Podcasts about storbritannia

Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt, fisken svømmer fritt under overflaten, og likevel skal noen sette et tall på akkurat hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år etter år?Knut Korsbrekke har vært havforsker ved Havforskningsinstituttet siden 1989. Han jobber på bunnfiskavdelingen med tokt, bestandsberegninger og rådene som ligger til grunn for kvotene politikerne forhandler om – i nord sammen med Russland, i Nordsjøen sammen med EU og Storbritannia.Vi snakker om hvordan en bestand faktisk måles, med stikkprøver, øresteiner og en god dose matematikk, og hvorfor torsken i Barentshavet nå er på et bekymringsfullt nivå. Knut forklarer hvordan en stabilitetsregel som skulle gi forutsigbarhet endte med at kvotene ble skrudd for sakte ned mens bestanden falt. Vi tar for oss svartfiske og kallenavnet «storhundre», hvorfor Knut mener norske fiskere er blant verdens dyktigste, og hvordan du på BarentsWatch kan finne ut nøyaktig hvilken båt som fanget fisken i disken. Og vi lander på hvorfor han tror et lavere fiskepress faktisk ville gitt bedre økonomi – og en ganske brutal favorittrett av rå kongekrabbe og breiflab.God fornøyelse!00:54 Velkommen til Takk for maten01:54 Etter forrige innspilling – om Arne og sjømatnerder03:08 Hvem er Knut Korsbrekke?04:08 Hva er bunnfisk – og hva forsker Knut på?05:25 Fra matematikk og statistikk til havet07:32 Hva er et forvaltningsmål?12:29 Slik teller dere fisk – tokt og stikkprøver14:28 Hvilke bestander følger Havforskningsinstituttet med på?16:27 Tokt-liv: fra Hammerfest til Mexico18:07 Skreitokt – tre uker langs kysten20:45 MSY: maksimalt bærekraftig utbytte24:23 Biologiske minstemål – og hvorfor de ikke brukes25:35 Kveite og minstemål29:33 Status på de viktigste norske fiskebestandene nå30:44 Stabilitetsklausulen og torskenedgangen i Barentshavet38:23 Rekrutteringsoverfiske – hva skjer når foreldrene fiskes bort?39:43 Torskens reproduktive kapasitet – millioner av egg43:40 Store tall: fra eggrekker til Pluto og oljefondet46:30 Klimaendringer og varmere hav – hva ser dere?55:38 Sei: stor bekymring for storseibestanden01:00:27 EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen01:02:33 Utkastforbudet – hva fungerte og hva fungerte ikke?01:05:09 Samarbeid med Russland om torskekvoten01:09:55 Svartfiske og «storhundre»01:13:18 Hvem eier fisken? Om konsesjoner og kvoterettigheter01:21:10 Sporbarhet og fiskeinfo – du kan følge båten i sanntid01:23:48 For lite politikk i fiskeriforvaltningen01:25:26 Hva må til for å lykkes de neste 10–20 årene?01:27:27 Favorittmåltid: kongekrabbe og breiflabb i kverna

Russland tar små museskritt ved fronten i øst, drevet frem av en massiv økning i bruken av altødeleggende glidebomber. Men for å forstå krigens sanne natur, må vi løfte blikket. I denne episoden av Ukrainapodden har vi besøk av tidligere forsvarsattaché og forsvarsanalytiker, Hans Petter Midttun. Han advarer kraftig mot Vestens manglende evne til å forstå Putins strategiske stormaktsambisjoner. Midttun er tydelig: Nato har mistet sin avskrekkende effekt på Moskva, og europeisk etterretning frykter at vi kan stå overfor en direkte militær konflikt med Russland før 2030. Er et uformelt sikkerhetssamarbeid med land som Norge, Storbritannia og Polen løsningen på Europas handlingslammelse? Vi ser også nærmere på Ukrainas imponerende asymmetriske krigføring. Massive ukrainske droneangrep setter nå dype spor helt inn i Moskva. Russiske oljeraffinerier brenner, luftvernet utarmes, og bensinmangelen sprer seg. Hva betyr det når Ukraina klarer å kutte Russlands logistikk langs Azovhavet og sakte, men sikkert gjør den okkuperte Krymhalvøya om til en isolert øy?See omnystudio.com/listener for privacy information.

I episode 135 får vi igjen besøk av porteføljeforvalter Ole André Hagen fra FIRST Fondene. Ole André forvalter FIRST Impact og FIRST Global Focus. Med over 20 års erfaring fra kapitalmarkedet har han en solid bakgrunn med ekspertise innen teknologi, olje og gass. Han har tidligere hatt roller hos ABG Sundal Collier, Oslo Asset Management, Fondsfinans og Explora Capital. I denne episoden kjører vi en skikkelig Mythbusting-runde der vi tar for oss de mest utbredte argumentene for AI-boomen. Deretter går vi dypere inn i capex, produktivitet, private verdsettelser, Magnificent 7 og hvor man eventuelt finner verdi utenfor hypen. Ole André deler også sine tanker om hva som kan skje hvis AI-boomen viser seg å være mer boble enn boom – og gir ett konkret råd til lytterne. Noen av mytene: «Denne gangen er det annerledes fordi selskapene tjener penger.» – Hvorfor er dette en farlig myte?«AI er som internett i 1995.» – Hvorfor holder ikke denne sammenligningen?«Magnificent 7 er uovervinnelige.» – Hvilken historisk myte minner dette om?«Produktiviteten kommer snart.» – Hvorfor er dette en klassisk boble-myte?«Dark fiber-risiko»: Ser vi det samme med dagens AI-infrastruktur og datasentre? Ole Andre kommer etterhvert inn på hvilke selskaper han ser verdi i dagens marked. Ole Andre argumenterer sterkt for verdi i de syv største selskapene i Kina som inkludert Tencent, Alibaba, PDD, Meituan, osv. Han trakk spesielt frem JD.COM hvor han har et oppdatert syn på verdsettelsen og utsiktene. Av andre interessante case kom vi inn på healthcare i USA med United Health, Molina og HCA Healthcare, og en tur innom Greggs i Storbritannia. Mange interessante case som man kan se nærmere på. Sammenligningene til Dotcom er på noen områder like. Man ser at OpenAI, Anthropic og SpaceX prises ekstremt høyt til tross for store tap. Hvis vi nå er i en DOT.AI - boble; vi spør Ole André hvordan man kan utdanne seg om hvordan det kan se ut og hva man bør gjøre. Ole Andrés heteste tips er å lese journalisten Edward Chancellor sin bok basert på investerings essays laget av Marathon Asset Management i perioden 1993-2002. Boktittel: Capital Account: A Money Manager's Reports on a Turbulent Decade, 1993–2002.Ønsker du å høre mer fra Ole André Hagen, finner du han her:X: https://x.com/OleAndreHagen FIRST Impact: https://firstfondene.no/fond/first-impact/ FIRST Global Focus: https://firstfondene.no/fond/first-global-focus/ FIRST-Podden: https://open.spotify.com/show/6F2jjF4T9y8sczF9uIHkQV Episoden er spilt inn for informasjons- og underholdningsformål, og innholdet i episoden skal ikke anses som en investeringsanbefaling. Innholdet er ikke sponset. Ole André ble invitert av StockUp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uka starter endelig VM for Norges del. Vi ser på de norske mulighetene, og Jonas Grønner kommer med et vågalt tips, som de andre i studio ikke støtter helt. «Yttis» hyller jobben som er blitt gjort på landslaget, der hans gode venn «Kenta» er assistenttrener. Landslaget har gått fra å være utskjelt til å bli folkehelter, og det har ikke tatt lang tid før interessen eksploderte.Grønner har spilt på landslag sammen med flere av VM-spillerne, men hvorfor fikk han aldri sjansen på A-landslaget? To sunnmøringer er med i årets VM, men hvilke sunnmøringer er aktuelle til EM om to år i Storbritannia og Irland, samt VM i Marokko, Portugal og Spania i 2030? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et knivangrep på åpen gate ryster Storbritannia, og flere steder har det brutt ut voldelige opptøyer mot innvandring. Vi oppsummerer nyhetene for deg, i dag også om hvorfor Høiby ikke løslates.

Et tegn på at vi beveger oss inn i det totalitære er kampen om språket. Woke er ikke et fantasibegrep, det er et alvorlig forsøk på å bemektige seg det politiske landskapet gjennom begreper. Fordi det utgir seg for å være moralsk overlegen har den et overtak, hvis menneskene bøyer seg for det. En del gjør det, men de er på retur. Det ser vi i debattene om Hårek Hansen og overgrepene mot en blåruss i Bergen. Portvokterne forsøker å slå tilbake og arrestere motdebattantene. Men det er mye varmluft. Vinden blåser en annen vei.Det ser man hvis man løfter blikket og ser mot Storbritannia, Tyskland og Frankrike.Med oss har vi Kjell Erik Eilertsen som step-in for Frederik. Eilertsen har levert en tekst om 18-åringen i Huddersfield som ble tatt med to pistoler. VG forsøkte å fremstille ham som offer for menneskehandel. Det er en manipulativ bruk av språket. Hvis det skulle få gjennomslag vil det kunne danne presedens. Vi ser allerede tendensen til at voldsmenn gjøres til ofre. Hele woke-ideologien er gearet mot å uskyldiggjøre voldsmenn. I USA går det så langt at drapsmenn behandles på mildeste måte, for ikke å snakke om illegale innvandrere som ICE vil deportere.George Soros er fortsatt aktiv og pøser penger inn i kampen for de kriminelle.Det er en sivilisasjon som begår selvmord.

Denne uken oppsummerer vi årets 17. mai-bråk, Indias statsminister har vært på besøk i Norge, presset mot Storbritannias statsminister Keir Starmer vokser og denne helgen spiller kvinnene Champions League-finale i Oslo - hva betyr dette for kvinnefotballen?I studio: Ingrid Reitan, Else Fridvold Schøning, Jacob Borkenhagen og Vemund Risbøl LitschutinPå teknikk: Hannah Myhre

En knivstikking ryster Storbritannia og stadig flere europeere spør: Har de politiske elitene mistet kontrollen over egne samfunn?Vi ser nærmere på saken om 18 år gamle Henry Nowak, som ble knivstukket til døde i England. Saken vekker sterke reaksjoner fordi politiet angivelig håndjernla den døende tenåringen etter anklager om «rasisme», mens gjerningsmannen først gikk fri.Samtidig får Angela Merkel EU-utmerkelse for sin innsats – til tross for at mange mener hennes politikk la grunnlaget for dagens kriser i Europa.Og mens Storbritannias nest største by får stadig tydeligere muslimsk dominans i lokalpolitikken, topper Gad Saad bestselgerlistene med boken «Suicidal Empathy» – en bok som setter ord på følelsen mange i Vesten sitter med: At samfunnsledere prioriterer signalmoral foran trygghet, identitet og sunn fornuft.

I denne samtalen diskuterer Henrik Beckheim og Dr. Leif Knutsen den jødiske høytiden Shavuot, dens tradisjoner og betydning, samt jødedommens syn på feil og konsekvenser. De utforsker også jødisk tradisjon om å kritisere Gud for urettferdighet. Senere blir Mahmoud Farahmand med, og samtalen skifter fokus til Norges utenrikspolitikk, spesielt forholdet til Iran og kritikken av regjeringens tilnærming til menneskerettigheter. Mahmoud uttrykker bekymring for at regjeringen kan bli nyttige idioter for det iranske regimet, og han påpeker viktigheten av å være ærlig om Norges mål i forhold til Iran. Samtalen berører også temaer som psykologisk krigføring, identitet, og hvordan historiske kontekster former dagens politikk. I denne episoden diskuteres den komplekse situasjonen i Midtøsten, med fokus på Israel og Palestina, og hvordan vestlige perspektiver ofte ikke fanger opp realitetene der. Det blir også kritisert hvordan norsk presse dekker konflikten, og det påpekes at det er behov for mer mangfold i perspektivene som presenteres. Videre snakkes det om den politiske situasjonen i Midtøsten og internasjonale relasjoner, spesielt med fokus på India og Storbritannia.Kapitler:00:00 Shavuot: Jødisk Høytid og Tradisjoner06:01 Jødedommens Forhold til Feil og Konsekvenser09:09 Kritikk av Gud: Jødisk Tradisjon11:01 Velkommen Mahmoud Farahmand11:56 Norges Forhold til Iran20:05 Kritikk av Norges Utenrikspolitikk26:02 Regjeringens ansvar og nasjonale interesser32:46 Psykologisk krigføring og informasjonskampanje37:41 Realpolitikk og norsk utenrikspolitikk52:31 Avsluttende tanker om Norges utenrikspolitikk54:57 Kritikk av norsk bistand og menneskerettighetsorganisasjoner56:21 Definering av bosettere i Israel58:23 Ulike perspektiver på bosettere og voldelig atferd01:04:23 Politisk symbolikk og konsekvenser av straff for bosettere01:10:16 Konsensus og debattklima i Norge om Israel-Palestina01:14:06 Israelske og palestinske perspektiver på okkupasjon01:17:10 Konstruktiv dialog og fremtidige løsninger for Palestina01:32:36 Innsikt i dagens situasjon i Midtøsten01:41:29 Kritikk av norsk mediedekning01:52:58 Politisk situasjon i Midtøsten og internasjonale relasjoner***► Skaff deg boken min: Frykt og Stillhet - jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. Bestill her:  https://bok.norli.no/frykt-og-stillhet► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast?Send en mail til post@henrikbeckheim.no ► MERCH: Kjøp klær, kopper, capser og mer: https://henrikbeckheim.com/store► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Etter at Martha Mills døde på et sykehus i 2021, ble Martha’s rule implementert i Storbritannia (1, 2). Amerikanske leger som får barn mens de er i et spesialiseringsløp, har vesentlig høyere risiko for utbrenthet og å slutte i jobben. Hva kan gjøres med det (3, 4)? Hva slags platehemmende behandling er best etter koronar bypassoperasjon (5, 6)? Kan tidlig oppstart av dobbel platehemming forbedre prognosene for pasienter som har hatt hjerneslag (7, 8)? Pasteur-instituttet i Iran er hardt rammet av krigen (9, 10). Forekomsten av borreliose og andre flåttbårne sykdommer øker – er løsningen å vaksinere hjort (11)? Kan rart språk bidra til å avsløre falske artikler (12)? Og kan screening for prostatakreft redde liv (13)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/05/podkast/redaktorens-hjorne-109-marthas-rule-flattbarne-sykdommer-screening-prostatakreft Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er fredag og Anna, Linnea og Mathias er tilbake i studio for å oppdatere deg på ukas viktige saker. Ytringsfrihet står i fokus med demonstrasjoner i Storbritannia, India på besøk i Norge og nettkontroll i Russland. I tillegg, diskuterer vi også mulige samarbeid mellom USA, Russland og Kina og mulighetene for en ny pandemi. I studio: Anna Fransson Leiksett Mathias Hestvik Linnea Sørdal Huldal Produsent: Astrid Halstvedt Ansvarlig redaktør: Vilde Havn

Høsten 1941 blir Svalbard evakuert.Britiske, canadiske og norske styrker ankommer øygruppen for å gjennomføre Operasjon Gauntlet — en omfattende evakuering av sivile og en systematisk ødeleggelse av kullagre, radiostasjoner og infrastruktur før tyskerne kan få kontroll over dem. Sovjetiske gruvearbeidere sendes til Murmansk og Arkhangelsk, mens norske innbyggere evakueres til Storbritannia.Kullagrene brenner i Isfjorden. Radiostasjonene stilner. Gruvebyene tømmes.Midt i kaoset forsøker folk på Svalbard å forstå hva som skjer. Skal øygruppen forlates for godt? Vil tyskerne komme? Og hva skjer når et samfunn bygget for å overleve i Arktis plutselig må forlates?Gjennom tidsvitneskildringer og med hjelp av Haakon Kvaale ved Svalbard museum hører vi om de dramatisk døgnene. Programleder er Jitse Buitink. Orginalklippene er eid av NRK og det er gitt tillatelse til bruk i denne podcasten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mellom 1999 og 2015 ble over 900 ansatte i posten i Storbritannia feilaktig anklaget for underslag, tyveri og bedrageri, grunnet feil i IT-systemet Horizon. Dette førte til konkurs, fengselsstraffer, ødelagte liv og flere selvmord. Opplysningen tar deg gjennom hva som faktisk skjedde. Medvirkende: William DahlLyd hentet fra: Youtube-kanal: Collectif media kanal

Det har vært mye ståhei rundt mannosfæren og influenserne som dyrker hypermaskulinitet. Men hvordan står det til i kvinnosfæren?I en ny undersøkelse fra Storbritannia svarte bare én av tre kvinner under 25 år at de hadde et positivt syn på motsatt kjønn.Én av fire oppga å ha et direkte negativt syn på menn.Kanskje burde man ikke være overrasket. For i kvinnosfæren er det jo også unge, kvinnelige influensere som forteller at menn er udugelige, samt roten til alt vondt.Som da emneknaggen «Man or bear» trendet på Tiktok i 2024. Der ble følgende spørsmål stilt: «Ville du helst at kjæresten eller datteren din skulle ha møtt en mann eller en bjørn alene i skogen?»Majoriteten av brukerne svarte at bjørnen var det tryggeste valget.Dette er jo bare trist, er både Marcus og Lena enige om.Det vitner også om en dumskap, mener Marcus. Vet de kvinnene som svarer dette egentlig hva bjørner spiser?Og hvor i alle dager har de erfaringer fra, hva slags menn har de i livene sine?I rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra Oslo Met i 2023, kommer det frem at ti prosent av norske barn har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra far/stefar.Tolv prosent rapporterer at volden ble utøvd av mor/stemor. Mødrene står også for litt mer av den grove volden sammenlignet med fedrene.Hvorfor er dette underkommunisert? Hva er det som gjør oss kvinner immune mot all type spørsmål om deres rolle, lurer Lena.Tenk hvis kvinner hadde styrt verden, da hadde det blitt fred, sukker Marcus.Hva så med unge menns syn på kvinner? Her blir den britiske undersøkelsen enda mer interessant. Blant kvinner under 30 år var det tre ganger så vanlig å ha et negativtsyn på motsatt kjønn, sammenlignet med andre veien. I en tid der vi bekymrer oss om unge menns «kvinnefiendtlige» holdninger, er jo dette påfallende, spør Marcus.En stor og økende andel av befolkningen kjenner seg ikke igjen i den rådende fortellingen om kjønnsmakten i samfunnet. Noen svarer også «ja» i undersøkelser på spørsmål om likestillingen «har gått for langt», noe som ofte følges av alarmoppslag i mediene om en økning i negative holdninger til kjønn. Uten at noen stiller spørsmålene: Hva slags likestilling? Eller: Likestilling for hvem?Lav kvinneandel blir sett på som et samfunnsproblem, mens økt kvinnedominans ikke vies oppmerksomhet. Når kvinner kommer dårlig ut, forklares det med mangel på likestilling. Når menn kommer dårlig ut, forklares det med kjønnets egne «utfordringer», klasseskiller eller den enkeltes ønsker, valg og innsats – en forklaring som sjelden brukes om kvinner.Både Danmark og Sverige har kjønnsnøytral likestillingslov. Burde Norge følge etter? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kapringen av DS Isbjørn (1941)Kapringen av DS Isbjørn våren 1941 må forstås i lys av den særegne situasjonen på Svalbard under andre verdenskrig. Etter den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940 befant en gruppe norske arbeidere seg i et geografisk og politisk grenseland: de var ikke direkte underlagt tysk kontroll, men heller ikke i stand til å forlate området eller slutte seg til de allierte styrkene. Dette skapte en handlingslammelse som for enkelte utviklet seg til et ønske om aktiv deltakelse i krigen.Blant disse var Bjarne Sevald Langseth og flere andre arbeidere med bakgrunn fra gruveindustrien i Nord-Norge og på Østlandet. De fleste hadde erfaring fra arbeidsplasser som Sør-Varanger gruver, Bjørnøya og Svalbard, men begrenset maritim kompetanse. Gruppen besto dermed av sivile aktører uten formell militær eller nautisk opplæring.Fartøyet som ble valgt, DS Isbjørn, var et dampskip bygget i 1895, opprinnelig konstruert som isbryter og slepefartøy. På tidspunktet for hendelsen var det i bruk i kulltransporten på Svalbard. Den 29. mai 1941 tok en gruppe arbeidere kontroll over Isbjørn i Longyearbyen. Kapteinen og deler av mannskapet ble midlertidig satt ut av funksjon, og kursen ble satt vestover med mål om å nå Island og derfra videre til Storbritannia. Hensikten var å slutte seg til norske styrker i eksil og bidra til den allierte krigsinnsatsen.Kapringen må karakteriseres som et improvisert og risikofylt tiltak. Gruppen manglet nødvendig kompetanse til å føre fartøyet under krevende forhold. Etter kort tid oppsto betydelige problemer knyttet til både navigasjon og teknisk drift. Skipet tok inn vann, noe som i seg selv ikke var uvanlig for eldre dampskip, men som forutsatte kontinuerlig og korrekt håndtering av lensepumper og maskineri. Dette ble ikke ivaretatt tilfredsstillende.Situasjonen ble ytterligere forverret av dårlig vær og grov sjø. Belastningen på fartøyet økte, samtidig som manglende erfaring gjorde det vanskelig å håndtere både kurs og stabilitet. Etter hvert ble det klart for kaprerne at de ikke ville være i stand til å gjennomføre seilasen uten bistand.Som følge av dette ble kapteinen løslatt for å gjenoppta kommandoen. Dette markerer et klart vendepunkt i hendelsesforløpet. Med Haakon Kvaale og Jitse Buitink.Kilder:Svalbard Museumhttps://www.nb.no/items/3f29ee00fc88f60af30e67c862aa1528?page=0&searchText=%22Bjarne%20Sevald%20Langseth%22https://www.nb.no/items/1ce6b5ef03542f13f9c9343992c4700a?page=0&searchText=%22Bjarne%20Sevald%20Langseth%22Saltenposten Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 mai er det lokal- og regionalvalg i Storbritannia. Det skal velges 129 MSPs - medlemmer til det skotske parlamentet, 96 medlemmer til den walisiske folkeforsamlingen samt en rekke medlemmer til by- og kommunestyrer i England. Hva er det som står på spill i Skottland og Wales? Og hvordan vil disse valgene virke som temperaturmåler på en hardt prøvet statsminister og Labour-regjering, som virkelig har sitt å stri med om dagen.Hør ukens episode av Pod Britannia hvor Øivind Bratberg og Erik Mustad diskuterer betydningen av disse valgene.

De største nyhetene denne uken har vært kong Charles IIIs statsbesøk til USA, hvor han har lirt av seg vittighet etter vittighet samtidig som han har fremhevet det spesielle forholdet mellom Storbritannia og USA. Svenskene har startet feiringen av kong Carl Gustaf og hans 80 år, med både mottagelse, gudstjeneste, lunsj og gallamiddag. Ole-Jørgen og Harald Stanghelle loser dere gjennom små og store deler av disse begivenhetene. Vi lyttes!

Forholdet mellom Storbritannia og USA er blitt dårligere de siste månedene. Kan kong Charles reparere «det spesielle forholdet»? Vi oppsummerer nyhetene for deg, i dag også om at nok en organisasjon bryter med kronprinsessen og om at Taylor Swift vil beskytte stemmen og utseende sitt mot kunstig intelligens.

Team Pølsa får kritikk, KrFU vil fjerne en fridag, 4/20 og cannabiskultur og britisk røykelov.I studio: William Dahl, Ingrid Reitan og Vemund Risbøl Litschutin.Teknikker: Augustin Junge Eliassen.

Ja, vi innrømmer at det var spor av feilbooking, når vi hentet inn en anglofil forfatter som viste seg å være litt mer glad i Skottland enn England. Men, det positive, er at vi får snakket om to land i samme episode, og det er vel fint? Krimforfatter Sven Petter Næss, som har en forkjærlighet for Storbritannia både profesjonelt og privat, tar turen innom studio og gir sine spådommer om hvordan England, Skottland og Norge gjør det i årets mesterskap.Produsert av Martin Oftedal, PLAN-B Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har snakket om det omstridte røykeforbudet i Storbritannia, demonstrantarrestasjonene i Madagaskar, om en ChatGPT-rettsak i Florida og om parlamentsvalget i Bulagria! I studio: Anna Fransson Leiksett, Linnea Sørdal Huldal og Thea Mostraum Produsent: Astrid Halstvedt Ansvarlig redaktør: Vilde Havn

Vegard Klemetsen suser inn i formelbilverden etter en uvanlig kort gokart-karriere. Allerede nå kjenner 18-åringen på et stort tidspress - men hvorfor lengtet han etter regntunge Storbritannia? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kathrine Jebsen Moore bor i Skottland og kjenner problemene på kroppen. Storbritannia er på vei utfor stupet. Det skriver alle om, bortsett fra norske medier. Gry Blekastad Almås later som om det bare er vinden som suser. Slik USA-korrespondentene brukes til svartmaling av Trumps USA, driver  Almås hvitvasking. Vi hører ikke så mye om og fra Storbritannia lenger.Grunnen er enkelt: Det går den veien høna sparker.Vi husker sist vi var i London og nesten ikke slapp inn fordi vi prøvde å ta bilde av alle hijab-damene på flyplassen.Det er deprimerende og hvem ønsker å bli deprimert?Det er likehetspunkter mellom Starmer og Støre: Begge land er så økonomisk vanstyrte at de må gi seg på middelklassen. Fettlaget er litt tykkere i Norge, men samtidig er det mindre.Stadig flere oppdager vanstyret og det gjør myndighetene nervøse.Starmer har innført et overvåkingssamfunn. Moore sier at utstyret kommer fra Kina og den kinesiske innflytelsen er stor. Det er den også i Norge.

Vestlige land har lenge sett på seg selv som forsvarere av ytringsfrihet og religionsfrihet. Nå utfordres dette bildet. I Finland er en politiker dømt for uttalelser basert på Bibelen. I Canada advares det mot lovgivning som kan ramme forkynnelse og trosutøvelse. Samtidig vokser debatten i Storbritannia om hvor langt man kan gå i å beskytte enkelte religioner – og om det skjer på bekostning av andre.Dette er ikke lenger enkeltsaker i randsonen. Det handler om hvilken retning Vesten tar. Når grunnleggende friheter settes under press, får det konsekvenser langt utover nasjonale grenser. Amerikanske politikere følger utviklingen tett og stiller spørsmål ved om det verdifellesskapet som har bundet USA og Europa sammen, er i ferd med å slå sprekker.Er dette starten på en ny virkelighet for tro og ytring i Vesten? Dagsorden tar debatten.Velkommen til Dagsorden med Merete Skar og Christian Skaug.

Nesten så langt som det er mulig å komme unna Nord-Norge, ligger Syd-Georgia. Øya som er kjent som en av de mest ensomme steder på kloden huset i noen tiår flere hvalfangststasjoner. Under krigen fikk stedet og hvalfangsten stor betydning og det ble behov for å bevokte øya. Dette er historien om garnisonen i Syd-Georgia.På kaia i Sandefjord ligger hvalfangstskipet Southern Actor som var en del av flåten som fangstet på “øya” som var kallenavnet på Sør-Georgia. Her treffer jeg et engasjert gjeng og får høre om “øya” av Øystein Hansen, Erik Hansen, Ivar Liverø, Per Olaf Larsen og Tore Børning.SØR-GEORGIA UNDER ANDRE VERDENSKRIGSør-Georgia hadde før krigen ingen militær betydning i tradisjonell forstand. Øya var et senter for norskdominert hvalfangst, med Grytviken som administrativt og industrielt sentrum. Hvaloljeproduksjonen var av stor strategisk verdi for Storbritannia, særlig som innsatsfaktor i krigsindustrien.Allerede i 1940 ble det klart for britiske myndigheter at Sør-Georgia kunne få betydning i krigen, både som mulig mål for tyske overflatefartøyer og som del av det globale væretterretningssystemet. I Sør-Atlanteren opererte tyske hjelpekryssere, og tyske raid mot hvalfangstnæringen forekom. Dette skapte behov for et minimum av militært forsvar.To 4-tommers marinekanoner ble sendt til Sør-Georgia og plassert ved Grytviken. I en tidlig fase ble disse bemannet av lokale hvalfangere, hovedsakelig nordmenn, som fungerte som frivillige artillerister. Disse var sivile, men hadde ofte tidligere militær erfaring og høy teknisk kompetanse.I 1941 besluttet britiske og norske myndigheter å etablere en formell norsk militær avdeling på øya. Dette resulterte i utsendelsen av «Norwegian Detachment No. 1». Avdelingen besto av én offiser, flere underoffiserer og menige, totalt rundt fjorten mann. Avdelingen stod under britisk overordnet kommando, men var norsk i sammensetning og indre disiplin.Oppgaven var å bemanne kystartilleriet ved Grytviken, sikre radiostasjoner og beskytte havneanlegg og forsyningslinjer. Avdelingen hadde også beredskap mot mulig landgang eller raid fra tyske fartøyer. Tjenesten var preget av isolasjon, krevende klima og lange perioder uten operativ aktivitet, men med konstant beredskap.I 1942 ble den norske militære avdelingen trukket tilbake. Etter dette ble artilleriet igjen bemannet av lokale frivillige. Sør-Georgia forble likevel under kontinuerlig britisk kontroll gjennom hele krigen. Øya ble aldri direkte angrepet, men forble et potensielt mål og et viktig bakre støttepunkt i Sør-Atlanteren.Under hele krigen var det norske nærværet på Sør-Georgia betydelig, både gjennom militær avdeling og gjennom sivile hvalfangere i strategisk viktige roller. Dette gjør Sør-Georgia til et særtilfelle i norsk krigshistorie: et sted utenfor både Europa og Nord-Atlanteren, men med direkte norsk militær tilstedeværelse og kommandoansvar.Sør-Georgia viser hvordan krigen var global også for små nasjoner, og hvordan norske soldater og offiserer kunne havne i tjeneste i de mest perifere områder av verdenskrigen, langt fra hjemlandet, men med oppgaver som var tett knyttet til krigens overordnede strategiske sammenheng.Kilder:https://www.nb.no/items/27e829cebf7956c918e2e75886ff4292?page=175&searchText=%22nord-norge%22https://www.nb.no/items/3ec86ccaed7df324c4cbe538d3c38a2d?page=3&searchText=%22johannes%20orderud%22%20%22lars%20henriksen%22 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10. mars 2026 I denne episoden har vi med oss Bjørn Klem – nå COO i AdjuTec Pharma og tidligere prosjektdirektør i Photocure – for å snakke om en milepæl i norsk legemiddelhistorie: Cevira, et produkt for behandling av celleforandringer i livmorhalsen som Klem selv var med på å utvikle, har nettopp fått grønt lys for salg i Kina gjennom lisenspartneren Asieris. Samtidig er søknad om markedsgodkjenning levert i Europa, og det er dialog med FDA om en studie som kan åpne det amerikanske markedet. Det er første gang siden Xofigo utviklet av Algeta/Bayer i 2013 at et norsk kreftlegemiddel tar steget ut på verdensmarkedet. Vi hører historien bak utviklingen av Cevira, hva produktet betyr for kvinner – og ser nærmere på den betydelige økonomiske oppsiden for Photocure. Men ikke alle er like optimistiske: En analytiker spår kommersiell skuffelse. Hva mener Klem, Jónas og Elisabeth om det? Vi tar også en kort oppdatering på Zelluna, som nettopp har fått godkjenning i Storbritannia for oppstart av sin første kliniske studie i pasienter. De første dataene er ventet i midten av 2026. Neste uke er Erik Digmann Wiklund fra Circio i studio – send oss gjerne spørsmål du vil vi skal stille!

I denne ukens episode er det saken om Fred og Rose West som står for tur. Dette er saken om en mann og hans familie, voldsomme lyster, kidnappinger, en historie som både har vært helt skjult for allmennheten, samtidig tildels synlig for noen naboer. Hvem var egentlig Fred West, og hvordan endte han opp med å bli en så bredt omtalt mann i Storbritannia?

Har Labour sviktet den britiske arbeiderklassen? Det er lenge siden sosial klasse ga en god forklaring på stemmegivning i Storbritannia. Arbeiderklassen har blitt vanskeligere å identifisere, og de som tilhører den trekker i økende grad til andre partier enn Labour. Når partiet har mistet appell hos arbeidsfolk, skyldes det også at partiet gjør for lite for dem, hører man gjerne. Men hva innebærer egentlig det? Hør Trine Andersen i samtale med Erik Mustad og Øivind Bratberg i denne episoden av Pod Britannia.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Ny forskning kaster lys over hvorfor noen pasienter fikk alvorlige bivirkninger av adenovirusbaserte covid-19-vaksiner (1–3). En eksperimentell nesespray ser ut til å kunne gi bred beskyttelse mot flere lufveisinfeksjoner i musestudier (4, 5). Storbritannia vil på sikt fase ut dyreforsøk til fordel for cellemodeller, KI og såkalt organ-på-chip-teknologi (6). En stor finsk-britisk kohortstudie viser at fedme betydelig øker risikoen for alvorlige infeksjoner og infeksjonsrelatert død (7, 8). En nylig publisert artikkel i JAMA viser lovende resultater for resiprok IVF, der en partner donerer egg og den andre bærer frem barnet (9). Sorgen ved en adopsjon som ikke skjedde allikevel skildres i et essay i JAMA (10). Perioperativ kombinasjonsbehandling med enfortumab vedotin og pembrolizumab kan gi betydelig bedre overlevelse ved muskelinvasiv blærekreft hos pasienter som ikke kan få cisplatin (11). Og en fabrikkfeil i Tyskland minner oss på sårbarheten i forsyningskjedene for medisinsk utstyr (12). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/02/podkast/redaktorens-hjorne-103-adenovirusbaserte-vaksiner-blaerekreft-alternativer-til-dyreforsok Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Storbritannia er landet hvor Epstein-saken har fått tydeligst konsekvenser. DC-ambassadøren og statsministerens stabsjef har fått sparken. Den tidligere prinsen, Andrew Mountbatten-Windsor, har blitt arrestert. I Norge venter vi fortsatt utålmodig på igangsettingen av den eksterne granskningen, som nå er varslet. Mens i USA har Trump allerede erklært seg frikjent og avviste mistanken om sammenblanding med justisdepartementets etterforskning, med å rulle ut et digert banner av seg selv på utsiden av departement.

Storbritannia er i fritt fall og utløser krefter som vil redde nasjonen. Nigel Farage samler mange i Reform, ikke minst overløpere fra Tory-partiet. Men til høyre for Farage finnes Rupert Lowe som har stiftet Restore Britain. Det er neppe tilfeldig at hans ideer sammenfaller med ideen bak Bevar Norge.Fedrelandskjærlige samler seg til forsvar for sitt land.Eliten som styrer Storbritannia har korrumpert landet og ingenting symboliserer det bedre enn overgrepene mot fattige, hvite britiske jenter. Vi har hørt om grooming gangs, voksne menn,, stort sett pakistanere, som har misbrukt småjenter, unge jenter i en voldtektsorgie vi ellers bare forbinder med invasjon. Britiske myndigheter har latt det skje. Det har pågått i tiår og antall ofre regnes i hundretusener.Nå har Starmer blitt tvunget til å nedsette en kommisjon, men den trenger tre år. Så lenge kan ikke rettferdigheten vente, synes Rupert Lowe. Han har satt i gang en innsamlingsaksjon for å skape en egen kommisjon som skal arbeide raskere. De fikk inn 650.000.Sist lørdag kunngjorde Rupert Lowe at han stifter et nytt parti: Restore Britain.

Iransk-fødte Younes Sadaghiani er en fremtredende politisk analytiker, eks-muslim og mediekommentator bosatt i Storbritannia. Som regimekritiker og stemme for iransk frihet opptrer han jevnlig som gjest i ledende internasjonale medier, deriblant GB News og TalkTV i Storbritannia, samt som analytiker hos Newsmax i USA.I dette eksklusive intervjuet på vår engelskspråklige plattform Document News (med engelske tekster) tar han et skarpt blikk på det pågående opprøret mot det iranske regimet. Han diskuterer blant annet massemedienes overraskende manglende dekning – til tross for to års intens «Eyes on Gaza»-fokus –, mulighetene for en Trump-inspirert «deal» med regimet, risikoen for et direkte bombeangrep, og de enorme geopolitiske konsekvensene dersom de nesten 90 millionene iranerne vinner sin frihet – eller om utviklingen tar en mørkere vending, både for Iran selv og for Europa.

Ukas episode er uten gjest, om Rwanda og immigrasjonssamarbeidet med Storbritannia, gjeldskriser og svenske bistandskutt til sosialistiske land. Mathias har nok en gang med nyhet om sport!

Øystein Steiro er en erfaren stemme i norsk sikkerhetspolitikk og samfunnsdebatt. Steiro har lang erfaring som fagdiplomat i Utenriksdepartementet, hvor han jobbet med både sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og EØS-forhandlinger. Han har vært stasjonert i Storbritannia og var Chargé d'affaires i Iran under Iran-Irak-krigen. Etter UD-tiden har han hatt lederroller i internasjonale selskaper. I dag er han sikkerhetspolitisk rådgiver, og kommenterer ofte spørsmål om forsvar, utenrikspolitikk og stormaktsspillet. Nettsiden til Steiro her:https://alter-nativt-forum.com/I dagens samtale snakker vi om Epstein-filene, og hvordan det norske korthuset faller. Vi snakker om Jagland, Brende og Rød-Larsen, og hvordan sistnevnte allerede ble avslørt av NRK Brennpunkti 1996, men hvorfor fikk det ikke konsekvenser? Er det en ukultur i Arbeiderpartiet og UD som gjør at de passer på hverandre, slik at ingen faller utenfor?Videre snakker vi om at denne saken i dag er mer alvorlig enn Treholt-saken, og dette faktisk kan felle Støre-regjeringen. Folk i utlandet ser på Norge som verdens største NGO, og at det som foregår i Norge nå er rett og slett et "galehus". Det som har skjedd er i strid med sikkerhetsloven, og det er ren korrupsjon, sier Steiro. Steiro, som har aller øverste sikkerhetsklarering Cosmic Top Secret, forteller at "aldri i min levetid har jeg sett noe som dette her". ► NY BOK UTE NÅ: Frykt og Stillhet - jødiske stemmer i Norge etter 7. oktober. Bestill her:  https://bok.norli.no/frykt-og-stillhet► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278►  ⁠BLI ⁠⁠⁠⁠MEDLEM⁠⁠⁠⁠⁠ Fremover vil de som er støttemedlemmer få tilgang til episodene først. Da støtter du podcasten med det samme som prisen av en kaffe hver måned. Setter stor pris på om du blir støttemedlem. Tusen takk.► Annonsere på Henrik Beckheim Podcast?Send en mail til post@henrikbeckheim.no ► MERCH: Kjøp klær, kopper, capser og mer: https://henrikbeckheim.com/store► Linker:⁠⁠Youtube⁠⁠ | ⁠⁠Nettside⁠⁠ | ⁠⁠TikTok⁠⁠ | ⁠⁠Instagram⁠⁠ | Podimo | ⁠⁠Facebook⁠⁠ | ⁠⁠Apple

Den britiske landsbygda er visst for britisk. Nå har DEFRA – det britiske miljø- og distrikts-departementet – satt i gang en ny «diversity plan» for å gjøre landsens Storbritannia mer inkluderende. Målet er å tiltrekke seg flere minoriteter til landsbygda. Puber, skilt – ja, selv hundehold og lokale tradisjoner – pekes ut som hindre for muslimsk trivsel.Initiativet kommer etter flere år med skattefinansiert forskning som hevder at britiske naturområder i praksis oppleves som et «eksklusivt, hvitt middelklasse-klubbmiljø». Nå skal staten «gjøre noe» med problemet: Landsbygda må endres.I denne episoden snakker vi om hva dette egentlig betyr – ikke bare for britene, men for hele Europa. Hvorfor er det alltid vertslandet som må tilpasse seg? Og hva får europeiske land igjen for en politikk som i stadig større grad belaster velferdssystemer, trygghet og sosial tillit?Merete Markeng Skar har invitert Documents to briter, Kathrine Jebsen Moore og Hanne Tolg, for å spørre om de vil oppgi hunder og puber for det såkalte mangfoldet.Velkommen til Dagsorden klokken 20:00.

Dronningen av krimlitteratur er Agatha Christie (1890-1976). Leser du hennes bøker får du ikke bare en rekke perfekte krimmysterier, men også en parallellfortelling om et Storbritannia som gikk gjennom enorme forandringer i forfatterens levetid. Rettelser: I episoden sier vi at "Teppet faller" ble utgitt etter hennes død. Det stemmer ikke; den kom i 1975, året før hun døde, og romanen ble skrevet allerede i 1940. Johnny Depp har ikke spilt Poirot, men vært med i en filmatisering av "Mord på Orientekspressen". 00:00 En krimskeptikers omfavnelse 04:18 Kulturell kapital 08:15 Hva med følelsene? 11:26 Boktips: Kom til meg, død 16:28 Solen var vitne 17:45 Mordet på Orientekspressen 20:05 Doktoren mister en pasient 20:31 Stevnemøte med døden 23:31 Barneselskapet 25:22 The mouse trap 26:32 Fem små griser 27:36 Teppet faller 29:44 Styles-mysteriet 32:50 Samfunnskritikk? -- Innspilt på Sølvberget bibliotek og kulturhus i januar 2026. Medvirkende: Thale Tjeldflaat Dobbert, Tomas Gustafsson, Jelena Usken og Åsmund Ådnøy. Produksjon: Åsmund Ådnøy. Alt om Sølvberget: solvberget.no.

13. januar 2026 Det nye podkaståret 2026 starter knallsterkt – om vi skal si det selv;) Vi har med oss selveste Anders Tuv, styreleder i Zelluna og Managing Director i Radforsk Invest. I episoden tar Anders oss gjennom celleterapifeltet globalt og Zellunas unike posisjon. Celleterapi mot solide svulster har lenge vært den store flaskehalsen – og her har Zelluna utviklet en løsning som kan bli et gjennombrudd. Vi snakker om: - Utviklingen av Zelluna – oppstart, organisasjon og eiere - Celleterapimarkedet globalt - utviklingsløp og mange og store avtaler - Hvordan Zellunas unike teknologi adresserer de største utfordringene i feltet - Den forestående kliniske studien i Storbritannia med forventede pasientdata allerede til sommeren - Strategien framover Anders deler også erfaringer fra sin lange karriere innen biotek både nasjonalt og internasjonalt med børsnoteringer, milliarddealer og utvikling av biotekselskaper – og vi kommer her innpå Oncoimmunity, ARTBIO og Nykode. Neste uke: Hans Ivar Robinson fra Birk Ventures om kapitaltilgang for biotek - løsner det nå? Send oss gjerne spørsmål på eka@radforsk.no

Trening forbindes ofte med helse, styrke og lang levetid. Men hva skjer når vi bikker fra helsefremmende til belastende?I denne episoden tar vi treningspraten i en litt annen retning og dykker ned i ny forskning som utfordrer «mer er alltid bedre»-mentaliteten.Sammen med Tore Austad, master i idrettsvitenskap og erfaren trener, ser vi nærmere på en fersk studie som kobler treningsmengde til hjernens biologiske alder. Studien antyder at moderat, jevn aktivitet gir best effekt – mens ekstrem treningsmengde ikke nødvendigvis gjør oss yngre, men kan bli et stress for både hjerne og nervesystem.Vi snakker om:Når trening går fra adaptiv stimulans til kronisk stressTidlige signaler på overtrening før kroppen sier stoppForskjellen på å være aktiv vs. overtrent i et longevity-perspektivHvor mye trening som faktisk er “nok” for helse og lang levetidRestitusjon, variasjon og hvorfor hjernen bryr seg om total belastningHvordan kvinner, særlig i 40–50-årene, bør tenke annerledes rundt intensitet og volumDette er en episode for deg som elsker trening, men også vil eldes med kvalitet, overskudd og en robust hjerne. Kanskje får den deg til å justere litt, lytte mer og trene smartere.Velkommen til treningsprat med Biohacking Girls

Eytan Halon er chargé d'affaires ved Israels ambassade i Norge, og praktisk talt lederen av ambassaden, siden det ikke er noen israelsk ambassadør i Norge av politiske årsaker.Vår samtale i dag dekker et bredt spekter av emner med Eytan Halon, om Israels sikkerhetsutfordringer, krigen i Gaza, antisemittisme i Europa og Norges rolle i Midtøsten-debatten. Diskusjonen beveger seg fra geopolitikk og terrorisme til norske innenlandske kontroverser, etterretningssamarbeid og de dypere historiske og ideologiske kreftene som former dagens konflikter.Israels image, protester og politikk i Europa.Eytan diskuterer gapet mellom støyende anti-israelske gateprotester og den stillere, men betydelige folkelige støtten som vises i arenaer som Eurovision og valg. Han reflekterer over hvordan politikere og arabiske ledere «snakker to språk» – ett til sine innenlandske publikum og et annet bak lukkede dører – og hvordan Israel blir en symbolsk fotball i norsk politikk.Hamas, Gaza og «dagen etter».Samtalen dykker ned i Hamas' rolle i Gaza, dens undertrykkelse av palestinere, og hvorfor Eytan argumenterer for at alle som virkelig bryr seg om «uskyldige palestinere» må kreve en slutt på Hamas' styre. Han forklarer Israels syn på våpenhvilen, den såkalte gule linjen, den gjenværende g heldige, og den foreslåtte internasjonale stabiliseringsstyrken og flerfasefredsplanen for Gaza, inkludert betingelser for Hamas og Palestinske myndigheter.Antisemittisme, «anti-sionisme» og vestlige samfunn.Eytan skisserer hvordan antisemittisme har «mutert» til ekstrem anti-sionisme, med eksempler fra Norge, Storbritannia og USA, inkludert protester mot synagoger og åpent nazisymbolikk. Han argumenterer for at for mange aktivister erstatter «Israel» eller «sionister» simpelthen ordet «jøder» med, og at fiendtlighet mot en jødisk stat med militærmakt er sentralt i dagens antisemittisme.Israels forsvarsteknologi og vestlig sikkerhet.Episoden omhandler Israels flerlags luftforsvar (Iron Dome, David's Sling, Arrow) og det nye laserbaserte avskjæringssystemet, kostnadene og de strategiske implikasjonene. Eytan beskriver den voksende europeiske etterspørselen etter israelske systemer (f.eks. Tyskland, Finland), USA–Israel-samarbeid om utvikling, og hvorfor han ser Israel som en frontlinje-stat som forsvarer felles vestlige verdier mot Iran, Hamas og andre islamistiske grupper.Hamas, Iran og terrorisme i Europa og Norge.Eytan snakker om Hamas-nettverk i Europa, statssponsret terrorisme fra Iran, og hvordan israelsk etterretning samarbeider med vestlige tjenester for å avverge planer, inkludert mot synagoger og israelske/jødiske mål. Han understreker at Hamas og likesinnede grupper avviser vestlige friheter generelt, noe som gjør dem like mye et problem for Norge og Europa som for Israel.Syria, drusene og regionale dynamikker.Diskusjonen vender seg til post-Assad-Syria, den nye ledelsens bakgrunn i jihadistbevegelser, og Israels røde linjer ved Golanhøydene, minoriteter og kjemiske våpen. Eytan fremhever Israels nære forhold til drusefellesskapet, responsen på angrep mot drusere i Suwayda, og hvorfor Jerusalem ser beskyttelse av minoriteter som både en moralsk og strategisk plikt.Norske debatter: kunst, NGOer og Amnesty.Episoden undersøker kontroversen rundt palestinske kunstneren Jumana Manna som dekorerer Norges nye regjeringskvartal etter å ha rost 7. oktober-angrepene som «kreativ motstand», og hva det signaliserer om norsk kulturpolitikk. Eytan kommenterer også NGO Monitors funn om Hamas-lenker til NGOer, UNRWA's sammenveving med terrorgrupper, og hans kritikk av Amnesty International.► STØTT ARBEIDET PÅ VIPPSOm du ønsker å støtte arbeidet med denne podcasten, kan du bidra med et stort eller lite beløp, etter eget ønske. All støtte settes pris på, og du bidrar til arbeidet med å lage flere episoder. Bruk Vippsnummer: #823278

Kritiker Aksel Kielland og debattansvarlig Hans Petter Sjøli om Noel og Liams Oasis-comeback som helbreder et splittet Storbritannia. Hør episoden i appen NRK Radio

Denne uken snakker vi om Trump sin innblanding i Honduras og Venezuela og vi reiser til Storbritannia, hvor vi møter en Lord med veldig høye krav til sin neste kone. I tillegg har Adolf Hitler vunnet valget atter en gang. I studio: Thea Mostraum Christian Jacob Allers Linnea Sørdal Huldal Redaktør: Vilde Havn Produsent: Astrid Halstvedt

Med utgangspunkt i Øivind Bratbergs rykende ferske bok om Storbritannia, handler denne episoden om å skrive, fortelle og formidle om det britiske. Hvordan gripes dette an? Hvordan sjongleres utenfra- og innenfra perspektiv? For å forstå samtiden og evne å navigere i den, må en viss grad av historie være fortært. Hør ukens utgave av Pod Britannia, en samtale mellom Øivind Bratberg og Erik Mustad om skrive- og formidlingskunst.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. James Watson – en av de to som oppdaget DNAets dobbeltheliks – etterlater seg et kontroversielt ettermæle (1). Ny kombinasjonsbehandling mot malaria viser lovende resultater i en stor afrikansk studie (2, 3). Det er ikke påvist noen sikker sammenheng mellom bruk av paracetamol under svangerskapet og utvikling av ADHD eller autismespekterforstyrrelser (4, 5). Screening for familiær hyperkolesterolemi ser ikke ut til å lønne seg, folkehelsetiltak gir bedre effekt (6–8). Vet du hva MASDL er? Det rammer nå omtrent 30 % av verdens befolkning (9, 10). Kan GLP-1-hemmere også brukes til å behandle alkoholbrukslidelser (11)? Britiske leger streiker for fremtidens NHS (12), og en personlig historie minner oss på hvorfor vaksiner fortsatt er livsviktige (13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/11/podkast/redaktorens-hjorne-97-ny-malariamedisin-glp-1-hemmere-legestreik-i-storbritannia Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media        Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Politiske biografier og memoarer har stor kommersiell betydning. Men har de noen politisk betydning? Er de habile politiske og historiske kilder eller fremstår de som forsøk på endre ettermælet og renvaske beslutningene som er tatt? Sjangeren er mangfoldig og biografiene og memoarene er høyst forskjellige i både form, innhold og budskap.Hør den livlige diskusjonen mellom Øivind Bratberg, Trine Andersen og Erik Mustad i ukens utgave av Pod Britannia

Vi spiller inn tirsdag 28. oktober, det har blitt vinter ifølge IATA og vi skal innom PIAs retur til Storbritannia, Boeing 767s exit fra Icelandair, Saudias streetwear-kolleksjon og en britisk regionalkonkurs. Velkommen ombord på flight 361.AKTUELT:Icelandair fremskynder utfasing av Boeing 767Norse henter inn mere penger - igjenCity Jet blir danskSaudia lanserer egen streetwear-kolleksjonPIA tilbake i Europa etter 5 årKonkurshjørnet: Eastern AirwaysDelta i navnekrangel med Marriot

Seriegründer Karen Dolva mener Norge bør lære av Storbritannia, Tyskland og Nederland for å styrke samarbeidet mellom startups og offentlig sektor. – Måten vi ble møtt på i Storbritannia var fantastisk, sier Karen Dolva, medgründer og tidligere daglig leder i oppstartsselskapet No Isolation. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hellas og Storbritannia har kranglet om skattene fra Akropolis i 200 år - helt siden en britisk diplomat skar ned en haug marmorstatuer og tok dem med seg hjem. Den klassiske imperialismen er kanskje over, men restene står fortsatt utstilt på museer over hele verden. Og i Athen møtte kommentator Christina Pletten en gresk skoleklasse som ville ha skattene sine tilbake. Foto: AP Photo/Petros Giannakouris.

Hva er et imperium, og hva kjennetegner imperier gjennom verdenshistorien? Hvorfor snakkes det igjen om imperier, og hva betyr det for små og mellomstore nasjonalstater?Gjest: Professor ved MF vitenskapelig høyskole og forsker med religion og politikk som spesialfelt og tilknyttet Civita, Torkel Brekke.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ifølge etterretning i Storbritannia, Ukraina og USA bruker Putin dobbeltgjengere. De brukes til forskjellige ting, med hvert sitt felt. Sovjet hadde lang tradisjon med bruk av dobbeltgjengere. Konspirasjonspodden tar en titt. Ansvarlig redaktør er Kristin Ward Heimdal. Hør alle episodene fra Konspirasjonspodden eksklusivt hos Podme. Prøv gratis på podme.com.

Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie.Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater.Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag?Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie.Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.