Podcasts about grunnloven

Kan man ilegges forbud mot bruk av sosiale medier eller er det i stridmed forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven? Høyesterett har kommet medsin dom – men hvilke konsekvenser har den? Høyesterett har også avgjortom far kan beholde foreldreansvar når han er dømt for drapet på mor – ogmiljøorganisasjonene har fått en ny seier i sitt pågående klimasøksmålom oljeutbygging.Hør mer om rykende ferske dommer og avgjørelser i denne episoden avJusspodden, som holder deg oppdatert på det som skjer i jussens verden.Gjestene er Sindre Granly Meldalen (Presseforbundet) og Merete Smith(Advokatforeningen).Lenker til dommene:Tik Tok-dommen i HR-2025-813-AForeldreansvar ved drap på medforelder i HR-2025-866-AKlimasøksmålet: Sammendrag av EFTAs rådgivende uttalelse her ogHøyesteretts kjennelse i HR-2025-677-AEpisoden med Anine Kierulf kan du høre her. Anine blir også med åoppsummere smått og stort fra jussens verden i juni!Jusspodden sponses av Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpnesider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer påproduksjonen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I HR-2025-813-A ble en mann dømt for flere ulovlige ytringer, ikke bare til straff, men også til tap av retten til å være på Facebook og Tiktok i halvannet år. En ganske bagatellmessig sak, kan man tenke - men likevel viktig, synes Anine. For dommen ser ut til å gjøre borgerens tilnærmet absolutte vern mot forhåndssensur i Grunnloven § 100, 4 ledd om til en ordinær interesseavveining etter EMK artikkel 10. Var det Stortingets mening med den 20 år gamle grunnlovsbestemmelsen? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utgangspunktet i forvaltningen er offentlighet, og informasjonsflyt til borgernes beste. Både personvern og andre hensyn kan imidlertid gjøre at det ikke er alt skolen, plan- og bygningsetaten, barnevernet, NAV eller politiet kan dele. Hvordan er forvaltningens taushetsplikt regulert? Er den lik overalt? Hvordan skal den avbalanseres mot den informasjonsfriheten vi har etter Grunnloven og EMK? Hva er konsekvensen hvis forvaltningen bommer på disse reglene? Anine spør, kommuneadvokat Camilla Selman og tingrettsdommer Jon Efjestad svarer. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den norske stats overgrep mot samer og samisk kultur er godt dokumentert i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Selv om det er lenge siden fornorskningspolitikken ble forlatt har den bidratt til å legitimere diskriminering og hets av Norges urfolk – også i dag. Samers rettigheter som urfolk og minoritet er anerkjent både i Grunnloven, menneskerettigheter og annet lovverk. Så hvis ikke jussen er problemet; hvor trykker skoen da – og hva kan vi gjøre? Kan kunsten bidra og få til ting som jussen ikke kan? I denne episoden er forfatter Kathrine Nedrejord og likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon gjester. Kathrine har skrevet boken Sameproblemet, som har fått stor oppmerksomhet i Norge. Den forteller om hvordan det er å vokse opp som same i Norge, både i dag og under fornorskningspolitikken. I samtalen snakker vi om den samiske befolkningens erfaring med å bli gjort til et problem og hvordan arven etter fornorskningspolitikken lever videre i dag, med utstrakt hets og diskriminering av samer. Vi diskuteres også hva som kan gjøres når jussen er på plass – men ikke følges opp i praksis. Jusspodden sponses av Lovdata. Har du ris, ros eller andre innspill? Ta kontakt på jusspodden@gmail.com!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det lokale selvstyret er blitt styrket i Grunnloven og kommuneloven, men ikke i praksis. Økende statlig detaljstyring har i sum negativ effekt. Dette viser to nye juridiske utredninger fra KS.Et sterkt lokalt selvstyre og mindre statlig detaljstyring er avgjørende for at kommuner og fylkeskommuner skal tilby tjenester effektivt og klare de store omstillingene som er nødvendig når det framover blir mangel på både arbeidskraft og penger.På oppdrag fra KS har noen av Norges ledende jurister på området laget to rapporter. Holth & Winge, Sigrid Stokstad og Eivind Smith har undersøkt hva grunnlovsbestemmelsen og den nye kommuneloven betyr for det kommunale selvstyret. Mens advokatfirmaet Lund & Co og konsulentselskapet BDO har undersøkt hvor godt egnet lovgivning er til å styre kommunesektoren.Til å forklare funn og konklusjoner i rapportene har vi med oss Tor Allstrin, direktør for KS Advokatene og Silje Aga Rogan i advokatfirmaet Lund & co. Kommunedirektør Bjørn Fauchald i Vestre Toten skal fortelle om hvordan statlig detaljstyring oppleves i kommunene. Han er også leder i KS' kommunedirektørutvalg, som har gitt innspill til rapporten om lovstyring.Les mer her:Staten styrer kommunene sterkere enn førStaten har overdreven tro på lovverk Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trump vil fjerne fødselsretten til statsborgskap, og med det endre grunnloven. Men kan han gjøre det? Hør alle episodene i appen NRK Radio

Her tar vi for oss §100 vår rettighet om Ytringsfrihet nå dag og hva den var da den ble laget for oss som en menneskerettighet.Det vil komme flere episoder der vi går gjennom vår Grunnloven som ble dannet i 1814

Voldtekts­siktelsen mot Marius Borg Høiby sender kongehuset ut i en dyp krise. Medie­dekning­en av Høiby-saken er så skånselsløst detaljert og uten historisk sidestykke, at man må spørre seg om noen vil ta ned kongehuset. Men vil det norske folket la seg manipulere av medier som kanskje lar seg bruke når de sparker mennesker som ligger nede? Historisk har kongehuset representert noe hellig, noe fortryllende, noe magisk, men det er det slutt på ettersom standardene over to generasjoner regelrett har forfalt. I 2018 ble Grunnloven endret slik at kongen ikke lenger var hellig. Var det så lurt å legge lista lavt? På den måten gjenspeiler kongehuset samfunnet og tidsånden, men da blir det også overflødig. Disse tingene diskuterer Rebecca Mistereggen og Christian Skaug i kveldens Dagsorden. Alt er dog ikke mørkt: Bøndene i Storbritannia tok tirsdag til gatene, og norsk ungdom strømmer til frikirkene. Velkommen til sending.

Voldtekts­siktelsen mot Marius Borg Høiby sender kongehuset ut i en dyp krise. Medie­dekning­en av Høiby-saken er så skånselsløst detaljert og uten historisk sidestykke, at man må spørre seg om noen vil ta ned kongehuset. Men vil det norske folket la seg manipulere av medier som kanskje lar seg bruke når de sparker mennesker som ligger nede? Historisk har kongehuset representert noe hellig, noe fortryllende, noe magisk, men det er det slutt på ettersom standardene over to generasjoner regelrett har forfalt. I 2018 ble Grunnloven endret slik at kongen ikke lenger var hellig. Var det så lurt å legge lista lavt? På den måten gjenspeiler kongehuset samfunnet og tidsånden, men da blir det også overflødig. Disse tingene diskuterer Rebecca Mistereggen og Christian Skaug i kveldens Dagsorden. Alt er dog ikke mørkt: Bøndene i Storbritannia tok tirsdag til gatene, og norsk ungdom strømmer til frikirkene. Velkommen til sending.

Trumps forslag til statsråder får folk i Washington til å måpe. Men vil han få dem godkjent i Senatet? Og hva skjer om han ikke gjør det? Grunnloven åpner for at Trump rett og slett kan sette hele Kongressen på pause. Det har ingen president gjort før ham. Blir han den første? Og hva vil det i så fall koste ham? Vi hadde glemt hvor kaotisk det kan være å leve i Trumps verden. Denne uken har vi fått en forsmak på hva vi kanskje har i vente. Med kommentator Christina Pletten og programleder Kristoffer Rønneberg. Illustrasjon: Marvin Halleraker / Aftenposten

Med 22 dager igjen til USA får sin neste president, bestemte Fredrik Marø og jeg oss for å spille inn en tredje samtale sammen – en bonusepisode der vi prater om det amerikanske valget og de underliggende kreftene som har formet situasjonen landet befinner seg i. I denne episoden dykker vi dypere inn i amerikansk politikk og hva som skjer innenfor landegrensene i disse dager. Du vil høre om: Amerika sklir mot et oppgjør Populisme og store uenigheter er ikke noe nytt i Amerika Fredsforskere mener de ser grobunn for revolusjon (vold, polarisering, sensur)  Presidentene siden 1970-tallet har ikke maktet å snu trenden Større krafter i sving gjør det vanskelig å få til en endring Trump stopper ikke pumpen (skatteletter for rike, toll = skatt på fattige, ingen healthcare)  Kamala er mer progressiv, men må tone dette ned for å vinne Dessuten blir det jevnt (7 vippestater), den som vinner får et svakt mandat (filibuster) Trump og videreføringen av Reagan's mandat (MAGA) Den store ironien er at flertallet støtter reformer (YouGov):  Hadde man hatt mer gjennomført demokrati i Amerika, hadde vi sett flertall for alle disse Problemet er at Amerika er ikke så demokratisk som folk tror Grunnloven står ikke for demokrati  Delstatene har stor evne til å manipulere resultatet Elitenes innflytelse i maktspillet To ekstreme og potensielt eksplosive konsekvenser Om vi skal unngå borgerkrig, må store politiske og økonomiske endringer til Ironisk: MAGA bevegelsen dyrker nostalgi for en tid da USA var sosialistisk Harris har en mulighet til å levere Informasjonskrig med mer penger og desinformasjon en noensinne Dette er episode #113 og USA Valg-spesial med Fredrik Marø!  Intro er laget av EXPresso med klipp av Kamela Harris og Donald Trump.

Du har kanskje ikke tenkt på Grunnloven som en samfunnskontrakt før - men det er jo det den er: Det er der det står hvem som skal lage lover og vedta skatter, og hvordan? Hvem som bestemmer om vi skal gå til krig? Hvordan makten skal være fordelt, og hvem som skal vokte, tja, politikerne - og, ikke minst - hvilke rettigheter vi borgere skal ha igjen. Nylig diskuterte kontroll- og konstitusjonskomitéen hvordan vi skal skrive om Grunnloven, hvis det trengs. Anine tenker høyt om opp- og nedsider med dagens grunnlovsendringsprosedyre - og de forslagene som nå ligger på bordet. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal kommuner håndtere oppgaven med å føre tilsyn med undervisningen som føres hos familier som fører hjemmeundervisning? Hvilke rammer finnes og hvordan skal dette gjennomføres? Hvilke fallgruver finnes det for kommunene som tilsynsmyndighet i dette? Hva har grunnloven med dette å gjøre? Hvorfor er det et poeng? Jeg snakker med hjemmeunderviser, lektor, og tilsynslærer Geir Engdahl om dette.

«Politikk og økonomi»: Demokratiet trues både innenfra og utenfra. Politikernes svar denne uken var å endre Grunnloven for å hegne om domstolenes uavhengighet. Men det kreves mer enn det – for hva med trollfabrikker, politisk innblanding i forskning og politiske partier som tyr til manipulerte videoer? Med Maria Berg Reinertsen og Aslak Bonde.Relevante lenker:Maria Berg Reinertsen om trusler mot demokratiet: https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2024/05/03/den-virkelige-trusselen-mot-norsk-demokrati-kommer-fra-helt-vanlige-politikere-som-ikke-er-seg-ansvaret-bevisst-skriver-maria-berg-reinertsen/Aslak Bonde om forsvarssjefen: https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2024/03/08/uroen-rundt-forsvarssjefen-kan-forsterkes-av-fiendtlige-pavirkere/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har nettopp feiret grunnlovsdagen 17.mai. Grunnloven er nå 210 år gammel. Ved 200-årsjubileet ble det gjort flere endringer og den fikk et eget menneskerettighetskapittel. Denne uken vedtok Stortinget flere grunnlovsforslagfor å styrke domstolens uavhengighet i Grunnloven. Hvorfor er dette er viktig? Er det noe som gjenstår for å verne samfunnet og rettsstaten vår enda bedre?  Dette snakker direktør i NIM, Adele Matheson Mestad, om i denne episoden av Jusspodden. Mer om Polen og Ungarn i episode 76. See omnystudio.com/listener for privacy information.

På 17. mai feirer vi Grunnloven, som markerer 10 år siden reformen i 2014. Hvorfor fungerer den så mye bedre enn den amerikanske? Titusener tar til gatene i Georgia i protest mot regjeringens veivalg vekk fra EU og mot Russland. Er landet det neste på Putins liste?

Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig høring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva går forslagene ut på, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde år kan være med på å bestemme hva som skal stå i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da måtte du enten lest Grunnloven veldig nøye - eller fulgt mine skriblerier i Dagens Næringsliv. Hva er det som gjør at fundamentale forslag om maktutøvelse er så uinteressante for vår maktkritiske fjerde statsmakt? Anine spørger kun, hennes kall er ei at svare, dette er tross alt en aleneepisode. Domstolskommisjonens utredning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1 Rapporten om endringer av grunnlovsendringsprosedyren https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf Fra Rett24s utmerkede dekning:- mange samstemte jurister med råd til politikerne: https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven - politikere med skepsis til samstemte jurister: https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang - Ragna Aarlis hjertesukk over den fjerde statsmakts domstolsinsomia (med videre lenker til den lille debatten som har vært) https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet Anines tidligere tanker om- Partienes bidrag til medienes rungende gjesp: https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/ - Farene ved "court packing" - eller "rettsstapping", som heldigvis ikke er et norsk ord: https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485 - Domstoler, mergenerelt: https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Drammen kommune vedtok at de kun vil ta i mot flyktninger fra Ukraina. Er det lov? Gjert Ingebrigtsen er siktet for kroppskrenkelse – hvor går grensen for straffbar vold i familien? Månedens dom HR-2024-443-A: Bryter domstolsreformens omstrukturering med dommeres uavhengighet og embetsvern etter Grunnloven § 22? Utenriks: Julian Assange prøver for siste gang å unngå utlevering til USA hvor han risikerer 175 år i fengsel for brudd på spionasjelovgivningen. Er dette en sak om pressefrihet og varslervern for deling av informasjon av stor offentlig interesse, eller en hacker som har medvirket til at statshemmeligheter har kommet på avveie og liv blitt satt i fare? Og er hjemmelagede musefeller med frostveske ulovlig avliving etter dyrevelferdsloven? Kjetil Kolsrud (redaktør i Rett 24) og Merete Smith (generalsekretær i Advokatforeningen) gir deg høydepunkter fra jussens februar.Det kommer en egen episode om habilitetssakene etter høringen på Stortinget.

Overtallige domstolledere kan pålegges å arbeide som dommere i sammenslåtte domstoler Domstolreformen i 2021 medførte at domstoler ble slått sammen, slik at en del domstolledere ble overtallige i sine lederfunksjoner. De fikk beholde tittel og lønn, men ble pålagt av Domstoladministrasjonen å arbeide som dommere i de sammenslåtte domstolene. En sorenskriver og en jordskifterettsleder gikk til sak mot staten og anførte at Grunnloven § 22 andre ledd, hvor det fremgår at embetsmenn ikke kan forflyttes mot sin vilje, var til hinder for å pålegge dem arbeidsplikt i de sammenslåtte domstolene. Etter deres syn førte forflytningsforbudet til at de hadde rett til å beholde tittel og lønn uten arbeidsplikt, fordi bortfallet av lederfunksjoner endret embetene deres så mye at de måtte anses som opphørt. Høyesterett har kommet til at forflytningsforbudet ikke hindrer et pålegg om å arbeide som dommere i de sammenslåtte domstolene. Rekkevidden av forflytningsforbudet må fastsettes i lys av rettsstaten og hensynet til domstolenes uavhengighet. En saklig begrunnet domstolsreform griper ikke inn i domstolenes uavhengighet på en betenkelig måte, og dommere må finne seg i omfattende endringer så lenge embetenes art eller beskaffenhet ikke endres. Bortfallet av lederfunksjoner endrer i noen grad embetenes karakter, men ligger etter en samlet vurdering innenfor rammene av Grunnloven § 22.

Se video av dette intervjuet på Pusterom.comProfessor i rettsvitenskap, Morten Walløe Tvedt, har belyst flere sider av § 4-3a i Smittevernloven som er til behandling på Stortinget i disse dager. Loven gir regjeringen fullmakt til å innføre smitteverntiltak som karantene, isolasjon og begrensinger i bevegelsesfriheten, uten at Stortinget involveres. Han mener det er påfallende at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har informert Stortinget om at lovendringen passer som hånd i hanske med endringer som gjøres i Verdens helseorganisasjons International Health Regulations (IHR) i disse dager. Ifølge Grunnloven § 26 annet ledd skal Stortinget ta stilling til om man skal slutte seg til internasjonale avtaler, dersom de krever en lovendring. Jussprofessoren frykter at dersom man innfører den foreslåtte endringen i Smittevernloven nå, kan det medføre at man ikke trenger å legge frem den nye IHR for Stortinget – fordi den ikke lenger medfører at loven må endres. Han mener det er en svært alvorlig situasjon fordi IHR innebærer en betydelig suverenitetsoverføring til WHO. Walløe Tvedt håper å nå ut til de som skal ta avgjørelsen med et forslag om å i alle fall foreslå to endringer i loven: 1: Makten gis til «Kongen i Statsråd» som er hele regjeringen, istedenfor «Kongen» som i praksis betyr at makten overføres til helsemyndighetene. 2: Stortinget må involveres.Professor Morten Walløe Tvedt:› Høgskolen i Innlandet› FacebookKronikk av professorene Hans Petter Graver og Morten Walløe Tvedt:› Varsko for demokratiet. Vedtas endring i smittevernloven, gir Stortinget seg selv flere røde kort.Relaterte nyhetsartikler m.m.:› nrk.no: Maktoverføring til «Kongen» skaper bråk› nrk.no: Flertall for å stramme inn smittevernloven i kveld – kritikken hagler› advokatbladet.no: Flertall for å gi regjeringen fullmakt til å innføre smitteverntiltak utenom Stortinget • stortinget.no: Votering fordelt på parti ◦ Arkivert side • stortinget.no: Votering fordelt på representant ◦ Arkivert sideNRK Debatten 19. oktober:› Skal WHO bestemme mer over nordmenns helse?› Forhandlingar om pandemi-makt skapar bekymringRelatert AJP-episode:› AJP 111 | Morten Walløe Tvedt — Alvorlige WHO-endringer bak lukkede dørerLast ned episodenInnspilt: 2023-12-30Publisert: 2023-12-30Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Var predikanten Hans Nielsen Hauge feminist, eller kanskje en sosialist? Har han noe av æren for Grunnloven av 1814? Og hvorfor kunne han bli sammenliknet med Abd al-Wahhab, en stamfar til den moderne islamismen?  Gjester er er Trygve Riiser Gundersen, prisbelønt forfatter av boken "Haugianerne. Enevelde og undergrunn", og Kjell  Lars Berge, professor i tekstvitenskap og ekspert på 1700-tallets skriftkultur. SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk. Programledere er sakprosaprofessor Johan Tønnesson og retoriker Signy Grape.

Snø og kulde herjer på Østlandet på selveste Halloween-dagen. Tåler vi dette? Og, det var ikke i strid med Grunnloven å melde Norge inn i Acer, EUs energimarked. Med Hans Petter Sjøli, Shazia Majid, Sindre Heyerdahl og Astrid Meland. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Hør hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium. Hør hver fredag på Spotify, iTunes og alle podkast-apper.

Det er tid for valg! Hvorfor har vi det systemet -og regler - for valg som vi har i Norge? I et valg er det politikk – og politiske skandaler – i fokus. Vi skal ta stilling til saker, prinsipper og verdier – og fatte et valg om hvem vi vil at skal styre sakene der vi bor. Men, bak dette ligger det masse juss i bånn – som skal bidra til at vi får frie, hemmelige og rettferdige/uavhengige valg. Hvorfor skal en politiker som er ekskludert fra partiet sitt pga voldelig oppførsel fortsatt være listetopp i Oslo? Hvilke konsekvenser har anonyme donasjoner til partier i valgkampen? Og hvorfor i alle dager kan vi ikke bare få stemme digitalt? Sofie Høgestøl svinger innom studio for å fortelle oss om dette og mere til når vi snakker om valglovgigning og den nye valgloven ble vedtatt i 2023. Sofie er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Oslo, var medlem i valglovutvalget og er 1.vara på Stortinget for Oslo Venstre. Mer om valg i episode 59 (påvirkning av valg fra utenlandske aktører), episode 60 (pandemivalg) og episode 61 (valgsystemet vårt og behovet for valgreform) Reglene vi snakket om i denne episoden finner du i partiloven, valgloven og Grunnloven (kapittel C: Om borgerrett og den lovgivende makt) Oversikt over støtte til partiene finner du på www.partifinansiering.no Jusspodden sponses av Lovdata.

3 statsråder og en partileder trådte i baret i løpet av bare noen uker. Det er snakk om brudd på habilitetsregler – og straffelovens regler om tyveri, og muligens grov uforstand i tjenesten og innsidehandel, er i sving. Hva skjer egentlig når statsråder og toppolitikere bryter loven?- og endatil kanskje straffelovens regler? I denne episoden forteller Marius Gulbranson (forfatter og redaktør i Fagbokforlaget) om hvilke regler som gjelder for dem som styrer landet vårt. Han forklarer også når det sovende dyret ‘riksrett' blir vekket til livet og hva det innebærer. Regler om riksrett: Grunnloven §§ 86 og 87Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett (ansvarlighetsloven)Lov om rettergangsmåten i riksrettssaker (riksrettergangsloven)Stortingets forretningsordenJusspodden sponses av stiftelsen Lovdata. Lenker over leder til Lovdatas åpne sider. Jusspodden er uavhengig og Lovdata legger ikke føringer på produksjonen.

I to år tenkte vi knapt på annet enn pandemi, smitteverntiltak og vaksiner. Men nå – nå er det nesten som det ikke har skjedd. Og nå som endelig koronakrisen er et tilbakelagt stadium – hvorfor bruke mer tid på å snakke om dette da? En ting som ble klart når vi plutselig stod midt oppi en verdensomspennende pandemi er at kriser, de ikke er noe man blir ferdig med en gang for alle og at nye virus kan komme som globale farsotter Var jussen fleksibel nok til å tilpasses en ekstraordinær og uberegnelig krise – men samtidig fast nok til å beskytte oss mot uforholdsmessig inngripende tiltak og overtramp? Hva må vi få på plass av lover og regler for å være klare når neste krise rammer? Og hvordan skal vi unngå at de mest sårbare av oss, som barn og unge, er de som blir hardest rammet når det stormer som verst. "Det var jussen som stengte samfunnet, ikke viruset", sier Christoffer Conrad Eriksen til programleder Marianne Reinertsen. Han og Benedicte Moltumyr Høgberg er jussprofessorer og har nylig gitt ut boken Kriseregulering som de er redaktører for sammen med Eirik Holmøyvik. Mens andre har villet tenke minst mulig på korona og pandemi er det andre som har gravd seg ned i og analysert jussen i krisetider. I denne episoden forteller de om sine viktigste funn, og hvorfor det er viktig å tenke litt på pandemi selv om selve krisen er over for denne gang. De forteller hva de mener om Koronautvalgets rapport, permanente unntakshjemler og de viktigste feilene vi må lære av før en krise rammer på ny. Bør Grunnloven tilpasses en ny tid, hvor pandemier og andre kriser kan ramme? "Viruset må tilpasse seg konstitusjonen - ikke omvendt", mener Benedicte Moltumyr Høgberg. Hør mer om hvorfor - og hvordan - i denne episoden av Jusspodden.

Det brukes harde ord i dagens episode - med god grunn. Overdosetallene stiger, regjeringen vurderer å begå en klimapolitisk generaltabbe, gratisprinsippet i høyere utdanning er skrotet og politidirektøren har brutt Grunnloven. Ingvild har funnet morkel på hemmelig sted, Sveinung har tatt et hypotetisk bad og Kristin mener #bjørnlandmågå. BOIKOTT FREIA, FRITT UKRAINA.

I dag feirer vi 17. mai med en egen podkast på dagen. Den 17. mai 1814 var den nye, norske Grunnloven erklært fullført og signert, men hva skjedde her i distriktet – og hvem var de første som feiret 17. mai? Selveste Henrik Wergeland hadde en viktig finger med i spillet lokalt. 17. mai 1945 var også den første feiringen etter fem år med okkupasjon. Vi har funnet ut hvordan folk feiret lokalt denne fredsvåren.Alle kildene til podkast-episoden er hentet fra artikler, aviser og nyheter hentet fra Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket, nb.no, digitalt,  Glåmdalen fra 8., 9., 18. og 19. mai 1945.

Det har vært mye kjendisjuss i mediebildet i det siste! Det handler om både fotballspillere og skattesnusk, sjakkess og ærekrenkelser, TV-profiler og hatefulle ytringer og sist, men ikke minst, prinsessetitler og Grunnloven.I Jusspodden går vi i denne episoden bak overskriftene og ser hva dette egentlig dreier seg om. John Carew: Kan man dømmes for skattesvik om man hørte på rådgiveren sin?Magnus Carlsen: Kan man kalle noen for en juksemaker i sjakk?Bent Hulsker: Kan man bli straffet for hatefulle ytringer hvis man tulla?Prinsesse Martha Louise: Hva sier Grunnloven om prinsessetitler – og kan forloveden Durek Verret bli prins? Alt dette og mere til kan du høre om i denne episoden av Jusspodden!

Denne rapporten handler om utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet.https://www.nhri.no/2022/funksjonshemmedes-ytringsfrihet/Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Den er også en forutsetning for mange andre menneskerettigheter. Funksjonshemmede har, på lik linje med alle andre, ytrings- og informasjonsfrihet etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon. I tillegg har funksjonshemmede et viktig menneskerettslig vern gjennom FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). CRPD inneholder bestemmelser om ytringsfrihet og tilgang på informasjon. Konvensjonen gir også blant annet rett til å ta del i det politiske og offentlige liv, rett til å leve frie og selvstendige liv og til å være en del av samfunnet. I tillegg til å være selvstendige rettigheter, er disse bestemmelsene også viktige for ytringsfriheten til funksjonshemmede.I denne rapporten presenteres det funn fra en undersøkelse om funksjonshemmedes ytringsfrihet som NIM gjennomførte i 2021. Gjennom dybdeintervjuer søkte vi å få kunnskap om hvilke utfordringer personer med ulike funksjonshemminger møter når de ønsker å tilegne seg informasjon og å ytre seg. Rapporten gjennomgår også det menneskerettslige rammeverket for funksjonshemmedes ytringsfrihet etter Grunnloven, EMK og CRPD, samt eksisterende forskning på feltet.Med denne rapporten ønsker NIM å løfte fram noen av ytringsfrihetsutfordringene funksjonshemmede møter. I tillegg vil NIM skape bevissthet om betydningen av Norges menneskerettslige forpliktelser på dette området.På bakgrunn av funnene i undersøkelsen fremmer NIM også et knippe anbefalinger.Rapporten er lest inn av KABB - det er Ella Gyri Groven som leser. 

Carl I. Hagen - Han kontrollerer makta i Norge! Carl I. Hagen (78) er en levende legende i norsk politikk og samfunnsliv. Men mange er ikke klar over at hans særskilte interesse er at makta i Norge handler i samsvar med landets grunnlov. «Kong Carl» er ikke redd for å ta det ansvaret som Stortinget gis av Grunnloven av 1814 - nemlig å kontrollere makta - inklusive Regjeringen. I dagens episode av «Hovedstaden med Pastor Torp» samtaler Carl I Hagen med Jan-Aage om oppgavene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, som han oppfyller med stort engasjement. Se denne høyinteressante episoden på TV Visjon Norge på mandag 23. mai kl 19:00.

Vi forbereder 17. mai med å kåre hvilken grunnlov som er best, den norske eller amerikanske. Og Sofie har ledet NHOs årkonferanse «En ny morgendag», så hva er den? Pluss ny spalte: ukas av- og påkobling! Ukens anbefalinger: The Rest is Politics: https://open.spotify.com/show/1Ysx8g1Iw42gESAtegrFaH?si=vjfSp70bTpeA7TXmLDbQoA&nd=1 NHOs årskonferanse: https://www.youtube.com/user/nhovideo

SV krever stans i all leting etter olje og gass etter en ny rapport fra FNs klimapanel. Betyr det at samarbeidet med regjeringen må brytes...? Eller er det grunnloven som nå stanser norsk olje og gass? Hør episoden i appen NRK Radio

Rusreformen, som skulle avkriminalisere befatning med ulovlige rusmidler, ble nedstemt på Stortinget. Likevel var nesten alle partiene enige i at det å straffe tunge rusavhengige, har lite for seg. Jon Petter Rui er professor i menneskerettigheter og straffeprosess. Han er invitert til «Rett og Slett» for å snakke om sin nyeste artikkel, der han hevder at politikerne i realiteten allerede har avkriminalisert rusbruk for noen. Menneskerettighetene krever nemlig at straff tjener et legitimt formål, og det har Stortinget sagt at straffen ikke gjør for personer med tung avhengighet. Lenke: Straff av tunge rusmisbrukere for bruk av narkotika og besittelse til eget bruk: – Grunnloven § 102 som skranke mot straff uten legitimt formål: LoR: Vol 61, No 1 Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

* Regjeringen skroter den gyldne regel som skulle prioritere psykisk helsevern. Nå frykter psykologer dårligere tilbud, men Arbeiderpartiet lover bedring. * Hør historien om Afghanistan, lokker Forsvaret som har laget sin egen podkastserie om den norske krigsinnsatsen der. - Propaganda, kritiserer en journalist. * Hva ville du sagt hvis staten kom hjem til deg for å snoke i kjøleskapet ditt, med loven i hånd? Forslaget kan bli tilfelle - men en jusprofessor mener det kan stride mot Grunnloven. * I Oslo kommune skal det nå bli standard å bytte ut biff med nøttestek. - Intolerant politikk, raser Frp. -------- Vel møtt til Dagsnytt Atten som også minnes Nils Arne Eggen, i studio i dag: Sigrid Sollund. Hør episoden i appen NRK Radio

Simen Thorvaldsen er politimann i Oslo, i tillegg til at han er med i en forening som heter lov og helse. Han er opptatt av at vi må ta vare på Grunnloven vår, og ikke sette den til side. I denne episoden prater vi om ulike situasjoner hvor han nevner at han syntes covid-situasjonen har gått for langt.

Hør podcast med MKFs president Knut Are Seierstad. Kan kristne tjenestegjøre i Forsvaret? Hva sier Grunnloven paragraf 2? Dette, og mer om hva MKF kan tilby og har betydd er noe av det vi tar vi opp i denne podcast episoden.

Ungarn har vedtatt en lov som forbyr å «fremme homofili» overfor barn. I polen svekkes domstolenes uavhengighet og i Norge har tingretten nylig i en sak nektet å overlevere en polsk statsborger til Polen fordi det kan stride mot retten til rettferdig rettergang etter Grunnloven og menneskerettighetene. Hva er det som skjer i disse landene - og kunne det samme skjedd i Norge? Dette retter Jusspodden søkelys mot i denne episoden, hvor Amnesty Norges generalsekretær, John Peder Egenæs er på besøk i studio. Ønsker du å vite mer om utviklingen i Øst-Europa kan du også høre episode § 6 Konstitusjonell krise.

Barbro Paulsen har blant annet jobbet frivillig sammen med gatejuristene samt vært forsvarer i høyprofilerte kriminalsaker. Barbro har en rettferdighetssans og ryggrad helt utenom det vanlige. Hun finner seg ikke i noe rundt maktmisbruk og korrupsjon. På vegne av oss i Nordpodden var det en sann glede og opplysende å ha Barbro på besøk i Nordpodden! ADVARSEL! Blir DU lett såret, krenket eller opptatt av politisk korrekthet bør du skippe denne podcasten!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814. Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814. Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll. Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.

Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt i 1948, men først i 2014 fikk Grunnloven en ny oppdatert del om menneskerettigheter. I denne podkastepisoden får du høre om hvorfor ikke alle de sentrale menneskerettighetsprinsippene ble tatt inn. Du får også høre om brudd på menneskerettigheter i dagens Norge, med vekt på vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag.  I podkasten deltar jus-professorene Dag Michalsen Og Ola Mestad samt historieprofessor Hanne Hagtvedt Vik, alle fra UiO. Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Tidligere statssekretær i Finansdepartementet for SP og medlem av Norges Banks representantskap, Morten Søberg, mener vi må tenke langsiktig og konstitusjonelt om oljefondet, forvaltningen og handlingsregelen. Med et voksende statsbudsjett og mange gode ønsker for bruk av oljefondet, vil presset på bruk av penger øke fremover.

Jurist Barbro Paulsen har sittet sammen med kollegaer og konkludert med at det som skjer i samfunnet drives frem med en slik voldsomhet, at man ikke evner å stoppe for å sjekke faktagrunnlaget det bygger på. Selv tung, medisinsk forskning og statistikk avfeies uten å tillegges noen vekt. Hun påpeker at både tiltakene, testing av barn på skolen og oppsigelse av arbeidstakere som ikke vil la seg vaksinere, er i strid med Grunnloven. Man har derfor full anledning til å nekte å bøye seg. Paulsen har lagt ut nyttig informasjon til foreldre på nettsiden www.naturrett.no. Hun forteller også om to svært viktige høringer man har anledning til å svare på i disse dager. Juristen mener at selv om det som skjer er ulovlig og voldsomt i sin kraft, er det stor bevegelse og stadig flere som tør å protestere.Opptaksdato: 2021-09-17Publiseringsdato: 2021-09-20Last ned episoden

Jurist Barbro Paulsen har sittet sammen med kollegaer og konkludert med at det som skjer i samfunnet drives frem med en slik voldsomhet, at man ikke evner å stoppe for å sjekke faktagrunnlaget det bygger på. Selv tung, medisinsk forskning og statistikk avfeies uten å tillegges noen vekt. Hun påpeker at både tiltakene, testing av barn på skolen og oppsigelse av arbeidstakere som ikke vil la seg vaksinere, er i strid med Grunnloven. Man har derfor full anledning til å nekte å bøye seg. Paulsen har lagt ut nyttig informasjon til foreldre på nettsiden www.naturrett.no. Hun forteller også om to svært viktige høringer man har anledning til å svare på i disse dager. Juristen mener at selv om det som skjer er ulovlig og voldsomt i sin kraft, er det stor bevegelse og stadig flere som tør å protestere.› www.naturrett.noDownload this episodeRecorded: 2021-09-17Published: 2021-09-20

I denne episode av LØRN snakker Silvija med Per Espen Stoknes sammen med sin medvert Frode Hvattum. Begge er kloke transportnerder. Stoknes er psykolog med doktorgrad i økonomi og foredragsholder, i tillegg til å være førstelektor ved Bedriftsøkonomisk institutt (BI). Lurer du på hvordan FN's bærekraftsmål har påvirket transport? Hvordan fikk de alle verdens land til å signere? Og er det enkelt å grønnvaske seg gjennom alle målene? Alt dette dykker vi inn i! — Ikke bruk bærekraftsmålene som en måte å grønnvaske bedriften på, bruk de som er endringsmotorDETTE LØRNER DU: FN's bærekraftsmål Grønnvasking Grønn aksjon Grønn vekst RECOMMENDED LITTERATURE: Martin Stucthey et al (2016) A Good Disruption Kate Raworth (2017) Doughnut Economics Anne Sverdrup-Thygeson (2020) På Naturens Skuldre See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dagen før valgdagen er det lett å tenke og grunne på grunnlover. Grunnloven i Guds rike består grunnleggende av tilgivelse og forsoning i Jesu kors. Dette og mer får vi høre om i denne talen. Bibeltekster: Ef 2,19-20; 1. Kor 3,11; Matt 6,24; Matt 7,4-5; Matt 6,14; Matt 18,21-22; Ef 4,31-32; Kol 3,12-13; Matt 18,23-35; […]

Arne Lund sin tale "Grunnloven i den nye pakt er nåden". Fra menigheten Norge for Kristus 04.07.2021.

Takk&lov! Vi sesongåpner for fjerde gang. Og det ved å kombinere en gjenganger: EU-rettens innflytelse - med vår helt grunnleggende nasjonale rettskilde - Grunnloven. Men er ikke Grunnloven bare teoretisk interessant? Har den egentlig noen praktisk juridisk betydning i 2021? Om den har. Den er faktisk helt avgjørende i superaktuelle spørsmål om overføring av myndighet (bare LITT myndighet, altså!) til bl.a. EU-organer. Eller kanskje den ikke er så avgjørende? I alle fall ikke ordlyden og hensynene bak den? Professor Ola Mestad tegner og forklarer for oss - om Grunnloven og verden, i går, i dag og kanskje i morgen. Jammen har vi også integrert jushjørnet ved å gå mer rett på sak: Statler og Waldorf a.k.a. Torbjørn Buer fra Juristenes utdanningssenter og Sturla Blanck Torkildsen fra Universitetsforlaget slipper å sitte alene der på balkongen. Nå deler de rampelyset med Miss Piggy (Anine) på selveste hovedscenen. Dette blir bra! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Om Braut Haaland med løsbart, uforståelige OL-grener, gruppa statsministerkandidat Sylte hater og Grunnloven av 17. mai 2019.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk. Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge. I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt. Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.