Podcasts about psykiske

I denne episoden snakker jeg med Ingun Wik som er leder av Helsestasjon for Kjønn og Seksualitet i Oslo. Hun er utdannet helsesykepleier, er autorisert klinisk sexolog og psykoterapeut med spesialisering i affektfokusert terapi med 15 år lang klinisk erfaring med å hjelpe personer med utfordringer knyttet til kjønn og seksualitet. Hun forteller om sin kliniske erfaring med behandling av barn og ungdom med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. I løpet av episoden får du høre hvorfor vi er uenige om de etiske aspektene omkring bruk av pubertetsblokkere til barn.► STØTT SNAKK MED SILJE:Jeg setter enormt stor pris på alle som ønsker å støtte podkasten. Det gjør at jeg kan holde podkasten åpen og tilgjengelig for alle. For å gi donasjoner kan du søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513► KANALER* Spotify:* YouTube: https://www.youtube.com/@SnakkMedSilje* Substack: https://open.substack.com/pub/psykologsilje► SOME* Instagram: https://www.instagram.com/psykologsilje?igsh=MW84MDE0MWplc2FwbA==* TikTok: https://www.tiktok.com/@psykologsilje?_t=8oc3HBC1r4z&_r=1* Facebook: https://www.facebook.com/psykologsilje* Twitter: https://x.com/Silje_Schevig* LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/silje-schevig-243750101?utm_source=share&utm_campaign=share_via&utm_content=profile&utm_medium=ios_app► KAPITLER00:00 Start03:02 Om Ingun Wik og hvorfor hun kommer på besøk04:30 Skadelig debatt11:50 Evidensbasert behandling13:20 Hvorfor en økning av unge som opplever kjønnsdysfori20:45 Identitetsutvikling gjennom puberteten30:35 Evidensen for pubertetsblokkering01:00:17 Endring av populasjonen01:05:01 Gender Queer-boken01:14:01 Kjønnsopplevelse01:23:58 Politisk, ideologisk og religiøs påvirkning01:31:40 Psykiske problemer og kjønnsdysfori01:46:23 Folkeopplysningen01:54:13 Besøk hos Helsestasjon for kjønn og seksualitet► REFERANSEREpisoden «Trans» hos Folkeopplysningen: https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/sesong/2022/episode/KMTE31009321Undervisning om kjønn: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rlLeae/laereboekenes-innhold-om-kjoenn-og-kjoennsidentitet-gjoer-meg-urolig-og-bekymretØkning i unge som søker kjønnsbekreftende behandling: https://www.aftenposten.no/norge/i/GMjkBm/ny-topp-aldri-har-flere-unge-oensket-kjoennsbekreftende-behandlingCass-rapporten: https://webarchive.nationalarchives.gov.uk/ukgwa/20250310143933/https://cass.independent-review.uk/home/publications/final-report/A Follow-Up Study of Boys With Gender Identity Disorder: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8039393/?fbclid=IwY2xjawJOhjdleHRuA2FlbQIxMAABHdIviJ7sNQGm2SPR90VfK_TtE8FQDX6k1sBZy5Lb48dDSQmU2_wTLcC5Aw_aem_o8DlNwAUApIrQ76n4X_0wAStudiene fra Nederland:1: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25201798/2: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1743609515336171?via%3DihubVictoria Atkins om kjønnsbekreftende behandling ved NHS: Et forskningsbasert helsetilbud til unge transpersoner krever tillit: https://tidsskriftet.no/2024/05/debatt/et-forskningsbasert-helsetilbud-til-unge-transpersoner-krever-tillitPåstanden om at kun 90% prosent av forskning møter gullstandard kommer herfra: https://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0895435622001007Standards of care (SOC 8): https://www.hksoslo.no/standards-of-care-og-wpathRapport Egalia: https://egalia.org/wp-content/uploads/2024/10/Rapport_kjonnsinkongruens.pdfUtsetting av puberteten: https://tidsskriftet.no/2025/03/debatt/utsetting-av-puberteten This is a public episode. If you would like to discuss this with other subscribers or get access to bonus episodes, visit psykologsilje.substack.com

Topografi betyr detaljert beskrivelse av et område, og når jeg siser psykisk topografi er det fordi jeg tilstreber en så nyansert og dyp forståelse av vårt indre liv som mulig. Denne gangen baserer jeg meg nok en gang på forståelse av arketyper, men også andre psykiske topografier som personlighetstester og ulike kliniske utregningsmetoder.I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved å utforske de ulik verdiene, målsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbøyeligheten i de ulike arketypene, kan vi også finne veien til en større forståelse for vårt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en større forståelse for våre iboende tendenser og atferdsmønstre vi mer kliniske verktøy som personlighetsteste, noe jeg også skal utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Arketyper som Speil av SjelenArketyper, fra den grunnleggende Helten til den omsorgsfulle Omsorgsgiveren, den underfundige magikeren, den egenrådige krigeren og den ubekymrede uskyldige, representerer ulike aspekter av menneskelig erfaring og potensial. De fungerer som universelle narrativer som vi intuitivt gjenkjenner, tilbyr en rik kilde til innsikt i vår personlige og kollektive psykologi. Når vi identifiserer og reflekterer over de arketyper som resonnerer mest med våre egne liv, begynner vi å avdekke lag av vårt ubevisste sinn, åpne for et landskap av psykologisk rikdom og kompleksitet som tidligere har ligget skjult. Folk Spør meg ofte om hva de vil si å gå innover. Hva innebærer det å utforske sit indre liv, og jeg mener at en viss interesse og nysgjerrighet på arketyper kan være en god start.Gjøre det Ubevisste BevisstI tråd med både Jung og Freud, er reisen mot psykologisk helhet og vekst dypt forankret i prosessen med å bringe ubevisste innhold til bevissthetens lys. Arketyper tilbyr et slags veikart for denne reisen ved å presentere en strukturert måte å forstå og arbeide med det ubevisste materialet. Ved å reflektere over arketyper som gjenspeiles i våre drømmer, fantasier, og livshistorier, begynner vi å anerkjenne de underliggende mønstrene og dynamikkene som styrer våre liv. Dette er første skritt mot å omforme disse kreftene fra å være ubevisste drivere til å bli bevisste valg.Selvutvikling gjennom ArketyperSelvutvikling ved hjelp av arketyper involverer flere nøkkelprosesser: Identifikasjon: Å anerkjenne hvilke arketyper som er mest fremtredende i ens liv, eller hvilke som kan være i konflikt. Integrering: Å arbeide med disse arketyper for å forstå deres positive og negative aspekter, og hvordan de kan balanseres for å støtte personlig vekst. Transformasjon: Å bruke innsiktene fra dette arbeidet for å overvinne psykologiske barrierer, helbrede gamle sår, og bevege seg mot en mer integrert og helhetlig versjon av seg selv.KonklusjonArketyper tilbyr et kraftfullt verktøy for selvforståelse og psykologisk vekst, tjener som broer mellom det bevisste og ubevisste sinn. Ved å utforske arketyper kan vi begynne å avdekke de dypere lagene av vårt eget psykologiske landskap, gjøre det ubevisste bevisst, og bevege oss mot større indre frihet og selvrealisering. Denne prosessen, dypt rotfestet i både Jungiansk og Freudiansk psykologi, inviterer oss til å omfavne kompleksiteten i vårt eget indre liv og å navigere det med større innsikt, formål og helhet.  Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredragsserien Om aldring publiserer hver måned et nytt foredrag om temaer knyttet til aldring og helse, med hovedfokus på eldres psykiske helse. Undervisningen er gratis, nettbasert og varer i cirka 20 minutter. Foredragene kan også høres som podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stangehjelpa og Mad in Norway hadde kanskje ikke eksistert hadde det ikke vært for at Birgit Vallas første terapi var skikkelig mislykket. Da hun forsto at hjelpen hun hadde gitt faktisk ikke hadde hjulpet, måtte hun begynne å stille spørsmål rundt blant annet diagnosesystemet og ressursbruken i vårt psykiske helsevern. Og nå, snaut tjue år senere, begynner hun å se en bevegelse i riktig retning.     

Vi markerer verdensdagen for psykisk helse med å invitere hele Norges helsesista, Tale Krohn Engvik. Det er få som har et så godt innblikk i ungdommens liv, og hun gir et unikt perspektiv på problemer dagens unge har. Samtidig har hun mange tanker rundt dagens samfunn, og hvordan vi bør ivareta unge for å forhindre utenforskap. 

Lenker og litteratur knyttet til episode: www.fysi.no/PICS Tune inn og lytt i mens Fredrik Sjøberg utforsker kompleksiteten rundt Post Intensive Care Syndrome (PICS) sammen med intensivsykepleier Kristin Hofsø. Denne episoden av Fysipodden tar for seg de mange utfordringene pasienter møter etter intensivbehandling, inkludert fysiske, kognitive og psykiske helseproblemer. Kristin deler fra sin brede erfaring og innsikt som intensivsykepleier og forsker ved OS og Rikshospitalet, i tillegg til sitt arbeid ved oppfølgingsklinikken for intensivpasienter. Lytterne vil få verdifull innsikt i viktigheten av tidlig intervensjon, ernæringens betydning, og hvilken rolle sosial støtte spiller i restitusjonen. Episoden ser også på den nyeste forskningen om oppfølgingsklinikker for intensivpasienter og gir konkrete råd til helsepersonell som behandler PICS-pasienter. Ikke gå glipp av denne inngående diskusjonen om en avgjørende del av rehabilitering etter intensivbehandling. 00:00 Introduksjon til Fysipodden 01:22 Dagens tema: Post Intensive Care Syndrome (PICS) 02:25 Møt Kristin Hofsø: Profesjonell bakgrunn 04:03 Konseptet bak intensivpoliklinikk 07:19 Forstå Post Intensive Care Syndrome (PICS) 12:15 Fysiske og kognitive utfordringer etter intensivbehandling 24:02 Psykiske helseutfordringer etter intensivbehandling 31:29 Terapeutiske tilnærminger og støtte for pasienter 47:03 Avslutning og videre ressurser

Hva er VR og hvordan bidrar det i terapi?I denne episoden skal vi dykke videre inn i den virtuelle verden av Virtual Reality (VR). Du får møte psykologene og forskerne Christer Lunde Gjerstad og June Ullevoldsæter Lystad som nå leder et nytt forskningsprosjekt der VR skal brukes på mennesker i behandling for psykoselidelser. Christer deler også sin reise fra forsvaret, der han har brukt og drevet frem VR som verktøy for mennesker som har traumatiske opplevelser. De siste årene har han videreført dette inn i det sivile, med andre former for eksponering som mot angst og andre utfordinger. June går i dybden på forprosjektet til dette spennende forskningsprosjektet og sin VR reise.Sammen med Jimmy utfordrer de narrativer rundt VR, både rundt hypen men også skepsisen og den lynraske utviklingen over de siste årene. Her får du virkelig spennende innsikt i en verden som er på vei inn i både våre liv og terapien.Christer Lunde Gjerstad er utdannet psykolog og arbeider for tiden ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring/Forsvarets sanitet, samt ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Christer har omfattende erfaring med bruk av Virtual Reality (VR) innen eksponeringsterapi og behandling av psykiske lidelser. Han har i løpet av de siste årene vært med på å bygge opp en egen VR-lab i Forsvaret, i samarbeid med forskere fra University of Southern California. VR-laben benyttes i dag bl.a. til behandling av veteraner med posttraumatisk stress relatert til utenlandstjeneste. Videre er han teknisk ansvarlig for forskningsprosjektet RecoVRy, der han koordinerer utvikling og implementering av VR-programvaren i som benyttes i prosjektet.June Ullevoldsæter Lystad er psykolog og forsker ved Seksjon for Behandlingsforskning og Seksjon for Tidlig Psykosebehandling ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hennes forskningsinteresser ligger blant annet innenfor kognitiv funksjon, kognitiv trening, kognitiv atferdsterapi og (arbeids-)rehabilitering ved psykoselidelse. Sammen med Jan Ivar Røssberg leder hun RecoVRy-prosjektet der VR-applikasjonen med samme navn er under utvikling. Seks scenarier er ferdigstilt og to nye er under utvikling. Prosjektet er et samarbeid mellom OUS, Universitetet i Oslo, University of Oxford, OsloMet og VR-bedriften Fornix. Målsetningen med RecoVRy er å utvikle norsk tilpasset programvare som lar personer med psykoselidelser øve seg på å håndtere utfordrende dagligdagse situasjoner i VR.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Frida er elendig på å holde en god treningsrutine, selv om hun vet at fysisk aktivitet er veldig bra for den psykiske helsa. Derfor har hun invitert influencer Sarah Høydal til å få noen tips. Denne dama har nemlig lagt om på livsstilen sin og blitt en ivrig gymjente. Hvordan fikk hun det til?Reklame: Kvinnehelse-merch fra Frida kan du alltid kjøpe her: https://fridagrande.no/collections/kvinnehelseHar du noen spørsmål om kvinnehelse som du trenger svar på? Send det til Frida på epost: hei@fridamarie.noDet er helt nydelig om du spiller det inn som et lydklipp, så vi kan ta det med i podden!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.as Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Youtuber og gamer, Dennis Vareide tar oss i dag gjennom livet sitt og forteller om en rampete og fin oppveksten, som ble snudd på hode da han på videregående mistet sin far til kreft og hans mor var utsatt for en ulykke. Vi får høre om hvordan han kom seg gjennom sorgen og bygget opp sine sosiale kanaler. I 2017 ble Dennis anklaget for pedofili av en youtubekollega. Saken gikk til Oslo tingrett og Dennis fikk medhold i det sivile søksmålet mot 19åringen som publiserte de alvorlige beskyldningene mot han. Vi får høre om hvordan dette påvirket psyken hans og tiden etter rettssaken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ugreie seksuelle tanker, følelser, drømmer som vi aldri snakker om. Som vi sitter alene med og aldri deler med noen.  Undertrykkelse og enorm skam for hvor upassende og fæle vi er som tenker, føler og drømmer om dette.  Hva om det å holde det inne er det som får begeret til å renne over. Som får oss til å gå fra ugrei tanke til å plutselig ha gjort noe vi ikke egentlig ville gjøre. Noe vi skammer oss enda mer over og fordømmer og nekter og holder skjult.  Som sårer dem vi er glade i. Kanskje dypest av alt - oss selv.  Jeg ønsker meg flere trygge plasser hvor vi kan snakke om tabubelagte seksuelle tanker og energi. Normalisere tankene nettopp for å unngå at det spiller seg ut.    Dette er kanskje et kontroversielt tema og jeg påstår på ingen måte at jeg har noen fasit her, men la oss snakke om det. La ballen rulle og sammen finne sunne rom for å snakke om vanskelige og tabubelagte tema.  Ingenting endrer seg i det skjulte og hemmelige rom.  La oss stå sammen i det som er vanskelig og utfordrende.  La oss være modige og gå inn i det som er ubehagelig, sammen.   Klem fra meg, Therese Fallentin   Meg finner du her:  https://magefolelsen.com/  https://www.linkedin.com/in/therese-fallentin/  https://www.instagram.com/magefoelelsen.podcast/  https://www.facebook.com/profile.php?id=100063836841693 

Sosiolog og forfatter Linn Stalsberg mener det ligger en gjennomgående sorg bak psykiske lidelser, som kommer av at vi er frakoblet. Vi konkurrerer mot hverandre, og bærer følelsen av at vi ikke er helt bra nok. Hun mener nyliberalismen ødelegger menneskene, og vil åpne samtaler hvor vi søker etter en bedre vei.Medprogramleder: Erik Tresse

Vi har besøk av professor i psykisk helsevern, Ragnfrid Kogstad. Hun er kritisk til hvordan vårt psykiske helsevern fungerer, blant annet fordi hun mener det ligger en snever medisinsk forståelse i bunnen av psykiske lidelser; det er fortsatt medisiner og leting etter gener som dominerer. Hun mener at det egentlig er veldig enkelt: Vi trenger menneskelighet, og muligheten for å fortelle historien til noen som lytter.Programleder: Pia Beate PedersenMedprogramleder: Erik Tresse

Vi er tilbake med en av våre etterspurte episoder; denne gangen er temaet den psykiske livsstilsendringen, etter vi fikk inn et langt og fint spørsmål fra en av dere kjære lyttere. Vi går gjennom mange spørsmål som kan være utfordrende å svare på, men vi prøver så godt vi kan å snakke oss gjennom temaet mange kjenner på, sammen med dere. Hvem var du? Hvem er du? Hvem vil du være? Og hvem kan du i det heletatt være? Hvordan endrer hodet seg når man går gjennom en livsstilsendring på kroppen? Og hvilke verktøy har man å jobbe med, om man opplever at hodet ikke er med på den kroppslige endringen? HUSK: neste uke holder vi IKKE ordinær episode, men en live online podcast i anledning vårt 1-års jubileum. All informasjon og påmelding for dette ligger nå ute på Livsstilsprats Instagram, og vi regner med å se nettopp deg melde deg på for en time med god energi, samling av livsstilsprat-gjengen og en giveaway med hele 3 vinnere for å feire! Tusen takk til deg, for at du har hørt på vår podcast i løpet av året som har gått! Reklame- Ikke glem vårt samarbeid med fantastiske MMsports. Du kan handle i deres nettbutikk med koden "siljeingela10pt" og få 10% rabatt på alle varer, også salgsvarer (utenom varer fra Optimal recovery). Vi setter stor pris på alle som vil støtte oss ❤️ Har du et spørsmål, tema eller en tanke du ønsker å ta opp med oss; send en melding på Instagram @Livsstilsprat. Vi er også alltid tilgjengelig på våre private kontoer; @siljehv og @coach_ingelaskoglie for en prat! På snapchat kan du følge oss på daglige vlogs under @ingelask og @siljehve. Tusen takk for at du har lyttet til podcasten vår❤️ Husk å følge oss, samt legge igjen en review!

Se video av dette intervjuet på Pusterom.comErnæringsrådgiver, forfatter og homeopat Eva Fjeldstad er styreleder i pasientforeningen Mat & atferd, som jobber med sammenhengen mellom fordøyelsesproblemer og psykiske problemer. Foreningen mener at denne sammenhengen er undervurdert av både skolemedisinen og av samfunnet forøvrig. Fjeldstad forteller at både proteinintoleranse og dårlig tarmflora kan gi psykiske plager som angst, depresjon og til og med schizofreni. Hun har sett eksempler på pasienter som har slitt med aggresjon fordi de for eksempel er proteinintolerant, og som har blitt bra ved å legge om kostholdet. Hun forteller at det meste av lykkehormonet serotonin lages i tarmen, om GABA som også er veldig viktig for vår psykiske helse, samt hvordan hormonene må være i balanse for en god psykisk helse. Tarmen spiller hovedrollen i mange av disse prosessene, og Fjeldstad opplever at autisme og store humørsvingninger også kan skyldes matvareintoleranser eller sensitivitet mot ultraprosesserte matvarer eller tilsetningsstoffer. Hun anbefaler å sjekke hvilke proteiner man eventuelt ikke tåler, før man gjør store endringer i kostholdet.Eva Fjeldstad:› Hjemmeside • Bestill bøker • Gratis kursMat & atferd:› Hjemmeside • Meld deg inn • Webinar: Moderne Industrimat og Mental HelseDiverse kilder:› Joseph Eggers forskning› forskning.no: Ultraprosessert mat er koblet til mange sykdommer, ifølge kjempe­oppsummering av forskning› karl ludvig reichelt (søk)› peptider (søk)› aminosyrer (søk)› gaba (søk)› proteininntolleranse (søk)› morfinpeptider (søk)› igg test (søk)› igg4 test (søk)› serotonin (søk)› tim spector (søk)› ilya mechnikov (søk)› joseph eggers professor (søk)› ultraprosessert mat (søk) • ultra definition (søk)Relatert AJP-episode:› AJP 108 | Eva Fjeldstad — 80-90 % av maten i norske butikker gjør oss sykeLast ned episodenInnspilt: 2024-03-06Publisert: 2024-04-27Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

I takt med at flere børn og unge har psykiske problemer, bør vi kigge på, hvordan vi kan hjælpe forældre og søskende til de ramte børn. Ofte udvikler de nære nemlig symptomer på stress, angst eller depression, for det er ikke en smal sag at være pårørende til et barn eller en ung, der har selvmordstanker, eller oplever store problemer med fx ADHD eller autisme. Så hvordan føles det at være pårørende til et barn med psykiske problemer? Og hvad kan man stille op, hvis man gerne vil passe på sit barn, på sig selv, sit parforhold og på resten af familien? Medvirkende: Tea Sletved, forfatter og foredragsholder, Maj Vinberg, professor, Københavns Universitet og overlæge, Psykiatrisk Center Nordsjælland og pårørende Thomas Jyde. Vært: Julie Meldgaard Harboe.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vidar Ulset fulgte over 500 barnehagebarn fra de var tre år til de gikk i andre klasse i barnehagen. Han undersøkte hvor mye de var ute i barnehagen og hvordan det påvirket dem. Ti år etter møtte forskerne dem igjen som tenåringer, og funnene viste da at de hadde vært mest ute hadde bedre konsentrasjonsevne som tenåringer. Hva skyldes det? Vi får også høre om forskning på friluftsliv og psykisk helse blant voksne. Jannicke Høyem har forsket på psykiske helseeffekter av det å drive friluftsliv. Hva var det 24-åringene hun forsket på trakk frem? Du får også høre om bacheloren i friluftsliv på NIH. Hvorfor er den er relansert, hvordan er jobbmarkedet og hvorfor heter den nå "Friluftsliv, helse og naturguiding? Ulset er psykolog og jobber som førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier på NIH.  Høyem er førstelektor i friluftsliv ved samme studiet.  Programledere er Christina Gjestvang og Gjermund Erikstein-Midtbø. Redigerer er Eskil Byrkjeland. 

Hvilke psykiske utfordringer kan en epilepsidiagnose  føre med seg? I denne episoden tar Anni en prat med professor og overlege i nevrologi Marte-Helene Bjørk og nevrotekniker Yvonne Wollertsen om hvordan epilepsi henger sammen med vår mentale helse. Du vil høre mer om psykiske lidelser som angst, depresjon og psykose, og om hvordan det kan oppleves å leve med en epilepsidiagnose. God mandag og god lytting!

Studier viser at det er vanligere å oppfylle kriteriene for flere psykiske diagnoser, og at det faktisk er sjeldent å bare ha én diagnose. Har man for eksempel angst, har man gjerne også depresjon, og omvendt. Nyere forskning antyder derfor at en generell faktor, ofte referert til som psykopatologifaktoren (p-faktoren), kan ligge under alle former for psykopatologi. Denne p-faktoren har man funnet gjennom statistiske analyser, men hva betyr denne p-faktoren egentlig? Har p-faktoren substansiell betydning eller er det bare en statistisk greie? En fremtredende hypotese peker på emosjonsimpulsivitet som et felles trekk blant alle psykiske lidelser. Dette innebærer umiddelbar reaksjon på følelser, uten å ta et skritt tilbake og tenke seg om. I dagens episode deler forskningsleder og professor John Kjøbli resultatene fra en studie som har undersøkt om det er hold i denne hypotesen. Studien har fulgt ca. 500 barn fra barnehagealder til 4. klasse, og målt dem for negativ emosjonalitet, eksekutive funksjoner og psykiske lidelser. Phillips, E. M., Brock, R. L., James, T. D., Nelson, J. M., Espy, K. A., & Nelson, T. D. (2022). Empirical support for a dual process model of the p-factor: Interaction effects between preschool executive control and preschool negative emotionality on general psychopathology. Journal of Psychopathology and Clinical Science, 131(8), 817.

Gjest: lege Audun Myskja Audun driver Senter for livshjelp med kurs og utdannelse innen blant annet mestringsmedisin, enhetsterapi og meditasjon. Han er kjent foredragsholder og har skrevet over 20 bestselgende bøker. I mer enn fire tiår har Myskja utviklet metoder for å lindre eller bli kvitt ulike typer smerter på enkle og naturlige måter. Nøkkelen er å forstå smertens veier. Siste bok Audun har skrevet er "Naturlig smertefri - hva du selv kan gjøre" - og det er den denne episoden skal handle om. I boka får du: • banebrytende kunnskap om akutte, kroniske og psykiske smerter• en unik samling smertereduserende øvelser, metoder og verktøy• behandlings-ABC for hele kroppen I Naturlig smertefri deler Myskja både erfarings- og forskningsbaserte teknikker, som styrke- og tøyeøvelser, bevissthetsøvelser, pustemetoder, akupressur, refleksologi og massasje. En rekke personlige historier gir oss et enestående innblikk i smertens veier og vår evne til å reparere oss selv. I denne episoden snakker Audun om hva smerte er, hvordan vi kan styrke kroppens evne til selvhelbredelse og leve et bedre liv med smerter. Audun finner du her: www.livshjelp.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du legger igjen en god vurdering i din podcastapp, abonnerer på Helsetipspodden, deler episoden og kommenterer på instagram. På den måten kan denne kunnskapen nå ut til enda flere.

Forekomsten av selvmord er mye høyere blant mennesker med psykiske lidelser enn i befolkningen ellers. Å tilby god behandling er selvmordsforebyggende. Men dagens gjest, psykologspesialist og forsker Fredrik Walby mener at regjeringens nullvisjon er urealistisk, og at det ikke følger nok penger med til en ordentlig satsning.

Hvis vi ikke våger eller klarer å sette ord på våre tanker, følelser og behov, blir vi psykisk isolerte og uten evne til ventilasjon, noe som igjen forårsaker psykiske spenninger. Et litt spesielt trekk ved den såkalte postmoderne virkelighetsforståelsen, er at man i hovedsak betrakter tilværelsen som en sosial konstruksjon. Denne forståelsen har sine røtter i en filosofisk strømning som kalles sosialkonstruksjonisme. Det er en retning med røtter innenfor psykologi og samfunnsvitenskap hvor hovedtesen er at mennesker konstruerer sin egen virkelighet gjennom språklig samhandling med hverandre. Det betyr at mennesket både påvirker og er sterkt påvirket av den kulturen det tilhører.Ved å legge språk på virkeligheten og de eksistensielle dimensjonene ved tilværelsen, utvikler kulturelle felleskap et bestemt språkspill eller forståelsesramme som definerer, betinger og gjennomsyrer våre liv og livsførsel. Dersom man setter dette på spissen, betyr det i ytterste konsekvens at endringer i språket, eller vårt kollektive begrepsverk, på sett og vis endrer virkeligheten(!) Det er muligens en filosofisk anfektelse som de fleste av oss ikke godtar helt uten videre, men ved nærmere ettertanke finnes det åpenbart områder hvor den sosialkonstruksjonistiske tankegangen synes å ha en ganske reel gyldighet.Innenfor sosialkonstruksjonisme er altså språket et viktig omdreiningspunkt for den menneskelige eksistens. Språket er et merkverdig redskap som blant annet gjør mennesker til ”tidsbindere”. Gjennom tegn og symboler kan vi videreføre vårt tankegods og vår innsikt til kommende generasjoner, og likeledes kan vi sette oss inn i tidligere menneskers verdensoppfattelser. Platon, Marx, Hitler, Newton, Sokrates, Shakespeare, Kafka og Ibsen har alle sammen en andelspost i den menneskelige forstand, og dermed har de til en viss grad påvirket vår versjon av virkeligheten, nettopp fordi semantikk og språkspill har sørget for at deres bidrag er ført videre gjennom generasjoner.I dagens episode skal jeg ikke gå så veldig filosofisk til verks, men snarere snakke om mental ytringsfrihet. Hva skjer hvis vi ikke våger eller klarer å uttrykke våre tanker, følelser og behov? Psykologisk sett vil en kompromittert psykisk uttrykksevne være forbundet med psykiske plager. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsker Marit Helene Hem og lege og psykiater Trond Fjetland Aarre har vært redaktører for «Relasjonens betydning – om fundamentet i psykisk helse – og rusarbeid». I boka tar de sammen med flere klinikere og forskere et oppgjør med den tradisjonelle medisinske modellen i psykisk helse- og rusarbeid. Hvorfor det? I årets siste episode av Forskerpodden forteller Solveig Kjus hvordan sykepleieren hjalp henne med å ta bedre vare på seg selv. Og hva relasjoner og samtaler kan bety for helsa til folk med psykiske utfordringer. Programleder er som vanlig Vegard Y. Smevoll.

Vi prøver å sette ord på poenget med å gå til psykolog. Janne føler en god psykolog er som en oase og Hilde mener at alle burde ha en fastpsykolog. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste vurderinger og opplevelser er basert på «psykologiske algoritmer» lokalisert i dypet av vår bevissthet. Du kan forandre livet ved å endre algoritmene.I psykologien er det alminnelig å anta at alt vi gjør, tenker og føler til en viss grad er influert av noen mentale regler som opererer i bakgrunn eller fungerer som algoritmer i vårt mentale operativsystem. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre reglene som du mer elle mindre ubevisst forholder deg til. Brorparten av disse reglene og algoritmene er vi ikke klar over. Det er rett og slett ikke synlig for oss, akkurat som kildekodene i appene vi bruker på telefonen er utilgjengelige for de fleste uten veldig høy IT-kompetanse. I dagens episode skal jeg se på fire leveregler som kan innføres i livet for å skape positiv endring. Kanskje må vi oppdage noen destruktive regler som styrer oss, men det kan også være fornuftig å installere nye, velvalgte og gjennomtenkte leveregler som på sikt kan overstyre gamle og utdaterte regler. Dette er tema i dagens episode, og jeg baserer meg på en litt suspekt selvhjelpsbok av Don Miguel Ruiz som heter «De fire leveregler» eller «the four agreements». Hør mer om temaVil du høre mer om disse levereglene, kan du dykke ned i dagens episode eller melde deg inn i mitt mentale treningsstudio og søke opp episode #84 - Fire leveregler. Det siste du hørte i denne episoden var kun et veldig kort utdrag fra en lengre episode på mitt mentale treningsstudio.Hvis det var dette med hvordan vi mennesker fortolker alt vi opplever via et mer eller mindre fordømmende mental operativsystem, som fattet din interesse, så kan du altså høre en timeslang episode til om dette på mitt mentale treningsstudio: Den aktuelle episoden heter som sagt: #84 - Fire leveregler. I denne episoden kan du høre mer om hvordan psykisk programvare installeres, hvordan fungerer slike programmer og hvordan kan vi eventuelt avinstallere programmer som fungerer dårlig? Vi bruker her en datametafor på menneskets psykiske liv, noe som kan virke litt mekanistisk, men samtidig kan det fungere som et godt bilde på vår indre verden og samtidig formidle viktige aspekter knyttet til vekst og selvutvikling.På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Like etter at Christian fylte 30 år fikk han en alvorlig psykose. Etter flere innleggelser etterlyste han et tilbud der han kunne møte andre med samme erfaring.  Da kom Christian inn i gruppa til Geir Haakstad, idrettspedagog ved Diakonhjemmet sykehus. Geir har troa på at det å være i aktivitet og oppleve mestringsfølelse sammen i gruppe gjør noe viktig med pasientene. Han ser at mange som Christian kommer tilbake til jobb og får glede av fysisk aktivitet etter tida i gruppa hans.  Vi markerer verdensdagen for psykisk helse med et møte med pasient Christian, som har diagnosen bipolar, og idrettspedagog Geir.  Programleder er Christina Gjestvang. Redigerer Gjermund Erikstein-Midtbø.   

Hvilke konsekvenser har samfunnsendringene de siste 20 årene på psyken vår? Og hvorfor fyller vi våre kalendere til randen i jakten på effektivitet, når det er tid sammen vi trenger mest? I ukens episode snakker vi om psykisk uhelses fremvekst og hvordan samfunnsutviklingen i samme tid kan peke på årsaksforklaringer på tallene. Psykiske lidelser har blitt den største og viktigste årsaken til sykefravær i Oslo, og på landsbasis er det blitt den viktigste årsaken til tidlig ufør, og det virker som systemet møter behovene feil. Programleder Jimmy brenner ekstra for dette tema og derfor inviterte han inn en av sine “fugleperspektivpartnere” Rebekka for å se på det store bildet. Sammen snakker de om hvorfor det er så viktig å møtes og være til stede med andre mennesker, og Jimmy peker på en rotårsak som han mener mediebildet og fageksperter glemmer som viktigste årsaksforklaring. Videre snakker de om hvordan sosiale medier påvirker vår psykiske helse i kampen om vår oppmerksomhet og hvordan ekspertene glemmer sitt eget utgangspunkt når de stiller spørsmålstegn ved de nye SHoT tallene blandt studenter. Rebekka og Jimmy løfter frem hvordan begrepsbruk og språk har endret seg, og at det kan ha blomstret opp en overfladisk åpenhet som kan være skadelig. Spesielt i et samfunn der vi presser stadig mer inn i kalenderen, og hvor vi som befolkning jobber mer, lengre, større andel jobber, og på fritiden jakter vi effektivitet mellom kalenderes innlegg, samtidig som vi alle skal realisere vårt eget potensialet. Er det virkelig et velutviklet samfunn når alle fokuserer på sitt eget prosjekt om å bli så uavhengig som mulig for å oppnå suksess? Mot slutten deler de hvilke verktøy og forbyggende tiltak vi kan ta i bruk for å minske ensomheten, snu trenden på psykisk uhelse og fostre god psykiske helse i samfunnet vårt. De mener løsningen er noe alle kan bidra med og at løsningen er nærmere oss enn vi tror. Rebekka Thorlacius Egeland er utdannet klinisk psykolog og har de siste årene jobber tett på store brikker i vårt velferdssamfunn som NAV og fremadvoksende private helseforetak som Dr. Droppin. Hun har videreutdannet seg i mindfulness og blitt mer og mer opptatt av at vi skal ha det bra på samfunnsplan og hvordan dette skal gjennomføres på systemnivå. Rebekka er en forkjemper for å normalisere psykisk helse og formidle psykologisk kunnskap, noe hun gjør gjennom bøker, kurs og foredrag. God lytting! Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

En av tre studenter kan ha psykiske lidelser, viser en ny tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Hva er årsaken til det? Kan det være kognitiv dissonans? Det spekulerer Kent Andersen og Rebecca Mistereggen i. Videre dissekere de VGs artikkel om de åtte dårlige nyhetene, som egentlig ikke er nyheter, for menneskeheten. Velkommen til Dagsorden.

I dagligtalen snakkes det mye om behandling av psykiske vansker, men hva med forebygging? Hvordan er det vi som samfunn kan unngå at psykiske vansker oppstår i utgangspunktet, og når er det man bør iverksette forebyggende tiltak? I denne episoden tar Anni en prat med Kristin Kloster og Erik Carlquist om forebygging. Du vil høre mer om hvorfor forebygging er viktig, og hva som egentlig er forskjellen mellom forebygging og behandling. God mandag og god lytting!   

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?I selvhjelpslitteraturen finner man mange tips som handler om å håndtere stress. Blant annet kan man lese til det kjedsommelige at ingenting handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det vil si at stress er noe vi dypest sette påfører oss selv. Det betyr ikke at vi befinne oss i en situasjon som er så overveldende og så full av krav og stimuli at hjernen kortslutter, men at vi forholder oss til den overveldende situasjonen på en uhensiktsmessig måte. Siden dette er et mantra i den positive psykologien, og gjentatt av så mange av selvhjelpsguruer at konsepter har blitt klisje, så kulle jeg nesten ønske at det ikke var sant, men jeg tror det stemmer. Når man opplever stress og uro kan man velge å trekke seg unna situasjoner som ansporer til stress, eller man kan lære seg å beholde en annen form for ro i møte med krevende livssituasjoner eller livsfaser. Dagens episode blir et kort innspill til denne tematikken, og spørsmålet er om det finnes en «psykologisk formel» som forhindrer stress. Jeg skjønner at man kan bedrive en slags forebygging av stress ved å unngå livsprosjekter eller oppgaver som kan medføre litt høy puls, men jeg er redd for at man kan gå glipp av ganske mye når vi baserer oss på unnvikelse som hovedstrategi. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stryk på eksamen er dårlig for psyken https://www.fhi.no/nyheter/2023/a-stryke-pa-eksamen-kan-fa-langsiktige-konsekvenser/   Tips til episoder relatert til dette du bør høre: Episode 99 Slik mestrer du tiden som elev https://www.podbean.com/ew/pb-hpwi2-12beab6   Episode 92 om studieteknikk https://www.podbean.com/ew/pb-qkgzf-121d93f   Episode 27 boka Superstudent https://www.podbean.com/ew/pb-rzuzk-e648c4   Episode 20 - 5 grunner til at du stryker i fag https://www.podbean.com/ew/pb-422qz-db502f  

Under Syddansk Universitet findes en forbløffende samling af over 9.500 hvide plastikspande. Hver af dem indeholder en hjerne fra en psykiatrisk patient, konserveret i formalin. I en specialserie i to afsnit inviterer vi dig ned i hjernekælderens dyb. I seriens andet afsnit ser vi nærmere på, hvad vi kan bruge samlingen til i moderne forskningssammenhæng. Idealet for hjernesamlingen, da den blev skabt i efterkrigstiden, var nemlig at indsamle data, der engang i fremtiden kunne analyseres og forskes på. Og måske er den dag kommet, hvor hjernesamlingens formål sker fyldest... Medvirkende: Martin Wirenfeldt Nielsen, patolog og leder af Hjernesamlingen, Mia Kristina Hansen, formand for SIND, Thomas Erslev forskningskonsulent ved Aarhus Universitet. Vært: Peter Løhde.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Dobbelt så mange unge i Norge sliter psykisk nå enn for tjue år siden. Angst og depresjon har for alvor fått et stadig større grep. En sekstenåring bruker i snitt seks timer på telefonen hver dag. Omtrent halvparten av timene tilbringes i sosiale medier. Hva gjør sosiale medier med den psykiske helsa til unge? Og hvordan kan vi gjøre sosiale medier trygge?Samfunnsmedisiner Steinar Krokstad mener at det som skjer nå er et gigantisk sosialt prosjekt. Psykologiprofessor Silje Steinsbekk har nylig publisert forskning som viser at sosiale medier ikke fører til mer angst og depresjon hos unge. Medieteknolog Andrew Perkis forteller at EU har vedtatt regler om personvern som de store tek-selskapene må følge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gry Herland er NLP master coach, pedagog og autorisert relasjonsleder. Hun har mange års erfaring både personlig og som terapeut, med endring av negative tankemønstre som kanskje holder oss fast i sykdom og lidelse. I ukens episode deler hun raust av sin erfaring og kunnskap, og vi får masse gode tips til hvordan vi kan hjelpe oss selv gjennom sykdom og smerte, til et liv mot å være langtidsfriske. Du kan finne Gry ved å skrive til gryen@online.no

Gjester: Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert fra Biohacking girls Aldring er den største risikofaktor for helseplager og sykdom. Den fysiske aldringsprosessen innebærer at celler dør eller mister funksjonsevnen, noe som rammer alt av vev og organer i kroppen. Vi har en kronologisk alder ut fra når vi er født, men vi kan redusere og reversere vår biologiske alder. Biohacking handler om å bremse aldringsprosesser og optimalisere din fysiske, psykiske og mentale helse. I denne episoden får du blant annet høre om: - hva biohacking er - opprinnelsen til biohacking - tips til hvordan du kan måle - hva som øker din biologiske alder - hvilke biohacking-rutiner Alette og Monica har - til til nybegynnere - Allette og Monicas beste biohackingtips Du finner biohacking girls her: Alette & Monica (@biohacking.girls) • Instagram-bilder og -videoer Informasjon, program og påmelding til Biohacking weekend: BIOHACKING WEEKEND 2023 (kongresspartner.no) Du finner Annette her: Annette Løno I Vagus og bærekraftig helse (@annette_loeno) • Instagram-bilder og -videoer Annette holder foredrag om vagus, stress, nervesystemet og bærekraftig helse. Forespørsel kan sendes til post@nervusklinikken.no Har du ønsker om tema og/eller gjester kan du sende det inn her: Helsetipspodden av Annette Løno (@helsetipspodden) • Instagram-bilder og -videoer Det settes stor pris på en god anmeldelse av Helsetipspodden på din podcastapp og at du deler når du lytter. Takk for at DU lytter! * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du medisinske spørsmål ta kontakt med din fastlege eller anne kvalifisert helsepersonell. Reklame: Superstate.no Helsekostbutikk av god kvalitet på nett. 10% avslag med koden NERVUS. Min største favoritt er cymbiotika magnesium l-threonate som gir en mer våken hjerne. 30 dagers gratis lytting på lydbokappen Storytel. Over 500.000 lyd- og ebøker innen alle kategorier for alle aldre.

Gennem tiden har der eksisteret flere behandlinger mod psykiske lidelser, vi i dag ved, var helt hen i vejret.  I dag er det åbenlyst, at læger ikke kan fjerne psykiske lidelser ved at bore et hul i kraniet på folk. Vi ved også, at mange typer af medicin, man tidligere har brugt mod psykiske lidelser, er forbundet med alvorlige bivirkninger. Vi er kommet langt, men vi kan stadig ikke behandle psykiske lidelser med medicin, der virker optimalt.  Hvor står moderne psykofarmaka i dag? Hvad har læger og forskere lært af historien, og hvilke udfordringer forbliver uløste? Det kan du høre meget mere om i denne episode.  Episoden er fjerde og sidste del af en sommerserie, hvor Brainstorms husforsker Albert Gjedde rejser gennem historien og udforsker, hvordan behandling af psykiske lidelser har udviklet sig fra borehuller i kraniet til nutidens psykofarmaka. I fjerde episode er vi nået frem til nutiden. Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Medvirkende: Albert Gjedde, professor i translationel neurobiologi på Syddansk Universitet og professor emeritus på Københavns Universitet. Følg Brainstorm på Instagram.

På bare 10 år er antallet af børn og unge, der lever med psykiatriske diagnoser, steget med 39 %.Én af forklaringerne på det kan være, at der viser sig en tendens i Danmark, hvor raske unge mennesker opsøger de psykiske diagnoser.At det bliver en identitetsmarkør for dem, og de bliver skuffede og vrede, hvis ikke lægen eller psykiateren vil diagnosticere dem, med den lidelse de mener, at de har.Samme tendens viser sig blandt voksne danskere.Dét fortæller kilderne i dagens udgave af Reporterne.Gæster:Jimmi Elley Graversen, formand for SIND Ungdom.Peter Winning Jepsen, overlæge ved Region Hovedstaden Psykiatri.Vært:Alexander BrøndumTilrettelægger:Peter MarstalProducer:Jeppe Aamand ØvigRedaktør:Simon Reenberg

Psykiske lidelser har eksisteret lige så længe som mennesket, men vi begyndte først at behandle psykiske lidelser med medicin for 150 år siden.  Faktisk spillede to danske brødre, forskerne Carl og Fritz Lange, en væsentlig rolle i at udvikle medicinsk behandling. Lange-brødrene var nemlig blandt de første til at beskrive metallet lithium som lægemiddel, og de brugte det til at behandle såkaldte ‘periodiske depressioner' - det, vi i dag kalder bipolar lidelse.  I dag ved man, at lithium skal doseres uhyre forsigtigt for at undgå forgiftning, men tilbage i 1800-tallet forstod man ikke, hvorfor eller hvordan lithium virkede på hjernen eller resten af kroppen, og forskerne eksperimenterede med metallet på livet løs.  I denne sommerserie er du inviteret med, når Brainstorms husforsker Albert Gjedde rejser tilbage i historien og udforsker, hvordan behandling af psykiske lidelser har udviklet sig fra borehuller i kraniet til nutidens psykofarmaka. Denne anden episode handler om opdagelsen af lithium, og om, hvordan forskernes forståelse af hjernens rolle i psykiske lidelser udviklede sig i slutningen af det 19. århundrede.  Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Medvirkende: Albert Gjedde, professor i translationel neurobiologi på Syddansk Universitet og professor emeritus på Københavns Universitet. Følg Brainstorm på Instagram.

Støtt podcasten og få med deg masse ekstramateriale på https://www.patreon.com/sinnsynPerfeksjonisme kan påvirke mange områder av en persons liv, og disse områdene blir ofte referert til som domener. Noen ganger påvirker perfeksjonisme bare ett domene, mens andre ganger påvirker det flere domener. Her vil jeg nevne noen av de vanligste domenene hvor perfeksjonismen kan få et destruktiv fotfeste.På arbeidsplassen eller på skolen: Folk som er perfeksjonister på skolen eller på jobben kan bruke lengre tid enn andre på å fullføre en oppgave. De kan også unngå å starte en oppgave de ikke føler seg trygge på. Dette skyldes ofte et ønske om å fullføre oppgaven perfekt. Prokrastinering er dermed nærliggende for perfeksjonister. Frykten og de vanskelige følelsene forbundet med å ikke prestere perfekt, gjør at ethvert prosjekt blir skjebnesvangert, og derfor noe man gjerne utsetter for å unngå den smerten ved et resultat som ikke lever opp til standard.Intime forhold eller vennskap: Perfeksjonisme kan få folk til å sette sine urealistiske standarder på sine kjære, noe som gir ekstra stress og press inn i forholdet.Fysisk aktivitet: Sport og friidrett oppmuntrer eller forverrer ofte perfeksjonisme. I individuelle idretter, som gymnastikk eller løping, kan perfeksjonisme være spesielt utbredt, siden utøveren ofte konkurrerer mot seg selv.Miljø eller omgivelser: Dette kan inkludere behovet for at ens hus eller hage skal være ulastelig til enhver tid. Det kan føre til at en person bruker store mengder tid og energi på å holde sine umiddelbare omgivelser ryddige eller i tråd med deres estetiske standarder.Hygiene og helse: Ironisk nok kan denne typen perfeksjonisme forårsake helseproblemer. Denne typen perfeksjonisme kan også føre til spiseforstyrrelser som orthorexia nervosa, der individer føler seg tvunget til å holde seg til et strengt kostholdsregime, trene uforholdsmessig mye eller bedrive andre helsefremmende aktiviteter i en så ekstrem grad at det går ut over evnen til å slappe av, nyte livet og ha det bra.Hvordan man snakker eller skriver: Når en person er perfeksjonistisk når det gjelder hvordan de snakker eller skriver, kan kvaliteten på språkbruken eller skriften reduseres. Det kan føre til at de snakker svært lite eller unngår å skrive i frykt for å gjøre en feil.Fysisk utseende: Denne typen perfeksjonisme kan føre til at noen bekymrer seg overdrevent om deres personlige stell eller stil. De kan bruke timer på å velge hva de skal ha på seg eller hvordan de skal style håret. Perfeksjonisme rundt fysisk utseende kan også føre til spiseforstyrrelser eller treningsavhengighet.Perfeksjonisme er også en mentalitet som er forbundet med enormt mange av de mest kjente psykiske plagene. Dette er med andre ord en slags innstilling til seg selv og livet som virkelig forpester livskvalitet, vekst og utvikling. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For at du skal kunne ha en god fysisk, psykisk og mental helse er det viktig å ha en velfungerende vagusnerve. Det er nemlig vagus som i høy grad er med og forbinder kroppens ulike systemer. Det er et avansert nevro-endokrint-immunnettverk som opprettholder homeostase. Vagus muliggjør en konstant psykofysiologisk dialog mellom sinnet, hjernen og miljøet i kroppen. Vagusnerven er en hjernenerve som 'vandrer' nedover fra hjernen til utside hals og videre berører kroppens største indre organer hvor den samler inn signaler og hjelper til med å regulere kroppens automatiske prosesser fra fordøyelse til søvn til inflammasjon mm. Du får blant annet lære om: - hva vagusnerven er, anatomi og funksjon - hvorfor vagusnerven er viktig knyttet opp mot det moderne samfunnets helseplager - vagus og stress - vagus og inflammasjon - vagus og emosjoner - hvordan du kan måle vagusnervens funksjon - hva som gir redusert vagusfunksjon - hva forskningen avdekker om vagus - hvilke sykdommer og helseplager vagusnervestimulering kan hjelpe mot - hva som gir økt vagusfunksjon - hva du kan gjøre for å aktivere vagus Jeg håper med denne episoden at du blir inspirert til å ta gode valg daglig som styrker og aktiverer din vagusnerve. Sånn at du kan få bedre helse hele livet. Del gjerne episoden med alle du kjenner! Ønsker du å lære mer om vagus så kan du følge Annette her: Annette Løno I Vagus og bærekraftig helse (@annette_loeno) | Instagram Til informasjon holder Annette foredrag om vagus og bærekraftig helse der hun deler kunnskap og verktøy som øker kroppens forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom. Takk for at DU lytter! * Episodens innhold er ikke ment for å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand rådes det til å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. RABATTER: 10% rabatt med koden NERVUS hos www.superstate.no Norsk helsekostbutikk på nett drever at Atle og Steinar. 30 dagers gratis lytting hos lydbokappen Storytel. Over 500.000 lyd- og ebøker i alle kategorier for alle aldre: https://www.filify.co/SHxO

Vikingefund afslører, at vikingerne borede huller i kraniet på folk - muligvis for at slippe onde ånder ud af kroppen på uheldige mennesker, der havde en psykisk lidelse.  Kranieboringer er bare en blandt en myriade af makabre behandlingsformer fra åreladning til bræk-midler, der gennem historien er blevet brugt til at håndtere psykiske lidelser inden opfindelsen af moderne medicin.  I denne sommerserie er du inviteret med, når Brainstorms husforsker Albert Gjedde rejser op gennem historien og udforsker, hvordan behandling af psykiske lidelser har udviklet sig fra borehuller i kraniet til nutidens psykofarmaka. I denne første episode skal det handle om tiden inden forskere opdagede, hvilken rolle hjernen spiller ved psykiske lidelser, og om de halsbrækkende behandlinger, den manglende viden resulterede i.  Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. Medvirkende: Albert Gjedde, professor i translationel neurobiologi på Syddansk Universitet og professor emeritus på Københavns Universitet. Følg Brainstorm på Instagram.

Det er en klar sammenheng mellom økonomi og helse. Det er også en klar sammenheng mellom overfladiske verdier, basert på statussymboler, utseende og penger, og vår kollektive psykiske helse. Vi lever i en verden hvor sosiale medier har lagt beslag på vår oppmerksomhet i en slik grad at de kan observere oss, analysere oss og manipulere oss et sted mellom tre og fire timer per dag - Hvis man er en ung gjennomsnittsbruk av sosiale medier. Disse plattformene er styrt av utspekulerte algoritmer som fanger vår oppmerksomhet mer enn noensinne.Poenget her er at algoritmene er adaptive med den hensikt å analysere vår atferd ned til minste detalj, slik at de kjenner alle våre triggerpunkter, lyster og frykter, og deretter integrere denne kunnskapen for så å skreddersy innhold som beslaglegger vår oppmerksomhet i mest mulig grad. De blir smartere og smartere, og deres eneste mål er vår oppmerksomhet, for det er det de selger. De har ingen etiske retningslinjer for hva de viser oss på skjermen for å beholde oss så lenge som mulig, og dersom det innebærer å få oss til å kjenne på frykt eller mindreverdighet, er det nettopp det de gjør for å tjene mer penger på vår tid og vår oppmerksomhet. Det er som å prostituere seg mentalt uten å få betalt for det. Det er ikke noe som heter en «gratis lunsj», og når vi ikke betaler for bruken av disse plattformene, er det vi som er produktet. Her er nok ulike plattformer mer eller mindre moralsk korrupte. Jeg mener å huske at TikTok, Snapchat og Facebook er blant verstingene.Akkurat dette med sosiale medier er noe som plager med ofte og mye, men denne episoden skal ikke handle så mye om dette. Jeg skal snarere se på psykologien i status, og hvilke forhold som fører til det som kalles status-angst. At vi hele tiden sammenligner oss med andre mennesker i global skala på de sosiale mediene, gjør at vi får skyhøy standarder for hva som er godt nok, og dermed strekker vi aldri til. Vi levnes i en miserable sinnsstemning som de store selskapene er fornøyde med, ettersom det er når vi føler oss som verst at vi tar frem telefonen for hvileløs scrolling.I dagens episode skal jeg også snakke om forholdet mellom økonomi, dårlig råd, statusjag og psykisk helse. Her er det noe som angår oss alle, enten vi er bemidlede eller ei. Velkommen til en samfunnskritisk episode av SinnSyn.Hør merVi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Veslemøy Kollstad er en av de beste CrossFit-utøverne i Norge, og konkurrerer på høyeste nivå nasjonalt. Hun hevder seg også bra i Europa, og har et mål om å kvalifisere seg til CrossFit Games. «Vesla» begynte på friidrett 5 år gammel og holdt på helt til hun var 19 år. Etterhvert spesialiserte hun seg på sprint, og hun forteller at det har vært fordelaktig i overgangen til CrossFit. Vi snakker om et skadeopphold fra da hun gikk på videregående, og hvordan dette påvirket henne mentalt. Mørke tanker begynte å ta over i hverdagen, og det gikk så langt at hun på det verste begynte å sette spørsmålstegn ved om det var verdt å eksistere lenger. Du er et så vanvittig godt forbilde, Veslemøy, som jeg er glad for å ha blitt kjent med. Jeg heier på deg, og er helt sikker på at du vil komme så langt du bare vil. I både livet og CrossFit. Tusen takk for at du var gjest hos meg

Den biopsykososiale forståelsesmodellen ble mye diskutert den første tiden etter at den ble lansert som et alternativ til den biomedisinske modellen for rundt 45 år siden. Den la vekt på å forstå sykdom helhetlig i lys av både biologiske, mentale og sosiale faktorer, men modellen er ikke blitt konkretisert og videreutviklet på noen systematisk måte. Jeg mener at det er uheldig. Alt for ofte tenker vi på psykiske utfordringer som avgrensede sykdommer. For meg er det noe som ikke stemmer med den forestillingen. Psykiske plager er ikke sykdommer, med reaksjoner på et konglomerat av ulike faktorer som spiller inn på et mennesket i en bestemt situasjon. Hvis vi tenker at psykiske utfordringer er sykdommer, tenker vi ofte videre snevert om behandling og helbredelse. Man ser for seg at en «sykdom» kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke når det kommer til vårt komplekse indre liv. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldigheter, genetiske disposisjoner, økonomi, relasjoner, selvforståelse, holdninger, kosthold, mengden av fysisk aktivitet og så videre spiller inn i det totale bildet. Hvis vi skal gjenvinne god livskvalitet ved tilfeller av langvarig psykisk uhelse, må nok intervensjonene speile kompleksiteten i det aktuelle menneskelige problemkomplekset. Det vil si at et hvert menneske må forstås ut i fra så mange perspektiver som mulig, og to stykker med samme diagnose kan profittere på helt ulike behandlingsopplegg. Dette blir en del av tematikken i dagens episode, men jeg skal først og fremst snakke om våre grunnleggende følelser. I hjertet av vårt psykiske maskineri har vi noen emosjonelle grunnleggende styringssystemer som suger til seg informasjon fra erfaringene vi gjør oss med livet og andre mennesker. På bakgrunn av dette vil vi utvikle et komplisert følelsesliv hvor vi ofte reagerer på automatikk uten at vi egentlig vurderer nye situasjoner. Det er derfor man sier at følelsene kan reagere på tvers av fornuften. Noen ganger er automatiske emosjonelle reaksjoner en fordel som hjelper oss å navigere i livet, mens andre ganger kan reaksjonene være i utakt med den aktuelle situasjonen. Eksempelvis kan man reagere med frykt i en ufarlig situasjon, og da kaller vi det angst. De disposisjonene som etableres i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer blir på sett og vis en slags bio-psyko-sosial grunnmur i måten vi tenker, føler og handler på i livet. Jeg kaller det grunnmuren i personligheten vår, og det er denne grunnmuren vi skal snakke mest om i dagens episode av SinnSyn. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tina Strid har en bipolar diagnose. Jeg kender Tina, fordi hun har deltaget på mange af mine udviklingsforløb. Hun er nu med i denne skønne samtale om, hvordan det er at leve med en psykisk sårbarhed, og om at der findes så mange forskellige niveauer af bipolar lidelse, hvorfor mange går rundt med lidelsen uden at være diagnosticeret. Vi taler også om gaverne og styrken, og om hvordan vi må aftabuisere psykiske lidelser, så vi alle kan leve side om side med medfølelse og kærlighed til hinanden. Må denne samtale være med til at bringe mere lys og kærlighed ind i psykiatrien og opløse skyld og skam. https://kisserpaludan.dk/soultalk-circle-klub/ https://tinastrid.dk/

I dagens episode skal jeg tilbake til de litt mer primitive psykiske forsvarsmekanismene. Det primitive forsvaret beveger seg rundt en mekanisme vi kaller splitting. Det betyr at angstprovoserende tanker og følelser på sett og vis forblir bevisst hos individet, men det spaltes ut eller fremmedgjøres. Fremmedgjøringen betyr at den ”fraspaltede”, problemfylte følelsen eller tanken omgjøres til noe som er ”ikke-meg”. På den måten opprettes det en barriere mellom individet og den andre. Den følelsen eller tanken individet ikke klarer å håndtere i sitt indre, blir plassert utenfor i et slags ytre rom, eller den blir plassert hos den andre. Dette gir en form for sjelefred, men det har store omkostninger, noe som er tema for denne episoden av SinnSyn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Og deretter kan du fortsette på min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Nå har jeg også et tilbud til bedrifter på dette mentale treningsstudioet. Det er velkjent at man kan trene kroppen for å bli sterkere, mer utholdende og forebygge sykdom. Fullt så kjent er det ikke at vi også kan trene hjernen og vår «psykiske muskulatur». Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder. Psykiske lidelser utgjorde i 2019 og 2020 vel 17% av sykefraværstilfellene i Norge.Man kan forebygge sykefravær ved å styrke den enkeltes psykiske helse. I tillegg vil en bedre psykisk helse gi seg utslag på en positiv måte i arbeidsmiljøet. Det kan øke den enkeltes energi og entusiasme og styrke relasjonene mellom de ansatte. Av den grunn tilbyr jeg nå medlemskap for bedrifter på SinnSyns mentale helsestudio. Er du leder i en organisasjon, en kommune eller en bedrift eller lignende, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for å be om et tilbud. På WebPsykologen.no finner du også en beskrivelse tilbudet på helsestudio. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marit Uthus fikk ideen til sin nye bok, Elevenes psykiske helse i skolen, da hun så Erna Solberg på TV for noen år siden. Det var i forbindelse med en stor nordisk konferanse om psykiske helseplager blant ungdom, og Uthus bet seg merke i at skolen ikke ble nevnt som en arena for å forstå fenomenet. Det inspirerte den nye boken som blant annet tar for seg psykisk helse i et utdanningsperspektiv og hvordan man både fremmer og hemmer psykisk helse i skolen.Marit Uthus er førsteamauensis i spesialpedagogikk ved Institutt for lærerutdanning (NTNU) og har selv bakgrunn som spesialpedagog i grunnskolen og i Statped. Hun har tidligere utgitt boken Spesialpedagogen i en inkluderende skole hos Gyldendal Akademisk.Foto: Elin IversenFagbokpodden er laget i samarbeid med Nettavisen. Programleder er Anders Høglund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

  Catherine Daverne underviser i meditation og mindfulness, er forfatter til 3 bøger om grøn mad og mindfoodness, og studerer medicinsk Qigong. Hun har arbejdet som forskningsunderviser i meditation og mindfulness på Rigshospitalet, er uddannet kok, afspændingspædagog, kranio sakral terapeut og clairvoyant rådgiver, men har i over tyve år været dedikeret til det åndelige felt. Forvent at bliv inspireret af den her! Lyt med når vi taler om: - "Mindfoodness" - madlavning som et terapeutisk værktøj til mental sundhedspleje. - De forskellige kogebøger Catherine Daverne har skrevet for at forene hverdagen med en spirituel praksis og mindfulnesstræning. - Identitet, relativ identitet, mental identitet, sindsskabt identitet, jeg-følelsen, behovet for at være nogen - HVEM ER DU NU?  - Universel samhørighed - Filosofiske tanke-eksperimenter versus "det der er" - Idealer man ikke kan leve op til er baseret på en mental forståelse af, hvad der er rigtigt og forkert, fremfor en autentisk, nysgerrig og mindful tilstedeværelse i nuet.  - Åndelig hørelse - Den mentale forholdemåde som kan skabe en oplevelse af at være bagud, forkert eller begrænset af en lang to-do liste. - Tilstedeværelse med følelser og fornemmelsen i kroppen - Mindfulness som en måde at undersøge og mærke livet - Spontan opvågning og bevidsthedsudvidelse som stod i kontrast til den virkelighedsoplevelse Catherine havde - Visdomstraditionerne der kan give forklaringsmodeller og verificere tilstande - Åndelig styrke og dedikation - Forandring af virkelighedsperception - Psykiske evner og grænserne for dem - Tilknytning og transcendensen af det - Lydhørhed overfor egne behov fremfor bypassing af mulighed for vækst - Åbenhed overfor selvkærlighed   LÆS MERE OM Catherine Daverne HER: https://catherinedaverne.dk/ HER ER DEN NÆVNTE Qigong workshop som Catherine arrangerer d. 16.-20. August (2022) https://catherinedaverne.dk/qigong-uddannelse-traening-2022/   Tjek også min hjemmeside, lige her: https://www.mannahguldager.com/  

I en liveoptagelse fra Folkemødet i 2019, diskuterer biolog Eske Willerslev, hvordan ældgammelt DNA er blevet en moderne krumtap i udforskningen af historiske udviklinger. Arvemassen fra to 40.000 år gamle mælketænder har afsløret identiteten af det første sibiriske folk, og 5000 danske fortidsskeletter skal fortælle de psykiske sygdommes historie. Programmet blev sendt første gang 29. juni 2019  24 spørgsmål til professoren er støttet af Carlsbergfondet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan står det til med bondens psykiske helse, og hvilke signaler bør man være oppmerksom på? Gjester i episoden er Halle Arnes fra Norsk Landbrukssamvirke og Astrid Solberg fra Norges Bondelag.

I denne episoden må dere ta på dere de svenske ørene for vi snakker med Karin Norrbrink fra Preglife. Hun er som Jenny svensk og in residence midwife for graviditet og barne appen Preglife. Karin er opptatt av kvinners fysiske og mentale helse også etter fødsel, og hun tegner sin "drømmeklinikk" for oss, om hvordan et tilbud burde se ut i fjerde trimester. Vi kommer stadig tilbake til at det er viktig å snakke med noen om sine plager og utfordringer for å kunne få hjelp. Janicke og Jenny kaster seg på barselopprøret, og heier på alle kvinner der ute som fortjener større fokusog et bedre tilbud etter fødsel. Stå på- vi skal gjøre hva vi kan og kjempe med dere. Dette er en overordnet episode om fjerde trimester, og vi lover at det skal komme flere akkurat rundt dette temaet! Vet du forresten hvilket hår å kroppen som vokser fortest?, det er Jenny sin funfact denne gangen.