Takk og lov – med Anine Kierulf

Sorte svaner, svarte penger, gråsoner og hvitvasking - hvilke shades of grey finnes i Norge? Hvordan er trusselbildet for økonomisk kriminalitet hjemme og ute i 2025, og hvordan kan jussen bidra til å tette dette pengesluket? Anine har fått med seg ingen ringere enn Ringen, Gunnar Holm Ringen. Etter16 år som leder for PwCs gransnkning og compliance er denne bedrageribekjempernes 007 (evt. 3.14159265535) tilbake i Økokrim og på PHS som fagansvarlig for økonomisk kriminalitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utgangspunktet i forvaltningen er offentlighet, og informasjonsflyt til borgernes beste. Både personvern og andre hensyn kan imidlertid gjøre at det ikke er alt skolen, plan- og bygningsetaten, barnevernet, NAV eller politiet kan dele. Hvordan er forvaltningens taushetsplikt regulert? Er den lik overalt? Hvordan skal den avbalanseres mot den informasjonsfriheten vi har etter Grunnloven og EMK? Hva er konsekvensen hvis forvaltningen bommer på disse reglene? Anine spør, kommuneadvokat Camilla Selman og tingrettsdommer Jon Efjestad svarer. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er deporteringsprosessen mot den palestinske Columbia-studenten Mahmoud Khalil en sak om utlendingsrett eller ytringsfrihet? Også denne jusen kan politiseres, skal man tro sosiale medier - men svaret er: Begge deler. Anine tar noen prøvende dykkertak ned i en jus hun ikke har studert på 25 år, og prøver å forklare noen av de rettslige spørsmålene saken reiser. Hvorfor? Fordi deporteringen potensielt kan ha betydelige konsekvenser også for andre saker - også for norske borgere som studerer, forsker eller bare reiser til USA. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den optimistiske opplysningstid kunne jo ikke strekke seg inn i himmelen, og nå truer formørkelsen hver dag, virker det som. Hvilke former kommer den i? Henger jussen med i trusselbildets utvikling fra hemmelige agenter og brune konvolutter til cyber og droner og weapons of mass destraction? Hvordan finner vi balansepunktet mellom årvåken beredskap og angiversk frykt? Anine spør bekymret, tankevekkende Thommessenpartner Hedvig Moe med fartstid fra både PST, Økokrim OG eplehagen Ullensvang svarer fattet likevel. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er lenge siden vi hadde en justisminister som har sittet på så mange sider av rettsstatens bord som Astri Aas-Hansen. Og hun deler villig vekk av sine refleksjoner med Anine - om sitt justisdepartementale opprykk, om advokat- og dommerrollen, om den uvirkelig rare tiden vi lever i, om totalforsvaret og beredskapen vi trenger før krig, i krise, om å forberede freden, om evaluering av hemmelige tjenesters tilrettelagte innhenting, om minstestraffer for voldtekt som kan være forståelig begrunnet, men også få andre utslag enn de var ment å ha, om klassespørsmål og berøringsangst i møte med hovedstadskriminalitet, om rusreform, om en samtykkelov rett rundt hjørnet - og, ikke minst: Om tant&fjas i Lovavdelingen. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ikke all flyktningrett utløser like mye sympati, få går i fakkeltog for skatteflyktningene til Sveits. Men når mer enn halvparten av Norges 400 rikeste formuer styres fra utlandet skaper det faktisk en god del dilemmaer - både på person- og samfunnsplan. Hvilke er det, hva kan vi gjøre med dem - og hva skal til for å snu flyktningstrømmen? Anine har fått med seg den høyt skattede Wiersholmpartner Bettina Banoun, som har grublet og forsket på norsk skattepolitikk siden forrige gang Jens Stoltenberg var finansminister og ført en rekke skattesaker både i inn- og utland. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er flere sesonger siden Takk&lov lærte at prosedyre er et fag i seg selv. Doktorgraden i faget er prosedyre for Høyesterett. Hva skal til for å få opprykk til møterett der? Schjødtpartner og Anines følgesvenn som advokatfullmektig, dommerfullmektig, stipendiat OG prosedyrekonkurranseveileder, Thomas Horn, er nå for prosessor i rettsvitensakførsel å regne. Etter selv å ha avlagt prøvesak i plenum, har han veiledet ikke mindre enn 16 prøveadvokater til topps. Så her er vi et helt kor som sier: Takk&lov for Thomas! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Første og andre statsmakt lover stadig at det er Vanlige Folks tur. Her i den tredje statsmakt tar vi slikt på alvor! Her har Vanlige Folk a.k.a. «lekfolk», eller altså meddommere, vært i flertall så lenge vi kan huske. Hva er en meddommer, hvorfor har vi Vanlige Folk i rettspleien, og hvordan jobber fagdommerne samme med meddommere i praksis? Anine spør, den erfarne og ettertenksomme lagmann Tonje Vang svarer. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ja, vi rydder og konfliktløser med parter og vitner og advokater både i tingretten og lagmannsretten. Men, mens man i lagmannsretten er velsignet(?) med erfarne og dyktige kollegaer i alle saker, må man i tingretten fikse det meste selv. Eventuelt bare rule på egen hånd. Hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i tingretten og lagmannsretten? Anine har fått besøk av tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld, også kjent som divaen i vennskapspodden Dommerpodden, som også har dobbelt så mye erfaring fra lagmannsretten som Anine. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som lagmannsretten er også Høyesterett en kollegial domstol – det vil si at flere fagdommere avgjør saker sammen. En slags kollokvie, i Anines akademiske hode. Men hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i lagmannsretten og Høyesterett? Anine har fått besøk av høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund, som har erfaring fra flere roller i begge disse domstolene. Høyesterett dømmer i siste instans, og har et annet mandat enn «konfliktløserne» tingrett og lagmannsrett – oppi i disse Høyeste sfærer skal det drives rettsavklaring og rettsutvikling! Ikke så rart, da at alt er litt mer høitidelig i Høyesterett. Eller er det det? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I fjor skrev høyesterettsdommer Ragnhild Noer en fin leder i Lov og rett som het "Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett?" Den tok for seg spørsmålet om hva domstolene bør gjøre, når de kan velge mellom å bruke norske rettsregler eller den internasjonale "rammeretten" - altså overordnede konvensjonsbestemmelser, for eksempel om menneskerettigheter. Lederen var utgangspunkt for en av debattene på årets Ryssdalseminar, der Anine innledet under tittelen "Hva er vanlig norsk rett?" I denne episoden forklarer Anine hvem Rolv Ryssdal var, hvordan seminaret funker som møteplass ikke bare mellom internasjonal og nasjonal rett, men også mellom akademia og domstolene - og tenker høyt om hva "Vanlig Norsk Rett" egentlig er, i 2024. Lov og rett nr. 8 2023 Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett? Skadeserstatningsloven § 3-6 a Tore Schei om Rolv Ryssdal i 2014Carsten Smith om Ryssdal i nblProgram Ryssdalseminaret 2024 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør en dommer – og hva gjør en rettsmekler? Nylig var det åpent hus i Høyesterett, lagmannsretten og tingretten på «Rettens dag». Foran et nysgjerrig rettssalspublikum i Borgarting spurte Anine lagdommerne Ingvild Mestad og Frode Elgesem om hva som preger dommerrollen og hvem som egentlig får dommerhverdagen til å gå rundt. Ingvild forklarer også hva rettsmekling er, og hvorfor det ofte er et ganske smart alternativ til en ankeforhandling. Visste du at nesten 80% av sakene som mekles i Borgarting blir forlikt? Rettens dag | Norges domstolerEuropean Day of Justice - European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ)Borgarting arsmelding-2023.pdf Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du har kanskje hørt om at det finnes utredere i Høyesterett – men visste du at også Borgarting lagmannsrett har en egen utredningsenhet? Hvem jobber der, og hvor mange er de? Hvorfor trenger en domstol utredere, egentlig? Hvilke sakstyper og spørsmål utredes, og hvordan samarbeider utredere og dommere? Hva skal til for å være en god utreder – og er det kanskje noe for deg? Anine har mange spørsmål, men leder for utredningsenheten Kjetil Jahre Daae har heldigvis stålkontroll og langt flere svar. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Over halvparten av sakene i lagmannsretten er straffesaker. I mange av dem er det så mange som syv dommere. Men det er også mange aktører. Hvordan ser domstolen ut fra deres side av dommerbordet? To faste aktører i straffesakene er aktor, som fører saken for påtalemyndigheten, også kjent som staten, og forsvareren, som skal forsvare tiltalte mot anklagene om å ha gjort noe straffbart. Hvordan jobber de? Hva er deres oppgaver? Hva liker de best og dårligst? Er det noen forskjell på å jobbe med straffesaker i tingretten og lagmannsretten? Anine spør, Aud Kinsarvik Gravås og John Christian Elden svarer - og Forsvarets russiskkurs og forsvarets jussiskkurs går opp i en høyere enhet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til tiende sesong av Takk&lov! Anine har vært konstituert dommer i Borgarting i ni måneder, og nedkommer denne høsten med en nyhet: En egen temasesong om domstolene. I denne episoden deler hun noen tanker om første- og andreinntrykket av lagmannsretten, og om særtrekk ved dommertilværelsen som ikke foregår i lånte fjær, men tidvis i lånte klær. Vi får høre om noen av de dyktige gjestene som kommer for å besvare Anines mange spørsmål i høstens episoder. Blant dem: En liveepisode! Hvis du vil være publikum, og i tillegg se Borgarting lagmannsrett fra innsiden, kom gjerne på besøk på Rettens dag, lørdag 26. oktober. Rettens dagDommerkappereform 1Dommerkappereform 2 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor går grensen mellom demokratiforvitrende kneblingsforsøk og demokratifundamental meningsmotbør? Hva er forskjellen på en Viktig Kontrær Stemme™ og en edgelord? Bør vi skrote begrepet "woke"? Det som for Nietzsche er Hinsides godt og ondt, er for Danby Choi Grunnloven § 100. Anine fikk med seg den lille prinsen som ingen kunne kansellere til sesongavslutning om ytringsfrihet og ytringskultur, og sikret seg slik en real cut av lytternes sommerbonus. Takk&lov - og på gjenhør til høsten! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du har kanskje ikke tenkt på Grunnloven som en samfunnskontrakt før - men det er jo det den er: Det er der det står hvem som skal lage lover og vedta skatter, og hvordan? Hvem som bestemmer om vi skal gå til krig? Hvordan makten skal være fordelt, og hvem som skal vokte, tja, politikerne - og, ikke minst - hvilke rettigheter vi borgere skal ha igjen. Nylig diskuterte kontroll- og konstitusjonskomitéen hvordan vi skal skrive om Grunnloven, hvis det trengs. Anine tenker høyt om opp- og nedsider med dagens grunnlovsendringsprosedyre - og de forslagene som nå ligger på bordet. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det siste tiåret har hets, hat, polarisering og hardere debattklima fått mye oppmerksomhet. Deltagelse i det Jürgen Habermas kaller «den ville offentlighet» kan være så krevende at det sammenlignes med krig: folk «skyter med skarpt», man «går i skyttergravene», det er «bakholdsangrep» og vi kan få «helt granatsjokk». Bør vi, i tillegg til å prøve å stanse de som hetser, også gruble på hvordan vi andre skal håndtere den ville offentligheten? Hvis vi ikke gjør det, blir det jo ikke noe demokrati. Noen er i krig på ordentlig. Hvordan trener de på å tåle den? Anine får kloke og morsomme forsvarshemmeligheter fra selveste nestoren på militær (og menneskelig) tåletrening, psykiater og tidligere sjef for Forsvarets sanitet, Jon Reichelt. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når Dagbladets bokspalte ringer, kan man la ChatGPT svare. Også i domstolene kan det være fristende å la KI ta over krevende oppgaver. Ikke å utøve godt judisium, kanskje - i alle fall ikke på en stund ennå, men andre ting. Som å lage en god oversikt over alle relevante rettskilder, for eksempel. Og fremstille sakens faktum. Og foreslå erstatnings- og straffutmåling. Og overbooke rettssaler. Skremmende fremtidsrettet? Definitivt. Anine har derfor fått med seg en representant for fremtiden, UiB-student Petter Hermansen, som skriver oppgave om bruk av KI til bevissortering. Takk&lov! NOU 2020: 11 - fire år gammel rettshistorie om KI i domstolene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skottland vedtok en ny hatytringslov 1. april. Hatytringer er ingen spøk. Det er ikke loven heller, men J.K. Rowling har twitret frem at loven definitivt kan - og bør - spøkes med likevel. I Danmark ble en dansk-iraker nylig dømt etter den danske hatytringsloven - for rasistiske vitser. Bør man dømmes for humor som åpenbart er ment å være humor? Anine tenker høyt om opp- og nedsider ved hatytringsparagrafer - og hvor lite egnet de er til å håndtere den formen for kunst som humor er - om den nå er god eller dårlig. Takk&lov!Den skotske loven: https://www.legislation.gov.uk/asp/2021/14/contents Den danske dommen: https://domsdatabasen.dk/#sag/4941/5957 Dansk historietime: Kriminelle vitser: https://www.weekendavisen.dk/samfund/kriminelle-vitserRasmus Paludans teatergruppe: https://www.dr.dk/nyheder/politik/paludan-stifter-teatertrup-komme-uden-om-koranlov Alex Iversen om J.K. Rowlings "trolling": https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6ekRr/den-skotske-hatloven-og-jk-rowlings-mesterklasse-i-trolling Om klagestormen mot den skotske loven: https://www.theguardian.com/uk-news/2024/apr/10/complaints-police-scotland-hate-crime-law Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Endelig russetid! Om du er russ selv, engstelig forelder eller bare en ordinær, ergerlig borger: Vårens vakreste eventyr byr fort på en og annen utfordring. For denne bekymrings- og grenseløse tilværelsen man som russ befinner seg i, en stakket stund i livet, den er kanskje ikke helt det likevel? Kan det tenkes at også russen må forholde seg til noen regler? Hvilke er i så fall det? Anine har fått med seg Nils Kristian Lie til å tegne og forklare noen av de viktigste knutene russetiden kan gi på tråden, evt. på rullebladet. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Striden mellom vindkraftutbyggerne på Fosen og reindriftssamene fant på lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra å mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fått med seg Gro Nystuen til å tegne og forklare hva som nå skjer på Fosen og hvilke ringvirkninger saken har hatt - og kan få. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig høring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva går forslagene ut på, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde år kan være med på å bestemme hva som skal stå i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da måtte du enten lest Grunnloven veldig nøye - eller fulgt mine skriblerier i Dagens Næringsliv. Hva er det som gjør at fundamentale forslag om maktutøvelse er så uinteressante for vår maktkritiske fjerde statsmakt? Anine spørger kun, hennes kall er ei at svare, dette er tross alt en aleneepisode. Domstolskommisjonens utredning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1 Rapporten om endringer av grunnlovsendringsprosedyren https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf Fra Rett24s utmerkede dekning:- mange samstemte jurister med råd til politikerne: https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven - politikere med skepsis til samstemte jurister: https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang - Ragna Aarlis hjertesukk over den fjerde statsmakts domstolsinsomia (med videre lenker til den lille debatten som har vært) https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet Anines tidligere tanker om- Partienes bidrag til medienes rungende gjesp: https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/ - Farene ved "court packing" - eller "rettsstapping", som heldigvis ikke er et norsk ord: https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485 - Domstoler, mergenerelt: https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høyesterettsdommer Kristin Normann går av denne våren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over På enkelte felter, særlig seksuallovbruddene, er den brede skjønnsmessige tilnærmingen til straffutmåling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjør dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dømmende makt? Hvordan bør man egentlig tenke om straffenivået for de såkalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «vår tids justismord», som for tiden er diskutert også i Morgenbladet av våre venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann særlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og Ambulansesjåførsaken fra 2014 – og Lillian, som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom.Krigsforbrytersaken: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter Ambulansesjåførsaken: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404 Se også: Wilhelm Matheson, «Lar Høyesterett muligheten gå fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift til Geir Woxholth, Gyldendal 2023 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull på den gedigne bekreftelsesfellen politi, påtale og nesten dommerne befinner seg i, ved å påvise at det som stakk hull på avdøde i Vinterhaven ikke kunne ha vært tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det måtte ha vært en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du – men neida: I motsetning til i våre naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjør at tidskritiske saker håndteres likt – eller håndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette – og hvor er rettssikkerheten? Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er både dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

ICJ har åpnet sak mot Israel, for å vurdere Sør-Afrikas anklager om folkemord på palestinerne på Gaza. Den skal også behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebærer det at ICJ gjør dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt – men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var en gang, for over hundre år siden, en desemberdag i Kristiania, at en særlig embetsmannsaktig juleinnspurt fant sted. Johan Castberg og Francis Hagerup diskuterte voldsforherligelse så heftig at odelsthingspresidenten hadde bemerkninger, men også så presist at argumentene deres kunne fortelles og forherliges den dag i dag.Av alle ugreie ytringer, er de som forherliger, hyller eller «billiger» vold som allerede er utført blant de mest kronglete å regulere rettslig. Det syntes i alle fall Castberg i 1901. Og våre lovgivere i stigende takt ut over 2000-tallet. Vårt forbud ble derfor opphevet. I Danmark er billigelse av terror stadig. Etter høstens propalestinske demonstrasjoner er flere nå anmeldt og tiltalt for dette. Hvilke oppsider og nedsider er det ved slike forbud – historisk og i dag?Anine grubler takk&lov alene om dette grimme temaet. Og har hun ikke sluttet, ja så grubler hun vel ennå.Lenker:Odelstingsforhandlingene [1], 11. desember 1901, om § 140Ot. prp. nr. 8 (2007-2008), [2] om at forherligelsesalternativet ikke videreføres.Dansk straffelov § 136 [3]Spørsmål [4] til Danmarks utenriksminister om straffeforfølgning av bl.a. terrorbilligelse.To lenker for Lovdata Pro-abonnenter:Kjell V. Andorsen, «Om straffbar oppvigling [5]», TfR 1990 s- 485-549LB-2014-49903 (Islamistleder [6]) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva klinger vel mer av jul enn grublinger på om godartet sparkesykkelkidnapping, NRK-besittelse, annammet hjemmekontor på IKEA og privat reklamasjonsovervåkning egentlig står seg rettslig? Norges største podkast lånte ut Erlend Mørch, så Anine kunne få øye på noen av de spørsmålene jurister burde stilt, men som selv de mest kreative av dem ikke har kommet på. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bilder kan si mer enn tusen ord – også om ditt privatliv. Tanken om at vi må kunne bestemme over egne bilder har vært helt sentral for utviklingen av retten til privatliv. Den er ikke mindre aktuell nå, når bilder og videoer fyller stadig mer av hverdagene våre gjennom sosiale medier. Hva når det er barn i bildet? Hvordan skal foreldrene best forvalte privatlivet deres? Og hva hvis foreldrenes behov for å ytre seg med bilder krasjer med barnas behov for privatliv? Hvordan forvalte barnas rettigheter til barnas beste? Anine får heldigvis svar på alt av sin strålende, veldig folkelige dobbeltkollega Kirsten, som for tiden skriver doktorgrad om barns rett til privatliv i en digital hverdag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får vi ringrevtips og -triks om kontraktsrett av Anines flunkende nye kollega Sverre. Ikke om hvordan man kan skrive kontrakter, men om hvordan man kan skrive OM kontrakter. På eksamen! I tillegg til jurister og ikke-jurister er det nemlig noen flere som lytter til Takk og lov, takk og lov: Fremtiden. Denne episoden er tilegnet dem - aka den delen av fremtiden som skal ha kontraktsrett til eksamen. Og alle andre som lurer på hvordan det er, eller mimrer tilbake til hvordan det var, å streve med slikt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anine tenker høyt om et argument som dukker opp fra tid til annen: at ord er vold. Er de det? Siden Takk&lov er en jusspodd, er svaret selvsagt «det kommer an på». Forholdet mellom harde ord og harde handlinger er sentralt i ytringsfrihetens historie. «The pen is mightier than the sword», heter det – det kan jo tyde på at ord kan være ganske kraftige saker. Men «sticks and stones may break my bones, but words will never hurt me» - så kraften deres er i alle fall…annerledes? Rettslig kan faktisk ord være vold, men de er det som oftest ikke. Det betyr imidlertid ikke at man ikke bør bruke dem med omhu. Slik de fleste av oss heldigvis gjør, det meste av tiden. Takk&lov. Gro Nystuens kronikk: Gro Nystuen: Religionsfriheten er ikke overflødig – Vårt Land (vl.no) Vær Varsomplakaten: Vær Varsom-plakaten - Presse.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Juss kan være krevende nok å forstå, men den er i alle fall god latin. Kunstig intelligens (KI) er verre, nesten helt gresk, synes Anine. Hun har heldigvis fått hjelp av det vandrende juss&KI-leksikonet (nei, hun overdriver ikke, faktisk) Jens Andresen Osberg fra Digdir til å skjønne litt mer. Om hva KI egentlig er, og hva som er bra&dorlig med den, om hvorfor maskinlæring er ekstra aktuelt i 2023, og ikke minst hva EUs KI-forordning går ut på. Alt ved hjelp av blant annet...mygg. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rettsstatens legitimitet beror på at vi borgere kan skjønne sånn ca. hva jussen går ut på. Det er ikke så lett. Hva gjør du når huseier kaster deg ut, eller arbeidsgiveren din rapper lønna di? Endringer i rettshjelpsloven er på trappene, og godt er det - du skal tjene bra lite for å få rettshjelp i verdens rikeste land. Vi holder oss i stedet med frivillige rettshjelpstiltak. Som Jussbuss - drevet av jusstudenter. Hva går rettshjelpsloven ut på, hvilke endringer er foreslått - og hvilke bør komme i tillegg? Anine kjører jussbuss med Karoline Otterdal og Eskil Vik Urdal, som jobber alt de kan for å rettshjelpe A/S Norge til å gjøre bussen deres overflødig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hovedregel: Det er byggeforbud i strandsonen. Unntak: Snever dispensasjonsadgang. Av 1286 dispensasjonssøknader i fjor ble…1060 innvilget. Hæh?! Visepresident Benedicte Gram-Knutsen i Juristforbundet forklarer Anine om speilbildet til Maktutredningens tese om demokratiundergravende rettsliggjøring, nemlig lovundergravende politikk: Land&strand rundt overkjøres juristene av utbyggervennlige kommunepolitikere som gjør unntakene fra byggeforbudet til hovedregelen. Er nedbyggingen av strandsonevernet bare politikerens skyld – eller må vi jurister bli flinkere til spille dem gode? Til å snakke så Vanlige Folk forstår oss?Juristforbundet slakter politikere som bryter loven i strandsonebygging – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge lever vi, tross våre inhabile politikere, enn så lenge i det Francis Sejersted kalte en norsk idyll. I alle fall hva gjelder ytringsfrihetsinngrep utelukkende for å blidgjøre repressive krefter i midtøsten. Danmark derimot.... Og det tross landets forsvar for demokratiske rettsstatsprinsipper under karikaturkrisen. Hva innebærer Danmarks foreslåtte forbud mot koranbrenning, hvordan er forbudet begrunnet - og hvilke utfordringer etterlater det? Anine tenker høyt, også om hvordan norsk rett forholder seg til tilsvarende forbud. Og hjertesukker litt om at det greieste alltid er å la være å uttale seg faglig noe som helst. Ikke minst om koranbrenningDet danske lovforslaget: https://www.justitsministeriet.dk/wp-content/uploads/2023/08/Lovforslag.pdf. Cecilie Hellestveits kronikk: Når danskene tisser i buksa kommer hele Norden til å fryse https://www.nhri.no/2023/koranbrenning-nar-danskene-tisser-i-buksa-kommer-hele-norden-til-a-fryse/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne ordensmakta - hvor får den egentlig makten sin fra? Hvorfor? Og - ikke minst - hvor mye? Særlig det siste har vært mye diskutert det siste året, i forlengelsen av det som i alle fall for oss maktesløse kan se ut som misbruk av voldsmakt. Spørsmålet om politiets maktbruk er imidlertid aktuelt hele tiden, og ofte langt fra den "skarpe" enden av skalaen. Hva er egentlig makt? Anine har fått med seg sin erfarne og forbilledlig høyttenkende kollega fra Politihøgskolen og OPD, Kai Spurkland, på noen runder Maktmonopol™. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringen har lenge fortalt oss at det er Vanlige Folks tur. Med mindre Vanlige Folk har veldig dårlig habilitetsforståelse, tyder likevel lite på at Vanlige Folk er godt representert i styre og stell om dagen. Men det er de, takk og lov, i Takk&lov! Anine har fått superhabile Stephan Jervell til å snakke om akkurat det Vanlige Folk snakker om – nemlig habilitet. Og om en forfar som var så folkelig habil at han takket nei til å bli høyesterettsjustitiarius. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hjelper du klienten din hvis du hever stemmen når argumentene er dårlige? Eller ser strengt på dommeren over brilleglassene? Er det en grunn til at også advokater har to ører og en munn? God sakførsel krever innsikt i prosessen – og i menneskene. Hva skal man gjøre, og hva skal man for all del unngå å gjøre i retten? Og finnes det egentlig noen god oversettelse av «Dos and don'ts»? Ola Ø. Nisja prosederer for Anine og lytterne – takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I høst leverte Ytringsfrihetskommisjonen sin utredning. Den avstedkom intet mindre enn 229 høringsinnspill, som departementene nå sitter og grubler på. Hva går innspillene ut på, og hva skjer med dem fremover? Anine lurte på om kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum ville dele sine tanker etter høringsrunden, og det ville hun. Både nedenfra og fra svimlende høyder – med innlevelse og til ettertanke. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er ikke bare bøker du kan låne på biblioteket, det er også lokaler. Og i vår bys bibliotek er det mange rom! Men hva når folk med synspunkter mange sterkt misliker vil bruke våre felles bibliotek til å fremme sine saker? Må bibliotekene låne ut til alle? Anine tenker høyt etter at en planlagt lansering av en svært kontroversiell bok plutselig ble avlyst av Deichman i Bjørvika. Ikke pga. boken, men fordi motdemonstranter truet med bråk, noe som ville gå for mye ut over andre biblioteksbrukere. En slags «mobbens veto», altså. Kan vi lære noe av denne hendelsen? Som kan brukes av biblioteker og politikere til å håndtere lignende situasjoner bedre neste gang? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rettstidende er full av turvande tilfeller av eiendomsrettsspørsmål. Slike spørsmål oppstår jo på jorden. Men også oppover, nedover og utover! Hva er egentlig eiendomsrettens utstrekning til vanns? Til lands? Og i luften med? Anine har fått låne Askeladdens gode hjelper, advokat Endre Grande, som forteller eventyret om en gondolbane på Voss – og om hvordan han reddet kjempesalamanderen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er det egentlig åpenhetsloven lukker opp? Anine spør, hennes briljante NIM-kollega Gro Nystuen svarer. For noen menneskerettsspørsmål åpner nemlig åpenhetsloven selskaper slik offentlighetsloven åpner offentlige myndigheter. Før var menneskerettighetene primært et statlig ansvar. Nå må også selskaper bidra til at de respekteres, ute og hjemme. Ikke bare forbudene mot slaveri og barnearbeid, nei, omtrent alle rettighetene du har hørt om. Ingen tvil om at flere vil trenge Gros menneskerettsekspertise fremover! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anine er usikker på hvor mye brostein det er i skolegårdene om dagen, men tenker høyt om at det også på skolene er slik at de beste hensikters brolegging ikke nødvendigvis er grunnlag for slitesterke vedtak. Det gjaldt da rektorer forbød Unge Venstres "Legalize it"-plakater i 2019 (og i 2023!). Og det gjelder når Viken fylkeskommune, for å lage trygge rammer for høstens skolevalg, forbyr partier som fremmer "konspirasjonsfortellinger og ekstremt tankegods" og "materiell som fremmer antidemokratiske holdninger eller hat mot grupper i samfunnet". Kanskje vedtakets mål - "å fremme elevenes demokratiforståelse, oppslutning om demokratiske verdier og demokratiets spilleregler" kan oppnås ved at elevene reflekterer over selve vedtaket? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det siste tiåret har norsk barnevern vært utsatt for omfattende kritikk, en rekke saker er klaget inn for EMD og Norge er også dømt i mange saker. Hvorfor ble det sånn, og hva gjør vi med det? Barnevernsutvalget har nettopp levert NOU 2023:7 - hvordan bidrar den til utredningsmangfoldet på feltet? Anine har mange spørsmål. Heldigvis har advokat Ingrid Lauvås, som satt i utvalget og ikke ser noen grunn til å følge oppgåtte spor, mange svar. Takk og lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Også Takk&lov er opptatt av ansvaret for å bringe EØS-rettslige perspektiver inn på stadig nye felt – i dag: Arbeidsretten og arbeidstidsdirektivet. For EU gir oss kanskje ikke bare rett til «Syden på trygd», men også mer sommerferie enn det vi får av den norske velferdsstaten? Dette høres jo svært lovende ut, så takk og lov for at Ræder-partner Ragnhild tegner og forklarer for oss! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Husker du mannen på Jessheim togstasjon som sa «dra tilbake til Somalia så får du det mye bedre, for der får du ikke noe NAV»? Som Høyesterett under dissens mente var en hatefull ytring? Han er nå frifunnet. Tingretten fant det ikke bevist at han skjønte at jenta han plaget var et barn. Og Høyesterett sa jo at det var bare fordi ytringen var fremsatt overfor et barn at den var grov nok til å rammes av strl. § 185. Det er godt at barn har særlig vern i lovverket. Men hvilke rettslige spørsmål oppstår når hatytringer mot barn skal anses grovere enn mot voksne? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken ble Eirik Jensen løslatt fordi han var soningsudyktig. Det skal mye til – de alle fleste i fengslene våre sliter med helseproblemer, dels svært alvorlig. Over 90% har psykiske lidelser, 4% har psykoser. Norge ligger fire ganger over snittet i Europa for selvdrap i fengsel. I over 20 år har internasjonale og nasjonale institusjoner kritisert norsk isolasjonspraksis. Hvorfor er det sånn og hva kan vi gjøre for å bedre menneskerettighetene og rettssikkerheten til våre innsatte? Anine spør, superkyndige Maria svarer, takk&lov. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er statsstøtte, hvem får mest av den, og hvorfor, sånn til vanlig? I krig og kjærlighet er heldigvis mer lov enn ellers, men hvordan påvirker krigen strømstøtten til bedriftene? Kan staten når den vil dele kommunalboliggodene på flere bydeler, kjøpe til selgers pris, for så å kreve en del tilbake etterpå fordi det må regnes som statsstøtte? Anine spør og graver, og tidligere statsstøttedirektør i ESA Gjermund svarer belevent – også om edle hestedråper og tydelige Telenor-sjefer. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når man gjør noe ulovlig og får bot, skal det også ilegges en subsidiær fengselsstraff. Men bare på visse vilkår. Nå viser det seg at en rekke folk har måttet sone uten at de vilkårene er oppfylt. De har altså vært fengslet uten hjemmel, fordi de ikke kunne betale for seg. Anine får assosiasjoner til fortvilt gjeldsfengslede i Dickens tåketunge Londongater. Politihøgskoleprofessor Morten Holmboe gir en noe mer dekkende forklaring av denne mini-NAV-skandalen, og avslører overraskende at han egentlig er James Bond. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stortinget kjenner bare statsråden, men nå kan også DU bli kjent med henne! Hvordan er det egentlig å ramle fersk og ung inn i denne jus-Norges mest ansvarstyngede posisjon? Hva gjør travle regjeringsdager med forholdet til juristene, til media og til Vanlige Folk? Og, ikke minst, med muligheten til å komme seg på jakt? Anine er ikke så opptatt av kjoler, selv når de uttrykker både habeas corpus og transparens i justissektoren, men blir glad i sitt språknerdehjerte når Emilie forklarer hvordan hun måtte legge om fra jussisk til politisk for å bli forstått. Ad første "Har du hørt": Episoden ble spilt inn på FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, den 25.11. Regjeringen legger frem sin opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner høsten 2023. Den permanente partnerdrapskommisjonen, underlagt Statens sivilrettsforvaltning, skal starte sitt arbeid i januar 2024. Ad andre "Har du hørt": Du er en del av Norges beredskap: Husk to-faktor autentisering når du skal logge inn på sosiale medier&sånt, og sørg for et lager av ni liter vann per person hjemme. (Den eksemplariske beredskapsminister sikret selv væskebalansen med hele to glass vann i studio.) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne tredje alene-episoden snakker Anine med seg selv om hvordan strafferetten ikke alltid passer så godt på menneskelige ytringssituasjoner. I alle fall de muntlige – og i alle-alle fall når muntlige ytringsformer skriftliggjøres på nett. Problemstillingen er aktuell i noen av de sakene der strl. § 185 brukes mer til individvern enn samfunnsvern, mot personsjikane overfor utsatte og vernede minoriteter. Kan vi i disse sakene lære noe av den ellers ofte utdaterte ærekrenkelsesjusen? Hvordan bør i tilfelle det virke inn i den kommende lovreformen av strl. § 185? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.