Livet ass

Kjære dagbok - det er 17.maifeiring på skolen og jeg trenger en pause.  Dagens episode har et helt spesielt innhold. Det handler om å ta livet til seg, ta det på alvor. Ta vare på seg selv. Ta en sjanse. Ta det mer rolig. Ta en fot i bakken. Ta å justere etter det som virkelig skjer, og ikke bare dure på videre. Kan det komme noe godt ut av det?.. Klart det kan! Alltid! Sees snart igjen!!!

Tittel: Nr 56  Kjære dagbok - "familien" diskuterer tær. Og til helgen er det holmenkollstafett. Mens valpen sover, er vi våkent opptatt av del 2 av temaet; hvem/hva er familien min. I dag er det barnas syn på saken.Hva synes de om egen familie? 

Kjære dagbok - Jeg gav mamma noe fint til bursdagen, og det er flaut å være ung og være et kulturmenneske! Maren har blitt mor igjen, til en fyr med fire bein og pels. Så hun er i tåka, så klart. Likevel, vi snakker om de dype strukturene som skaper familien. Vi snakker ikke bare med oss selv om dette, men vi tar med mor og datter også. Hvem er familien? Hva er det? Og er det noe som ligner mellom generasjonene? 

Kjære dagbok – livet mitt har stoppet opp og Øystein er teit, men veldig pen. En pod om kvinner og menn i hverdag og fest. Og om at barn tvinges inn i taita jeans og rosa strutt, eller blir født som superhelt, hvordan funker det der egentlig for oss? Vi holder oss til tomaten og får en liten fem-minutter privat snakk, midt inni her. Fordi, først med struktur i tiden er vi ekte fri!

Kjære dagbok - én skal gifte seg, den andre har akkurat oppdaget gleden ved å sove alene. Vi snakker om å ta tiden tilbake ved hjelp av tomater, om felling av trær og treet i ditt liv. Og om dette at noen liker trær som alltid er der, mens noen liker utsikt (og nye muligheter, kanskje..) Sett av tre pomodoros og hør på Livet Ass, det er deg vel unt.  

Kjære dagbok - det ble fest med tale, brus og pølser Vi snakker om ulike kategorier familier. Setter i bås både vårt eget og andres. Og vi sneier innom Erna på Geilo og hvordan det er å leve livet i eget kommentarer felt på Facebook.

Kjære dagbok – dette likte jeg da jeg var yngre. Før i tiden skulle man ikke snakke med barn om vanskelige ting. Det kunne lage arr på sjela. Nå vet vi bedre. Eller….? Finnes det fortsatt tabuer i familier. Temaer som man ikke snakker om?  Hva hvis egne erfaringer spenner ben på barnas opplevelser i eget liv, hvilke historier blir det? Og vi er så klart også innom Øde Nerdrum, og skipsforlis

Kjære dagbok – vi har høsta juletre, og jeg tror jeg har for mye dårlig samvittighet.   Hvilke historier forteller dere om deres familie? Er det felleshistorier eller har dere en hver? Vi snakker om hvordan slike historier skapes og får plass. Og om hvordan våre opplevelser som barn ikke bare blir familiehistorier, men historien om oss selv. Og hvordan historiene om familien, kan tas imot av foreldre.  Vi feirer ikke at vi er halvveis til 100, men så glemmer vi jo å snakke om kvinnedagen, også. Livet ass...  

 Hvor mange må det være rundt bordet før man kan kalle det «familiemiddag»? Hvilken rolle tar du rundt bordet, og hva er det egentlig lov til å snakke om? Noen mener at det finnes to slags menn, de som er ekle og de som ikke er det. Og dessuten, kidnappingsdrama med antiklimaks. Alt dette er ingredienser i Livet ass.

Hallo fra vinterferieland! Under det nye temaet; familie, snakkes det om å være blide og snille damer, som har andre i tankene, ofte! For ofte? Og hva kommer det av at det er slik? Er det arv? Har noen vist oss veien eller har vi funnet det ut helt selv? Hvordan bidra til den gode stemningen når det oppdages flekker av egg og kaviar på gulvet? Eller ungen sier ting du selv har lært er uhøflig?

Kjære dagbok – det føles som jeg sleper rompa i bakken. Hvordan skal dette gå?   Redselen for å bli oppfattet som dum, stygg, kjedelig, og rar er stor, men for noen er redselen for å bli gammel enda større. Hvordan finne balanse? Kanskje bare bli gammel og gå where the love is?! Men, det er jo ikke lett da - når du tror du skal få nye bestevenner, men får kjeft i stedet! Eller det er morsdag og alt du får er stress og mas! Da er det deilig at det finnes en pod som heter liiivet ass

Kjære dagbok - her sit eg å nyt eit menneske som har forstått så mykje.  Vi fortsetter å lure på alderdommen.  Hva kan vi lære av Kåre Willoch og Tao Te Ching? Og hva med gamle tankte Rut? Er det egentlig lov til å irritere seg over Anne Cath. Vestly? Og hvilken sang fra 1981 har fått både Kikki og Maren, hver til sin tid, til å kjøre platespilleren varm? Mye å få svar på i denne nydelige episoden av Livet ass!

Kjære dagbok - jeg eldes og ellers er alt som vanlig. Mange har noe å si om 2020 og 2021, det har vi også sånn på tampen. Ellers er det alderdommen som har fått leve i livet ass. Hva er egentlig en alderdom? Hvordan ser den ut, når begynner den og er den til å leve med? Simen og Leif er med. Og Halldis.  Og vi da. «Og gammel vil vi aldri bli..» Eller?

Kjære dagbok - i dag har eg mykje å gjere og det er ein fin dag i dag.  Jubel! Podden  er ett år!!  En grønn venn og en gul venn, møtes til redaksjonsmøte.  Vi stiller med 3 ginger - Pukkashit og oppsummerer, jubilerer og evaluerer dette året med Livet ass. Litt mer høytidelig sagt: Til slutt er det bare tre ting som teller; hvordan vi har levd. Hvordan vi har elsket, og hvor godt vi har lært å gi slipp på ting. (Jack Kornfield) Takk for følge gjennom ett år og God jul fra oss! 

Kjære dagbok - ting jeg er glad for i livet mitt.   Det er advent og vi lader opp til julesamvær med å snakke om relasjoner, eller - egentlig snakker vi mest om kommunikasjon.  Man kommer ikke utenom ordene, år det gjelder å være sammen på en god måte. Og ord skaper både nærhet og distanse.  Vi svinger også innom religion og barnetro

Kjære dagbok – jeg har rota bort walkemannen til faren min, og ungene sov til 8:00 Vi to forsøker å juster inn på realiteten med å leve i skiftende tider. Turalleri – pandemi. Justering og tilpassinger er det beste vi kan gjøre, faktisk. Så svinger vi innom service på hjemmebane. Hva er konsekvenser og hva er bjørnetjenester? Vi tar også for oss om matpakker og alle følelsene som ligger i den, sammen med knaskegulerøttene. #matpakker - til glede og besvær, altså.      

Kjære dagbok - jeg har ikke noen god grunn til å gjøre det slutt.   Med utgangspunkt i Kikkis alvorsprat med sin kjære, snakker vi i dag om å være i parforhold. Hvordan det som kjennes dritt kan få plass i samtalene. Vi snakker om å tåle å være ulike. Litt om både gass, brems og kløtsj.  Å leve med hverandre kan være litt brutalt noen ganger. Oppsummert ca sånn: La dritten leve eller drit og dra.

Kjære dagbok - det er en helt vanlig dag. Jada, Maren er blitt en titter. Eller er hun bare begynt å bli gammel? Vi snakker om relasjoner og avvisning. Det hører jo sammen. Redselen for å bli avvist vs lengselen etter å ha venner. Hva skal til for å bli trygg - nok? Hvordan voksne har opplevd og erfart dette, spiller inn på hvordan vi støtter barna i deres vennskap. 

Kjære dagbok - tretusen % mer lykkelig av 3000 kroner mer i lønn. Vi stiller i kommunebrunt og ettervekst, og deler våre hverdagsdilemmaer. Hvordan vi mennesker opplever oss selv kan noen ganger krasje med det vi mener vi ser ut som.  Litt om lojalitet til legen eller til seg selv når man ikke føler seg så frisk. Hvem bestemmer om hva som er sykt eller friskt? Og når det gjelder helse; hva gjør alt det som er i dag, motstanden, innskrenkning av frihet, valgene vi må ta, med oss mennesker?  

Kjære dagbok - ja du er sexy, men.... Når du vurderer å flytte rumpa midt i fjeset fordi noen sa rumpa di er fin, da har du lært at folk ser på deg og mener en hel masse. Hvordan kan vi støtte barna i dette? Og helst rydde opp i oss selv også. Og litt om livet med kreftbehandling og sånn annet småsnaks.

Kjære dagbok - få ræva i gir, men ikke forhast deg.  Løp ikke over veien uten å se deg for! Det har vi vel alle hørt, men betyr det at vi ikke løper? Trukke det ,nei… Ja, hvordan lærer vi egentlig å ta vare oss selv. Vi snakker også om dette å tåle at folk er så forskjellig, det er da vanskelig? Hva kan vi hjelpe barna våre med der?  - og oss selv? 

Kjære dagbok - jeg vil gjøre så godt jeg kan! Om å gjøre sitt beste og helst vinne. Om å skrive dagbok som livsmestring. Og å haike med trailer, og å ri på kjepphest hjemme i stua hos folk.

Kjære dagbok - kommunikasjon på gamle måten. Litt om høstferie med personlig assistent, om å kose seg uten blått lys, og hvem fant egentlig opp emojies? Vi snakker også om det sosiale dilemmaet og snikdigitalisering. Og hvordan bruke sosiale medier og likevel ha kontakt med det som er viktigst i livet. Skriv inn og fortell hva du tenker om dette!

Kjære dagbok - mamma er så.... og stakkars henne. Vi prøver å finne ut hva det egentlig er med mødre. Barn trenger at foreldre tåler dem, og hjelper dem. Det er slik det er for barn. Foreldre har makten. Og hva ligger i det? Det er tid for mammapreik om mødre. Da blir det litt dårlig samvittighet, så klart. En mule utfordringer. Og en dæsj bekymring. Ja, hva er egentlig greia med det der?

Kjære dagbok, det er bursdagen min. Bursdag som voksen er helt forskjellig fra da vi var barn. Hva kommer det av, tro? Skal vi like å bli feiret eller skal vi ikke?  Barn som ikke blir invitert eller som inviterer og ingen kommer, er bare hjerteskjærende trist. Og noen voksne har slike minner. Så vi snakker om regler og om at voksne må bry seg med barnas hverdag.  Det viktigste med bursdager er kanskje at det sitter igjen som et fint minne...  

Kjære dagbok om følelser,skole og festing. Ja, og været (!) Kreativitet - noe man ikke vokser inn i, men ut av, sa Ken Robinsen. Hva har det å si for hva vi tror vi kan, og hva vi tror vi er som voksne. Og hva med barna vi har rundt oss, hvordan kan vi støtte dem. Medvirkning i barnehagen og stødig nok for livet som voksen. Det hører sammen. Vi melder også at det kan se ut som noen juger om en fyr med pistol. Vi kan røpe av det handler mye om fransk på videregående.

Kjære dagbok - om alle gutter vi elsket og hatet.  Er det mulig å være på jorden og bare tenke på gutter? Svaret er ja. Vi snakker om de lekende barna som blir forelska zombier, og ender opp som kjedelige voksne. Men, det blir mye lek. Helt dønn seriøst om å leke. 

Vi tar sommeren inn for landing med et klask. Kjære dagbok fra august i tidligere tider. Driver ungdommer og limer inn flate pastillesker og kinobilletter, nå om dagen? Og hva med guttevennene - forsvant de med alderen? Nå som sommeren snart er over og vi kryper inn i huset igjen, hva ser vi da på TV? For det gjør vi vel..? Innspill til serier og annet knask mottas med glede!

Våre døtre har hatt bursdag, midt i ferien, som vanlig. Og da kommer det tanker om hva som er en fin feiring. Det dukker opp et familieprosjekt i kjernefamilien,forresten. Kan bursdagsfeiring virkelig gjenspeile all kjærligheten vi vil barna skal føle? Når det er sagt, når tipper det fra god til dårlig mor? Er en periodevis god? Hva er egentlig en dårlig mor? Vi har jo mødre i store delen av livet, og glir fra å være datter til å bli mor mer eller mindre uten tanke på hva som er greit og fint å at videre og ikke. Det er kanskje ikke så lurt... Er en dårlig mor dårlig fordi datter`n ikke vil ta ansvar for eget liv som voksen? Når barna forteller noe som gjør vondt å høre, vil vi gjerne stå der og være sterke og trøstende. Men, det er ikke så lett. Og det kommer også en tid der vi ikke skal være viktigst i barnas liv. SUKK....

Kjære dagbok 22.juli 2011. Hva tar vi med etter denne dagen som vi aldri kommer til å glemme? Gleden over at kjæresten er blitt 40 år. Mer om døden, eller om å være i livet,kanskje... Død og liv. Det ene finnes vel ikke uten det andre. Og det moderne menneske - homo ludens, hva betyr det for måten å leve voksenlivet på? Hva skal du bli når du blir stor? Sommerferien så langt, oppsummeres. Vi svinger også innom gamlehjemmet og deler deilig ukomplisert sommerfjas,så klart!  Gratulerer med livet, da dere!

Kjære dagbok - mye grining og følelser på gang i 80-åra. Mensen og filmromantikk.  Og andre greier vi trolig ikke er alene om. Lettrørt eller lett berørt? Modig og hudøs på samme tid? Går det an? Vi snakker om å finne sin egen balanse på dette med følelser, og livet generelt. Du trenger ikke vite alt for alle, men du trenger å vite hva du selv føler og hvordan du har det. Vi har fått forespørsel om å konkretisere  mer om hvilke verktøy det ble snakket om i sist episode (nr 26). Det handler om den der følelsen av at noen sier noe som setter seg i deg og gir en dritt følelse.  Teknikken tok ferie, så beklager litt dårlig lyd. 

Kjære dagbok - Gud må trå til.  I episoden i dag forteller Maren fra årene på Engleskolen. Som viser seg å være noe av det lureste hun har gjort. Vi snakker om jording, indre kraft, reading, energiarbeid og andre merkelige ting, og blir kanskeje litt rare? Eller kanskje vi bare snakke om vanlige ting som pust, kreativitet og indre bilder?  Folketro og overtro. Hvordan kan dette hjelpe i hverdagens styr og stress? Vi håper å bidra til noe innsikt følelser og selvstøtte.  Kall det hva du vil, sier vi. Bare vær i det! 

Kjære dagbok, vi mener jammen forskjellig om skoleferie...  Hvordan kan vi være venner? Mener du han som er jente? Et strandmøte med tenåringers syn på hen. Kikki skal lage sexfilm. Jaha,ja. Vi snakker skeive dager! Og sjekker sannheten i redde folks uttalelser. Klirr og skål for de modige homser og lesper som banet vei til noe alle kan møter i oss selv og andre. Stolthet og fordom er over og ut. Inn kommer stolthet og mangfold! Vi snakker om kjærlighet også. Glad sommer og happy Pride, for alle som vil det.

"Kjære dagbok" er nytt fra i dag av. En ung voksen og et barn møtes i 1987. Her blir det mer om livets store spørsmål, slik som kjærlighet, kjedsomhet, spenning og mer... Kikki berøres ved tanken på alle jenter og gutter som har gått fra barn til voksen og høstet erfaringer om egen seksualitet.  Vi ble plutselig filosofiske om snakker litt om Gud og andre makter og slikt også.  Vi takker også for spons fra @Skattenoslo. Som serverer oss kaffe og deilig lunsjmat. Helt klart verd å stikke innom der på vei til parken eller andre steder. Skatten ligger i smørøye på Tøyen torg. Super sentralt i Oslo!

Langt og fyndig om vennskap og venner, og hva slags folk det egentlig er. Hvordan ble det venner før? Hvordan fungerer vennskap? Barndomsvenner, venner som egentlig er bekjente, kollegaer med god smak - når blir disse venner for voksenlivet? Oppdagelsen av hverdagsvenner.  Hvem kom i 30-årsfesten og hvem av dem dukker opp på 40-års kalaset? Og du – fortell om dine erfaringer med vennskap i voksen alder, da. det gjør du på Instagram - Livet_ass  

Bioteknologiloven er ikke lett å snakke om,men vi gjør det likevel.Vi snakker også om ikke-fiklende frisørbesøk. Om bh-er som ikke spiller på lag og om å leve med kreft.  

Litt 17.maiprat, så klart. Stor takk til Kongen og skam på den som... ja, det får du høre om.  Maren har vært heiagjeng på Kiwi. Det snurrer i gang muligheten til å snakke om dette viktige, og ganske vanskelige med å finne balansen mellom seg selv og barna man oppdrar.   

Sammen igjen. Fryd o`fryd. I dag setter vi sammen vår egen grunnlovskomite - på kvinners vis. Just in case. Vet jo aldri når en blir spurt om å delta på noe slik... Vi snakker også om frykten for å lykkes. Og om tradisjon og strykekantskam.     

Hva med å gifte seg neste sommer, Maren? Skal, skal ikke? Noen drømmer om å gifte seg, gjør du? Er det kjærlighet da,eller oe annet..?  Vi snakker om egen og andres hekking, og om ulver med glimt av ømhet. Kikki tror hun har pusla fram mannen sin. Rare greier, ass`. Det trengs bruksanvisning på slik.. ( og det kommer).  I dag kliner vi til med spalte i dag. "å bøye seg i"... By the way - ring i koronatider, bra eller ikke?

Lett filosofisk, og mulig litt preget av koronaliving, gir vi oss i kast med selveste meningen med livet.  Klart vi gjør! Vi har jo spurt om hva meningen er, mange ganger i våre liv. Så, vi har funnet en del svar. Både våre egne og andres. Hva med deg? Har du funnet svaret? Maren mediterte på greia og fant svaret i en sau. Jadaaa

Vi sneier innom påskerebus, påskeku og Håvard Lilleheie. Vi sniker oss inn et lyrikkhjørne. Og vi snakker om å være selvopptatt eller opptatt av seg selv. Hva er hva i det der, lisssom... Visste du forresten at det står i de syv bud at mødre skal juge i påsken?    

Kjenner vi egentlig foreldrene våre? Har de fortalt oss det vi trengte å høre, eller er de St. Mor og St. Far i livene våre?  Og hva med oss selv? Vil vi fortelle våre barn fra egen ungdomstid? Skal vi det? og i så fall  - hva skal man si ? Hva med å ikke være perfekt, lissom..?  Vi to, to kuer som begge innrømmer en fortid som kalv, hvem vil speile seg i oss?

Inn i livet kommer en påskeferie vi knapt legger merke til.  For noen av oss har jo allerede hatt ferie i noen uker. Og for noen fortsetter dette bare videre under nytt navn - mer sammen er topp. For andre er det ikke slik.  Og hva er egentlig poenget med korona? Finnes det?  Vi mener det. Iallefall at det er læring det det. Og dette deles så klart med deg. Kanskje kjenner du deg igjen i noe av det...   

Om å være sammen i disse dager. Sammen med familien med digg og dritt. Og sammen med seg selv, litt digg og litt dritt det også. Er dette bare en lang ferie? Tusle i pysjen og prate helt ut...  Kommer med noen velmente tips og ett som vi har fått fra avkommet.  Vi snakker om joggeres anstendige og ikke anstendige svetting og pesing, og om finalen i 71 grader Nord. Kort og godt - Vi er i samme båt, men likevel så veldig forskjellige! 

Hva skjer med unger når det er vår, de løper glade ut i verden. Og når kan man egentlig ut uten sko? Og hva er greia med sokker i plenen? Trenger verden Viagra reklame på tv?  Har du svar, er det du svært velkommen til å skrive inn, som vi sier det. Advarer også om innslag av kraftig mimring. 

Det handler også om Jon og pølsa som går amok. Om parforhold, og hva betyr det egentlig når kvinner sier "jeg skal bare snakke med mannen min"? Husmorferie i Italia og løpeferie i England, er det lurt? Og hvem henter Julius i barnehagen? 

Vi feirer og sjekker inn hos Mesternes mester for siste gang. Er det sånn at vinneren, Verås Larsen ikke er helt komfy med damepreik? Kanskje vi må å ringe og sjekk med han? Vi tar også en snei innom stemningen hos Jan Thomas og hans drømmeprinser. Og ikke minst, når ilden tennes og stemmen heves kan det bli litt heftig - kvinne stå i din skam. Læringen i livet ass`.  

Om det ikke er heelt som Jane Austen, er det som sies sagt med kjærlighet. Mye av det iallefall... Rådene er godt ment, og deles helt uten skam, faktisk.  En ny spalte dukker også opp. Denne slår virkelig ut det meste! Kan bare si at en av oss dreit seg ut... 

Som vanlig er vi innom foreldreskap, til besvær og glede. Vi snakker også om voksenlivet med sine strukturer og justeringer. 

Er det kjærlighet når guttene løper etter jentene? Hva er egentlig erting? Og har morsdager gått av hengslene?  En lættis skjer. Selv om alt dette blir snakket om og mye skjer, er poeng kort og greit- May the force be with you. Tro på kraften! Tro på deg selv! Vær raus med ungene dine.     

Finne seg sjæl er ikke bare noe Finn Kalvik dreiv med. De øver på det i 71 grader nord også. Og vi øver. Vi øver vel egentlig alle sammen. Det er på en måte Livet ass`.  Kan du fortelle lett og greit noe du er god på? Uten å tulle!!!?? Det kan hjelpe å øve på intervjuspørsmål slik Kikki blir utfordret på. Snakke er jo en ting, men vi skal jo høre også. Og hvilke kanal er det du lytter på, egentlig? Og Ikke minst - vil du ha en god følelse av det du sier til deg selv? Hm...selvinnsikt, ass`.  Godta deg selv, slik du er - og by på det! (Elsker deg)