Podcasts about bruken

Bruken av ADHD-medisin for barn og unge har økt med 60 prosent på 5 år. 1 av 5 barn nå har en psykiatrisk diagnose. Bruken av psykiatriske legemidler for barn og unge er firedoblet de siste 20 årene.Hva har skjedd? Hvordan kan så mange flere barn har psykiske plager nå enn for 20 år siden? Hjelper alle disse diagnosene barna våre? Eller sykeliggjør vi våre barn? Overlege i barne- og ungdomspsykiatri Henriette Kirkaune Sandven har jobbet med barn og unge i over 15 år – og hun har sett en tydelig trend: flere diagnoser, mer medisinering og stadig mindre rom for barns naturlige reaksjoner på en krevende virkelighet.Vi snakker blant annet om: Hvorfor flere barn får diagnoser nå enn før Hva det gjør med barn å bli sykeliggjort Hvilken rolle samfunnet og skolen spiller Hva foreldre trenger å vite Hva Henriette selv har endret syn på – og hva som gir henne håpFor mer fra Henriette Kirkaune SandvenBoken Diagnosefellen Alt godt,AnnettePS. Jeg har skrevet bok! Den heter HELE DEG. Boken er skrevet for deg som er nysgjerrig på hvordan kroppen din faktisk fungerer – og hvordan du selv kan påvirke helsen din. Du kan forhåndsbestille boken hos Norli.no. Følg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geir er blitt skikkelig flink på gitar og har fans fra hele verden. Men rusen skal ta han helt andre veier, og i tråden på forumet begynner han å vise tegn på anger.   Hvis du vil høre hele serien med en gang, kan du starte abonnement på Svarttrost Dok via Spotify her: https://creators.spotify.com/pod/show/svarttrost/subscribe , ved å trykke på abonner-knappen i Apples podkastspiller eller ved å bli medlem på vår YouTube-kanal. «Heroindagboka» er laget av Thomas Alkärr. Produsent og forteller er Sindre Leganger. Musikk og lyddesign ved Nils Jakob Langvik. Innleggene til Geir blir lest av Sjur Vatne Brean. Bruken av Geirs versjon av «Blue (Da ba dee)» av Eiffel 65 er avtalt med rettighetshaverne. Ansvarlig redaktør i Svarttrost er Kari Hesthamar. Serien er fra 2025 og har fått støtte av Fritt Ord. 

Andreas Enger Fjellheim er en ung og fremadstormende kokk. Når han ikke vinner VM for unge kokker, er han kjøkkensjef på en av Oslo's mest anerkjente restauranter - Arakataka. Der gjør han gjør alt for å jobbe direkte med bønder, og ha så mye norske råvarer som mulig. God fornøyelse! 00:00 Annonser01:30 Introduksjon av Andreas02:15 Bruken av lokale råvarer på Arakataka04:49 En dag i livet som kjøkkensjef06:02 Kokkelandslaget og konkurranser07:25 Andreas' bakgrunn10:36 Hvordan interessen for mat oppsto13:00 Lærlingtiden og lærdom fra bransjen16:03 Veien til kjøkkensjefrollen18:31 Utfordringer og samarbeid i restaurantdriften24:26 Å skape en meny basert på sesong og råvarer33:35 Jobben med lokale produsenter og hele dyr42:24 Økonomien i å bruke hele dyret45:03 Generasjon Z og deres forhold til mat50:39 Kokkeyrket – myter og muligheter55:11 Konkurranser som drivkraft og inspirasjon59:28 Hva skjer i en kokkekonkurranse?1:05:13 Norsk matkultur og framtidsutsikter1:13:02 Favorittråvarer og kreativitet med grønnsaker1:14:58 Ulikheten mellom grønnsaker – fordeler og utfordringer1:15:18 Tilpasning av menyen til vinterens råvarer

I denne episoden utforsker vi utfordringene kvinner står overfor når det kommer til menstruasjonssmerter og tilstander som endometriose og adenomyose. Guri, overlege ved gynekologisk avdeling hos Oslo Universitetssykehus, deler sin innsikt om hvordan disse tilstandene underdiagnostiseres og underbehandles. Vi går nærmere inn på symptomene, behandlingene og livskvalitetsimplikasjonene, samtidig som vi bryter ned tabuene rundt kvinnehelse og oppfordrer kvinner til å søke hjelp. .

Vi kjører en liten episode som omhandler EM og gruppespillet + vi ser fremover. Hvilke lag vil gå til kvartfinalen? Er Spania blitt den største favoritten nå eller er England og Frankrike fortsatt de største?  Hva må Gareth Southgate gjøre med dette England laget? Bruken av Phil Foden og Jude Bellingham. Hvem skal fore Harry Kane?  Hva med Frankrike og Kylian Mbappe? Virker kalde foran mål og man har ikke fått i gang Antoine Griezmann i det hele tatt. Kan Tyskland vinne på hjemmebane ? Har Portugal meldt seg på her? Og hvor seriøse kandidater er egentlig Østerrike med Ralph Rangnick ? Det blir også QUIZ her.

I Norge står hver tredje person i yrkesaktiv alder som er utenfor arbeidslivet utenlandsfødt, og av disse er over halvparten kvinner. Å få flere av disse kvinnene i arbeid vil ikke bare styrke den enkelte, men også arbeidslivet og samfunnet som helhet. Gjester:Kirstine HolstProgramledere:Øystein E. Søreide (Abelia)Oda Bjerkan (UNGC)Produsent & redaktør:Kristin Steenfeldt-Foss Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ukens episode har jeg tatt turen til Opaker gård. Der driver Kjersti og Arne Wilhelm en allsidig gård med fokus på samspill mellom flere ulike produksjoner. Gården drives økologisk og regenerativt, og de er ansett som en ledestjerne innenfor økologi og regenerativt landbruk innen norsk landbruk. For alt de har gjort, og alt de gjør - så vant de Debioprisen i fjor , og er også inspirasjonsbonde for Økoløftet. I episoden får du høre oss snakke om reisen deres fra konvensjonell til økologisk, samspillet mellom mikro og makro på gården, hva robust matproduksjon er for dem, i hvilke kanaler de selger råvarene sine, hvordan de bruker utmarka, litt om sanking og nyttvekster, urkorn, det å spise sesongbasert, matsystemet, og hvorfor det er forbrukerne som burde kjempe for norsk mat og den norske bonden. God fornøyelse!

Kine tar en prat med Jan Erik, PT-kunden hennes, som deler hans tanker og erfaring ved å bruke slankemedisiner. Er det "feil" å bruke slikt?.

Ukens gjest er Aftenposten-journalist Per Kristian Bjørkeng. Han har nylig skrevet boken “Knekk ChatGPT-koden”. I 2018 ga han ut boken Kunstig Intelligens -den usynlige revolusjonen.Tema: 0:02:46 Forskjellen mellom GPT-4 og GPT 3.50:03:34 Vurdering av karakterer i advokatyrket og jussbransjen0:06:04 Bruken av GPT-4 som et alternativ til advokater0:09:41 En hjelpsom slurvete allviter0:12:40 Viktigheten av å være tydelig og spesifikk med instruksjoner0:15:04 Sammenligning med Google og behov for gode spørsmål0:17:59 Feilene GPT-3 gjør0:18:26 Diskusjon om å stole på kunstig intelligens0:21:09 Skolen som tidlig bruker av kunstig intelligens0:23:36 Kunstig intelligens' begrensninger innen matematikk0:30:42 De svakeste får mest utbytte av teknologien0:33:10 Vurdering av kvalitet vanskelig uten kunnskap om området0:42:07 Utfordringene med automatisering og utdanning0:45:14 Usikkerheten rundt utviklingen av maskiner og læringssituasjonen0:50:02 Perplexity - En blanding av GPT-4 og nettbaserte søk0:52:57 Fallgruber og begrensninger ved bruk av GPT0:55:28 Interaktivitetens betydning i kommunikasjonen0:58:10 Anbefaling av en utdanning som gjør deg til generalistProgramleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torbjörn Elensky är författare, men det är bara början. Han har skrivit libretton, pjäser, essäer, recensioner och agerar programledare för den mycket spännande Youtube-serien Bruken som byggde Sverige.Han är även mycket frispråkig gällande hur svensk kultur skildras, eller inte skildras, på tidningarnas kultursidor. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av LØRN snakker Silvija Seres med geograf og seksjonsleder Ingunn Limstrand og agronom Agnès Moqet-Stenback. Samtalen er en del av en kunnskapsserie i samarbeid med Miljødirektoratet og går i dybden på hvordan vi kan bruke fjernmåling i arbeidet vårt og videreutvikle potensielle mulighetsrom. De diskuterer blant annet miljødata, geoinformasjon, kart og fjernmåling. Hva er det som rører seg i feltet, og hvorfor trenger vi jordobservasjon-programmet?-“Norge står for en del av datainnsamlingen vi har på marine og arktiske områder”Dette LØRNER du: Utvikle bruksområder for satellittdata Satellitt-typer, egnethet og egenskaper Piloter som bruker satelittdata Anbefalt litteratur/seeing:José van Dijck, Thomas Poell & Martijn de Waal - The Platform Society: Public values in a connective worldCarl frode Tiller - BegynnelserAndrea Wulf - The invention of nature Serie: Black Mirror Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Siste nytt fra VG Nyheter

Elin Hinrichsen geht ins Kaufhaus und hat Ihr Patenkind dabei. Das hat spontane Wünsche.

Norge har fått sterk kritikk for sin bruk av isolasjon overfor innsatte i norske fengsler. Til sammen ble det gjennomført 6765 runder med fullstendig isolasjon av innsatte i norske fengsler i 2020. Bruken økte under pandemien, som rammet innsatte hardt på ulike måter.Hvorfor får Norge så mye kritikk og hvorfor gjøres ingenting med det?Maria Hessen Jacobsen er på besøk i ukens episode av Jusspodden. Hun er advokat i Advokatfirmaet Elden og jobber med innsattes rettigheter – noe hun også fikk rettssikkerhetsprisen for i 2021. Maria forteller hva isolasjon innebærer og hvilke konsekvenser det kan ha. I tillegg snakker hun og programleder Marianne Reinertsen om hva menneskerettighetene krever, hvorfor de ikke følges opp og hvordan dette løses i andre land.

I denne episoden av Psykopoden snakker vi om bruk av metaforer i samtaleterapi. Vi har invitert overlege, Ph.D Julie Horgen Evensen og lege og stipendiat Anders Malkomsen for å fortelle mer om dette temaet.  De har den siste tiden hatt et forskningsblikk på bruken av metaforer i to terapeutiske retninger, nemlig kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi. De kan fortelle at det hyppig anvendes metaforer i begge de to terapeutiske retningene. Likevel er det slik at terapeuter i liten grad er oppmerksomme på de og har et lite bevisst forhold til hvordan de kan brukes i en terapeutisk sammenheng.  Bruken av metaforer i terapi kan aktivere oss på en helt annen måte enn hvis vi bruker vanlige ord og begreper. Denne aktiveringen er også påvist ved bruk av nyere hjerneavbildningsteknikker. Metaforer er også noe som kan brukes aktivt for å bedre alliansen mellom terapeut og pasient.   I denne episoden kan du blant annet høre mer om hvorfor er metaforer er viktige i en terapeutisk sammenheng, hvordan de brukes, hvilke metaforer pasientene bruker og hvordan terapeuter reagerer på disse metaforene.   

Podkasten Hjernesterk følger opp et spørsmål fra en småskolelærer om barn og fysisk stayerevne. Læreren opplever at barna blir fort slitne gjennom fysisk aktivitet og lurer på i hvilken grad hun gjennom skolehverdagen kan bidra til at barna holder seg i bedre form. Læreren er også ute etter innspill på bruk av fysisk aktivitet som verktøy i barnas skolehverdag. Er gleden over å fortære frossenpizza er uheldig «guilty pleasure»? En innsender forteller om sin appetitt for frossenpizza og spør hvordan et slikt måltid kan gjøres sunnere? Podkasten avsluttes med å gå tilbake til bruken av ordet sliten. Er det å være sliten blitt en form for moderne diagnose og upresis sykeliggjøring med uheldig smitteeffekt?

Podkasten Hjernesterk følger opp et spørsmål fra en småskolelærer om barn og fysisk stayerevne. Læreren opplever at barna blir fort slitne gjennom fysisk aktivitet og lurer på i hvilken grad hun gjennom skolehverdagen kan bidra til at barna holder seg i bedre form. Læreren er også ute etter innspill på bruk av fysisk aktivitet som verktøy i barnas skolehverdag. Er gleden over å fortære frossenpizza er uheldig «guilty pleasure»? En innsender forteller om sin appetitt for frossenpizza og spør hvordan et slikt måltid kan gjøres sunnere? Podkasten avsluttes med å gå tilbake til bruken av ordet sliten. Er det å være sliten blitt en form for moderne diagnose og upresis sykeliggjøring med uheldig smitteeffekt?

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør i Kulant, Sølvi Saglien og programleder for Omstillingsprogrammet i Valdres, Christian Hedløv Engh. Hovedmålet med et omstillingsprogram er å skape et bærekraftig lokalsamfunn for fremtiden, gjennom å utvikle lokalt næringsliv basert på de fortrinn regionen har. Omstillingsprogrammet er grunnen til at Kulant kan satse hvor de er, og på deres unike måte. Denne samtalen dykker inn i mulighetene Kulant besitter og hvordan optimalisering av kundeservicebransjen fungerer i praksis. Du får innsyn i hva Christian ser på som gode verdier i kundeservice, samt hvordan de ulike kundeserviceløsningene fungerer i praksis. —Kundeservice er ikke lengre kun en utgiftspost, men nå også en inntektsstrøm Dette LØRNER du: Ansattutvikling Kunden i fokus Distriktspolitikk Digitale forventninger Bruken av AI i kundeservice Anbefalt litteratur: The Economist - Schumpeter articles "Emma starts in kindergarten" - Gunilla Wolde See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva har EU og filmen DUNE til felles? De er begge skeptiske til kunstig intelligens.

Jesus säd to am. Go no Hus, no diene Famielje un vetal an wo fäll de Har jedonen haft fa die, en woo de Har sikj äwa die erboarmed haft. Hee jink en funk aun to vetalen waut Jesus aules fa am jedonen haud. En aulemaun wundad sikj. - Markus 5:19-20

Pastor i Misjonskirken i Stavanger, Sten Sørensen er redaktør og initiativtaker til denne nye studiebibelen Fokus. Sjølve bibeltekstane er Bibelen Guds ord, og så er det 50 bidragsytere både på film og tekst elles. Bruken av QR koder som linker til filma

In this episode, Will sits down with Oregon local Cobey Bruken and Arizona local Chase Chittester about the future of scootering and what could change to help push Scootering into a new direction. Cobey and Chase are both Scooter riders, riding for Soul Flow Scooters in Eugene Oregon. --- Support this podcast: https://podcasters.spotify.com/pod/show/undialed/support

"Att ha en gård av rimlig storlek är ingen dålig syssla." Allt fler drömmer om ett liv på landet men vad innebär det egentligen? Hur skulle samhället se ut om alla hade fem får? Sköt om det här nu. Så sa poeten Birgitta Lillpers tills sig själv då hon började gräva ur källan hemma på gården i Orsa. När hon flyttade tillbaka för tjugotalet år sedan bestämde hon sig också för att ha får för att hålla markerna öppna. Även skrivandet är för henne ett vårdarbete. "Jag får allt svårare att skriva om något annat än den här trakten", säger hon. Axel Lindén försöker sköta sin relativt stora gård och sin skog i Klockrike som om den vore ett småbruk. Kör hästen i skogen och tar ner enstaka träd med den motorsåg som blivit en förlängning av kroppen. För några år sedan skrev han "Fårdagboken", en sorts handbok i att ställa om. Hur skulle samhället se ut om alla hade fem får? Om fler gav upp sin urbana identitet? Åke Smedberg återvänder ofta i sina noveller till det småbruk utanför Sundsvall där han växte upp på femtiotalet, de traditionella småbrukens sista skälvande tid innan moderniteten och jordbrukspolitiken gjorde dem helt olönsamma. Han minns fortfarande handgreppen, hur man selar en häst, slipar en lie fast han lämnade trakten i unga år, drömde om andra saker än föräldrarnas slit på åkrarna. Katarina Wikars som försöker vara hemmansägare på distans vänder sig till tre författare som skriver utifrån livet på landsbygden.

Allt fler drömmer om ett liv på landet men vad innebär det egentligen? Katarina Wikars som försöker vara hemmansägare på distans vänder sig till tre författare som skriver utifrån livet på landsbygden.

Bruken av cookies, eller informasjonskapsler, fases gradvis ut, og vil snart forsvinne helt. En fremtid uten persondata vil få store konsekvenser for målretting av annonser mot målgrupper basert på kanaldata, rapportering av digital effekt, kanalsamspill og attribusjon, retargeting, samt optimalisering og personalisering av innhold på egne nettsider. Ina blir svimmel ved bare tanken og trenger både Petter Johnsen fra Labs og Mariell Sæternes fra SRF til å rydde i kjeksskuffen og forenkle dette. Men alt er ikke helsvart for markedsførere selv om det slås en spiker i kisten på performance marketing. Kanskje er dette også begynnelsen på igjen å få lov å sette større fokus på kraften i merkevarebygging? Endringer i den digitale annonsemodellen vil også være tema på høstens MRKT REMIX 2021, så her er det bare å henge med på, for det er mye i endring og masse å lære. https://srf.no/Produsert av Mainstream See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Journalister og «eksperter» har utviklet en egen terminologi i den gode saks tjeneste. De bruker høyreorienterte, ytre høyre, høyrepopulister, høyreradikale, og høyreekstremister ikke nødvendigvis som synonymer, men som beslektet, del av et kontinuum, hvis endestasjon er nazismen. De anvender et eldgammelt trick: Bruken av ordet fascisme, som ble brukt som selvforklarende. Men når det får den utbredelse det har i dag, vil folk kjenne noen det rammer, enten det er på den offentlige scenen eller privat. De vil se at karakteristikken ikke stemmer, og begynne å interessere seg for personen som går rundt og brennmerker folk. Når dette er store institusjoner som NRK vil de lure på hva som har skjedd med statskanalen. I USA sesam-seam-ordet «systemisk rasisme» og det brukes helt uhemmet. Anthony Fauci brukte det nettopp for å forklare hvorfor svarte er hardere rammet enn andre grupper av covid. Men denne ordleken kan bli en boomerang. Når Biden-administrasjonen stempler Document som antisemittisk, med Det mosaiske trossamfunn som kilde, oppstår alvorlig kognitiv dissonans. Det neste er at Israel er antisemittisk. Men det er det mediene og den akademiske elite har tendert mot i lang tid ved å understreke at Netanyahu er høyreorientert. Kun den kan aksepteres som jøde som er enig med venstresiden. Så langt er det kommet. Akkurat som woke-kulturen viser at den er rasistisk, viser den politiske eliten at den er antisemittisk. Den spenner buen så høyt at den må briste.  

Bruken av barn og mindreårige i væpna konflikter er utbredt i verden, men hva skjer med dem når de blir gjenforent med familiene sine? Nytt forskningsprosjekt kaster lys over barnesoldater.

For ett år siden, 12. mars 2020, stengte skolene og Norge ned. Samtidig startet Geir Sand Nilsen facebook-gruppa Korona-dugnad for digitale lærere. På kort tid fikk den over 60 000 medlemmer og ble et pedagogisk episenter. - Dugnaden er over. Bruken av det ordet nå er et hån mot de som jobber i skolen, sier Geir Sand Nilsen.

I denne episoden prater Sankeren & Kokken om nesleslekta. De går altså i dybden på stornesle og smånesle, men snakker også godt om døvnesle (Lamium album) selv om den egentlig ikke er i slekt med de andre neslene. Bruken på de tre artene er relativt lik uansett og blir forklart godt underveis i denne lærerike og morsomme episoden. Guttene gir et alternativ til den gamle og trofaste neslesuppen, og forteller hvordan vi kan bruke disse flotte artene på nye måter. De går utførlig gjennom blader, stengel, frø og blomster og gir sine beste tips og triks på hvordan du skal sanke, oppbevare og foredle råvaren. Det kommer så klart masse etnobotanikk med i episoden, da nesleslekta er urgamle arter som har blitt brukt så langt tilbake som man kan se. Du får lære om hvordan urmennesket brukte nesle i sin hverdag i tillegg til hvordan dagens menneske bruker de.

00,48: Hvorfor bruker så mange "i forhold til" feil, og gjør det egentlig noe? Men hva er rett bruk? I panelet: Språkforskerne Mari Nygård og Stian Hårstad, samt sakprosaforfatter Kristin Midtun. 22,09: "Kondolerer" eller "signe minnet"? Hva sier du når du skal vise medfølelse til noen som er i sorg? Skriv til snakk@nrk.no 24,06: Ukens gjest er NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen, som også har et forhold til "i forhold til". 36,33: "I forhold til" fortsetter: NRK-journalist Erlend Lånke Solbu irriterer seg også over feil bruk, retter på kolleger, og skriver nå artikkel til NRK.no om dette. Panelet er fortsatt med. 51,11: Lytterspørsmål: Bruken av preposisjonene "i" og "på" Finnes det en regel for hva en skal si foran stedsnavn, spør en lytter. Svaret er nok ikke så enkelt. Send dine spørsmål og tilbakemeldinger til snakk@nrk.no

Liera 3:1-8Support the show (https://www.givelify.com/givenow/1.0/?token=eyJvcmdfaWQiOiJNVE01TVRBfiIsImJhZGdlX2ltYWdlIjoiYjMucG5nIn0~)

Landbruket har som einaste næring til no, inngått ein frivilleg avtale med regjeringa om kutt i utslepp av klimagassar. Avtalt kutt er på 5 millionar CO2-ekvivalentar innan 2030. Bruken av maskiner som nyttar fossilt drivstoff er stor i landbruket, og maskinparken er dermed sentral i arbeidet for å nå kuttet i utslepp av klimagassar. Viktige spørsmål framover vert korleis bruk og utvikling av landbruksmaskiner kan bidra til kutt i utslepp av klimagassar frå landbruket. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bruken av musikk, bilder og andre åndsverk i skolen øker. Det skyldes blant annet innføring av teknologi i læringen, der elevene lager presentasjoner, videoer, bildemontasjer og andre sammensatte tekster. Samtidig er det fremdeles en del uvitenhet i skolen omkring hva som er greit og når vi står i fare for å bryte åndsverksloven. I denne episoden får vi derfor besøk fra kommunikasjonssjef Willy Martinsen og juridisk rådgiver Ida Otterstad, - begge fra Tono. Til slutt i episoden skal vi avlive tre seige myter om hva som er lov - og du får tilgang til to Kahooter (quiz) for bruk med elevene - begge om opphavsrett.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/13-genmodifisering/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true New technology leads to change in how we conduct our agriculture. Although humans have for a long time been breeding animals to favor certain qualities, technological developments have now made it possible to change the genes directly. How has this been used in modern agriculture? Is it a good thing or should we be worried? Fenomenet i seg sjølv er ikkje nytt då dette har blitt gjort indirekte i tusenar av år ved å kontrollera paringa til dyr. Ein vel kven som skal parast med kven, og slik kan ein prøva å avla fram dei eigenskapane ein ynskjer. For eksempel har menneskje lyst på kyr som produserer mykje mjølk. Tradisjonelt har ein då latt dei kyrne som produserer mykje mjølk få mange kalvar. Eit anna eksempel er griser med mykje kjøtt. Ein har eit ynskje om store grisar som kan gje mykje mat, og då er det fordel at den største mannegrisen og største kvinnegrisen får ein grisunge saman som forhåpentlegvis blir ein stor gris. Ein kan også gjera det same med planter, for eksempel tomatar. I utgangspunktet var ville tomatar ikkje større enn blåbær. Kanskje ein i framtida vil få blåbær som er like store som tomatar? Hundar var nok truleg den fyrste dyrearten som blei modifisert av menneskje for ca. 32 000 år sidan. Eigenleg er hundar og ulvar same art, men på grunn av menneskestyrt avl, altså at menneske har bestemt kven som skal parast med kven, ser hundar og ulvar ganske ulike ut. På plantesida var kveite, altså det ein lager brød av, den fyrste planten som menneske medviten endra for 9000 år sidan. Altså har genmodifisering ein lang historie. Det som er nytt i dag er at teknologien no har gjort det mogleg å gå inn i organismen og endra spesifikke gen. Den fyrste planten som blei godkjent til å dyrka var tomaten Flavr Savr i 1994 i USA. Ein endra eit gen i tomaten som gjorde at den haldt seg finare lenger, det tok lenger tid før den begynte å rotna. Tomaten blei også modifisert til å smaka betre. Det verker difor som det er mange fordelar med å genmodifisera mat – slik held maten lenger, smaker betre, og er større. Bruken av genmodifiserte planter, GMO, har auka mykje dei siste åra. I 2016 var 12% av all jordbruksareal dekka med GMO planter.

* Sjokkerende at Norges bank velger ny Oljefondsjef med penger i skatteparadis, mens Norge jobber for mer åpenet, mener Taxjustice Norge. - Tangen skal tjene penger for oss, ikke bli en ny landsfader, svarer redaktør * Etter 25 år kan ikke BT-kommentator Morten Myksvoll lenger heie på Newcastle med god samvittighet. - Klubben skal selges med Saudi-Arabias oljefond som ny eier, og der går grensa. * Drosjenæringa frykter et ras av konkurser, nesten ingen tar taxi under koronakrisa. Nå ber de om utsettelse i et nytt regelverk de frykter vil gjøre alt enda verre. * "Nordlendingen har vendt ryggen til det nasjonale fellesskapet" skrev Elin Ørjasæter. - Vi har flokkimmunitet mot belærende utskjelling fra sør, svarer Altaposten Vel møtt til Dagsnytt atten hvor vi også skal snakke om negativ oljepris og om hvor iskanten skal gå

"Bruken av ytringsfrihetsargumentet ser ut til å innskrenke rommet for motsvar," sier Cora Alexa Døving. Hun er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Hun har i en årrekke forsket på forholdet mellom minoriteter og majoritetssamfunn, islamofobi og rasisme. I sitt bidrag til Litteraturhusets ytringsfrihetskommisjon tar hun for seg ytringsfrihetsargumentet, og hva som skjer med ytringsklimaet når at noe ytres ses på som viktigere enn hva som blir ytret. Foredraget fant sted på Litteraturhuset 8. februar 2020.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Hver eneste dag er mange innsatte i norske fengsler isolert. Isolasjon kan være skadelig, og norske myndigheter har i årevis blitt kritisert for at innsatte blir isolert for mye. Likevel fortsetter praksisen. Tirsdag 14. januar lanserte Røde Kors rapporten «Innelåst: Om konsekvenser av isolasjon, fra samtaler mellom Røde Kors frivillige og innsatte i norske fengsler». I forbindelse med dette ble denne panelsamtalen satt opp på Bergen offentlige bibliotek, med deltakere som belyser problemstillingen fra ulike perspektiver: Stortingsrepresentant Frida Melvær (H), kriminalomsorgspolitisk talsperson fra Vestland og medlem av justiskomiteen. Fengselsleder Harald Åsaune i Bergen Fengsel Advokatfullmektig Marita Haug Haaland fra advokatfirmaet Alvheim og Hansen Ans. Ingrid Fredriksen, tidligere journalist i BT, nå TV2. Samtalen ble ledet av Ivar Stokkereit, som er leder for enhet for humanitære verdier og folkerett i Røde Kors, mens Synøve Andersen i Røde Kors’ faggruppe for kriminalitet og rus presenterte rapporten. Opptak fra Amalies Hage, 14.01.2020.

I et hyggelig villastrøk med gamle eplehager finner vi produkt- og interiørdesigner Birgit Torkildsby. Hun har vokst opp i huset hun nå har overtatt, og forteller om det er å totalrenovere og gjøre totalt om på barndomshjemmet med foreldrene som naboer. Familien som består av en fotografmann, to tenåringsbarn og en gårdshund har også fått være med på prosessen Det er spennende å høre hvordan hun har planlagt arealene i huset etter familiens behov, tenkt utenfor boksen og eksempelvis droppet stue til fordel for stort arbeidsrom. Bruken av tapeter og farger er også uvanlig dristig i dette hjemmet, og det er lærerikt å høre hvordan hun tenker når hun kombinerer ulike mønstre, og farger og mønstre. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har alle hørt om stress og i podcasten har vi hatt tematikken flere ganger tidligere. Du vet helt sikkert hva det er og vi bruker ofte utrykket. Mange av oss nesten daglig. Mens tiden går utvikler vi oss selv med nye erfaringer og ser ting med nye øyne. Jeg har trodd jeg var rolig og til tider balansert helt til alt ble rolig, ingen form for ekstern stimuli og barn som hadde behov for tilsyn. Først da kjente jeg hva ro egentlig var. I total stillhet begynte en time med uttøyning av noe som må være verdens mest minst fleksible kropp. Etter å ha kjent på alle vondter kom en fantastisk euforisk følelse som jeg aldri har kjent før. Det kom følelser av lykke så mye at jeg måtte le for meg selv. Her ligger jeg på gulvet å tøyer ut og innser at “oi” har jeg virkelig vært så stresset. Nå føles plutselig 10 minutter ut som en time. Hva skjer? Har tidsbegrepet endret seg? Til daglig føles det nesten ut som at jeg ikke rekker å puste og få spist, mens nå har jeg all tid av verden. Hva skjer? Har jeg funnet en hemmelig nøkkel som kan bremse ned tiden som går så alt for raskt? Gjør stress og alt vi skal nå til at livet løper ifra oss uten at vi er klar over det selv? Er alle tankene om det viktige i fremtiden en tidstyv? Tanker som på mange måter tar tiden her og nå ifra oss? Hva kan vi da gjøre? Gi ifra oss alt vi må gjøre og forpliktelsene vi har? Vi er innom: Mind Relaxation for Busy People på Youtube for meditasjon Hvordan vi stresser uten å være klar over det Bruken av ekstern stimuli Tiden går uten at vi er klar over det selv Refleksjon om stress og tid Med mer

Annonsørinnhold: Vi er en verden avhengig av olje. Samtidig vet vi at oljebruken må ned. Hvordan skal vi lykkes med dette? I denne episoden får du høre fra klimaforsker Tore Furevik og Equinor-letesjef Nick Ashton.Forklart annonsørinnhold lages av Schibsted Brand Studio. Forklart-redaksjonen har ingen rolle i produksjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I episode 34 tar vi et dypdykk i fett sammen med dagens gjest Jens Veiersted som er Ernæringsterapeut og Hovedlærer i ernæring på Tunsberg Medisinske Skole Jens Veiersted. Vi snakker blant annet om: Hvorfor fett er viktig for en god helse. Essensielle fettsyrer. Balanse mellom omega 3 og 6. Hvordan velge riktig fettsyrer. Hvordan riktig fett kan være forskjellen på en god og en dårlig helse. Er mettet fett skadelig for oss. Koksfett. Bærekraftig fett. Forbindelse mellom hjerne og tarm. Bruken av fettsyrer opp mot demens og alzheimer. Lekk tarm. Bakterieflora. Bruk av antibiotika og mye mer. Jeg var selv veldig redd for fett i mange år, men livet mitt endret seg etter at jeg skjønte at jeg trengte fett. Kos deg med episoden, som er proppet med nyttig læring. Mitt tips er å høre episoden flere ganger, ta notater, og la læringer gradvis synke inn. Og husk det er aldri for sent å gjøre en forskjell, kroppen er konstant i endring, celler regenereres, og i dag har vi lært at riktig fett kan gjøre en stor forskjell. Jens treffer du her : jens@nutriterapi.no og på tunmed.no Smil fra Line, https://www.lilalife.no/ Instagram: https://www.instagram.com/lila_life/

I episode 34 tar vi et dypdykk i fett sammen med dagens gjest Jens Veiersted som er Ernæringsterapeut og Hovedlærer i ernæring på Tunsberg Medisinske Skole Jens Veiersted. Vi snakker blant annet om: Hvorfor fett er viktig for en god helse. Essensielle fettsyrer. Balanse mellom omega 3 og 6. Hvordan velge riktig fettsyrer. Hvordan riktig fett kan være forskjellen på en god og en dårlig helse. Er mettet fett skadelig for oss. Koksfett. Bærekraftig fett. Forbindelse mellom hjerne og tarm. Bruken av fettsyrer opp mot demens og alzheimer. Lekk tarm. Bakterieflora. Bruk av antibiotika og mye mer. Jeg var selv veldig redd for fett i mange år, men livet mitt endret seg etter at jeg skjønte at jeg trengte fett. Kos deg med episoden, som er proppet med nyttig læring. Mitt tips er å høre episoden flere ganger, ta notater, og la læringer gradvis synke inn. Og husk det er aldri for sent å gjøre en forskjell, kroppen er konstant i endring, celler regenereres, og i dag har vi lært at riktig fett kan gjøre en stor forskjell. Jens treffer du her : jens@nutriterapi.no og på tunmed.no Smil fra Line, https://www.lilalife.no/ Instagram: https://www.instagram.com/lila_life/

Bruken av enetiltak i barnevernet økte fra 2014 til 2018. Karoline (16) ble kjørt til en hytte i skogen. Der bodde hun alene sammen med de ansatte. Marie Golimo Kingsrød er journalist i VG og var med å avdekke hvor mange barn det er som bor isolert i barnevernet. Av Tor-Erling Thømt Ruud, Emilie Hald Torp, Kristine Hellesland og Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Cannabis er et brennhett tema om dagen og gjestene våre i dag har tilsammen nesten 50 års erfaring med rusmiddelforskning og behandling. Bruken øker blant ungdom og i debatter kan man lure på hva som egentlig er sant. Hva er egentlig cannabis? Er det farlig? Hvordan påvirker cannabis hjernen? Kan man få psykiske problemer av det? Hvem blir avhengige? Hva kan foreldre gjøre? Er det vanskelig å slutte? På to dagers varsel fikk vi to nasjonalt anerkjente fagfolk i feltet til å rydde kalenderen og komme til First House studio for å bidra med å få frem fakta: Jørgen Bramness (lege, spesialist i psykiatri, med doktorgrad fra Folkehelseinstituttet, jobber som seniorforsker hos både Folkehelseinstituttet og ROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) - og i tillegg er professor ved Universitetet i Tromsø). Rune Sundt (opplæringskonsulent i Stiftelsen Fossumkollektivet, jobbet med rusbehandling og familiearbeid i 25 år) I denne episoden får du mange av svarene. God lytting!

Hvordan utvikler man en forretningsmodell som er over 200 år? Og hvordan bruker bank og finans AI på en måte som er relevant? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Petter Høiseth, om rollebytte som foregår innen bransjen og om hva vi kan være stolte av i Nord-Norge.— AI og roboter har et stort potensial innen finans. Digitale rådgivere jobber døgnet rundt uten å kreve overtidsbetaling. Det gir en stor service-forbedring sett fra kundens ståsted. Samtidig er de feilfrie, dersom de er riktig «opplært». Bruken av data reiser også etiske spørsmål som vi er oppmerksomme på, forteller han. Dette lørner du: Nord-NorgeSparebank 1 Digitalisering av bankForretningsmodeller ReguleringerAnbefalt litteratur: LinkedInDenne episoden er produsert i samarbeid med LINK See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.Denne episoden ble så lang at den måtte fordeles over to episoder. Jeg har dreve med grupper i 13 år, og jeg håper jeg kan gjøre det resten av min yrkesaktive liv. Som psykoterapeut er det i gruppeterapi jeg har funnet min plass. I denne episoden skal du få et gjenhør med denne formen for terapi. Mye av dette har jeg sagt før, og jeg har snakke om det i tidligere episoder, men her får du en lengre innføring i den behandlingsformen som ligger mitt hjerte nærmest. Kanskje er dette for spesielt interesserte, men som vanlig håper jeg at det også kan være relevant for «folk flest». Du skal få være med til et foredrag jeg holdt i Trondheim i januar 2019.i 2014 ble jeg inspirert til å skrive om egne opplevelser fra gruppeterapi etter flere sterke episoder fra terapirommet. Jeg følte meg takknemlig og dypt berørt av de menneskene jeg møtte i terapi. Det var det strevende mennesket som jobbet iherdig med seg selv. Det var den vanskelige prosessen, full av sterke følelser, angst og uro, og reisens ende hvor både jeg og den andre har blitt litt bedre kjent med oss selv. Det føles som en berikelse å møte mennesker på denne måte.ER du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KilderKarterud, Sigmund (1999): Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi. Pax Forlag A/S, Oslo. (Pris november 2005: 398,-)Anbefalt faglitteratur i forhold til gruppeterapiSe WebPsykologens videoforedrag om hvordan man jobber terapeutisk med seg selv.Bechgaard B.: Gruppeanalysens baggrund. I: Aagaard S. Bechgaard B. & Winther G. (2000): Gruppeanalytisk psykoterapi. 2. opplag Hans Reitzels Forlag.Rasmussen B: Å starte opp i gruppepsykoterapi: Utviklingsmessige betraktningerKibel H.D.: Mindre tid til å gjøre mer. Psykoterapi på korttids sengeavdelingerKibel H.D.: Gruppepsykoterapi på sengeavdeling – hvor behandlingsfilosofier løper sammen.Heinskou T. & Kristensen J.C.: Gruppeterapi med døgnindlagte patienter ad modum KibelLindhardt A. & Wagtmann M.A.: Gruppeterapi med indlagte patienter. Kap. 12 i: Aasgaard S., Bechgaard B. & Winther G. (red.): Gruppeanalytisk psykoterapi.Montgomery, C.: Role of dynamic group therapy in psychiatry. Advances in Psychiatric Treatment(2002), vol. 8. Pp. 34-41.Kibel H.D.: Støttende intervensjoner i gruppeterapi. Oppsummering av Collett, EStone W.: Gruppepsykoterapi med psykotiske og borderlinepasienter.Kanas N.: Gruppeterapi med schizofrene pasienter: en korttids, homogen tilnærmingRice C.A. & Rutan J.S.: Vanskelige pasienter og vanskelige grupper.Nightingale L.C. & McQueeney, D. A.: Gruppeterapi for schizofrene: kombinasjon og utvidelse av den psykoedukative modellen med støttende psykoterapi. International Journal of Group Psychotherapy, 46 (4), 1996.Zahl K.E., & Müller Nilssen A.M.(†): Akuttgruppe i en psykiatrisk dagenhet – Noen erfaringer. I: Suicidologiårg. 7, nr. 3, 2002.Kjølstad H.: Gruppeterapi. Yaloms virksomme faktorer i gruppeterapi. Pp. 38-54Maagensen M.: Det dynamiske innhold i forholdet mellom co-terapeuterRutan S.J. og Stone W.N.: Spesielle praktiske hensyn – Bruken av koterapeuter i gruppepsykoterapi. Kap. 10 i: Psykodynamisk gruppepsykoterapi.Killinmo B.: Den psykoanaytiske behandlingsmetode. Overføring i den psykoanalytiske prosess. (Avsnitt i kap. 10 om overføringer).Rafaelsen L.: Projektiv identifikasjon i gruppeanalyse og samfundet. Kap. 7 i: Aasgaard S., Bechgaard B. & Winther G. (red.): Gruppeanalytisk psykoterapi.Berg E.M.: Etablering av et terapeutisk rom – Om rammer, lek og dynamisk administrering.Thygesen B.: ”Forskjellighed” som terapeutisk faktor i gruppeanalyse. I: Aagaard S. Bechgaard B. & Winther G. (2000): Gruppeanalytisk psykoterapi. 2. opplag Hans Reitzels ForlagKessel Van K., Lambie I. & Stewart M. W.: The impact of brief planned admissions on inpatient mental health unit utilisation for people with a diagnosis of borderline personality disorder. New Zealand Journal of Psychology, Des. 2002; 31, 2; ProQuest Psychology Journals Pg. 93. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.Denne episoden ble så lang at den måtte fordeles over to episoder. Jeg har dreve med grupper i 13 år, og jeg håper jeg kan gjøre det resten av min yrkesaktive liv. Som psykoterapeut er det i gruppeterapi jeg har funnet min plass. I denne episoden skal du få et gjenhør med denne formen for terapi. Mye av dette har jeg sagt før, og jeg har snakke om det i tidligere episoder, men her får du en lengre innføring i den behandlingsformen som ligger mitt hjerte nærmest. Kanskje er dette for spesielt interesserte, men som vanlig håper jeg at det også kan være relevant for «folk flest». Du skal få være med til et foredrag jeg holdt i Trondheim i januar 2019.i 2014 ble jeg inspirert til å skrive om egne opplevelser fra gruppeterapi etter flere sterke episoder fra terapirommet. Jeg følte meg takknemlig og dypt berørt av de menneskene jeg møtte i terapi. Det var det strevende mennesket som jobbet iherdig med seg selv. Det var den vanskelige prosessen, full av sterke følelser, angst og uro, og reisens ende hvor både jeg og den andre har blitt litt bedre kjent med oss selv. Det føles som en berikelse å møte mennesker på denne måte.ER du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KilderKarterud, Sigmund (1999): Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi. Pax Forlag A/S, Oslo. (Pris november 2005: 398,-)Anbefalt faglitteratur i forhold til gruppeterapiSe WebPsykologens videoforedrag om hvordan man jobber terapeutisk med seg selv.Bechgaard B.: Gruppeanalysens baggrund. I: Aagaard S. Bechgaard B. & Winther G. (2000): Gruppeanalytisk psykoterapi. 2. opplag Hans Reitzels Forlag.Rasmussen B: Å starte opp i gruppepsykoterapi: Utviklingsmessige betraktningerKibel H.D.: Mindre tid til å gjøre mer. Psykoterapi på korttids sengeavdelingerKibel H.D.: Gruppepsykoterapi på sengeavdeling – hvor behandlingsfilosofier løper sammen.Heinskou T. & Kristensen J.C.: Gruppeterapi med døgnindlagte patienter ad modum KibelLindhardt A. & Wagtmann M.A.: Gruppeterapi med indlagte patienter. Kap. 12 i: Aasgaard S., Bechgaard B. & Winther G. (red.): Gruppeanalytisk psykoterapi.Montgomery, C.: Role of dynamic group therapy in psychiatry. Advances in Psychiatric Treatment(2002), vol. 8. Pp. 34-41.Kibel H.D.: Støttende intervensjoner i gruppeterapi. Oppsummering av Collett, EStone W.: Gruppepsykoterapi med psykotiske og borderlinepasienter.Kanas N.: Gruppeterapi med schizofrene pasienter: en korttids, homogen tilnærmingRice C.A. & Rutan J.S.: Vanskelige pasienter og vanskelige grupper.Nightingale L.C. & McQueeney, D. A.: Gruppeterapi for schizofrene: kombinasjon og utvidelse av den psykoedukative modellen med støttende psykoterapi. International Journal of Group Psychotherapy, 46 (4), 1996.Zahl K.E., & Müller Nilssen A.M.(†): Akuttgruppe i en psykiatrisk dagenhet – Noen erfaringer. I: Suicidologiårg. 7, nr. 3, 2002.Kjølstad H.: Gruppeterapi. Yaloms virksomme faktorer i gruppeterapi. Pp. 38-54Maagensen M.: Det dynamiske innhold i forholdet mellom co-terapeuterRutan S.J. og Stone W.N.: Spesielle praktiske hensyn – Bruken av koterapeuter i gruppepsykoterapi. Kap. 10 i: Psykodynamisk gruppepsykoterapi.Killinmo B.: Den psykoanaytiske behandlingsmetode. Overføring i den psykoanalytiske prosess. (Avsnitt i kap. 10 om overføringer).Rafaelsen L.: Projektiv identifikasjon i gruppeanalyse og samfundet. Kap. 7 i: Aasgaard S., Bechgaard B. & Winther G. (red.): Gruppeanalytisk psykoterapi.Berg E.M.: Etablering av et terapeutisk rom – Om rammer, lek og dynamisk administrering.Thygesen B.: ”Forskjellighed” som terapeutisk faktor i gruppeanalyse. I: Aagaard S. Bechgaard B. & Winther G. (2000): Gruppeanalytisk psykoterapi. 2. opplag Hans Reitzels ForlagKessel Van K., Lambie I. & Stewart M. W.: The impact of brief planned admissions on inpatient mental health unit utilisation for people with a diagnosis of borderline personality disorder. New Zealand Journal of Psychology, Des. 2002; 31, 2; ProQuest Psychology Journals Pg. 93. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bruken av meth-amfetamin i Nord Norge har økt, noe Ståle kan fortelle er ulovlig. På ekte. I motsetning til personlig bruk av heimbrent.

** Bruken av en anti-psykotisk medisin øker kraftig blant eldre over 80 - og selv om bivirkningene kan være store, skrives den ofte ut mot andre plager enn den er godkjent for. ** I helga vart 16-åringen Ehsan Abbasi og familien sendt ut av landet fordi dei ikkje hadde opphaldsløyve, no er det klart at mora skal tilbake til Noreg - i dag samlar skulen Ehsan sine klassekameratane for å informera dei. ** I dag blir det klart hvilke togselskap som skal få kjøre på Dovrebanen, Trønderbanen og Nordlandsbanen - tidligere NSB-sjef Osmund Ueland mener politikerne lider av konkurransehysteri.

Sterke smertestillande tablettar kan vere sterkt vanedannande. Bruken av slike aukar i Noreg. Men pasienten kan rett og slett bli rusavhengig dersom han eller ho får for mykje, for lenge. Korleis bør legar og pasientar førebu seg når slik medisin skal takast i bruk? Programleiar: martin jahr

Avgifter og arbeidsplasser. Bruken av oljepenger. FNs klimapanels nye rapport. Klima og sosiale forskjeller.

Hva gjør at noen bedriftsleder og eiere lykkes? Hvordan tenker de? Jeg har over en lengere periode snakket med personligheter som har gjort det mest utrolige når det kommer til fysiske prestasjoner. Tiden er nå inne for å finne ut av hvilke tankesett gjør at ledere lykkes og hva kan vi lære av det de gjør. Dagens gjest er Jørgen Jørgensen som er eneeier av Norrøna. Norrøna solgte i 2016 klær for over 570 millioner kroner og satt igjen med nesten 100 millioner før skatt. Hvordan har de fått dette til og hva kreves for å lykkes? Vi er innom: Tankesettet til en moderne bedriftseier Hva skiller de som gjør suksess fremfor de som taper? Hvordan gjennomføre over tid og ikke gi opp Bruken av robot teknologi Hvordan finne riktige styremedlemmer Lærdom om gjennomføring over tid Hvordan få med de ansatte og kultur innad i organisasjonen. Nøkkelen som leder? Steve Jobs, Elon Musk og Jeff Besos Lydbøker Med mer Episoden er sponset av MyRevolution. MyRevolution har siden 2006 utviklet seg til å bli en ledende aktør innen kosttilskudd av høy kvalitet. De har et tett samarbeid med noen av Norges fremste på helse og ernæring i Norge. I samarbeid med Mentaltrener podcasten har MyRevolution satt sammen en egen pakke til deg som lytter! Sjekk den ut her og få 18% rabatt!

Frps Himanshu Gulati mener veksten i ungdomskriminalitet krever mer bruk av fengsel for de yngste lovbryterne. I dag er det kun 8 personer under 18 år som sitter i fengsel i Norge. Gulati mener flere av gjengangerne bør kunne settes bak lås og slå. Maria Aasen-Svensrud er ikke enig, og mener det er viktigere å ta bakmennene, som rekrutterer de unge. Og et facebook-innlegg fra Miljøvernminister Ola Elvestuen har satt sinnene i kok i Senterpartiet.

Ho var omdiskutert både før, under og etter at ho såg dagens lys for 20 år sidan. Kontantstøtta var Kristeleg folkepartis hjartebarn. Kritikarane frykta for likestillinga, at kvinnene skulle oppmodast til eit liv ved kjøkkenbenken, med barnepass og husarbeid. For andre betydde kontantstøtta større valfridom. Bruken av kontantstøtte sokk i det fleire barnehagar kom til, men ikkje i alle grupper. Kva verknad har kontantstøtta hatt?

Bruken av lykkepillen blant unge jenter har økt med 83 % de siste ti årene, og danske forskere mener den har liten effekt Reporter: Ingvill Bjorland Morten Munkvik er kommuneoverlege for barn og ungdom, fastlege og medisinsk ansvarlig for hockeylaget Stavanger Oilers.

Norsk språk er under press slår ny tilstandsrapport fast, og en ekspertgruppe skal finne ut hvor presset vil komme i åra framover. Terje Lohndal er et av medlemmene i gruppa. Vi skal på bærtur sammen med navneforsker og ivrig bærplukker Krister Vasshus. Skandinaviske bær byr på en utrolig navnerikdom. Bruken av verbet attakere gir meg nesten hjerteattakk skriver lytter. Toril Opsahl snakker om dette og svarer på spørsmål i Språkteigen. Torunn Myhre er programleder.

Bruken av tvang er høy ved norske sykehus. Martin Veland begynte å stille spørsmål ved de tradisjonelle måtene man taklet pasienter på, ved psykiatrisk inntakspost på Lovisenberg Sykehus. Han satte i gang et prosjekt for å se om man kunne redusere tvangsbruken, og prosjektet var en dundrende suksess: de reduserte tvangen med 85 prosent. Vår gjest er en klinikksjef som våget å tenke annerledes.

Bruken av tvang er høy ved norske sykehus. Martin Veland begynte å stille spørsmål ved de tradisjonelle måtene man taklet pasienter på, ved psykiatrisk inntakspost på Lovisenberg Sykehus. Han satte i gang et prosjekt for å se om man kunne redusere tvangsbruken, og prosjektet var en dundrende suksess: de reduserte tvangen med 85 prosent. Vår gjest er en klinikksjef som våget å tenke annerledes.

Hva får en ung mann på 26 år fra Wales til å legge ut på et eventyr fylt av farer og utfordringer ingen før har klart å gjennomføre? Ash Dykes har av FHM blitt kåret til “ONE OF THE WORLD’S MOST FEARLESS OUTDOORSMEN” i tillegg til det har han blitt kåret til 2015 UK ADVENTURER OF THE YEAR og 2016 WELSH ADVENTURER OF THE YEAR. Han har i en alder av 26 år rukket å sette 2 verdensrekorder. I 2014 ble Ash den første personen noensinne som har gått på tvers av Mongolia alene uten støtte, en distanse på over 2214km på kun 78 dager. Han gikk på tvers Altai fjellene, gjennom Gobi-ørkenen og den mongolske Steppe, alt mens trakk en tilhenger med hjul som veier 120kg!! Hva får noen til å sette ut på et eventyr ingen før har gjort? Hvordan klarer han mentalt utfordringen av å dra en tilhenger på 120kg? I 2016 oppnådde Ash sin andre verdensrekord ved å bli den første personen til å gå hele lengden av Madagaskar, mens han besteg Madagaskar sine åtte høyeste fjellene. En ekspedisjon på over 2574km på 155 dager, han har møtt på mange utfordringer. Blitt holdt igjen av det militære, fått den dødeligste formen for malaria, nesten bli truffet av lynet, krysset elver fylt av krokodiller med mer . Hvordan overkomme frykten Hva er årsaken eller grunnene til det han gjør Opplevelsen av å nesten dø av varmen og hvilke teknikker han brukte for å holde seg rolig Viktigheten av å ta store utfordringer i små delmål Opplevelsen av å ha en ulv gående på utsiden av teltet Hvordan det var å feilberegne på matforsyningen å gå 12 timer om dagen i 14 dager på en mat rasjon om dagen. Tankene man får når du er helt alene dag etter dag redd og utslitt. Når det indre villdyret våkner etter 14 dager alene i ørken Finne det positive i utfordringer Bruken av visualisering når ting er vanskelig Effekten av å ta opp beskjeder til seg selv når du er på ditt mørkeste med mye mer Du kan kjøpe Ash sin bok her Følg meg i sosiale medier: Instagram: mtfranknilsen.no Facebook: @mtfranknilsen

Er det greit med skuespill på håndballbanen om motstanderne er usportslige? Vi diskuterer det, og ser også på hva som er galt med Premier League-mesterne Leicester. Bruken av ordet «sinnssykt» i sportsjournalistikken blir også tatt opp. Med Øyvind Brenne og Eirik Borud. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

** Vi tar inn vår reporter i Florø for å høre om herjingene til ekstremværet Urd. ** Vi skal også høre mer om at også tanker på hva som kunne ha gått galt, kan gi oss posttraumatisk stress. ** Bruken av lærlinger skjerpes. Bedrifter som skal levere til det offentlige må som hovedregel ha lærlinger. ** Israel beskylder USA for å stå bak FN-resolusjonen som kritiserer bosettingene på Vestbredden. ** Magnus Carlsen trenger å spille seg varm, sier sjakkekspert Torstein Bae, etter at en vanskelig start VM i hurtig- og lynsjakk.

Bruken av skatteparadiser har vært i rask utvikling. Etter Panama Papers-lekasjen og finanskrisen i Europa har de problematiske sidene ved skatteparadiser fått økt oppmerksomhet. Den største delen av aktørene som rådgir selskaper og privatpersoner som tar i bruk skatteparadiser, er lovlydige folk. Men i gjentatte tilfeller hvor skatteunndragelser og skjult eierskap har blitt avdekket, har det vist seg at rådgiverne har vært involvert. Hvem er disse folka som tilrettelegger for alt fra skattetriksing til alvorlige kriminelle handlinger? Dette er et av temaene boka Skjult, tar for seg. Med oss i studio for å forklare hadde vi Peter Ringstad, politisk rådgiver i organisasjonen Tax Justice Network Norge som har gitt ut boka.

Bruken av smertestillende økte til 60% blant kvinner og til 37% hos menn i perioden 2002 til 2008- Og helt nye studier viser at vi bruker smertestillende piller feil. På hvilken måte bruker vi Paracet og Ibux feil? Hva feiler det deg? Lær om kroppen din. Legekontoret til Morten Munkvik er alltid åpent. Reporter: Ingvill Bjorland

** Stavanger går igjen mot lysere tider. Mer om optimisme på Sør-Vestlandet, her i Nyhetsmorgen. ** Det er to måneder siden det kraftige jordskjelvet i Ecuador. Hvordan har folk det nå? En av nødhjelperne kommer hit. ** Det er ingen som har oversikt over hvor mange som er i Norge for å tigge. Svært få registrerer seg hos politiet. ** Teitur Thordarson - islending og et kjent trenernavn i Norge - kommer for å kommentere Islands innsats mot Portugal i gårsdagens EM-kamp. ** Hillary Clinton vinner Demokratenes primærvalg i Washington DC ** Mildrid Mikkelsen fra Krisesentersekretariatet kommer hit for å kommentere det vi hørte i Dagsnytt, at de fleste utenlandske prostituerte på gata i Oslo har bakmenn som er vanskelige å ta. ** Arbeidsforholdene for de som jobber med betalingstjenesten VIPPS, granskes av Arbeidstilsynet. ** Vi skal også høre om ordkrig om terror mellom Obama og Trump. ** Her får du også høre mer om Lille Island som rystet Portugal i deres åpningskamp i EM ** Mer om granskningen av arbeidsforholdene for de som jobber med betalingstjenesten Vipps. ** De fleste utenlandske prostituerte på gata i Oslo har bakmenn som tvinger dem til å selge sex. Det sier politiet. ** Bruken av sluttpakker for eldre må bort - det sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Men tar selvkritikk på at hun har gjort det samme selv. ** Forsvaret får nye ubåter, nye fly til havområdene og en større etterretningstjeneste. Mer om forsvarets langtidsplan også, her i Nyhetsmorgen.

En pille for alt som er ille! Eller kanskje 10... eller 20 piller for det som plager deg.... Bruken av medikamenter i psykiatrien øker. Noen mener vi kommer til å skamme oss når vi ser tilbake ja slik vi skammer oss over årene vi drev med lobotomi. I ekko idag skal du få høre om Silje som på det meste fikk 19 piller daglig Hun døde, og faren hennes, Espen, har siden kjempet en kamp mot overmedisinering. To psykiatere er også med i studio, begge mener det har gått for langt i bruk av medikamenter. Programleder er Mona Myklebust

Første gang vi hører engelske ord i norske poptekster, er i sangen om lettmatrosen Ola fra Sandefjord. I 1965 kunne han si både "Sweetheart" og "I love you". Bruken av engelsk i norske poptekster hadde en annen funksjon på 60-tallet enn den har i dag, forteller språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Grankvist, Lindblom, Lagerløf, - svenskene har mange etternavn hentet fra planteriket. Språkforsker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger forteller hvorfor. Hva er forskjellen på "neste" og "førstkommende"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

Bruken av nett-tv øker i Norge, og Kurer handler i dag om strømming av tv-innhold. Medvirkende er mediedirektør i NRK, Øyvind Lund, kommunikasjonsdirektør i Netflix, Joris Evers, sjef for TV2 Sumo, Kristian Bruarøy og nettredaktør i Computerworld, Aslak Borgersrud. Programleder Elisabeth Skarrud.

Det finns några yrkesgrupper i det gamla Sverige som är lättare att både identifiera och spåra i våra arkiv än andra. En sån grupp är smederna som arbetade på landets många järnbruk genom århundraden. Det är lätt att tänka att smeder är lika med valloner, men de flesta smederna var faktiskt inte valloner utan kom från svenska och också  tyska smedssläkter. När Ulf Spennare i Jörlanda räknar 12 generationer bakåt i rakt led på farssidan så hamnar han hos Mats Hansson Spännare, som var mästersmed på Ängelsbergs bruk i Västmanland. I sitt sökande efter uppgifter om Mats Spännare hittade han plötsligt en anteckning i ett gammalt rättegångsprotokoll. Mats Hansson Spännare återfinns i Ängelbergs bruks rullor första gången 1718.  Då, samma år som Karl den tolfte dog borta i Norge, jobbade den 16årige Mats som kolgosse. Han arbetade sig uppåt i smedshierakin och blev till slut , 1735, hammarsmedmästare. Det är tre år senare, den 11 april 1738, som rättegången hålls, som hans ättling Ulf läst om. Den som är anklagad är Mats Spännares egen dräng Erik Månsson. Han hade stulit en järnstång ur ett förråd från sin bruksherre, kapten Söderhielm. Med järnet i handen smög han över ån till  grannsmedjan, Stabäcks hammare, och där hade han bett en smed att kröka till järnet. Att stjäla järn var ett allvarligt brott, och inte alldeles enkelt att genomföra heller eftersom det dyrbara järnet var ordentligt inlåst. Men drängen Erik fann på råd. - Han hade sågat ett litet hål i ytterväggen och dragit ut sin tång genom det. Att han ville ha det krökt berodde nog på att det på så sätt skulle bli lättare att transportera. - Det var väl lite knepigt att få ner det i plånboken, skrattar Ulf. Det berättas att Erik behövde ha pengarna han kunde få för stången till att betala en gästgivarskjuts. Att skilja en bit järn från en annan låter ju som en knepig uppgift, men var i själva verket ganska enkelt. Järnet var stämplat så att man visste vilken smedja och vilken mäster som gjort det, men det fanns också andra sätt att förstå skillnaden på järn och järn. - De kunde se på järnets finhet varifrån det kom, berättar Ulf Spennare. Just det här järnet var fyrkantigt trekvartstum, och det gjorde att man visste att det tillhörde kapten Söderhielm på Ängelsbergs bruk. Under Rättegången försöker man finna en förklaring till varför drängen Erik gick till Stabäcks hammare för att kröka järnet. Man försökte leda i bevis att det inte var så konstigt, där var det nämligen ingen ordning på sakernas tillstånd. Det påstods att där tillverkades brännvis olagligt, och att det var allmänt rörigt och i oordning där. Kanske var det ändå inte så illa ställt med ordningen på Stabäcks hammare, för det verkar som att järnet förblev okrökt, trots allt. Mats Hansson Spännare blir inkallad till rätten som vittne, men han säger sig inte veta någonting om saken, men till slut blir ändå smeddrängen Erik Månsson dömd för stölden. I första skedet döms han till ett gatlopp, men straffet mildras senare till 4 par spö, dvs åtta piskrapp. Det var tillräckligt för att slå sönder en rygg. Ändå var det ett mildare straff än det som först utfärdades, då Erik Månsson dömdes enligt 49:e punkten i 1649 års järnbergsordning till gatlopp i ett varv. Ulf Spännares fru Marie är den som har gjort den mesta forskningen i de gamla dokumenten, och hon tycker sig se att Erik, trots det hårda straffet får en rättvis rättegång:, han är inte dömd på förhand. Vad som sedan händer med Erik vet de inte. Ulf Spennare har också hittat material i arkiven som gör att han varit tvungen att omvärdera sin egen bild av hur en smed på den här tiden såg ut. - Marie har hittat foton på senare män i släkten och de ser alla ut som jag – det är ganska små, seniga, starka envetna gubbar, skrattar han. Så bilden av den stora starka svartmuskiga smeden, den har jag fått göra upp med. Hammartingen Ulf Spennares ana vittnade i Hammartinget vilket var den rättsliga instans som fanns till just för smeder och andra som arbetade och levde inom bruken. Hammartingen är en viktig källa för den som vill veta mer om smeder. Ulf Berggren från Föreningen för smedsläktsforskning tycker att de här protokollen är en av de viktigaste källorna för den som vill forska om smeder. - Hammartingen var en speciell domstol för bergshanteringen. ”Bergstingen” var en mer generell term, som handlade om gruvhanteringen och liknande, men den del som handlar om smederna och bruken de hette Hammarting, berättar Ulf Berggren. - Man förde böcker över hammartingen i två exemplar vilket gör att det oftast finns åtminstone någon bevarad, fortsätter han. Det ena exemplaret finns idag på Landsarkiven och det andra finns på Riksarkivets i Bergskollegiums arkiv  i Stockholm. Det senare finns tillgängligt på nätet via SVAR, som är riksarkivets web-institution. - Där finns dels vanliga domstolshandlingar, ganska ofta handlar det om smeder som sålde järn olovlig, men det är också mycket tvister mellan smeder och deras bruksägare, till exempel vid flyttningar. Reglerna sa att den nye brukspatronen skulle betala smedens gamla skulder när han flyttade, men det var inte alltid han hade berättat om sina skulder. - Det kunde givetvis ha legat i vägen så att han inte skulle få den nya anställningen, säger Ulf Berggren. Men hammartingsprotokollen är också en slags skråhandlingar där det skrivs in hur enskilda personer tar sig uppåt i hierarkin och får nya och viktigare positioner, ända upp till mästersmed och ålderman. Utbildningsgången var lång och därtill en smula hemlighetsfull, berättar Berggren. - Det var inte vem som helst som fick reda på hur det gick till att smida, utan ofta skrev de in släktingar. Yrket gick ju ofta i arv, så därför finns det ju stora smedssläkter, inte sällan med släktnamn, Allmogen vid den här tiden använde så kallade patronymikon, det vill säga, om far hette Anders fick sonen heta Andersson och dottern Andersdotter, men bland smedssläkterna var namnskicket ett annat. Man tog sig ett namn som sedan gick i arv till både söner och döttrar, ett släktnamn helt enkelt. Men bruket att tala om vem som var ens far det levde ofta kvar. Inte sällan ser man en blandning av båda namnskicken. Ulf Spännares anfader, till exempel, som vi hörde berättas om i början av programmet, hette ju Mats Hansson Spännare. För släktforskare idag innebär smedernas släktnamn att det ofta blir betydligt lättare att forska i arkiven. Ulf Berggren, från föreningen för smedsläktforskning tror att det finns flera förklaringar till att smedernas valde att ta sig särskilda släktnamn. Smedjorna var ju stora arbetsplatser som gjorde att det kunde bli svårt att skilja på folk, precis som förhållandet var inom armén. - Men sen var de också säkert inspirerade av vallonerna som ju hade släktnamn med sig när de kom till Sverige på 1600-talet, tror Ulf Berggren. Privata bruksarkiv Alla som arbetade på bruket bokfördes noggrant. I stora liggare skrev man in hur mycket de hade arbetat, vad de fick i ersättning och vad de hade tagit ut i form av mat och varor. Men bruken var privata och därför kan man idag inte vara säker att arkiven är bevarade eller öppna för allmänheten. I Surahammar får Släktband möjligheten att gå ner i ortens bruksarkiv tillsammans med Christina Sirtoft Breitholtz som är arkivchef från Arkiv Västmanland. Hon har fått låna nycklarna till källaren där alla gamla handlingar finns. Arkivet är ännu inte öppet för allmänheten och det finns hyllmeter efter hyllmeter av arkivmaterial som samlats under flera hundra år. - Det här är en skatt för de som vill hembygds- eller släktforska, och det vi jobbar på nu är att få det här arkivet tillgängligt för så många som möjligt, berättar Christina Sirtoft Breitholtz. De som jobbade på ett bruk, som ju är en industri, har stora möjligheter att hitta många dokument eftersom de skapade väldigt många noggranna handlingar för sin administration, berättar Christina Sirtoft Breitholtz. - Varje person som jobbade på bruket har på något sätt ett konto, och därför kan man hitta ett uppslag där det står vad exempelvis en smed fick i lön, vad han gjorde för att få lönen och vilka matvaror de hämtade ut. De äldsta handlingarna i Surahammars arkiv är troligtvis från 1700- talet. Christina Sirtoft Breitholtz tror att det kan finnas många arkiv som inte är tillgängliga och dolda likt det i Surahammar. Smedsforskaren Brage Lundströms anfader Nils Andersson Flodström    En av de som ägnat många timmar i bruksarkiven är Brage Lundström från Västerås. Hans anfader Nils Andersson Flodström startade sin karriär som smed bara några mil norr om Surahammar. Nils var en ganska typisk smed både när det gällde den gängse karriärvägen men också för att han flyttade från bruk till bruk.  - Hammarsmederna flyttade väldigt ofta. Jag kan tänka mig att det är ungefär som rekryteringen av en attraktiv yrkesman eller yrkeskvinna, säger Brage Lundström. Samuel Gustaf Hermelin startade ett bruk utanför Luleå som hette Selets Bruk. - Han rekryterade många smeder och masmästare från bruk i södra Sverige, och antagligen lyckades han intressera Nils att flytta upp till Luleå. De första som kom dit var masmästarna. Troligtvis var resan dit strapatsrik, berättar Brage Lundström, som försökt rekonstruera hans resväg. - Han måste ha endera på Arbogaån eller med häst och skjuts till Arboga. Därifrån tog de en Mälarjakt till Stockholm där de bytte till större fartyg, segelfartyg, upp till Luleå vilket tog en vecka eller så, berättar Brage Lundström. - Sen tog de sig längs Luleälven till bruket som ligger ett par mil från själva Luleå. Kan man då genom dokumenten se hur Nils var som person? Ja, han fick ofta gratifikationer för väl utfört smide, berättar Brage Lundström. - Och då var jag en gång till Uppsala för att forska och se om Nils var duktigare än de flesta andra smeder, så att jag skulle kunna skryta. Men det lyckades jag inte uttyda. Men det fanns en smed som fick väldigt lite pengar. - Jag tänke att han måste ha varit en dålig smed eller kanske lat. Men när jag tittade i Bruksinspektorns handlingar fann jag en post där 1 Riksdaler skulle betalas ut till den här smeden för sprit till "den sjuke smeden". Det visade sig alltså att han varit sjuk och fått sprit som medicin. Brage funderar och tänker att smederna nog på sätt och vis var livegna. - Men samtidigt var nog många av patronerna angelägna om att behålla personalen. Nils var gift med en tysk kvinna. Det som skiljer tysksmederna åt från vallonerna var att tysksmederna kom först. Gustav vasa rekryterade duktigt arbetsfolk från Tyskland som skulle kunna utbilda svenskarna. Den smidestraditionen kallas för Tysksmide och bruken var lite mindre, berättar Brage Lundström. När vallonerna kom senare var det en annan smidesmetod, bland annat var bruken mycket större och fanns framfrallt i Uppland och Värmland. Brage som forskat om smeder i många år tycker att, om bara arkivet finns kvar, är det intressantare att läsa om vad de tillverkade och vad de tog ut i mat osv. Bruksdisponenten och riksdagsmannen Lorichs från Bernshammar skriver; Befolkningens föda var även under normala år både enkel och enformig. Vad man stödde sig på var rågbrödet. Det var den grundläggande födan, och kunde något däröver anskaffas av så kallad sovel, så var det mycket bättre. Av trädgårdsprodukter voro rovor och rötter de vanligaste. Därnäst kom fläsket. Slaktgrisen har sedan långliga tider tillbaka varit en av de dyrbaraste tillhörigheterna i ett hushåll. Kött förekom även, måhända minst i bondehemmanen, som icke hade råd att avstå från förtjänsten av en eller annan försåld ko. Mjölk var däremot oumbärlig, men både grädde och smör voro lyxartiklar, likaså socker och kaffe, men dessa båda varuslags betydelse ökades år från år i stegrad progression. Däremot dröjde det ett gott stycke fram på det nittonde seklet, innan potatisen vann någon nämnvärd popularitet. Rättaren Ryd på Bernshammar berättade att det var svårt att få de gamle att äta potatis, som de misstrodde. De föredrog rovorna.  - Det är svårt idag att sätts sig in under vilka förhållanden de levde. De bodde nästan hela veckorna i smedjorna och arbetade i skift. Verksamheten var i gång från måndag morgon till lördag eftermiddag. Nils blev 86 år gammal och i dödboken finns en notering om att han dog fattig.  Träskoadeln Trots de hårda villkor som de allra flesta smederna levde under, anar man deras stora stolthet över sitt arbete. Och de kallades till och med för träskoadel. Namnet kom från de träskor de använde och som skyddade mot heta föremål på golvet i smedjan. Det berättar Ulf Berggren. Trots de hårda villkor som de allra flesta smederna levde under, anar man deras stora stolthet över sitt arbete. De kallades till och med för träskoadel. Namnet kom från de träskor de använde och som skyddade mot heta föremål på golvet i smedjan. Det berättar Ulf Berggren. - Träskoadeln, det var ett namn som sprang ur deras stolthet. De ansågs lika stolta som adeln trots att de gick i träskor – det var ju det enda de kunde ha på fötterna i de varma smedjorna, säger han. Smedjorna var inga ofarliga arbetsplatser. Framför allt var det många som brände sig, och som hade syn- och hörselskador. Många av dem fick lite pengar ur ämbetslådan. Det uppstod ofta konflikter mellan smederna och bruken om betalningen, berättar Ulf Berggren. Det var meningen att smederna skulle få ut minst en tredjedel av sin betalning i reda pengar, en summa som i bruksvärlden kallades för ”tredje”. Resten av betalningen fick han i varor, men Ulf Berggren har ofta sett i bruksarkivens avräkningsböcker att det blir lite si och så med de kontanta medlen.  I avräkningsböckerna där man kan se om smeden och hans familj gick på plus eller minus. -Det är inte säkert att han själv alltid visste hur det låg till. Bruken skulle egentligen göra av avräkning varje år, men slarvade ofta med det, och då blev det svårt att veta hur mycket pengar varje smed hade gjort slut på. Arkivtips Jernkontorets bibliotek har gott om litteratur som handlar om verksamheten i gruvor och bruk. I biblioteket finns också en hammarsmedsordning från 1766 som noggrant berättar om hur hammarsmedjorna var organiserade.   

Fredag 28. mai, Kl 15.00: I 2009 eksploderte bruken av Sosiale Medier i mange land, og ordet ”Social Media” ble et buzz. Men dette førte også til at mange virksomheter mistet kontrollen over hva som ble sagt på Blogger, Facebook og Twitter. Den interne kulturen i selskapene ble over natten gjennomsiktig og transparent. Alle kunne lese om interne problemer. Reaksjonen på dette ble at 54% av virksomhetene i USA sperret for bruken av sosiale medier på arbeidsplassen i 2009. Men er dette riktig vei å gå? Bruken av smart phones med applikasjoner gjør det vanskelig for mange å forhindre bruken av sosiale medier på arbeidsplassen. Bør vi derfor heller åpne opp og motivere alle til heller å ”spre” det glade budskap? Carlo Duraturo, Direktør for Norden i Universum, og Michael Holm, Employer Branding Manager i IBM Danmark, deler sine erfaringer med hvordan sosiale medier kan utnyttes i ”employer branding” arbeidet.

Fredag 28. mai, Kl 15.00: I 2009 eksploderte bruken av Sosiale Medier i mange land, og ordet ”Social Media” ble et buzz. Men dette førte også til at mange virksomheter mistet kontrollen over hva som ble sagt på Blogger, Facebook og Twitter. Den interne kulturen i selskapene ble over natten gjennomsiktig og transparent. Alle kunne lese om interne problemer. Reaksjonen på dette ble at 54% av virksomhetene i USA sperret for bruken av sosiale medier på arbeidsplassen i 2009. Men er dette riktig vei å gå? Bruken av smart phones med applikasjoner gjør det vanskelig for mange å forhindre bruken av sosiale medier på arbeidsplassen. Bør vi derfor heller åpne opp og motivere alle til heller å ”spre” det glade budskap? Carlo Duraturo, Direktør for Norden i Universum, og Michael Holm, Employer Branding Manager i IBM Danmark, deler sine erfaringer med hvordan sosiale medier kan utnyttes i ”employer branding” arbeidet.