Folk & dyr

I denne jule-episoden blir det meir frå sauebonden Hilde Buer som du og møtte i forrige episode. I opptak frå Økomagisk symposium på Lysfestivalen i Solund fortel Hilde korleis ho har blitt ein som sauane lit på, og korleis dei takkar henne for det. For når Hilde går ut på verandaen og kallar på dei, kjem dei, alle 400. Husdyra våre treng fysisk, emosjonell og spirituell omsut. Den fysiske omsuten har med omgjevnaden å gjere; tilgang på vatn, mat og tørre liggjeplassar. For å være mentalt i balanse må dei kunne stelle seg og til dømes leika for å være den arten dei er, medan det spirituelle er der menneskje og dyr kan kommunisere og byggje relasjon. Det er denne kommunikasjonen Hilde Buer snakkar om, korleis ho har kome fram til den og kva som skjer når den virkar.

Finst lyktefisken? I allefall finst undervannsbia, musefisken, fiskraffen og maxikrim-reka. Skilt med hittil ukjende havdyr, laga av skulelevar lyste opp novembermørkret, og inne på Gjenbruket laga vi Live Radio, i høve den 11. utgava av Lysfestivalen i Solund. Høyr elevanes eigne historier om havdyra sine og våre spekulasjonar om evolusjonen. For kva er eigentlig samanhangen mellom sau, kval – og menneske? Sauekviskraren Hilde Buer @soervaeretvillsau hjelpte oss med å finne svar. Takk til 7. klasse ved Solund skule; Adam, Bella, Sofia, Johannes, Mariel, Alan, Lolo, Guro og Lukas med lærer Helga Marie Vagnsnes og festivalsjef Gry Buer og Tom Færøy som tok oss med i Skyssbåten.

Mellom Fjordfolk og Havdyr - Live Radio frå Førdefjorden Opptak frå Fjordbutikken i Vevring, 16. september, 2023. Kva er eigentlig verdien av ein fjord? Folk & Dyr har vitja den vakre bygda Vevring ved Førdefjorden og lytta til livet både over og under vatn. Høyr korleis Marit som vokste opp ved fjorden, fekk kjolen full av brisling og kva Nordsjøarbeidaren Dag Tore får i garnet. Kanskje får vi og vite kva krabbane seier og kven som er det eigentlige monsteret? Vevring ligg ved den delen av Førdefjorden der avfallet fra gruva i Engebøfjellet skal deponerast og episoden er laga rett før Fjordsøksmålet starta i Oslo tingrett. Mellom Fjordfolk og Havdyr var ein del av Vevringutstillinga 2023, og er støtta av Biletkunstnaranes Vederlagsfond.

Hausten 2022 flytta Folk & Dyr inn i Kunsthuset Kabuso, og tok med seg inntrykk frå dyre- og menneskelivet i Solund. Live Radio, som vart haldt 23. oktober, er uavkorta basert på eit besøk hos Pascale Baudonnel og Nils Bjørgo på garden Sandvik i Solund, lengst vest i Vestland. Det er ein vakker vårdag på Sandvik gard, blå himmel, blått hav og grøne beiteenger mellom bratte berg. I fjøset er det tid for mjølking. Først får dei 3 veker gamle kjea sitt, og det som blir til overs lagar Pascale ost av. Geiter og ysting er ein viktig del av livet hennar. Før ho kom til Solund var ho med å starte opp og drive Undredal Stølsysteri, og kjempa ein lang kamp om å få bruk av upasteurisert geitmjølk godkjend. Me føl Pascale og Lille My, Mailill, Iris og Blåna ut på den grøne bøen, ut i ein kakafoni av sauer høner, gås, duer og kråker, Pascale som lokkar og geiter som lyder namna sine.

Gården Kråkås er omgitt av grønne beitemarker for sau, kveg - og nå og da hjort. For hjorten øker i antall i Solund og ellers på vestlandet. Hver høst kommer det tilreisende jegere til tvillingbrødrene Atle og Kåre, som har luska på kronhjortene siden de var guttunger. Å spore hjort krever nemlig kløkt og erfaring. Hjorten går sine egne stier, legger seg til på dagleie nær gården, går opp i fjella på kvelden, og svømmer over Sognefjorden, om det trengs. Og den er smart; når du tror du forfølger den, er det den som følger med på deg. Det er derfor jegerne har hunder, og med gode snuter kan jakten lykkes.

Eit veddemål bringa fiskeelskaren Michael frå Berlin til Solund, for å ta oppdrettsnæringa kritisk i augesyn. Det var nittitalet og rykta om utstrekt bruk av antibiotika i lakseindustrien hadde nådd Humboldt-universitetet kor han studerte akvakultur. Tjue år seinare er han dagleg leiar i Sulefisk og vil gjerne vere laksens advokat. Stolt viser han fram det nye kontrollrommet. Herfrå overvakar han merdane, fôrar laksen og skyt med laser på lakselus. Medan sjøtemperaturen stig faretruande, sjonglerer han statlege reguleringar og krav frå bedrifta til produktivitet med endringar i økosystem og fiskevelferd. Industrien kan ikkje berre gå føre seg i andre land, meiner han: Ein må jo løyse problema!

Hubroen hekkar! Med gode øyre og skarpt blikk angrip hubroen lydlaust og overraskande. Han et det meste, men likevel klarar han seg knapt. For sjølv om vindkraftutbygginga i Solund vart avverja ved folkeavrøysting, er òg vanlege høgspentliner ei dødsfelle for ein fugl med stort vengespenn. Og sjøen som matfat er knapt å regne med. Men akkurat kor dei hekkar er ein løyndom, og kanskje er det like bra, for hubroen sin grøssande låt skremmer både menneske og dyr. Medan sjøfuglbestanden går dramatisk nedover, er det ei lita oppgang å spora i talet på hekkande hubro i øysamfunnet Solund. Her dukka plutseleg den største uglearten vår opp for tre år sidan etter mange års fråvær, fortel sauebonde og barnehagelærar Nils, som er ein av dei som held teljinga med bestanden. Som leiar av fylkeslaget av Norsk Ornitologisk Forening er Nils uroa for fugl generelt, og saman med andre gjer han ein stor innsats for å registrera bestanden.

Sauene som beitar på lyngheia rundt kommunesenteret i Solund pleiar både det sosiale fellesskapet og det delvis attgrodde landskapet. Agronom og innflyttar Trude leiar flokken av menneske og dyr i Hardbakke Villsaulag, og saman tilpassar dei tusenårige beite- og kysttradisjonar til livsstilen i vår eiga tid. Kor lokale bønder legg ned, byggar villsaulaget gradvis opp, og kombinerer gammal norsk sauerase og overlevert kunnskap med ny teknologi og nye eigarformer. I staden for gjerder, har dei ein app som held villsauflokken samla. Og barnehagen, dei helsar på kvar fredag.

Havet står rett inn frå vest på den gamle handelsstaden Gåsvær. Her regjerer Anne Marie over 50 sauer og ein og annan vêr. Ho er både matmor, jordmor og slaktar. Alt av innmark og utmark vert brukt for å få nok fôr frå den sparsame øyjorda. Øyene som høyrer til været er naudsynt sommarbeite, og sauene vert frakta dit i båt. Da er det viktig at sauene er båtvande og samarbeidsvillige. Norsk kvit sau er ein langhalesau som gir attraktiv ull som er lett å farge og spinne for industrien, og kjøt som gir inntekter til sauebonden. Men kanskje er det gode gemyttet ein eigenskap som er i ferd med å gå tapt? - I fleire nye episodar blir vi betre kjende med folke- og dyrelivet på øyane i Solund, ytterst i Sognefjorden. - Se mer fra Anne Marie på @vaereigaren

Ferga klapper til kai på Krakhella, veien er smal som en sykkelsti, og tar oss mellom knauser, forbi saueskilt og over ferister. Veien når bare ut til noen få av alle de 1700 øyene i Solund, Norges vestligste kommune, resten besørges av skyssbåtene. Hvordan er samspillet mellom mennesker og dyr her ute? På frivillighetskafeen treffer vi Kjell. Han er økonomisjef i kommunen og entusiast i Hardbakke villsaulag, som tråkker nye stier i de særpregete kystlyngheiene, og vil forene dyrehold, naturforvaltning og mennesketrivsel med moderne teknologi. Vi treffer også Yngvilds fetter Tom, som er lokalpolitiker, og kan fortelle oss mer om vindmøllene de nettopp takket nei til, om fisken som var næringsgrunnlaget og springbrettet inn i fremtiden, og nært forestående fremtid med store fartøy som fisker på bankene langt fra Solund. Dette er en forsmak på ny sesong med Folk & Dyr fra Solund, i flere nye episoder utover våren, blir vi bedre kjent med folke- og dyrelivet på øyene.

Vi trekkes nordover, hekker, spiser, tenker ikke. Svever over det skiftende landskapet i Salten, zoomer inn og lytter til livet i Saltstraumens understrømmer, Giværs ærfuglhus, Steigens ørnereir, og sirkler inn menneskene som på ulike måter bryr seg om dyra vi møter. Denne episoden er en lydlig en oppsummering av vår reise i Salten, og et opptak fra Live radio på Ungdomshuset Vårsol. Live radio på Sørfinnset ble vevd inn i sommerprogrammet for kunstprosjektet Sørfinnset skole – the nord land i 2021.

Hvordan møter vi det ville? Går det an å føle ømhet for måker? Denne episoden er et opptak fra Festspillene i Nord-Norge i juni, direkte fra Radio Harstads studio, med høyttalere ut på gata blant folk og måker i festivalbyen. Vi reflekterte videre over de ville og halvville dyra, og stilte spørsmål om det kan lønne seg for mennesker å lytte bedre etter hva dyra sier. Alt med utgangspunkt i vår reise i Salten, med klipp fra reindrift i Fauske og hverdagsjakt i Steigen - og det ville livet i Harstad by. Prosjektet Folk & dyr i Salten var en del av festspillutstillingen "Jeg er mangfoldig", på Galleri Nord-Norge, støttet av BKH, Kulturrådet - Fond for lyd og bilde, og KORO.

Er været bra, slenger Maria hagla over skulderen og søker ut i terrenget i stedet for å gå på jobb. Utenfor stuedøra har hun sitt spiskammer, og er hun heldig er det orrhanen som spiller på haugen borte i skogbrynet. Hvis ikke finner hun skarv på holmene ut mot Vestfjorden eller ryper på myra under fjellene. For Maria er matjeger og skyter fugl for å fylle fryseren. Nå er det ungene som trener opp det søkende blikket, og respekten for livet man tar.

Det er helt i begynnelsen av hekketida for havørna og Aasmund kjenner alle hekkeplassene på øyene i Steigen. Han har holdt øye med fuglen i over 40 år og tålmodig sittet ved reirkanten om våren og ventet på det rette øyeblikket for å tre ringen på ørnungens legg. Nå klatrer han ikke opp i reir selv lenger, men er en djevel på å kjøre båt, slik at andre kan få oppleve å håndtere havørna på nært hold. Omlag 60 havørnepar har Steigen som base, og med reir på størrelse med kjøkkenbordet hjemme burde de være mulig å få øye på.

Familien til Mats driver Doukta reinbeitedistrikt, som strekker seg fra kysten, over utallige tinder og juv til svenskegrensa. I hele området er det utfordringer i møte med utbygging, turisme og rovdyr, og på grunn av det bratte terrenget er Mats avhengig av at reinen er så tam at han kan gjete dem til fots. Likevel kan ett bjeff fra en fremmed hund sende hele flokken tilbake til fjells selv om planen var en helt annen. Da er det bare å klatre etter, lete dem opp og begynne på nytt. På denne måten kommer Mats tettere innpå reinen sin, og har lært seg å se etter spesielle egenskaper.

Det er vår i lufta og Olaug forbereder seg til ærfuglen kommer. Ea er trofast mot hekkeplassene sine, og de værbitte e-husene har stått på Givær i generasjoner. Nå “reirer” Olaug med tørket tang, og det må gjøres skikkelig, ellers vil ikke Ea ha det. Når rugetida er over legger Ea igjen en dyrebar gave; dun hun napper fra eget bryst.

Borghild forteller på inn- og utpust om livet, døden og kjærligheten i Saltstraumen, om steinbithannene som vokter eggene sine i undersjøiske huler, tett på hverandre som i en boligblokk. Om steinbiten Thærie og eggene som forsvant sporløst midt i rugesesongen, så Borghild måtte tømme dykkermaska for tårer. For Borghild ble så oppslukt av livet under vann at hun sluttet som fysioterapeut for å dykke på heltid. Og i Saltstraumen er det optimale forhold både for dyr og dykkere, i den næringsrike tidevannsstrømmen virvler det opp rikelig med mat til et ukjent antall arter. Vi er på tur i Salten med ny sesong av Folk & dyr, og vårt første møte er Borghild som, sammen med kolleger driver facebookgruppa Saltstraumen marine verneområde for å formidle det de opplever under vann, og for å ta vernet på alvor.

Er mennesket hundens beste venn? Og hva har arkeologer og rotter til felles? Vi spekulerer videre på dyrenes plass i framtidsbyen, lytter etter Bydyret og får ferten av Bossuget. Denne episoden er et opptak fra Live Radio den 29. november, og var en del av den Latente Byen, et kunstprosjekt initiert og produsert av BEK-Bergen Senter for samtidskunst, støttet av Fritt ord, Future Divercities/Creative Europe og Notam.

Visste du at det fantes veskehunder i middelalderens Bergen? At katter ble flådd, og hunder spist? I mars i år ble vi invitert ned i beinsamlinga på universitetet i Bergen av professor i paelobiologi og spesialist i osteologi, eller «bein fra gamledager», som hun selv sier, Anne Karin Hufthammer. Bli med oss på knokkeljakt i en litt annerledes podkastepisode fra kjelleren under realfagbygget. Episoden er laget i forbindelse med kunstprosjektet Den latente byen/Latent city. Latent city arrangeres fra 12.11.2020 – 29.11.2020 på Bergen Kjøtt, og viser kunstneriske produksjoner som tar for seg byens skjulte historier. Følg med på http://bek.no

Hvor lur må en rev være i en smart by? Bodø var den lille byen omgitt av stor natur, men i det siste har byen vokst både i høyden og bredden. Flere utbyggingsplaner er på gang og folk har blitt spurt om å si sin mening, men vi lar likesågodt Byreven få svare. Vi låner også øre til rur og måse, i dette opptaket fra Live Radio på Bodø biennale, den 4. september. Dette programmet er samtidig en forsmak på Folk & Dyr i Salten, med fokus på ville dyr, som kommer i 2021. Produsert av Bodø biennale 2020. Støttet av Nordnorsk kunstnersenter.

Hva forteller Eva og Giggs, Marianne, Faycal og de andre vi møtte på Sørenga om livet med tamme og ville dyr i storbyen? Hvordan hadde byene sett ut hvis mennesker og dyr var likestilte? Den 10. november lagde vi Live Radio i Bærum kunsthall om hvordan mennesker og dyr krysser hverandres spor i storbyen i dag - og hvordan framtidas byer kan gjøre bedre plass for dyr, og dermed kanskje også for mennesker. De 6 episodene fra og om folk & dyr på Sørenga har vært en del av Østlandsutstillingen 2019. De er produsert med støtte av Oslo kommune og Notam.

På Sørenga er det flere hunder enn barn, og Giggs er en ekte byhund som elsker å bade ved Sukkerbiten og hilser tålmodig på turister. Giggs snuser seg gjennom asfaltjungelen til nærmeste grønne lunge; Vannspeilet i Middelalderparken, men får han velge går potene ofte til Akershus festning, kanskje med en avstikker til en rosa dørmatte i Barcode, eller noen nakne dametær ved Operaen. Giggs er Eva og familiens første hund, for Eva var lenge livredd hunder. Nå elsker hun alle hunder og som "mamma" til Giggs har hun alltid godt selskap.

Det er høysesong for makrell. På sin flyktige rute jager den byttet mot land innerst i Oslofjorden, i Lohavna ved Sørenga. I morgengryet står en trofast gjeng klar, med ryggen til trafikkmaskinen og håver inn fisk etter fisk. Etterhvert kommer Faycal syklende. Hver dag før jobb tar han turen innom brygga, men nå er det ferie, og han har god tid. Faycal har fisket her i mange år, og sett Oslos havneliv fra mange sider. Som ung innvandrer havnet han i 80-tallets Oslo og et utsvevende partyliv på Aker brygge. Nå finner han fred med fiskestanga og det multinasjonale miljøet blant fiskerne litt lenger øst. Her er akkurat nok natur for han.

Nikhita bor sammen med mann og fire tidligere gatekatter fra India, sålkalte indie cats, i en liten leilighet på Sørenga. De flyttet hit for tre måneder siden fordi et googlesøk ranket Norge som et av verdens beste land å bo i. Nikhita har bakgrunn som dyreaktivist og drev en ideell organisasjon for hjemløse dyr i millionbyen Bangalore. Sammen med kattene, som foreløpig er innekatter, opplever de en langsom tilvenning til livet på Sørenga og til et land hvor både dyr og mennesker har bedre kår. Nikhita håper kattene etterhvert får tykkere pels for de er veldig nysgjerrige på snø.

Marianne flakker stadig med blikket, men det er ikke av kjedsomhet, hun bare må se. For fra hennes nye leilighet har hun full kontroll over fugletrekket over Oslo. Med kikkerten og fugleboka innen rekkevidde betrakter hun svanepar i glideflukt og ærfuglflokken som tar pause ved Vippetangen på vei nordover, og én gang, en sjelden brunnakke. Men den sentrale beliggenheten har sin pris. Her det nemlig forbudt å mate fugler, og katten måtte hun gi fra seg. Så langtidsplanen er klar: Når yrkeskarrieren er over flytter hun fra Sørenga, til et sted hun kan få nærkontakt med fugler, flaggermus og katt.

Danny er kjørelærer og vinimportør, og har mange seire som rytter i hestesporten tentpegging på merittlista. I dag bor han på Sørenga, men kjører flere ganger i uka til Øvrevoll for å hilse på galopphesten Toofan, som snart er 3-åring og forhåpentligvis klar for Norsk Derby. I Malmø har han i tillegg suksesshesten Riwaj, som løper inn store summer. Men det er ikke pengene som driver Danny.

Den 14. januar satte vi opp et live-radiostudio midt i utstillingen Skiptvet – landbrukshistorier på Galleri F15 i Moss. Med inviterte gjester og publikum tilstede ble det en samtale om det til tide komplekse samspillet mellom dyr og mennesker. Deltakere var etolog Inger Lise Andersen, kunstner og kurator Geir Tore Holm, idehistoriker Geir Grothen og scenekunstner Ingvild Holm. Buhunden Màiste var observatør. Programmet startet med et sammendrag fra våre besøk hos fem dyremennesker i Skiptvet. Programledere og podkastskapere: Yngvild Færøy og Søssa Jørgensen

På gården Hønstvet bor Marius med familie og bortimot 80 fugler. Dverghøns, gullfasaner, smålensgås, rustand og djevelhøns lever side om side, og Marius nyter å se samspillet og mangfoldet på tunet om sommeren. I rasefjærfeklubben møter han likesinnede og utveksler kunnskap, erfaringer og egg, men det kan være en utfordring å holde rasene rene.

Gunnar har fulgt travsporten fra de arrangerte lokalløp på isen til dagens eliteløp på de kjente travbanene. Han har trent opp utallige hester - men glemmer aldri legenden Bork Riegel som travet inn til mange seire på 2000 tallet. Penger har lite å si i travsporten, mener han. Man kan ikke presse en hest til å fly fort, det handler mest om tålmodighet, og om å bruke øra. Selv gikk han på en smell, og da den tragiske ulykken rammet familien var hestene gode å ha.

Grisene til Siw går ute om sommeren og står i kø for å dusje mellom trærne. Etter sesongen er skogen rasert, men det synes Siw og mannen hennes er helt greit. For Siw byttet bort sjefsjobb med 400 griser, og ivrer for et mer humant grisehold. Med kløkt og kjærlighet har hun skapt seg en ny hverdag der grisen er både levevei og livsstil. Grisene til Siw har dessuten helende egenskaper. Folk & dyr er laget av kunstnerne Yngvild Færøy og Søssa Jørgensen som har bakgrunn fra radiOrakel og lydkunstkollektivet BallongMagasinet. Hør andre prosjekter av Færøy/Jørgensen på @faer-y-j-rgensen

Dag vokste opp med schäferen Vanja som barnevakt. Som voksen er han blitt sersjant og trener hunder til internasjonale oppdrag i forsvaret. Dag forteller om utallige treningstimer hvor lek spiller en avgjørende rolle, om kjemien mellom hunden og hundeføreren, og om hvordan det er å miste en av de beste hundene. Folk & dyr er laget av kunstnerne Yngvild Færøy og Søssa Jørgensen som har bakgrunn fra radiOrakel og lydkunstkollektivet BallongMagasinet. Hør andre prosjekter av Færøy/Jørgensen på https://soundcloud.com/faer-y-j-rgensen

Åge har alltid hatt en spesiell interesse for ku. Til hverdags jobber han som slakter i Kjøttbyen i Oslo, mens helgene tilbringes som avløser på en gård i hjemkommunen Skiptvet. Hjemme på småbruket har han sine egne kyr, blant dem ei dropla og fin Telemarksku, av noen kalt verdens peneste kurase. Musikk: Jaga Jazzist Folk & dyr er laget av kunstnerne Yngvild Færøy og Søssa Jørgensen som har bakgrunn fra radiOrakel og lydkunstkollektivet BallongMagasinet. Hør andre prosjekter av Færøy/Jørgensen på https://soundcloud.com/faer-y-j-rgensen