Podcasts about oslo universitetssykehus

Nyfødtscreening er et frivillig tilbud i Norge der alle nyfødte tilbys en blodprøve 48 timer etter fødsel. Formålet er å oppdage 30 alvorlige, medfødte sykdommer. Hvilke sykdommer er dette, og finnes det behandling?Babyverdens journalist Janet Molde Hollund møter i denne episoden Olve Moldestad. Han er leder for avdeling for Nyfødtscreening på barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fluent Fiction - Norwegian: The Nurse Detective: Unraveling Oslo's Hidden Hospital Enigma Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:fluentfiction.com/no/episode/2026-05-07-07-38-19-no Story Transcript:No: Vårsolen skinte gjennom de store vinduene på Oslo Universitetssykehus.En: The spring sun shone through the large windows at Oslo Universitetssykehus.No: Trærne utenfor var i ferd med å få sine grønneste blader.En: The trees outside were beginning to get their greenest leaves.No: Inne i den sterile korridoren hadde Lars fått en ny oppgave.En: Inside the sterile corridor, Lars had received a new assignment.No: En pasient hadde forsvunnet fra rommet sitt under mystiske omstendigheter.En: A patient had disappeared from their room under mysterious circumstances.No: Lars var kjent blant kollegene som en sykepleier med et godt øye for detaljer.En: Lars was known among his colleagues as a nurse with a keen eye for details.No: Han hadde en forkjærlighet for å løse gåter, og denne gangen virket det som han hadde funnet en stor en.En: He had a fondness for solving puzzles, and this time it seemed he had encountered a big one.No: Ingrid og Jonas, hans kolleger, var like forvirret som ham.En: Ingrid and Jonas, his colleagues, were as puzzled as he was.No: "Har du hørt noe?" spurte Ingrid mens hun strøk hårstrå bak øret.En: "Have you heard anything?" asked Ingrid as she tucked a strand of hair behind her ear.No: Jonas ristet på hodet.En: Jonas shook his head.No: "Administrasjonen sier ingenting," svarte han, "og det er merkelig."En: "The administration says nothing," he replied, "and that's strange."No: Lars følte at noe ikke stemte.En: Lars felt like something was off.No: Han bestemte seg for å undersøke saken selv.En: He decided to investigate the matter himself.No: Hvis det betydde at han måtte snike seg rundt, så fikk det være sånn.En: If it meant he had to sneak around, so be it.No: Han startet med pasientens rom.En: He started with the patient's room.No: Det var tomt.En: It was empty.No: Bare en halvdrucken kopp med te sto igjen på nattbordet.En: Only a half-drunk cup of tea remained on the nightstand.No: Lars kikket rundt.En: Lars looked around.No: I en kommode fant han et brev under noen klær.En: In a dresser, he found a letter under some clothes.No: Brevet var revet i to, og det sto bare "Møt meg..." resten var ulestbart.En: The letter was torn in two, and it read only "Meet me..." the rest was unreadable.No: Han følte en uro i magen.En: He felt a queasiness in his stomach.No: Dette brevet kunne være et spor.En: This letter might be a clue.No: Men hvor skulle han begynne å lete?En: But where should he start looking?No: Som han gikk nedover den lange korridoren, prøvde han å ikke vekke oppmerksomhet.En: As he walked down the long corridor, he tried not to draw attention.No: Han følte seg som en detektiv i en mysterieserie.En: He felt like a detective in a mystery series.No: På baksiden av sykehuset var det en dør han aldri før hadde lagt merke til.En: At the back of the hospital, there was a door he had never noticed before.No: Den var ulåst.En: It was unlocked.No: Bak den var det en trang korridor som førte videre innover i bygget.En: Behind it was a narrow corridor that led further into the building.No: Hans hjerte banket raskere.En: His heart beat faster.No: Han måtte vite hva som lå der inne.En: He had to know what lay inside.No: Korridoren ledet til en låst dør.En: The corridor led to a locked door.No: Lars stoppet, lyttet, og hørte svake stemmer.En: Lars stopped, listened, and heard faint voices.No: Han så seg rundt.En: He looked around.No: Ved siden av døren låg nøkler gjemt bak en hylle.En: Next to the door, keys were hidden behind a shelf.No: Han tok dem, satte en nøkkel i låsen, og døren åpnet seg med et lite knirk.En: He took them, inserted a key into the lock, and the door opened with a small creak.No: Bak døren fant Lars en skjult avdeling.En: Behind the door, Lars found a hidden ward.No: En doktor og to sykepleiere sto rundt en seng.En: A doctor and two nurses stood around a bed.No: På sengen lå den savnede pasienten.En: On the bed lay the missing patient.No: "Hva er dette?" utbrøt Lars.En: "What is this?" exclaimed Lars.No: Doktoren sukket og så på ham.En: The doctor sighed and looked at him.No: "Dette er en høyt profilert sak.En: "This is a high-profile case.No: Vi må gjøre dette i hemmelighet," forklarte han.En: We have to do this in secret," he explained.No: Lars var ikke fornøyd med svaret.En: Lars was not satisfied with the answer.No: "Pasientene har rett til å vite hva som skjer med dem, og hvor de er!" sa han bestemt.En: "Patients have the right to know what's happening to them and where they are!" he said firmly.No: Etter en lang diskusjon klarte Lars å overbevise administrasjonen om å være åpen om situasjonen.En: After a long discussion, Lars managed to convince the administration to be open about the situation.No: Han følte en ny selvsikkerhet inni seg.En: He felt a new confidence within himself.No: Selv om risken for jobben var stor, visste han hva som var riktig å gjøre.En: Even though the risk to his job was great, he knew what was the right thing to do.No: Pasienten ble flyttet tilbake til sitt eget rom.En: The patient was moved back to their own room.No: Administrasjonen ba om unnskyldning og lovet å gjøre endringer.En: The administration apologized and promised to make changes.No: Lars hadde ikke bare løst mysteriet, men hadde også fått større tillit til sin egen innsats.En: Lars had not only solved the mystery but had also gained greater faith in his own efforts.No: Han smilte for seg selv mens han så vårsolen skinne inn gjennom vinduene.En: He smiled to himself as he watched the spring sun shine in through the windows.No: Våren hadde ført med seg forandring, både ute og inne i sykehuset.En: Spring had brought change, both outside and inside the hospital. Vocabulary Words:assignment: oppgavedisappeared: forsvunnetcircumstances: omstendigheteradminstration: administrasjoneninvestigate: undersøkenightstand: nattbordetqueasiness: urocorridor: korridorenunlock: ulåstsneak: snikenarrow: trangfaint: svakeinserted: sattehidden: skjultward: avdelingexclaimed: utbrøthigh-profile: høyt profilertsecret: hemmelighetopposite: bestemtdiscussion: diskusjonconfident: selvsikkerhetrisk: riskenapologized: unnskyldningchanges: endringerefforts: innsatsencountered: funnetsolve: løsebehind: bakmystery: mysteriumconfidence: tillit

I dag har vi med oss fysikalskmedisiner John Andreas Bjørneboe som nylig har publisert en artikkel som ser på kvaliteten på henvisninger til deres poliklinikk ved Oslo universitetssykehus. De fleste av våre lyttere er klinikere som er første kontaktpunkt for pasienten i førstelinjen. Kunnskap om hvilke pasienter som skal henvises, og ikke minst HVORDAN de skal henvises, er derfor av betydning for våre lyttere. Vi diskuterer hvilke pasienter som skal henvises og til hvilken instans de bør ende opp. Hvordan bør en henvisning se ut, og hvor langt unna er vi egentlig dette idealet når man vurderer de faktiske henvisningene til poliklinikken. Vi diskuterer også hvordan vi kan spille hverandre gode, og om hvordan samarbeidsklimaet mellom første og andrelinjen kan bli bedre, til pasientens beste. John Andreas Bjørneboe er overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus, og førsteamanuensis ved UiO. Han er leder for forskningsgruppen "Smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet", hvor målet er å genere kunnskap om faktorer og mekanismer som bidrar til utvikling av kroniske smertefulle tilstander i bevegelsesapparatet, og effektive behandlings- og rehabiliteringsstrategier som reduserer funksjonssvikt og fremmer deltakelse og arbeid. Han er også tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved Norges Idrettshøgskole.PATREON: I 2026 fortsetter vi patreontjenesten vår. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Vi har vært så heldige å få snakke med Guri Majak, legen bak boka «Hvor vond skal mensen være?». Menssmerter er ikke noe nytt, og det er heller ikke beskrivelsen av dem, men har vi tatt det på alvor? Guri Majak er overlege, forsker og ansatt ved Kvinneklinikken på Oslo Universitetssykehus. Endometriose er en sykdom som rammer mange kvinner, og sterke menssmerter er et av symptomene. Majak er en av de mest profilerte klinikerne innen dette feltet og gir oss i denne podcasten noen svar på hvorfor det er viktig å ta menssmerter på alvor og hva man kan gjøre med det.  Lytt og lær!

Hvert år får rundt 30 000 personer demensdiagnose i Norge, og antallet øker i takt med en aldrende befolkning. Den vanligste årsaken er Alzheimers sykdom, hvor forandringene i hjernen gjerne starter 10–20 år før symptomene viser seg. Overlege og forskningsleder Anne-Brita Knapskog ved Hukommelsesklinikken på OUS har forsket på demens i mange år. Klinikken utreder særlig yngre personer med kognitiv svikt. Demens begynner ofte med hukommelsessvikt og utvikler seg til å påvirke språk, sanser og kroppslige funksjoner. Dette kan føre til at pasienter som for eksempel opplever smerte, uttrykker dette i form av uro. «Den gode nyheten er at nye medisiner nå kommer på markedet,» sier Anne-Brita. Effekten er foreløpig moderat, men det gir absolutt håp om at det på sikt vil komme mer effektive legemidler og behandling. I denne episoden av Helhjerta får du høre Anne-Brita fortelle om demens, og om ny diagnostikk og behandling av denne sykdomsgruppen. Anne-Brita har selv skrevet et innlegg om dette, med flere nyttige lenker på “OUS - Innsikt”: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom - Oslo universitetssykehus HF

I dagens episode av vondt dykker vi ned i ryggkirurgiens verden sammen med overlege Filip Dolatowski ved Oslo Universitetssykehus. Vi diskuterer indikasjoner, kontraindikasjoner og ulike operasjonsmetoder. Vi ser på ryggprolapser og diskuterer potensielle utløsende mekanismer, samt når en prolaps bør, og ikke bør, opereres. Hva skjer egentlig i skiven ved en prolaps og hvordan henger egentlig biologien sammen i dette fascinerende vevet i kroppen vår? Filip Dolatowski graduerte som lege ved Universitetet i Oslo i 2005, og gjennomførte doktorgraden sin på lårhalsfrakturer i tidsrommet 2013 til 2019. Han er i dag overlege ved Oslo Universitetssykehus, hvor han primært jobber med elektiv ryggkirurgi. Han er tidligere leder for Norsk Spinalkirurgiskforening og sitter i dag i fagrådet for Norsk kvalitetsregister for ryggkirurgi ( NORspine). PATREON: For to år siden begynte vi en patreontjeneste. Patreons er følgere som bidrar med en slant i måneden for å være en tydeligere stemme i podcasten. De stiller spørsmål og har forslag til gjester, og noen av de har også figurert i faktiske episoder. Denne tjenesten jobber vi kontinuerlig videre med, og patreongruppa er nå over seksti klinikere fra hele landet. Patreons får rabatter på våre kurs og fagdager og får tilgang til ekstra faglig snacks fra episodene. Dersom du ønsker å bidra, koster det deg mindre enn Netflixabonnementet ditt. Og for prisen får du muligheten til å gjøre Norges største muskelskjelettpodcast enda bedre. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Andreas Pahle er overlege ved Oslo Universitetssykehus. See omnystudio.com/listener for privacy information.

“Alle som lever i dag er født - og alle som lever i dag skal dø. Jeg vet det. Du vet det. Vi vet det alle sammen. Allikevel ser det ut til at vi alle skal kjempe imot når døden til slutt innhenter oss etter et langt liv. Jeg snakker ikke om livet og jeg snakker ikke om ungdommen! Vi skal alle kjempe for livet! Men skal vi forlenge livet, eller skal vi forlenge døden?”   Tonje Hildebrandt er lege ved Akuttmedisinsk avdeling, OUS, og i denne episoden av Helhjerta får du høre mer om hennes betraktninger rundt dette tema. Det handler ikke om å hjelpe mennesker og dø, det handler om å la mennesker få slippe taket når de skal. Det kan være et faktum, sier Tonje, at en pasient ikke dør fordi han har sluttet å spise, men at han har sluttet å spise fordi han skal dø.   Tonje Hildebrandt er opptatt av at vi av og til må stoppe før vi starter, fordi det kan bli enda vanskeligere å avgjøre når vi skal avslutte en behandling som allerede er startet opp.   Det kan være både viktig og riktig å la pasienten få dø stille og rolig med sine nære rundt seg, mener hun. 

I denne utgaven av Akuttjournalen møter du vårt nye radarparet Stephen&Rehn, to tar professorer som løser akuttmedisinske problemer. Over en god kopp kaffe tar herrene et dypdykk i et tema som har preget akuttmedisinen i mange år: behovet for felles prosedyrer og standardisering i luftambulansetjenesten, og de spør: Hvordan kan norsk akuttmedisin fjerne uønsket variasjon uten å miste rommet for klinisk skjønn? I denne episoden diskuterer de hvordan fraværet av nasjonale prosedyreverk fører til uønsket variasjon i behandling, hvordan manglende koordinering mellom helseforetak skaper ulik praksis – og hva som må til for å skape en felles faglig plattform. Samtalen beveger seg fra personlige erfaringer til strukturelle utfordringer og viser hvor komplekst det er å balansere individuell klinisk frihet mot behovet for trygghet og forutsigbarhet i kritiske situasjoner. Stephen Sollid er lege og professor i prehospital akuttmedisin, og har lang erfaring som luftambulanselege. Han har også vært lege på redningshelikopteret ved 330 skvadronen, sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, leder for prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus, og er i dag generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Marius Rehn har forsvarsbakgrunn som minedykker og redningsmann på redningshelikopter. Han er professor  ved OUS og spesialist i anestesiologi, og har pre-hospital erfaring fra Londons air ambulance. Han jobber i dag som luftambulanselege ved OUS Nyhetsbrev:Akuttjournalen har sitt eget nyhetsbrev som holder deg oppdatert om episodene våre og varsler deg når vi slipper nye. Meld deg på her! eller send en sms til 09044 med kodeord FAG og din egen epostadresse.

Pasienter som har gjennomgått en intensivbehandling kan møte på mange helseutfordringer i etterkant. Kristin Hofsø er intensivsykepleier og forsker ved OUS med bred erfaring og innsikt innen dette feltet. Hun jobber også ved oppfølgingsklinikken for intensivpasienter hvor hun møter mange av disse pasientene. Flere pasienter på intensiv er mer våkne under oppholdet nå enn før. Mange har minner, og mange har minner etter delirium. Dette kan føre til at de ikke vet om minnene er reelle eller ikke, og mange kan tro at de har sett og opplevd hendelser som ikke har skjedd. Dette kan oppleves veldig ubehagelig, og ange tør ikke å snakke om dette i etterkant. De hyppigste utfordringene etter å ha vært intensivpasient er PTSD, depresjon og angst. Lang liggetid kan være av betydning. Mange kan ha smerter og kroppslig ubehag, og noen kan slite med søvn, mareritt, hukommelse og konsentrasjon. Kristin Hofsø kan trøste med at det er håp om bedring for disse pasientene, og forteller i denne episoden av Helhjerta om hva som er viktig i møte med dem.

I denne episoden av Helhjerta får du høre Mette Svendsen, ph.d. og klinisk ernæringsfysiolog, dele sin ekspertise om overvekt og fedme som sykdom. Mette jobber ved Oslo universitetssykehus, førstelektor ved Universitetet i Oslo og er leder for Norsk forening for fedmeforsking. Hun forteller hvordan fedme ofte misforstås som et spørsmål om viljestyrke, når det faktisk er en kompleks sykdom som involverer både biologi og psykologi. Mette belyser hvordan helsepersonell kan møte pasienter med fedme med større nysgjerrighet, forståelse og respekt, samt viktigheten av å ta pasientens historie på alvor for å kunne gi riktig behandling. Vi får også innsikt i de nyeste behandlingsmetodene, inkludert fedmemedikamenter og kirurgi, og hvordan disse kan bidra til bedre helse og livskvalitet for pasientene. Mette Svendsen drives av gode pasientsamtaler og av å jobbe i et godt faglig miljø. Hun føler seg privilegert som får jobbe med det hun gjør og er opptatt av hele pasienthistorien for å kunne gi gode råd til pasientene. Lytt til en viktig samtale om fedme, stigmatisering, og hvordan vi som helsepersonell kan gjøre en forskjell i pasientenes liv.

Hvordan kan skjønnlitteraturen bedre vår forståelse av mennesket?I denne episoden ser vi på hvordan skjønnlitteraturen kan supplere og berike forståelsen av menneske og vårt indre liv, spesielt i en terapeutisk setting for behandler og klient. Du får møte psykologspesialist og skjønnlitteraturentusiast Eivind Normann-Eide som deler hvorfor han mener god historiefortelling og kunst er et viktig innblikk i menneskets indre liv, som den faglige litteraturen ikke beskriver like godt. Eivind Normann-Eide deler hvordan han har funnet lærdom, innsikt og viktige refleksjoner gjennom å engasjere seg i skjønnlitteraturens verden. Noe han mener har beriket hans forståelse av de han jobber med i terapirommet, men også forståelsen av egen rolle og nytteverdi i terapien.Sammen med Jimmy ser de videre på viktigheten av å løfte frem den lekne historiefortellingen som hjelper oss å skape broer mellom vårt indre og ytre liv, men også hvordan dette bidrar til å bedre våre relasjoner både faglig og menneskelig.Eivind Normann-Eide jobber som psykologspesialist ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus. Han er utdannet spesialist i klinisk psykologi og har erfaring fra vurdering av selvmordsrisiko ved Psykiatrisk legevakt i Oslo og Seksjon for personlighetspsykiatri (OUS). Han engasjerer seg også som forsker, hvor han ønsker å berike forståelsen vår for feltet. Eivind har flere publisrte vitenskapelige artikler, der han har skrevet om kultur og litteratur for ulike tidsskrifter og aviser. Engasjementet førte til at han ga ut bøkene “Skjønnlitterære selvmord” og “Bøkene som berørte oss”.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Andreas Walle er utdannet spesialpedagog og arbeider som sosialkonsulent i NAV. Walle har konsultert steroideprosjektet ved Oslo Universitetssykehus.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er smerte? Hvorfor spiller forventningen til smerte en rolle for vår opplevelse av smerten? Silje Reme er psykologspesialist og Professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun har i en årrekke jobbet med behandling av smertepasienter på Smerteklinikken ved Oslo Universitetssykehus. I denne episoden snakker hun om moderne smertebehandling. Det er nemlig så mye mer enn medisiner. Mange kan faktisk «tenke» seg ut av smertene sine og gå fra pain managment til pain recovery. Om de får riktig hjelp. Lytt til en meget kloke fagperson, og del gjerne kunnskapen med en som trenger håp.

Hva er egentlig smerte og hvordan påvirker det oss?I denne episoden går vi i dybden på smerte som konsept og hvordan det preger livene våre når vi står i det. Du får møte forskerne Silje og Henrik som har forsket på smerte og hvordan vi kan møte smerten på nye måter. De deler hvorfor unngåelse kan opprettholde og skape aspekter som hindrer livskvalitet, men også hvordan smerte eksisterer i forskjellige deler av vår opplevelse.Sammen med Jimmy diskuterer de hvordan vi kan møte smerten vår på andre måter og fokusere på hvordan man skaper livskvalitet forbi smerten. Ikke minst hvordan samfunnet trenger en rikere forståelse av smerte, både i helsesystemet og folket.Henrik Børsting Jacobsen jobber som førsteamanuensis ved UiO, psykologspesialist ved Oslo Universitetssykehus ved avdelingen for smertebehandling og som seniorforsker ved The Mind Body Lab på UiO. Henrik har bred erfaring innen forskning, formidling og klinisk arbeid med et ekstra stort fokus på forskning. Han har jobbet med å berike vår forståelse gjennom forskning på smerte og stress i over 10 år.Silje Endresen Reme jobber som forsker sammen med Henrik ved The Mind Body Lab på UiO, samtidig som hun er professor på UiO og jobber klinisk ved Universitetssykehuset. Hun er en klinisk psykolog med bred erfaring innen forskning, veiledning og formidling på temaer relatert til arbeidshelse, smerte og rehabilitering. Interessen hennes spenner fra et individfokus på behandling av mennesker med kroniske lidelser som allerede har falt ut av arbeidslivet, til et større folkehelseperspektiv med forebygging og helsefremmende tiltak som fokus.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Etter å ha vært turnuslege ved Oslo Universitetssykehus, pakket Ingvild Holtan-Hartwig snippesken og satte seg i bilen. Karasjok var målet. Som ung turnuslege i distrikt, møtte hun et samfunn og mennesker som gjorde inntrykk på henne, nok til at hun ble værende som fastlege. Opplevelsene resulterte i boka "Legen på vidda" som kom ut i år. Vi har vært så heldige å få snakke med Ingvild om hennes møte med folk, samisk kultur, store avstander, og ikke minst kjærligheten. Vi snakker også om usikkerhet, livet og døden. Kort sagt, dette er en klok lege som er verdt å lese og lytte til!

Skal vi alltid anbefale trening? En litt akademisk, men viktig, episode om evidensen rundt fysisk aktivitet som behandling for noen spesifikke tilstander i muskel- og skjelettaparatet.  Sigrid og ekspert Dr. Niels Gunnar Juel drøfter trening.   Aktuelle ressurser Presentasjon om effekt av trening ved Juel Fys. med. Portal på Helsebiblioteket   For LiS-leger kan denne podcasten bidra til å oppnå læringsmål om hoftelidelser og behandling i FMR, ortopedi og revmatologi: FMR-078, ORT-031, ORT-044, REV-066.   Episoden er redigert av Kristian Laier Nybø, Oslo Universitetssykehus. Ansvarlige for podcasten er legene Sigrid Skatteboe, Niels Gunnar Juel og Andreas Saga Romsdal. 

Er løsningen på hofteartrose bare haibrusk og aktivA? Sigrid og ekspert Dr. Niels Gunnar Juel tar diskusjonen!   Aktuelle ressurser Presentasjon om hofteartrose av Juel Fys. med. Portal på Helsebiblioteket Videoer om undersøkelse ved Fagbokforlaget Videoer om undersøkelse ved UiO For LiS-leger kan denne podcasten bidra til å oppnå læringsmål om hoftelidelser og behandling i FMR, ortopedi og revmatologi: FMR-051, ORT-025, ORT-031, REV-064.   Episoden er redigert av Kristian Laier Nybø, Oslo Universitetssykehus. Ansvarlige for podcasten er legene Sigrid Skatteboe, Niels Gunnar Juel og Andreas Saga Romsdal. 

I denne episoden utforsker vi utfordringene kvinner står overfor når det kommer til menstruasjonssmerter og tilstander som endometriose og adenomyose. Guri, overlege ved gynekologisk avdeling hos Oslo Universitetssykehus, deler sin innsikt om hvordan disse tilstandene underdiagnostiseres og underbehandles. Vi går nærmere inn på symptomene, behandlingene og livskvalitetsimplikasjonene, samtidig som vi bryter ned tabuene rundt kvinnehelse og oppfordrer kvinner til å søke hjelp. .

Hva er VR og hvordan bidrar det i terapi?I denne episoden skal vi dykke videre inn i den virtuelle verden av Virtual Reality (VR). Du får møte psykologene og forskerne Christer Lunde Gjerstad og June Ullevoldsæter Lystad som nå leder et nytt forskningsprosjekt der VR skal brukes på mennesker i behandling for psykoselidelser. Christer deler også sin reise fra forsvaret, der han har brukt og drevet frem VR som verktøy for mennesker som har traumatiske opplevelser. De siste årene har han videreført dette inn i det sivile, med andre former for eksponering som mot angst og andre utfordinger. June går i dybden på forprosjektet til dette spennende forskningsprosjektet og sin VR reise.Sammen med Jimmy utfordrer de narrativer rundt VR, både rundt hypen men også skepsisen og den lynraske utviklingen over de siste årene. Her får du virkelig spennende innsikt i en verden som er på vei inn i både våre liv og terapien.Christer Lunde Gjerstad er utdannet psykolog og arbeider for tiden ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring/Forsvarets sanitet, samt ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Christer har omfattende erfaring med bruk av Virtual Reality (VR) innen eksponeringsterapi og behandling av psykiske lidelser. Han har i løpet av de siste årene vært med på å bygge opp en egen VR-lab i Forsvaret, i samarbeid med forskere fra University of Southern California. VR-laben benyttes i dag bl.a. til behandling av veteraner med posttraumatisk stress relatert til utenlandstjeneste. Videre er han teknisk ansvarlig for forskningsprosjektet RecoVRy, der han koordinerer utvikling og implementering av VR-programvaren i som benyttes i prosjektet.June Ullevoldsæter Lystad er psykolog og forsker ved Seksjon for Behandlingsforskning og Seksjon for Tidlig Psykosebehandling ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hennes forskningsinteresser ligger blant annet innenfor kognitiv funksjon, kognitiv trening, kognitiv atferdsterapi og (arbeids-)rehabilitering ved psykoselidelse. Sammen med Jan Ivar Røssberg leder hun RecoVRy-prosjektet der VR-applikasjonen med samme navn er under utvikling. Seks scenarier er ferdigstilt og to nye er under utvikling. Prosjektet er et samarbeid mellom OUS, Universitetet i Oslo, University of Oxford, OsloMet og VR-bedriften Fornix. Målsetningen med RecoVRy er å utvikle norsk tilpasset programvare som lar personer med psykoselidelser øve seg på å håndtere utfordrende dagligdagse situasjoner i VR.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Myositter er en gruppe sjeldne, revmatiske autoimmune bindevevssykdommer som kan være alvorlige hvis de ikke behandles. De kan arte seg på ulike måter og kan være vanskelig å diagnostisere hvis man ikke vet hva man skal se etter. I denne episoden har vi besøk av Lisbet Buland, som leder NRFs diagnosegruppe for myositt. Hun forteller om hvordan det er å leve med sykdommen. I studio har vi også revmatolog Dr. Helena Andersson og spesialsykepleier Helene Jorina Haugland fra Oslo Universitetssykehus, som deler kunnskap og gode råd.

Sterke skuldersmerter - tumor, nerve i klem eller akutt bursitt? Sigrid og Niels Gunnar diskuterer differensialdiagnostikk.   Aktuelle ressurser Videoer om undersøkelse ved Fagbokforlaget Videoer om undersøkelse ved UiO For LiS-leger kan denne podcasten bidra til å oppnå læringsmål om skulderdiagnostikk og behandling i FMR, ortopedi og revmatologi: FMR-045, ORT-044-45-46, REV-063.   Episoden er redigert av Kristian Laier Nybø, Oslo Universitetssykehus. Ansvarlige for podcasten er legene Sigrid Skatteboe, Niels Gunnar Juel og Andreas Saga Romsdal. 

Å ha en lederstilling gir mulighet for å påvirke. Påvirkningsmuligheter var en av faktorene som motiverte Andreas Ringen til å ta klinikklederstillingen ved Oslo Universitetssykehus. I denne episoden snakker han om å være psykiater og leder.

Kan du din isjiofemorale anatomi? Hvor vanlig er plager fra isjiofemoralrommet? Sigrid snakker med ekspert Dr. Niels Gunnar Juel.   Aktuelle ressurser Videoer om undersøkelse ved Fagbokforlaget Videoer om undersøkelse ved UiO For LiS-leger kan denne podcasten bidra til å oppnå læringsmål om hoftelidelser og behandling i FMR, ortopedi og revmatologi: FMR-051, ORT-025, ORT-031, REV-063.   Episoden er redigert av Kristian Laier Nybø, Oslo Universitetssykehus. Ansvarlige for podcasten er legene Sigrid Skatteboe, Niels Gunnar Juel og Andreas Saga Romsdal. 

En enkel hofteundersøkelse fanger opp det viktigste - Sigrid og ekspert Dr. Niels Gunnar Juel tenker høyt ...   Videoer om undersøkelse ved Fagbokforlaget Videoer om undersøkelse ved UiO For LiS-leger kan denne podcasten bidra til å oppnå læringsmål om hoftelidelser og behandling i FMR, ortopedi og revmatologi: FMR-051, ORT-025, ORT-031, REV-063.   Episoden er redigert av Kristian Laier Nybø, Oslo Universitetssykehus. Ansvarlige for podcasten er legene Sigrid Skatteboe, Niels Gunnar Juel og Andreas Saga Romsdal. 

Hva er egentlig CL-psykiatri og hva gjør en konsultasjons-liasonpsykiater? I dagens episode forteller overlege ved Oslo Universitetssykehus, Siv Elin Pignatiello om CL-feltet, arbeidsoppgaver og samarbeid med helsepersonell fra andre spesialiteter.

Biohackere elsker å stille spørsmål og fordype seg i forskning lenge før man begynner med medisiner. Det samme gjelder med vaksiner, vi leser grundig om hvordan disse virker, og hvilke bivirkninger vaksiner kan ha. Vaksiner er livsviktige i noen tilfeller. Under covid-19 pandemien var vaksinasjon noe alle snakket om. Gjest Dr. Eystein Hoddevik Hellstrøm er overlege i patologi og har doktorgrad i molekylærbiologi og nevrovitenskap. Til daglig jobber han som patolog ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Hva er virus? En streng med arvemateriale som er avhengig av tilgang til celler for å kunne kopiere seg selv opp. De aller fleste virus skaper ikke sykdom hos mennesker. I noen sjeldne tilfeller kan mennesker være født immune mot enkelte virussykdommer.Vi snakker om vaksiner, hvordan de stimulerer immunforsvaret og beskytter oss mot inntrengerne som vil inn i cellene. Virus har sine respektive navn, og sykdommene de forårsaker kan hete noe annet. HIV - humant immunsviktvirus - søker seg til noen av immuncellene våre og fører til sykdommen AIDS. Koronaviruset SARS-CoV2 forårsaker sykdommen Covid 19. Alle virus klarer ikke å hekte seg på alle cellene i kroppen vår, og immuncellene går til angrep på egne celler som har viruset i seg.Hvor lenge kan vi håpe på beskyttelse fra vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogrammet? BCG antas for de fleste å gi beskyttelse i 10 år, f.eks. Det er ofte når vi skal ut å reiser at vi tar stilling til hvilke vaksiner vi har eller må ta igjen. Når må man revaksinere seg? Tuberkulose og rabies kan være aktuelle sykdommer å tenke på.Den ideelle vaksine innfrir tre kriterier i følge Dr.Eystein: 1. ingen bivirkninger, 2. beskytter mot sykdomsutvikling hos den som mottar vaksinen (vaksinanden) og aller helst også 3. beskytter de rundt deg.Biohackere snakker om å styrke immunsystemet, men Dr. Eystein refererer til at et velregulert immunforsvar er et riktigere ordvalg. Vi er enige om at vi skal unngå mangelsykdommer som kan gi negative konsekvenser for immunsystemet. Når man blir eksponert i små doser for diverse virus og bakterier kan man bli mindre syke fordi immunforsvaret er aktivert.Velutprøvde vaksiner og hvilke vaksiner man kan vurdere? Når skjer reaktiveringer av viruset der det blomstrer opp igjen i en nervegren? Helvetesild er en slik reaktivering fra vannkopper, forårsaket av viruset Varicella Zoster. En norsk kvinne ble smittet i utlandet og døde i Norge av rabies i 2019. Når du har utviklet symptomer på rabies er dødeligheten 100 %. Etter et bitt må du kontakte lege umiddelbart for behandling. I Norge finnes ikke rabies. Hva er opphavet til vaksinemotstand? Er det et problem i Norge i dag? Når hadde vi tvungen vaksinasjon i Norge?Under covid-19 pandemien ble det satt flere ‘verdensrekorder'. Både hva gjelder innovasjon - med mRNA teknologien- og uttesting samt produksjon.Når skal man ta en vaksine og når skal man ikke? Vi reflekterer rundt senvirkninger og long covid. Ikke minst det altruistiske i å ta vaksiner. Vaksinene mot de første variantene av SARS-CoV2 gjorde vaksinanden mindre smitteførende. Dette endret seg iløpet av pandemien, etter ankomst av nye varianter. Mange følte seg presset, men det var ikke tvang mener Dr. Eystein.«Stor mediedekning under pandemien førte til mye frykt. I 2009 takket 2.2 millioner nordmenn ja til vaksine mot svineinfluensa. I etterkant sendte 801 pasienter inn søknad til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om erstatning for oppståtte bivirkninger. 151 fikk innvilget erstatning for utvikling av den nevrologiske sykdommen narkolepsi.» Du kan følge Dr. Eystein på Instagram: @dr.eysteinDu finner boken "Virus på reisefot" her:» https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/virus-pa-reisefot-2og her er forrige episode med Dr. Eystein om vorter - HPV og livsmorhalskreft https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000626637110

Vi har alle en personlighet, men hva menes med en personlighetsforstyrrelse? Er personer med denne lidelsen bare vanskelige og manipulerende? Kan man diagnostisere seg ved hjelp av TikTok? Christian Schlüter er psykologspesialist og har jobbet med denne pasientgruppen i flere år, både ved Oslo Universitetssykehus og hos Akerselvapsykologene. Å ha en personlighetsforstyrrelse preger ikke bare ditt møte med verden, men også hvordan verden møter deg. Det er gode grunner til å kunne noe om dette, det kan gjøre oss bedre i stand til å møte mennesker med disse problemene på en god måte. Ikke minst kan vi bidra til håp om at ting kan endre seg. Christian har flere gode råd til fastlegen i denne episoden.   

Fred Heggen er overlege i psykiatri på Oslo Universitetssykehus og skriver artikler i nettavisen fra en psykiaters perspektiv. Fred er Tinas tidligere kollega og har vært gjest i podkasten tidligere i episode 9 og 27. Temaer i episoden er blant annet pandemiens ettervirkninger, medias påvirkning, depresjon. I tillegg deler Fred fra tiden han selv gikk fire år i terapi, ansvaret og hvor meningsfullt han syns det er å jobbe i psykiatrien, prester som en viktig ressurs i arbeid med sjelesorg og viktigheten av å aldri gi opp. 

«Vorter meg her, og vorter meg der, vorter til besvær» skriver Dr. Eystein Hellstrøm Hoddevik i boken sin "Virus på reisefot". Infeksjoner med HPV (humant papillomavirus) kan forårsake både ufarlige vorter og langt mer alvorlig sykdom. Vi snakker om alt fra fotvorter til livmorshalskreft i denne episoden.Vår gjest er overlege i patologi Dr. Eystein Hellstrøm Hoddevik. Han har doktorgrad i molekylærbiologi og nevrovitenskap og jobber til daglig som patolog ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Hva er vortevirus og hvordan smitter de? Nærkontakt kan forekomme både i svømmehaller, gymsaler og i seksuelle øvelser. Det finnes ca. 200 forskjellige typer og av disse kan et 40-talls gi slimhinneinfeksjoner. Sistnevnte kan lede til kreft- både i hals/svelg og livmorhalsen. Utrolig nok er 99% av alle tilfeller av livmorhalskreft forårsaket av HPV-virusinfeksjoner. Den gode nyheten er at alle barn nå får tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen er rettet mot to de to HPV-virusene som forestår 70% av all livmorhalskreft. Men denne tovalente vaksinen gir ikke beskyttelse mot kjønnsvorter. Det gjør derimot den såkalte ‘nivalente' (rettet mot 9 ulike HPV-virus) vaksinen som både Sverige og Finland har tatt i bruk. I Norge må denne enn så lenge tas privat. Dr. Eystein forklarer nøye hvordan dette virker og hvorfor både gutter og jenter vaksineres. Både menn og kvinner kan få kreft av HPV-infeksjoner. Smitte forekommer også gjennom anal- og oralsex. Moderat/ hyppig partnerbytte øker risiko for smitte og begge kjønn kan få infeksjoner i hals og svelg.Dr. Eysteins budskap i denne episoden er enkelt: Vurder vaksine hvis du er i en risikogruppe og ta celleprøve - fordi forstadiene til livmorhalskreft både er enkle å identifisere og behandle. 1 av 3 norske kvinner følger ikke screeningprogrammet for livmorhalskreft. Vi oppfordrer derfor alle til å dele denne episoden om du kjenner noen som ikke tar celleprøve slik det anbefales.Altså: Delta i screeningprogrammet ved å ta celleprøve og redusér sjansen for å få livmorhalskreft. Dette er forebyggende medisin, altså biohacking.Spørsmålet er strengt tatt ikke «om» du får kreft, men snarere «når» og «hvilken type». Her spiller derfor biohacking inn med forebyggende tiltak for å minimere risiko for sykdom.Du finner boken "Virus på reisefot" her:https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/virus-pa-reisefot-2Du kan følge Dr. Eystein på Instagram: @dr.eysteinLes mer her om vaksinen:https://www.fhi.no/va/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/hpv-vaksinasjon-humant-papillomavir/?term=For å delta på Biohacking Weekend:www.kongresspartner.no/biohackingweekend

Mette Kalager er lege og professor ved UiO og Oslo Universitetssykehus.

Professor Ola Didrik Saugstad - kjemper for de minste barna Ola Didrik Saugstad (født 1947) er en internasjonalt anerkjent barnelege, forsker og debattant i spørsmål om medisinsk etikk. Professor Saugstad er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi som fremmer vitenskapens plass i samfunnet. Som overlege i neonatologi (nyfødtmedisin) og bestyrer ved Pediatrisk forskningsinstitutt på Rikshospitalet har han hjulpet de aller minste barna og deres foreldre. Han var også leder for Avdeling for Kvinne og Barnehelse ved Kvinne og Barnklinikken på Oslo Universitetssykehus. Idag møter den tidligere fotballspilleren Saugstad Jan-Aage Torp til en samtale om «jakten på det perfekte menneske». Professoren konstaterer at denne «jakten» har pågått i årtusener, og er ikke blitt svekket i moderne tid. Men midt i alvoret formidler Professor Saugstad håp.

Visste du at alle krefttyper har en akilleshæl? Hege Russnes mener bestemt at vi skal gå etter den. Hun er Professor i patologi og leder av Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk innen kreft ved Oslo Universitetssykehus.  I denne episoden forklarer hun hva kreft er, og hvorfor det er en genetisk sykdom. Hun forteller om det nyeste innen diagnostikk,  og hvordan presisjonsdiagnostikk gjør oss mer treffsikre når det gjelder medisinering. Det gir oss muligheten til å skreddersy behandlingen, også kalt presisjonsmedisin. Men kan alle få dette tilbudet, og hva tenker hun om fremtidens kreftbehandling? Lytt og lær! Lina er med fra Washington. 

Episode 36 - Ebola Den 20 september annonserte helsemyndighetene i Uganda et utbrudd av ebolasmitte. Frem til 9 november er det rapportert om 157 smittetilfeller og 75 dødsfall. I episode 36 av Vaksinepodden snakker vi om ebolavirus og ebolasykdom, hvordan en vaksine mot ebola ble testet og tatt i bruk under ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2015 og om andre virus som kan utgjøre en risiko fremover. Som gjest i studio har vi Overlege Frank Olav Pettersen fra Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål som er spesialist i tropemedisin, i tillegg til Even Fossum og Gunnveig Grødeland. Teknisk produksjon er ved Karen Klyve Sunde ved Avdeling for kompetanseutvikling ved Oslo Universitetssykehus. Innspillingsdato var 3 november 2022. Tekstalternativ til lydopptak, episode 36

Dagens gjest er Inger Thune- overlege dr. med ved Kreftsenteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. I podcasten forteller hun om sitt forskningsarbeid innenfor behandling av brystkreft, og hennes vei inn i onkologien. Vi lærer også mye om hvordan fysisk aktivitet, hormoner og metabolisme påvirker behandlingen av brystkreft. I tillegg har Inger mange gode råd til medisinstudenter, og hennes engasjement smitter lett over. Her er det bare å trykke på play og la seg inspirere! Gooood lytt! Følg oss på Instagram @medisinstudentsnap Intervjuet av @kajalova

De som ble intervjuet i denne episoden, er Øystein Buer, sykehusprest ved Oslo Universitetssykehus, Angelika Sorteberg, overlege og professor i nevrokirurgi ved Oslo Universitetssykehus, Lasse Pihlstrøm, lege og postdoc ved Oslo Universitetssykehus, Kjell Arnold Nyhus, prest, Audun Myskja, lege og naturterapeut ved Senter for livshjelp, samt Marion Arntzen, leder for Stiftelsen Stensveen.Du hørte utdrag fra foredraget “Near-death experiences, consciousness of science and scientists” fra 2019 med Dr Bruce Greyson https://youtu.be/acN2MQQYGWg “Mer enn hjerne” er i sin helhet laget av Torbjørn Dyrud.

De som ble intervjuet i denne episoden er Mette Kristine Hansen, førsteamanuensis i filosofi ved universitetet i Bergen, Lasse Pihlstrøm, lege og postdoc ved Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Pål André Rønning, seksjonsoverlege for skallebasis og vaskulær nevrokirurgi ved Oslo Universitetssykehus og Øystein Buer, sykehusprest ved Oslo Universitetssykehus. Du hørte utdrag fra samtalen "The Nature of Reality" fra 9. februar 2017, mellom Allan Wallace og Sean Caroll . Hele samtalen ligger her https://youtu.be/pLbSlC0Pucw“Mer enn hjerne” er i sin helhet laget av Torbjørn Dyrud.

De som ble intervjuet i denne episoden er Lasse Pihlstrøm, lege og postdoc ved Oslo Universitetssykehus, Anne Marte Pettersbakken, sykepleier ved akuttmottaket på Sykehuset Innlandet, Gjøvik, Angelika Sorteberg, overlege og professor i nevrokirurgi ved Oslo Universitetssykehus og Øystein Buer, sykehusprest ved Oslo Universitetssykehus.Du hørte utdrag fra foredragene “Consciousness is More Than a Product of Brain Activity” av Dr. Edward F. Kelly https://youtu.be/V3ivOXuFfUA “Children who remember previous lives - the case of James Leininger” av Dr. Jim Tucker https://youtu.be/3l7bcb3aoGc“I See Dead People: Dreams and Visions of the Dying” av Dr. Christopher Kerr https://youtu.be/rbnBe-vXGQM “Mer enn hjerne” er i sin helhet laget av Torbjørn Dyrud

I 2021 fikk 345 norske kvinner livmorhalskreft, og over halvparten var under 50 år. I motsetning til de fleste andre kreftformer så er livmorhalskreft forårsaket av et virus - humant papillomavirus (HPV). Heldigvis så har vi en effektiv vaksine som nå blir tilbudt jenter og gutter i 7. klasse. Vaksinen kan redusere risiko for smitte med over 80%. I episode 35 av Vaksinepodden snakker vi med Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge og forfatter av boka «Alt om HPV», om livmorhalskreft, hvorfor akkurat HPV forårsaker kreft og om vaksinene som er tilgjengelige. Medvirkende i studio er også Gunnveig Grødeland og Even Fossum. Teknisk produksjon er ved Kristian Laier Nybø og Karen Klyve Sunde ved Avdeling for kompetanseutvikling ved Oslo Universitetssykehus. Innspillingsdato var 21 juni 2022. Tekstalternativ til lydopptak, episode 35: HPV, livmorhalskreft og vaksiner. 

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Takket være effektive medikamenter så har hivsmittede som starter behandling tidlig omtrent lik forventet levetid som hivnegative personer. Likevel har vi fortsatt ingen kur mot hiv, og heller ingen effektiv vaksine. I episode 34 av vaksinepodden snakker vi med Professor Dag Kvale som er spesialist in infeksjonsmedisin om hivviruset og immunsviktsykdom, medikamentene som etter hvert endret sykdomsforløpet og arbeidet med å utvikle en vaksine. Medvirkende i studio er Even Fossum og Gunnveig Grødeland. Teknisk produksjon er ved Karen Klyve Sunde ved Avdeling for kompetanseutvikling ved Oslo Universitetssykehus. Innspillingsdato var 20 juni 2022. Tekstalternativ til lydopptak, episode 34

Inneklemming er noe de fleste av klinikere har et forhold til. Vi har dog forholdt oss mest til inneklemming i skulder, eller det er som kjent som subakromielt impingement. Men i dag skal vi bevege oss litt sørover på kroppen og snakke navnebroren i hoften. Nemlig femoroacetabublært impingent. Også kjent som FAI. Hva er FAI? Hva er cam og hva er pincer? Hvordan utvikles disse endringene på henholdsvis caput femoris og acetabulum over tid? Er dette patologiske endringer eller forekommer det hos personer uten smerter? Er endringene avhengig av hvordan hoften brukes gjennom puberteten, eller er det helt tilfeldig? Hvordan skal FAI behandles? Og hvis disse strukturelle endringene i hoften er symptomatiske, kan trening hjelpe eller vil det være kirurgi som er svaret uansett?             Disse, og mange andre spørsmål, skal vi snakke om i dag sammen med ortoped Kristian Marstrand Warholm. Kristian jobber som ortopedisk kirurg ved Artroskopiseksjonen, Oslo Universitetssykehus og er deltidskonsulent på Idrettens Helsesenter. Han har bred erfaring innen ortopedi/traumatologi og subspesialisering innen hoftekirurgi og skulderkirurgi samt kompleks knekirurgi. Kristian er utdannet Kiropraktor ved Universitetet i Odense i 2009 og lege i 2011 med spesialistutdannelse fra Danmark og Norge. Han er aktiv klinisk forsker innen hofteartroskopi og behandling av pasienter med FAI og deltar ofte på internasjonale kongresser og webinarer innen sine spesialfelt.Musikk:Joseph McDade - Mirrors

Det er nå over 40 år siden kopper ble erklært utryddet av WHO. I Norge sluttet vi å vaksinere mot kopper i 1976, og de fleste under 50 år har derfor ingen immunitet mot sykdommen. Likevel har både koppevirus og spesielt vaksinen igjen blitt dagsaktuelle med spredningen av apekopper, et virus som er svært likt koppeviruset. I episode 33 av vaksinepodden tar vi for oss historien bak verdens første vaksine, og hvordan denne passer inn i dagens utbrudd av apekopper. Medvirkende i studio er Gunnveig Grødeland og Even Fossum. Teknisk produksjon er ved Karen Klyve Sunde ved Avdeling for kompetanseutvikling ved Oslo Universitetssykehus. Innspillingsdato var 17 juni 2022 Tekstalternativ til lydopptak, episode 33

Sommeren er høysesong for flått, og dermed også flåttbårne sykdommer. De to vanligste sykdommene som spres med flått i Norge er borreliose og skogflottencefalitt. I episode 32 av vaksinepodden snakker vi med professor Susanne Dudman om flått, borrelia bakterien som gir borreliose og TBE viruset som forårsaker skogflottencefalitt. I tillegg tar vi for oss TBE vaksinen, og arbeidet med å utvikle en vaksine mot borreliose. Medvirkende er Even Fossum og Gunnveig Grødeland. Teknisk produksjon er ved Karen Klyve Sunde ved Avdeling for kompetanseutvikling ved Oslo Universitetssykehus. Innspillingsdato var 3 juni 2022. Tekstalternativ til lydopptak, episode 32

Golfballen på en peg. Det runde hodet på den flate skålen. Skulderleddet er beskrevet på mange forskjellige måter, hvor man understreker leddets iboende strukturelle instabilitet. Labrum, eller leddleppen, er en struktur som skal sørge for bedre stabilitet rundt skulderleddet. Men hva er labrum? Hva slags funksjon har den? Hva slags skader forekommer i leddleppen – og skal disse skadene opereres?Med dårlig strukturell stabilitet er vi avhengig av god muskulær kontroll. Rotatorcuffen er sentral for å ivareta skulderfunksjon og styrke. Rotatorcuffrupturer er derfor potensielt sett en alvorlig skade som kan kompromitere skulderfunksjonen. Men studier har allikevel vist at mange pasienter klarer seg fint uten operasjon av en rotatorcuffskade. Og selv om mange rupturer blir større over tid, så påvirkes tilsynelatende ikke pasienten i like stor grad av smerter og nedsatt funksjon.   I denne episoden dukker vi dypt ned i skuldernerderiet når vi snakker om Biceps-labrumskader, herunder Bankart- og SLAP-skader. Vi går dypt ned i materien og snakker om skulderinstabilitet, overbelastningsskader, operasjonsindikasjoner og placebokirurgi. For å veilede oss gjennom dette har vi fått med oss ingen ringere enn Berte Bøe.  Berte Bøe jobber som ortopedisk kirurg og er seksjonsleder ved Artroskopiseksjonen, Oslo Universitetssykehus og er deltidskonsulent ved Volvat. Hun har bred erfaring innen ortopedi/traumatologi og subspesialisering innen kompleks skulder og knekirurgi. Berte Bøe er utdannet ved Universitetet i Oslo i 2001, hun har vært spesialist i ortopedi siden 2010 og tok doktorgrad i 2012. Hun er aktiv klinisk forsker med flere internasjonale publikasjoner og deltar ofte på internasjonale kongresser og webinarer innen sine spesialfelt. Leder i Norsk forening for skulder og albuekirurgi. Vise-Generalsekretær i ESSKA.Musikk: Joseph McDade - Mirrors

Etter nærmere to års fravær begynte vi å se en markant økning i antall influensatilfeller i slutten av mars. Siden da har forekomsten av influensa vært stigende, og det er også et økende antall personer som blir innlagt på sykehus på grunn av influensa. I episode 31 av vaksinepodden snakker vi om influensa, hvor influensavirusene har vært de siste 2 årene og hvilken effekt pandemien har hatt på vår motstandskraft mot influensa. I tillegg snakker vi om influensavaksinene, og om forventninger til både influensa og covid-19 neste vinter. Medvirkende er Gunnveig Grødeland og Even Fossum. Teknisk produksjon er ved Karen Klyve Sunde ved Avdeling for kompetanseutvikling ved Oslo Universitetssykehus. Innspillingsdato var 22 april 2022 Tekstalternativ til lydopptak, episode 31

Vitaminer er viktige for at immunsystemet vårt skal fungere optimalt. Inntar vi for lite av enkelte vitaminer kan vi bli mer utsatt for infeksjoner. Men, betyr det dermed at et høyt inntak av vitaminer gjør oss mer motstandsdyktige? I episode 30 av Vaksinepodden snakker vi med Anne Spurkland om hvilke funksjoner vitaminene har i immunsystemet, om nytteverdien av å ta kosttilskudd og hvorfor det er viktig med et balansert immunsystem. Anne Spurkland er professor i anatomi og forsker i molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo.  Medvirkende er Even Fossum og Gunnveig Grødeland, som er forskere ved immunologisk institutt, UiO og OUS. Teknisk produksjon er ved Karen Klyve Sunde ved Avdeling for kompetanseutvikling ved Oslo Universitetssykehus. Innspillingsdato var 5 april 2022. Tekstalternativ til lydopptak, episode 30

Janicke og Jenny informerer om bioteknologilovens endring fra juli 2020, hvor det ble bestemt at alle skal få tilbud om tidlig utlralyd og NIPT. Det finnes en animasjonsfilm på Youtube eller på OUS sin sider, om fosterdiagnostikk, laget av Oslo Universitetssykehus. Den nye loven krever at helsepersonell gir gravide tilstrekkelig informasjon slik at de kan ta informerte valg i svangerskapet. Jenny lærer oss også litt om strutsen, noe Janicke lett kan relatere seg til. Lytt til episoden, se animasjonsfilmen om fosterdiagnostikk og lykke til med valget!

Wolfgang Wee Uncut #207: Mette Kalager er lege og professor ved Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.I denne podcasten snakker vi om: Pandemihåndtering, De Uvaksinerte, Skjenkestopp, Når Helse Trumfer Alt, Omikron, Vaksinering Av Barn og Unge, Boosterdose.Se hele episoden her: https://youtu.be/fKVNhuBLzNA⭐️ Støtt WWU!Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut, legg gjerne igjen en rating og en kommentar på Apple Podcast eller trykk på følgeknappen i Spotify. Det tar kun noen få sekunder, og betyr enormt mye for både podcastens synlighet og booking av gjester.Om du kunne tenkt deg å støtte podcasten, kan du:➡️ besøke Webshoppen➡️ bli medlem av Youtube-kanalen➡️ bli abonnent på Apple Podcast➡️ gjøre en liten donasjon via PayPal eller krypto (se under).➡️ BTC-adresse: 35orbrWkscfxd9KzhPJ1YmSM9a5iSAt3N5➡️ ETH-adresse: 0x36A5D25E6B5F67FAC88d1aBbfC6484c04c91F599Lenker:

Wolfgang Wee Uncut #207: Mette Kalager er lege og professor ved Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.I denne podcasten snakker vi om: Pandemihåndtering, De Uvaksinerte, Skjenkestopp, Når Helse Trumfer Alt, Omikron, Vaksinering Av Barn og Unge, Boosterdose.Se hele episoden her: https://youtu.be/fKVNhuBLzNA⭐️ Støtt WWU!Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut, legg gjerne igjen en rating og en kommentar på Apple Podcast eller trykk på følgeknappen i Spotify. Det tar kun noen få sekunder, og betyr enormt mye for både podcastens synlighet og booking av gjester.Om du kunne tenkt deg å støtte podcasten, kan du:➡️ besøke Webshoppen➡️ bli medlem av Youtube-kanalen➡️ bli abonnent på Apple Podcast➡️ gjøre en liten donasjon via PayPal eller krypto (se under).➡️ BTC-adresse: 35orbrWkscfxd9KzhPJ1YmSM9a5iSAt3N5➡️ ETH-adresse: 0x36A5D25E6B5F67FAC88d1aBbfC6484c04c91F599Lenker: