Podcasts about resultatene

Hva skal vi spise for å oppnå optimal helse? I denne episoden får du innsikt fra legen Kristin Evensen Friis, som har gjennomgått en imponerende helsereise – fra psykiske utfordringer, tretthet og fertilitetsproblemer, til å forstå hvordan kosthold kan påvirke både kropp og helsen. hva virket best på henne? Vegetarmat eller kjøttmat? Et svangeskap med vegetar og det neste med kjøtt? Hva ga best helse?Kristins reise:- Utfordringer: Fra psykiske plager, vektproblemer, tretthet og smerter til hoftedysplasi (som ble diagnostisert etter flere år med smerte). - Operasjon og smertehåndtering: Kristin har vært gjennom operasjoner og smertebehandling, som ga henne et nytt perspektiv på helse og maten hun inntok som på denne tiden var vegetarisk - både som både lege og pasient. - Kroppens og sinnets kobling: Hvordan langvarig smerte kan påvirke psyken, sosiale relasjoner, og livskvalitet.- Fra vegetarianer til animalsk kost: Etter å ha oppdaget mangler i sin kost, endret Kristin kostholdet fra vegetarisk til et mer animalsk basert. - Resultatene var imponerende: - Økt energi - Bedre konsentrasjon - Stabile blodsukkernivå - Mindre cravings og mer kontroll over sulten - Hvorfor vegetarkost ikke fungerte for Kristin: Mangel på essensielle næringsstoffer som animalsk mat gir, som vitamin B12, omega-3, jern og aminosyrer. - Kristin's Kostholdstips: Unngå UP-mat og vegetabilske oljer. - Bruk naturlige fettkilder som smør, talg og olivenolje for bedre helse og stabilt blodsukker. - Aminosyrer er nøkkelen: Hvordan tre viktigste aminosyrene påvirker helsen og hva som skjer i kroppen når vi får nok av dem. - Mat som medisin: Kristin mener mat er det viktigste verktøyet for å oppnå god helse. - Biohacking i praksis: - Anabolsk prosess, hvordan vi kan aktivere MTOR (mekanismen som regulerer vekst og reparasjon) gjennom riktig kosthold og trening. - Hvordan aminosyrer fungerer: De spesifikke aminosyrene du trenger for å optimere muskelbygging, restitusjon og hormonbalanse. - Insulinresistens: Hva skjer i kroppen når insulinresistens oppstår, og hvordan kan vi unngå det med riktig kosthold? - Optimalisering av helsen: Hvordan animalsk mat kan bidra til bedre helse, med konkrete målinger som viser forbedringer i blodverdier og energi. - Barn, kosthold og metabolisme: Hvordan barn naturlig forbrenner fett og hva de trenger for å utvikle seg godt. Hva er viktig for at barn skal utvikle seg riktig både fysisk og mentalt? Hva er viktig for deg og barna dine? - Hva er du villig til å forhandle på når det gjelder helsen din – og helsen til barna dine? Med stadig flere helseutfordringer, er det viktig å reflektere over hva vi putter i kroppen vår. - Fertilitetsproblemer og PCOS: Kristin snakker om hvordan feil kosthold kan føre til hormonelle ubalanser og fertilitetsproblemer som PCOS. -Essensielle næringsstoffer: For å være i toppform trenger kroppen dette: 9 essensielle aminosyrer, 13 vitaminer, 16 mineraler, og de riktige fettsyrene. Animalsk mat er en av de beste kildene til disse næringsstoffene. Kristin er kjent for å utfordre etablerte helsesannheter og har vært en pådriver for å fremme et mer vitenskapelig basert kosthold. Hvordan har hennes budskap blitt mottatt, spesielt i Danmark? Og hvorfor mener hun at det er viktig å tenke annerledes når det kommer til helse? Lytt til episoden og oppdag hvordan du kan optimalisere både kropp og sinn med riktig kosthold og livsstil! Du finner Kristin på insta: @dr.kristinevensenTakk til våre samarbeidspartnere:Osloskinlab.no: rabattkode: bio60gave I marsSkinome.com: BIOHACKINGGIRLS20 i marsBiohacking Weekend: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025Her kan du forhåndsbestille Biohacking Girls BokBIOHACKING: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474

Hva om den beste investeringen for produktiviteten og velværet ditt er noe så enkelt som å sove mer og bedre? I denne episoden snakker vi om hvordan kvalitetssøvn er verdens største flex, og hvordan den legger grunnlaget for alt du gjør. Søvn er ikke bare restitusjon – det er fundamentet som avgjør hvordan du takler dagen, føler deg og hvordan du ser på livet ditt. Vi deler tips om hvordan du kan knekke din kode, og hvorfor en god kveldsrutine er avgjørende. Har du også lurt på når du skal prioritere søvn eller trening? Eller hvordan  hvilen din påvirker stress og mat? Vi gir deg svarene – lytt til episoden for å finne ut hvordan søvn kan endre livet ditt! Og hvis du vil ha mer innsikt om koffeinens påvirkning, sjekk ut episode 64.Vi har lagdLivsstilsprats løpeklubb, så om du vil være med er det bare å tagge og på instagram og skrive «livsstilsprats løpeklubb» i posten eller stories!Har du et spørsmål til podcasten? Send en melding på Instagram @Livsstilsprat. Vi er også alltid tilgjengelig på våre private kontoer; @siljehv og @coach_ingelaskoglie for en prat! På snapchat kan du følge oss på daglige vlogs under @ingelask og @siljehve.Tusen takk for at du har lyttet til podcasten vår❤️ Husk å følge oss, samt legge igjen en review! Kom gjerne med ønsker om DU har noe du ønsker en episode om!Reklame- Ikke glem vårt samarbeid med fantastiske MMsports. Du kan handle i deres nettbutikk med koden "siljeingela10pt" og få 10% rabatt på alle varer, også salgsvarer (utenom varer fra Optimal recovery). Vi setter stor pris på alle som vil støtte oss ❤️Husk å svar på avstemningen under episoden, om du lytter i spotify!KlemSilje og Ingela

Hvor stort er for stort? Er det artig med en 8,9-liters sekser i en gammel Geländewagen? Dette diskuterer David og Håkon i denne episoden, men de tar også for seg resultatene fra NAFs store ladetest, der bilene fra rekkeviddetesten lades fra 10 til 80 prosent. Resultatene er høyst interessante. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Enda en idrettsmåned har gått og en fersk podcast-episode er klar! Resultatene av Ballon d'Or-kåringen kom og skapte så sterke reaksjoner blant fans og i media, at de fleste andre nyheter nærmest ble satt på vent i dagene etter. Det norske herrelandslaget i fotball opplevde noe som man knapt har sett maken til de siste 25 årene; de vant sine to siste kamper med stil, samtidig som Østerrike tapte poeng i sin siste kamp. Dette gjorde at herrelandslaget i fotball har vunnet sin gruppe i Nations League og med all sannsynlighet har kvalifisert seg til VM… -playoff. Skal herrelandslaget endelig klare å kvalifisere seg til et stort mesterskap igjen? Håndball-EM for kvinner har nå også gått av stabelen. Blir det nok en gang norsk gull i det som blir Thorir Hergeirssons siste mesterskap som hovedtrener? Vintersportssesongen er også i gang. Vil den voldsomme norske dominansen fra tidligere vintere fortsette? Bli også med i «Det historiske hjørnet» for å feire denne podcastens 2-årsjubileum. Vi lyttes!Programleder: Carlville Børresen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Velferdspodden diskuterer vi søvnens avgjørende betydning, uansett alder, med sykehjemsoverlege Remi Andersen fra Norlandia Oksenøya sykehjem. Med sitt dedikerte arbeid for å bedre søvnkvaliteten uten bruk av medisiner, deler Remi hvordan søvntiltakene ved Oksenøya skaper bedre netter, og dermed også friskere, mer aktive, trygge og gode dager for både beboere og ansatte.Remi forklarer hvordan de systematisk reduserer medisinbruken, inkludert sovemedisiner og antidepressiver, samtidig som de monitorerer søvn og arbeider systematisk for økt søvnkvalitet hos sykehjemsbeboerne. Resultatene av arbeidet er oppsiktsvekkende gode.Få med deg denne episoden for å lære mer om søvnens kraft, hvordan Norlandia Oksenøya sykehjem jobber med søvn, redusert medisinbruk og økt livskvalitet, hva Remi mener burde blitt gjort rundt dette lenge før man kom på sykehjem, og få med deg Remis beste tips for å sove godt!Velferdspodden er en podkast fra Norlandia Health & Care Group (NHC), ledet av kommunikasjonssjef Arnfinn Løvoll-Nordbø. Har du spørsmål eller innspill? Send gjerne en e-post til arnfinn.nordbo@norlandia.com

Jeg har løpt i 4 uker nå, og i dag fikk jeg tanken; det er ikke noe vits, det er bare å gi opp. Grunnen til at jeg fikk den følelsen er at jeg ikke har fått de resultat jeg har håpet på. Jeg syns ikke jeg løper fortere, det har ikke blitt lettere, og jeg har ikke fått den godfølelsen jeg har trodd jeg ville få.  Det fikk meg til å tenke på det med resultater og hvor ødeleggende det kan være hvis de ikke kommer så fort som man ønsker.  Så manglende resultat er en av den største «showstoper» som kan gjøre at du gir opp.  Men hva hvis man flytter fokuset?  Hør ukas episode av Hannes Univers. Og det er til og med episode nr 200! Hurra! Hvis du vil støtte denne podcasten kan du bli patron her: patreon.com/hannesunivers

Sammen med 30 andre biljournalister fra hele Europa sitter David i juryen til Autobest. De tester elbiler og lager kåringer, og nå har de kikket på rekkevidden til elbiler som koster under 65.000 euro. Resultatene er unektelig interessant å få med seg. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Resultatene til Sportsklubben fortsetter å gå opp og ned som Patrick Weens jojo. Cupkampen mot Godset var en fantastisk opplevelse både sportslig og på tribunen, mens kampen mot Brann bød på nok en smell på hjemmebane. Trym har fått svar fra Sarpsborg, åpenheten til Frank Grønlund hylles, LSK 2 har vunnet for første gang i år og Ylldren Ibrahimaj har stilt opp for Forza Fugla. For en gangs skyld blir det noen digresjoner under spørsmålsrunden, før panelet ser på de neste kampene med frykt i blikket. Podkasten produseres av Harde Mottak og inneholder annonsering.

I november 2023 berømmet The Lancets sjefredaktør WHOs generalsekretær for hans «moralske tydelighet» i Israel–Hamas-krigen, men ikke alle er enige (1–3). I følge en debattartikkel i JAMA stikker fire saker innen helse seg ut som viktige i årets presidentvalg i USA (4). Minst 45 % av alle som har gjennomgått covid-19, rapporterer om minst ett langtidssymptom. Kan noe gjøres (5, 6)? Tidsskriftet Science tar et dypdykk ned i ME/CFS (7, 8). Resultatene av en tiårig studie av en rekombinant hepatitt e-vaksine foreligger nå – og viser at vaksinen har svært god effekt (9, 10). En nylig publisert studie fra Kina viser blant annet at cerebrospinalvæskemarkører skiller seg fra friske og de som etterhvert utvikler Alzheimers sykdom helt opp til 18 år før diagnosen stilles (11, 12). Og det viser seg dessuten at menn som bruker Viagra, har lavere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom (13, 14). Are Brean deler siste nytt fra de internasjonale medisinskvitenskapelige tidsskriftene. Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/02/podkast/redaktorens-hjorne-62-moralsk-tydelighet-i-who-seneffekter-etter-covid-19-tidlige-markorer Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Tirsdag denne uken la treningssenterkjeden SATS frem rapporten for fjerde kvartal. Resultatene ble umiddelbart tatt godt imot av aksjemarkedet. I denne episoden møter Marius Brun Haugen SATS-sjefen Sondre Gravir for en oppdatering. I tillegg til tall, vekst og lønnsomhet får du også høre mer om langsiktige trender og treningsvaner.Analyseteamet til DNB Markets har en kjøpsanbefaling på aksjen og kursmål NOK 21.Episoden ble spilt inn tirsdag 13. februar klokken 15:30.Produsent: Kim A. Farago, DNB Wealth Management. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hardt arbeid lønner seg fortsatt, og dobbel innsats gav femdobbel(!) karakter på Nasjonal Eksamen. Vi gjennomgår resultatene fra nasjonal eksamen og får besøk av sykepleierstudent Arnstein Berg som deler sine erfaringer og beste tips. Se grafene som omtales på medeasy.no/blog

I denne episoden blir det mye nerding om data og teknologi, fordi jeg har flyttet både mail og skytjenester til Proton - med alt arbeid og utfordringer det innebærer. Jeg snakker også om min noe komplekse og omstendelige backup og lagringsstrategi, samt om prosessen med å flytte bloggen Saksynt fra min egen Wordpress-installasjon og over til Substack. TIl slutt snakker jeg litt om en studie som har sett på hva som fungerer best for vektnedgang: lettbrus eller vann. Og en studie som har sett på helseeffektene av å spise mye frukt og grønt med litt sprøytemiddelrester på seg... Resultatene av begge studiene er ganske fascinerende. Kjøp bøker, veggbilder og nerde-merch i min nettbutikk: https://shop.qualia.no Sjekk ut Saksynt i ny drakt på https://tjomlid.com Støtt meg gjerne på https://patreon.com/tjomlid Non-nutritive sweetened beverages versus water after a 52-week weight management programme: a randomised controlled trial https://www.nature.com/articles/s41366-023-01393-3 Associations between dietary pesticide residue mixture exposure and mortality in a population-based prospective cohort of men and women https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412023006190

Den humanitære og helsemessige katastrofen som utspiller seg i Gaza preger også de vitenskapelige tidsskriftene i disse dager (1–5). Situasjonen i Sudan blir omtalt som en humanitær krise av «episke proporsjoner» (6). Resultatene av en treårig kohortstudie av lukte- og smaksforstyrrelser etter mild covid-19-sykdom er nylig publisert i JAMA (7). Er det fortsatt behov for å skjerme nosokomialt utsatte deler av befolkningen mot covid-19 (8, 9)? Er endovaskulær trombektomi det beste alternativet ved store hjerneinfarkter (10, 11)? Det foreligger nye studier på behandling av irritabel tarm (12, 13) og av kneartroser (14). Og pass på så du ikke faller for akademiske urbane myter – les litteraturlista til dagens episode nøye (15, 16)! Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2023/11/podkast/redaktorens-hjorne-57-humanitaere-katastrofer-behandling-av-irritabel-tarm Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne Media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Resultatene fra Grand Prix d'Horlogerie de Genève (GPHG) er klare. Nicolai og Jon Henrik er ikke bare enige med juryen. Samtidig åpner industriveteranen Francois-Paul Journé luksusrestaurant i Genève. Og Marlon Brandos GMT-Master fra Apokalypse nå! selger for 57 millioner kroner. Det blir også prat om en spesiell nyhet fra Patek Philippe.Fotnoter: Wei Koh på F.P. Journe Le Restaurant, Marlon Brandos GMT-Master, ny Seiko 5, Patek Philippe 1938P-001 og årets GPHG-vinnere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når du ber folk om å bare sitte og tenke? Prøver man da å distrahere seg selv? Hvor behagelig synes folk det er å sitte og tenke? Dette ble undersøkt i en studie publisert i 2022 av Hatano og kollegaer. Resultatene fra studien blir presentert og diskutert i denne episoden. Hatano, A., Ogulmus, C., Shigemasu, H., & Murayama, K. (2022). Thinking about thinking: People underestimate how enjoyable and engaging just waiting is. Journal of Experimental Psychology: General, 151(12), 3213–3229. https://doi.org/10.1037/xge0001255

Aj, aj, aj... Nå brenner det bra under beina på Ten Hag. Resultatene taler for seg selv, men er United virkelig så nære kanten av stupet som mange skal ha det til? Uno-trioen forsøker å samle tankene etter 1-3-tapet for Brighton, og tar opp de største «snakkisene» fra det som har vært en tung helg. Må Ten Hag stilles til ansvar, eller er det «umulig» å lykkes på Old Trafford? Hvorfor leverer ikke stammen i laget varene, og hva tilsier at det skal snu mot selveste Bayern München?I studio: Jon Martin Henriksen, Fredrik N. Filtvedt og Eivind B. Holth Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er den biologiske mekanismen bak sammenhengen mellom akutt delirium hos eldre og økt risiko for demens (1, 2)? Bør middelsstore vestibulære schwannomer behandles stereotaktisk ved diagnosetidspunkt, eller bør man vente og se om de vokser (3)? Resultatene av en ny, stor multisenterstudie på bruk av donanemab mot Alzheimers sykdom ble publisert i JAMA i sommer (4–9). Kan den såkalte MIND-dietten forebygge kognitiv svikt (10)? Hvor effektivt er det å bruke transkraniell stimulering mot alvorlig depresjon (11, 12)? En nylig publisert metaanalyse har sett på sykdomsbyrden ved covid-19 i høyinntektsland og lavinntektsland (13). Syfilisforekomsten i USA er på sitt høyeste på over 70 år (14). Stemmer det at antiretroviral terapi (ART) gjør at hivsmittede ikke kan smitte andre (15, 16)? Hvor viktig er det egentlig at du velger riktig størrelse på mansjetten når du skal måle pasientens blodtrykk (17, 18)? Hva skjer når et offentlig helsevesen gradvis privatiseres (19, 20)? Visste du at 83 % av alle land tilbyr gratis skolemat (21)? Influensere har begynt å reklamere for dyre «total body scans» (22). Are Brean deler siste nytt fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2023/08/redaktorens-hjorne-51-vestibulaere-schwannomer-donanemab-mot-alzheimers-sykdom-total-body Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Podkasten Hjernesterk har funnet en stor amerikansk studie om hvordan selv moderate treningsdoser kan halvere risikoen for å dø av influensa og lungebetennelse. Resultatene fra studien viser hvor viktig fysisk aktivitet er for å forebygge alvorlig sykdom, og er kanskje relevant for folkehelsemyndigheter når beredskapen skal styrkes inn mot planleggingen av en fremtidig pandemi? Ole Petter og Mads diskuterer også et innstill fra en lytter som har sendt en NRK- artikkel om bruk av aktivitetsmålere i hverdagen. Er det en fare for at aktivitets- og pulsmålere påfører oss mer stress i hverdagen?Annonse: Strøm det beste av eksklusive nye serier, storfilmer og originale programmer, til bare 45 kroner per måned i 3 måneder! www.skyshowtime.com

I sesongens siste episode gir vi deg treningstipsene du kan bruke i ferien og vi avslører hvordan det har gått med målsetningene fra i vår.

Hvor farlige er kjemikalier som vi bruker og kommer i kontakt med hver dag?Nærmere 200 institusjoner som arbeider innen miljø eller folkehelse fra 28 land, blant annet Norge, er involvert i det multinasjonale EU-prosjektet «PARC» som står for Europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier. Partnerskapet har fått en samlet finansiering på 400 millioner euro, eller fire milliarder norske kroner, for å utvide kunnskapen om kjemiske stoffer for bedre å beskytte menneskers helse og miljøet.Folkehelseinstituttet har en ledende rolle i PARC og koordinerer de norske instituttene og universitetene som er partnere, blant annet Veterinærinstituttet som er med i arbeidspakken «Hazard Assessment» der et viktig tema er mykotoksiner.Et hovedmål for PARC er å fremme europeisk samarbeid, fremme forskning og øke kunnskapen og kompetansen om kjemisk risikovurdering. Resultatene vil bidra til å lansere europeiske og nasjonale strategier for å redusere risikoen for helse og miljø forbundet med farlige kjemikalier. Videre vil de bidra til å redusere dyreforsøk. Men hvorfor er dette viktig og hvilken betydning har det for oss i Norge?Gjestene våre i denne episoden er seniorforsker ved Veterinærinstituttet Gunnar Sundstøl Eriksen og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Hubert Dirven. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Markus Haugen om hvordan vi kan optimalisere resultatene rundt muskelvekst.LENKER FRA DENNE EPISODEN:Podkastepisode 226: Juma Iraki om myter og sannheter og feil vi gjør i muskelvekst → lytt i Apple Podcasts eller SpotifyPodkastepisode 192: Lytterspørsmål om ernæring - Juma Iraki og Markus Haugen svarer! → lytt i Apple Podcasts eller SpotifyPodkastepisode 186: Markus Haugen - en av fremtidens store treningsautoriteter? → lytt i Apple Podcasts eller SpotifyMØT ANDRE LIKESINNEDE:Bli med i Facebookgruppen til podkasten - treff andre treningsglade mennesker og spør oss spørsmål. Alle lytterspørsmålene du hører i podkasten kommer herfra.NETTSIDEN VÅR:www.afpt.noAFPT I SOSIALE MEDIER:FacebookInstagram (AFPT)Instagram (AFPT podden)YouTubePRODUKSJON:Helsekoden produseres av Shaw Media.www.shawmedia.noTil opplysning:Helsekoden er det som tidligere het AFPT podden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ny undersøkelse utført av Prognosesenteret for Kunnskapsbanken Nord-Norge gir innsikt i økonomiske fremtidsutsikter, forventninger om boligpriser og boligsituasjonen i Nord-Norge. Resultatene viser blant annet at mer enn hver fjerde husholdning har flytteplaner – og at folk i Nord-Norge forventer vekst i boligprisene. Imidlertid er det store forskjeller mellom regionene og aldersgruppene.I denne episoden forteller Kåre Elnan i Prognosesenteret om hovedfunnene.Programleder er Stein Vidar Loftås.Les hele rapporten om boligsituasjonen i Nord-Norge her.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Even presenterer resultatene av at INEVO har satset i et år på nyhetsbrevet EFFEKT (som du kan melde deg på her).  Markedsføringspodden er podcasten for deg som vil lære mer om markedsføring og salg. Podcasten ledes av Even Ødegård i INEVO og Eivind Bodding. Det tar deg gjennom temaer som sosiale medier, søkemotoroptimalisering, søkemotormarkedsføring, e-postmarkedsføring og mye mer.

Et nytt lovforslag i den amerikanske staten Idaho vil, dersom det blir vedtatt, i praksis føre til et forbud mot bruk av mRna-vaksiner. Resultatene av en stor studie av prostatakreft er nylig publisert i NEJM. I Nature og JAMA Oncology kan vi lese om den enorme økonomiske kostnaden kreftsykdommer har globalt. I en studie fra Danmark har forskere sett på effekten av at den generelle befolkningen kan førstehjelp på overlevelsesfrekvensen etter hjertestans utenfor sykehus. Hjelper yoga mot skrøpelighet? Verdens befolkning spiser for mye salt – og kun ni land har offentlig politikk for å begrense dette inntaket. Får man et lengre liv av kalorirestriksjon? Og hvordan vet egentlig hjernen at kroppen har blitt rammet av en influensainfeksjon, slik at den kan sette i sving riktig sykdomsatferd? Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter i ukens episode.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Synne Muggerud Sørensen, Sigurd Ziegler, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee Artikler nevnt:Physicians Say an Idaho House Bill That Would Criminalize Administering mRNA Vaccines Is an Attack on the Medical Profession—Even If It Doesn't Become Law Fifteen-Year Outcomes after Monitoring, Surgery, or Radiotherapy for Prostate CancerLocalized Prostate Cancer — Then and Now Cancer will cost the world $25 trillion over next 30 years Training in Basic Life Support and Bystander-Performed Cardiopulmonary Resuscitation and Survival in Out-of-Hospital Cardiac Arrests in Denmark, 2005 to 2019Effect of Yoga on Frailty in Older Adults: A Systematic Review Salt intake: 97% of the world is failing to cut consumption, warns WHO Cut Calories, Lengthen Life Span? Randomized Trial Uncovers Evidence That Calorie Restriction Might Slow Aging, but Questions Remain Effect of long-term caloric restriction on DNA methylation measures of biological aging in healthy adults from the CALERIE trial How the brain senses a flu infection — and orders the body to rest An airway-to-brain sensory pathway mediates influenza-induced sickness

Ute i havet flyter det mengder med mikroplast, og hver dag fylles det på med bittesmå plastbiter fra blant annet fleecejakker og kosmetikkprodukter.I det samme havet svømmer maneter som slipper ut slim når de blir stresset. Slim som er som skapt for å fange nettopp mikroplast!De siste årene har forskere samarbeidet på tvers av landegrenser i prosjektet GoJelly for å finne ut hvordan vi kan benytte oss av dette slimet og disse manetene. Resultatene får du høre om i denne reprisen (episoden ble publisert første gang i januar 2022).Mer om GoJelly-prosjektet kan du lese her: https://gojelly.eu/ (det ble avsluttet i desember 2021, men forskningen og utviklingen fortsetter i flere små prosjekter).Gjest: Rachel Tiller, sjefforsker i SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Har du ris, ros, eller innspill til hva du ønsker at vi snakker om i Smart forklart? Da må du gjerne kontakte oss på e-post til smartforklart@sintef.no :) Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg er så glad for at du lytter til denne episoden, fordi vi skal snakke om noe som er veldig viktig. Jeg har nå hjulpet damer med å endre livsstil, få et bedre forhold til seg selv og mat i over 10 år. Det som går mest igjen som en stor hindring for oss, er at vi stiller så høye krav til oss selv! Vi stiller mye høyere krav til oss selv enn vi gjør til de rundt oss, og vi legger listen så høyt at det ikke er mulig for oss å nå opp. Dette fører til at mange av oss havner stuck i alt eller ingenting, og etter hvert så er dette vanene våre, en del av vår identitet og hjernen vår har blitt programmert til å leve på denne måten. Dette vil jeg hjelpe deg med å snu! Så velkommen til denne viktige episoden med så mange take-aways du kan ta med deg for å endre livet ditt allerede i dag. Jeg gleder meg til å se deg blomstre opp med mer mestringsfølelse i ditt eget liv. https://torunnytrehus.no/ 

Har ambulansepersonell i det hele tatt lov til å bruke tvang under transport av pasienter som motsetter seg helsehjelp?Resultatene fra en studie publisert i Tidsskriftet tyder i alle fall på at det skjer jevnlig. Helselovgivningen inneholder mange hjemler for bruk av tvang, men hvordan disse skal forstås i prehospital kontekst er ikke alltid klinkende klart. Kan det være behov for et tydeligere regelverk for å sikre en tryggere transport for både pasienter og personell?Det mener førsteforfatter Nina Øye Thorvaldsen, som er ukens gjest. Hun er sykepleier med mange års erfaring fra paramedic-arbeid og universitetslektor ved OsloMet.Artikkelen «Bruk av tvang under ambulansetransport» er skrevet av Nina Øye Thorvaldsen, Anne Kristine Bergem, Øyvind Holst og Kristin Häikiö. Den kan leses i Tidsskriftet nr. 14/2022 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2022/09/kort-rapport/bruk-av-tvang-under-ambulansetransportDu finner også lederartikkelen «Leger, tvang og juss» av Jørgen Dahlberg i samme utgave, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2022/09/leder/leger-tvang-og-juss Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee

Det ble storseier mot Bournemouth. Det ble avgjort på overtid mot Newcastle. Stengene dirrer ennå på Goodison Park – men mål ble det ikke. Resultatene har vært variable for Liverpool denne sesongen. Det har vært åpenbart at laget er langt unna toppformen, og mot Napoli kom alle problemene til syne på en gang, og Liverpool kollapset totalt! Arve Vassbotten har med seg Torbjørn Flatin og Einar Kvande i «Pausepraten – The Kopite Podcasten» for å diskutere hva Liverpool må gjøre nå.Dette er temaene:(Tidskodene kan avvike noe på grunn av reklame)00:42: Et lag som så ut til å løpe i gjørme, mulige forklaringer på problemene, og Joe Gomez og James Milner. 06:37: Tanker tilbake til Tottenham-kampen da ting snudde, og betydningen av Thiago. 12:28: En hel sentrallinje ute av form. 17:18: Er Liverpool nå hjemsøkt av sommerens feil? Har FSG sviktet Liverpool, eller har Liverpool feilbergnet mannskapet. 27:47: Så kom det virkelig, savnet av Sadio Mané. 30:27: Hva i alle dager skjer med Naby Keita og hans landslagsuttak? Er det knute på tråden? Er det siste gang vi har sett Keita i Liverpool-drakt? 34:33: Ingen vil løse dette bedre enn Klopp, men hvilke grep skal han ta? 42:42: Hvem skal nå starte med mot Wolverhampton? 44:52: Er det noen scenario der Klopp kan sitte utrygt denne sesongen? 48:02: Er det på tide å nedjustere forventningen for sesongen? Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Advokat Klaus Ewald har skrevet kronikken: Hvornår kommer attentatet? i Stiftstidende. Der spør han når det kommer et politisk attentat i Sverige som reaksjon på masseinnvandringen. I min optik er det ikke et spørgsmål om, men mere om hvornår der kommer et Breivik lignende attentat mod det politiske establishment i Stockholm. Om 25 år vil de etniske svenskere være i mindretal. Ny svenskerne vil naturligt forlange en indflydelse svarende til deres andel af befolkningen. Sverigedemokraternes tilslutning afspejler en udbredt frygt for fremtiden. Mange svenskere savner en forklaring på, hvorfor det er vigtigere, at Sverige bliver en humanitær stormagt end at politikerne bekymrer sig om at opretholde velfærdssamfundet I stedet for debatt om utviklingen gikk de andre partiene sammen om å holde Sverigedemokratene utenfor, slik viste man forakt for den demokratiske prosessen. 13 prosent av velgerne var satt på gangen. I sum har svenske politikere gjort alt for å fyre opp under motsetningene. Før eller siden kommer det en reaksjon, mener Ewald. et samme mener Roger Kimball om USA. Trumps velgere er blitt utsatt for den ene ydmykelse etter den andre. Deres president er dratt for riksrett to ganger, nå vil de hindre ham i å stille til valg i 2024. Venstresiden vil definere demokratiet. Det skal skje på deres premisser. Norske, svenske og danske medier er helt med på dansen. Det er de selvsagt fordi det er en symmetri mellom den amerikanske og den danske, respektive svenske og norske venstresiden. De sier alle tre: Hva som er demokrati, definerer vi. Alle vet at dette er for å beskytte befolkningsutskiftningen og islamiseringen av Norden. Hvor lenge tror eliten dette kan pågå uten en reaksjon? Nå er det ikke sikkert at den kommer i Norden. Hvis det skulle skje alvorlig politisk vold i USA vil den bli tolket inn i det fiende/venn-perspektivet som er innlært. Document sier: Vi tar avstand fra alt tankegods som fører til polarisering og vold. Enten det er venstreradikalt, høyreekstremt eller islamistisk. Men eliten har gjort et unntak for venstresidens tankegods og har svært vanskelig for å kritisere den islamistiske. Derimot denger de løs på høyresiden. Det var to mot én, men etter 25. juni er det ikke like lett. I USA har venstresiden målbevisst sluppet volden løs. Demokratene forsøkte å forpurre at Trump ble innsatt i januar 2017. Flere ga uttrykk for at han var illegitim. Demokratene følte sin maktposisjon truet. Flere representanter tok offentlig til orde for at Trumps medarbeidere skulle kjeppjages hvis de ble påtruffet offentlig, og det skjedde. De to riksrettssakene og Russia collusion viste også at det er blitt ulikhet for loven under Demokratisk styre. Demokratene kan bruke statens organer og gjøre hva de vil. Trump-folket kan ikke gjøre noenting. Dette har selvsagt fyrt opp under et stort raseri ute blant folk. Venstresiden i Skandinavia fremstiller det som om Høyesteretts opphevelse av Roe vs. Wade er et overgrep mot demokratiet, når det i virkeligheten er det motsatte. Slik definerer Demokratene spillereglene: Når de vinner, er det demokrati. Når de taper, har de rett til å bruke alle midler for å reversere avgjørelsen. Chuck Schumer sto på trappen til Høyesterett og truet de konservative dommerne Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh med at de ville få merke at de hadde sådd storm. I sommer dukket en ung mann opp utenfor huset til Brett Kavanaugh. Han het Nicholas Roske. I sekken hadde han hammer, strips, kniv og en pistol. Han ringte 911 og fortalte at han hadde reist hele veien fra California. Hvem kjenner du? spurte operatøren. – Brett Kavanaugh, svarte Roske. Operatøren ante uråd og Roske ble pågrepet. Venstresorienterte medier har nesten ikke dekket hendelsen. Det kunne gått helt galt. Da ville USA tatt et nytt langt steg mot kaos og vold. Demokratene og mediene virker helt bevisstløse. De synes ikke forstå at de leker med ilden. Det er vår rolle å påpeke konsekvensene av Biden-regimets politikk. Det første de gjorde var å oppheve grensen mot Mexico. Kartellene kontrollerer grensen. De har nå også etablert seg i det nordlige California, hvor de driver store marihuanaplantasjer på føderalt land. De er svært brutale mot lokale innbyggere. Konflikter oppstår når de stjeler vannet folk er avhengig av for å eksistere. Det er svært tynt med politi. Biden og guvernør Gavin Newsom visste hva de gjorde da de importerte millioner. Liksom i Sverige er de fleste uten utdannelse. Resultatene er tydelige i California, som lekker innbyggere til Florida og Texas. Men Demokratene nekter å legge om kursen. I stedet har man i dag vedtatt at mennesker uten amerikansk statsborgerskap skal kunne få jobb i det offentlige, akkurat som amerikanere. Det skal ikke være noen forskjell. Narcoland i nord og invasjon i sør. California var en gang et paradis, men synker nå ned på tredje verdens nivå. Det kan ikke gå fort nok: California skal bli som Mexico. Det er paralleller mellom USA og Europa. Sverige er det grelleste eksemplet. Men også i Norge forsøker politikerne å henge med: Erna ville legalisere narko, og Høyesterett innfridde ønsket. Det er den rene gavepakke til organisert kriminalitet. Du får det du ber om.   Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 63 89 41. Alle bidrag hjelper. Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der! Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Recreational drug and approved anesthesia, very low toxicity and compared to other well known drugs for depression it shows amazing results in treatments today and in studies around the world. What's the problem humanity?Jeg er stolt av å ha Lowan Stewart på besøk i Verdensrommet for å snakke om sin behandling av klinisk deprimerte pasienter med Ketamin. Lowan er ikke bare snill og grei, men også tøff og kul. Ikke minst klok og stoisk. På toppen av dette hjelper han mennesker ut av mørket hver eneste dag.Jeg deltok i mai under "Norsk psykedelisk vitenskap" sin konferanse, første av sitt slag i Norge, hvor psykedelika som medisin for psykiske lidelser var tematikken. Resultatene er slående positive i pågående og gjennomførte studier. Er vi reddere for å åpne for slik medisin siden det er tabubelagt? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I torsdagens episode av «Pausepraten» får vi en skadeoppdatering på Fabinho og Joe Gomez. Vi hører også om Divock Origi sin fremtid, og får en oppdatering på den planlagte paraden gjennom byen etter Champions League-finalen. Premier League planlegger to troféutdelinger, og Steven Gerrards menn er klar for å spille en rolle i både tittelkampen og nedrykksstriden. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nordmenn opplevde en kraftig økning i symptomer på både angst og depresjon relatert til korona-nedstengningen. I oktober 2020 var forekomsten allerede doblet eller tredoblet. Mange, lange dager innendørs og alene ga mye tid til grubling og bekymring.Trenden er imidlertid global. Og forskere har angrepet problemet med nye studier; hva kan vi gjøre for å forebygge dårligere psykisk helse som følge av mindre sosial kontakt?En gruppe forskere fra University of Tokyo ville finne sammenhengen mellom det å ha kontakt med naturen og hvor god en persons psykisk helse er. Studien ble publisert i tidsskriftet Ecological Applications.3000 voksne fra Tokyo besvarte en online-spørreundersøkelse, og forskerne fokuserte på fem forskjellige mål: graden av depresjon, tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse, selvtillit og ensomhet.Men kontakt med naturen måtte ikke nødvendigvis medføre å gå ut i frisk luft, hvis man for eksempel er i karantene. Forskerne tok i betraktning to forskjellige varianter av naturopplevelser. Deltakerne svarte for det første på hvor ofte de var ute i det grønne - for eksempel i en park.De svarte også på hvorvidt de hadde utsikt til naturen, i en eller annen form, gjennom vinduene i hjemmet sitt.Resultatene av studien viser at å være omgitt av natur kan fungere som en buffer for å redusere de negative effektene av en svært stressende situasjon. Masashi Soga ved University of Tokyo og forskerteamet rundt ham kom nemlig frem til at både oftere bruk av grøntarealer i nærområdet, og å ha utsikt til grønne områder gjennom et vindu, økte nivåene av tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse og selvtillit – samtidig som det senket nivåene av depresjon og ensomhet.At frisk luft og natur er sunt for både psykisk og fysisk helse er riktignok ikke noe nytt. At det hjelper å ha utsikt til trærne fra hjemmet, er kanskje litt mer overraskende.Det er sannsynligvis mange årsaker til at naturen har en svært positiv effekt på oss mennesker. Kanskje er det en påminnelse om at naturen og livet går videre selv om vi lever i en usikker tid? Det er mange studier som belyser forholdet mellom naturopplevelser og psykisk helse, noe som også er tema i dagens episode av SinnSyn. Blant annet viser studier fra Norge at en spasertur i uka, hvor man legger spesielt merke til små detaljer, gjør deg gladere og mindre stressa. Hvis man går 20 min hver dag i turterreng, har det en formidabel effekt på psykiske helse og spesielt stressreduksjon. Når høsten og vinteren står på trappene, er vinterdepresjon også et fenomen som dukker opp. Akkurat hva det skyldes, er ikke helt opplagt, men det har en del med mindre sollys å gjøre, samt mindre turer ut i frisk luft. En tur ut, helst hver dag, er kanskje blant de viktigste grepene man kan gjøre for å unngå depresjoner i den mørke tiden. Ute er det slik at sansene våre aktiveres på en annen måte. Oppmerksomheten vår endres, vi blir mer tankefulle, humøret roer seg hvis vi er oppstemte, eller vi muntres opp dersom vi føler oss nedstemt eller deprimert. Fantasien vår vekkes og vi kan få et nytt perspektiv på livet, prosjekter og problemer. Og alle disse fordelene jeg nå har nevnt ved naturen, skraper egentlig bare i overflaten på naturens potensielt sett helbredende effekter. Naturen kan altså fungere både forebyggende og som medisin mot en rekke psykiske plager. Velkommen til en ny og biofil episode av SinnSyn.Takk for at du hører på SinnSyn. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Nordmenn opplevde en kraftig økning i symptomer på både angst og depresjon relatert til korona-nedstengningen. I oktober 2020 var forekomsten allerede doblet eller tredoblet. Mange, lange dager innendørs og alene ga mye tid til grubling og bekymring.Trenden er imidlertid global. Og forskere har angrepet problemet med nye studier; hva kan vi gjøre for å forebygge dårligere psykisk helse som følge av mindre sosial kontakt?En gruppe forskere fra University of Tokyo ville finne sammenhengen mellom det å ha kontakt med naturen og hvor god en persons psykisk helse er. Studien ble publisert i tidsskriftet Ecological Applications.3000 voksne fra Tokyo besvarte en online-spørreundersøkelse, og forskerne fokuserte på fem forskjellige mål: graden av depresjon, tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse, selvtillit og ensomhet.Men kontakt med naturen måtte ikke nødvendigvis medføre å gå ut i frisk luft, hvis man for eksempel er i karantene. Forskerne tok i betraktning to forskjellige varianter av naturopplevelser. Deltakerne svarte for det første på hvor ofte de var ute i det grønne - for eksempel i en park.De svarte også på hvorvidt de hadde utsikt til naturen, i en eller annen form, gjennom vinduene i hjemmet sitt.Resultatene av studien viser at å være omgitt av natur kan fungere som en buffer for å redusere de negative effektene av en svært stressende situasjon. Masashi Soga ved University of Tokyo og forskerteamet rundt ham kom nemlig frem til at både oftere bruk av grøntarealer i nærområdet, og å ha utsikt til grønne områder gjennom et vindu, økte nivåene av tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse og selvtillit – samtidig som det senket nivåene av depresjon og ensomhet.At frisk luft og natur er sunt for både psykisk og fysisk helse er riktignok ikke noe nytt. At det hjelper å ha utsikt til trærne fra hjemmet, er kanskje litt mer overraskende.Det er sannsynligvis mange årsaker til at naturen har en svært positiv effekt på oss mennesker. Kanskje er det en påminnelse om at naturen og livet går videre selv om vi lever i en usikker tid? Det er mange studier som belyser forholdet mellom naturopplevelser og psykisk helse, noe som også er tema i dagens episode av SinnSyn. Blant annet viser studier fra Norge at en spasertur i uka, hvor man legger spesielt merke til små detaljer, gjør deg gladere og mindre stressa. Hvis man går 20 min hver dag i turterreng, har det en formidabel effekt på psykiske helse og spesielt stressreduksjon. Når høsten og vinteren står på trappene, er vinterdepresjon også et fenomen som dukker opp. Akkurat hva det skyldes, er ikke helt opplagt, men det har en del med mindre sollys å gjøre, samt mindre turer ut i frisk luft. En tur ut, helst hver dag, er kanskje blant de viktigste grepene man kan gjøre for å unngå depresjoner i den mørke tiden. Ute er det slik at sansene våre aktiveres på en annen måte. Oppmerksomheten vår endres, vi blir mer tankefulle, humøret roer seg hvis vi er oppstemte, eller vi muntres opp dersom vi føler oss nedstemt eller deprimert. Fantasien vår vekkes og vi kan få et nytt perspektiv på livet, prosjekter og problemer. Og alle disse fordelene jeg nå har nevnt ved naturen, skraper egentlig bare i overflaten på naturens potensielt sett helbredende effekter. Naturen kan altså fungere både forebyggende og som medisin mot en rekke psykiske plager. Velkommen til en ny og biofil episode av SinnSyn.Takk for at du hører på SinnSyn. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det blir mye prat om siste Oslotur, ny MacBook, fotografering og annet moro, før jeg tar for meg Espen Esther Pirelli Benestad sine betraktninger om "egne erfaringer" fra klinisk praksis og behandling av transpersoner. En ny studie fra Canada har sett på befolkningens holdninger til Russlands invasjon av Ukraina, og sammenstilt disse med vaksine-holdninger. Resultatene vil kanskje ikke overraske deg. Er det på tide å finne ny og bedre porno enn det du finner på Pornhub? Vel, jeg går gjennom noen anbefalinger som du kan lese mer om i lenkene nedenfor. Og til slutt ser jeg på en ny metaanalyse som har tatt for seg studier på effekten av tilskudd med vitamin C, vitamin D og sink hos covid-19-pasienter.Public Attitudes to Ukraine Conflict by Vaccine Acceptancehttps://www.ekospolitics.com/index.php/2022/03/public-attitudes-to-ukraine-conflict-by-vaccine-acceptance/Vaccinated people more likely to support harsh anti-Russia measures – pollhttps://thepressunited.com/updates/vaccinated-people-more-likely-to-support-harsh-anti-russia-measures-poll/All the best places to click on when you want to get offhttps://mashable.com/article/best-pornThe best alternatives to Pornhub and Xvideoshttps://mashable.com/article/pornhub-alternatives-free-porn-paid-pornMicronutrient supplements for patients with COVID-19 infectionhttps://edzardernst.com/2022/03/micronutrient-supplements-for-patients-with-covid-19-infection/Clinical significance of micronutrient supplements in patients with coronavirus disease 2019: A comprehensive systematic review and meta-analysishttps://clinicalnutritionespen.com/article/S2405-4577(22)00002-X/fulltext#%20

Vi har spurt et representativt utvalg på 1002 fra Holmestrand kommune om hva de synes om kommunesammenslåingen. Resultatene er nå klare!Support the show (http://www.patreon.com/makesandegreitagain)

Klissete slim fra maneter kan hjelpe oss med en av de store utfordringene vi har på miljøfronten.For ute i havet flyter det mengder med mikroplast, og hver dag fylles det på med små, små biter av plast fra blant annet fleecejakker og kosmetikkprodukter.I det samme havet svømmer maneter som slipper ut slim når de blir stresset. Slim som er som skapt for å fange nettopp mikroplast!De siste årene har forskere samarbeidet på tvers av landegrenser i prosjektet GoJelly, for å finne ut hvordan vi kan benytte oss av dette slimet og disse manetene. Resultatene får du høre om i denne episoden!Mer om GoJelly-prosjektet kan du lese her: https://gojelly.eu/ (det ble avsluttet i desember 2021, men forskningen og utviklingen fortsetter i flere små prosjekter).Gjest: Rachel Tiller, sjefforsker i SINTEF Ocean.Programleder: Aksel Faanes Persson.Har du ris, ros, eller innspill til hva du ønsker at vi snakker om i Smart forklart? Da må du gjerne kontakte oss på e-post til smartforklart@sintef.no. Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ukens gjest er Børge Fagerli som har en bakgrunn som gründer, entreprenør og leder. De senere årene har han hatt en rivende utvikling i sjelelig og spirituell retning som har gitt Børge en holistisk forståelse for hvordan han kan hjelpe mennesker til å få ut sitt iboende potensiale. I sine barne- og ungdomsår var han veldig tynn og spinkel, og ofte syk med astma, bronkitt og allergi. Hans sterkeste muskel var hjernen og allerede fra han var 4 år leste han og siden har han lest. Resultatene til Børge kom da han knakk «koden» på kosthold, trening, og enda viktigere (enn han selv trodde), livsstil (stress, søvn, biorytme) og det mentale aspektet. Han forstod at det var en sammenheng mellom både det han gjorde, tenkte og følte. I episode 143 snakker vi om: Hvem er DU egentlig. Du er ikke i kraft av hva du gjør. Viktigheten av å ikke gå på akkord med deg. Ønske om å være en del av noe og tilhøre noe. Forstå din plass. Reisen er målet. Takknemlighet. Hvordan bli 1 % bedre enn i går. Hvor er du nå? Hvor er det hensiktsmessig at du beveger deg? Lev i takt med egen biorytme. Ingen er B mennesker (om du er i takt med egen biorytme) Optimalisering av helsen på alle nivå, fysisk, psykisk og spirituelt. Hvordan kan kvinner og menn møtes i syklus. Litt om de forskjellige syklusene (vi har mange) Og mye mer. Jeg blir veldig glad om du deler episode og legger igjen en tilbakemelding, det betyr at budskapet når flere. Ønsker du tips til leken og gode frokoster og lunsjer? Få mine favoritter helt gratis fra denne guiden https://www.lilalife.net/frokostguiden, kanskje blir de dine også? Du finner mer om episoden og diverse linker i dette innlegget https://www.lilalife.no/lila-podcast. Hjerteklem Line https://www.instagram.com/lila_life/

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i livshistorien, og virkelig overveldende hendelser kan skape «huller» i livshistorien fordi vårt psykiske forsvar kobler ut virkeligheten for å skjerme seg mot overveldende følelser. Når vi opplever noe svært dramatisk, kan disse minnene bli liggende som løsrevne bruddstykker i vår psyke, og plutselig kommer de til overflaten med full styrke og tar oss tilbake til den dramatiske hendelsen. Det er dette man kalle flashbacks og det er et vesentlig symptom på PTSD.En del av forklaringen på dette fenomenet, kan dreie seg om at minner blir sentrale, og når de blir sentrale, blir de ofte også mer tilgjengelige i hukommelsen, noe som igjen kan føre til høyere symptomer av posttraumatisk stress. Noen minner er ikke direkte løsrevne, men så voldsomme i sin styrke, at de opptar en stor plass i vårt psykiske liv i lang tid etter hendelsen, noe som altså binder våre mentale ressurser til en situasjon preget av frykt, uro, sorg eller andre vanskelige følelser. Da har vi en situasjon hvor vi langsomt begynner å identifisere oss med disse følelsene, som springer ut fra den katastrofale hendelsen, og det kan være med på å påvirke vår identitet og selvforståelse. Også tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom hvor sentral en traumatisk hendelse er i en persons livshistorie og nivå av PTSD. En del forskning har sett på hvordan utviklingen av de to fenomenene er over tid. Slike studier kan også si noe om sammenhengen mellom dem.259 personer som var på jobb i regjeringskvartalet da bomben eksploderte, har svart på et spørreskjema på tre ulike tidspunkter: ti måneder etter, to år etter og tre år etter hendelsen.Personene ble bedt om å vurdere syv ulike påstander som måler sentralitet, for eksempel:«Denne hendelsen har forandret livet mitt for alltid».«Jeg føler at denne hendelsen har blitt en del av min personlige identitet».«Jeg føler at denne hendelsen har blitt en sentral del av min livshistorie».Deltakerne svarte også på spørsmål som måler nivå av PTSD.Resultatene fra undersøkelsen viser at også blant de ansatte i regjeringskvartalet er det sammenheng mellom sentralitet og PTSD, og sammenhengen vedvarer over de tre målingspunktene. Videre undersøkte forskerne hvordan sentralitet påvirker forløpet av posttraumatisk stress.De undersøkte hvorvidt det tidlige nivået av sentralitet er avgjørende for grad og forløp av PTSD og fant støtte for det: Dersom traumet er en sentral del av identiteten ti måneder etter terrorangrepet, er sannsynligheten stor for at vedkommende scorer høyere på posttraumatisk stress både på dette målingspunktet og senere. Dette tyder på at sentralitet er med på å sette i gang et forløp med høyere nivå av posttraumatisk stress, som vedvarer over tid. Det ser altså ut til at tidlig sentralitet er avgjørende for hvordan posttraumatisk stress utvikler seg.Det ser ut til at sentralitet også holder personen tilbake fra å bli friskere. Det høye nivået av posttraumatisk stress to år etter terrorangrepet skyldes altså ikke bare at de starter på et høyt nivå. Du kan tenke deg at de sentrale minnene om den traumatiske hendelsen også gjør at du holdes fanget i det høye nivået her og nå. Hendelsene tar bolig i deg, farger din fortelling om deg selv, dine forventninger til fremtiden og legger beslag på følelser og opplevelser i øyeblikket, hvorpå du langsomt utvikler en identitet og en indre fortellerstemme som knytter deg tett til den traumatiske opplevelsen du har hatt. Noen mennesker påvirkes altså ekstremt sterkt av traumatiske hendelser, mens andre lar hendelsen gå forbi, gleder seg over at de overlevde, og lever videre uten å la denne hendelsen bli toneangivende for verken identitet, livsanskuelse eller symptomtrykk. Det betyr ikke at disse personene, som tar det hardt innpå seg, ikke viser bedring, men at bedringen går saktere enn vi kan forvente ut fra et normalt forløp av PTSD etter et traume, ifølge forskeren.Forskerne påpeker dernest at disse funnene er viktige for hvordan personer med posttraumatisk stress bør møtes av terapeuter og annet helsepersonell.­Intervensjoner for personer som har opplevd traumatiske hendelser, bør unngå å forsterke prosesser som gir hendelsen en sentral plass for personens livshistorie og identitet. Videre kan vi tenke oss at intervensjoner som sikter på å redusere sentralitet, kan være nyttig.Fremtidig forskning bør derfor se på hvilke intervensjoner som fører til at hendelser blir mindre sentrale, og hvilken effekt dette kan ha på posttraumatisk stress. Vi vet at det å spille Tetris i etterkant av en voldsom hendelse, kan være en måte å koble hjernen over på noe annet og mer trivielt, og ikke la de traumatiske hendelsene få for stor tyngde i vårt indre liv.Ja, komiker Nemr Abou Nassar har et poeng når han påpeker at vi muligens er i ferd med å legge lista litt lavt for hvilke typer av hendelser som kvalifiserer for PTSD. Kanskje er dette poenget viktigere enn han vet om når han skriver showet «Love isn´t the answer». Kulturen er i høy grad med på å påvirke hvordan vi tenke og opplever ulike situasjoner. Dersom de kulturelle føringene antyder at det vi har opplevd borger for traumer og PTSD, er det kanskje mer nærliggende at slike hendelser får en såpass sentral plass at vi faktisk får et slags varig mén, og en mer fryktsom identitet akkopagnert av PTSD og andre symptomer. Selv hendelser som egentlig ikke er så alvorlige, kan kanskje bli det, dersom vi adopterer kulturelle narrativer om alt som kan skade oss og forårsake store psykiske sår. Her er psykologene kanskje skyldige i å gjøre alt som skjer (med negativt fortegn) om til noe som trenger behandling og diagnostisering, mens vi egentlig hadde vært bedre tjent med å riste litt på hodet etter en litt dramatisk episode, og deretter gått videre uten så mye ståhei. Selv om det er et tema jeg synes er uhyre viktig, skal vi ikke dykke videre ned i det her og nå. Nå skal vi nemlig tilbake til samtalen jeg hadde med filosof Håvard Løkke. Dette blir dermed den fjerde delen i denne miniserien om identitet, og personen du tidvis hører med spørsmål og innspill, er filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Velkommen til en traumatisk og identitets-dannende episode av SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Referanser:Blix, I.,mfl. The Launching and Ensnaring Effects of Construing a Traumatic Event as Central to One's Identity and Life Story. Applied Cognitive Psychology, april 2016.Blix, mfl. Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Sekund-fersk partimåling gir Jonas Gahr Støre regjeringsmakt med Senterpartiet og Sv. - De siste valglokalene stenger om 6 dager og 3 timer. Resultatene fra Skolevalget blir klart klokka 19. Men Dagsnytt 18 har registrert tendensen, -ungdomspolitikere kommenterer. Nye avsløringer om storingsrepresentanter og godtgjørelser. - Minst 5 tidligere representanter må betale tilbake etterlønn de ikke hadde krav på. En del MDG- og KRF-politikere vil ikke at barn skal vaksineres mot korona. "Vi har ingen barn å miste, La barna være i fred", heter det i oppropet. - Kjør debatt

Hvordan kan du hente deg inn igjen etter en vel unt ferie med lystige kvelder masse god mat og drikke? Dette spørsmålet har jeg fått fra flere lyttere og det tar jeg på alvor. Så dette og mye mer "drodler" Lila om i denne episoden. Øv deg på å legg bort dårlig samvittighet. Øv deg på å gi deg selv kjærlighet i bøtter og spann. Det finnes ikke en fasit, finn din vei. De små skiftene som gjør en stor forskjell. Litt alltid bedre enn ingenting. Kan rutiner bygge opp selvfølelse? Livsstilen som gjør det enklere å "holde stødig kurs". Hvor starter jeg en omlegging? Og hva er smart å fokusere på? Resultatene som motiverer. Forskjell på hverdag og helg. Disiplin. Feel good challenge. Har du lyst på godfølelsen der du stråler innenfra og ut? Bli med på gratis feel good challenge 16. -20. august. Det er helt gratis å være med og du får en ny enkel Lila utfordring hver dag fra 16. august til 20. august (du kan også gjøre det i eget tempo). Meld deg på i linken https://www.lilalife.net/Feel%20good%20challenge (Husk at du kan dele den med så mange du vil) Hjerteklem Lila https://www.instagram.com/lila_life/ Du finner mer om episoden og diverse linker i dette innlegget https://www.lilalife.no/lila-podcast.

Hvordan kan du hente deg inn igjen etter en vel unt ferie med lystige kvelder masse god mat og drikke? Dette spørsmålet har jeg fått fra flere lyttere og det tar jeg på alvor. Så dette og mye mer "drodler" Lila om i denne episoden. Øv deg på å legg bort dårlig samvittighet. Øv deg på å gi deg selv kjærlighet i bøtter og spann. Det finnes ikke en fasit, finn din vei. De små skiftene som gjør en stor forskjell. Litt alltid bedre enn ingenting. Kan rutiner bygge opp selvfølelse? Livsstilen som gjør det enklere å "holde stødig kurs". Hvor starter jeg en omlegging? Og hva er smart å fokusere på? Resultatene som motiverer. Forskjell på hverdag og helg. Disiplin. Feel good challenge. Har du lyst på godfølelsen der du stråler innenfra og ut? Bli med på gratis feel good challenge 16. -20. august. Det er helt gratis å være med og du får en ny enkel Lila utfordring hver dag fra 16. august til 20. august (du kan også gjøre det i eget tempo). Meld deg på i linken https://www.lilalife.net/Feel%20good%20challenge (Husk at du kan dele den med så mange du vil) Hjerteklem Lila https://www.instagram.com/lila_life/ Du finner mer om episoden og diverse linker i dette innlegget https://www.lilalife.no/lila-podcast.

Stipendiater får ikke mer penger tildelt i det reviderte statsbudsjettet. Nå har de startet et opprop og vi har snakket med stipendiat og initiativtaker for oppropet, Marte Knutsson. Rekordmange har søkt til å bli fadder til høsten. Vi har snakket med en av dem. Vi gir deg en pause fra alt dramaet i verden med ukens positive nyheter. Resultatene fra SHoT-undersøkelsen er kommet, og vi gir deg hovedfunnene. Du får våre beste tips til vårens eksamensperiode. Programverter: Mari Ranheim og Lea Girolami Bråthen.

Transkripsjon: Det er kjent at fysisk aktivitet bedrer kognitiv fungering hos eldre, og bremser aldersbestemt funksjonstap i hjernen. En ny studie viser det samme hos eldre som engasjerer seg i husarbeid som rengjøring, oppvask, matlaging etc. 66 kognitivt velfungerende i alderen 71+ måtte svare telefonisk på en kartlegging av deress aktivitet. Undersøkelsen skilte på husarbeid og fysisk aktivitet som del av rekreasjon. Så ble hjernen scannet på hjernevolum, på volumet av grå hjerneceller, samt volumet av hvite hjerneceller. Forsøkspersonene ble testet kognitivt i 4 domener: hukommelse, arbeidsminne, oppmerksomhet, hastigheten oppgaver ble løst på, og til slutt executive funksjoner, dvs. evnen til å utføre alminnelige oppgaver. Resultatene ble kjørt gennom to analysemodeller som gjorde det mulig å skille mellom forandringer som følge av generell fysisk aktivitet, og aktivitet i forbindelse med husarbeid. Resultatene viste at husarbeid, ikke annen fysisk aktivitet, var forbundet med større hjernevolum, og større andel grå masse i hjernen. Særlig var funnene tydelige i Hippocampus, område for hukommelse, og i pannelappene, områder for planlegging, oppgaveløsing og oppgaveutføring. Forfatterne peker på denne genvinsten som motiverende for eldre, ved at den viser at selv hverdagens fysiske aktiviteter og gjøremål vil holde kognitiv fungering ved like. https://bmcgeriatr.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12877-021-02054-8 --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Transkripsjon: En ny norsk studie viser at bruk av anabole steroider sannsynligvis øker aldringensprosessene i hjernen. Det vi vanligvis forbinder med bruk av anabole steroider er økt muskebygging, økt prestasjonsevne, og endringer i psyke og atferd. De langvarige effektene på psyke og atferd kan skyldes bruk, eller tidligere bruk, av anabole sterioder. Ved bruk av maskinlæring klarte forskerne, under ledelse av Astrid Bjørnebekk, å beregne forventet hjernealder på i alt 1838 personer i alderen 18-92 år. Ved hjelp av MR, magnetisk ressonans scanning, ble så gapet mellom kronologisk hjernealder og beregnet hjernealder regnet ut etter en blandet lineær modell. Resultatene viste at de som hadde brukt anabole steroider sammenlignet med vektløftere som ikke hadde brukt anabole steroider hadde et større gap mellom faktisk hjernealdring og forventet hjernealdring. Forskjellene kunne ikke forklares med bruk av andre stoffer, generelle kognitive ferdigheter, eller depresjon. Mens gruppen som hadde brukt anabole steroider som helhet ikke viste disse forskjellene, ble forskjellene tydelige hos dem som hadde brukt større doser av steroidene over lengre tid. Forskerne kobler denne mulige hjernealdringen til avhengighet og økt bruk av anabole steroider. Hjernealdring er forbundet med reduserte kognitive ferdigheter og degenerative nevrobiologiske endringer. https://doi.org/10.1016/j.bpsc.2021.01.001 --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Eli Anne Dvergsdal startet å løpe som satsende fotballspiller. Resultatene var så gode at hun skiftet idrett. Det første året etter hun la opp som toppspiller tok hun EM-sølv i motbakke. Hvordan var det mulig? I dag er hun en av Norges desidert beste fjelløpere og klar for å jakte flere internasjonale seire i fjellene og sette gode tider på bane og vei. Kristian og Jann svarer på lytterspørsmål og diskuterer Jim Walmsley, som var 11 sekunder unna verdensrekorden på 100 km.

Denne episoden er del 2 om prosjektet JaktiLierne. Vi tar en prat med to av forskerene bak rapporten som har sett på resultatene av alle de tiltakene for å forsøke å begrense smårovviltet og gjennom det styrke bestanden av rype og skogsfugl. Pål Moa og Bjørn Roar Hagen forteller om både resultatene og metodene man har brukt. Her er det læring og funn som bør være interessante for alle med et hjerte for naturen, og kanskje spesielt for oss småviltjegere. Om du har lyst til å se nærmere på resultatene finner du lenken til hele rapporten her: https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2685750 Har du også lyst til å bli med i Patreon-jaktlaget, blir du enkelt med her: https://jegerpodden.no/patreon/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Wolfgang Wee Uncut #87: Tor-Kristian Karlsen er fotballrådgiver og skribent for ESPN og VG. I denne podcasten snakker vi om: Norske Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjærs Tid I Manchester United, Resultatene, Pogba-situasjonen, Forholdet Til Spillerne og Klubbeier; Kortsynte TV-Eksperter; Viktigheten Av Tall og Stats i Fotballen.Se hele episoden her: https://youtu.be/2YRT7_HwZ5Q*** Ny pod: Wolfgang Wee Uncut Høydepunkter***Hør Wolfgang Wee Uncut (Høydepunkter) i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på YoutubeUkentlig Nyhetsbrev (påmelding her)HjemmesideInstagramFacebookTwitter See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Wolfgang Wee Uncut #87: Tor-Kristian Karlsen er fotballrådgiver og skribent for ESPN og VG. I denne podcasten snakker vi om: Norske Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjærs Tid I Manchester United, Resultatene, Pogba-situasjonen, Forholdet Til Spillerne og Klubbeier; Kortsynte TV-Eksperter; Viktigheten Av Tall og Stats i Fotballen.Se hele episoden her: https://youtu.be/2YRT7_HwZ5Q*** Ny pod: Wolfgang Wee Uncut Høydepunkter***Hør Wolfgang Wee Uncut (Høydepunkter) i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på YoutubeUkentlig Nyhetsbrev (påmelding her)HjemmesideInstagramFacebookTwitter See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Har du lyttet til Digital Markedsføring For Gründere? Isåfall har dette vært kontrollpodcasten til Markedsfør Med Podcast.  I denne episoden avslører jeg hvorfor jeg har hatt en kontrollpodcast og hva resultatene av denne har vært. 

2-1 mot Sheffield United på Lørdag, 2-0 mot Midtjylland på tirsdag, og Liverpool er igjen helt oppe i toppen av Premier League-tabellen og har virkelig festet grepet om sin Champions League-gruppe der Klopps gutter står med 6 poeng, Atalanta har 4, Ajax har ett poeng og Midtjylland står uten poeng. Resultatene er det jo ikke noe å si på, men likevel flyter det ikke helt for de rødkledde og ikke minst gir skadelista grunn til bekymring. I denne episoden av The Kopite Podcasten snakker Arve Vassbotten og Torbjørn Flatin om kampene mot Sheffield United og Midtjylland, stopperkrisen Liverpool nå står i og mye annet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kjell er en utvilkings-coach som har en personlig tilnærming og stil i arbeidet sitt. Tidligere i høst tok både Henning og Kjell hver sin DNA-test. Nå har resultatene fra DNA testen de begge tok kommet tilbake i posten og det er dette som er temaet i dagens episode!00:01:15 Hvorfor tok Henning og Kjell DNA test?00:13:00 Resultatene fra testen, del 1 (slekt)00:17:30 Resultatene fra testen, del 2 (helse)Kjell:https://www.instagram.com/yourrichfuture/ Hennings Verden:https://www.instagram.com/henningsverden/ |https://www.facebook.com/henningsverden/ |https://www.henningsverden.com/ | støtt Hennings Verden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dag er vi super heldig som har med oss Torunn Ytrehus, jenta bak Improving Lives, som gjest. Torunn har en bachelor i idrett/coaching/helse, og er også utdannet PT og ernæringsrådgiver. Siden sist Torunn var med som gjest har hun også blitt mamma. I episode 88 snakker vi om: Livet før og etter Torunn ble mamma Torunn sine beste råd til andre gravide og nybakte mødre Hvordan komme ut av en vond sirkel der mat og snop blir brukt for å døyve følelser? Forskjellen på fysisk og emosjonell sult Hvordan kan vi bli mer obs på hva vi EGENTLIG trenger? Viktigheten av et stabilt blodsukker for å dempe craving og være i forbrenningsmodus Lær mer om hormonene insulin og glukagon. Tips til hvordan sette sammen måltid? Gode tips til å kose seg med og uten mat Og mye mer Du finner mer om episoden og diverse linker i dette innlegget https://www.lilalife.no/lila-podcast

I dag er vi super heldig som har med oss Torunn Ytrehus, jenta bak Improving Lives, som gjest. Torunn har en bachelor i idrett/coaching/helse, og er også utdannet PT og ernæringsrådgiver. Siden sist Torunn var med som gjest har hun også blitt mamma. I episode 88 snakker vi om: Livet før og etter Torunn ble mamma Torunn sine beste råd til andre gravide og nybakte mødre Hvordan komme ut av en vond sirkel der mat og snop blir brukt for å døyve følelser? Forskjellen på fysisk og emosjonell sult Hvordan kan vi bli mer obs på hva vi EGENTLIG trenger? Viktigheten av et stabilt blodsukker for å dempe craving og være i forbrenningsmodus Lær mer om hormonene insulin og glukagon. Tips til hvordan sette sammen måltid? Gode tips til å kose seg med og uten mat Og mye mer Du finner mer om episoden og diverse linker i dette innlegget https://www.lilalife.no/lila-podcast

De fleste ønsker resultater raskt, men hvor lang tid tar det egentlig før du får synlige endringer? Vi gir deg svarene.

Nå det nærmer seg den tiden på året da nasjonale prøver skal gjennomføres i skolen, blir temaet hyppig debattert. Men hva består de nasjonale prøvene av? Mange lærere etterspør mer kunnskap om hvordan resultatene fra prøvene kan brukes. Hvordan gjøres egentlig dette?   Programleder: Elise Koppang Frøjd. Produsent: Frida Thuen. Research: Magnus Heie & Elise Koppang Frøjd.

New York har gjort det lettere å få tilgang til tester som viser om du har vært smittet av koronavirus, så Vegard tok turen til en parkeringsplass i Brooklyn for å bli testet. Resultatene viste at han ikke er smittet for øyeblikket, men at han har vært det.  Mathias har vært i byen Herkimer, nord i New York, for å se hvordan det går med de første byene i delstaten som får lov til å gjenåpne. 

Resultatene fra VOYAGER PAD-studien vil endre behandlingen av de rundt 2500 norske pasientene med røykebein som gjennomgår revaskulering hvert år, sier den anerkjente danske professoren og karkirurgen Henrik Sillesen, ved Rigshospitalet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Resultatene fra caucusvalget i Iowa kom aldri mandag kveld, og vi ble dermed nødt til å endre planene. Den vanlige utgaven av Morgenkaffen erstattes av en valgkampdagbok fra valgdagen, der Are besøker et stort caucus og Pete Buttigiegs valgvake. For mer slikt innhold: Patreon.com/ampol

Resultatene fra caucusvalget i Iowa kom aldri mandag kveld, og vi ble dermed nødt til å utsette opptaket av 2020. Du får isteden en valgkampdagbok fra valgdagen, der Are besøker et stort caucus og Pete Buttigiegs valgvake. For mer slikt innhold: Patreon.com/ampol

Forsvarssjefen talte i Oslo Militære Samfund 20. januar 2020. Les og lytt til talen her. Admiral Haakon Bruun-Hanssen Kjære alle sammen. Godt nytt år!   Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss. Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet. Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år.  Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter.  Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019. Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på.  Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt.  Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området.  Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder.  Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området.  Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort. Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet.  Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til. NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær. I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet.  Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater.  I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser.  MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly. Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå.  Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker. Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver. I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har. Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje. For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre. Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak.  Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran.  Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden. Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det.  Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep.  Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre. I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.   Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet. USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker. Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd.  I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022. Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse. Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst.  I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.   Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom.  Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området.  En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen. Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden. Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker.  Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022.  Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner.  Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen.  Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av. Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode.  Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene.  Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået.  Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet.  Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut.  I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn. Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen.  Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021. I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.   Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022. Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark.  Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette. Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing.  Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen. Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer.  Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert. Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.  Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten.  Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase. De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder. Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner. 3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser.  Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen.  Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025. Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges. Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet.  I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester.  Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.   Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse. Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd. Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt. Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid. OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere. FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.   Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå. Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg. Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år. Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig. De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system.  Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel.  Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen. Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter. Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift.  Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden. Takk for oppmerksomheten.   Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast. Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie. Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Min første Mastermind i 2011 gjorde at jeg «eksploderte» bedriften min: Jeg gikk fra 60 000 til 5,5 mill. i året på 18 måneder.   Jeg hadde Marie Forleo som mentor én til én i to år, men tok ikke action på det jeg lærte. Men da jeg kom inn i Maries Mastermind-gruppe, så jeg at det var mange med samme utfordringer som meg som lyktes. Tanken om at hvis de kan, så kan jeg, endret alt.   Resultatene du får, får du på grunnlag av hvor mye action du tar. Action baseres på følelsene dine. Føler du at dette går veien, tar du mer action. Følelser er igjen basert på tankene vi lager oss, og tankene er basert på identiteten vår:   Omstendigheter + identitet + tanker + følelser + action = resultat.   I Mastermind jobber vi mye med å skape en ny identitet.   Flere av jentene «mine» har allerede sprengt egne mål og tjener millioner, mens andre ikke har kommet så langt.   De som har lyktes, har en identitet som sier: Jeg klarer alt. De som ikke har lyktes enda, tenker: Jeg vet ikke om jeg klarer det.   De som tror de klarer det, klarer det. Vi har lært oss et tankesett – og du kan trene deg om ved å si: Hvis hun klarer det, kan jeg klare det.   Andre tanker du kan endre på:  Jeg er i vekst! – Jeg er ikke så smart som de andre. Jeg kan gjøre en forskjell! – vs. Jeg må tjene penger! Jeg tar ansvar for min egen suksess! – vs. Hjelp, dette klarer jeg ikke!     Du har behov for det mentale når du står i nedturene – men du trener det mentale når du er på opptur.   Du får det du har fokus på. Og det du har fokus på, styrer energien din, det styrer action, det styrer livet ditt – og de resultatene du skal ha.   Attituden din er den som avgjør hvordan dagen blir, og den må du bestemme deg for.   Det gode livet starter med morgenrutiner.   Du må ta et bevisst valg og ta tak i det. Du er den du bestemmer deg for å være. Det styrer tankene dine, følelsene dine, hvilken action du tar – og hvilke resultater du får.   Hvis du ikke er der du vil være, så gjør noe med tankene dine. Begynn med mental trening.     ---  NEDLASTNINGER  ---   Mental trening + Mastermind = sant? – sjekk ut bloggen: http://www.grysinding.no/216 Gå inn på no/mastermind og sjekk ut om det er for deg. Chat med meg her: https://m.me/gry.sinding Følg meg på Instastories her: https://www.instagram.com/stories/grysinding/

I denne episoden snakker vi med CEO Per Walday og CFO Ronny Skuggedal i PCI Biotech. Resultatene fra fimaVACC studien, det vil si vaksinasjonsteknologien, som kom 2. mai er en stor del av samtalen. I tillegg snakker vi en del om registreringsstudien av fimaCHEM i gallegangskreft.

Jeg har selv vært avhengig av mat, sukker og tidvis hatt et usunt forhold til alkohol.Jeg har selv kjent hvor sterke krefter som er i sving, det styrte livet mitt i altfor mange år.Jeg kjente på en følelse av å være håpløs, svak, mentalt svak..For mange tenker at det sitter i hodet eller at det er genetisk betinget.Kan det være andre underliggende årsaker til avhengighet? I episode 11 er tema avhengighet og jeg har med meg inspirerende og kloke Jens Veiersted (Ernæringsterapeut ION). Han er udannet fra Institute for Optimum Nutrition i London, har drevet egen praksis i 19 år og vært hovedlærer i ernæring på Tunsberg Medisinske Skole i 11 år. De fleste tenker at avhengighet handler om alkohol og narkotiske stoffer,ifølge lege Sara Gottfried er det langt flere som er avhengig av: - Sukker- Raske karbohydrater- Melk og gluten (begge inneholder morfinlignende stoffer) I 2007 ble det gjort en studie på Universitetet i Bordeaux hvor de fant ut at sukker var dobbelt så avhengighetsskapende som kokain. Dette er det samme universitetet som fant ut at kokain var det mest avhengighetsskapende stoffet man kjente til. Veldig mange i dagens samfunn er avhengig av noe i mer eller mindre grad, og i dag ser vi på om det kan være noen underliggende årsaker til dette. Julia Ross har skrevet flere bøker om avhengighet, blant annet Diet cure og The craving cure. Julia er klinisk psykolog og har jobbet med avhengighet siden 1980. Som de fleste innen dette feltet oppnådde hun ikke særlig oppmuntrende resultater. Tilbakefall etter behandling var i størrelsesorden 70-90%. Midt på 1980 tallet bel hun oppmerksom på arbeidene til en lege, Kenneth Blum MD. Han hadde funnet frem til at næringsstoffer spesielt tilpasset hjernens funksjon var til stor hjelp i arbeidet med avhengige. Noen få utvalgte aminosyrer så ut til å rette opp ubalansene i hjerne og sørget for at suget ble borte. De pasientene han studerte var avhengige av alkohol eller kokain. Resultatene var svært konsistente, både suget etter stimulansen og humørproblemene forsvant. Vær med i et dypdykk sammen med oss på avhengighet. Kan aminosyrer gjøre en forskjell? Og er det andre ting som kan hjelpe og støtte i prosessen. I neste episode oppsummerer jeg mine beste praktiske råd til hvordan komme ut av en avhengighet. Og hvordan slutte "crave" :) Tusen takk til Jens som var med, du er fantastisk! Du kan nå Jens på jens@nutriterapi.no, og han jobber som faglærer på Tunsberg Medisinske Fagskole. Meg finner du på lilalife.no og Instagram lila_life Det er viktig for meg å presisere at alt jeg og mine gjester deler er på generelt grunnlag. Helse og kunnskap er dynamisk, og ingen sitter med en 100 % sannhet. Dette er mitt perspektiv. Jeg blir så glad og stolt over alle delinger, og vil du legge igjen en kommentar er det super hyggelig. Smil fra Line

Jeg har selv vært avhengig av mat, sukker og tidvis hatt et usunt forhold til alkohol.Jeg har selv kjent hvor sterke krefter som er i sving, det styrte livet mitt i altfor mange år.Jeg kjente på en følelse av å være håpløs, svak, mentalt svak..For mange tenker at det sitter i hodet eller at det er genetisk betinget.Kan det være andre underliggende årsaker til avhengighet? I episode 11 er tema avhengighet og jeg har med meg inspirerende og kloke Jens Veiersted (Ernæringsterapeut ION). Han er udannet fra Institute for Optimum Nutrition i London, har drevet egen praksis i 19 år og vært hovedlærer i ernæring på Tunsberg Medisinske Skole i 11 år. De fleste tenker at avhengighet handler om alkohol og narkotiske stoffer,ifølge lege Sara Gottfried er det langt flere som er avhengig av: - Sukker- Raske karbohydrater- Melk og gluten (begge inneholder morfinlignende stoffer) I 2007 ble det gjort en studie på Universitetet i Bordeaux hvor de fant ut at sukker var dobbelt så avhengighetsskapende som kokain. Dette er det samme universitetet som fant ut at kokain var det mest avhengighetsskapende stoffet man kjente til. Veldig mange i dagens samfunn er avhengig av noe i mer eller mindre grad, og i dag ser vi på om det kan være noen underliggende årsaker til dette. Julia Ross har skrevet flere bøker om avhengighet, blant annet Diet cure og The craving cure. Julia er klinisk psykolog og har jobbet med avhengighet siden 1980. Som de fleste innen dette feltet oppnådde hun ikke særlig oppmuntrende resultater. Tilbakefall etter behandling var i størrelsesorden 70-90%. Midt på 1980 tallet bel hun oppmerksom på arbeidene til en lege, Kenneth Blum MD. Han hadde funnet frem til at næringsstoffer spesielt tilpasset hjernens funksjon var til stor hjelp i arbeidet med avhengige. Noen få utvalgte aminosyrer så ut til å rette opp ubalansene i hjerne og sørget for at suget ble borte. De pasientene han studerte var avhengige av alkohol eller kokain. Resultatene var svært konsistente, både suget etter stimulansen og humørproblemene forsvant. Vær med i et dypdykk sammen med oss på avhengighet. Kan aminosyrer gjøre en forskjell? Og er det andre ting som kan hjelpe og støtte i prosessen. I neste episode oppsummerer jeg mine beste praktiske råd til hvordan komme ut av en avhengighet. Og hvordan slutte "crave" :) Tusen takk til Jens som var med, du er fantastisk! Du kan nå Jens på jens@nutriterapi.no, og han jobber som faglærer på Tunsberg Medisinske Fagskole. Meg finner du på lilalife.no og Instagram lila_life Det er viktig for meg å presisere at alt jeg og mine gjester deler er på generelt grunnlag. Helse og kunnskap er dynamisk, og ingen sitter med en 100 % sannhet. Dette er mitt perspektiv. Jeg blir så glad og stolt over alle delinger, og vil du legge igjen en kommentar er det super hyggelig. Smil fra Line

Dag og Gunnar har påskeferie så vi benytter sjansen til å utgi opptaket fra liveshowet på Østsia i Kristiansand den 8. mars. Her hadde vi med oss psykolog Sondre Risholm Liverød som på forhånd hadde gjort en såkalt "Big 5" personlighetsanalyse på Dag og Gunnar. Resultatene av disse brettes ut i sin helhet på direkten, og dette tok selvfølgelig mye lengre tid enn planlagt.. Tusen takk til Sondre, alle gjester, og Filosofistudentene i Kristiansand og Østsia som booket oss. Sjekk ut Sondre / Webpsykologen: www.webpsykologen.no

Dag og Gunnar har påskeferie så vi benytter sjansen til å utgi opptaket fra liveshowet på Østsia i Kristiansand den 8. mars. Her hadde vi med oss psykolog Sondre Risholm Liverød som på forhånd hadde gjort en såkalt "Big 5" personlighetsanalyse på Dag og Gunnar. Resultatene av disse brettes ut i sin helhet på direkten, og dette tok selvfølgelig mye lengre tid enn planlagt.. Tusen takk til Sondre, alle gjester, og Filosofistudentene i Kristiansand og Østsia som booket oss. Sjekk ut Sondre / Webpsykologen: www.webpsykologen.no

I denne episoden tar vi for oss hva tidlig intervensjon ved psykiske lidelser innebærer. Hva er fordelene med å komme tidlig til i forløpet? Hva er status på tidlig intervensjonsfeltet? I denne utgaven omtales spesielt TIPS- prosjektet som var et skandinavisk samarbeidsforsøk hvor man satset på å nå unge pasienter med en psykoselidelse tidlig i forløpet. Resultatene var svært lovende og viste at det var 2,5 ganger så vanlig å være helt frisk etter 10 år hvis man kom tidlig i gang med optimal behandling. 

Hva drømmer du før du dør? Er det mulig at sykepleiere er i stand til å forutse noens dødsfall basert på hva personen drømmer om? Dagens gjester er Dr Christopher Kerr som er CEO og CMO for Buffalo Hospice and care. Dr Kerr er femte generasjon lege. Dr Kerr har en bachelor i psykologi, doktorgrad i medisin og en PhD i Neurobiologi. Dr. Kerr har mottatt en rekke priser for sine prestasjoner. Dr. Kerrs bakgrunn innen forskning har gått fra bench science til hvordan mennesker opplever sykdommen sin fra sengen og mer spesifikt hva pasienter drømmer før de dør. Resultatene av hans studier har gitt masse oppmerksomhet hos blant annet New York Times, Huffington Post, The Atlantic, BBC, Scientific American og Psychology Today og nå Mentaltrener podcasten!. I studien fulgte de over 1400 personer opptil hver dag i 3 måneder og 88% hadde lignende type drømmer avhengig av hvor langt unna enden av livet de var.  Vi er i dagens episode innom: 40% forekommer når de føles ut som våkne Uhørt i tidligere litteratur og ødelagt hjerne som årsak Ut av frustrasjon Forutse hvor nærme døden pasientene var Tiden  "opphører" Forskjellen på en drøm om et kjæledyr og et tidligere familiemedlem Drømmer som oppstår tre måneder før og en uke før døden inntreffer. Å dø er en prosess. Viktigheten av forståelse Universelt uansett alder Redselen for latterliggjøring Video beretninger nevnt i podcasten Episoden er sponset av MyRevolution. MyRevolution har siden 2006 utviklet seg til å bli en ledende aktør innen kosttilskudd av høy kvalitet. De har et tett samarbeid med noen av Norges fremste på helse og ernæring i Norge. I samarbeid med Mentaltrener podcasten har MyRevolution satt sammen en egen pakke til deg som lytter! Sjekk den ut her og få 18% rabatt!

Sovjet hadde hemmelige byer som ikke fantes på kartet. En av disse er Ozeorsk. Fødestedet til Sovjets atomprogram og kanskje det stedet i verden hvor innbyggerne har blitt utsatt for mest radioaktiv stråling. I 2003 kom fire norske immunologer seg forbi vaktpostene og bak piggtrådgjerdet for å ta prøver. Resultatene var så sjokkerende at de faktisk aldri ble publisert.

Det er på tide å finne ut hva som er årets beste spill. I denne episoden tar vi for oss Xbox- og Nintendo-utgivelsene i 2017. Med hjelp fra lytterne kårer vi årets beste spill på maskinene. Resultatene vil sende sjokkbølger gjennom hele industrien. Vi tar også for oss det vi har spilt i det siste der en gammel Playstation-klassiker plutselig dukker opp. Vi har også prøvd Destiny 2-utvidelsen som heter noe med "Osiris". Vi avslutter det hele med våre anbefalinger, som selvsagt omhandler noe fra 2. verdenskrig. Hvis du er interessert i spillmusikk får du også en anbefaling du ikke må gå glipp av. Neste uke tar vi for oss årets beste utgivelser på PC og Playstation. Besøk www.lolbua.no for mer info. Finn oss også på Facebook og Twitter.

Det er på tide å finne ut hva som er årets beste spill. I denne episoden tar vi for oss Xbox- og Nintendo-utgivelsene i 2017. Med hjelp fra lytterne kårer vi årets beste spill på maskinene. Resultatene vil sende sjokkbølger gjennom hele industrien.Vi tar også for oss det vi har spilt i det siste der en gammel Playstation-klassiker plutselig dukker opp. Vi har også prøvd Destiny 2-utvidelsen som heter noe med "Osiris".Vi avslutter det hele med våre anbefalinger, som selvsagt omhandler noe fra 2. verdenskrig. Hvis du er interessert i spillmusikk får du også en anbefaling du ikke må gå glipp av.Neste uke tar vi for oss årets beste utgivelser på PC og Playstation. Besøk www.lolbua.no for mer info. Finn oss også på Facebook og Twitter.

Kinas Social Credit Score, Google Trends, DNB vil slå et slag for skikkelig innhold, hotellene vil skape friksjonsfrie kundeopplevelser og internetts reklame-dominans. Social Credit ScoreHer til lands kan vi klage over nyhetsbrev vi aldri abonnerte på, bannerannonser som forfølger oss og kommentarer som krenker oss. Men vi lever fortsatt i en fri verden hvor personvernet står sterkt. Og vil stå enda sterkere i tiden fremover. I Kina vil derimot myndighetene gå motsatt vei, og bruke all data mot sine innbyggere. Big data vil benyttes for Big Brother-formål. Gjennom Social Credit Score skal oppførsel, forbruk, betalingsdyktighet og sosiale interaksjoner brukes til å rangere 1,3 milliarder mennesker. Resultatene vil påvirke alt fra jobb, skole og barnehage, og muligheten til å kunne reise for eksempel utenlands. Google TrendsGoogle Trends lanserte for en ukes tid siden en stor oppdatering. Nå kan du blant annet se hvor populært et gitt søk er i en periode du bestemmer - og i et geografisk område du bestemmer. Du kan til og med trykke deg inn i fylkene og se på trender. I tillegg til å kunne hente ut generelle søkeresultat, kan du nå også hente ut resultater basert på søk etter nyheter, bilder, YouTube og e-handel/shopping.Skikkelig innholdVi snakket med Even Westerveld i DNB tilbake i mars 2017. Da ble ideen om en slags vær-varsom-plakat for markedsførere lansert. Even uttalte den gang at de ville invitere annonsører til å bli med på å utforme en innholdsmarkedsførings-plakat, og at han ville ta kontakt med blant annet ANFO - annonsørforeningen. Et halvt år senere er ANFO med på laget, til det de har valgt å kalle «Skikkelig innhold».Friksjonsfri kundereiseDet er utrolig mye friksjon der ute. I mediebransjen har du jo veldig mye friksjon i abonnementskjøp og innlogging. Om du vil kjøpe annonser eller legge inn en bursdagshilsen, må du gjennom utrolig mange "klikk". Klikk som skaper friksjon og bremser deg, og dermed fører til en dårligere brukeropplevelse. Satt på spissen; Selv for å lese nyheter, må du altså først klikke deg inn på nettsiden og deretter finne nyheter som er interessante og deretter klikke på dem for å lese dem og så klikke tilbake. Vi ser nærmere på friksjonsfrie opplevelser i hotellbransjen.Sosiale medier siden sist: Facebook lanserer meldingsapp for barnFacebook vil snart kreve at du laster opp et “tydelig bilde av deg selv”YouTube lanserer Snapchat-kopiInstagram advarer mot oppførsel som kan skade dyr eller miljøet.Internett vil stå for 94% av reklameveksten mellom 2017 og 2020 spår Zentith Takk for at du lytter på MediaPuls.Har du forslag til temaer og saker vi bør ta opp i MediaPuls, kan du komme med de via vår åpne sendedisposisjon på http://bit.ly/MediaInnspill. Eventuelt sender du oss en epost til enten hpnhansen (a) gmail dott com, eller marius (a) heltdigital dott no.Du finner Hans-Petter og Marius på http://HansPetter.info og http://Helt.Digital. Vi hadde satt stor pris på om du vil abonnere og rate oss på iTunes. Alle episoder legges ut fortløpende med lenker til alt vi har snakket om på http://Mediapuls.no. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Resultatene fra ANFO og Deloitte sine medierapporter er krystallklare. Det blir mer innhold i egne kanaler og mindre reklame i de tradisjonelle. Mindre TV, radio og papir. Derfor satser Hegnar på et nytt papirmagasin. Medietrender står i fokus i denne episoden. Under Aftenpostens teknologikonferanse 16. oktober annonserte redaktør, Espen Egil Hansen, at Aftenpostens forside blir personalisert. Estlands president forklarte hva som motiverer mest av alt når det kommer til digitalisering, og pressestøtten ble fordelt. Forbrukerrådet bekrefter det samme som Zynk gjorde for kort tid siden; norske ledere og selskaper er i stor grad «frakoblede og utilgjengelige». Nettavisen splittes opp mellom Egmont og Amedia, mens vi fortsatt venter på en større konsolidering i mediebransjen. I sosiale medier siden sist, ser vi nærmere på; - The Replika - chatboten som blir deg - SoMeStatus lar deg analysere et begrenset utvalg av Facebook-postene dine - Facebook har kjøpt kompliments-appen tbh - Snap starter filmstudio med TV-gigant for å lage serier Takk for at du lyttet til MediaPuls. Har du forslag til temaer og saker vi bør ta opp i MediaPuls, kan du komme med de via vår åpne sendedisposisjon på http://bit.ly/MediaInnspill. Eventuelt sender du oss en epost til enten hpnhansen (a) gmail dott com, eller marius (a) heltdigital dott no. Du finner Hans-Petter og Marius på http://HansPetter.info og http://Helt.Digital. Vi hadde satt stor pris på om du vil abonnere og rate oss på iTunes. Alle episoder legges ut fortløpende med lenker til alt vi har snakket om på http://Mediapuls.no. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Språk er ikke enkelt. Eller kan vi si simpelt? Hva legger vi i ordet simpelt nå til dags? Dette og flere lytterspørsmål får du svar på i Språkteigens Sommermiks. Toril Opsahl, Sylfest Lomheim, Tor Erik Jenstad og Georg Kjøll svarer på spørsmål. Språk kan redde liv i nødsituasjoner, men hva hvis du ikke skjønner språket? Resultatene fra et eksperiment kan gjøre de som jobber med livredding til bedre hjelpere, mener professor i nordisk språkvitenskap Jan Svennevig. Torunn Myhre er programleder.

I denne episoden snakker vi med Norgesmester i Athletic fitness, Lone Gilje, om hvordan man kan gjøre små endringer for å få mer ut av treningen. Lone tar oss igjennom de vanligste årsakene til at de synlige resultatene lar vente på seg. 

Språk kan redde liv i nødsituasjoner, men hva hvis du ikke skjønner språket? Resultatene fra et eksperiment kan gjøre de som jobber med livredding til bedre hjelpere, mener professor i nordisk språkvitenskap Jan Svennevig. "Hold tunga rett i munnen" heter Språkteigens nye serie om faste uttrykk. Lingvist Georg Kjøll viser vei i de faste uttrykkenes irrganger. Og hva har vi imot kråka? Tor Erik Jenstad svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder Torunn Myhre.

Til sommerferiens siste sommerprat har vi fått besøk av byrålederen i McCann, Linda Kling. Episode 77 er siste episode spilt inn på Mallorca, hvor Hans-Petter har feriert i sommer. Og siste episode innspilt i en bil. Nå går det mot normale tilstader - og mot en særs spennende høst. Resultatene fra andre kvartal har preget uken som gikk, og Marius og Hans-Petter tar for seg flere av de toneangivende (og globale) selskapene. I sommerpraten med Linda Kling fra McCann, spør vi blant annet om hvordan reklame og kommunikasjonsmarkedet har utviklet seg så langt i 2016, og hvordan markedet vil utvikles videre. Instagram skal gjøre det enklere å håndtere trakassering, og en fersk undersøkelse fra SurveyMonkey avslører de mest populære mobile appene. Fra 2 til 1, men fortsatt dobbelt så mange Vi vil kun legge ut en episode av MediaPuls i løpet av sommerferien, men det er dobbelt så mange sammenlignet med de fleste andre podkastere som tar fullstendig sommerferie. Hver uke vil vi ha en ny spennende gjest på... See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

* Norske elever gjør det dårligere i matematikk enn for tre år siden. - Resultatene av PISA-undersøkelsene er alvorlige, sier kunnskapsministeren. - Politikerne misbruker undersøkelsen. Dette er ikke en IQ-test mellom landene sier professor. * Mange voldtektssaker blir liggende for lenge uten skikkelig etterforskning. Riksadvokaten innskjerper rutinene . * Politistudenter vil heller ha mer våpentrening enn å lese samfunnsfag. Det vil være et skritt i feil retning mener ledelsen ved Politihøgskolen. * Vi skal også bli kjent med Abu som i kveld debuterer med talkshow om tabuer.