Psykopoden

Mange av de psykiske lidelsene blir behandlet med stor suksess hos fastlegen. Dette gjelder spesielt hyppige lidelser som angst og depresjon. Skulle alle pasienter med psykiske lidelser blitt henvist til spesialisthelsetjenesten hadde den blitt mer enn overbelastet. Veldig mange fastleger har tatt utdanning i kognitiv atferdsterapi. I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av fastlege og stipendiat Kim Dysthe. Han har videreutdanning i kognitiv atferdsterapi og underviser i dette både for andre fastleger og legestudenter. 

I denne episode av Psykopoden har vi invitert universitetslektor Hanne Sofie Johnsen Dahl. Hun forteller om hva gruppepsykoterapi er og hvilke ulike former som finnes. Gruppepsykoterapi er sammen med psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi den psykoterapeutiske behandlingsformen som psykiatere kan velge å fordype seg i.  Gruppeterapi kan være alt fra psykoedukative grupper hvor formålet er å lære noe og hvor det er en relativt stram struktur til grupper som kan gå over flere år hver uke og hvor deltagerne kan ta opp temaer som er viktig for de her og nå.  Uansett hvilke grupper man deltar i så foregår det gruppeprosesser. I de ulike grupper har man ulikt fokus på disse gruppeprosessene. Skal man ha fokus på disse gruppeprosessene er det viktig at gruppelederne kan mye om disse prosessene for å ivareta deltagerne. I gruppeanalytisk terapi foregår terapien ofte over flere år. Deltagerne kan søke terapi av ulike grunner. Dette kan være engstelse, depresjon eller interpersonlige vansker.   Hør Hanne Sofie Johnsen Dahl fortelle mer om gruppepsykoterapi i denne episoden av Psykopoden.  

I denne episoden av Psykopoden snakker vi om et begrep fra psykoterapien; nemlig menneskers bruk av forsvarsmekanismer. Dette er et begrep spesielt mye brukt i psykodynamisk terapi. Forsvarsmekanismer er prosesser vi bruker for å holde uønskete forestillinger, tanker og forestillinger borte fra bevisstheten. Vi bruker alle ulike forsvarsmekanismer i ulike situasjoner og i ulike livsfaser. Hvordan de brukes er viktig og et fokus på dette kan være til stor hjelp for den enkelte. I denne episoden har vi fått besøk av professor i psykiatri Theresa Wilberg. Hun forteller hva fortrengning, humor, benektning, forskyvning, idealisering og reaksjonsdannelse innebærer. Hun illustrerer også hva som karakteriseres som modne og umodne forsvarsmekanismer. Hør Theresa Wilberg fortelle mer om dette spennende og også ganske kompliserte begrepet i denne episoden av Psykopoden.

I denne episoden av Psykopoden snakker vi om bruk av metaforer i samtaleterapi. Vi har invitert overlege, Ph.D Julie Horgen Evensen og lege og stipendiat Anders Malkomsen for å fortelle mer om dette temaet.  De har den siste tiden hatt et forskningsblikk på bruken av metaforer i to terapeutiske retninger, nemlig kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi. De kan fortelle at det hyppig anvendes metaforer i begge de to terapeutiske retningene. Likevel er det slik at terapeuter i liten grad er oppmerksomme på de og har et lite bevisst forhold til hvordan de kan brukes i en terapeutisk sammenheng.  Bruken av metaforer i terapi kan aktivere oss på en helt annen måte enn hvis vi bruker vanlige ord og begreper. Denne aktiveringen er også påvist ved bruk av nyere hjerneavbildningsteknikker. Metaforer er også noe som kan brukes aktivt for å bedre alliansen mellom terapeut og pasient.   I denne episoden kan du blant annet høre mer om hvorfor er metaforer er viktige i en terapeutisk sammenheng, hvordan de brukes, hvilke metaforer pasientene bruker og hvordan terapeuter reagerer på disse metaforene.   

Mentaliseringsbasert terapi går ut på å lære seg å mentallsere bedre. Men hva er mentalisering? I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av overlege i psykiatri og førsteamanuensis Elfrida Kvarstein. Hun forteller utdypende om hva mentalisering er, hvordan mentaliseringsbasert terapi utføres og hva som finnes av forskning på denne samtaleterapiformen. Målet med mentaliseringsbasert terapi er at pasienten skal lære å forstå seg selv og andre bedre. Videre at pasienten skal utvikle sin evne til å regulere egne følelser og få det bedre i nære relasjoner. Metoden ble utviklet først i behandlingen av personer med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Ved behandling av personlighetsforstyrrelser er metoden vidt utbredt i Norge. Hør mer i denne utgaven av Psykopoden. 

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av lege og stipendiat Herman Egenberg. Han har ikke bare lang erfaring som podcaster, han er også ekspert på MI. Han har produsert en rekke podcaster om hva MI er og hvordan det brukes i praksis.  I samtalen forklarer Egeberg hva MI går ut på og hvordan det kan brukes av helsepersonell. MI er ikke, som man lett kan forledes til å tro av navnet, et intervju. Det er en empatisk samtalemetode for samtaler om endring, motivasjon og mestring. Det dreier seg om å ha en samtale om hvorvidt det er ønskelig med en endring eller ikke. Dette må personene selv komme fram til. Kommer personen fram til at han/hun ønsker endring blir det en samtale om hvordan dette best mulig kan skje.  MI ble utviklet på 80 tallet for å redusere alkoholbruken hos alkoholmisbrukere. I dag brukes den på veldig mange områder, spesielt ovenfor risikofylt helseatferd. MI anvendes ved spiseforstyrrelser, rusbehandling, spillavhengighet og røykeslutt, endring av kosthold og fysisk aktivitet og håndtering av kroniske lidelser.  Lær mer om MI av Herman Egenberg i denne episoden av Psykopoden.   

I denne episoden av Psykopoden snakker vi med Shirin Eskeland om hårnappingslidelser og hudplukkingslidelser. Hun er overlege i psykiatri og spesialist i hudsykdommer. Dette er lidelser som ikke er så godt kjent, verken i befolkningen eller blant helsepersonell. Hårnappingslidelse eller trikotillomani og hudplukkingslidelser rammer 1-3% av befolkningen. Det er med andre ord ikke en veldig hyppig lidelse. Men i tillegg til selve lidelsen medfører den også mye hemmelighold, skam og skyldfølelse. Hårnappingslidelse debuterer hyppigst i ungdommen og rammer kvinner hyppigere enn menn. Komorbide psykiske lidelser er vanlig spesielt angst og depresjon.  Det finnes god behandling i spesialisthelsetjenesten. Denne består av vaneendringstrening og aksept- og forpliktelsesterapi. Vaneendringstrening innebærer økt bevissthet på napping og teknikker for å slutte med napping mens aksept- og forpliktelsesterapi innebærer å kunne akseptere trangen som tidligere har resultert i napping uten å nappe. Hør Shirin Eskeland fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden

I denne episoden har vi invitert professor Thomas Clausen til en samtale om legemiddelassistert rehabilitering, LAR, av pasienter med opiatavhengighet. Vi snakker om den historiske utviklingen av denne behandlingen, hvordan det er organisert og hva vi vet om effekter. Undersøkelser viser at LAR behandlingen hjelper mange og reduserer dødeligheten blant stoffmisbrukere i Norge. Veldig mange, to av tre, rapporterer også at de er fornøyd med behandlingen. Vi diskuterer også kritikk som har kommet mot LAR, og om vi i Norge ser tegn til en opiatepidemi på lik linje som den i USA

I denne episoden tar vi for oss et tema som ikke er så kjent for mange. På tross av at vi har kjent til at samtaleterapi og andre psykososiale intervensjoner kan ha uheldige effekter på pasientene som får behandlingen er det lite snakk om dette i utdanningen. Når det gjelder samtaleterapi viser studier at så mange som 10% kan ha bivirkninger. Gjest i denne episoden er psykolog og forfatter Jørgen Flor som har satt dette på agendaen. I fjor utga han sammen med Leif Edward Ottesen Kennair boka skadelige samtaler. Den fikk mye oppmerksomhet i media og har nok bidratt til et større fokus på at alle ikke har ønsket effekt av terapi. I denne episoden diskuterer vi begrepene; nocebo, bivirkninger og uønskede hendelser i samtaleterapi.

I denne episoden har vi hatt et ambisiøst mål om å ta for oss viktige trekk ved psykiatriens historie. Gjest i denne episoden er førsteamanuensis og samfunnsmedisiner ved UiO Anne Kveim Lie. Hun forteller om hvordan vi så på psykiske lidelser fra antikken og fram til i dag. Spesielt går vi i denne episoden inn på de biologiske behandlingsmetodene i forrige århundre (cardiazolsjokk, insulinkomabehandling og lobotomi). Litt om historien til diagnosene får du også høre mer om. Hva kan vi lære av historien og hvordan vil vi se på dagens behandlingsmetoder om 50 år? Vil du lese mer om psykiatriens historie anbefales følgende litteratur: Svein Atle Skålevåg:  Om utilregnelighet: https://www.pax.no/utilregnelighet.5837956-331601.html Per Haave: Ambisjon og handling: Sanderud sykehus og norsk psykiatri i et historisk perspektiv, Oslo 2008: https://www.ark.no/boker/Per-Haave-Ambisjon-og-handling-9788274773783 Gunvald Hermundstad: Psykiatriens historie, Oslo 1999. Einar Kringlen: Norsk psykiatri gjennom tidene, Oslo 2007.

Spesialutgave av Psykopoden: Om følelser. I denne spesialutgaven av Psykopoden har vi fått besøk av Tone Normann-Eide. Hun er psykologspesialist ved Nydalen DPS, OUS. Hun har i mange år interessert seg for følelser. I denne episoden forteller hun om hva følelser er, hvilke følelser vi har og hvorfor de er viktige. I hvilken grad er følelser med på å styre vår hverdag, våre relasjoner og vårt sosiale liv. Hva som kjennetegner en følelse og hvor mange vi egentlig har, har blitt diskutert livlig i psykologien opp gjennom årene. Tone Normann-Eide forteller også hvordan hun aktivt reflekterer over egne følelser i sitt arbeid som psykolog.

Tvangslidelse, eller OCD, er en lidelse der tvangstanker og tvangshandlinger blir en dominerende del av hverdagen til den som rammes. Du får høre om typiske tvangstanker og -handlinger, og vi diskuterer grenseoppgangen mot normalitet og andre psykiske lidelser. I siste del av episoden blir du kjent med innholdet i den såkalte fire-dagers-modellen for tvangslidelse, en behandlingsmodell som har vist seg å være svært effektiv for mange som sliter med denne lidelsen. I studio har vi besøk av Unn Kristensen, psykiater og enhetsleder ved OCD-spekterpoliklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Ved denne poliklinikken tilbys behandling etter fire-dagers-modellen.

Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har 15-20 år kortere forventet levealder enn gjennomsnittet i befolkningen. Hovedårsaken til dette er økt dødelighet på grunn av somatisk sykdom, og da særlig hjerte-karsykdom. I denne episoden av Psykopoden snakker vi med psykiater og professor Petter Andreas Ringen, om hvorfor det er sånn og hva vi kan gjøre med det. Petter Andreas Ringen er leder ved Forsknings og Innovasjonsavdelingen i Klinikk Psykisk Helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus.

Hva kan en 2000 år gammel filosofisk tradisjon lære oss om moderne psykoterapi? I denne episoden har vi invitert lege og forsker Anders Malkomsen. Han deler av sin kunnskap om hva de gamle stoikerne tenkte mente og sa om livets utfordringer. Hva mente de var et godt liv og hvordan kunne man oppnå det? Anders Malkomsen forteller om hvordan tanker fra de gamle stoikerne kan utfylle og berike moderne samtaleterapi. Var de egentlig de første kognitive terapeutene? Her kan du høre mer om Epiktet, Sokrates, Aurelius og Seneca, og mye mer i denne spesialutgaven av Psykopoden

I denne episoden har vi invitert en nestor i norsk psykiatri: Randi Rosenqvist. Hun har jobbet som psykiater i mer enn 40 år, for det meste med de alvorligst syke pasientene. Her deler hun sine erfaringer med oss, og forteller om hvordan det er å jobbe med pasientgrupper som ofte har vært voldelige. Vi tar opp generelle temaer som motoverføringsreaksjoner, pasientenes helsetjeneste, reduksjonen av sengeplasser de seneste årene, og hvorfor hun mener at norske politikere burde tilbragt en dag på en akuttpsykiatrisk post. Randi Rosenqvist har vært leder for den rettsmedisinske kommisjon i mange år, skrevet lærebøker i rettspsykiatri, jobbet som overlege ved sikkerhetsavdelinger samt vært psykiater i kriminalomsorgen. 

En del av behandlingssystemet i psykisk helsevern behandler pasienter som er blitt dømt til behandling eller som har vært voldelige eller hatt voldelig atferd. De fleste av pasientene som er innlagt på sikkerhetsposter i Norge har en alvorlig psykisk lidelse. I denne episoden forteller overlege og stipendiat Christina Bell om hvordan det er å jobbe på lokal sikkerhetsavdeling på Gaustad sykehus, OUS. Hun forteller om utredning, sikkerhetsrutiner og om hvilke behandlingsmetoder de har som kan hjelpe mest mulig. Lurer du på hva det innebærer å vurdere voldsrisiko eller hvordan sikkerhetspsykiatrien jobber med rehabilitering? Da er dette episoden for deg.

Familiearbeid er anbefalt som en behandlingsintervensjon for en rekke psykiske lidelser. Mest omtale har det fått når det gjelder de alvorlige psykiske lidelsene som schizofreni og bipolare lidelser. I denne utgaven av Psykopoden har vi invitert forsker og stipendiat Irene Norheim ved UiO og Vestre Viken for å snakke om familiearbeid. Hun forteller om hva familiearbeid er, hvem som bør få dette tilbudet og effekten av det. Det å involvere pårørende når et av familiemedlemmene er rammet av en alvorlig psykisk lidelse har vist seg å redusere tilbakefall og reinnleggelser på sykehus. Det har også vist seg å redusere symptomer på stress, angst og depresjon hos de pårørende. På tross av en god dokumentasjon av effekten er dette en behandlingsintervensjon som har vært vanskelig å implementere i spesialisthelsetjenesten. Irene Norheim har mange synspunkter på hvorfor det har blitt slik. 

I denne utgaven av Psykopoden kan du høre mer om akuttpsykiatri. Vi har vært så heldige å få besøk av overlege, PhD Ingrid Dieset fra akuttavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Her møter de pasienter som er i en krise, har en psykotisk lidelse eller sliter med depressive symptomer. Ca 70% av pasientene blir innlagt på tvang. Noen har korte opphold mens andre er innlagt 2-3 uker. De tilbyr en rekke ulike behandlingsmetoder som miljøterapi, samtaleterapi, medisiner og ECT.  Hun forteller om hvilke pasientgrupper som blir innlagt på akuttpsykiatriske avdelinger og hva de har å tilby av behandling. Ingrid Dieset forteller at dette er et utrolig givende sted å jobbe hvor de kan hjelpe personer som er i krise og plaget av alvorlige psykiske symptomer.

Mange pasienter blir behandlet for sine psykiske lidelser poliklinisk. I denne episoden snakker vi med overlege PhD Christine Bull Bringager ved Nydalen DPS. Hun har jobbet lenge poliklinisk og har de siste årene vært enhetsleder. Hun forteller om hvordan de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) er organisert og hvordan de samarbeider med andre enheter i psykisk helsevern. De fleste pasientene henvises til DPS’ene via fastlegen. Deretter er det en del kriterier som brukes i inntaksteamene for å vurdere hvor raskt pasientene kan tas inn til behandling. På poliklinikkene rundt omkring i Norge behandles de fleste typer psykiske lidelser. Bull Bringager forteller at de tilbyr samtaleterapi, medikamentell behandling og andre psykososiale tiltak (herunder mye psykoedukasjon). Under 50% av pasientene ved poliklinikken får medisiner for sin psykiske lidelse (alle pasientgrupper). Det er veldig varierende hvor mange timer med samtaleterapi den enkelte får tilbud om. Noen har lange forløp mens andre har veldig korte. Gjennomsnittlig får pasientene 11-12 timer med samtaleterapi ved poliklinikken. I denne episoden kan du også høre om pakkeforløp pluss noen tanker om organiseringen av avtalespesialistene i psykisk helsevern.

I denne episoden har vi eldre og psykisk helse i fokus. Vi har besøk av Cecilie Hartberg som har jobbet mye med psykisk helse hos eldre og er førsteamanuensis ved UiO. Alderspsykiatri er en del av spesialisthelsetjeneste for de som er over 65 år og sliter med psykiske lidelser som depresjon, angst, psykose og demens. Dette er et fagområde som krever kompetanse både innen aldring, somatikk og psykiatri. I denne episoden forklares det mer inngående om hva som karakteriseres alderspsykiatrien; ulike aspekter ved kognitiv svik og demenslignende tilstander, sammenhengen mellom somatiske og psykiske lidelser, hva som er karakteristika hos personer som får en psykisk lidelse når de er eldre og også de som har hatt en psykisk lidelse hele livet. Det blir også forklart hva man må være spesielt oppmerksom på i behandlingen av psykiske lidelser hos eldre.

Det er et gap mellom hvor mange personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og psykoselignende lidelser som ønsker å jobbe og hvor mange som får anledning til det. Vi har invitert professor og overlege i psykiatri Erik Falkum, som har i mange år forsket på sammenhengen mellom psykisk helse og arbeid. Tidligere har det vært en tradisjonell oppfatning at hvis man har en psykoselidelse, med de symptomene det innebærer (hallusinasjoner, vrangforestillinger, negative og kognitive symptomer), så er det vanskelig å være i arbeid. Dette har vist seg å ikke stemme. Tvert imot ser det ut til at symptomene blir mindre plagsomme og at funksjonen og livskvaliteten øker hvis de er i en arbeidssituasjon (ofte tilrettelagt i starten). Hør mer om dette spennende feltet i denne utgaven av Psykopoden.   Vi får også høre mer om den biopsykososiale modellen og om fagfeltet vektlegger alle de tre aksene (biologiske, psykologiske og sosiale på en god måte).

I denne episoden av Psykopoden snakker de to faste medlemmene, Unn Haukvik og Jan Ivar Røssberg, om kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi er en samtaleform som er blitt veldig populær. Psykiatere, fastleger, leger innen fysikalsk medisin med flere har lært seg denne metoden. Kognitiv atferdsterapi er den samtaleterapiformen som er best undersøkt og har vist seg effektiv mot en rekke ulike psykiske lidelser som depresjon, angst, psykosomatiske lidelser, spiseforstyrrelser og rusmisbruk. Det har også vist seg effektivt ved en rekke somatiske tilstander.   Vi forklarer sentrale begreper ved kognitiv atferdsterapi som den kognitive diamanten, ABC-modellen, Sokratiske spørsmål, veiledet oppdagelse og hjemmeoppgaver.    

I denne episoden av Psykopoden har vi besøk av overlege og professor Jørgen G. Bramness. Han forteller om hva avhengighet innebærer. Det finnes ikke bare en mulig forklaring på hva avhengighet er. Det finnes gode forklaringsmodeller fra flere fagfelt som for eksempel pedagogikk, økonomi, filosofi, psykologi og biologi.   Bramness har for det meste vært interessert i læringsteoretiske og biologiske teorier for avhengighet. I denne episoden forklarer han spesielt hvordan avhengighetsforskningen har bidratt til økt kunnskap om hjernen Jørgen G. Bramness har i en årrekke forsket på avhengighet og har gitt  ut en bok om avhengighet på Universitetsforlaget.

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker i sosialt samspill, kommunikasjon og språk. De med autisme har ofte også repeterende atferd. Vi snakker i dag om autismespekterforstyrrelser som inkluderer barneautsime og Asperger lidelse. Det finnes ingen medikamentell behandling mot symptomene, og behandlingen er ofte opplæring og tilrettelegging. Prognosen er derfor veldig varierende. I denne episoden har vi fått overlege Kristin Romvig Øvergaard i studio. Hun er forsker ved seksjon for behandlingsforskning og har også den siste tiden undervist legestudenter i barne-og ungdomspsykiatri. Hun forklarer hva autisme er og hvordan det best mulig behandles.

Hvor går grensene mellom normalitet og ADHD symptomene? I denne utgaven av Psykopoden forteller overlege og forsker Kristin Romvig Øvergaard om ADHD. ADHD er en forkortelse for attention-deficit-hyperactivity disorder. Symptomene på ADHD innebærer konsentrasjonsproblemer, uro og impulsivitet.  Symptomene starter som regel tidlig i barneårene. I denne episoden hører du om årsakene til ADHD, behandling og prognose.  

Bipolare lidelser ble før kalt manisk-depressive lidelser, og er kjent helt tilbake fra oldtiden. Lidelsen kjennetegnes ved svingninger mellom dype depresjoner og manier (oppstemte faser). Vi skiller mellom to undergrupper nemlig bipolar type I og bipolar type II. Kjennetegn ved bipolar type II er depressive faser og hypomane episoder. Til å stabilisere symptomene brukes grunnstoffet Litium som et av medikamentene. I tillegg brukes antiepileptika. Hvordan disse medisinene virker og hva som er effekten av disse medisinene kan du høre mer om i denne episoden. Ulrik Malt, professor emeritus og leder i Norsk Psykiatrisk Forening er gjest i denne episoden. 

I denne spesialutgaven av Psykopoden har vi fått besøk av Lars Tjelta Westlye. Han mottok årets Anders Jahre-pris for yngre forskere. Han forsker på hvordan genetiske og miljømessige risikofaktorer påvirker hjernens struktur og funksjon i ulike livsfaser. Hans forskningsgruppe bruker avanserte hjerneavbildningsteknikker for å finne kjennetegn i hjernen til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Hør han forklare hva dette dreier seg om og hvordan denne forskningen senere kan komme pasientene til nytte.

Antidepressiva brukes mot depressive lidelser og angstlidelser. Ofte blir antidepressiva beskrevet som lykkepiller. Å beskrive disse medikamentene som lykkepiller er helt feil. Gitt til friske personer vil ikke disse medisinene gi «lykke» på noen som helst måte. For lette til depressive episoder anbefaler man psykoterapi. For de mer alvorlige depressive lidelsene er anbefalingene både psykoterapi og antidepressiva. Ingen andre medisiner blir så hyppig omtalt i media som antidepressiva. Diskusjonen går om de i det hele tatt virker og hvor mye bivirkninger de gir. Ulrik F. Malt, professor emeritus forklarer hvilke typer antidepressiva som finnes, hva effekten er og hva vet vi om bivirkninger. 

I denne utgaven har vi fått med oss professor og psykiater Grete Dyb for å snakke om traumer og traumatiske livshendelser.   Hva innebærer traumelidelser? Hva er symptomene på en post traumatisk stresslidelse? Hvordan skiller fagpersoner mellom tilpasningsforstyrrelser/akutte belastningslidelser og posttraumatiske stresslidelser?  Hva er best mulig behandling for disse lidelsene? Disse spørsmålene vil du få svar på i denne episoden av psykopoden. I tillegg vil professor Grete Dyb fortelle om hvordan det har gått med og hvilken behandling de overlevende etter Utøya terroren har fått.  

Spiseforstyrrelser handler om vansker med å forholde seg til mat på en normal måte. Mens anoreksi og bulimi er de mest kjente spiseforstyrrelsene, er overspisingslidelse den vanligste og fører ofte til overvekt. I dagens episode snakker vi om hva spiseforstyrrelser er, hvorfor noen utvikler spiseforstyrrelser og sentrale elementer i behandlingen i disse. Vi kommer også inn på de farlige fysiske komplikasjonene en kan se ved alvorlige spiseforstyrrelser. Dagens ekspertgjest er professor Øyvind Rø ved Universitet i Oslo. Han har i mer enn 20 år forsket på og behandlet pasienter med spiseforstyrrelser.

Når det gjelder personlighetstrekk er vi født sånn eller blitt sånn?  Er personlighetstrekkene våre stabile eller forandrer de seg i løpet av leveårene?  Den mest kjente modellen for personlighetstrekk, Big Five, diskuteres i denne episoden. I dagens utgave av Psykopoden har vi fått besøk av Theresa Wilberg, professor ved Universitetet i Oslo. Hun har i mange år vært en av de mest aktive innen forskning på personlighet og personlighetsforstyrrelser i Norge. Hun har lang kliniske erfaring samt skrevet en rekke artikler om personlighetsforstyrrelser. Personlighetsforstyrrelser innebærer problemer i hvordan vi opplever oss selv og hvordan vi relaterer oss til andre og er dimensjonale fenomener.  Epidemiologiske undersøkelser viser at ca. 10 % av befolkningen tilfredsstiller kriteriene for en personlighetsforstyrrelse. Noen har milde former mens andre mer alvorlige. I denne episoden diskuteres hva som karakteriserer de ulike personlighetsforstyrrelsene og hva som er best mulig behandling.  

Antipsykotika er en samlebetegnelse på medikamenter som benyttes mot psykose og psykosesymptomer. Medisinene har vist størst effekt på plagsomme symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. En rekke studier viser at de er effektive i en akutt psykotisk fase og at de over tid reduserer tilbakefall. I denne episoden tar vi for oss hvordan de virker og når de skal brukes. Vi diskuterer også bivirkninger og litt historikk. Dagens ekspertgjest er professor Ole A. Andreassen ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser ved UiO og Oslo universitetssykehus.

Angst er ett normalfenomen og viktig overlevelsessignal som alle mennesker har erfart. Hos noen blir angsten sterkere enn normalt, opptrer i situasjoner der andre ikke opplever det og påvirker hverdagen i en slik grad at vi kaller det en angstlidelse. Dette er blant de vanligste psykiske lidelsene og det finnes god behandling. I denne episoden får du vite mer om angstlidelser og hvordan disse behandles.

I denne episoden tar vi for oss hva tidlig intervensjon ved psykiske lidelser innebærer. Hva er fordelene med å komme tidlig til i forløpet? Hva er status på tidlig intervensjonsfeltet? I denne utgaven omtales spesielt TIPS- prosjektet som var et skandinavisk samarbeidsforsøk hvor man satset på å nå unge pasienter med en psykoselidelse tidlig i forløpet. Resultatene var svært lovende og viste at det var 2,5 ganger så vanlig å være helt frisk etter 10 år hvis man kom tidlig i gang med optimal behandling. 

I denne episoden tar vi for oss temaer i skjæringspunktet mellom juss og psykiatri. Vi diskuterer vurdering av tilregnelighet hos lovbrytere, skyldevne og psykiaterens rolle som sakkyndig og strafferettslige særreaksjoner. Med oss har vi Linda Gröning, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen.

I denne episoden tar vi for oss psykisk helsevernloven (PHL). Vi diskuterer hva den inneholder og noen utfordringer ved bruken av denne.

En av de mest utbredte formene for samtaleterapi/psykoterapi er det vi kaller psykodynamisk terapi. Hva er imidlertid psykodynamisk psykoterapi? Hvem kan ha nytte av det, hvilke begreper er viktige og hva innebærer det å få behandling med psykodynamisk terapi?  Hør mer om dette i episode 6 av Psykopoden. Vi har invitert professorene Theresa Wilberg og Randi Ulberg til å utdype hva dette dreier seg om. Lytt og lær!

De som blir henvist til psykisk helsevern får som oftest et tilbud om psykoterapi. I denne episoden har vi invitert professorene i psykiatri Theresa Wilberg og Randi Ulberg til en samtale. Her får du mer kunnskap om hva psykoterapi er, hvilke samtalemetoder vi bruker mest og litt om hvordan de virker.

Depresjon er en av de hyppigste lidelsene i befolkningen. Tall fra store befolkningsundersøkelser antyder at så mange som 15- 20 % kan bli rammet av en depressiv lidelse i løpet av livet. For den som rammes er det tungt og vondt, og kan føre til at personen mister livsgnisten. Depresjon er også ofte en komorbid tilstand til andre psykiske lidelser. Den kan vel oppstå samtidig med de fleste andre psykiske lidelser. En depresjon er også hyppigere hos personer som har somatiske lidelser. Hva er imidlertid depresjon og hva vet vi om behandling? Er det samtaleterapi eller er det medisiner som er den mest optimale behandlingen? Gjennom behandling blir de fleste bedre og de kan også lære seg å forebygge nye episoder med depresjon. I denne utgaven av psykopoden snakker Erlend Strand Gardsjord, Unn Haukvik og Jan Ivar Røssberg om depresjon og depressive lidelser.

I Norge tar mellom 500 og 600 mennesker livet sitt hvert år. Det er langt flere menn enn kvinner som tar livet sitt. Videre er det sannsynligvis store mørketall. Årsakene kan være mange og er sammensatte. I denne utgaven av Psykopoden kan du høre og lære mer om årsaker til selvmord og tiltak som kan forebygge selvmord. Med oss i denne episoden har vi Lars Mehlum, spesialist i psykiatri, professor ved UiO og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Han har i mange år forsket, skrevet og undervist i dette temaet.

Vrangforestillinger og hallusinasjoner er ofte forekommende ved psykotiske lidelser som blant annet schizofreni. Psykoser er blant de alvorlige psykiske lidelsene. I denne podcasten har vi en dialog rundt hva som kjennetegner psykotiske lidelser, hvordan de oppstår og hvordan de best mulig kan behandles.

I denne episoden får du et innblikk av hva psykiske lidelser er. Hvordan påvirker psykiske lidelser våre følelser, tanker, atferd og funksjon og hvor vanlig er det egentlig? Hva skiller alvorlige og lettere psykiske lidelser? Hvordan kan vi forstå utviklingen av psykiske lidelser og hva er best mulig individuelt tilpasset behandling? Alle disse spørsmålene blir besvart i denne episoden.