Podcasts about da norge

Da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940 ble vilkårene for norske fiskere dramatisk endret. Hitlers tredje rike trengte mat for å livnære både sivilbefolkning og soldater. Som leder for råfisklaget ble Overå sittende med en tysk motpart ved forhandlingsbordet. Okkupantene krevde sikre leveranser av fisk, men lovet til gjengjeld bedre inntekter og sikrere levebrød for fiskerne. I forhandlingene truet de også med å sette inn tyske trålere langs norskekysten. Råfisklaget ga tyskerne fisken de ba om, men fisken ble også e forhandlingskort mot tyskerne. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden besøker Hagespiren Kim Rysstad. Kim er sanger, og sikkert kjent for mange gjennom Stjernekamp. Da Norge stengte ned og oppdragene ble avlyst, hadde han akkurat kjøpt hus med hage. Og da det begynte å dukke opp blomster i hagen, ble han rett og slett bitt av hagebasillen. I dag har Kim ikke mindre enn to hager. En i Norge og en i Sverige. En liten på ny tomt, og en stor på gammel tomt. Du finner Hagespiren her:https://hagespiren.no/Mail:hagespiren@outlook.comFølg gjerne Hagespiren Podcast på Instagram:https://www.instagram.com/hagespirenpodcast/Facebook:https://www.facebook.com/groups/hagespirenYouTube:https://www.youtube.com/channel/UCBHDkK1G9iu3Ytv_pgLCOjgTusen takk for at du lytter til Hagespiren Podcast!Del gjerne podkasten med andre som du tenker vil ha glede av den.Vil du gi et bidrag til driften av podkasten, kan du vippse din støtte til Hagespiren på vipps nummer 876362.Alle bidrag settes stor pris på! Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

I et spesialskrevet essay for Nasjonalbiblioteket snakker fotojournalist Nora Savosnick om det kjente bildet som amatørfotograf Georg W. Fossum tok idet lasteskipet Donau forlot Vippetangen 26. november 1942. Savosnicks morfar var en av de 532 jødene som ble arrestert og deportert, og Nora reflekterer over hvem som fotograferte hva under holocaust. Før foredraget hører vi Cecilie Løveids dikt "Vippetangen. Redningsoperasjon", lest av skuespiller Maria Austgulen. Opptaket er fra 26.11.2023 og fotografiet til Fossum er et av nøkkelobjektene i vår faste utstilling "Opplyst" Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den er liten og snål - men utrolig viktig i Nordsjøen. Dette er historien om hvordan norske forskere, fiskere og forvaltere tok uvanlige grep for å berge havsilen.

Rettssikkerhet er aldri viktigere enn når noen dømmes til døden. Men ble rettssikkerheten tilstrekkelig ivaretatt under landsvikoppgjøret? Jurist og politileder, Hans Jakob Skaar Pedersen, hevdet at han slo for å redde uskyldige liv. Det fikk ikke gehør i retten, og Pedersen ble dømt til døden. Senere fikk forklaringen støtte fra et sentralt vitne. Kan det tenkes at den norske stat henrettet en (negativ) krigshelt? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i del II om gjeninnføringen av dødsstraff i Norge. Også i denne episoden har jeg med professor Jørn Øyrehagen Sunde og forsker Lars-Erik Vaale. «Vi skjønner ikke dette, at dødsstraff var det rette. For kall det ære eller skam, vi elsket ham.» Dikt av Pedersens søster, Åsta Lie.

Henry Rinnan – massedrapsmann, angiver og torturist – ble skutt for landssvik i 1947. Han var en av 25 menn som ble dømt til døden i norske domstoler etter krigen. Hva skjedde da dødsstraffen ble gjeninnført i Norge? Og stemmer det at dødsstraff noen ganger kan være rettferdig? I studio stiller forsker og historiker Lars-Erik Vaale og professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde (UiO). Begge har medvirket i NRKs dokumentarserie om «De siste dødsdømte».

I denne bonusepisoden tar sjefredaktør Are Brean deg med gjennom ny og gammel juleforskning. Først ut er et par legendariske artikler om effekten av fallskjermbruk hos folk som hopper ut av fly. Og hvilken spesialitet er det egentlig som kjøper mest kaffe i kantina? Hvor lenge overlever konfekt på pauserom ved britiske sykehus? Er ortopeder faktisk så sterke – og så dumme – som de av og til må tåle å bli anklaget for å være? Hvilke spesialiteter er raskest på tastaturet? Lar vampyrer seg skremme av hvitløk? Visste du at julenissen er en global helsetrussel? Hvordan er det å jobbe som lege i spillet The Sims 4? Hør mer om dette og annet i årets siste episode av Stetoskopet.Vi ønsker alle våre lyttere en fortsatt god jul og et riktig godt nyttår!Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee Artikler nevnt:Parachute use to prevent death and major trauma related to gravitational challenge: systematic review of randomised controlled trials Parachute use to prevent death and major trauma when jumping from aircraft: randomized controlled trial Dispelling the nice or naughty myth: retrospective observational study of Santa Claus Black medicine: an observational study of doctors' coffee purchasing patterns at work The survival time of chocolates on hospital wards: covert observational studyOrthopaedic surgeons: as strong as an ox and almost twice as clever? Multicentre prospective comparative study Da Norge kom på det medisinske verdenskartet Effect of ale, garlic, and soured cream on the appetite of leeches Julenissen – en global helsetrussel En forglemmelig julegavehandel A Christmas themed physical activity intervention to increase participation in physical activity during Advent: pilot randomised controlled trialDirect Uptake of Nutrition and Caffeine Study (DUNCS): biscuit based comparative study Digital disparities among healthcare workers in typing speed between generations, genders, and medical specialties: cross sectional study Evaluation of editors' abilities to predict the citation potential of research manuscripts submitted to The BMJ: a cohort study I tried to survive as a Doctor in The Sims 4 Electrocardiogaffe

Christer Falck er plateprodusent, forlegger og forfatter. Han har drevet platesjapper og gitt ut god norsk musikk siden 80-tallet.Da Norge ble pandemistengt i mars 2020 startet han konseptet Koronerulling, som virkelig satte i gang trenden med strømmede konserter. Hvilken musikk ligger hjertet nærmest for en mann som har livet så breddfullt av musikk som Falck?Blant annet Bendik Hofseth og Prince. En av dem har han identisk skinnfrakk med, en av dem har saksøkt ham.Hvem som er hvem hører du i episoden. Alle låtene hører du i Spillelistas spilleliste på Spotify.

Den ikoniske olabuksa Levi's 501 er atter en gang supertrendy. Men få kjenner til historien om hvordan det måtte en norsk trendsetter, et britisk punkrockeband og en hel rekke tilfeldigheter til før buksemodellen slo an i Europa. Musiker Thor Greni forteller hvordan Levis Norge måtte trosse mektige sjefer i London for å få buksene til landet. Hør episoden i appen NRK Radio

Etter 1945 startet den kalde krigen mellom øst og vest. Flere ganger skjedde det ting i Norge som gjorde folk redde for en ny verdenskrig mellom supermaktene USA og Sovjetunionen. Episodene kommer i appen NRK Radio fra 06.10.2022. Hør episoden i appen NRK Radio

Grønland er verdens største øy. Hør historien om hvorfor Norge ville ha den, og hvordan vi forsøkte å erobre den. Laget av: Vibeke Røiri. Hør episoden i appen NRK Radio

Brynhild Synstnes løp på det norske laget som tok sølv under halvmaraton-VM i Oslo i 1994. Med Johan Kaggestad som trener traff hun perfekt med formen og hadde sitt livs beste idrettsdag i hovedstadens gater. Norge knuste Etiopia og kunne feire medalje. Hør alt om treningen bak og den store opplevelsen. Kristian løper 10 000 meter på Bislett og Jann er på plass med Sindre Buraas som ekspert. Etter løpet får han en ærlig dom av Petter Northug. Eldar Fagerbakke var med å avgjøre Holmenkollstafetten med en praktfull utforetappe ned fra Besserud. Vi snakker med han og Sindre Buraas om hva som er viktig for å klare seg bra nedover. Jann snakker med mesterskapsaktuelle løpere etter en rask 1500 meter på Jessheim. Hør episoden i appen NRK Radio

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537. Norge skulle være under dansk styre fra 1537 til 1814. Vi kaller gjerne den danske og norske staten for Danmark-Norge i dag. Danmark-Norge viser at landene var tett knytta sammen, men at de fremdeles var ulike. Likevel så blei ikke begrepet «Danmark-Norge» brukt i samtida; Danmark-Norge er ett moderne begrep som var ukjent for de som levde fra 1537 til 1814. De kalte det bare for Danmark eller for tvillingrikene. I tillegg er det viktig å nevne at Island, Færøyene, Grønland og fyrstedømmene Schleswig og Holstein også lå under Danmark på denne tida. Island, Færøyene og Grønland var en del av Norge fra Norges veldet tida. Da Norge blei en del av Danmark, så blei disse landene også en del av den dansk-norske staten. I denne sammenhengen kunne vi også ha nevnt de dansk-norske koloniene. Danmark-Norge hadde kolonier i Afrika, India og i Karribien. Disse hadde likevel en litt annen status i unionen, så vi kommer ikke til å fokusere på disse nå. Det kan vi heller snakke om i en annen episode. Nå skal vi fokusere på Norges rolle i unionen. Unionen med Danmark var viktig siden den gjorde at Norge blei styrt politisk av Danmark. Dette gjorde at Norge blei trukket inn i de samme krigene som Danmark. I skandinavisk historie vil dette si krig med Sverige. Danmark-Norge kriga mye med Sverige. La oss bare nevne noen av krigene mot Sverige:

Hva skjedde egentlig i timene før statsministeren innførte de strengeste tiltakene i fredstid?

Sykepleier Margrethe Salvesen jobber i rusomsorgen og har vært solidaritetsarbeider i Midtøsten. Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, forsto hun umiddelbart at noe ikke stemte. Hun skjønte at det ville få enorme konsekvenser for de mest sårbare, og hun fant raskt ut at rusmisbrukere led fordi matutdeling og rehabiliteringstilbud stoppet tvert. Hun har vært en aktiv motstemme under hele korona-situasjonen, og nå er hun bokaktuell med boken «Koronarebellen».› KoronarebellenDownload this episodeRecorded: 2021-07-09Published: 2021-07-18

Sykepleier Margrethe Salvesen jobber i rusomsorgen og har vært solidaritetsarbeider i Midtøsten. Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, forsto hun umiddelbart at noe ikke stemte. Hun skjønte at det ville få enorme konsekvenser for de mest sårbare, og hun fant raskt ut at rusmisbrukere led fordi matutdeling og rehabiliteringstilbud stoppet tvert. Hun har vært en aktiv motstemme under hele korona-situasjonen, og nå er hun bokaktuell med boken «Koronarebellen».Opptaksdato: 2021-07-09Publiseringsdato: 2021-07-18Last ned episoden

Revolusjoner gikk av moten med Sovjetunionens fall, trodde mange. Jernteppet falt og den en gang så revolusjonære ideologien med den, var omkvedet etter at Tyskland atter ble forenet etter, at de ideologiske og fysiske murene forsvant. Dessverre tok de feil. I dagens sending forklarer vi hvorfor. Først i sendingen takker herrene Rustad og Furuseth seerne (samt lesere og lyttere) for deres overveldende giverglede. Ikke siden den direktesendte valgnatten fjerde november, har vi mottatt så mye støtte fra våre viktigste medspillere. Slikt oppmuntrer. Takk igjen! I torsdagens sending ble tallene på bivirkninger i forbindelse med den pågående vaksineringen mot Covid-19 diskutert. Først etter opptak ble tallene gravet frem fra Legemiddelverkets labyrintiske sider. Siden mange lesere og seere ønsket å se tallene svart på hvitt, presenterte Document i ettermiddag en egen nyhetssak om dette. Lenkene til Legemiddelverkets statistikk ligger i denne saken, og vi har i ettermiddag tipset landets nasjonale nyhetsbyrå om at de kanskje også burde få med seg disse tallene. https://www.document.no/2021/04/23/147-personer-er-dode-etter-a-ha-tatt-vaksine-mot-covid-19/ Hva så med «revolusjonens operatører»? Jo, det tar utgangspunkt i «Klimatoppmøtet» som var initiert av Joe Biden og hans amerikanske administrasjon. Les, se eller hør først Hans Rustads Skogpod, og så hans kronikk: https://www.document.no/2021/04/22/klimatoppmote-den-industrielle-verden-lover-a-odelegge-sin-egen-okonomi/ Det Rustad her beskriver er vinklinger som ingen andre av de såkalte liberale, i virkeligheten illiberale, mediene tør å stille spørsmål ved. Ikke så rart så lenge «fremtredende» journalister som NBCs nyhetsanker Lester Holt avskriver journalistiske dyder som redelighet og balanse: Lester Holt’s ‘fairness is overrated’ remark shows trend of anchors’ disregard for hearing both sides (Fox News) Med slike holdninger, og da ikke bare i USA, er det ikke rart at at Norge blir mer og mer avhengig av Kina: Kina største importland for første gang Norge importerte varer for totalt 762,8 milliarder kroner i fjor, opp 0,6 prosent fra året før. Kina er i 2020 for første gang det landet vi importerer mest fra, med varer til en verd av 92,0 milliarder kroner, nesten 20 prosent mer enn i 2019. (E24) Til sammenligning eksporterte Norge oppdrettslaks for 1,1 mrd kroner til Kina, i 2020. Lite lukrativt med laks fra museums-Norge (Document) Norge sa nei til EU to ganger, i 1972 og 1994. Trygve Bratteli (Ap) tok resultatet til etterretning, men det gjorde ikke «landsmoder» Gro Harlem Brundtland: «Jeg takker min Gud og Kristelig Folkeparti for at vi har EØS-avtalen», sier Gro Harlem Brundtland til forfatterne av boka En fot utenfor – historien om EØS-forhandlingene. Krf reddet nemlig EØS-avtalen for Gro, i bytte mot fortsatt Vinmonopol. I denne boka får du vite hvordan og hvorfor vi endte med husmanns-kontrakten EØS. (Elin Ørjasæter, Nettavisen) Siden har glideflukten inn mot EU fortsatt. Suverenitetsavståelse var Nei-folkets frykt. I dag er det regelen, stadfestet av landets høyeste rett: Da Norge ble medlem av EU uten stemmerett (hva skal vi med stemmerett når vi likevel er enig med flertallet) hadde vi en offentlig debatt blant folk og i Stortinget om avgivelse av suverenitet til et overnasjonalt organ.  Grunnlovens § 115 krever at slike spørsmål kan avgjøres med tre fjerdedels flertall ved myndighetsoverføring til organisasjoner som Norge er tilsluttet.  I år vedtok Høyesterett imidlertid at det likevel ikke er nødvendig med mer enn rent flertall dersom avgivelsen av suverenitet er liten nok hver gang.  Det åpner uante muligheter for forutseende politikere til å realisere sine drømmer bit for bit. (–All avmakt i denne sal, Document) Kveldens sending premierer på YouTube og Rumble etter kl 22, og den blir også tilgjengelig på våre Facebook-sider og som podkast på PodBean. Vil du heller se eller høre den til frokost eller lunsj i morgen, så er det selvsagt også mulig.  Lørdag kveld kommer Rebecca og Kent med sin humoristiske vri på uken som har gått, i Ukens sammenzurium: God helg!   Kjøp Thomas Knarviks bøker her! In His Name har ikke tidligere vært i salg i Norge. Vi har et lite og eksklusivt restopplag. Benytt sjansen!

Koronakommisjonen mener grunnloven ble brutt da Norge stengte ned i fjor. Men hva var det egentlig som gikk galt? Og hva ble konsekvensene? Med Aftenposten Per Anders Johansen.

Skuespillerinnene var de første kvinner som markerte seg i den europeiske offentligheten som en samlet stand av profesjonelle, kunstnerisk kvalifiserte aktører. Da Norge fikk sitt første teater i 1827, ble skuespillerinnene viktige aktører på den kulturelle arena også her til lands. De var ikke bare kunstnere, men også yrkeskvinner med fast ansettelse og selvstendig lønn. Dette foredraget er basert på boken «Kunstnere og yrkeskvinner», som utkom i fjor, og forfatter Live Hov forteller her ytterligere om disse kvinnelige pionerene gjennom fremveksten av norsk teater på 1800-tallet, via «dansketiden» og det nasjonale gjennombrudd frem til Nationaltheatrets åpning i 1899. Via utvalgte skuespillerinner belyser Hov noen av de kunstneriske, økonomiske og sosiale rammene for skuespillerinnenes karriere og livsløp, med utgangspunkt i deres egne, upubliserte brev til teatrets ledelse. «Kunstnere og yrkeskvinner» er skrevet som et bidrag til både teaterhistorien, kvinnehistorien og norsk kulturlivs historie. Live Hov har skrevet flere bøker og en rekke artikler om teatrets kvinner og kvinneroller, deriblant «Thalias første døtre. Skuespillerinderne i 1500- og 1600-tallets europæiske teater» (1990), «Kvinnerollene i antikkens teater – skrevet, spilt og sett av menn» (1998), og «Med fuld Natursandhed: Henrik Ibsen som teatermann» (2007). Foredraget ble holdt ved Bergen offentlige biblotek den 9. desember 2020. Lydkvaliteten er noe redusert på grunn av en teknisk utfordring.

Det fine med å være lærer er at du alltid lærer noe nytt. Når du har hørt den episoden av Rekk opp hånda vet du hva torgslaget er, når det første postkortet ble sendt og hva som skjedde med leseferdighetene her i landet på 1800-tallet. Merethe Roos er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er aktuell med boka En kort introduksjon til Norge på 1800-tallet.

I 2002 tok curling landet vårt med storm. Pål Trulsen og Lars Vågberg forteller om «hemmeligheten» bak suksessen. Med Atle Antonsen (ja, du leste riktig) og Kevin Martin. Av Mattis Holt og Vegard Aulstad. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Da Norge stengte ned og skolebarna ble sendt hjem, var mange urolige for de mest sårbare barna. Hvordan gikk det med dem? Og hva med de andre barna – hvilke konsekvenser fikk koronakrisen for dem? Tidligere barneombud og psykolog Reidar Hjermann stiller diagnosen på norske barns psykiske helse, sammen med barnebokforfatter Gro Dahle, i sommerserien To i Campingstol på NRK 2. Programleder er Håkon Haugsbø.

I den siste episoden av Prosjektontoret før vi tar sommerferie, tar vi en prat med Norconsults konsernsjef Per Kristian Jacobsen. Etter seks år i konsernsjefstolen, gir Jacobsen stafettpinnen videre til Egil Hogna høsten 2020. I et åpenhjertig intervju snakker han blant annet om utviklingen i selskapet og bransjen, koronasituasjonen og sine egne fremtidsplanerJacobsen liker ikke tittelen «avtroppende konsernsjef» og sier at dette er en jobb som er helt binær, enten er man det eller så er man det ikke. Han har ingen planer om å trappe ned, men fortsette å lede selskapet som har vært en vesentlig del av livet hans de siste 15 årene.- Det har vært en ære og et privilegium å lede så mange flinke mennesker, og sett at selv om vi har vokst enormt på disse femten årene, har vi klart å beholde en bedriftskultur som gjør det mulig for folk å vokse både faglig og som mennesker i selskapet. Og ikke minst at Norconsult er et godt sted å være, det er noe av det jeg er mest stolt over å ha vært med på å skape, sier JacobsenOm koronasituasjonen Da Norge og Norconsult stengte ned i mars, flyttet de aller fleste av Norconsults rådgivere på hjemmekontor. På et par dager gikk selskapet fra å ha omtrent hundre kontorsteder rundt om i landet, til rundt regnet 3000 hjemmekontor, med eller uten små barn som også hadde hjemmeskole.- Det var jo en situasjon ingen hadde vært borti før. Kriser har vi opplevd før, men ingenting som dette. I starten var det en situasjon som var preget av stor usikkerhet, og vi ble nødt til å ta raske avgjørelser for å sikre liv og helse, og selskapets overlevelses- og konkuranseevne på sikt. Så langt ser det imidlertid ut til å gå ganske bra. Medarbeiderne har gjort en enorm innsats, og levert langt over det man kunne forvente i en sånn situasjon. Det er bare å ta av seg hatten for den stå-på-viljen som er utvist. Og det gir også resultater! Vi har klart å levere på oppdrag, og på det økonomiske. Men, vi ser – og det sier både kunder og medarbeiderne – at selv om det går greit å levere digitalt, så mister vi noe på kreativitet og samhandling når vi ikke er sammen om oppgavene. Det et noe vi må adressere fremover, for det er ikke langsiktig bærekraftig, advarer JacobsenOm bransjens utvikling Selv om mye har skjedd både i Norconsult og i bransjen for øvrig på halvannet tiår, er det fremdeles mange ting som er som før. Rådgivende ingeniører lever av å selge timer, og bransjen har ikke blitt utfordret av billigere utenlands arbeidskraft, eller robotisering i noen stor grad.- Det som har skjedd, er at bransjen har blitt mye mer digitalisert. Det er jo et paradoks at samtidig som vi har fått både kraftigere dataprogrammer, automatiserte prosesser og maskinlæring, har antallet rådgivende ingeniører fortsatt å øke. Vi har fått nye og sterkere verktøy som hjelper oss, men samtidig har oppgavene blitt flere og mer kompliserte. Og kompleksiteten øker raskere enn verktøyene blir kraftigere. Så det kravet som er til mer komplekse prosesser, flere fag involvert og ikke minst økte krav til dokumentasjon, gjør at enn så lenge har ikke de kurvene krysset hverandre. Men, det kommer nok til å skje om ikke så altfor lenge. Og da blir det igjen rådgivning, det å gi gode, begrunnede råd til de som skal bygge, som blir det aller viktigste, sier JacobsenOm fremtidsutsiktene Per Kristian Jacobsen er klar på at når han gir seg i Norconsult nå, så skal han ikke inn i en ny topplederstilling i et annet selskap.- Nei, da kunne jeg jo ha blitt værende i den jobben jeg har – det er jo den beste jobben jeg kunne ha hatt! Jeg har tenkt å fortsette å jobbe, men ikke like mye som jeg har gjort de suste 40 årene, sier JacobsenNorconsults podcast Prosjektkontoret ble lansert i mars 20202, er den eneste norske podcasten ra rådgivende ingeniører. Podcasten tar sommerferie i juli, men er sterkt tilbake etter ferien.- Vi har mange spennende temaepisoder i pipeline for høsten. Episoder om for eksempel lysdesign, scan-to-BIM, solenergi, byplanlegging og brannsikkerhet er enten i produksjon eller planlegging. Det er bare å glede seg til podcasthøsten, sier Hege Njå Bjørkmann, leder for marked, kommunikasjon og strategifasilitering i Norconsult. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mariell gjestet episode 10 som nyforelsket og ønsket å gi Marie råd til å finne kjærligheten. Ukene og året gikk, og da Norge var i lockdown ble hun dumpet. Ikke isoler deg, sies det når du har kjærlighetsorg. Men var det like enkelt når hele Norge lå i isolasjon? Hør hele historien i ukens episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da Norge stengte ned 12. mars gikk mange inn i krisemodus. Haakon Mathisen og folka rundt ham gikk inn i løsningsmodus. De fikk en ide og begynte å jobbe. Fire uker senere lanserte de strømmeplattformen Vi er Live og den digitale festivalen “Et helt annet sted”, med live-konserter med noen av norges største artister. Da festivalen entret cyberspace løftet de vårt syn på hva en live-streamet konsert kan være. Ti artister, deriblant Aurora, Sigrid, Girl in red og Nils Bech fikk møte norges dyktigste musikkvideoregissører for å gi deg ti unike konsertopplevelser. Sigrid-konserten fikk terningkast seks i VG. Hvordan har de klart å skape virkelig gode profesjonelle digitale opplevelser? Og formidle nerve, gjennom skjermen? Hvordan har de unngått å havne i gratisfella? Hanna slår av en prat med dokumentarfilmskaper og regissør Haakon Mathisen (34), en av gründerne bak Vi er Live og festivalen “Et helt annet sted”. Haakon har en bachelor i journalistikk og har studert musikkvitenskap og filosofi ved NTNU Trondheim. Intervjuet av Hanna von Bergen

Mellom 10. og 12. mars ble det bestemt at skoler skulle stenges, at tusenvis av nordmenn skulle i karantene og at arrangementer ble forbudt. Hvem tok avgjørelsene? Og hvilke vurderinger lå bak See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da Norge feiret 100 år som selvstendig stat i 2005, sa statsministeren at "I 1905 var vi et av verdens fattigste land." Det er BARE TULL! Med historiker Jan Eivind Myhre.

Den som får vite hvordan pølser lages, blir aldri sulten igjen. Nå har NRK Brennpunkt tatt matlysten fra hele Norge med en ny dokumentar. Ullevål sykehus skal legges ned tross sterke advarsler fra mange eksperter. Med Anders Giæver, Tone Sofie Aglen og Yngve Kvistad. Produsent Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har et rimelig langt og smalt land fra før - men kikker vi vår egen historie i kortene, kunne det gått langt verre. Norge holdt nemlig på å sprekke på langs .. til en enda smalere tarm av et land. Lenge siden? Jada, men ikke mindre interessant av den grunn. I denne serien om Norges geologiske historie, skal det i dagens episode skal det handle om urhavet som dekket det meste av Norge og som det fins mange spor etter fortsatt. Reporter Vibeke Røyri

** I går var det iallfall feiring - for da la kulturkomiteen på stortinget frem sin innstilling til ny åndsverklov - som altså som sikrer at kunstnere får betalt for det de lager ** Dagens Næringsliv forteller på sine nettsider at lyttertallene for Beyoncé og Kanye West er manipulert med flere hundre millioner falske avspillinger hos strømmetjenesten Tidal. ** Kulturnytt anmelder Marius Linens bok "Miraklet i Marseille. Da Norge slo Brasil.", ei bok om det som skjedde den 23. juni for 20 år siden.

Vi skal 300 millioner år tilbake i historien, en dramatisk tid for utformingen av Norge.

Norge kunne sett helt annerledes ut, ja nærmest vært del i to! For å studere en gigantisk kollisjon drar vi til Huk utenfor Oslo. reporter Vibeke Røiri

Kikker vi litt tilbake i vår egen historie så var Norge på et tidspunkt i ferd med å deles i to, på langs. Vi kunne rett og slett vært en lang tynn remse av et land.

.

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag.

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig. Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk. Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk. Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri. Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim. Programleder er Ann Jones.

Da Norge fikk tilbake selvtilliten - i Gøteborg. Da Bobbysocks vant Melodi Grand Prix i 1985 skapte det både språk- og kulturstrid. Reporter: Steffen Fjærvik.