Podcasts about Storting

Israel Allies Foundation ble startet i 2007. Formålet er å styrke samarbeidet mellom Knesset og kristne ledere slik at man kan øke støtten for Israel internasjonalt. Etter å ha vært ledet av den ortodokse rabbien Benny Elon fram til 2017, ledes IAF av Josh Reinstein. Som en del av dette arbeidet finnes også Israel Allies Caucus, hvor man retter seg direkte til parlamentsmedlemmer. Israel Allies Caucus Norge ledes av stortingsrepresentanten Himanshu Gulati fra FrP. Vi ble med Himanshu Gulati på et møte på Stortinget hvor man restartet arbeidet. Til dette møtet kom også President Josh Reinstein fra Israel Allies Foundation, Executive Director Leo van Doesburg for Israel Allies Foundation Europe og National Director Jan-Erik Berg fra Israel Allies Foundation Norway.

Kry die nuus soos dit breek.

Die noodlottige vragmotorongeluk vanoggend het nie net ‘n lewe geëis nie maar, het ‘n siainiedstorting veroorsaak. Sianied is dodelik en het ‘n wesenlike impak op die omgewing en mense. Kosmos 94.1 Nuus het met dr. Riaan Steenkamp, hoof van die fisikadepartement by Unam gesels.

Det største kriseåret i kommuneøkonomien på mange år endte med at kommunene gikk med nesten fire milliarder kroner i minus i 2024. Det viser KS' nye regnskapsundersøkelse.2024 var et kriseår for kommuneøkonomien. KS anslo at resultatet kunne bli opptil 15 milliarder kroner i minus. De dramatiske tallene satte kommuneøkonomien på politikernes og medienes dagsorden og bidro til at regjering og Storting la 5 milliarder kroner ekstra på bordet til kommuner og fylkeskommuner - både i 2024 og 2025.Nå har fasiten kommet. KS' økonomer har analysert kommuner og fylkeskommuners regnskaper. Vi gjør et dypdykk i KS' regnskapsundersøkelse. Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, og kommuneøkonom Sigmund Engdal er med oss.Les mer om regnskapsundersøkelsen herKommunedirektør Camilla Dunsæd forteller om hvordan 2024 endte økonomisk for Kristiansand kommune. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rett fra sin tur til Asia, kom Bjørn Arild Gram innom studio for å fortelle om det nye og større forsvarsbildet. Mens statsminister har vært i Kina og diskutert handelssamarbeid, har forsvarsministeren vært i Kinas naboland i regionen, Sør-Korea, Japan og Australia, og diskutert forsvarssamarbeid. Hva kan vi vente av Kina framover? Kan forholdet til Russland noen gang normaliseres, og hvordan var det å bli forsvarsminister rett etter Ukraina-krigen startet? På hans vakt dobles forsvarsbudsjettet. Hva er det med annerledeslandet Norge, som gjør at Regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren ble vedtatt av et enstemmig Storting, mens den vestlige verden polariseres?

Leo's music teacher, Mrs Gordon, says that Leo has a genuine gift for music and I'm thinking that I need this like Ranelagh needs more launderettes with performance spaces. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt." 1. Tim. 2, 2   I Norge har vi stemmerett, ikke stemmeplikt. Og det sies at hvis man ikke stemmer ved valg, har man heller ikke rett til å klage på resultatet. I Guds rike har vi bønnerett, ikke bønneplikt. Nytter vi oss av bønneretten? Klager vi på myndighetene uten å ha brukt bønneretten?   Dagens vers var lenge et kjedelig vers, syntes jeg, og det ga bare dårlig samvittighet. Jeg burde jo.. Paulus sier til og med at han "formaner" oss å be for andre - "framfor alt"! Det er sterke ord! Men så viktig er forbønnen. Det er jo også så enkelt som prinsippet det står om i Jeremia (29, 7); går det landet godt, går det godt for oss.   Myndighetene er liksom noe stort og uoversiktlig for oss. Men all bønn er bedre enn ingen bønn. Vi kan begynne med å nevne kongehus, Storting og regjering for Gud. Og så kan vi kan be med ord fra dagens vers, for eksempel, og vi kan be Han om å velsigne. Han vet hva som trengs! Kanskje trenger du som jeg, å ta et oppgjør med dette ordet, denne formaningen. Og ta et valg om at «okei, jeg vil være med å be for kongen, Storting og regjering», og så kan Gud velsigne de. Går det landet godt, går det oss godt! Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner. Les mer om Noreas internasjonale misjonsarbeid på www.norea.no

Lik Det norske Storting har også parlamentet i England en offisiell åpning. Denne tradisjonen er eldgammel, den stammer fra 1500-tallet, og seremonielt veldig innfløkt. Storbritannias ambassadør til Norge, Jan Thompson, gjester Audiens for å fortelle om selve seremonien og dens historie, som inneholder alt fra henrettelser av konger til sprengningsplaner. Vi lyttes!

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/7-5-the-union-with-sweden-1814-1905 Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa ⁠⁠  Paypal: ⁠https://www.paypal.com/donate?token=UbfXAKM1yJvhkJYGm5NVsoT_g3V9ekM7QWlhBNH1grxS-1mAX0Y6UvLL2_UOzyQzotcEaAZEOX27rN2p⁠ YouTube: ⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A As we discussed in the previous episode, the union between Norway and Sweden emerged in the aftermath of a war in 1814. However, it wasn't a desired arrangement in Norway. It's important to note that this union was distinct from the earlier union with Denmark. Unlike the Danish union, Sweden didn't govern Norway directly. Instead, the majority of governing authority resided in Norway. This meant that Norway retained its own constitution, establishing its independent institutions like the Storting (parliament) and a dedicated government. It was a significant step towards self-determination for Norway.

Poet og aksjonist møter president og ildsjelI september fjor døde Mahsa Amini etter å ha blitt arrestert av det iranske moralpolitiet. Hun ble slått til døde for å ha vist fram deler av håret. Hvem taler? Og hvem tier?Som femåring flyktet Masud Gharahkhani fra nettopp Iran til Norge. Som stortingspresident kastet han seg inn i protestbølgen som våknet over hele verden etter drapet. Sammen med Moddi, visesangeren med det utrettelige engasjementet for rettferdighet, er han med i denne samtalen om frihet, kamp og det å være et hår i maktas suppe…Drammen Sacreds egen styreleder Bjørn Olav Nordahl, leder samtalen.Ordet er dekket» er en programserie hvor vi setter den gode samtalen i sentrum; et sted der de lange tankene får plass!Denne samtalen skjedde i Drammensbiblioteket mandag 18. september og er den første i serien av fire samtaler i serien Ordet er dekket.Samtalen ble strømmet direkte på Drammen Sacred sin Facebook-profil. Etter avtale med festivalen publiseres den her som en bonusepisode av Ypsilonsamtaler.Du finner alle episodene www.ypsilonsamtaler.no der du også kan finne episoder etter tema og andre kriterier.Ypsilonsamtaler er en podkast av og med Ivar Flaten for Kirkelig Dialogsenter Drammen. Ypsilon er den ikoniske gangbroen overDrammenselva. Drammen er elveby og en by for brobyggere. Ivar inviterer mennesker til samtale der kulturmøter og samfunnsliv er tema. De inviterte har bidratt - og bidrar til at verden blir et bedre sted gjennom arbeidsliv, frivillig innsats og samfunnsengasjement på ulike måter.Drammen kommune har omtrent 100.000 innbyggere med røtter i over 150 nasjoner. Her lever mennesker med veldig mange ulike historier, kulturelle referanser og religiøse tradisjoner. Gjennom 15 års prestetjeneste og like lang dialogpraksis, har Ivar snakket med svært mange mennesker og fått et stort nettverk.Kulturmøtene i internasjonale Drammen er rammen for samtaler med livshistorier, kunnskap om forskjellige tenkemåter og levemåter - og mye materiale til refleksjon. Kort sagt vil Ypsilonsamtaler gi deg muligheten til lå bli litt mer kjent med mange fascinerende mennesker. En ny episode av Ypsilonsamtaler kommer hver torsdag. Vi er takknemlige for innspill og forslag! Send oss gjerne en e-post!----------------------------------------------Poet and campaigner meet president of the Norwegian ParliamentLast September, Mahsa Amini died after being arrested by the Iranian morality police. She was beaten to death for showing parts of her hair. Who is speaking? And who is silent?As a five-year-old, Masud Gharahkhani fled from Iran to Norway. As president of the Storting, he threw himself into the wave of protest that awoke all over the world after the murder. Together with Moddi, the vice singer with the tireless commitment to justice, he joins this conversation about freedom, struggle and being a hair in the power's soup...Drammen Sacred's own chairman, Bjørn Olav Nordahl, leads the conversation.Ordet er dekket is a program series where we put good conversation at the centre; a place where the long thoughts have a place! This conversation took place in Drammensbiblioteket on Monday 18th September and is the first in a series of four conversations in the series.The conversation was streamed live on Drammen Sacred's Facebook profile. By agreement with the festival, it is published here as a bonus episode of Ypsilonsamtaler. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi i Norge kan når vi vil! Det fikk vi bevis for da Sadhguru besøkte Norge juni i år.Vi visste en stund at vi kom til å få storfint besøk fra India. Tidspunktet visste vi nesten også, men ikke om dette besøket faktisk ble noe av. Endelig dato og bekreftelse kom først seks dager før besøket startet. Over 50 selskaper møtte Sadhguru på Stortinget. Flott at Kompass NRK lager en egen sending Sadhgurus besøk til Norge. Hør på samtalen mellom Pål Plassen og Rina Sunder.English:We in Norway know the worth of having what we want! We got proof of that when Sadhguru visited Norway in June this year.We knew for a while that we were going to have a great visit from India. We almost also knew the time, but not whether this visit actually came to fruition. The final date and confirmation only came six days before the visit started.Over 50 companies met Sadhguru at the Storting. Great that Kompass NRK is making a separate broadcast of Sadhguru's visit to Norway.Listen to the conversation between Pål Plassen and Rina Sunder.The episode is in Norwegian.

Odd Myklebust ble født på Modum inn i en lærerfamilie. Men journalistpraksisen i Bygdeposten var så givende at læreryrket ble valgt bort. Fra 1988 til 2015 var Drammens tidende arbeidsplassen hans, de siste 15 årene som samfunnsredaktør. Nå jobber han for rådmannen i Drammen kommune. Odd har skrevet flere bøker, den siste sammen med og for Masud Gharahkhani, stortingspresidenten. Svært mange har oppdaget de historiske vandringene i byen der hans egenskaper som historieforteller får utfolde seg.-Mitt og vårt ønske i avisen var å forandre, med kjærlighet og omsorg å tale byens og folket i byens vel og dermed også ta oppgjør med det som er destruktivt. Jeg savner høvdingene fra gamle dager, sier Odd; læreren, presten og lensmannen. Lederen i avisen bør være en slik stemme. Så kan du være enig eller uenig, naturligvis!Ypsilonsamtaler er en podkast av og med Ivar Flaten. Ypsilon er den ikoniske gangbroen over Drammenselva. Drammen er elveby og en by for brobyggere. Ivar inviterer mennesker til samtale der kulturmøter, brobygging og samfunnsliv er tema. De inviterte har bidratt - og bidrar til at verden blir et bedre sted gjennom arbeidsliv, frivillig innsats og samfunnsengasjement på ulike måter. (www.ypsilonsamtaler.no)En ny episode av Ypsilonsamtaler kommer hver torsdag. Vi er takknemlige for innspill og forslag! Send oss gjerne en e-post! (ivar@ifd.no)Vignettmusikk: Ole Jørn MyklebustTeknisk rådgiver: Are Tågvold FlatenLogo: Svanhild RohdinTeknisk produksjon: Ivar Flaten-------------------Odd Myklebust was born at Modum into a family of teachers. But the journalism internship at Bygdeposten was so rewarding that the teaching profession was chosen away. From 1988 to 2015, Drammen's newspaper was his workplace, the last 15 years as community editor. He now works for the councilor in Drammen municipality. Odd has written several books, the latest together with and for Masud Gharahkhani, the president of the Storting. Many people have discovered the historical walks in the city where his qualities as a storyteller can unfold.- My desire and ours in the newspaper was to change, with love and care to speak for the good of the city and the people of the city and thus also deal with what is destructive. I miss the chiefs from the old days, says Odd; the teacher, the priest and the sheriff. The leader of the newspaper should be such a voice. Then you can agree or disagree, of course!Ypsilonsamtaler is a podcast by and with Ivar Flaten. Ypsilon is the iconic footbridge over the Drammenselva. Drammen is a river town and a town for bridge builders. Ivar invites people to a conversation where cultural meetings, bridge building and community life are the topics. Those invited have contributed - and contribute to the world becoming a better place through working life, voluntary efforts and community engagement in various ways. (www.ypsilonsamtaler.no)A new episode of Ypsilon conversations comes every Thursday. We are grateful for input and suggestions! Feel free to send us an email! (ivar@ifd.no)Vignette music: Ole Jørn MyklebustTechnical advisor: Are Tågvold FlatenLogo: Svanhild RohdinTechnical production: Ivar Flaten Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norwegian parties backed an aid package worth 75 billion Norwegian kroner for Ukraine to be spread out over five years. All parties in the Storting, Norway's parliament, backed the plan that the centre-left government first presented on February 6 apart from Rodt (The Red Party), a small far-left grouping. The plan pledges 15 billion kroner annually in civilian and military aid between 2023 and 2027. Most Norwegian parties also approved the government's proposal to increase aid to developing countries most affected by the war in Ukraine by 5 billion kroner, in particular, because of the increase in food pricesThis show is part of the Spreaker Prime Network, if you are interested in advertising on this podcast, contact us at https://www.spreaker.com/show/4090160/advertisement

18. November i år er det 150 år siden kong Haakon VII ble enstemmig valgt av Det norske Storting til Norges konge. I anledning dette jubileet har kong Haakon selv og hans arvinger fått sitt eget billedverk ved navn "Fire konger og en dronning". Forfatteren av denne boken er kongehusbiograf Tor Bomann-Larsen, og han gjester Audiens i to episoder for å fortelle om praktverket, og det norske kongehus sin historie. Vi lyttes!

It's, like, the first day of the school year and we're standing outside the gates of Castlerock College. Although it would be more accurate to say that we're blocking the gates — yeah, no, in protest at the school's decision to go co-ed. There's, like, 40 or 50 old forts involved — mostly mates of my old man's — and they're in their literally element. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

TK har møtt Geir Jørgen Bekkevold denne uken, som riktignok ikke jobber på noen medisinsk post på sykehuset, men på en mer administrativ kost med kommunikasjon for Sykehuset Telemark. Motivert til å gå fra jobben som prest til stortingspolitiker for KRF. I 12 år, på godt og vondt. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/motivasjonspreik/message

Landets øverste politiske leder har tilbragt dagen i Kristiansand for å diskutere en ny folkeavstemning om kommunens fremtid, som bystyret ikke ville ha, men som regjeringen likevel sa ja til. Mens arbeidslivet skriker etter folk, vil regjeringen forby innleie av arbeidskraft. Vi har storrengjøring, sier arbeidsministeren og LO - nei, de skitner til norsk arbeidsliv, svarer NHO-sjefen. Hele 45 politikere får skattesmell etter at Skatteetaten har granske pendlerboligsakene i regjering og Storting. Men hvilke politikere det gjelder, får vi ikke vite. Flere politikere er bekymret over hets og trakassering i strømdebatten. Stortingspolitiker møter administrator av Facebook-gruppe mot høye strømpriser men med sterke meninger. Hør episoden i appen NRK Radio

Vi tar opp ukens viktige hendelser i jordbruket. Nora Sandberg gjester podden og svarer blant annet på spørsmål fra lytterne.

What is life like for young and regime-critical Russians today? Kira Yarmysh is best known in Russia as spokeswoman for the Russian oppositional politician Alexei Navalny. Now her debut novel Incredible Incidents in Women's Cell No. 3 is making headlines. In Russia, the book was quickly branded as "gay propaganda" by Russian authorities, due to depictions of same-sex love. Throughout the book, Yarmysh depicts a modern and contrast-filled Russia. Like her main character, Yarmysh is no stranger to the inside of a Russian prison cell, having herself been arrested at several demonstrations. She has been open about the book being based on her own experiences.At the House of Literature, Yarmysh met Norwegian politician Jette F. Christensen for a conversation about Yarmysh's novel. Christensen is a political scientist and former parliamentary representative, with more than ten years of experience from the Storting's Foreign Affairs and Defense Committee. Today she is Vice President of the Council of the Norwegian Helsinki Committee. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Awesome conversation with the President of the Storting of Norway, Masud Gharahkhani.Mr. Masud Gharahkhani is the country's second highest ranked person, after the king. The President is what we would describe as a male ally: A man who will advocate for women even when there are no women in the room. We need more men like him, Men who walk the talk. He was elected as The President of the Storting in November 2021. 

Har Staten for mye makt over hvor du får bygge og bo? Og blir dette noe bedre med Norges rødeste Storting siden krigen? Hogne Bleie er på besøk i studio med Stig i denne episoden av RETT FRAM Sesong 1 episode 39 - S1E39 Se og på Vestland FrP sin Youtubekanal her for videoversjon av denne podcasten: https://www.youtube.com/channel/UCIvh_jBe010z_Nr1VO_r98g/videos Programleder: Stig Abrahamsen

Coronasmitten splitter politikken. Strømregningen biter så hardt at det kan påvirke lønnsoppgjøret og fremtidige rentehevinger. Er trønderrocken å sammenligne med en lungesykdom? Giæver og gjengens eget trønderpanel svarer. Med Anders Giæver, Tone Sofie Aglen, Sindre Heyerdahl, Hans Petter Sjøli og Yngve Kvistad. Produsent Magne Antonsen. .

Statlig styring vs personlig frihet, det blir en viktig debatt med Norges rødeste Storting siden krigen! I denne episoden av RETT FRAM har Stig fått med seg Helge Fossum, markedssjef i FrP til å snakke om veien videre for Fremskrittspartiet Sesong 1 episode 34 - S1E34 Se og på Vestland FrP sin Youtubekanal her for videoversjon av denne podcasten: https://www.youtube.com/channel/UCIvh_jBe010z_Nr1VO_r98g/videos Programleder: Stig Abrahamsen

Lars Haltbrekkens interesse for naturvern har endt opp i en rolle som stortingspolitiker. Hør mer om hans reise fra oppstarten i natur og ungdom til jobben på Stortinget, engasjementet som førte til fengselsopphold, og hans tanker om viktige saker for denne stortingsperioden. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

This week's episode looks back on the recently-concluded Norwegian coalition negotiations and looks ahead to the upcoming Japanese general election. After September's Storting election, Norway finally has a new government with Jonas Gahr Støre being sworn in as the Prime Minister leading a minority Labour-Centre coalition. Halting hopes for a new Red-Green coalition, why did the Socialist Left withdraw from the negotiations and was it politically-expedient for them to do so? Will this government manage to survive a full term in office? Why did the Centre Party take on large foreign policy roles in the Cabinet? With Japan's 100th Prime Minister Fumio Kishida facing a general election in his first month in office, is the LDP heading for another big victory? Yoshihide Suga left the governing party with low approval ratings after an unpopular Olympic Games and troubled Covid record, but Kishida is hoping to revive their fortunes and fend off a collaborating Opposition. Is he capable of reviving their fortunes and weathering a mixed record in the post-Suga era? Does the electoral system protect the LDP from a surprise Halloween loss? Is the Opposition capable of uniting to defeat the historically-dominant LDP when still under different party brands? All these questions and more answered in this week's episode. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/ballot-to-talk-about/message

Flere Arbeiderpartifolk fra Innlandet har fått store og viktige oppgaver i Storting og regjering. En konsekvens av dette er at noen med det også søker permisjon fra sine verv i fylkestinget - hvordan skal nå dette gå..?

Selv om alle voksne innbyggere i Norge har lik rett til å stemme ved valg, er det betydelige forskjeller i både deltakelse i demokratiet og tillit til politikere og Storting. De som tjener mindre, de som har praktiske yrker, de unge og de som bor i distriktene, har mindre politisk tillit og deltar mindre i demokratiet enn andre. Så vi må stille oss spørsmålet: Er vi demokratiske nok? Ukens gjest er Hélène Landemore, professor i statsvitenskap ved Yale University i USA. Hun har blitt invitert til Norge av Tankesmien Agenda for å holde årets aula-foredrag, og er dessuten aktuell med boken Open Democracy. Hun er opptatt av hvordan demokratiet kan reformeres med nye og åpnere former for politisk innflytelse, som bruk av lotteri, borgerforsamlinger og folkeavstemminger.

'Since they storted school at Willow Pork, it's been rugby, rugby, rugby, with no mention of soccer'From The Irish Times, this is Ross O'Carroll-Kelly's weekly audio column, read by Paul Howard.irishtimes.com See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En av Norges mest frittalende sjeføkonomer – Jan Ludvig Andreassen – tar i ukens Stavrum & Eikeland et oppgjør med det meste innen økonomisk politikk i Norge. Blant annet mener han at det ultimate idioti er å ha våre folkevalgte rikspolitikere plassert midt i Oslo! Andreassen snakker også Norges Bank midt imot, om boligeierne bør frykte rentespøkelse, om Norges aktivitet i Midtøsten og Afrika, om et terrorutsatt Storting, om pensjonsreformen og ikke minst kommer han med en brannfakkel rundt politikernes lønninger!

I Randis fravær snakker Sivert og Snorre om 1. hva som må gjøres med de mange særordningene for stortingsrepresentanter, 2. Hurdal og uravstemningsbråk og 3. Høyres triste posisjon i Trøndelag See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En Norvège, le parti travailliste et ses alliés, le parti du Centre et la Gauche socialiste, ont remporté lundi dernier une majorité absolue de 89 sièges sur 169 au Storting, le Parlement norvégien. C'est au travailliste Jonas Gahr Støre qu'il incombe de former la future coalition au pouvoir, il est notre Européen de la semaine. Grand svelte et élégant Jonas Gahr Støre est un multimillionnaire de 61 ans qui a réussi à capter la majorité des voix en faisant campagne contre les inégalités sociales en Norvège. Un paradoxe qui s'explique. « Il a eu un problème d'image vis-à-vis du public norvégien. Il vient d'une famille assez riche, donc il y a eu un déficit du côté de l'aile gauche du parti travailliste. Disons que Gahr Støre n'était pas vraiment en position de représenter le côté populaire du part. Et puis il y a la personnalité, c'est quelqu'un d'assez austère, quelqu'un d'assez froid, qui a un peu de mal à nouer des contacts avec les électeurs avec la population, détailleFrank Orban, professeur de sciences politiques à l'université-collège de Ostold. Donc il y a eu ce déficit, je dirai d'image en tant que leader du parti travailliste et en même temps, c'est ça le paradoxe, quand on regarde les différents sondages, il y a une majorité des électeurs étaient persuadés que Gahr Støre est un bon Premier ministre de Norvège parce qu'il est solide, il est sérieux. Parce que ce qui pourrait poser un problème d'image en tant que dirigeant d'un parti représente un avantage en tant que dirigeant d'un pays. » Jonas Gahr Støre a une longue carrière politique derrière lui il a été à la tête de la diplomatie norvégienne pendant sept ans. Un de ses faits d'armes est d'avoir resserré les liens avec la Russie pour régler un différend frontalier qui a permis à la Norvège d'étendre son exploration et pétrolière.  « On peut s'attendre à ce qu'il insiste sur les relations avec les États-Unis d'abord au sein de l'OTAN, les relations avec la Grande-Bretagne. La Norvège n'est pas membre de l'UE, donc elle est aussi dans une situation un peu similaire à celle de la Grande-Bretagne aujourd'hui après le Brexit, explique Louis Clerc, professeur d'histoire contemporaine à l'université de Tukru. Et ensuite les relations avec les pays nordiques. Et ensuite je pense les relations avec la Russie. Mais ce socle devra être bâti, ce socle est composé de l'Otan, des pays nordiques, des pays européens et ensuite sur cette base-là, on pourra avoir des relations cordiales avec la Russie. Je ne pense pas que la Norvège veuille avoir de mauvaises relations avec la Russie, au contraire, mais ils ont besoin d'un socle assez fort pour pouvoir être en bonne position pour mener leurs relations avec la Russie. » Depuis qu'il a été ministre des Affaires étrangères Jonas Gahr Støre milite pour la prévention des conflits. Il incarne en ce sens une tradition dans les pays nordiques. « On se rappelle des accords d'Oslo qui avaient pour un temps calmé le conflit israélo-palestinien dans les années 90. La Norvège et les pays nordiques en général, se présentent comme des médiateurs, se présentent comme des pays bons-offices. Ça fait partie traditionnellement, d'abord de leur image dans le monde et ensuite de leur politique étrangère de façon très claire, poursuit Louis Clerc. Les deux problèmes que je vois, c'est d'abord qu'il y a un monde qui est peut-être un peu moins sensible à la médiation et à ce genre "de politique douce". Et ensuite la deuxième chose c'est qu'il y a des problèmes globaux comme les problèmes d'environnement, etc. pour lesquels la Norvège n'a pas la même réputation. La Norvège est aussi un pays d'exploitation du pétrole et du gaz. Donc sur ces problèmes globaux, la Norvège n'a pas exactement les mêmes cartes que pour des questions de médiation un peu plus politique. Il y a un monde un peu plus complexe dans lequel la Norvège va certainement essayer de mettre en avant ses qualités de médiateur, mais où ça va être un petit peu plus difficile. » Et il faudra d'abord à Jonas Garh Støre, tout son talent de négociateur pour former la coalition de gauche qui doit succéder à la coalition de droite qui a perdu les élections.

Welcome to the Instant Trivia podcast episode 218, where we ask the best trivia on the Internet. Round 1. Category: When 1: On Aug. 28, 1963 he told a crowd gathered in Washington, D.C. "I have a dream". Martin Luther King, Jr.. 2: On Jan. 20, 1981 Iran released its hostages and this president was inaugurated. Ronald Reagan. 3: On Sept. 15, 1862 Stonewall Jackson captured this town made famous by John Brown 3 years earlier. Harpers Ferry. 4: These Americans got the right to vote on August 26, 1920. Women. 5: On Dec. 17, 1819 this "George Washington of South America" became Gran Colombia's first president. Bolívar. Round 2. Category: Politically Incorrect 1: From its start in 1993, this Steven Bochco show has been attacked by the Christian Family Network. NYPD Blue. 2: In July 1997 the National Federation for the Blind urged a halt to a live-action version of this cartoon. Mr. Magoo. 3: "Read my lips, no new taxes!". George H. W. Bush. 4: "We did not --repeat--did not trade weapons or anything else for hostages--nor will we". Reagan. 5: "There is no Soviet domination of eastern Europe". (Gerald) Ford. Round 3. Category: Foreign Legislature 1: Bundestag and Bundesrat. Germany. 2: The Knesset. Israel. 3: The Cortes. Spain. 4: Dail Eireann and Seanad Eireann. Ireland. 5: The Storting. Norway. Round 4. Category: Frisky Presidents 1: Some scholars believe he initially called off his marriage, as he'd fallen in love with a friend of the Todds. Lincoln. 2: Ooh la la! He fooled around with the very married Maria Cosway while he was Minister to France. Jefferson. 3: Kay Summersby drove him to work in the 1940s and may have driven him to infidelity as well. Eisenhower. 4: In an effort to keep his affair with Mrs. Carrie Phillips a secret, the RNC sent her on a paid trip to Asia in 1920. Harding. 5: In the 1870s, while he was the sheriff of Buffalo, he fathered a child with a Mrs. Maria Halpin. (Grover) Cleveland. Round 5. Category: Silent Movies 1: This film could have been called "Little Lady Fauntleroy" since it starred her, "America's sweetheart". Mary Pickford. 2: This cowboy star's middle initial stood for Surrey. William S. Hart. 3: This 1903 Edwin S. Porter classic wasn't filmed in the Wild West but in the wilds of New Jersey. The Great Train Robbery. 4: He was White Arm Joe in "The Birth of a Nation", but is better known as the screen's first "Tarzan". Elmo Lincoln. 5: In 1914 this actress silently suffered "The Perils of Pauline". Pearl White. Thanks for listening! Come back tomorrow for more exciting trivia!

Krievijā nedēļas nogalē gaidāmas valsts domes vēlēšanas. Norvēģijā aizvadītās parlamenta vēlēšaas, kurās uzvaru kreisā opozīcija. Eiropas Komisijas priekšsēdētāja Urzula fon der Leiena 15. septembrī Eiropas Parlamentā Strasbūrā uzstājas ar runu par stāvokli Eiropas Savienībā. Tā ir ikgadēja uzruna, kuras laikā komisijas vadītāja pauž savu redzējumu par pašreizējiem Eiropas izaicinājumiem un to risinājumiem. Aktualitātes vērtē Latvijas Ārpolitikas institūta pētnieks Artūrs Bikovs, Eiropas Parlamenta deputāti Dace Melbārde (Nacionālā apvienība) un Ivars Ījabs (Attīstībai/ Par!). Ierakstā uzklausām neatkarīgo politologu Dmitriju Oreškinu un politisko analītiķi, kompānijas „PR 3000” direktoru padomes priekšsēdētāju Staņislavu Radkeviču. Norvēģija būs „sarkanāka” 13. septembrī notikušās vēlēšanas, kurās tika sadalītas 169 Norvēģijas parlamenta jeb Stortinga deputātu vietas, zaudējumu cietis līdz šim pie varas bijušais labēji centrisko partiju bloks. Līdzšinējās premjeres Ernas Solbergas Konservatīvā partija zaudējusi deviņas no agrākajām 45 vietām. Labējā Progresa partija, kura bija valdībā līdz pagājušā gada janvārim, zaudējusi sešas no 27 vietām. Sevišķi plāni klājies kristīgajiem demokrātiem, kuriem palikušas tikai trīs no astoņām vietām, un tikai liberāļi saglabājuši savas pozīcijas ar astoņām vietām Stortingā. Viena vieta gājusi zudumā arī lielākajam opozīcijas spēkam Darba partijai, kurai gan joprojām būs lielākā parlamenta frakcija ar 48 vietām. Savukārt pārējo līdzšinējo kreiso un centrisko opozicionāru panākumi rada visai drošu pamatu kreisi centriskas valdības veidošanai. Visnozīmīgāk ieguvusi ir laucinieku intereses pārstāvošā Centra partija, kuras frakcija pieaugusi no 21 līdz 28 vietām. Sarkanā partija, respektīvi, komunisti, kuriem līdz šim bija tikai viens mandāts, tagad tikuši pie veseliem astoņiem, savukārt Kreiso sociālistu partija līdzšinējiem 11 mandātiem pievienojusi vēl divus. Visticamāk potenciālais premjers, Darba partijas līderis Jonass Gārs Stēre mēģinās veidot koalīciju ar centristiem un kreisajiem sociālistiem, atstājot ārpus kombinācijas radikālos „sarkanos”. Šādai koalīcijai ar 89 balsīm būtu neliels vairākums Stortingā. Tiesa, koalīcijas veidošanas sarunas solās būt sarežģītas, jo Centra partija agrāk ir deklarējusi principiālu nevēlēšanos sadarboties ar kreisajiem sociālistiem. Strīdus ābols ir Norvēģijas naftas un gāzes ieguves industrijas pamatīgo ienākumu sadale. Potenciālais premjers Stēre jau deklarējis nolūku pārdalīt nodokļu slogu par labu trūcīgākajiem un vidēji turīgajiem, vairāk ņemot no bagātajiem. Kas attiecas uz ekonomikas zaļo kursu, respektīvi, atteikšanos no fosilo energoresursu ieguves, arī jaunā valdība, tāpat kā iepriekšējā, šai ziņā gatava vien pakāpeniskām pārmaiņām. Naftas un gāzes ieguve veido 14% no Norvēģijas iekšzemes kopprodukta un 40% no eksporta vērtības. Krievijas Valsts Domes vēlēšanas – sagaidāms, bez pārsteigumiem Šajā nedēļas nogalē Krievijas Federācijā risināsies augstākā likumdevēja – Valsts Domes vēlēšanas. Puse no 450 parlamenta deputātiem tiek ievēlēta no partiju sarakstiem proporcionālās vēlēšanās, otra – no vienmandāta apgabaliem. Ievērojot Krievijas politisko sistēmu, parlamentam ir salīdzinoši maza teikšana varas procesos, tomēr prezidenta Putina varas konjunktūrai ir diezgan svarīgi, lai arī Domē dominētu tās atbalstītāji, respektīvi, partija „Vienotā Krievija”. Iepriekšējās vēlēšanās 2016. gadā šis rezultāts tika sasniegts ar uzviju: „Vienotajai Krievijai” ir 336 no 450 domes deputātu vietām, komunistiem – 43, Vladimira Žirinovska vadītajiem labējiem populistiem, kuri sevi dēvē par liberāldemokrātiem – 40, sociāldemokrātiskās ievirzes partijai „Taisnīgā Krievija” – 23. Visas šīs mazākās Domes frakcijas ir no varas viedokļa vairāk vai mazāk prognozējamas un regulējamas. Kas attiecas uz šīm Domes vēlēšanām, kandidātu sarakstos jau atkal dominē tie paši politiskie spēki. Pastāv zināma iespēja, ka šoreiz Domē varētu iekļūt kādi demokrātiski orientētās sociālliberālās partijas „Jabloko” vai pilsoniskās iniciatīvas idejas pārstāvošās partijas „Jaunie cilvēki” kandidāti, taču ne tādā skaitā, lai mainītu vispārējo politisko klimatu parlamentā. Arī pašreizējā priekšvēlēšanu procesā varas konjunktūra laiž darbā visu ierasto manipulāciju arsenālu, kas arī liek vērtēt Krievijas vēlēšanas kā nebrīvas un negodīgas. Tā ir gan nevēlamu kandidātu atsijāšana ar dažādu noteikumu palīdzību, gan vēlētāju ietekmēšana ar administratīvu spiedienu no darba vietu priekšniecības puses, gan valdībai vēlamu viedokļu izplatīšana un varas kontrolēto mediju klaja propaganda. Pamanāmākajam Krievijas opozicionāram Aleksejam Navaļnijam un viņa vadītajai partijai „Nākotnes Krievija” vara liegusi dalību vēlēšanās, pašu Navaļniju, kā zināms, ieslogot cietumā, daudzus viņa līdzgaitniekus piespiežot pamest valsti, pret citiem laižot darbā jau piesauktos kandidātu atsijāšanas filtrus. Mēģinot kaut kā ietekmēt varas diriģēto vēlēšanu procesu, Navaļnijs nācis klajā ar tā sauktās „gudrās balsošanas” iniciatīvu, kas jau agrāk tika izmantota Maskavas un Sanktpēterburgas vietvaru vēlēšanās. Proti, Navaļnijs un viņa līdzgaitnieki aicina vēlētājus balsot par „Vienotajai Krievijai” alternatīviem kandidātiem, lielākoties neatkarīgi no viņu politiskās piederības. Šī pieeja gan izpelnījusies ne mazums kritikas, ciktāl starp opozicionāru atbalstītajiem vairums ir jau pašreizējā Valsts Domē pārstāvētu, nebūt ne demokrātiski orientētu partiju kandidāti. Stiprināt ES dvēseli Vakar, 15. septembrī, Eiropas Parlamentā ar ikgadējo uzrunu par stāvokli savienībā uzstājās Eiropas Komisijas prezidente Urzula fon der Leiena. Kā centrālos runas tematus jāizceļ drošība, cīņa ar pandēmiju un tās atstātajām sekām, likuma vara un ES neatkarība no citiem. Uzrunā Leiena slavēja ES vakcinācijas kampaņu, kas līdz šim dalībvalstīm piegādājusi vairāk nekā 700 miljonus dozu un aptuveni tikpat eksportētas ārpus bloka. Lai arī Eiropas Komisija pavasarī daudz tika kritizēta par lēnajām vakcīnu piegādēm, šobrīd ES vakcinācijas kampaņa tiek vērtēta kā viena no veiksmīgākajām pasaulē. Ja pagājušajā gadā viņa sacīja, ka ir laiks izveidot Eiropas Veselības Savienību, tad šogad viņa runāja par jaunu aģentūru, kas dažādās sabiedrības veselības krīzēs varētu ātri mobilizēt nepieciešamos resursus. Drošības jautājumos Urzula fon der Leiena deva zināmus mājienus par nepieciešamību stiprināt Eiropas stratēģisko autonomiju un paziņoja, ka nākamgad kopā ar Francijas prezidentu Emanulu Makronu rīkos Eiropas aizsardzības samitu. Runā tika pieminēta arī situācija uz ES ārējās robežas ar Baltkrieviju, nosaucot to par hibrīdkaru ar mērķi destabilizēt Eiropu un izsakot atbalstu Latvijai, Lietuvai un Polijai. EK prezidente arī vairakkārt pievērsās bloka attiecībām ar Ķīnu, norādot uz nepieciešamību mazināt ES atkarību no Ķīnā ražotājām izejvielām un veidot partnerattiecības ar citiem pasaules reģioniem. Tāpat viņa vēlas izveidot jaunu ārvalstu infrastruktūras investīciju mehānismu „Global Gateway”, kas šķietami vēlas konkurēt ar Ķīnas prezidenta Sji Dzjiņpina izloloto „Jostas un ceļa” investīciju projektu. Leiena paziņoja par jaunu Eiropas Mikroshēmu aktu, kas apvienos ES pasaules līmeņa pētniecības, dizaina un testēšanas jaudu, kā arī koordinēs ES un dalībvalstu investīcijas. EK prezidentes runa vērtēta dažādi. Ir pārmests drosmes trūkums, bet arī izrādīta sapratne par piesardzību, ņemot vērā nākamnedēļ gaidāmās Vācijas parlamenta vēlēšanas, uz kurām viņas sacītais varētu atstāt ietekmi. Sagatavoja Eduards Liniņš.

I dag er valgdagen endelig her og vi skal stemme frem vårt nye Storting og Sameting. Men det er ganske mye som både skal klaffe og være tilrettelagt for at akkurat din stemme, teller som mest. Med programleder i Aftenpodden Lars Molteberg Glomnes.

Trainiere dein Hörverstehen mit den Nachrichten der Deutschen Welle von Montag – als Text und als verständlich gesprochene Audio-Datei.Heftiger Schlagabtausch beim zweiten TV-Triell Zwei Wochen vor der Bundestagswahl sind die Kanzlerkandidaten von CDU/CSU, SPD und Grünen erneut in einer TV-Debatte aufeinandergetroffen. Dabei lieferten sich Armin Laschet, Olaf Scholz und Annalena Baerbock teils heftige Wortgefechte. Der aktuelle Vizekanzler und Finanzminister Scholz wurde von seinen beiden Kontrahenten unter anderem wegen der jüngsten Hausdurchsuchung in seinem Ministerium kritisiert. Baerbock warf Laschets CDU vor, als Regierungspartei zu wenig für den Klimaschutz und die Digitalisierung getan zu haben. Erste Meinungsumfragen sahen Scholz nach der Sendung klar vorn. Norwegen wählt neues Parlament In Norwegen wird an diesem Montag ein neues Parlament gewählt. Den Umfragen zufolge stehen die seit acht Jahren regierenden Konservativen von Ministerpräsidentin Erna Solberg vor der Abwahl. Aussichten auf eine Mehrheit im Abgeordnetenhaus, dem Storting in Oslo, hat demnach eine Koalition aus Sozialisten, Zentrumspartei und Linken. Nachfolger von Regierungschefin Solberg könnte dann der Chef der Arbeiterpartei, Jonas Gahr Store, werden. Stimmberechtigt sind knapp 3,9 Millionen Norwegerinnen und Norweger. Nordkorea testet neue Marschflugkörper Nordkorea hat eigenen Angaben zufolge erfolgreich neue Marschflugkörper getestet. Sie seien sowohl am Samstag als auch am Sonntag abgefeuert worden, meldete die amtliche Nachrichtenagentur KCNA. Dabei sollen Ziele in 1500 Kilometer Entfernung getroffen worden sein. UN-Resolutionen verbieten Nordkorea zwar den Test von ballistischen Raketen, jedoch nicht von Marschflugkörpern, die über einen eigenen permanenten Antrieb verfügen. Das international isolierte Land hat deshalb in den vergangenen Jahren die Entwicklung dieser Waffe vorangetrieben. Mehr als 220 Umweltschützer bei Anschlägen getötet Im vergangenen Jahr sind weltweit 227 Menschen wegen ihres Einsatzes für die Umwelt getötet worden. Das geht aus einem Bericht hervor, den die Nichtregierungsorganisation Global Witness veröffentlicht hat. Drei Viertel der Anschläge wurden dabei in Lateinamerika registriert, die Mehrzahl der Opfer hat sich nach Angaben der Organisation gegen die Abholzung engagiert. Hinter den Gewalttaten stecken laut Global Witness meist Unternehmen und Bauern, aber auch staatlichen Akteuren sowie kriminellen Banden und Rebellen seien Umweltschützer oft ein Dorn im Auge. Waldbrand in Andalusien breitet sich weiter aus In Andalusien versuchen mehrere hundert Feuerwehrleute den sechsten Tag in Folge, einen verheerenden Waldbrand unter Kontrolle zu bekommen. Das Feuer war am Mittwoch in den Bergen der Sierra Bermeja ausgebrochen und hat am Sonntag an Intensität zugenommen. Behördenangaben zufolge sind den Flammen bereits 6000 Hektar Land zum Opfer gefallen, rund 2000 Menschen mussten ihre Häuser verlassen. Aufgrund der komplizierten Lage unterstützt seit Sonntag die Militärische Nothilfeeinheit UME die Feuerwehr und den Zivilschutz bei den Löscharbeiten und der Evakuierung bedrohter Ortschaften. Djokovic verliert überraschend Finale der US Open Im Finale des Tennisturniers US Open in New York ist der Serbe Novak Djokovic dem russischen Weltranglistenzweiten Daniil Medwedew überraschend mit 4:6, 4:6 und 4:6 unterlegen. Djokovic hatte in diesem Jahr bereits die Australien Open, die French Open und das Turnier in Wimbledon gewonnen und hätte durch einen Sieg in New York den ersten kompletten Grand Slam-Triumph seit Rod Laver im Jahr 1969 verzeichnen können. Der 25-jährige Medwedew feierte dagegen den ersten Grand Slam-Titel seiner Karriere.

Støres drømmeregjering kan miste flertallet, Fremskrittspartiet stjeler fra Høyre og småpartiene kjemper intenst mot sperregrensen. Vi går mot det mest uoversiktlige stortinget vi noen gang har sett, mener sjefredaktøren i Aftenposten Tyskerne er ikke så interessert i norsk karbonfangstteknologi likevel, hvor mange vil da ha det kostbare norske prestisjeprosjektet? Blir det mer eller mindre globale klimautslipp hvis vi stanser utvinningen på norsk sokkel? To rapporter har konkludert motsatt, forfatterne møtes til debatt Var Dagens Næringslivs avsløring om det politiske nettverket til norske milliardærer en røverhistorie? Det hevder iallfall Kapitals redaktør, som selv var medlem av gruppen Velkommen til ukens - og valgkampens siste Dagsnytt 18, jeg heter Espen Aas U

The coverage of the manic month of national parliamentary elections continues with a look at the upcoming Norwegian parliamentary election, where Erna Solberg is looking to become the first Prime Minister to win three consecutive terms in office. In the Land of the Midnight Sun, who is going to come out on top? With just over a week to go until polling day in Norway, Sam and Chern take the opportunity to look at the state of the parties as their campaign comes to a close. Erna Solberg's Conservative party looks set to struggle to hold onto control of the Storting, whilst Jonas Gahr Støre's historically successful Labour Party is eyeing a return to power for the first time since 2013. How have the Labour Party managed to come first in every single election since 1927? In that environment, how did Solberg manage to form a long-term right-wing government? What political space do the Centre, Liberal and Christian Democratic parties occupy? Why have the Centre Party recently been a reliable ally of the left? All these questions and more answered in this week's podcast. --- Send in a voice message: https://anchor.fm/ballot-to-talk-about/message

Regjeringen lanserte faktisk ny politikk, og gikk mot nesten alt de tidligere har sagt. Det skaper ny dynamikk og spenning inn i en allerede kaotisk valgkamp som kan gi et historisk fragmentert Storting, ifølge de siste målingene.

NORDMØRSFROKOST på KSU 24/7 tirsdag 31. august: Vi fikk besøk av Ragnhild Helseth fra partiet Venstre i anledning valg til nytt Storting 13. september. Stå opp med Nordmørsfrokost hver dag fra 7:00 til 9:00 på KSU 24/7. Bli oppdatert, engasjert og underholdt med gjester, god musikk og nyheter fra Nordmøre. Verter i studio er Charles Williamsen og Atle Bjørnar Haigh Bratset. Hør på KSU 24/7s morgensending mandag til fredag fra 7:00 til 9:00 på DAB, FM 104,5/107,2, internettradio www.ksu247.no eller i Radioplayer-appen!

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Det kan være vanskelig å følge politikken i ett annet land. For eksempel er partiene ukjente, man har kanskje ikke hørt om politikerne og det politiske systemet kan også være ganske annerledes. I denne episoden skal vi se litt på de største partiene i Norge og hva som kjennetegner dem. Først skal vi se litt på det politiske systemet i Norge og gå igjennom noen viktige norske politiske ord og uttrykk. Norge er et såkalt parlamentarisk monarki. Dette systemet er basert på en grunnlov som er de øverste lovene i landet. Grunnloven er de øverste lovene i Norge og alle må følge dem. Makta i Norge er fordelt mellom regjeringa, Stortinget og domstolene. Regjeringa er den utøvende makta i Norge. Den foreslår ett statsbudsjett og nye lover for Stortinget. I tillegg er de ansvarlige for å iverksette de lovene som Stortinget har bestemt. Norge er et parlamentarisk system som vil si at det er mange partier i Norge. Partiene går ofte i allianse med hverandre og former da en regjering. Den koalisjonen med partier som får majoritet former regjering. Det største partiet innenfor denne koalisjonen får som oftest statsministeren som leder regjeringa. Statsminister blir offisielt utnevnt av kongen, den formelle lederen av regjeringa. Kongen har derimot ikke noe politisk makt i Norge. I Norge heter parlamentet vårt Stortinget. De har ansvaret for å lage nye lover i Norge. Stortinget består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. Antall representanter fra hvert valgdistrikt justerer seg hvert åttende år, slik at det skal ta hensyn til befolkningsvekst og fraflytting. Det er valg for Stortinget hvert fjerde år og da kan alle byttes ut. Norge har ett valgsystem som gjør at vi har mange partier. De som vinner Stortingsvalget får også mulighet til å forme regjering, så det er ikke separate valg for regjering og Storting i Norge. Likevel har vi separate valg for Stortinget og kommuner og fylkeskommuner, altså det regionale og lokale nivået. Likevel er Norge en enhetsstat som vil si at kommuner og fylkeskommuner bare har makt i den grad Stortinget gir dem makt. I forbundsstater som Tyskland og USA har statene ofte egne grunnlover og egen makt. I Norge er all makt samla nasjonalt. Domstolene i Norge er delt mellom alminnelige domstoler og særdomstoler, eller domstoler for spesielle saker. De alminnelige domstolene består av tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett som er den øverste institusjonen for domstolene i Norge. Tingretten er den første domstolen. Det er der de fleste saker havner først. Det er det mest lokale nivået i Norge. Lagmannsretten er over tingretten. De har ansvar for ett større område og kan overkjøre tingretten. Øverst er Høyesteretten. Den består av 19 dommere og én justitiarius som er lederen for domstolen. Det er veldig få saker som kommer helt til Høyesteretten. De kan ta opp sivile saker, straffesaker, forvaltningssaker og grunnlovssaker. De kan altså dømme i mye forskjellig, ikke bare grunnlovsspørsmål. Det er ikke valg for høyesterettsdommere, men kandidater blir plukket ut, intervjua og blir deretter utnevnte av kongen sammen med regjeringa.

«Hva er grunnen til at friske folkevalgte skal gå foran personer med risikofaktorer i vaksinekøen?», spør 121 kommuneoverleger i et opprop. Kommuneoverlegene står for en populisme vi trenger mindre av, svarer Snorre Valen i Nidaros.

  Molde-ordfører Torgeir Dahl (H) ble sendt i skammekroken for å ha kritisert Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) for dårlig smittehåndtering. Tirsdag fikk Raymond sin vilje igjennom, seks innvandrertette bydeler i Oslo får ekstra vaksiner. Document skrev at slik ville det bli, helt tilbake i oktober. For det ble vi sendt i skammekroken og beskyldt for «fake news» av «faktasjekkerne» i norsk presse. For å være helt presis, så skrev ikke vår tidligere kollega Julie Dahle at de innvandrertette bydelene ville stille først i vaksinekøen i tittelen på saken. Hun var mer konkret enn som så, da hun skrev «Somaliere kommer foran i vaksinekøen«. I selve saken skrev hun derimot det som tirsdag viste seg å stemme på en prikk:   Dermed kan vi med sikkerhet vite at de muslimske miljøene kommer foran den jevne nordmann i vaksinekøen. Det er logisk og også hensiktsmessig, da det er i disse miljøene smitten spres mest, men det må være lov å stille spørsmål ved hvorvidt det er etisk riktig å «belønne» mennesker som bevisst unnlater å følge myndighetenes råd om smittevern. Torgeir Dahl har fått stor støtte for sitt syn, og flere ordførere, både i hans fylke og utenfor har advart mot endringer i vaksinestrategien: Samtidig har 26 ordførere fra Møre og Romsdal innstendig bedt helsemyndighetene om ikke å gå inn for en geografisk skjevfordeling. – Vaksinestrategien må ikke endres, skriver ordførerne i et brev som ble sendt til blant annet Folkehelseinstituttet (FHI) i februar. I brevet skriver ordførerne at de med stor uro har vært vitne til «det sterke presset sentrale, befolkningstette områder i Norge retter mot Storting, regjering og helsemyndigheter». (KSU.no) Men, advarslene falt for døve ører, og derfor starter Geir Furuseth og Hans Rustad kveldens sending med denne tematikken. Hva er det som får norske stortingspolitikere til å tro at de sitter på fasiten? Ikke bare når det gjelder smittevern og vaksiner, neida. Både når det gjelder klima og bistandspolitikk, og ikke minst innvandring og «integrering» er det disse politikerne som vet best. Regjering og Storting spiller ball med de toneangivende mediene, og nåde den som opponerer. Den havner i skammekroken.   Vel tåler nok både Molde-ordfører Dahl og Document det, for ennå har ikke forholdene i Norge blitt så ille som i USA. Der snakker Demokratenes 80-årige Nancy Pelosi på inn- og utpust – bak maske – om «innenlandsk terror og terrorister», samtidig som hennes kjære Biden-administrasjon åpner grensene og demonterer det amerikanske grensepolitiets spesialenhet, ICE. Kritisk raseteori er det nye altoverskyggende mantraet for «de nye» makthaverne i USA. Det blir nesten feil å kalle dem for venstresiden, når de befinner seg i et absurd ideologisk fellesskap med oligarkene i Big Tech, Big Pharma og på Wall Street. Ja, det har gått så langt at kinesere som flyktet fra Maos kulturrevolusjon i Kina (organisert i Chinese American Association), nå advarer USA og Vesten om at kritisk raseteori åpner dørene for Kina lederskap! Sky News Australia: China ‘initiating low trust’ after calling Five Eyes nations ‘white supremacists’ Skammekroken har forsvunnet har forsvunnet fra norske skoler, men i politikken eksisterer den i fullt monn. Vi oppfordrer våre lesere til å si sin mening i alle våre kommentarfelter. Hvem fortjener plassen i skammekroken? Følg oss og se oss på YouTube og Rumble kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. Kveldens sending ser dere her:   Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!

Ungdomskriminaliteten i Viken vil bli et viktig tema i valget tror FrPs gruppeleder i Viken, Lavrans Kierulf. Han forventer også at SP snart må svare for seg for alt de foreslår og som de slipper lett unna med.

Norway calls out the GRU for espionage against the Storting. The SVR (probably) hacks FireEye. Huawei tested recognition software designed to spot Uighurs. 2021 predictions from Avast hold that next year might be the year deepfakes come into their own. CISA issues a long list of industrial control system alerts. Joe Carrigan looks at the iOS zero-click radio proximity vulnerability. Our guest is Matt Drake, director of cyber intelligence at SAIC on what the recents elections can tell us about threat intelligence. And yesterday was Patch Tuesday--do you know where your vulnerabilities are? For links to all of today's stories check out our CyberWire daily news brief: https://www.thecyberwire.com/newsletters/daily-briefing/9/236

Metoo-kjøret fortsetter i Danmark og Hassan Preisler (DK) er blitt en sentral kilde i ukens store avslørende sak mot en kjent dansk radiovert. Hilde Sandviks (N) norske Storting er blitt hacket - mens det danske Folketing er blitt pranket - i begge tilfeller av russere. Mens vår faste svenske gjest, Åsa Linderborg (S), glimrer ved sitt fravær, i ukens bilaterale intra-skandinaviske familieterapi.

Metoo-løbet fortsætter i Danmark, og Hassan Preisler (DK) er blevet en central kilde i denne uges store afslørende sag mod en velkendt dansk radiovært. Hilde Sandviks (N) norske Storting er blevet hacket - mens det danske folketing er blevet pranket - i begge tilfælde af russere. Mens vores faste svenske gæst, Åsa Linderborg (S), glimrer ved sit fravær i denne uges bilaterale intra-skandinaviske familieterapi. Producer: Henrik Hylland Uhlving.

Hva om Nobels fredspris “aldri” har vært gitt ut? Alfred Nobels testament er et dokument testamentfullbyrderne etter loven er pliktige til å følge. Heffermehl som er gjest i denne podcast episoden dokumenterer at den komite det norske Storting har nedsatt siden 1901 har ignorert testamentet. I Nobelarkivene har han funnet en liten hær av fredsforkjempere som aldri har fått prisen, men som nettopp er slike personer Nobel selv ønsket å støtte med prisen. Boka viser hvordan pengene i stedet har gått i hytt og pine til helt andre mer og mindre gode formål. Fredrik S Heffermehl er en norsk jurist, forfatter og fredsaktivist. Heffermehl har vært visepresident i Det internasjonale fredsbyrå (som mottok Nobels fredspris i 1910. Han er videre ærespresident og tidligere president i Norges Fredsråd og har ledet den internasjonale Vanunu-komiteen. Fra 1980 til 1982 var han den første generalsekretæren i Human-Etisk Forbund. Han har også vært advokat og har vært underdirektør hos Forbrukerombudet. Siden 1980 har han vært oversetter, forfatter og aktivist. I 2007 tok han til orde for at Norge burde trekke seg ut av NATO og hevdet at medlemskapet i NATO fører Norge inn i kriger mot fjerne land og folk. Tekst over er sitat fra Wikipedia og informasjon om Medaljens bakside - Nobels fredspris - hundre års ubrukte muligheter

Svensken lager amerikansk grisemat - og vi elsker det! Bjørn feirer demokratiet på et pyntet Storting, vi snakker om en covid-syk president, blir med Staysman på ølspa & sprer GUTTASTEMNING!

Vindmøller, avgiftsfordeler for el-biler, svenskehandel og veibygging er viktige temaer for programkomiteen til FrP som nå jobber med program for de neste fire årene. Må avgiftene ned på svensk nivå? Hører vindmøller hjemme til sjøs? Skal el-biler ha de fordelene de har nå? Dette er diskusjoner Liv Gustavsen og Hans Andreas Limi deltar i, siden de begge er medlem av programkomiteen. Samtalen ledes av Lavrans Kierulf og Tønnes Steenersen  

Chris Dale fra River Security er gjest! Vi snakker ett hacket Storting og 7 hackede kommuner. Videre blir det kort diskusjon om JITsploitation og nye NVIDIA skjermkort. Chris runder av med å snakke om sin nye startup River Security.

Denne uken kom nyheten om at MDG og SV trekker seg fra fylkesrådet i Viken. FrPs gruppeleder Lavrans Kierulf sier dette er den komplette komikveld, og mener det hele skyldes elendig lederskap fra Arbeiderpartiet. Lavrans Kierulf blir intervjuet av Tønnes Steenersen

* Vi vil finne en løsning, sier sentralbanksjefen. I dag kom Stortinget med klare krav som kan påvirke Nicolai Tangens ansettelse som ny oljefondsjef * Regjeringen vil gi 21 millioner til Oljemessen i Stavanger det skaper reaksjoner. * Unge demonstrerer i Thailand mot både militærstyret og en konge som får stadig større makt. Med tre fingre i været trosser de forbudet mot majestetsfornærmelser * KrF advarer skoler mot å kjøre elever for hardt for å ta igjen det tapte etter hjemmeskole. - Gammeldags og oppkonstruert syn på læring, svarer regjeringspartner Høyre Vel møtt til ukas siste Dagsnytt atten hvor vi også skal innom Petter Northugs innrømmelser i dag. Jeg heter Sigrid Sollund

  Øivind Benestad har stått sentral i kampen for de klassiske, kristne verdiene når ekteskapsloven har blitt behandlet i Storting og Kirke. Gjennom åtte bibeltimer underviser han om tematikken «Kampen om ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid».  

  Øivind Benestad har stått sentral i kampen for de klassiske, kristne verdiene når ekteskapsloven har blitt behandlet i Storting og Kirke. Gjennom åtte bibeltimer underviser han om tematikken «Kampen om ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid».  

  Øivind Benestad har stått sentral i kampen for de klassiske, kristne verdiene når ekteskapsloven har blitt behandlet i Storting og Kirke. Gjennom åtte bibeltimer underviser han om tematikken «Kampen om ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid».  

  Øivind Benestad har stått sentral i kampen for de klassiske, kristne verdiene når ekteskapsloven har blitt behandlet i Storting og Kirke. Gjennom åtte bibeltimer underviser han om tematikken «Kampen om ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid».  

  Øivind Benestad har stått sentral i kampen for de klassiske, kristne verdiene når ekteskapsloven har blitt behandlet i Storting og Kirke. Gjennom åtte bibeltimer underviser han om tematikken «Kampen om ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid».  

  Øivind Benestad har stått sentral i kampen for de klassiske, kristne verdiene når ekteskapsloven har blitt behandlet i Storting og Kirke. Gjennom åtte bibeltimer underviser han om tematikken «Kampen om ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid».  

  Øivind Benestad har stått sentral i kampen for de klassiske, kristne verdiene når ekteskapsloven har blitt behandlet i Storting og Kirke. Gjennom åtte bibeltimer underviser han om tematikken «Kampen om ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid».  

  Øivind Benestad har stått sentral i kampen for de klassiske, kristne verdiene når ekteskapsloven har blitt behandlet i Storting og Kirke. Gjennom åtte bibeltimer underviser han om tematikken «Kampen om ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid».  

Hvordan skal folkestyret forholde seg til PR-bransjen? Er det problematisk om flere PR-rådgivere har bakgrunn fra Storting og regjering? Er det nødvendig å innføre en strengere lovgivning for å regulere forholdet mellom PR og politikk? Politisk redaktør i Nidaros og tidligere stortingsrepresentant (SV), Snorre Valen, deler sine tanker om hvorfor han er kritisk til PR-bransjen.

Hei igjen liberale venner!I forbindelse med at Carl Ivar Hagen har antydet at han stiller til valg som tredje kandidat på Oslo FrP sin Stortingsliste, har tidligere byrådsleder, og fylkesmann Erling Lae gått ut og sagt at politikken må levnes til de unge. at de gamle må akseptere at deres tid er over. Dette er et utspill Ole og Klaus finner til å være helt tullete. Hadde vi hatt et Storting fult av pensjonister, kunne vi til nød forstått dette, men slik er jo ikke situasjonen i Norge. Det skal være plass til alle i politikken!Elever ved kunsthøyskolen i Oslo har skrevet et opprop mot rektor og ledelsen, hvor de klager på politisk indoktrinering. De vil drive med kunst, ikke opplæring i politikk, forståelig nok!NAV etterforsker nå 30 bedrifter for omfattende Korona svindel, og som Ole og Klaus har nevnt flere ganger tidligere, burde de ha funnet andre måter å støtte næringslivet på.Staten har brukt enorme summer på konsulenttjenester det første halvåret i år, nesten 5 milliarder. Totalen for hele 2019 var på 3,9 milliarder. Dette må stoppe.Guri Mellbye sier at skolene skal åpne som normalt til høsten, uavhengig av smittetallene fremover.NB!Det er særdeles viktig for oss at dere skriver en liten omtale av podcasten, da jobber algoritmene for oss.Dere kan skrive en omtale helt anonymt, så sjefen trenger ikke vite at du er skap-liberalist, eller at du synes Ole og Klaus er to kjekke gutter!!!Vennligst abonner på podcasten i din egen app, så blir du varslet når nye episoder kommer ut.Følg/kontakt oss her:liberalaften@gmail.comhttps://www.facebook.com/liberalerenpodcast/https://www.instagram.com/liberalerenpodcast/https://twitter.com/LiberalerenPRate oss gjerne også i de apper som tilbyr dette!Følg vår utvikling på Podtoppen:https://podtoppen.no/Podcasts/812Skriv også positive kommentarer i de podcast apper hvor det er mulig.Her er en link til å skrive reviews:https://ratethispodcast.com/rateliberalerenpodcastLes dine daglige nyheter på Liberaleren:https://www.liberaleren.no/Støtt Liberaleren gjennom diverse bidrag her:https://www.liberaleren.no/donasjoner/VIPPS valgfrie kroner til Liberaleren: 579172Liberal hilsning fra Ole og Klaus! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Samfunnet skal åpnes gradvis opp, de minste elevene og barnehagebarna tilbake igjen om litt under tre uker. Men hvis antall smittede går opp igjen - hva gjør vi da? Og hva da med alle milliardene vi har brukt på å jage Norge innendørs, var de forgjeves? Storbritannia ledes av vikar mens statsminister Boris Johnson ligger på intensiven med covid-19. Etter lange og intense forhandlinger ble Storting og regjering enige om å betale ut 20 milliarder kroner i måneden til bedriftene, men Rødt advarer om at ordningen kan utnyttes av kriminelle og utenlandske bander, advarer Rødt. FN-topp vil forby handel med ville dyr etter korona-pandemien, men hvor gjennomførbart er nå det? Velkommen til Dagsnytt 18 tirsdag - jeg heter Espen Aas

Halvert storting med mange vararepresentanter vedtar de neste dagene en kriselov som gir regjeringen langt videre fullmakter. + Selv MDG går med på å redde flybransjen - selv om de håper folks vaner er endret når korona-smitten er over.

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Høyre-politikerne Margret Hagerup og Guro Angell Gimse har invitert partikollega Heidi Nordby Lunde til podkasten #DetHunSa.De snakker om statsbudsjettet, arbeidsavklaringspenger (AAP), åpningen av det 164. Storting, trontalen, trontaledebatten og mye mer.Damene spår også hva de finanspolitiske talspersonen fra opposisjonspartiene kommer til å si når de skal gi sine første kommentarer til statsbudsjettet.--Har du innspill, ris eller ros? Forslag til gjester? Forslag til tema? Vil du selv være gjest? Send oss gjerne en e-post på some@hoyre.no. Det er også stor stas med ratings og anmeldelser i iTunes

Henrik Asheim og Peter Christian Frølich er tilbake med en ny episode! Denne uken blir det - naturlig nok - snakk om Kristelig Folkeparti. I tillegg sveipes det innom morgendagens åpning av det 163. Storting.God fornøyelse!

Storting og regjering. Innvandrere og gamle i 2040. Ap sliter i de største byene. Får for mange kreftdiagnose. Lønnsbrudd for legene.

Siggen har kommet inn på Stortinget for Akershus. Vi diskuterer høsten som ligger foran oss etter et brakvalg for Senterpartiet. Også fryder vi oss litt over at det for første gang er et flertall mot EU på Stortinget.

"Ikke selg Norges viktigste gullgruve," sier fiskerikommentator Bente Aasjord. I del to av serien Kampen om kysten, Allmenningen forsvinner, ser vi på fiskerienes historiske betydning. Allerede det første Storting sa i 1814 at "Fiskeriene er Norges viktigste Guldgrube". Vi ser også inn i framtiden. Vil vår felles fornybare ressurs ende opp på private hender? Bente Aasjord advarer mot å fortsette privatiseringen. Sendt på NRK P2 02.07.2017

Valgresultatet betyr at Norge er lengre unna nødvendige reformer enn noen gang, samtidig som oljenæringen neppe kan redde oss ut av neste krise. Må vi utfor stupet før vi våkner? Med professor Hilde C. Bjørnland fra Handelshøyskolen BI og Astrid Meland, kommentator i VG. Programledere er Per Valebrokk og Marius Lorentzen. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Eit samrøystes Storting vil ha totalforbod mot fyringsolje - men klimaministeren vil opna for bruk i næringsbygg.. Det blir det bråk av.. Det nærmar innspurten på julehandlinga.. - Er du ein av dei som har brukt kredittkortet for å betala moroa, kan du kanskje få eit par tips frå vår første gjest her i Nyheitsmorgon. Vi skal også høyra at EM-gullet i går gjer Kari Aalvik Grimsbø til verdas mestvinnande handballspelar i internasjonale meisterskap.

I mai i år sa et samlet Storting at de ønsker å se nærmere på hvordan vi driver utlån gjennom Oljefondet. Vi drar tilbake til 1914 for å se på likheter mellom revolusjon og gjeldskrise.

Trenger vi en forfatningsdomstol i Norge ? En grunnlovsdomstol der dommerne ikke viker tilbake for å tale Storting og regjering midt i mot ? Vil det sikre at Høyesterett forblir politisk uavhengig eler vil en politisk utnevnt grunnlovsdomstol undergrave tilliten til domstolene ? Debatt mellom Jørn Øyrehagen Sunde UiB og Anine Kierulf ved Senter for menneskeretter

Et stort steg for MediaPuls, men et ubetydelig steg for menneskeheten. MediaPuls har nådd 100,000 avspillinger siden høsten 2015, og for andre gang møtes Marius og Hans-Petter i Tromsø for å spille inn en episode. I denne episoden diskuterer vi den bølgen av konspirasjonsteorier og usannheter som sprer seg som ild i tørt gress på sosiale medier. De siste månedene har det vært veldig mange eksempler på slike teorier - som strengt talt ikke har rot i virkeligheten, men som du og jeg er med på å dele. 7. juni opphevet Storting medieeierskapsloven. Det høres kanskje kjedelig ut, men dette er en såkalt gamechanger for mediebransjen i Norge. Medieeierskapsloven er basert på forhåndsdefinerte markeder og eierskapsgrenser. Modellen er utdatert og dårlig egnet til å regulere et mediemarked som er i stadig endring. Konkurransetilsynet vil i stedet se på hvilke aktører som faktisk er konkurrenter, og hvordan markedet faktisk er bygget opp. Det vil gjøre det fristende for dagens mediehus å definere Google og... See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvem skal røkte NRKs etikk? Skavlan kritiseres for kroppsspråket sitt i Kringkastingsrådet. Er det riktig at et råd oppnevnt av Storting og regjering røkter NRKs etikk? Er alle kulturer like mye verdt? Er det rasistisk å stemple en kultur som umoden og undertrykkende?.

Trine Skei Grande og Lars Mytting. Trine Skei Grande er leder i Venstre og medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Hun har ønsket å møte forfatter Lars Mytting, som blant annet har stått for den bragden å gjøre en bok om ved til bestselger. Men Mytting har skrevet om så mye annet enn ved, og for sin roman Svøm med dem som drukner (2014) mottok han Bokhandlerprisen. Trine Skei Grande er et lesende menneske som har god kjennskap til Myttings forfatterskap. Disse to møtes til samtale over hans siste bok, men også over andre deler av hans forfatterskap. Grethe Melby leder samtalen.

Vi har spurt stortingspolitikerne om å velge seg en forfatter de vil samtale med. Hva leser politikerne, og hvordan leser de? Og hvordan føles det for forfatteren å bli utvalgt? Arbeiderpartiets Jette F. Christensen møter Marit Eikemo.

** PST vil overvåke vanlige folks internettbruk - men får tommelen ned fra et samlet Storting. Hvordan skal da PST beskytte oss, spør vi. ** Språket Fremskrittspartiet bruker skaper ekstremisme, mener islamforsker. - Vås fra ende til annen, svarer Frp. ** 90 russiske lastebiler med nødhjelp har krysset grensa til Ukraina. Nå anklager den ukrainske sikkerhetssjefen Russland for å ha invadert landet. og ** Uakseptabelt at elever selv må betale tusenvis av kroner for å dra på klassetur. På tide at politikerne rydder opp, sier elevorganisasjonen. ----- Det er noen av sakene i dagens Dagsnytt Atten på NRK P2 og NRK2 med Sigrid Sollund i studio.

I Landbruksdep. klarer de ikke bli ferdige med pelsdyrutredningen før påske. Da rekker ikke inneværende Storting å behandle saken. Per Olaf Lundteigen (SP) og Guri Melby (V)i debatt.

* Beredskapen var IKKE god nok før 22. juli, slår et samlet Storting fast. - Terrorberedskap blir ikke det viktigste i tiden framover, sier direktøren for sikkerhet og beredskap. * Militær inngripen er det eneste som kan redde Syria fra langvarig borgerkrig, skriver amerikansk professor, og får støtte av Quatar og Det syriske råd. * Brystkreftopererte viste operasjons-arrene fram foran Stortinget i dag. - Vil ha maks ett års ventetid på ny pupp. * og Nord Korea stanser landets atom- og rakettprogram, tillater atom-inspeksjoner og lover å ikke skyte rakettene sine så langt av gårde lenger. - Hva i all verden er det som skjer i verdens mest lukkede land? * Programleder Sverre Tom Radøy.