Havpodden

Stressa i julestria, stappmett på sau og svin - og snart en haug gjester på plass i stua. Hvem ringer du for litt oppløftende mat-inspo da? Havforsker Arne, vel! Vi advarer mot sterke scener fra julebordssesongen i denne episoden.

Klimaendringene skjer. Også i havet. Også her nord. Og det er vår feil. Men hva er det egentlig som foregår? Hvilke konsekvenser kan det få? Klima-ekspert Geir forklarer, formaner - og har heldigvis håp for fremtiden. 

Endres menyen til oppdrettslaksen, blir middagen din bedre for kloden. Og får havforsker Nina det som hun vil, er det ikke bare laksen som spiser larver i fremtiden.

Havforskerne har kartlagt alt vi mennesker gjør, som kan påvirke norskekysten. Ikke bare hva som skjer hvor – men også hvordan. Målet er å finne summen av alt. De finner store geografiske forskjeller.

Den er liten og snål - men utrolig viktig i Nordsjøen. Dette er historien om hvordan norske forskere, fiskere og forvaltere tok uvanlige grep for å berge havsilen.

Hvorfor er det så mye mer av miljøgiften kadmium i den nordnorske krabben, sammenlignet med «søringan»?

Dyreplanktonets univers:  En hemmelig verden av flyvende snegler, flytende diskokuler og absurde aliens.

I en egen risikorapport vurderer havforskerne hvilke effekter fiskeoppdrett har på omgivelsene sine, hvordan villaksen blir påvirket og hvordan oppdrettsfisken selv har det. 

De er de aller første som får se hvordan det ser ut nedi dypet i de norske havområdene. Forskerne som kartlegger havbunnen med videokamera i Mareano-prosjektet har avdekket titalls nye korallrev - og oppklart et forsvinningsmysterium fra 1913. 

De bytter både skall og kjønn gjennom livet. De lever lengre i nord enn i sør. Og hvorfor er de nesten borte i vest? Vi blir bedre kjent med livet til den lille, rosa tifotkrepsen som for mange av oss er selve smaken av sommer.

Hvor mye sjømat bør vi spise og hvor ofte?  Fisk er en solid «pakke» med gode næringsstoff, men kan også inneholde miljøgifter. Matforskerne veier fordeler opp mot ulemper, og forskningen deres ender til slutt opp som gode kostholdsråd for oss alle.  

Fra knapt å være regnet som menneskemat, slo hummeren til med å bli skikkelig luksusmat og storskala eksportvare. Men nå er bestanden historisk langt nede. Hva gikk skeis? 

På samme måte som vi mennesker, bør oppdrettsfisk ha et variert og sunt kosthold. For å finne ut hva som er den beste maten for fisken, må forskerne forstå hvordan fiskens fordøyelse funker. Den kresne berggylten gjør det definitivt på sitt eget vis. 

Klimadebatten går – i Stortinget, over matpakka i jobblunsjen og i kommentarfeltene på nettavisene. Men hva er forskjellen på klima og vær, egentlig?  Hvordan vet forskerne at klimaet er i endring – og at endringene er menneskeskapte? Det blir vi litt klokere på nå.

Jod er et næringsstoff vi alle trenger, men undersøkelser viser at i Norge er det mange som får i seg for lite - og det kan føre til både struma og stoffskiftetrøbbel. Men fyller du på med noen fiskekaker i uka, er mye gjort. 

En torsk er ikke bare en torsk – vi har mange forskjellige typer. Noen bestander er solide og robuste, men andre er mer utsatt. Den nordnorske kysttorsken står over for store utfordringer.  

Tusenvis av oppdrettslaks har blitt analysert over femten år, og resultatet er klart: Det er mye mindre omega-3 i fiskefileten din i dag. Hva har skjedd? Jo, du blir hva du spiser, og det gjelder laksen også.

Norge har en utrolig lang kystlinje - vi er på pallen i VM i kyst, omtrent bare slått av Canada. Men når blir kyst til hav? Hvilke arter hører hjemme her, og hvordan påvirker vi mennesker kysten? Vi tar en helsesjekk på norskekysten. 

Mye olje dreper fisken akutt. Men visste du at bare bittelitt oljesøl kan påføre fiskeegg- og larver usynlige skader, som senere kan ødelegge voksenlivet? HI-forsker Elin Sørhus utsetter små fiskelarver for oljeforurensning, og dokumenterer hvordan både fysisk og psykisk helse blir påvirket.  

I naturens finurlige system har både liten alge og stor torsk viktige roller å spille - og tar du ut en brikke, risikerer du at det hele kollapser. Nå gjør klimaendringene at økosystemene våre endres i raskt tempo. Hva skjer da? 

Den ble tatt på stang i Østfold, lignet en uer – men fargene stemte ikke. Når folk får rare fangster, begynner detektivarbeidet for havforskerne. Hva er nå dette for en fisk, og hvordan havnet den hos oss? Noen ganger er det en enslig haiker fra ballastvann – andre ganger er det «sydenfisk» på flyttefot.

Som barn elsker vi å plukke de i fjæra – som voksne glemmer vi kanskje litt å forundre oss over skjellene på stranda. Men nå truer en usynlig fiende barndomsfavorittene våre: Havforsuringen. For hva vil skje med skjellene, i et stadig surere hav?

Hvordan tenker man når man har mange små hjerner i stedet for en stor? Dersom man kaster en blekksprut i taket, vil den henge igjen med sugekoppene sine? Spruter blekksprut virkelig blekk? La deg fascinere av de rare, vakre, smarte og forunderlige blekksprutene.

Den kalles «havets sølv», trives best i en stor stim og lever et farlig liv. Bli bedre kjent med silda. 

Det høres litt ut som science fiction, men er helt sant: Ny overvåkningsteknologi gir forskerne øyne og ører videre og dypere i havet enn noen gang før. 

Lenge før knoppene på bjørka spretter ut, begynner det å spire i havet. Våren har kommet under vannskorpa, algene blomstrer og fjordene blir irrgrønne. Men våren 2019 gikk det helt skeis. Da tok «dødsalgen» livet av flere tusen oppdrettslaks i Nord-Norge. Det kan skje igjen. 

Skreien er Nord-Norges smakfulle stolthet; skrei er mat, historie, kultur, arbeidsplasser og penger. Skreien er en torsk, men ikke all torsk er skrei. Hva er greia med skreien? Hvordan skiller den seg fra annen torskefisk – og hvordan ble den verdens største torskebestand? Knut Korsbrekke tar deg med på skreitokt i Lofoten og Vesterålen. 

Den ligner en slange, giften kan drepe en hund og den er den eneste fisken som kan ta seg en frivillig tur opp på landjorda. Vi mennesker har latt oss fascinere av den mystiske skapningen i flere tusen år. 

Så langt sør man kan komme på kloden, yrer det av liv: hvaler, pingviner, seler, sjøfugl – og et lite, rekelignende dyr som heter krill og er middagen til alle de andre. I over tjue år har havforsker Bjørn Krafft reist ned til uvær, isfjell og dyreliv, for å undersøke hvordan det står til med økosystemet i Sørishavet.

Det er et stort problem at niser vikler seg inn i fiskegarn og kveles. Flere tusen niser får hvert år en slik pinefull død.Men nå viser det seg at med å bruke en liten dings som sier ping, kan man berge nisene fra drukningsdøden.

Lodda er en liten fisk som ofte ender livet brått og brutalt, etter en heftig gyteakt.Men tross sin lille størrelse og korte liv, spiller den en avgjørende rolle – både for økosystemet og middagen din.

Klimaet vårt er i endring, og det påvirker liten og stor i havet. Forskerne har undersøkt hvilke arter som vil tjene på det, hvilke som vil tape – og hvilke konsekvenser det vil få.

Hvordan finner man ut hvordan fisk og dyr egentlig har det? Det er jo vanskelig å spørre dem direkte, så Lars Helge Stien må undersøke dyrevelferden til oppdrettsfisken på andre måter. 

Mange hadde troa på at kveita skulle bli det neste, store oppdrettseventyret på 80-tallet. Så ble det stille, helt stille. Men nå gjør endelig kveita comeback.

Amerikaneren er ikke velkommen, men dukker likevel opp i norsk farvann med ujevne mellomrom. Det bekymrer forskerne, for inntrengeren er en trussel for vår egen hummer. 

En død hval på Sotra satte et globalt miljøproblem på dagsorden. For plasten som havner i havet blir ikke bare borte i bølgene, men skader dyr og planter. Men er det i det hele tatt mulig å gjøre noe med det? 

Forskerne har god oversikt over hvor mye de profesjonelle fiskerne tar opp fra havet. Men hvor stor del av kaka tar hobbyfiskerne? Og stikker de utenlandske turistene av med alt? Det har man ikke visst noe om. Før nå. 

Visste du at i havet kan en syk fisk smitte en annen, på mange kilometers avstand? Hvordan virus og parasitter spres med havstrømmene er det jobben til Ingrid å finne ut av. Vi tar et dypdykk inn i oseanografien.

Mange har hatt et ublidt møte med brennmaneter på badestranden. Men hva er dette for slags skapninger, egentlig? Hvordan lever de, hva spiser de – og dersom de brenner deg, hjelper det å tisse på det som svir?

Flere steder i landet planlegges det å lagre gruveavfall i såkalte sjødeponi i fjordene. Hva vet vi om konsekvensene for de som lever i fjorden?

Du har kanskje hørt om «miljøgifter» - men hva er det egentlig for noe? Hvordan havner det i havet og hvilken skade gjør det på fisk, dyr og vi mennesker som spiser fisken?

Du har sikkert hørt om lakselus – men hvorfor er den lille krabaten et stort problem? Og: kan problemet løses?

Slåsskamp som kurtise, sexorgier og hunnen som bærer med seg hannen på ryggen – slik at han alltid er klar: Fisk og dyr i havet har et variert sexliv.

Langt nord, i stiv kuling og store bølger – Randi har ledet flere forskningstokt inn i isødet i Arktis. Klimaforskeren har sett endringene i nord med egne øyne, og tar oss med til den sårbare iskantsonen.

Havforskerne bruker CRISPR-metoden for å endre DNA-strukturen på oppdrettsfisken. Slik kan de slå av et gen, endre gen, eller til og med «lime inn» nye gen. Hvorfor i alle dager «tukler» de med DNA-et til fisk? 

Den aller største tunfisken er nesten verdt sin vekt i gull - og verdens mest ikoniske fisk, i følge makrellstørje-entusiast Leif Nøttestad. Lenge var den sterkt truet og ikke å se langs norskekysten. Nå har den gjort «comeback». Hvordan fikk man til det? 

Kongekrabben hører ikke hjemme i Barentshavet, men plutselig var den der. Hvor kom den fra? Hvorfor kom den hit? Og hvordan har den velsmakende fremmedarten påvirket økosystemet vårt? 

Overfiske, kloakk, avrenning og truet kysttorsk: Hvor ille er egentlig tilstanden for Oslofjorden? Og kan pasienten berges?

I 1989 synker en sovjetisk atomubåt ned i dypet i Norskehavet. I dag er vraket fortsatt en mulig radioaktiv trussel, som overvåkes av forskerne. Hvilke konsekvenser kan radioaktiv forurensning føre med seg i havet?

Man kan fnise litt av at Didrik H. Grevskott analyserer bakterier fra bæsj, men bakteppet er alvorlig: antibiotikaresistente bakterier er en av de største helseutfordringene i verden i dag. Didriks forskning viser at antibiotikaresistens kan spres i havet – for så å havne på ditt middagsbord.   

Visste du at fisk og hval bruker lyd til å prate, flørte og tøffe seg? Hva skjer med denne viktige kommunikasjonen når vi mennesker bråker med luftkanoner for å finne olje- og gassforekomster?