Gal.4,4-5). Denne loven har mange ulike navn. Frihetens lov, kjærlighetens lov, livets Ånds lov, den fullkomne lov og den kongelige lov (Rom. 8,2; 13,10; Jak.1,25; Jak.2,8). Den uttrykker og preges av kjærlighet til Gud og mennesker, barmhjertighet, frihet og handlinger. Etter denne loven skal vi leve og dømmes (Jak. 2,12-13).Det høres kanskje skummelt ut, at vi skal dømmes. Men vi skal ikke fram for Guds dom, men Kristi domstol, står det (Joh. 5,24; 2. Kor. 5,10). Her dømmes vi ikke til liv eller død som straff, men bedømmes ut ifra hvordan vi har forvaltet de godene Gud gir oss. For Han gir slik som Han ser at hver av oss har evne til, og Han vil hjelpe oss å forvalte det bra (Matt. 25,15; Fil. 2,13)!Så er vi altså frigjort fra én lov, men det betyr ikke at vi er uten lov i det hele tatt. Og vi er kalt til frihet, men vi er også kalt til det som bygger opp, det som styrker og det som oppmuntrer. La oss forvalte godt, det som vi er blitt gitt, så det blir til ære for Gud, til glede for oss og til gagn for de rundt oss og andre! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt." (Luk 18,14)Dette minner litt om Janteloven. Ikke tro du er noe, og så videre. Men det stemmer jo ikke med Bibelen. Hvordan skal vi forstå disse ordene?Bibelen er klar på ethvert menneskes iboende verdi. Jesu ord her er en konklusjon på lignelsen om fariseeren og tolleren, som ba i templet. Fariseeren var ikke bare høy på seg selv, men det at han gjorde mer enn loven krevde (v. 12). Fokuset hans var de andres synd og hans egen fortreffelighet (v. 11). Tolleren på sin side, så bare sin egen synd og tilkortkommenhet, kan vi lese (v. 13).Oss mennesker imellom var det aldri meningen at vi skulle se ned på hverandre, heller ikke at vi skulle se opp til hverandre (v. 19). Vi er alle likestilte, likeverdige. Overfor Gud handler det ikke om andres synd, men vår egen, og det kan være vanskelig å lære for noen av oss. Men nåden som Gud tilbyr, er personlig. Den gjelder meg og dekker mine synder. Da får jeg Guds rettferdighet og kan være frimodig (2. Kor. 5,21; Hebr. 4,16)!Ja, la oss øve oss i det; ikke se ned på hverandre, ikke se opp til hverandre, heller, for det gjør oss selv så små. Men la oss øve oss i å se på hverandre som likeverdige, som likemenn. Og ikke minst, la oss bøye oss for Gud og ta imot nåden som Han gir, så Jesus kan reise oss opp til frimodige og glade og oppreiste kristne!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hvis din hånd fører deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet, enn å ha to hender og komme til helvete, inn i ilden som aldri skal slokkes." (Mark. 9,43)Jesus fortsatte med å si det samme om foten og øyet, kan vi lese (v. 45 & 47). Det er dramatiske ord, ikke ment å følges bokstavelig. Jeg vet heller ikke om kristne som gjør det. Derimot har jeg hørt om strenge muslimer som praktiserer dette - mot andre! Det blir dobbelt feil! For Jesus sier at dette er noe vi skal gjøre selv. "hogg den av", sa Han, ikke "få den hogget av". Ordet på grunnteksten er avledet av et ord som betyr det sterkeste ytre uttrykk for sorg. Jesus sier egentlig altså at så mye skal vi sørge over det i oss som vil få oss til å synde!Men versene ga meg også en annen tanke. De sier at det er bedre å gå inn til Livet med en kropp som ikke fungerer skikkelig, enn at kroppen er frisk og hel, men går fortapt. Det kan være et trøstens ord til den som lever med sykdom eller skavanker. Har du Jesus, har du det viktigste! Det var også min erfaring da jeg var kronisk syk!Så hva trenger du mest å ta til deg i dag? Dette å sørge over det som får deg til å synde, eller dette med at du kan glede deg over at du trenger ikke en hel og frisk kropp for å komme inn til herligheten og det evige livet? Har du Jesus, har du det viktigste!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg og føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger." (Sal 43,3)Ja, er det ikke det vi alle trenger? Vi trenger lys for å se. Guds lys virker ikke først og fremst på de fysiske øynene, men på forstandens eller hjertets øyne som Paulus kaller det. Formålet er å se hvilket håp vi er kalt til, står det i Bibelen (Ef. 1,17-18). På grunnteksten handler det om å bli oversvømt av lys. Det er mer enn nok lys! Og det er altså ikke snakk om å koble ut forstanden når vi blir kristne, tvert imot!Vi trenger ikke bare lys for å se eller forstå, men vi trenger også sannhet. Uten sannheten blir det helt feil, sier Bibelen (Rom. 1,21-31). Guds sannhet er et entallsord, Sannheten, og det er en person: Jesus (Joh.14,6).  Sammen med Jesus og et opplyst indre, skal vi bli ledet til Guds hellige fjell og Hans boliger. Korah som skrev salmen, hadde nok Moria-fjellet og templet i Jerusalem i tankene. Vi derimot venter på å komme til det stedet Jesus gjør i stand for oss, der Han og Gud selv skal bo midt iblant oss, som det står i Bibelen (Joh.14,2-3; Åp.21,3)!Ja, la det være ei bønn for oss alle i dag, at Gud må gi oss sitt lys og sin sannhet – inn i vår hverdag, inn i det vi strever med, inn i alt det som vi trenger hjelp med. Og la oss ta imot det Han viser oss av sannhet, og la oss fryde oss når vi får dette lyset som viser oss hvilken vei vi skal gå, hvordan vi skal takle ting, hvilke valg vi skal ta. Det er godt  å bo i lyset!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten grunn. De som ville ødelegge meg, er mektige. På falskt grunnlag er de mine fiender. Selv om jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake." (Sal. 69,5)Dette er Davids ord, men de kunne like gjerne vært jødenes ord, også i dag. Jødenes og Israels motstandere er ikke bare muslimske ledere og arabere i Midtøsten. Mange nordmenn, inkludert kristne, kan være svært negative til folket og landet, uten at de nødvendigvis kan forklare hvorfor. Kanskje er det på grunn av historien, norske mediers framstilling og kirkens antisemittiske lære og holdning. Men kanskje bunner det og i en slags misunnelse; de er Guds utvalgte folk, liksom, hvem tror de at de er?Da er det interessant å høre muslimske arabere som blir kristne, og det de forteller. For når de blir frelst, blir de gitt en dyp kjærlighet til jødene og Israel som land. De elsker i stedet for å hate, og de forstår at det de lærte før, var løgn. De anerkjenner jødenes rett til landet, og de velsigner det jødiske folket. Det er sterkt! Kanskje vi kan lære av dem?Ja, kanskje er det tid for å stoppe opp litt og revurdere det forholdet eller det synet en har til jøder og til Israel? Og ikke minst, å se hva Guds Ord sier om dem. Og det med å ta med seg det som muslimske arabere vitner om når de blir kristne, at de blir gitt en dyp kjærlighet til dette folket og landet. Det må jo bety noe? Det kan vi grunne på i dag!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Nå har jeg overgitt alle disse landene i min tjener Nebukadnesars hånd, Babels konge. Også dyrene på marken har jeg gitt ham så de skal tjene ham." (Jer. 27, 6)Ja, dette er interessant! Nebukadnesar, en brutal og grusom verdenshersker, men også en som Gud kalte sin tjener, eller redskap. Gud hadde ikke behag i alt Nebukadnesar gjorde og skulle en dag straffe ham (25,12). Samtidig handlet Han med denne hedningekongen på imponerende vis. Da Nebukadnesars hovmod gikk ham til hodet, slo Guds profeti til. Nebukadnesar ble gal og levde som et dyr, vekke fra folk i lang tid. Da tiden var omme, fikk han forstanden tilbake og ga Gud ære, kan vi lese (v. 31-37).Med makt ligger hovmodet på lur, og Gud må bruke kraftig lut for å vise mektige menn hvem Han er. Ingen menneskelig hersker er for vanskelig for Gud, hvor mektig han enn er i menneskers øyne. Gud bøyer dem dit Han vil, sier Bibelen (Ord. 21,1). Vi gjør lurt i å lytte til noen av Nebukadnesars ord. Han sa: "Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå Himmelens konge. Alle Hans gjerninger er sannhet, og Hans veier er rette. De som vandrer i hovmod, har Han makt til å styrte ned." (Dan. 4,37). Ja, la oss ta med oss de ordene i dag, når vi ser på mektige verdensherskere. Og så kan vi minne oss selv på, og Gud, at selv disse mektige herskerne er ikke noe mer enn bekker av rennende vann i Hans hånd. Han styrer dem dit Han vil, og Han styrter dem når Han vil. Og så kan vi be for de, at Gud må vise sin herlighet på dem!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han vekker meg morgen etter morgen, Han vekker mitt øre, så jeg skal høre slik disipler hører." (Jes. 50,4)Da ungene våre var små og våkna tidlig, hadde jeg samtidig store søvnproblemer. Jeg var desperat etter søvn, men fikk aldri nok, og jeg møtte ungene og dagen på en negativ måte. En morgen, enda tidligere enn vanlig, ble jeg vekket av Én stemme som sa: "Er du villig til å ofre en time søvn for Meg?" Å, den var tøff.. Men jeg skjønte at det var Helligånden som snakka, og Han var der, så mild og overbevisende, at jeg sa ja og stod opp. Det forvandla morgenene for meg og oss!Jeg fikk så mye mer enn én time søvn hadde gitt meg. Jeg fikk våkne i fred og stillhet, fikk tid til å åpne Bibelen, kanskje lese litt, før ungene kom. De ble nå møtt med et blidt "god morgen!", og dagen fikk en helt annen start.Søvn er viktig, og jeg fikk hjelp med søvnproblemene etter hvert. Men Gud så at jeg trengte noe mer. Jeg er så glad for at Han vekket meg den morgenen, og jeg elsker stundene våre på morgenen. Det vi ofrer til Herren, gir oss flerfoldige velsignelser tilbake!Kanskje er det det Gud ber deg også om, å ofre litt tid sammen med Ham på morgenen? Eller kanskje er det ei anna stund på dagen? Da skal du vite at du vil få så mye igjen for å investere den tiden i Ham! Om det er aldri så nødvendig det du søker etter, så vil Han hjelpe deg med det, men Han vil gi deg så mye mer i tillegg. Han gir deg seg selv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte. Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte klager i meg, jeg kan ikke tie, for jeg har hørt, du min sjel, lyden av basunen, alarmsignalet for krig. Det ropes om ødeleggelse på ødeleggelse, for hele landet legges øde. Plutselig er mine telt ødelagt, og mine telttepper på et øyeblikk." (Jer. 4,19-20)Ja, når nyheter om død og ødeleggelser strømmer inn over oss, blir det noen ganger vanskelig å finne ord. I stedet verker det i hjertet. Det verker for alle uskyldige berørte: alle som lider på grunn av ondskap og løgn og en natur i bevegelse, for denne verden som ble skapt så god, men som nå ligger i det onde (1.Joh.5,19).Midt i alt dette finnes Jesus! Fredsfyrsten, Sannheten og Livet, med makt til å frelse det fortapte, sier Bibelen (Jes. 9,6; Matt.18,11; Joh.14,6). Til Ham kan vi sukke når vi er tomme for ord (Rom. 8, 26-27). "Du ser jo både møye og sorg, du ser det alt og tar det i din hånd. Den vergeløse kan overgi seg til deg, for du er den farløses hjelper", står det (Sal. 10,14).Ja, la oss ikke glemme ordet om Jesus i møte med alt som strømmer imot oss av dårlige nyheter og skremmende nyheter. Jesus er med i alt, Han ser alt, og Han er over alt. Det vi ser nå og hører om nå, det er ikke alt! Der fins noe mer, der finnes håp!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Løft blikket mot det høye, og se! Hvem skapte dem? Han som fører deres hærer ut, én for én, Han nevner hver enkelt av dem ved navn. Ved Hans store makt og styrken i Hans kraft savnes ikke et eneste menneske." (Jes. 40,26)Da jeg var ungdom, var det et stort problem for meg at jeg var så høy i forhold til storesøstrene mine, hele 3 eller 4 cm! Jeg brukte 39 i sko, mens de passet nusselige 37, knærne mine var altfor spisse, og pekefingeren skjev. Lykken var uoppnåelig, og jeg hadde vært villig til å operere føttene for å gå ned to skostørrelser. Men det jeg virkelig hadde trengt, var å løfte blikket!Som ung blir man lett navlebeskuende. I dag er dette ting jeg ikke tenker på i det hele tatt. Men uansett alder, vi har alltid godt av å løfte blikket. Se hva Gud har skapt av stort og smått, se menneskene rundt oss som Han har skapt, omsorgen Han har for alle. Hvem kan jeg være noe for, nå? Sannheten er jo at jeg, med den kroppen jeg er blitt gitt, kan få bety noe for andre, står det (Hebr.10,5-7). Å løfte blikket er den beste medisin mot selvopptatthet!Ja, enten det er selvopptatthet eller småting ved kroppen vår, eller det er bekymringer, store eller små, sykdom, plager, hva vi har i livet vårt: hør ordene om å løfte blikket mot det høye. Det gjør godt for oss, det setter ting i perspektiv, vi ser det på en annen måte. Og ikke minst, kan vi se på Jesus. Da får vi nytt mot og frimodighet og retning.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da David hadde snakket med Saul, ble Jonatan nær knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv." (1. Sam 18,1)Jonatan var kongesønn og tronarving. I stedet for å se David som en konkurrent, så han en bestevenn. Seinere beskytta han David ved flere anledninger ved å advare ham mot Sauls drapsplaner. Til slutt måtte David flykte, og det var tungt for de begge, kan vi lese.Jonatan klarte å møte David én gang til, og det står så fint at han "oppmuntret ham i Gud". Da visste Jonatan at David skulle bli den neste kongen, og så for seg at han selv skulle bli nestkommanderende. Det rakk han ikke. Jonatan ble sammen med Saul drept av filisterne (v. 4; 20,41-43; 23,16-17; 31,2).Jonatan var villig til å ofre sin egen posisjon for David. Og David, han er jo et bilde på Jesus. For mange i verden er det å bli kristen å gjøre som Jonatan: oppgi privilegier og posisjon for Én som de elsker høyere. Om vi ikke må ofre sosial anseelse for Jesus, kan vi i kjærlighet avstå fra å være på tronen i eget liv og overlate plassen til Ham. Han er verdt det!Ja, la oss ta med oss disse ordene i dag, om Jonatan som eksempel på det å velge og avstå fra privilegier, velge å oppgi sjefsrollen i eget liv og gi plassen til Jesus. Og så kan vi tenke, er der noe i mitt liv som jeg holder fast på, som jeg trenger å gi avkall på for å gi plass til Jesus? Det er Jesus som er Kongen, og Han er verd alt vi kan gi til Ham.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg skal hente din slekt fra øst, og samle deg fra vest. Jeg skal si til nord: 'Gi dem fra deg!' Og til sør: 'Hold dem ikke tilbake!' Før mine sønner tilbake langt borte fra, mine døtre fra jordens ende." (Jes. 43, 5-6)Dette skjer i vår tid! Siden opprettelsen av staten Israel i 1948 har 3,5 millioner jøder vendt tilbake. De har kommet fra mer enn 100 land og snakker 40 ulike språk. Jeg har lest at det kommer nærmere 5000 nye jøder til landet hver måned (N. Yoder, ICAJ)! De kommer i hovedsak fra nord, sør og øst, men den største gruppen fra vest mangler: jødene i USA. Det er cirka 5 millioner. Nå er det flere organisasjoner som forbereder seg på en stor bølge derfra.Hvor skal alle disse bo i det lille landet? Under den store Negevørkenen sør i landet finnes det massive ferskvannskilder, sier de. Israelerne har allerede teknologien til å få det opp, men jobber med å gjøre det rimelig nok. Når de får det til, vil også denne ørkenen blomstre, som det står (Jes. 35,1). Det er Gud som står bak alt dette, og det er stort å se det skje!Ja, tenk det, at det som Gud har sagt for så lenge siden, at det faktisk skjer i dag! Og så skjer det på en veldig menneskelig måte. At person for person, familie for familie, bestemmer seg for å reise tilbake til Israel. Alt dette kan minne oss på at Guds løfte holder, og at det Gud har sagt skal skje, det skjer. Det er en trygghet og til oppmuntring også for oss i dag.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Det skal skje at det skal stå fiskere ved den fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være tørkeplasser for fiskegarn. Fisken der skal være av samme slag som fisken i Storhavet, i store mengder." (Esek. 47, 10)Dette er en interessant profeti om den nordlige delen av Dødehavet. Esekiel står i templet i Jerusalem og ser vann strømme nedover mot Dødehavet og gjøre det friskt. Det salte området uten fisk skal bli like levende og fruktbart som da Lot flytta dit, kan vi lese (1. Mos.13,10). Men i sør skal det være saltutvinning (v. 11). Den profetien er allerede i ferd med å oppfylles!I dag driver de med saltutvinning i sør. Øvre del av Dødehavet derimot skrumper inn og etterlater seg hull i bakken. Jeg har selv sett det: hull som fylles med ferskvann. Forskere har også funnet ut at under Oljeberget finnes det store vannreservoarer, spørsmålet er bare hvordan de skal få det opp. Kanskje et jordskjelv vil åpne det (Sak. 14,4)? Det vi vet er at Guds profetier går i oppfyllelse (Jes. 46, 10). Og i vår tid er naturen i ferd med å forberede nettopp det!La oss ta med oss disse ordene i dag, om at Guds profetier går i oppfyllelse! Det betyr jo også at de andre profetiene skal gå i oppfyllelse, for Han holder ord. Og kanskje kan vi også dra det inn i vårt eget liv, at endringer som skjer i våre liv er et frempek på noe annet som skal komme, nytt liv som skal strømme fram. For Gud er en Gud med planer!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Adam ga navn til alt feet, til fuglene i luften og for hvert villdyr på marken. Men for Adam fantes det ingen hjelper som passet til ham." (1. Mos. 2, 20)Adam manglet noe som han først ble klar over da han så at alle dyrene hadde maker. Hunnene ble skapt sammen med hannene, men for mennesket hadde Gud en annen plan. Vi skal ikke trenge å kave eller å gjøre oss til for å få tak i en ektefelle. Vi skal heller ikke gjøre det i sanselig begjær, sier Bibelen (1. Tess. 4, 4-5). Vi kan få hvile i at Gud vil gi det til oss, slik om Gud ga Adam en make, en hjelper, mens Adam sov. Det samme prinsippet ser vi i Salme 127 der det står: "Det samme gir Han sin elskede mens han sover." (v. 2). Gud er vår Far som vet hva vi trenger, sier Bibelen (Matt. 6, 32).Versene viser et prinsipp som gjelder i alle ting, ikke bare i forhold til ektefelle. Gud lar oss kjenne på et behov før Han gir oss det vi trenger. Hensikten er at vi skal bli klar over behovet, men også at vi skal vente på og søke Hans svar på lengselen (5. Mos. 8,3). Han er den som kan fylle alt i alle (Ef. 1,23)!Ta med deg de ordene i dag, at uansett hva du mangler i dag, hva du savner eller hva du lengter etter, så vet Gud allerede om det. Og Han ønsker å gi det til deg på en måte og i et omfang som du aldri vil klare å skape selv. Søk Ham, og hvil i det at Han vil gi deg alt det du trenger! Stol på Ham!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Sannelig sier Jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike." (Luk. 9, 27)Disse noen var Peter, Jakob og Johannes som åtte dager seinere var sammen med Jesus på et fjell, og fikk se Guds rike (v. 28 ff)! Hvordan så det ut?Jesus fikk et annet utseende, og kjortelen hans ble lynende hvit og strålende, står det. Så var Moses og Elia der. Ikke i gamle hyrde- og profetklær, men majestetiske, i prakt og lys eller klarhet, sier grunnteksten. Det handler om en indre glans som avspeiler seg i det ytre, sier Bibelordboka. Den sier også at Bibelen ofte påpeker at Jesu herlighet åpenbares i Hans lidelse og død. Og det var nettopp det Moses og Elia snakka med Jesus om på dette fjellet (v. 31)! Peter sa selv at de så Jesu makt, ære og herlighet i det at Gud erklærte Ham som Sin Sønn (2. Pet. 1,16-18).Guds rike er altså å få lys og klarhet over både Loven og Profetene, å se Jesus som Guds Sønn som døde på korset, det er kongelig makt og ære og en gjennomgående forvandling av dets borgere. Når vi ser det, er Guds rike kommet nær til oss!Ja, noen ganger kan det være godt å løfte blikket i fra det hverdagslige, i fra det jordiske, og minne oss selv på hvem Jesus egentlig er. Han er mer enn Menneskesønnen, mer enn babyen i krybben, mer enn Han som led på korset. Han er seierherren som lever i dag og som har makt til å frelse oss og forvandle oss!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hvor søte Dine ord er for min gane, søtere enn honning i min munn!" (Sal. 119, 103)Denne salmen er lang og handler om Guds Ord. Salmisten opplevde dem som søtere enn honning. Det har kanskje du også opplevd? Guds Ord er ikke bare den ordinære frokosten, den store middagen eller de raske småmåltidene i farta, om du skjønner. Han tilbyr også noe søtt, som bare er til for å nytes, tror jeg. I tillegg til at bibelvers kan oppleves søte, er der noe som jeg kaller himmelske karameller. Jeg har fått noen av dem i det siste, og de er deilige!Det er de øyeblikkene der jeg ser eller skjønner at her er Gud på ferde. Enten det er i samtale med andre eller at jeg merker det når jeg er i en situasjon, så er det noe som er tydelige tegn på at Gud er levende, virksom og gjør mer enn vi kan fatte og be om, som det står i Bibelen (Ef. 3,20). Jeg ser at Han har hatt en plan som Han driver fram. Litt som når vinden plutselig får seilbåten til å flytte seg framover. Sånne øyeblikk blir jeg gående og suge på lenge. Det er himmelske karameller, og de skal nytes!Kanskje du også har opplevd noen sånne øyeblikk? Jeg håper du har fått noen slike himmelske karameller. For av og til så gir Gud oss noe som bare er godt, bare for å være god, bare for at det er godt, ikke for noe annet. Han er en Gud med overflod. La oss ta imot, og la oss ta oss tid til å nyte dem!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Jesus Kristus." (2. Kor. 5, 18)Dette kan være et nøkkelvers for den som strever med et strengt Gudsbilde. Jesus er liksom den gode og milde, mens Gud er streng og krevende. Men som verset sier: det er Gud som er giveren. Når Jesus gjør oss til en ny skapning, er det Gud som gir oss et nytt liv (v. 17).Jesus gjorde bare det som Han så at Far gjorde, sa Han (Joh. 5,19). Han sa at den som har sett Ham, har sett Gud (Joh.14,9). Da Jesus tok de små inn til seg og velsignet dem, viser det at slik er Gud. Da Jesus møtte kvinna som var tatt på fersken i hor og viste henne nåde og tilgivelse, var det et eksempel på hvordan Gud møter oss. Jesus kom for å frelse oss mennesker, ikke dømme, står det (Joh. 3,17). Det betyr at Gud ønsker å hjelpe oss, ikke straffe oss.Gud står med åpne armer når vi kommer til Ham (Luk.15, 20). Han er en omsorgsfull Far som gir "alt det andre i tillegg", sier Bibelen, og som gir oss alle ting sammen med Jesus (Matt. 6, 33; Rom. 8,32). Bare en kjærlig Gud gir så mye!Ta med deg disse ordene her i dag, om at Jesus er bildet på Gud. Og derfor så trenger du ikke å frykte Gud. Han møter deg på samme gode måte som Jesus møter den som angrer sine synder og vender seg til Ham for håp og frelse og tilgivelse!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse." (Åp. 13, 8)Hele dette kapittelet i Åpenbaringen handler om en antikristelig kopi av Gud og Hans opplegg. Vi finner treenigheten som samspiller, døden og oppstandelsen, merket på hånd og panne, ild fra himmelen, lammet og løva, tilbedelsen - alt er tatt i fra Guds historie og plan. Men Gud er byttet ut med noe eller noen som framstår som uskyldig og prisverdig, men som i sitt vesen er dyrisk: brutalt, grådig og spottende.Enten dyrene i disse bildene skal tolkes som personer eller stater eller noe annet, så virker det å være en kombinasjon av politisk og åndelig makt. Slike styrer har vært, og vi har eksempler på det også i dag, men her beskrives det som noe mer omfattende og universelt enn noen gang. Selv nå vil det finnes troende, de som har navnet sitt i Livets bok. De trenger tålmodighet og tro for å holde ut, står det (v. 10). Men i alt er Herren trofast, Han vil hjelpe sine (1.Tess. 5, 23-24, 2. Tess. 3, 3). Han er seierherren som sier: "Frykt ikke!" (Åp. 1, 17-18).Ja, vi skal være klar over at der er en kopi av Gud og Hans opplegg. La ikke disse ordene skape frykt hos deg, men la de bare være som en påminnelse om dette at det finnes noen som prøver å erstatte Gud og ta Guds plass, uten at dét skal få fokuset vårt. Vi skal få vende fokuset mot nettopp Gud og Hans plan og Hans gode vilje, Sannheten, Veien og Livet, alt det som Jesus er!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter." (Mark 1,45)Jesus hadde helbredet en spedalsk som fikk klar beskjed om ikke å fortelle om det som hadde skjedd. Han skulle heller vise seg for prestene for å bli erklært frisk og ofre slik som loven foreskrev (3.Mos. 14). Bibelen forteller ikke om han gjorde disse tingene, men han fulgte i alle fall ikke påbudet om ikke å si noe. Derfor kunne Jesus ikke lenger oppholde seg i byene. Det hindret likevel ikke Jesu tjeneste.Vi er sensasjonshungrige. Når vi opplever under, blir det fokus, og det fortelles videre. Jesus var og er opptatt av at det skal føre til et forvandla liv, et liv i tråd med Guds vilje, kan vi lese (jamfør Luk. 6,46; Joh. 5,14; 8,11). Det i seg selv skal være et vitnesbyrd, akkurat slik som Jesus sa (Mark. 1,44). Det er fristende å fortelle med én gang når vi opplever at Gud gjør noe stort og annerledes. Å leve det nye, dag for dag, virker kanskje kjedelig. Men det ER et sterkere vitnesbyrd med et forvandlet liv!Ja, kanskje skal vi tenke oss om før vi sprer det som er sensasjonsaktig, og kanskje skal vi spørre oss selv hvorfor vi velger å fortelle om det i tilfelle. Det er lov å dele gode nyheter, men la ikke det ta fokuset fra dette å leve det nye livet, å leve et forvandlet liv. Som Jesus sa; det i seg selv er et vitnesbyrd!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken." (Jes 35,6)Dette verset, og andre vers i Bibelen, forteller om uvanlige hendelser og store undre. Det er ikke lett å vite hvordan vi hadde reagert om vi hadde vært vitne til det. I en sang jeg hørte på engelsk, har de prøvd å fortelle det samme som om det skjedde i byen vår i dag. Og refrenget er så fint, syns jeg. Det lyder sånn på norsk:"Jeg prøvde å ta igjen den handikappede mannen, sprang han denne veien? Han skyndte seg hjem for å fortelle alle hva Jesus gjorde i dag. Og den stumme mannen fortalte selv til meg og den døve jenta, at han drar for å følge Guds kall. Det er vanskelig å tro, og hvis du ikke stoler på det jeg har sagt, kan du spørre den blinde mannen, for han så alt!"Ja, Gud gjør under også i dag, både i mennesker og natur. Soloppgangen er ett av dem. La oss lovprise Israels Gud for alt Han gjør. Og en dag skal alt dette skje i stort omfang, når vi alle får nye kropper i Himmelen!Ja, tenk at Gud kan forandre et menneskes liv så totalt og så dramatisk, at til og med lamme kan gå, stumme kan snakke, vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarka! Noen ganger skjer det i ett nu, andre ganger tar det litt tid. Men jeg er viss på at Han elsker å gjøre det. Og så kan vi få glede oss over det vi ser skje.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Da hørte jeg en høy røst i Himmelen si: "Frelsen og styrken og riket tilhører fra nå av vår Gud, og makten tilhører Hans Kristus, for anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt, er kastet ned." (Åp. 12, 10)I dette kapittelet i Åpenbaringen beskrives djevelens kamp mot jødefolket og hvordan Gud hele tiden holder sin hånd over dem, så de ikke utryddes. Det har vært nære på flere ganger, senest under 2. Verdenskrig og Yom Kippur-krigen i 1973, for eksempel. Ser vi på hvordan landet og folket blomstrer har blomstret siden da, er det stor kontrast. Gud holder løfter, det kan vi lese i Bibelen (Esek. 36,24; 28-30)!Men djevelen har ikke bare en kamp mot jødene. Også mot de kristne fører han krig, står det (Åp. 12,17). Det gjør han både med forfølgelse og forførelse, alt for å ødelegge Guds plan. Da er det godt å vite at Guds plan står fast (Jes. 14, 24+27). Like trofast som Han har holdt sin hånd over jødefolket, like trofast vil Han holde sin hånd over oss. Seieren er allerede vunnet, vi venter bare på "medaljeseremonien" (Kol. 2,15)!Ja, ta med deg disse ordene i dag: Frelsen og styrken og riket tilhører vår Gud, og makta tilhører Hans Kristus! Dét er en realitet, og det skal vi få stole på og hvile i.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Jeg (..) formaner dere da til å vandre verdig det kall dere ble kalt med, med all ydmykhet, mildhet og tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet..." (Ef. 4, 1-2)Paulus gjentar flere ganger i brevene sine, at han formaner. Det er viktig med formaninger, men alle formaningene er ikke like viktig for alle. Da de tre sønnene våre gikk på skole, trengte han ene å høre: "Skriv så fint du kan!", mens han andre trengte å høre: "Du skriver fint nok, fokusér på å bli ferdig!". Den tredje ble faktisk bedt om å bråke litt, så læreren faktisk kunne kjefte på ham noen ganger. Hun så at han prøvde å være for grei og holdt inne mye energi og godmodige spillopper. Problemet er når formaninger blir gitt i plenum, de gjelder ikke alle like mye. Tenker vi på det når vi hører forkynnelse?Hvem vi er som person, og hvor i livet og troen vi er, virker inn på hva vi trenger å høre. Noen trenger å slippe opp, andre å stramme inn. Vi kan øve oss i å sile når vi lytter, så de formaningene vi virkelig trenger får virke i hjerte og sinn!Det betyr ikke at vi skal sile vekk det vi ikke har lyst til å høre, men det betyr at vi skal tenke igjennom om de formaningene som vi hører, om de faktisk gjelder oss eller om de gjelder noen andre. Så skal vi få være frimodige der vi er, og vite at det som vi virkelig trenger å høre, det vil Jesus vise oss.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. " (Gal. 5, 22-23)Det med Ånden hadde kverna i bakhodet mitt gjennom pinsa. Jeg hadde hørt både nå og før om andres ulike opplevelser med Helligånden, noen til dels sterke. Jeg hadde også snakka med troende som ikke har slike opplevelser, og for noen gir det kvaler og anfektelse. Hva er rett, og hva er nødvendig?For meg ga det dyp fred da jeg til slutt leste om Åndens frukter. Gud ser etter frukt i oss, fordi vi er kalt til å bære frukt, frukt som varer (Joh. 15, 2 +16). Opplevelser og frukt trenger ikke utelukke hverandre. Men mer enn å jakte opplevelser med Ånden, trenger vi å se hvilken virkning Han har i livene våre. De fremste oppgavene Hans er å overbevise om synd og å vise oss Jesus (Joh. 16, 8 +14). Så velger vi hvor stort rom Han får i hverdag og i bevissthet. Ut av det vokser fruktene!Og kanskje trenger du også den påminnelsen i dag, om at det handler ikke bare om opplevelser med Den hellige ånd, men at det handler om frukt i vårt liv, at Hans virkning skjer i oss og blir merkbar for andre. Da vet vi at hvis vi bare søker nær Jesus, Han som er vintreet, så kommer frukten av seg selv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Da de hadde fått den, klaget de på landeieren og sa: "Disse siste har bare arbeidet i én time, og du stilte dem likt med oss som har båret dagens byrde og hete." (Matt. 20, 11-12)Kjenner du deg igjen i disse ordene? Er du blant dem som har vært med å bære byrden og belastningen i arbeidet med menigheten og med misjonen? Nå er du sliten, og så ser du nye komme inn og liksom skummer fløten; hadde ikke du fortjent mer enn de etter alt du har gjort?Verset er fra en lignelse Jesus fortalte om Guds rike. Landeieren betalte alle samme lønn, uansett hvor mange timer de jobbet. Vi reagerer nok instinktivt på urettferdigheten i det. Er så Gud urettferdig? Skulle de første ha forhandlet seg fram til høyere lønn hvis de hadde visst bedre? Det er helt feil fokus!Å bli invitert av Gud til å være med i arbeidet Hans, er nåde og en glede! Det er også omsorg, for alternativet er ikke å gjøre noe i det hele tatt (v. 7), og det er ikke godt. Den store belønningen vi alle får til slutt, kan uansett ikke bli større: evig liv i glede og fred på den nye jorda (Matt. 25,34; Åp. 21,1-4)!La oss ikke klage til Gud over byrden av det arbeidet vi har gjort, men snu på det. Og se på den nåden og gleden det er. Tenk, at vi faktisk får være med å gjøre en oppgave, å gjøre et godt arbeid for Guds rikes framgang – det er stort, det!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Derfor sier jeg dere: "Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden, skal de ikke bli tilgitt." (Matt. 12, 31-32)Bibelen har flere lignende vers om synd mot Helligånden, som ikke kan tilgis (Hebr. 6, 44ff; 10,26; 1.Joh. 5,16). For noen skaper de store kvaler. For hva er denne utilgivelige synden? Jeg har grunna lenge på det, og jeg følte jeg fikk et svar.For Helligåndens oppgave er å overbevise om synd, sa Jesus (Joh.16,8). Spott mot Helligånden er å ikke ville la seg overbevise. Vi snakker om vilje og holdning nå, ikke enkelthendelser av synd. Det er heller ikke alltid like enkelt å gi Helligånden rett med én gang når Han prøver å overbevise om synd. Vi kan lett skylde på andre, eller streve med å innse at det var galt det vi gjorde. Det er ikke utilgivelig. Men den som ikke vil gi Helligånden rett, og igjen og igjen og igjen holder fast ved sin uskyld, han gjør Gud til en løgner, står det (1. Joh. 1,10). Og her ligger alvoret!Å streve med synd eller å falle i synd, er ikke utilgivelig. Selv ikke når det skjer igjen og igjen. Den som gir Gud rett, blir tilgitt fullt og helt (1.Joh. 1,9)!Så kanskje får du hvile i disse ordene i dag nå. Og hvile fra de her kvalene som dette har ført med seg før. Vi skal alle vite at ei erkjent og bekjent synd, den blir tilgitt. Og der ligger vårt håp og vår utfrielse!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Han svarte: "Herre, la meg få synet igjen!" Jesus sa til ham: "Bli seende! Din tro har frelst deg." (Luk 18,41-42)På gresk er ordet for "frelst" og "helbredet" det samme. Hva slags tro var det den blinde hadde, som var nok til å bli begge deler? Troen hans kom til uttrykk i ropet om hjelp, når han ropte: "Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!" (v. 38)."Jesus" er ikke bare Jesu fornavn, men det er et navn som vi kan bli frelst ved - det eneste navnet som kan frelse, sier Bibelen (Apg. 4, 12). "Du Davids sønn", det var et uttrykk for troen på at Jesus er Messias, frelseren som var lovet (Matt. 12, 23; Luk. 1,31-32). Denne bekjennelsen og ropet om hjelp fikk Jesus til å stanse opp og kalle den blinde bort til seg (v. 40). Og vet du, det greske ordet for å trøste betyr nettopp å kalle ved siden av. Og den blinde fikk rikelig trøst hos Jesus! Han tigget av mennesker, men ikke av Jesus. Og mens mennesker gir smuler, gir Jesus Guds gode gaver i overflod!La oss stoppe opp litt ved dette i dag, og tenk deg at Jesus spør deg, her og nå: "Hva vil DU at Jeg skal gjøre for deg?" Hva ville vi da egentlig bedt om? Og hvilken bekjennelse kan vi gi?Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres." (Apg. 1, 9)Kristi Himmelfartsdag er en rød dag i kalenderen, men det er faktisk bare Lukas som forteller om Jesu himmelfart. Likevel finner vi flere vers i Nytestamentet som bekrefter og forutsetter himmelfarten. For den er like viktig som oppstandelsen, og den er en forutsetning for pinse (Joh. 16, 7).Skyen som skjulte Jesus er ikke lik de skyene vi ser i lufta. Denne skyen var Guds nærvær, det samme nærværet som møtte Israelsfolket i ørkenen og Maria da Jesus ble unnfanget, forteller Bibelen (2. Mos. 33, 9-11; Luk. 1,35). Jesus er nå i Faderens nærvær, og der ber Han for oss (Hebr. 7, 25-26).Kristi Himmelfartsdag kan også være en påminnelse om velsignelsen. For det står: "Mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen." (Luk. 24, 51). Han ble liksom ikke ferdig, men Han velsigner fortsatt! Så når vi markerer denne dagen, kan vi feire at Jesus ber for oss og velsigner oss!Det er gode ord å ta med seg i dag, og alle andre dager for så vidt. A du og jeg kan tenke, at i dag ber Jesus for meg, og i dag velsigner Han meg!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle." (Jak. 2,12)Kristen eller evangelisk frihet er ikke anarki, verken politisk, sosialt eller moralsk, kan vi lese i Bibelen (1. Kor. 9,19; Gal. 5,13; 2. Pet. 2,13-14)! Kristen frihet er frihet fra lovgjerninger, altså å gjøre noe for å bli frelst. Og så er kristen frihet, frihet til å velge gode gjerninger, altså fordi en er frelst (Gal. 2,16; Ef. 2,10; Fil. 2,13). Frihetens lov, som ble nevnt, bygger på nestekjærlighet og er ment som en livsstil, står det i Bibelen (Jak. 1,5; Jak. 2,1-9). Etter en slik frihet skal vi altså leve, i ord og gjerning. Når det likevel snakkes om dom, er det ikke en dom til død og fortapelse (Joh. 5, 24). Det virker som det er mer en bedømming; har vi brukt mulighetene våre på en god måte?I lignelsen om talentene fikk tjenerne utdelt ulik mengde verdier de skulle forvalte, "etter det hver enkelt hadde evne til", står det (Matt. 25,15). De oppnådde ulike resultat, men de som prøvde, fikk høre: "Det er bra, du gode og tro tjener!" La oss være som dem!Ja, la oss huske det når vi neste gang tenker på kristen frihet. At selv om vi egentlig er frie til hva som helst og frie til alt, så er det ment som en frihet til å gjøre godt. En frihet til å elske Gud, elske oss selv og elske våre medmennesker. Det er det Gud ønsker at vi bruker friheten vår til. Og gjør vi det, så skal vi få høre: "Det er bra, du gode og tro tjener!"Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle." (Jak. 2,12)Å seire gir altså stor lønn. Brevene i Åpenbaringen forteller om flere belønninger: Den som seirer skal ikke rammes av den annen død, han vil få den skjulte manna, en hvit stein med et nytt navn, og makt til å styre over folkene og få morgenstjernen, (v. 11, 17, 26-28). Den som seirer, skal få hvite klær og ikke bli strøket ut av livets bok, skal bli en søyle i Guds tempel for evig, få Guds navn skrevet på seg og sitte på tronen sammen med Jesus, (3, 5, 12& 21). Er ikke det verdt å holde ut for?For å seire gjør vi for det første lurt i å lytte til formaningene og oppmuntringene i brevene i Åpenbaringen. Og så må vi kjempe på samme måte som Jesus kjempet - og seiret. Han søkte blant annet alenetid med Gud, lot seg lede av Ånden, Han var lydig, og Han var trygg i Ordet (Mark.1,35; Matt. 4,1, Joh.17,4; Matt. 4,10-11). Kort sagt, Han nyttet rustningen (Ef. 6,10-18). La oss gjøre det samme!La oss ikke glemme det, at der er lovet belønning for å holde ut og seire. Vi kjemper ikke for ingenting. Og den belønningen som Gud har lovet den som holder ut og som tror på Jesus, den vil være verdt alt annet!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: "Jeg er rik," sier du, "jeg mangler ingen ting." Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken." (Åp. 3, 14&17)Laodikea betyr "folkets rettferdighet". Og menighetens problem er nettopp selvrettferdighet. De ser ikke lenger sin egentlige posisjon eller behovet for Jesus og det Han kan gi. Denne byen var også kjent for medisiner-skole og øyesalve, men Jesus tilbyr en bedre salve, står det (v. 18). Menigheten ble beskrevet som lunken. Og når du er lunken, er du en miks av kald og varm, en miks av verden og Gud, kanskje (Jak. 4, 4). Å være lunken er også å være likegyldig, og det er altså det verste.Dette brevet er det strengeste av alle brevene i Åpenbaringen, men selv her er det håp. Menigheten er elsket selv om den har mista fokus (v. 19)! Vi trenger alle å søke Guds rettferdighet først, sier Bibelen (Matt. 6, 33). Og den som åpner opp for Jesus, får oppleve felleskap med Ham og gode gaver som overgår det menneskene kan gi (v. 18-19). Det gjelder å holde troens flamme brennende (Rom. 12, 11)!Så skal vi ikke være redd for å ta et grundig blikk på oss selv, og la Jesus få peke på de områdene i livet vårt som trenger korrigering. Han gjør det av omsorg, for Han ønsker å vekke oss opp og tenne brannen i oss på ny. Han ønsker å vekke oss opp av likegyldigheten og lunkenheten. Ved å søke Ham, så kan vi bli brennende, varme, engasjerte kristne!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: "Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden." (Åp. 3, 7&10)Dette brevet har mye likt med et annet brev som vi kan lese om i Åpenbaringen (brevet til Pergamon), men dette brevet er uten refselsene som var i det andre. Utholdenheten fremheves og nevnes to ganger, og det på tross av at menigheten hadde liten kraft (v. 8). Jakob sier: "Det er dem som holder ut, vi priser salige." (Jak. 5, 11). Om vi er sterke eller svake, så er det utholdenheten som lønner seg. Menigheten skulle bli bevart gjennom nye trengsler, og de ville få oppleve en ekstraordinær vekkelse (v. 9). I tillegg ga Jesus dem en åpen dør. Muligens var det til en rik tjeneste, eller om Han mente døra inn til Himmelen (1. Kor. 16, 9; 2. Pet. 1, 10-11).Denne menigheten holdt til i Filadelfia, et gresk ord som betyr broderkjærlighet. Og nettopp kjærligheten til søsken-fellesskapet i troen er en nøkkel til å holde ut, sier Bibelen (Apg. 2, 42). La oss sammen holde ut i løpet vårt med blikket festet på Jesus (Hebr. 12, 1-3)!Og la oss ta vare på Jesu ord, og la oss støtte hverandre og oppmuntre hverandre, for det er de som holder ut vi priser salige!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Sardes: "Våkne opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne." (Åp. 3, 2)Dette var alvorlige og rene ord for pengene! Menigheten her hadde ord på seg for å være levende med mange aktiviteter, står det (v. 1), men de var menneskeskapte. De manglet ånd, de manglet liv. Hører du likevel omsorgen i advarselen? Det er ikke for sent! Han som kommer med dette vekke-ropet, har Ånden som gir liv, i dette kapittelet kalt den sjufoldige Hellige Ånd (v. 1). I Jesaja 11, så kan vi lese om Ånden som gir visdom, forstand, råd, styrke, kunnskap, ærefrykt og lydighet mot Herren (v. 2).Om kristenlivet holdes i hevd, men troen dør, er Herrens omsorg der fortsatt og kan skape nytt liv! Når troen våkner til liv igjen, ser vi først Kristus klart. Deretter ser vi de andre "døende". Kallet er å oppmuntre også de til fellesskap med Kristus og hverandre, og til gode gjerninger - som holder mål (Ef. 5, 14; Hebr. 10, 24-25)!Ja, la oss våkne opp og styrke den rest som er igjen, enten det er en rest av tro i oss selv eller i andre, eller om det er andre kristne rundt i verden, som lider under hard forfølgelse. Og la oss søke til Jesus, sånn at vi kan få gjøre de gode gjerningene som holder mål i min Guds øyne!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Tyatira: "Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og din tro, din tjeneste og din utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger har overgått dine første!" (Åp. 2, 18-19)Herren gledet seg over alt dette gode som fantes i denne menigheten! Men også her hadde synd sneket seg inn, og menigheten så det ikke helt. Historien forteller om en gnostisk vranglære på den tiden, som hevdet at åndelig styrke var å prøve alle slags fristelser uten at det påvirket det åndelige livet! De som var virkelig fri, kunne tillate seg alt. Det er totalt misforstått kristen frihet, ifølge Bibelen (1. Kor. 10,23; Gal. 5,13).Byen var stolt av sin purpur-farging, og på samme måte virker det som om menigheten var stolt over sin synd. Men det de trodde var styrke, var jo ikke de (jamfør Jes. 1,18; Apg. 16,14). Å være trofast og vokse i gjerninger er en god ting, men også i dag trenger vi å være obs på forførelser (1. Kor. 10,12; 15,58). Han som har kalt oss, er mektig til å hjelpe oss (1.Tess. 5, 23-24)!Ja, det er vel ingen av oss som er unntatt verken fra forførelser eller synd. Ikke en gang om vi gjør aldri så mye godt. Men la oss gjøre som Herren: glede oss over det gode og være på vakt overfor det onde. Og det vil Jesus hjelpe oss med!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Pergamon: "Likevel holder du fast på mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg..." (Åp. 2, 12-13)Pergamon-byen var sete for sterk avgudsdyrkelse og romersk makt, og Satan hadde et godt feste her. Men menigheten stod fast og hold ut i prøvelsene. Forførelsene derimot var de ikke på vakt overfor, og de hadde fått innpass i menigheten, kan vi lese (v. 14-15). Kristne der deltok i en del av samfunnets avgudsdyrking og drev hor, på gresk ordet "porneia". Det kan oversettes med "lettsindig elskov". Vårt ord "porno" kommer fra det.Alt dette er sterke fristelser i vårt samfunn i dag. Også om vi tenker hor i åndelig forstand (2. Kor. 11,2). Lettsindig omgang med ulike verdslige eller spirituelle strømninger er en fare. Vi skal være blant folk, men ikke være som dem, sier Bibelen (Joh. 17,15-16). Det som avslører forførelsen, er Guds Ord, og derfor er løsningen å gi Guds Ord plass i liv og hjerte, for det virker i oss med kraft, sier Bibelen (Kol. 3,16; 1. Tess. 2,13; Åp. 2, 16)!Ja, la oss være på vakt i prøvelser og overfor forførelser, men la oss mest av alt fylle oss med Guds Ord, for da kan vi også være frimodige!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Skriv til engelen for menigheten i Smyrna: "Jeg vet om det du har gjennomgått og vet at du er fattig - og likevel rik." (Åp. 2, 8-9)"Smyrna" betyr myrra som ble brukt til blant annet salving av døde. Og brevet handler om nettopp død, men peker også på liv. Jesus presenteres som "han som var død og er blitt levende". Videre forberedes menigheten på kraftig lidelse, med oppfordring til å holde ut og holde fast. Døden er ikke alt, livets krone venter (v. 10)!For mange kristne i dag er lidelse og død den brutale realiteten på grunn av forfølgelse. Vi som ikke møter samme utfordringer, har et kall til å støtte og be for dem som blir forfulgt, sier Bibelen (Hebr. 13, 3). For oss alle er det godt å vite at Jesus vet om alt vi gjennomgår - enten det er smått eller stort. Og vi kan alle trenge ordene Hans om ikke å frykte lidelsen. Han som har overvunnet alt, er også med oss gjennom alt (Joh. 16, 33). Om vi er fattige i oss selv, på penger, venner, energi eller anna, så er vi rike i Ham (2. Kor. 8,9).Ja, ta med deg disse ordene i dag, om at Jesus ser deg. Og Han sier også til deg: "Jeg vet om hva du gjennomgår, og jeg vet at du er fattig, Jeg vet at du strever." Og så peker Han på denne rikdommen som vi har likevel, rikdommen i Ham. Må også du få se det i dag!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.