POPULARITY
""Klasika" ir mans mīļākais radio. Vienmēr mašīnā klausos tikai divas radiostacijas, un viena no tām ir jūsu. Pat ja būtu uzaicināts mazgāt grīdas jūsu raidstacijas studijā, būtu atnācis jums palīdzēt! (..) "Klasika" ir tā, kas dzīvo pāri laikam: laiks iet, bet tā dzīvo un eksistē. Jo tā ir klasika. Vai tas ir džezs vai akadēmiska mūzika – tam nav nekādas nozīmes. (..) Ja gribi turēt savu dvēseli pie veselības, mūzika tam ir vislabākās zāles – tā ir Dieva māksla," ir pārliecināts viens no Latvijas viskolorītākajiem režisoriem AIKS KARAPETJANS, kura radošās darbības lauks ir gan opera un teātris, gan kino. Tomēr 8. janvārī viņš debitēs kāda vērienīga koncerta režisora ampluā. Proti, tieši viņš būs Latvijas Radio 3 "Klasika" 30. jubilejas koncerta režisors Latvijas Nacionālajā operā, un viņa veikumu varēsim redzēt ne tika Baltajā namā, bet arī Latvijas Televīzijas tiešraidē. Tomēr saruna rit arī par citām Aika radošajām iecerēm, un tādu nudien viņam netrūkst! Inga Saksone: Mūsu sarunas temats būs priecīgi notikumi, kas gaidāmi pēc Jaunā gada: saistīti gan ar "Klasiku", gan Balto namu. Bet sākumā gribēju jautāt par skolām, kurā esi mācījies: Latvijas Mākslas akadēmiju, Latvijas Kultūras akadēmiju un Parīzes kino skolu. Vai tās viena otru ir papildinājušas? Aiks Karapetjans: Noteikti papildinājušas, jo visas trīs iestādes ir ar savām tradīcijām. Nezinu, kā tagad, bet manos laikos, kad mācījos Mākslas akadēmijā – un tas bija ļoti, ļoti sen – tā tiešām vairāk bija klasiskā, akadēmiskā izglītība. Savukārt Kultūras akadēmija bija tāda dvēseles lieta – tur bija vairāk par kino. Ņemot vērā, ka tolaik vēl nebiju tādu tehnisku iespēju kā tagad – ka studenti var mācīties un veidot filmas, mēs bijām tāds kā eksperimentāls kurss. Tā tehniskā izglītība mums bija diezgan pašvaka, un tas bija viens no iemesliem, kāpēc aizbraucu uz Parīzi, jo tur bija tieši otrādi: tur par radošumu bija mazāk, bet vairāk – tieši par tehniskām lietām, un tur apguvu kinoizglītības tehnisko pusi. Visas trīs izglītības bija ļoti dažādas, neviena no tām neatkārtoja iepriekšējo, un tas man ļoti, ļoti palīdzēja. Mākslas akadēmijā tavs noslēdzošais darbs bija "Nāves tēma latviešu glezniecībā 19. gadsimta otrajā pusē un 20. gadsimta sākumā". Šī tēma patiešām bija tik ātri un viegli atrodama? Protams... (Smejoties nopūšas.) Latviešiem to var atrast, ja? Rozentāla simbolisms, ko redzam viņa gleznās, ir viena lieta. Izteiksmīgākā ir viņa glezna "Nāve", kur pļavā sēž jauna sieviete ar zīdainīti klēpī un pie zīdainīša pieliekusies jauna, skaista sieviete baltā tērpā. Liekas – tāda smuka ainava, bet īstenībā tā kompozīcija ir par Nāvi, kas apmeklē bērnu. Bet ir, ir daudz. Pat kluso dabu var atrast ar galvaskausu, ko arī var interpretēt kā nāvi. Tas vienkārši ir jautājums par to, kāda ir semiotika – vairāk pētīju tieši to pusi. Vairs neatceros kādas detaļas, bet tā tēma atnāca pati, pat nezinu, kāpēc – man likās, ka tā ir interesanta tēma, kas varētu būt manam diplomdarbam. (..) Tolaik latviešu glezniecībā bija diezgan dinamiskas pārmaiņas. Ņemot vērā, cik Eiropa bija bagāta ar jauniem virzieniem, sevišķi glezniecībā, tas viss, protams, latviešu gleznotājus arī pārņēma savā varā. Valdīja eklektika: bija gan impresionisms, gan romantisms. Katrs izvēlējās pats savu ietekmes avotu. Līdz ar to nevar teikt, ka, piemēram, no tā līdz tam gadam latviešu glezniecībā bija tāds un tāds virziens. Nu, nebija tā, jo tas bija diezgan eklektisks un bagāts laiks ar pārmaiņām un dažādību. Savu ceļu kino iesāki ar kriminālfilmu, un "Piejūras klimata" raidījums oktobrī bija veltīts tieši kriminālfilmām ar dažādām pazīmēm un raksturiem. Sarunājās sarunājās kinokritiķe Dārta Ceriņa, režisors Jānis Ābele un producents Sergejs Timoņins. Raidījumā izskanēja jautājums, kādēļ režisori par savām debijas filmām tik ļoti bieži izvēlas tieši kriminālfilmu žanru. No kurienes tas rodas? Kāpēc tieši pirmā filma jātaisa par bandītiem, blēžiem? Krimiķi ar jokiem vai bez jokiem? Izskanēja arī varbūtība, ka jaunam režisoram veiksmīgāk ir pirmo filmu veidot kādā konkrētā žanrā, nevis pašam par sevi. Tā ir atbilde? Varbūt, bet ne manā gadījumā. Man tieši otrādi. Tikai pēc savas pirmās filmas pievērsos žanram. Un mana pirmā filma "Cilvēki tur" nebija gluži autobiogrāfiska. Stāsts bija par to, ko biju redzējis, dzirdējis un, protams, piefantazējis klāt. Filmas pamatā bija reāls stāsts. Tie, kas redzējuši šo filmu – realitātē tas notikums bija vēl briesmīgāks un šausmīgāks, nekā filmā. Bet par tām kriminālfilmām… Manuprāt, viens no iemesliem ir tas, ka tā ir brīva zona. Mēs visi – sevišķi jaunībā – augam un ietekmējamies tieši no šī žanra filmām, turklāt ne tikai režisori Latvijā, bet arī pasaulē. Tarantīno, Skorsēze… Varbūt vienīgi Spīlbergs to darījis mazāk nekā citi. Bet vienalga – tas ir žanrs, kas dod tev iespēju izstāstīt ļoti spilgtu, intensīvu un skatītājam interesantu pasauli, kurā ir pilnīgi citi likumi! Protams, mums gribas redzēt un uzzināt vairāk par to, kā cilvēki ignorē sabiedrības normas un dzīvo pēc saviem likumiem. Viņi kaut kādā ziņā ir dumpinieki – saceļas pret normām un netaisnību. Tieši tā, kā Dārta Ceriņa šajā raidījumā stāstīja – tas arī ir par to. Ja cilvēks nevar sasniegt taisnību saskaņā ar likumu, viņš pats pārkāpj likumu, lai taisnību sasniegtu. Un principā visi stāsti ir par to. Cik mēs gribam tos redzēt vai cik varbūt atsaucīgi ir skatītāji uz šo žanru, uz šo tēmu? Tas ir labs jautājums – par atsaucību. Jo tas, ka skatītājiem pirms filmas noskatīšanās tiek solīts, ka tur būs kaut kas tāds, kas piesaistīs uzmanību, ka varoņi pārkāps robežas – tas uzreiz ir interesanti. Bet mūsu gadījumā, man liekas, Latvijā skatītājam ar ļoti retiem izņēmumiem interesē savi stāsti – lokāli stāsti. Tāpēc arī mums tik ļoti populāras ir patriotiskās filmas, kur skatītājs emocionāli jūtas ļoti komfortabli, jo viņš redz un dzird to, ko viņš grib redzēt un dzirdēt. Neko vairāk. Tāpēc man ir prieks par Oskara Rupenheita filmas lielajiem panākumiem, jo viņš ir uztaisījis diezgan skarbu filmu par 90. gadiem, un esmu labā ziņā pārsteigts, ka skatītājiem patiesi gribējās redzēt tādu filmu, jo biju diezgan skeptisks par to, ka mūsdienās kāds aizies skatīties filmu par 90. gadu bandītiem. Es runāju par filmu "Tumšzilais evaņģēlijs". Tas ir kvalitatīvs darbs, un man prieks, ka šis darbs kļuva par tādu hitu. Kriminālas iezīmes var atrast arī operās, jo ļoti reti tās noslēdzas labi. Bieži atrodami sižeta pavērsieni, pie kuriem var pieķerties. Tevis veidotajā "Seviļas bārddzinī" bija ļoti laba atsauce uz Franču revolūcijas laiku. Tāpat arī "Hofmaņa stāstos" tā sēņu lietošana arī pārāk legāla tomēr nebija. Kas būs Pjetro Maskanji "Zemnieka godā" un Rudžjēro Leonkavallo "Pajaci" izrādēs, kas tavā režijā būs skatāmas pēc Jaunā gada? Nestāstīšu sīki par to, ko darīsim, bet pamatā tas būs stāsts par lietām, kas mūsdienās skatītājam, iespējams, būs mazliet nesaprotamas, sevišķi mūsu reģionā. Tas ir par atriebību, par godu, par to, ko sabiedrība domā, piemēram, par mani vai par manu sievu. Līdz ar to stāsts ir vairāk par cīņu par savu reputāciju. Cilvēki tādēļ ir gatavi darīt briesmīgas lietas – nogalināt, melot, zagt un tā tālāk. Mūsu gadījumā gribam to visu izveidot mūsu skatītāju sirdīm mazliet tuvāku, lai tas nav par vendetu – jo atriebības tēma ir diezgan primitīvs dramaturģijas gājiens. Man tā kā gribas uztaisīt izrādi drīzāk par varoni, kurš kļūs par pagātnes spoku pārējiem varoņiem. Un kaut kādā ziņā viņš viņus soda par viņu pagātnes grēkiem. Tu domā, ka atriebība ir vienkārši citas kultūras fenomens, ko mums grūti saprast? Saprast var, bet noticēt, uz ko cilvēki ir spējīgi tās dēļ, domāju, ir grūti. Protams, mums atriebības sajūta ir dabiska, un tā ir normāla lieta. Bet ne visi ir gatavi pārkāpt kādus morāles principus vai pat likumu tikai atriebības dēļ. Teiksim, mana sieva bučojas ar citu vīrieti – aiziešu un nogalināšu abus! Noticēt un līdzpārdzīvot tādam stāstam mūsdienās ir diezgan grūti. Tāpēc mans uzdevums kā režisoram ir izdarīt tā, lai skatītājs varētu līdzpārdzīvot, atrast vēl kaut kādu stīgu, kas palīdzētu skatītājam just līdzi vai vismaz noticēt tam visam. Kaut gan tāda izsmalcināta atriebība mūsdienās pastāv diezgan bieži. Ne tieša, bet izsmalcināta. Un šķiet, ka cilvēki to tīri labprāt pielieto. Es ceru, ka ar izsmalcinātību tu nedomā slepkavību! (Smejas.) Protams, nē! Drīzāk par morālo, statusa atriebību. Dramaturģiski tas ir ļoti viegli – iedot varonim šādu motivāciju kaut ko darīt, pārkāpt kaut kādas robežas. Bet tieša atriebība, manuprāt, nav labs gājiens, jo tas ir ļoti viegls ceļš. Motivācija varbūt ir, bet pamatojuma reizēm trūkst. Starp citu, Leonkavallo "Pajaci" tavā režijā bija pirms sešiem gadiem. Šis būs cits stāsts? "Pajaci" paliks tāds pats. Vienkārši toreiz pirmajā daļā bija nevis Maskanji "Zemnieka gods", jo Zigmars Liepiņš vēlējās eksperimentēt, un mēs taisījām Montemeci operu "Burvestība". Ņemot vērā, ka tas bija pirmais šīs operas iestudējums vispār vēsturē, skaidrs, ka atrast dziedātājus, kas atbrauktu un to nodziedātu, bija diezgan liels izaicinājums, kas beidzās ne ar ko, un līdz ar to šo izrādi noņēma no repertuāra. Bet tagad Sandis Voldiņš grib atjaunot "Pajaci" un salikt kopā klasiskajā formātā ar "Zemnieka godu" pirmajā daļā. Tā ka man principā būs jāatjauno "Pajaci" un pilnīgi no jauna jāiestudē "Zemnieka gods". Vai mūzika palīdz atrast tos pagrieziena punktus sižetā? Jā, mūziku klausos ļoti daudz. Manuprāt, ar mūziku režisoram jāstrādā ne mazāk kā ar stāstu. Un ar mūziku ir arī tā: vai nu tu cīnies ar to, vai to pieņem tādu, kāda tā ir, un vienkārši pieliec klāt kādus vizuālus elementus, kas palīdzēs skatītājam gan skatīties, gan klausīties. Un mans uzdevums tāds vienmēr ir bijis, lai abas divas lietas – tas, ko viņi dzird un tas, redz, netraucē viena otrai. Var taisīt kaut ko pilnīgi citu vizuāli, protams, kaut ko negaidītu, bet ir svarīgi, lai tas dotu kaut ko mūzikai. (..) Šobrīd vairāk domāju par to, kā izcelt ļoti "Zemnieka goda" mūziku, ka ir ārkārtīgi salda, melodiska itāļu mūzika. Tagad daudz skatos itāļu filmas no 50., 60. gadiem – ne tikai neoreālismu, bet arī komēdijas ar Marčello Mastrojāni, piemēram. Tur būs ļoti daudz referenču no kino. Mēs gribam uztaisīt tādu pēckara laika Itāliju, Dino Rīzi vai agrīnā Fellīni komēdijas virzienā. Un "Pajaci" būtu loģisks turpinājums ar tiem pašiem varoņiem, taču pēc 20 vai 30 gadiem, kad viņi nonākuši pansionātā... Tātad periods pēc kara un – astoņdesmitie gadi. Kādā stadijā šobrīd ir iestudējums? Sāksim mēģināt janvārī. Es tagad gatavojos – izpildu mājasdarbus... Bet tagad man tomēr ir lūgums mesties atpakaļ kino pasaulē un doties uz Parīzi, un raidījumā Piejūras klimats, kas izskanēs 13. decembrī, ir arī kāds fragments tieši par filmu skatīšanos Parīzē. Alise Zariņa stāsta par savu pieredzi Parīzē, un raidījuma dalībnieki spriež, ja reakciju, kādu var novērot Francijā, varētu redzēt arī kinoteātros Rīgā. Es teiktu, ka operā vai teātros nekad nekliegs. Atceros, Francijā manis veidotās operas "Karmena" pirmizrādē puse no auditorijas kliedza "Bū!", bet otra puse kliedza "Bravo!" Bija ļoti dīvaina sajūta. Vēl pirms mēģinājuma mani direktore brīdināja: "Aik, atceries, ka nebūs tev tikai aplausi, bet būs arī "Bū!" Šeit ir tāda tradīcija, sevišķi ar "Karmenu", kas frančiem ir svēta lieta. Protams, Latvijā ir tā: ja ir vienkārši aplausi, tas nozīmē, ka izrāde nav sevišķi patikusi. Ja ir aplausi un ceļas kājās, tas ir labi. Bet tagad dažreiz ceļas kājās tikai celšanās pēc – gan filmām, gan izrādēm ir tāda problēma. Atceros, reiz Armēnijā braucu taksī, un tur skanēja kāda briesmīga dziesma. Prasu taksistam: tev patīk tā dziesma? Viņš saka – jā. Es saku – kas tev tajā patīk? Melodija? Viņš saka – nē, viņš dzied par mammām. Kā var nepatikt dziesma, ja tur dzied par mammām?! Un es saprotu, ka šeit tāpat ir ar filmām vai izrādēm: ja tēma ir pareiza un laba, cilvēkam patīk – vienalga, kā tas uztaisīts. Mani tas kaitina un nepatīk. Jo man liekas, ka nav tik svarīgi, par ko, bet kā. Man vienmēr interesē, kā konkrēto tēmu vai stāstu režisors ir interpretējis un parādījis uz skatuves vai uz ekrāna. Bet par to kino vēstures iespēju – Parīzē skatīties senākas un jaunākas filmas: pie mums tā ir ļoti reta iespēja. Vai arī mēs esam pieraduši vairāk skatīties mājās, datorā? Vienkārši mums ir maz cilvēku. Ja mūsu Rīgā būtu četri vai pieci miljoni iedzīvotāju, mums uz lielā ekrāna rādītu arī Bergmana filmas. Bet pēdējos gadus esmu manījis labu tendenci, ka ne tikai "Splendid Palace", bet arī lielajos komerckinoteātros ik pa brīdim rāda klasiku. Piemēram, vakar "Apollo kino" skatījos Kubrika "Mirdzuma" restaurēto versiju. Tas man bija liels piedzīvojums! Tiklīdz rāda kādu klasisko filmu labā kvalitāte, man ir ļoti svarīgi, lai tai būtu laba kvalitāte – gan projekcija, gan pati filmas kopija. Tiklīdz kaut kas tāds notiek, obligāti aizeju un noskatos. Tas vienmēr ir liels prieks. Arī "Splendid Palace" ik pa brīdim rāda klasiskās filmas un redzu, ka cilvēki nāk. Piemēram, vakar uz seansu bija ļoti daudz jauniešu, par ko biju priecīgs. Nezinu, kā viņi to uztvēra un vai viņiem tā patika vai nepatika, bet vienalga – interese bija. Skaidra lieta, ja šī filma būtu repertuārā, zāles būtu tukšas, bet ja ir īpašs seanss – notikums, cilvēki nāk, jo saprot, ka vairs nebūs tādas iespējas. Bet noslēgumā par kādu ļoti būtisku notikumu – par to, kas mūs sagaida 8. Janvārī. Lai arī neko daudz par Latvijas Radio 3 Klasika 30. jubilejas svinībām neatklāsim, mums ir liels prieks par to, ka piekriti būt šī koncerta režisors. Cik tas ir vienkārši – ieraudzīt pārdesmit skaņdarbus un izdomāt, kā tos salikt kopā? Tā būs mana pirmā pieredze... Man ir mazliet bail – vairāk, nekā taisīt operu, jo koncertus nekad neesmu režisējis. Bet, kad man piedāvāja tādu iespēju, negribēju atteikt, jo "Klasika" ir mans mīļākais radio. Vienmēr mašīnā klausos tikai divas radiostacijas, un viena no tām ir jūsu. Pat ja būtu uzaicināts mazgāt grīdas jūsu raidstacijas studijā, būtu atnācis jums palīdzēt! Šobrīd atklāsim to, ka būs krāšņi solisti un orķestri, Latvijas Nacionālais simfoniskais orķestris un Latvijas Radio bigbends, būs arī dažādi kamersastāvi. Vai tas var palīdzēt saprast to, kas tad tā "Klasika" īsti ir? "Klasika" ir tas, kas eksistē un dzīvo pāri laikam: laiks iet, bet tā dzīvo un eksistē. Jo tā ir klasika. Vai tas ir džezs vai akadēmiska mūzika – tam nav nekādas nozīmes. Cauri laikiem tas dzīvo, eksistē, un tas katrā ziņā ir mūžīgs. Bet koncerta ziņā, protams, mums būs vizuāli elementi , kas apvienos to visu. Tajā pašā laikā, kas ir labi – katrā skaņdarbā mainās garastāvoklis, atmosfēra. Līdz ar to man kā režisoram galvenais uzdevums ir izdomāt pārejas no viena skaņdarba uz otru. Atrisināt tieši šo niansi. Bet baidos, ka tik ļoti baudīšu to koncertu, ka aizmirsīšu par saviem pienākumiem un darbu... (Smejas.) Šajā koncertā būs mūsu rezidences mākslinieki Aigars Raumanis un Annija Kristiāna Ādamsone. Būs arī Elīna Garanča un Maestro Raimonds Pauls! Bet radoši tehniskajā komandā būs cilvēki, ar kuriem tu darbojies visai bieži – Artis Dzērve, Mārtiņš Vilkārsis. Tev ir svarīgi savi cilvēki, ar kuriem saproties no pusvārda? Protams. Tas ir ne tikai par rezultātu, bet arī par darba procesu. Līdz ar gadiem esmu sapratis, ka vēlos arī baudīt procesu, un procesu var baudīt, tikai pateicoties cilvēkiem, ar kuriem tu strādā! Man negribas ciest, man negribas cīnīties, man gribas vienkārši labi pavadīt laiku un sasniegt labu rezultātu. Tas jau nenozīmē, ka tā sanāks! Bet jāmēģina. Bet, tiklīdz tu izvirzi tādu uzdevu, vismaz uz pusi sanāk. Bet šie cilvēki mani pazīst ļoti ilgu laiku, esam ļoti daudz ko taisījuši kopā, sevišķi ar Arti Dzērvi un Kristīni Pasternaku. Domāju, viss būs interesanti un labi. Vai nav kādas šaubas par to, ka kaut ko var atkārtot? Kaut kas līdzīgs jau ir bijis? Nē, nē! Neesmu redzējis koncertus. Godīgi sakot, pat nezinu, kā citi ir taisījuši koncertus. Līdz ar to man ir tāda sajūta, ka var darīt jebko. Bet tajā pašā laikā man dots ļoti konkrēts uzdevums no jūsu radio puses – ko jūs vēlaties, kam jābūt, un tas man vienkārši jāsaliek kopā. Man nav jāizdomā izrāde – šis ir mazliet cits uzdevums.
(00:00): Hvem har noget ud af, at lokalpolitikere tvinges til at fortsætte på poster, de ikke gider have?Medvirkende: Jesper Olsen, formand for Transparency International Danmark. (30:00): Er indfødsretsprøven først svær nok, når Jacob Feldborg synes, den er svær? Medvirkende: Jacob Feldborg, landsformand for Konservativ Ungdom. (44:00): Er det bedre, at barnet bliver valgt helt fra, end at det ikke kender sit genetiske ophav? Medvirkende: Bodil Skov, forperson i Donorbørns Vilkår. Værter: Mathias Wissing og Laura LinSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Søren Bo Rødgaard Henriksen og David Bille Maagaard, som er hhv. formand og næstformand i Foreningen Operation Trosfrihed Indført i Trossamfundsloven, er sat i stævne for at tale om foreningens formål. Hør om deres store arbejde i deres forsøg på at påvirke politikerne til at lave de nødvendige ændringer i Trossamfundsloven der igen er under revision. Nogle få ændringer i denne lov vil kunne hjælpe de mange mennesker der ikke tør forlade Jehovas Vidner pga. deres eksklusionsregler.Læs Børns Vilkårs rapport "Adfærdskontrol og tankefængsel" her:https://bornsvilkar.dk/wp-content/uploads/2019/01/Negativ-social-kontrol-2019.pdf
Ukens gjest er Meri Wiik – en av Norges tydeligste stemmer innen merkevare og kommunikasjon
Ukens gjest i Pengefeministen er en markant og uredd samfunnsdebattant, forfatter og nå også reality-deltaker – Sanna Sarromaa!Hun er kjent for sine sterke meninger og ærlige stemme, og deler åpent om skilsmissen som snudde livet på hodet, veien videre og hvorfor økonomisk trygghet handler om frihet, ikke mistillit.
What if online harassment isn't random at all—but part of a strategy? In this explosive episode of The Healthier Tech Podcast, host R Blank talks with Viktorya Vilk, Director of Digital Safety and Free Expression at PEN America, about how governments, corporations, and tech platforms are turning the internet into a weapon against free speech. Viktorya reveals how political power, economic pressure, and digital surveillance now intersect to create an ecosystem where journalists, writers, and even librarians are targeted for speaking out. She breaks down how authoritarian tactics, media consolidation, and platform indifference have combined to make the online world hostile to truth—and what each of us can do to push back. In This Episode: How the U.S. dropped to 57th in global press freedom rankings—and why that's not an accident The chilling new playbook: online harassment as a censorship tool Why Big Tech's business model thrives on surveillance, fear, and silence How Facebook and Google siphoned 70% of online ad revenue, collapsing local journalism Real-life examples of reporters attacked, arrested, and digitally terrorized for telling the truth The practical digital safety steps every person can take—starting today Why Viktorya refuses to give in to “tech nihilism” and insists users have power Why You Should Listen This isn't just a podcast about harassment or privacy—it's about democracy, power, and your voice. Viktorya explains how the same digital forces that endanger journalists are eroding safety and free expression for everyone. But she also shares concrete tools to rebuild your sense of control online: from password hygiene and privacy audits to collective advocacy that pressures tech platforms to act responsibly. She makes one thing clear: silence is the goal of harassment—and awareness is the antidote. Connect With Viktorya Vilk: Website: https://pen.org Social Handles: LinkedIn:https://www.linkedin.com/in/viktorya-v-a65b9235/ X: @VilkViktorya Resources Mentioned in the Episode: Field Manual Against Online Harrassment: https://onlineharassmentfieldmanual.pen.org/ Online abuse & Digital Safety Programs: https://pen.org/online-abuse-digital-safety/ Treating online abuse like Spam: https://pen.org/report/treating-online-abuse-like-spam/ Shouting into the void: https://pen.org/report/shouting-into-the-void/ No Excuse for abuse: https://pen.org/report/no-excuse-for-abuse/ Connect with R Blank: For more Healthier Tech Podcast episodes, and to download our Healthier Tech Quick Start Guide, visit https://HealthierTech.co and follow https://instagram.com/healthiertech Additional Links: EMF Superstore: https://ShieldYourBody.com (save 15% with code “pod”) Digital Wellbeing with a Human Soul: https://Bagby.co (save 15% with code “pod”) Youtube: https://youtube.com/shieldyourbody Instagram: https://www.instagram.com/bagbybrand/ Tiktok: https://www.tiktok.com/@bagby.co Facebook: https://www.facebook.com/shieldyourbody This episode is brought to you by Shield Your Body—a global leader in EMF protection and digital wellness. Because real wellness means protecting your body, not just optimizing it. If you found this episode eye-opening, leave a review, share it with someone tech-curious, and don't forget to subscribe to Shield Your Body on YouTube for more insights on living healthier with technology.
(02:00): Kunstneren Jens Haaning Han ønsker en erstatning på 860.000 kr. Medvirkende: Jens Haaning, kunstner. (13:00): Trump administrationen: dagene med Antifa er slut. Medvirkende: Matias Seidelin, journalist på forsvarsmediet Olfi og tidl. USA-korrespondent og ekspert i USA og amerikansk udenrigspolitik. (30:00): Flere børn stopper til sport pga. pres. Medvirkende: Miriam West, børn- og ungefaglig konsulent hos Børns Vilkår. (43:00): Hvilke konsekvenser har det for Liberal Alliances samarbejde med Venstre, at Venstre ikke vil forlænge forældelsesfristen? Medvirkende: Solbjørg Jakobsen, politisk ordfører i Liberal Alliance. Værter: Anne Phillipsen og Laura Lin Dueholm See omnystudio.com/listener for privacy information.
Support
Ukens gjest er en RÅ dame som har trosset barrierer, brutt med forventninger og bygget sin egen vei. Kimiya Sajjadi er gründer, feminist og en tydelig stemme i samfunnsdebatten. I denne episoden deler hun åpent om reisen fra juss-student til millionomsetning, hvorfor mangfold og likestilling er helt avgjørende – og hvordan hun gikk fra 1 million på bankkonto til å ha tjent 400 000 kr på å investere i fond
Mere end hver anden dansker har oprettet en profil på tjenesten Ønskeskyen. Tjenesten, der er en digital ønskeseddel, er superpopulær blandt børn og unge. Fordi det er nærmest blevet et socialt medie i sig selv, hvor venner og veninder følger med i hinandens lister med alt fra tøj og makeup til møbler og gadgets. Men det, der lyder uskyldigt og hyggeligt, er reelt en reklameplatform, der udnytter brugeres adfærdsdata og handler dem videre. Og det har nu ført til, at Børns Vilkår har politianmeldt tjenesten for deres behandling af børns data. Det fortæller Jakob Sorgenfri Kjær, der dækker teknologiens effekt på mennesker, samfund og demokrati i Politiken, i det her afsnit.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Bjorn faces his past along the Druid's Path while the other Harbingers head south to explore Tyve's western mainland. Along the journey, the heroes encounter the factory-city, Vilk, and a bastion of peace—the Shining Star—which harbors a dark secret. For more Roll Seekers action, check us out online at rollseekers.com.ROLL SEEKERS:Roll Seekers is a group of local gamers, just like you, who role-play for your enjoyment. The live actual play web series and podcast streams Dungeons & Dragons every other Tuesday at 6 pm CT on Twitch and TikTok.The improvised story is set in the original world of Nabell, where the true Gods are dead, but prayers are still answered. In this high fantasy adventure, intrepid heroes attempt to thwart the machinations of the remaining green-eyed "god" through varying campaigns across vast stretches of land and time. In The Light of Tyve campaign, darkness is born from the light, and it is often better to survive as the villain than live as a hero.WATCH LIVE:Watch Roll Seekers live at twitch.tv/rollseekersALL LINKS:Check out our Linktr.ee.SHOP:Shop for Roll Seekers merchandise at rollseekers.com/shop.LISTEN TO THE STREAM:Anchor • Apple Music • Google Podcasts • SpotifyCONNECT WITH US:Join our Discord.FOLLOW US:Website • U.S. Shop • Facebook • Twitter • Instagram • Twitch • TikTokSUPPORT US:Support the stream on PayPal.HASHTAGS#RollSeekers #DnD #DungeonsandDragons #ActualPlay
I denne episoden møter du Christina bak @langhelghverhelg som med mannen Lars tok noen modige grep for å få mer tid, frihet og kontroll over livet sitt.Hvordan klarte de det? Hva lærte de underveis? Og hva skal til for å komme seg ut av hamsterhjulet?En ærlig og inspirerende samtale om penger, prioriteringer og partnerskap!
Christine Høst har lang erfaring fra både næringslivet og eiendomsmarkedet. I dag er hun Norges go-to-girl for Airbnb og utleie – og i denne episoden deler hun sine aller beste tips.Hva er nøkkelen til å lykkes med utleie? Hvilke skatteregler må du kjenne til – og hvordan kan du bruke dem til din fordel? Hva lønner seg mest: å flippe boliger eller holde på dem over tid?Christine holder ikke tilbake – dette er episoden for deg som vil få mer ut av det du eier.
Nyhetsbildet skriker krise – men markedene viser noe helt annet.
Vår mest populære gjest noensinne er tilbake!Marie Olaussen – dama bak boka Hvordan bli rik på et år og kontoen Hvordan bli rik – er aktuell med ny bok: Hjelp, jeg flytter hjemmefra!Denne episoden er en gavepakke til både unge som skal ta steget ut av barndomshjemmet, og foreldre som vil hjelpe barna sine til et trygt økonomisk liv. Vi snakker om enkle måter å starte økonomisamtaler på, hvordan gi barna økonomisk selvtillit, og hva Marie selv investerer i.
I ukens episode av Hele Laget er vi bare halve laget! Programleder Ingrid Wergeland får besøk av arbeidsminister Tonje Brenna, og de snakker blant annet om kampen for flere kollegaer i velferden, retten til heltid, sykelønn, fagforeningsfradrag – og hvorfor arbeidstøy må dekkes av arbeidsgiver. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Verden trenger endringer og det raskt.Vi må kutte utslipp, samtidig som vi bygger næringslivet og skaper grønne arbeidsplasser. Høyre mener vi trenger en snuoperasjon.I denne episoden møter vi Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité. Vi snakker om grønn vekst, skolepolitikk, og hvordan vi ruster Norge for fremtiden.Den store valgdagen nærmer seg med stormskritt
(02:00): Grønland er særligt sårbar overfor 'fake news' på sociale medier. Medvirkende: Signe Ravn-Højgaard, direktør i tænketanken Digital Infrastruktur og medforfatter til rapport om desinformation og sårbarheder på Facebook i Grønland. (31:00): Danmark skal arbejde for, at EU ikke mister et afgørende værktøj mod seksuelt overgrebsmateriale med børn. Medvirkende: Rasmus Kjeldahl, direktør i Børns Vilkår. (40:00): Ny verdensorden: ”Globalt styringskoncept” skal give plads til andre stormagter end USA. Medvirkende: Værter: Mathias Wissing og Peter MarstalSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Kvinner er mest sykemeldt, jobber oftest deltid og tar fortsatt mest ansvar hjemme.Og nei – det er ikke fordi vi «snakker oss syke» eller ikke vil jobbe. Det handler om at arbeidslivet ikke er tilpasset oss, og at kvinnehelse fortsatt er altfor lavt prioritert.I denne episoden snakker vi arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet.
Skal politiet få ransake elevers skap? Bør vi betale mindre skatt? Og hvordan lykkes vi bedre med integrering?I denne episoden møter vi Venstre-leder Guri Melby, hvordan stiller Venstre seg til disse problemstillingene?
(02:00): Børns Vilkår om plejefamilie-kortlægning: "Det er meget bekymrende" . Medvirkende: Anne Kappelgaard Bove, seniorkonsulent og bisidder i Børns Vilkår. (12:00): Lovforslag kan sætte turbo på renoveringer af kaserner og etablering af våbenfabrikker. Medvirkende: Karsten Lauritzen, adm. direktør i Danske Advokater. (30:00): Ingen permanente ydelser for unge. Medvirkende: Jens-Kristian Lütken, beskæftigelses- og integrationsborgmester (V), Københavns Kommune. (44:00): Alternativet vil have penge til en fond, hvor kommuner kan søge penge til skoleveje: Helene Brydensholt, medlem af Alternativet Værter: Mathias Wissing og Peter Marstal See omnystudio.com/listener for privacy information.
Politikk handler om alt fra pensjon til barnehage og skatt – og det påvirker oss alle.I denne episoden snakker vi med nestleder i KrF, Ida Lindtveit Røse, om hva partiet mener om noen av de viktigste sakene i valgkampen.Vi diskuterer spørsmål som:– Skal permisjonen fordeles fritt, eller bør staten bestemme– Hvor mye satser KrF egentlig på kvinnehelse?– Hvordan kan vi gjøre det lettere for unge og kvinner å starte noe eget?
Elina Vilk, the President and Chief Business Officer of David's Bridal, adds her page to the Marketing Playbook. Hear how to build and nurture a network, identify customer-first problems vs. company-first problems, figure out your next career move, how Elina fell in love with marketing as a kid, and the TV show that inspired her American accent. Connect with Elina at DavidsBridal.com and on LinkedIn
Nysgjerrig på å høre hvordan Tripletex gikk fra å være en studentidé til en milliardbedrift?Tune in for I denne episoden møter vi Hege Oustad – sivilingeniør, kjemiker og en av de fire gründerne av Tripletex! Hun deler hvordan de bygde selskapet fra bunnen, hvilke strategiske valg som ble avgjørende, og hvorfor det å tørre å bryte med forventninger har vært en rød tråd gjennom hele reisen. Vi snakker også om kultur, vekst, risiko – og det å være kvinnelig leder og småbarnsmor midt i en gründersatsing.
(00:20): Anmelder om ny bog: Burde anmeldes til politiet. Medvirkende: Henrik Hoffmann-Hansen, politisk redaktør på Kristeligt Dagblad. (18:00): Politiker udelukkes fra sociale medier: - Det er helt kafkask. Medvirkende: Ulf Harbo, lokalpolitiker tilknyttet Natur- og Velfærdslisten i Norddjurs Kommune. (30:00): Børns Vilkår får kritik for at administrere et forum, ”hvor børn bliver rådgivet til at se porno." Medvirkende: Nicola Nyhave, specialist i børne- og ungdomspsykologi. (45:00): Flere borgerlige partier i Københavns Borgerrepræsentation vil have antisemitisme flettet ind i ny handleplan mod racisme. Medvirkende: Finn Rudaizky, medlem af Beskæftigelses- og Integrationsudvalget og løsgænger. Værter: Anne Philipsen & Nicolai Dandanell.See omnystudio.com/listener for privacy information.
Hva bruker du egentlig pengene dine på og hvorfor?
Skal det være nemmere for skolerne at smide voldelige elever ud? Det mener Konservative, Liberal Alliance, Danmarksdemokraterne og Dansk Folkeparti. I Odense har kommunen oprettet et timeout-tilbud, hvor utilpassede elever kan få en timeout på op til 15 skoledage. Hvad stiller vi op med folkeskolen, når hver tredje lærer har været udsat for vold? Mere forebyggelse, eller skal det være lettere for skolerne at tage voldelige elever ud af skolen? Du kan blande dig i debatten ved at ringe ind fra 12:15-13:30 på 7021 1919 eller send en sms til 1212. Medvirkende: Lise Bertelsen, undervisningsordfører (K), Rikke Johansen, folkeskolelærer ,Lotte Rod, Undervisningsordfører (RV), Rasmus Kjeldahl, direktør, Børns Vilkår, Mads Thomsen, politisk ordfører i Odense (S) og Charlotte Holm, formand for Odense Lærerforening. Vært: Mathias Pedersen. Tilrettelægger: Cammilla Michelle Mikkelsen. Producer: Cecilie Lange.
Skal det være nemmere for skolerne at smide voldelige elever ud? Det mener Konservative, Liberal Alliance, Danmarksdemokraterne og Dansk Folkeparti. I Odense har kommunen oprettet et timeout-tilbud, hvor utilpassede elever kan få en timeout på op til 15 skoledage. Hvad stiller vi op med folkeskolen, når hver tredje lærer har været udsat for vold? Mere forebyggelse, eller skal det være lettere for skolerne at tage voldelige elever ud af skolen? Du kan blande dig i debatten ved at ringe ind fra 12:15-13:30 på 7021 1919 eller send en sms til 1212. Medvirkende: Lise Bertelsen, undervisningsordfører (K), Rikke Johansen, folkeskolelærer ,Lotte Rod, Undervisningsordfører (RV), Rasmus Kjeldahl, direktør, Børns Vilkår, Mads Thomsen, politisk ordfører i Odense (S) og Charlotte Holm, formand for Odense Lærerforening. Vært: Mathias Pedersen. Tilrettelægger: Cammilla Michelle Mikkelsen. Producer: Cecilie Lange.
Skal det være nemmere for skolerne at smide voldelige elever ud? Det mener Konservative, Liberal Alliance, Danmarksdemokraterne og Dansk Folkeparti. I Odense har kommunen oprettet et timeout-tilbud, hvor utilpassede elever kan få en timeout på op til 15 skoledage. Hvad stiller vi op med folkeskolen, når hver tredje lærer har været udsat for vold? Mere forebyggelse, eller skal det være lettere for skolerne at tage voldelige elever ud af skolen? Du kan blande dig i debatten ved at ringe ind fra 12:15-13:30 på 7021 1919 eller send en sms til 1212. Medvirkende: Lise Bertelsen, undervisningsordfører (K), Rikke Johansen, folkeskolelærer ,Lotte Rod, Undervisningsordfører (RV), Rasmus Kjeldahl, direktør, Børns Vilkår, Mads Thomsen, politisk ordfører i Odense (S) og Charlotte Holm, formand for Odense Lærerforening. Vært: Mathias Pedersen. Tilrettelægger: Cammilla Michelle Mikkelsen. Producer: Cecilie Lange.
(02:00): Zelenskyj vil have Trump med til fredsforhandlinger - fordele og ulemper? Medvirkende: Stefan Weichert, journalist i Ukraine. (11:00): Trump langer ud efter Novo Nordisk og lover lavere medicinpriser. Medvirkende: Lars Holger Ehlers, tidligere professor i sundhedsøkonomi, i dag direktør i Nordic Institute of Health Economics. (30:00): Børns Vilkår: Det er vigtigt, at præster underretter, når de hører om svigtede børn. Medvirkende: Anne Kappelgaard Bové, seniorkonsulent, Børns Vilkår. Værter: Anne Philipsen & Nicolai DandanellSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Prædiken af Pelle Kviesgaard (Joh 8,31-59)
Hvordan påvirker store historiske og politiske omvæltninger os som mennesker? Hvad sker der, når et samfund – og et individ – mister fodfæstet? Kan de magtmekanismer, vi ser i et politisk system, afspejle sig i et destruktivt kærlighedsforhold? Det undersøger en af Tysklands største forfattere, Jenny Erpenbeck, i Kairos. Romanen er en rystende fortælling om kærlighed, magt og afhængighed – og viser os, hvordan et samfunds totale sammenbrud kan spejles i en erotisk relation. I denne podcast taler Erpenbeck med ph.d. Anna Sandberg om hukommelse, magt og forandring med afsæt i Kairos. Podcasten er optaget til arrangementet "International Forfatterscene: Jenny Erpenbeck (DE) i samtale med Anna Sandberg", som foregik på Det Kongelige Bibliotek i Den Sorte Diamant 31. marts 2025. Det kan du læse mere om her. Forfatter: Jenny Erpenbeck Samtalepartner: Anna Sandberg Speak: Lise Bach Hansen Podcasten er produceret i samarbejde med GoLittle Creative.
"We make a living by what we get, but we make a life by what we give." - Sir Winston ChurchillMortgage Sales Manager with Fulton Bank Jeff Vilk is making his first appearance on the show and today we are talking real estate, mortgages, culture, and all things in between. Jeff and Jay are digging into making the right choices about the little things during the day, the thought processes people go through while trying to put an offer down on a new house, and what working with the right realtor can do for someone in the market. We've got a true pro on the podcast today, so make sure you're paying close attention to this conversation with Jeff Vilk.
Pokalbis su Skeptikų draugijos pirmininku Algimantu Kveciu apie tai kiek ir kam šiandienos visuomenėje reikalingas skepticizmas.„Daugelis mūsų iki šiol nieko nesame girdėję apie mokykliniuose vadovėliuose vertą paminėti Jadvygos Bieliauskienės ranka 1985 m. rašytą Mordovijos moterų lagerių kalinių pasiųstą sveikinimą JAV prezidentui Ronaldui Reaganui ir apie metus trukusius tylos įžadus“, savo knygoje apie disidentę Jadvygą Bieliauskienę rašo Ramunė Sakalauskaitė. Ko dar nežinome, o turėtume žinoti apie Jadvygą Bieliauskienę?Kas yra geras masažas? Pokalbis su nacionaliniame masažuotojų profesinio meistriškumo konkurse „Masažuotojas 2025“ I vietą laimėjusia Martyna Revuckaite.Lazdijų rajone ūkininkaujančią Vaidą Tulabaitę daugelis geriau atpažįsta kaip „Vilkės ūkio“ įkūrėją. Moters gyvenimo paieškų kelionė labai įdomi – nuo gyvenimo mieste, karjeros siekimo iki didžiausio troškimo išsipildymo – gyvenimo kaime auginant sveiką maistą. Gamtiniame ūkyje užaugintas maistas ir sudaryti krepšeliai keliauja į didžiuosius miestus.Ūkininkė Vaida Tulabaitė akcentuoja, kad svarbu mokytis užsiauginti savo maistą.Ved. Agnė Skamarakaitė
(01:00): Organisation fraråder boykot af amerikanske varer. Medvirkende: Alexander Søndergaard, underdirektør i SMVdanmark. (10:00): EU vil gå udenom USA i NATO. Medvirkende: Morten Løkkegaard, medlem af Europa-Parlamentet. (30:00): Børn må bruge tolk for at tale med forældre: Kommune droppede undervisning. Medvirkende: Anne Kappelgaard, specialkonsulent Børns Vilkår. (42:00): Forlaget Buster Nordic: Tilbagekaldelsen af Jannie Rees bog er absurd! Medvirkende: Knud Pilegaard, CEO/Forlægger Buster Nordic. Værter: Anne Philipsen & Kasper HarboeSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Jonas Vainauskas papasakojo, ką jis veikia Birštone, pasidalino dar niekur nematytais kadrais ir po 12 metų metė iššūkį Karoliui Tiškevičiui. Temos: Įžanga (0:00); Kodėl svečiuojamės Birštone? (00:32); Krepšinio kelio pradžia Vilniuje ir kodėl Jonas netapo labai geru krepšininku? (02:05); Šešiolikmetis sporto vadybininkas (08:28); Pasitikėjimas, augimas ir liūtas tarp vilkų (17:06); Ateities krepšinio prognozės ir pralaimėjimo normalizavimas (21:46); Rokenrolas krepšinyje (28:43); „Mes žaidėme taip, kaip gyvenome“ (30:56); Bėgimas, maratono pažadas ir balansas tarp darbo ir gyvenimo (34:08); Etapai NKL ir Europos lygų klubuose (39:14); Lietuvos „Rytas“ vs Golden State Warriors ir Vainausko santykis su Eurolyga (42:15); Metamas iššūkis Tiškevičiui (49:26).
(02:00): Danske virksomhedsejere holder vejret: Trump truer fortsat med straftold. Medvirkende Michael Stausholm, stifter af virksomheden Sprout. (30:00): Forfatter fortæller, hvordan og hvorfor han udnyttede, at hans forlag tilbød ham yngre kvinder. Medvirkende: Hassan Preisler, forfatter. (48:00): Børns Vilkår vil have nyt erstatningsnævn. Medvirkende: Rasmus Kjeldahl, direktør i Børns Vilkår. Værter: Mathias Wissing & Kasper HarboeSee omnystudio.com/listener for privacy information.
(01:00): Situationen i Georgien er eskaleret: Oppositionsleder anholdt bevidstløs. Medvirkende: Rasmus Greffrath Damgaard Hardt, ekspert i sikkerhedspolitik i Georgien og fuldmægtig ved Center for Stabiliseringsindsatser, Institut for Strategi og Krigsstudier. (13:00): Den franske regering er væltet. Medvirkende: Malthe Dahl, journalist bosat i Frankrig. (29:00): Professor: Det er nyttesløst, når klima-aktivister kaster med farve på kunst. Medvirkende: Jonas Lieberkind, lektor ved DPU, Aarhus Universitet. (40:00): Man kan vinde billetter til Flying Superkids i Børns Vilkårs julekalender. Medvirkende: Rasmus Kjeldahl, direktør i Børns Vilkår. Værter: Anne Philipsen & Kasper HarboeSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Hvad gør du, når dit barn ikke siger noget, sidder for sig selv med de svære følelser og måske heller ikke gider grine med dig? Hvad betyder det for et menneske at holde tingene inde både som barn og senere som voksen? Vært: Svend Brinkmann. Gæster: Susan Hart, psykolog, specialist i børnepsykologi og forfatter til "Følelser - din oversete superkraft" samt Malene Angelo, psykolog og specialist i børnepsykologi i Børns Vilkår. Glæd dig til dagens episode, som du nu kan høre i DR Lyd.
Ungdomsinteresse for styrketrening øker, og vi diskuterer hva som er viktig for unge utøvere å vite når de begynner på treningssenter. Fra å unngå usunne snarveier innen kosttilskudd til å finne sunne forbilder, gir vi råd om hvordan unge kan maksimere treningsresultatene uten å falle for fristelser. Vi svarer også på spørsmål om proteininntak og mer. .
Hvad gør du, når dit barn slår, sparker, skriger og slet ikke reagerer på dine ord? Hvordan lærer man et barn at håndtere sine store, vilde følelser? Og hvad sker der med børnene, når de bliver voksne, hvis de ikke kan finde ud af at være i deres følelser? Vært: Svend Brinkmann. Gæster: Susan Hart, psykolog, specialist i børnepsykologi og forfatter til "Følelser - din oversete superkraft" samt Malene Angelo, psykolog og specialist i børnepsykologi i Børns Vilkår. Glæd dig til dagens episode, som du nu kan høre i DR Lyd.
Hvert femte barn i 8. klasse har været udsat for vold i hjemmet fra en af deres forældre. Det viser en undersøgelse fra Børns Vilkår. Justitsminister Peter Hummelgaard (S) fortæller i en ny bog, "Der er noget, vi skal tale om", at han som barn oplevede vold i hjemmet. Nu vil han tage et opgør med vold mod børn - med et kontroversielt forslag. Justitsministeren foreslår at indføre skærpet underretningspligt, så det bliver strafbart at undlade at indberette om vold eller mistanke om vold mod børn i hjemmet - men forslaget skal som udgangspunkt kun gælde i parallelsamfund som Gellerup, Vollsmose og Mjølnerparken. P1 Debat spørger: Er forslaget fra Peter Hummelgaard diskriminerende, fordi det tager udgangspunkt i socialt udsatte områder? Giver det mening at lave en skærpet underretningspligt for almindelige borgere, såfremt det udvides til det? Du kan blande dig i debatten ved at ringe ind på 7021 1919 eller send en sms til 1212. Gæster: Bjørn Brandenborg, retsordfører, S, Rasmus Kjeldahl, direktør i Børns Vilkår, Jens Møller, vicepolitidirektør og leder af Afdelingen for Personfarlig Kriminalitet, Ali Aminali, tidl. socialrådgiver Århus, Preben Bang, retsordfører, V, Steffen Larsen, retsordfører, LA og Rosa Lund, retsordfører, Ø. Vært: Martin Plauborg. Producer og tilrettelægger: Frederikke Ernst.
David's Bridal has a leg up on other bridalwear companies. After all, “ninety percent of brides are already walking into David's front door,” according to Elina Vilk, who joined the company as its chief business officer in September. Still, the 74-year-old business has experienced its fair share of challenges, having filed for bankruptcy last year before being acquired a few months later. On the latest episode of the Glossy Podcast, Vilk discusses the opportunity she saw at David's Bridal after working in tech for 20 years for companies including Hootsuite, Meta and Paypal. She also breaks down the pain points of modern brides and the solutions David's Bridal is developing accordingly. They have big implications for the business, as well as the wedding-planning industry.
BN pokalbių laidoje apsilankė Vilniaus „Wolves“ sporto direktorius Donatas Zavackas, kuris su Luku Katiliumi kalbėjosi apie šio sezono komplektacijos viziją, Gedimino Žiemelio dalyvavimą klubo veikloje, likusį santykį su Vilniaus „Rytu“ bei Europos taurės ateitį. Pokalbių rėmėjas: – ARAS - tai kokybiški ir efektyvūs odos priežiūros produktai vyrams. Asortimente esantys produktai leidžia pasirūpinti plaukais, kūno bei veido oda. Galime užtikrinti, jog kiekvienas vyras ras sau patinkantį produktą! Su nuolaidos kodu BASKETNEWS20, gausi 20% nuolaidą visam asortimentui: https://eshop.bioklab.com/ Temos: Geresnė „Wolves“ atkarpa (0:00); „Wolves“ komplektacijos pradžia – nuo lietuvių (02:52); Magro kandidatūra ir užsieniečių penketai (07:43); Vis dar savęs ieškantis Marekas ir Jogėlos potencialas (12:49); Andrewso atvykimas: ar reikia stebėtis? (16:10); Pacevičiaus karjeros galimybės (17:54); Kaip pasiskirstomos atsakomybės „Wolves“ klube? (19:38); Zavacko buvimas šalia komandos ir koncentruota veikla (21:34); Apie ką kalba su Žiemeliu? (25:04); Žiemelio idėjos ir domėjimasis žaidėjų kainomis (27:25); Ar Zavackas pritartų panašiam ėjimui, kaip Juano Gomezo de Liano? (29:20); Ažiotažas Vilniuje ir provokacijos Zavackui (30:52); Atskirtis tarp legionierių ir lietuvių: ar ji egzistuoja? (33:37); Pusė LKL žiedo iš „Ryto“ ir likęs santykis su buvusiu klubu (37:44); Zavacko principinė pozicija paliekant „Rytą“ ir negautas kvietimas (42:40); „Wolves“ dalyvavimas Europos taurėje ir kelias į Eurolygą (44:14); Vilkų biudžetas lyginant su kitais ir permokėjimas lietuviams (48:03); Europos taurės ateitis: kada įvyks susijungimas su ČL? (51:52).
„Wolves Twinsbet” trenerio asistentas Nedas Pacevičius papasakojo apie ankstyvą karjeros pradžią, prisiminė per metus triskart aplankytą Balį ir atskleidė, ko trūksta moterų krepšiniui. Temos: Paauglystė Kaune ir pirmieji žingsniai trenerio batuose (0:00); Nesutramdytas žvėris LKL'as ir gąsdinanti pradžia (9:05); Lietuvių bendruomenė Kijeve su V. Chomičiumi (16:04); Pamokos Utenos „Juventus” klube (20:53); Jocytės karta ir ko trūksta moterų krepšiniui (25:53); Mentaliniai skirtumai, sąlygos ir darbostogos Indonezijoje (32:04); Ramadanas ir lemtingas skambutis iš vilkų (44:20); Grįžimas į greitesnį krepšinį LKL'e (50:10); Neapykanta prisijungus prie vilkų štabo (52:48); Stora skūra ir išmoktos pamokos (57:26).
“I feel like I spend more time on content creation than making Jewelry.” If that line resonated with you - you're not alone. Creatives often reach out to me expressing that they want to spend more time working on their Jewelry instead of writing, editing, and producing their own marketing content. I heard you loud and clear - so I reached out to Phil Vilk, an agency owner who specializes in marketing with User Generated Content - using your customers instead of yourself for content creation. In this episode, you'll learn: [0:00] Latest news and announcements [03:23] How Phil went from hating agencies to starting one himself [06:44] What should the customer say to create the best testimonial? [08:38] The ethics and legality of incentivizing customers for testimonials. [09:40] How much should you budget to pay for customer reviews? [12:49] Using JotForm to get the videos, display terms & conditions, and turn reviewers into affiliates [15:00] The 7 elements of a good customer testimonial (including the 1 thing that should Never be in a testimonial) [16:54] Optimal length for a user-generated video [17:41] How do you prep someone to do an unboxing video? [19:02] Editing testimonial videos & compilations [22:07] Scoring customer testimonials and determining compensation [24:05] Advertising strategies if you don't have the budget to hire an agency [27:14] What it's like to work with Phil & how to connect with him Here are the resources mentioned in the show: Phil's website - Creative Launch Follow Phil on Instagram Laying the Foundation - Enroll now (final cohort) Magnetic Marketing Masterclass - Watch on Demand for free Are you enjoying the podcast? We'd be so grateful if you gave us a rating and review! Your 5 star ratings help us reach more businesses like yours and allows us to continue to deliver valuable content every single week. Click here to review the show on Apple podcast or your favorite platform Select “Ratings and Reviews” and “Write a Review” Share your favorite insights and inspirations If you haven't done so yet, make sure that you subscribe to the show wherever you listen to podcasts and on Apple Podcast for special bonus content you won't get elsewhere. xo, Tracy Matthews Follow on Instagram: Follow @Flourish_Thrive on Instagram Follow @TracyMatthewsNY Instagram Follow Flourish & Thrive Facebook Follow us on Tik Tok: Follow @Flourish_Thrive Tik Tok Follow @TracyMatthewsNY on Tik Tok
Elina Vilk has been the Chief Marketing Officer at Hootsuite since August 2023. She has more than two decades of experience in the industry, but her love of marketing started years before that, when she was a 12-year-old refugee immigrant who had to raise money to get to her 8th grade graduation by being the top candy salesman at her school. Elina says this taught her a lot about marketing and gave her the first insights into consumer-based selling and asking the right questions that have continuously developed throughout her career. Prior to joining Hootsuite, Elina led marketing at WooCommerce, Small Business Marketing at Meta, spent nearly a decade at PayPal/eBay, and ran consumer and digital advertising at Visa. On the show today, Alan and Elina talk about Hootsuite's new Social Media Consumer Report, key takeaways and insights markets should be thinking about in terms of making their brands more relevant and authentic, and the biggest mistakes brands make on social media. They also talk about the design thinking and human-centered marketing philosophy she utilizes to solve consumer's real pain points, what it was like to be a digital marketer and social media manager before those terms even existed, and where social media is going in the future.In this episode, you'll learn about:How human-centered design thinking helps marketers ask the right questions The purpose of the Hootsuite Social Media Consumer Report and key takeaways The future of social media and the biggest mistakes brands make onlineKey Highlights:[01:30] An entrepreneur at 12[04:15] The career path from selling candy to CMO[08:15] Things Elina learned along the way that she uses most now[10:45] How design thinking fits into marketing[13:00] The brilliance of “Got Milk”[15:15] The purpose of the Hootsuite Social Media Consumer Report[17:05] Report key takeaways [18:40] Beyonce released a country album, so Hootsuite did too.[20:20] The worst social media brand sins[22:25] What Hootsuite is doing on social [25:50] The future of social media[27:00] How the immigrant mentality shapes who she is [28:30] Advice to her younger self[30:45] Two things CMOs have to think about[31:35] Specific subcultures of community building [33:35] How business levers map to the business impactLooking for more?Visit our website for the full show notes, links to resources mentioned in this episode, and ways to connect with the guest! Become a member today and listen ad-free, visit https://plus.acast.com/s/marketingtoday. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Det er ikke nyt, at børn og teenagere kan være utilfredse med, hvordan de ser ud. Men der er noget nyt i den måde, de ser på sig selv. For det, der før var en barnekrop, kan nu blive et skønhedsprojekt.Med hjælp fra influencere på TikTok og Instagram vil børnene nu 'fixe' alt fra rynker, til hårvækst og vægttab. Og det er langt fra nok, når de voksne fortæller dem, at de er smukke nok, som de er.Det siger dagens gæst i 'Du lytter til Politiken', Ida Hilario Jønsson, som er børnefaglig konsulent hos Børns Vilkår og rådgivningsansvarlig hos BørneTelefonen. Her fortæller hun om den digitale verden, børne og unge vokser op i, hvor de spejler sig i kroppe, der netop ér fixet – vist igennem skønhedsfiltre, opereret og manipuleret.
Foto: Alona Vibe Jeg blev både rørt og lettet, da jeg læste Camilla Mehlsens bog Opmærksomhedstyveriet - Hvordan vores børn blev forsøgskaniner i techeksperimentet. Jeg slugte den på én gang på en togtur fra Jylland til København. Jeg tænkte, at denne bog har et budskab, vi er klar til at handle på nu. Nemlig: forældre kan kun skabe digital trivsel for vores børn i fællesskab med hinanden og med hjælp fra politikere og institutioner, der skaber rammerne omkring vores børns og unges hverdag. Det er en ulige kamp at kæmpe alene, men det er i høj grad, hvad vi har gjort indtil nu. Derfor var det en kæmpe fornøjelse at møde Camilla til en snak om bogen i et interview. Resultatet kan du lytte til her. Jeg håber, du vil føle dig oplyst. Men også opløftet og lettet over, at selvom vejen hertil har været svær, så er der en vej frem. Camilla Mehlsen om hvordan vi kan tale med vores børn om digitale medier, og hvilke skridt vi kan tage i fællesskab for at tage kontrollen tilbage Camilla Mehlsen er digital medieanalytiker, fordragsholder, medlem af Medienævnet og forfatter til flere bøger om digital adfærd. Camilla brænder for at styrke digital trivsel og digital dannelse hos børn og unge. Hun har været rådgiver og talsperson for Børns Vilkår om børns digitale liv, og har også udviklet undervisningsmaterialer om digitale medier til skoler og gymnasier. Lyt med herunder til vores samtale, hvor vi bla. kommer ind på Camillas egen forældrerejse gennem den digitale udvikling, og hvorfor hun har fået den særlige interesse for børn og unges digitale trivsel. Hvordan Camilla oplever debatten i det offentlige, og blandt andet at forældre har ændret sig de seneste år, og hvorfor der er håb forude. Hvorfor det har taget os så lang tid at forstå de potentielt skadelige effekter af visse sociale medier og overforbrug af digitale medier generelt. Hvad "opmærksomhedsøkonomi" og "kasinokapitalisme" er. Hvad begrebet "teknoferens" i kontakten mellem barn og forældre dækker over, og hvilke konsekvenser det kan have. Vi kommer omkring ting som "skærmskam", "kaninhuller" og "ond optimisme", når det gælder vores evne til at håndtere teknologi og kraftfulde algoritmer på egen hånd. Det digitale A- og B-hold, børn med særlige behov og handicaps samt andre socialt udsatte grupper, der især skal beskyttes. Hvorfor regler i hjemmet er vigtige, men også hvorfor vi ikke kan løse problemet selv. Hvordan det er vigtigt at tale med børn om digitale medier for ikke at skabe en digital generationskløft. Første skridt du kan tage til at løfte i flok i stedet for alene. Og andre spændende ting.. Du kan finde bogen her: Opmærksomhedstyveriet - Hvordan vores børn blev forsøgskaniner i techeksperimentet, og hvad vi gør nu Lær mere om Camillas arbejde her: https://www.mehlsenmedia.dk/ Hvis du blev inspireret, så tjek også følgende episoder ud Simple living: 6 ting, jeg lærte af at droppe Instagram i 6 uger 10 gode råd til børneopdragelse, der giver mere glade, åbne og robuste børn. Digital ro i sommerferien til dig og din familie – hvorfor og hvordan
On today's episode of the Digital Marketing Podcast, we welcome Elina Vilk, Chief Marketing Officer at Hootsuite, to discuss the latest trends in social media. Elina discusses the importance of forging authentic connections online, sharing her insights on establishing and nurturting two-way relationships with your customers on social media, and how how you can best measure the value and impact of these interactions. Elina also provides a deeper look into what it's like to work as a social media manager, including the notable gender gap and the key actors that influence salary, with findings from their new Social Media Careers Report. -- Show notes: https://targetinternet.com/resources/latest-trends-in-social-media-with-elina-vilk Have feedback on the show? We really would love to hear from you. , tell us what you love and what you think could be better. And, if you are really enjoying the show, please