Podcasts about lagmannsretten

Velkommen til tiende sesong av Takk&lov! Anine har vært konstituert dommer i Borgarting i ni måneder, og nedkommer denne høsten med en nyhet: En egen temasesong om domstolene. I denne episoden deler hun noen tanker om første- og andreinntrykket av lagmannsretten, og om særtrekk ved dommertilværelsen som ikke foregår i lånte fjær, men tidvis i lånte klær. Vi får høre om noen av de dyktige gjestene som kommer for å besvare Anines mange spørsmål i høstens episoder. Blant dem: En liveepisode! Hvis du vil være publikum, og i tillegg se Borgarting lagmannsrett fra innsiden, kom gjerne på besøk på Rettens dag, lørdag 26. oktober. Rettens dagDommerkappereform 1Dommerkappereform 2 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Advokat Barbro Paulsen oppdaterer oss på hvordan det har gått med sykepleier Iris Frohes sak i lagmannsretten, og om anken til Høyesterett. Vi diskuterer utfordringene i norsk rettsvesen. Norske institusjoner er i stor grad politiserte, og det forplanter seg i rettspraksisen. Men Paulsen mener norske lover står støtt. Sykepleier Iris Frohe mistet jobben som sykepleier ved legevakta i innlandet da hun ba arbeidsgiver om faglig medisinsk grunnlag for å diskriminere henne på arbeidsplassen, ved å pålegge henne å kontinuerlig teste seg mot covid-19, som følge av at hun var uvaksinert. Paulsen tok saken i både Tingretten og Lagmannsretten, og nå har de en seier hver, men det gjenstår fortsatt et støt mot den sterke part, Høyesterett. Velkommen til Dagsorden.

Hvert døgn publiserer Document mellom 40 og 60 saker du sjelden eller aldri finner i hovedstrømsmediene. Document beskriver ting som de er, ikke slik myndighetene vil de skal være! Sakene nevnt i kveldens Kortnytt: Politimesteren tåkelegger – igjen: Voldseksplosjon blant barn i Oslo Listhaug: – Oslopolitiet omtaler kriminell ungdom som «sårbare barn» Banker i Storbritannia har stengt nesten én million kontoer på fire år Tror du Åslaug Haga når hun sier at sporene etter vind­kraften kan slettes? Lagmannsretten løslater 17-åring som er pågrepet for to seksuelle overfall på én uke Se Kortnytt og andre produksjoner på vår nye YouTube-kanal. Kortnytt er et forsøk på å nå ut til enda flere lesere og seere som ikke kjenner til oss fra før. Flere lesere og seere vil gi oss mer muskler, flere abonnenter og med det kanskje gjøre oss i stand til å vekke flere fra Tornerose-søvnen så mange lider under.

Det er mye akademia i rettsalene nå, og vi snakker om en selvplagieringssak fra Høyskolen i Innlandet som nå ankes til Lagmannsretten. Studenter fra UiO går til millionsøksmål, og uka har også vært preget av eksamenskaos, i tillegg til en ny rapport om unge og rus. I studio: Ada Helen Ingebretsen, Marie Askeland Lauvdal og Selma BullTeknikk: Selma Bull 

Sykepleier Iris Frohe og styreleder i Norsk Hjelpefond, Rune Hansen, føler seg ikke hørt etter å ha møtt Hamar kommune i Østre innlandet tingrett. Frohe mistet jobben som sykepleier ved legevakten i Hamar kommune fordi hun som uvaksinert nektet å godta forskjellsbehandling. Hun krevde svar på hvilke medisinske vurderinger som lå til grunn, men etter en runde i retten, føler hun at hun fortsatt ikke har fått svar på dette spørsmålet. Hun tapte saken og ble dømt til å betale 160 000 kroner for Hamar kommunes saksomkostninger. Rune Hansen påpeker at det er svært sjeldent at en borger som prøver en sak mot staten i rettssystemet blir sittende med statens advokatutgifter, og mener dette svekker folks mulighet til å utfordre statens avgjørelser. Iris Frohe og Norsk Hjelpefond har anket saken til lagmannsretten, og har startet en ny Spleis for å finansiere dette.› Støtt Iris sin sak på spleis.no› Norsk Hjelpefond • Støtt Norsk Hjelpefond› Dom - Østre Innlandet tingrett› NRK - Ble oppsagt for å nekte koronatest – tapte i retten› Iris Frohe Hamar Arbeiderblad (søk)› Journalen: Spektakulært rettsdrama på Hamar› Vitner nevnt: • Astrid Stuckelberger (søk) • Halvor Næss (søk)› Relaterte AJP-episoder: • AJP 64 | Iris Frohe og Rune Hansen - Spleiser på rettsak for sparket sykepleierLast ned episodenInnspilt: 2023-03-20Publisert: 2023-03-31Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Denne uka ble Johny Vassbakk dømt for drapet på Birgitte Tengs, et drap fetteren hennes først ble dømt for i 1997, og deretter frikjent for i Lagmannsretten da advokat Sigurd Klomsæt fikk overbevist retten om at tilståelsen var falsk og kom som et resultat av politiavhør som senere har blitt beskrevet nærmest som tortur. Men har politiet denne gangen fått dømt riktig person? Leif A. Lier, tidligere drapsetterforsker, gjorde en jobb for forsvarsteamet til fetteren da han var privatetterforsker, og kom over opplysninger om en annen mulig gjerningsmann som politet viste liten interesse for.

En kvinne ble ekskludert fra Jehovas vitner pga «seksuell umoral». En bekjent hadde utført oralsex på henne mens hun sov. Konsekvensen er at hun mister kontakten med sine barn. Kan et trossamfunn ekskludere noen når konsekvensene er så store for den enkelte – og begrunnelsen ligger i et seksuelt overgrep? Tingretten sa ja. Lagmannsretten nei. Og Høyesterett, de sa ja.Hvorfor kom domstolen til det resultatet – og hvordan skal religionsfriheten veies mot andre menneskerettigheter?Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon og programleder Marianne Reinertsen diskuterer denne saken og om resultatet i Høyesterett var riktig. Etter dommen har statsforvalteren trukket tilbake Jehovas vitners registrering som trossamfunn etter trossamfunnslova, noe som betyr at de mister retten til statsstøtte og vigselsmyndighet. Jehovas vitner har varslet søksmål mot staten. Stevning ble innsendt før jul. Hør mer om Jehovas vitner-dommen i episode 100 og selve dommen (HR-2022-883-A) kan du lese her. Jusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder bl.a til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

Siste nytt fra VG kl 21.

Kultur- og utelivsprofilen, Gaute Drevdal, ble i 2020 dømt av Tingretten, til fengsel i 13,5 år for voldtekt av ni kvinner. Men i Lagmannsretten ble han frifunnet for åtte av dem. Hvordan kan to dommer i samme sak bli så forskjellig? Og hva betyr disse dommene for hvordan vi behandler overgrepssaker? Med krimjournalist Harald Stolt-Nielsen og kommentator i Morgenbladet, Lena Lindgren. Denne episoden er oppdatert med en presisering om Gaute Drevdals forklaring i tingretten.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk. Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge. I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt. Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.

I denne episoden snakker vi om hva vi har holdt på med de siste to ukene, Siri har funnet en genial bruk av strikkepinner og Linn har strikket honeyclutch og skryter varmt og uhemmet av den enkle oppskriften.

Jussen er dynamisk. Lagmannsretten har nå avsagt en oppklarende rettsavgjørelse om kravet til overlevering av løsøre ved salg. Advokat Therese Hellem er tilbake i LOVLYTT for å snakke om den nye utviklingen på rettsområdet som har funnet sted i etterkant av hennes forrige besøk og LOVLYTT-episoden Viktigheten av rettsvern: sikkerhet mot inngrep fra konkurrerende rettighetshavere fra januar 2021.Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell.

** Det har vært en dramatisk natt i Israel - 44 mistet livet da en tribune kollapset, og statsminister Benjamin Netanyahu kaller det en stor katastrofe og sier at han ber for de som er rammet. ** Viggo Kristiansens forsvarer håper at klienten hans er ute av fengsel om en måneds tid. Lagmannsretten har bestemt at Kristiansen ikke skal slippes ut, men anken til Høyesterett leveres om to uker ** Overbehandler vi barn som ser ut til å utvikle fedme? Det er nemlig en fare for at barna kan utvikle et anstrengt forhold til mat i steden, mener Gro Rugseth: ** Hvalfangst skaper fronter i Vardø, - en skute har skutt 46 hvaler på bare 13 dager, og dyrevernorganisasjonen Noah mener fangsten ikke er etisk forsvarlig ** 2021 blir et viktig år, sier Håkon Bleken som nå skal fylle Nidarosdomen og Erkebispegården med kirkekunst. Første del åpner på søndag.

 Forsvarerne mente det var medienes omtale av rettssaken var «belastende», og ville ha referatforbud. I dag feiget lagmannsretten ut, og gav dem rett. Hva er det egentlig som skjer i Oslo tingrett? Hvorfor bøyer lagmannsretten seg – etter at de først ville oppheve forbudet?

Karmøy vant frem i saken om eiendomsskatt mot Equinor i Lagmannsretten. Vi har snakket med ordfører Jarle Nilsen.

Saka gjaldt gyldigheita av ei oppseiing, og dersom oppseiinga var ugyldig, spørsmålet om arbeidsforholdet likevel skulle avsluttast, jf. arbeidsmiljølova § 15-12 første ledd andre punktum. A var tilsett som nettredaktør (ansvarleg redaktør) for Kulturnett X i fylkeskommunens kulturetat. I oktober 2005 blei han gripen av politiet mistenkt for krenkjande, seksualisert åtferd i form av chatting på nettet med ei jente som han visste var mindreårig. A orienterte arbeidsgivaren om pågripinga, om at det ville bli teke ut tiltale, og om når straffesaka ville bli handsama i tingretten. Straffesaka fekk mykje omtale i dei lokale avisene. Tingretten fann han skuldig i eitt brot og eitt forsøk på brot på straffelova § 201 bokstav c og dømde han til fengsel på vilkår i 45 dagar og ei bot. Dommen blei ikkje anka. Då dommen låg føre, orienterte han arbeidsgivaren om dette og viste til forsvararen sin for nærmare orientering. Han søkte permisjon frå stillinga som nettredaktør, men heldt fram som IKT-rådgivar. I august 2006 blei det frå eksternt hald reist spørsmål ved om han framleis burde vere tilsett i fylkeskommunen, og medio september blei den eine chatten offentleggjord av nettavisa lokalt og i VG. Oppslaga blei følgde opp med intervju med blant andre fylkespolitikarar. A fekk permisjon frå stillinga og har ikkje seinare vore i arbeid. A blei sagd opp 20. mars 2007. Han gjekk til søksmål med påstand om at oppseiinga måtte kjennast ugyldig, og krav om erstatning. I tilsvaret sette fylkeskommunen subsidiært fram krav om at A skulle påleggjast å slutte i stillinga, jf. arbeidsmiljølova § 15-12 første ledd andre punktum, og påstand om at han skulle fråtre stillinga mens domstolen handsama saka. Tingretten frifann, under dissens, fylkeskommunen og påla A å slutte i stillinga. Lagmannsretten kom til at oppseiinga var ugyldig fordi det hadde gått så lang tid, men la til grunn at det ville vere openbert urimeleg om arbeidsforholdet heldt fram. Høgsterett kom til at oppseiinga av A måtte kjennast ugyldig. Sjølv om det ikkje var inngått nokon ny formell arbeidsavtale i mars 2006, måtte det leggjast til grunn at det då – som ein konsekvens av det straffbare forholdet – hadde skjedd ei varig endring av ansvars- og tilsetjingsforholdet hans. Oppseiinga gjaldt stillinga som nettredaktør, ei stilling han ikkje lenger hadde, og oppseiinga var dermed ugyldig. I eit obiter dictum sa Høgsterett seg einig med lagmannsretten i at fylkeskommunen hadde brukt altfor lang tid i saka, ettersom faktum var klarlagt gjennom straffedommen. Sidan As stilling i fylkeskommunen var endra etter straffedommen, kunne Høgsterett ikkje sjå at det var grunn til at arbeidsforholdet skulle opphøyre etter arbeidsmiljølova § 15-12 første ledd andre punktum.

Saka gjaldt oppseiing i prøvetida utløyst av fråvær på grunn av varetektsfengsling. A blei i prøvetida på seks månader i ei 80 % stilling som miljøterapeut i B kommune varetektsfengsla i fire veker. Han var sikta for å ha trua ein namngitt person under særdeles skjerpande omstende ved at han visstnok skulle ha fått to personar til å oppsøkje vedkommande i bustaden hans for å få han til å betale eit pengebeløp som A meinte å ha til gode. Kort tid etter lauslatinga blei A oppsagd. I tillegg til fråværet som følgde av varetektsfengslinga, blei oppseiinga grunngitt med at handlingane han var sikta for å ha utført, ville vere usemjande med stillinga som miljøarbeidar. Det blei dessutan vist til at A hadde forsove seg ein gong i prøvetida. Tingretten kom til at oppseiinga var gyldig, og frifann kommunen. Lagmannsretten kom til det motsette resultatet og tilkjende A 70 000 kroner i erstatning for ikkje-økonomisk tap. Etter dommen i lagmannsretten er A blitt endeleg frikjend i straffesaka. Høgsterett forkasta anken frå kommunen når det gjaldt spørsmålet om oppseiinga var gyldig. Sjølv om varetektsfengslinga førte med seg eit fråvær på fire veker i prøvetida, fann Høgsterett at dette ikkje reduserte moglegheita kommunen hadde til å vurdere om han eigna seg for stillinga, i så vesentleg grad at fråværet kunne gi grunnlag for å seie han opp – heller ikkje når ein ser det i samanheng med at han forsov seg ein gong. Ettersom A var frifunnen for straff, kunne siktinga i seg sjølv ikkje danne grunnlag for oppseiinga. Høgsterett drøftar i samband med dette tilhøvet til uskyldspresumsjonen. Erstatninga for ikkje-økonomisk tap blei redusert til 50 000 kroner.

7 måneder etter ansettelse som tollaspirant kjørte A med promille (0,47 da prøven ble tatt) i fritiden. Han var da under etatsopplæring. A ble sagt opp etter tjenestemannsloven § 8 nr. 3 (”opplæringen ikke fullført tilfredsstillende”) under henvisning til at promillekjøringen og de forklaringer han i den forbindelse skriftlig og muntlig ga til tilsettingsrådet ”viser at han ikke har de nødvendige holdninger og den vurderingsevne som skal til for å være fullt ut skikket for oppgaven som tolltjenestemann”. A vant i to instanser under dissens. Tingretten kjente oppsigelsen ugyldig, idet flertallet fant at det forelå usaklig forskjellsbehandling. Lagmannsretten fastholdt resultatet, men begrunnet det med at promillekjøringen ikke ga ”tilstrekkelig relevant grunnlag” for konklusjonen om at han ikke har nødvendige holdninger og vurderingsevne som skal til for å være tolltjenestemann. Høyesterett fant at tjenestemannsloven § 8 nr. 3 hjemler oppsigelse av aspiranter under obligatorisk etatsopplæring ut over 6 måneder etter ansettelse, og at oppsigelse kan skje før opplæringen er avsluttet. De faktiske forhold oppsigelsesvedtaket bygget på og de holdninger det viste til, var egnet til å kaste lys over hans skikkethet som tolltjenestemann, og det var derfor adgang til å legge vekt på dem. Selv om domstolene generelt skal være tilbakeholdne i sin prøving av oppsigelsessaker, la Høyesterett til grunn at domstolene kan prøve om skjønnet over hvorvidt en aspirant tilfredsstiller kravet til ”holdninger” og ”vurderingsevne” fremstår som forsvarlig ut fra bredere samfunnsmessige oppfatninger, men med respekt for de holdepunkter som følger av den generelle ordning etaten har etablert for å sikre seg at dens ansatte er skikket for tjenesten. En anførsel om at vedtaket innebar usaklig forskjellsbehandling førte ikke frem. De påberopte tilfeller gjaldt enten tolltjenestemenn med sterkere stillingsvern etter tjenestemannsloven § 9, eller andre etater hvis praksis ikke kunne være bindende her.

Høyesterett kom til at det ikke generelt kreves vesentlige kompetanseforskjeller for å kunne fravike ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen LO-NHO § 8-2. En arbeidsgiver gjennomførte en større nedbemanning av fagarbeidere. Ved utvelgelsen til oppsigelse fravek arbeidsgiveren ansiennitetsrekkefølgen og la i stedet særlig vekt på kompetanse og faglig dyktighet. Lagmannsretten kjente oppsigelsene ugyldige, blant annet fordi kompetanseforskjellene som begrunnet oppsigelsene, ikke var store nok til å kunne fravike ansiennitetsprinsippet. Arbeidsgiver hadde anket til Høyesterett over rettsanvendelsen. Høyesterett kom til at ansiennitetsprinsippet kunne fravikes uten at det ble stilt så strenge krav som lagmannsretten hadde stilt. Anken ble likevel forkastet, fordi det var mangler med arbeidsgivers saksbehandling ved utvelgelsen. Dommen gir veiledning om hvilken vekt arbeidsgivere må legge på ansiennitetsprinsippet ved utvelgelse til oppsigelse i nedbemanningsprosesser, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 og Hovedavtalen LO-NHO § 8-2. Den gir også veiledning om hvilken saksbehandling som i den forbindelse kreves fra arbeidsgivers side.

Dette er nyhetene fra VG klokken 21. Lagmannsretten vil løslate Tom Hagen, regjeringen la frem planene om gjenåpning av Norge, og Selena Gomez skal lage eget kokkeprogram.

Lagmannsretten mener politiet ikke kan bevise at Tom Hagen er involvert i drapet på kona, Anne-Elisabeth Hagen. Hva betyr det for etterforskningen? Med krimkommentator i VG, Øystein Milli. Av Tor-Erling Thømt Ruud, Kristine Hellesland, Nora Thorp Bjørnstad, Emilie Hald Torp. Teknisk produsent Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nå avslører politiet i et brev til Lagmannsretten at de nye etterforskerne mener de kan oppklare den mye omtalte mordgåten. - I 2018 ga de signaler om at de ville avslutte etterforskingen etter at de fikk nye resultater fra Østerrike. Men siden den gang har de fortsatt for fullt. De hadde ikke gjort det om de ikke hadde tro på at de kunne oppklare saken, mener Sjødin.

Er rettsikkerheten for natur og dyreliv god nok? Spørsmålet stilles etter at en ulveflokk som Lagmannsretten vernet ble skutt før dommen falt. Ulvene som skulle vernes ble altså drept før saken kom til doms. I Sverige og Danmark løses denne type saker helt annerledes. Gjester; Ole Kristian Fauchald, Helle Tegner Anker, Lars Haltbrekken, Stefan Heggelund og Ole Andre Myhrvold. Ved Karen Frivik

Ethvert aksjeselskap plikter å ha et styre. Påtar man seg denne rollen aksepterer man også et personlig ansvar for at styret overholder de oppgaver aksjeloven tillegger styret. Kravene til styremedlemmer og ledelse blir stadig mer omfattende. Manglende overholdelse av disse kravene kan føre til både erstatningsansvar og strafferettslig ansvar. Vi har nylig sett eksempler på at styremedlemmer kreves for titalls millioner kroner i erstatning under henvisning til reglene om styreansavar.   Materiale fra podcasten: Sammendrag av innholdet: Styreverv i selskaper av nasjonal størrelse er gjerne forbundet med status for de enkelte, men også i mer lokale selskaper har det gjerne en høy stjerne å tiltre et styreverv i et profilert selskap. For andre selskaper kan styrevervet mer oppleves som et pliktløp, hvor vi dessverre ser at styremedlemmer alt for sjelden forholder seg til det faktum at de sitter i styret. De vet i alle fall ikke hva som foregår utover å signere styrets innberetning ved den årlige regnskapsavleggelsen. Men – styrets rolle er vel så viktig i store som små selskap. Følgelig er det også forbundet med et til dels betydelig faktisk og økonomisk personlig ansvar for det enkelte styremedlem å sitte i et styre. Tre vilkår for å pådra seg styreansvar: Ansvarsgrunnlag. Vanskelig å nå frem med at brudd på aksjeloven anses unnskyldelig. Økonomisk tap: Men det er ikke tilstrekkelig for erstatningsansvaret at det konstateres brudd på styrets plikter. For det andre må det ha oppstått et økonomisk tap. Andre former for skade kan man ikke få erstatning for. I saker der det har skjedd økonomiske misligheter vil det som regel ikke være tvilsomt at det har oppstått økonomisk tap. Økonomiske misligheter er jo nettopp tapsbringende. Men kan skaden repareres og restitueres på annen måte enn erstatning, for eksempel ved tilbakeføring av midler, foreligger det ikke tap, og erstatningskrav er utelukket. Årsakssammenheng. Det som medfører de største bevismessige vanskelighetene. Vilkåret om årsakssammenheng er ikke oppfylt dersom misligheten og tapet ved denne ville oppstått uansett, selv om aksjelovens regler ble fulgt til punkt og prikke. Skadelidte må sannsynliggjøre det alternativet hendelsesforløpet. Man får bare erstattet det tapet som faktisk skyldes den konkrete uaktsomheten. Er det andre grunner til tapet, får man ikke erstattet mer enn det som kan forklares med den uaktsomme handlingen eller unnlatelsen.     Utvalgte avgjørelser fra domstolene: HR-2017-2375-A En underleverandør til et skipsverft organisert som aksjeselskap hadde levert og installert utstyr på kreditt frem til verftet gikk konkurs. Underleverandøren reiste erstatningskrav mot verftets daglige leder, jf. aksjeloven § 17-1. Høyesterett uttalte at det følger av det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på det, dersom det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at det ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall. Det personlige ansvaret for ledelsen etter aksjeloven § 17-1 rekker imidlertid ikke nødvendigvis like langt som den kontraktsrettslige varslingsplikten for selskapet. Høyesterett kom allikevel til at daglig leder var erstatningsansvarlig. Det ble lagt avgjørende vekt på at han ikke hadde oppfylt sin plikt etter aksjeloven § 6-14 til å sørge for tilfredsstillende regnskaps- og rapporteringsrutiner. Disse forsømmelsene satte ham og den øvrige ledelsen ute av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og til å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med insolvensen. (Rt-sammendrag)   DOM - LB-2015-180304 - Erstatningskrav mot daglig leder fra leverandører til et selskap som hadde gått konkurs. Erstatningskravet fra en av leverandørene førte delvis fram. I motsetning til tingretten, kom lagmannsretten til at daglige leders manglende oversikt over selskapets dårlige økonomiske situasjon var uaktsom. Lagmannsretten kom videre til at dersom daglig leder hadde hatt innsikt i selskapets økonomiske situasjon, ville han hatt plikt til å informere leverandørene om dette før selskapet mottok varer og tjenester på kreditt. Daglig leders uaktsomhet påførte en av leverandørene tap. For den andre leverandørene var det ikke ført tilstrekkelig bevis for at varer eller tjenester ble levert etter at daglig burde vært klart over selskapets underbalanse. Kravet fra denne leverandøren førte derfor ikke fram.   LB-2016-12248-1: En kunde hos et spedisjonsfirma som fortollet varer for kunden, ble ved to anledninger forledet til å betale samme tollavgift to ganger. Da kunden kort tid senere krevde beløpene tilbake, var det knapt penger igjen i firmaet, som senere gikk konkurs. Styreleder og styremedlem ble holdt erstatningsansvarlig for kundens tap, idet de ikke har ivaretatt styrets/styreleders plikter etter aksjeloven. Mangelfulle kontrollrutiner og styring med virksomheten gjorde at feilinnbetalingene ikke ble oppdaget og beløpene forbrukt. Det var uaktsomt av dem å stole på opplysninger om at den ene feilinnbetalingen var et kortsiktig lån.   LB-2013-170795: Saken gjaldt erstatningskrav mot styreleder i et selskap som var gått konkurs. Selskapet hadde bestilt tjenester fra et bilverksted i en situasjon der selskapet var klart insolvent og hadde negativ egenkapital. Lagmannsretten fant at styret hadde brutt handleplikten etter aksjeloven § 3-5, jf. § 3-4, ved ikke å iverksette tiltak som kunne sikre et forsvarlig driftsgrunnlag innen rimelig tid. Det var etter forholdene ikke forsvarlig å avvente et mulig konsernbidrag som ville kunne komme et halvt år senere. Styret hadde også brutt den kontraktsrettslige lojalitetsgrunnsetningen ved å la det insolvente selskapet kontrahere med bilverkstedet, uten å informere verkstedet om selskapets finansielle stilling. Lagmannsretten fant - i likhet med tingretten - at styrelederen hadde handlet uaktsomt og var erstatningsansvarlig for verkstedets tap, jf. aksjeloven § 17-1. Styrelederen ble også holdt erstatningsansvarlig for verkstedets sakskostnader i et tidligere søksmål som verkstedet hadde anlagt mot det insolvente selskapet.   Erstatningsreglen i aksjeloven  Utgangspunktet for erstatningskravet er aksjeloven § 17-1. Bestemmelsen sier at: (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet   Kurs om styreansvar 12. september 2018 holder Frank C. Aase gratis kurs om temaet styreansvar, hvor han vil gå dypere inn i de ulike problemstillingene. Målet med kurset er å gi en innføring i erstatningsansvaret for styremedlemmer i aksjeselskap, og hvordan risikoen kan reduseres gjennom godt styrearbeid og regnskapsførsel. Særlig sentralt er en gjennomgang av styrets sentrale plikter i aksjeloven, samt ulovfestede regler. Kurset holdes i Brækhus Advoaktfirmas lokaler i Oslo, onsdag 12. september klokken 13.00 Ansvarlig for kurset er Frank C. Aase. Frank leder Brækhus sin avdeling for Selskapsrett og finans. Han er spesialist innen selskapsrett, insolvens og erstatningsrett. Han har arbeidet med ulike styreansvarssaker i over 10 år. Frank C. Aase holder jevnlig kurs om styreansvar og ble nylig intervjuet av Regnskap og Økonomi, et medlemsblad utgitt av Regnskap Norge, om styreansvar. Meld deg på kurset ved å sende en epost til engbakk@braekhus.no

** Justisdepartementet godtar dommen fra Lagmannsretten, om at asylbarn har sittet fengslet på Trandum under umenneskelig behandling. Likevel utelukker ikke myndighetene at barn fortsatt vil bli sendt dit. ** I USA har kritikken fra det republikanske partiet roet seg etter at president Donald Trump i natt fordømte de høyreekstreme gruppene som sto bak volden i Charlottesville, Virgina, i helga. ** Fikk partilederdebatten i går fram de viktigste skillelinjene mellom partiene eller ble det bare kakling?

**Organisasjonen NOAS og reklamebyrået Anorak sto bak Kristoffer Joners Facebook-angrep på Sylvi Listhaug igår. **Klassekampen og Dagsavisen fjerner all troverdighet med et pennestrøk, mener Nettavisens redaktør. Igår fikk de to papiravisene 19 millioner kroner av LO. **Og er potetgull Maaruds merkevare, eller er det et begrep alle snacksprodusenter kan bruke - det skal avgjøres i Lagmannsretten - saken begynner idag. **Og så stiller vi spørsmålet om hva som egentlig skjer når en sjuåring skal feire sin første jul etter at foreldrene er gått fra hverandre... Vi finner svaret i Nord-Trønderlag.

** Born må få vera born, det seier Abid Raja. Han og Venstre går truleg i mot forslaget til ny barnehagelov og kartlegging av små born. ** Vi skal møta eit kjærestepar som gler seg stort over at Kyrkjemøtet i dag truleg opnar for at personar av same kjønn kan gifta seg i kyrkja. ** Arbeidsledige rogalendingar tek oppmodinga frå Nav om å flytta ut av fylket, og dei opplever at arbeidsgjevarar strekkjer seg langt for å få tak i arbeidskraft. ** Den store kartlegginga av dei vidaregåande skulane her i landet. ** Lagmannsretten brukar tingrettsdomarar som vikarar. Det er eit problem for rettstryggleiken, meiner advokat Arild Humlen. ** Aldri før har Noreg gjeve så mykje i bistand som vi gjorde i fjor - omlag ti prosent av pengane går til å hjelpa flyktningar her i landet. ** I borgarkrigsherja Jemen vart det innført våpenkvile ved midnatt. Vi får straks ei oppdatering om korleis det går. ** Vi skal straks snakke med ein av forskarane som har vore med og kartlagt alle dei vidaregåande skulane her i landet. ** I dag er det nytt møte mellom leiinga i idrettsforbundet og kulturministeren. Dei skal snakka meir om kor opne idretten skal vera om pengebruken sin. ** I Sør-Afrika aukar presset mot president Jacob Zuma. I helga krevde kyrkjeleiarane at Zuma går av etter at han er dømd for å ha krenka grunnlova. ** Fleire i Høyre sier tida for de store skattelettene kan vera over. - Ikkje tru på dei, sier Trond Giske frå Arbeiderpartiet