Podcasts about robotene

Equinor mener de kan spare over en milliard kroner i året, og øke både effektiviteten og sikkerheten offshore med hjelp fra roboter. Hør hvordan de bruker dem i dag, og hva de ser for seg i årene som kommer! For roboter er geniale for vedlikehold og oppgaver som blant annet er kjedelige, for farlige - eller som rett og slett krever mer presisjon enn vi mennesker får til.Gjester: Magnus Rørvik Brandtzæg, Head of Assets Autonomy i EquinorAksel Transeth, seniorforsker i SINTEFProgramleder: Aksel Faanes Persson.Les mer om SINTEFs forskning på robotikk og autonomi her: https://www.sintef.no/fagomrader/robotikk-og-autonomi/Se film og les mer om Equinors bruk av roboter her: https://www.equinor.com/no/energi/droner-og-roboterLyd i denne episoden er hentet fra filmen Terminator og fra Epidemic Sound.Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om? Send det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har Marius Brun Haugen med seg robotentusiast og forvalter Audun Wickstrand Iversen fra fondet DNB Disruptive muligheter.Det siste året har utviklingen av menneskelignende roboter, såkalte «Humanoids» skutt fart. Teknologien har gitt robotene en smidig, raskere og mer presis kropp, og hodet har gått fra å være forhåndsprogrammert til å bli intelligent. Audun tar oss med på et dypdykk inn i robotenes verden og investeringsmulighetene ny robot-teknologi fører med seg.Denne episoden var opprinnelig et direktesendt webinar for DNB-kunder og ble spilt inn onsdag 3. april 2024.Produsent: Kim A. Farago, DNB Wealth Management Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marius Brun Haugen og forvalter Audun Wickstrand Iversen har tatt med seg Utbytte-podkasten til Las Vegas for å delta på teknologikonferansen CES. Consumer Electronics show er et utstillingsvindu for teknologiselskaper fra hele verden og gir et bredt innblikk i fremtidens teknologitrender. Dette er andre del av en serie på tre spesialepisoder fra Las Vegas. Hovedtematikken i dagens episode er roboter. De har inntatt CES-messen i Las Vegas og sjansen er stor for at det snart vil vrimle av flere av disse robotene i hverdagen vår. Hva betyr det? Og er det nødvendigvis en god investeringsmulighet nå? Episoden ble spilt inn 10. januar 2024. Produsent: Kim A. Farago, DNB Wealth Management Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor er vi så redd for maskinene? Hvorfor alltid dette spørsmålet: "Har roboten bevissthet?" Når vi stirrer inn i robotenes tomme blikk, hva er det som stirrer tilbake? Og er vi egentlig så forskjellig fra dem? Pjokkene i Antidepressiva går på befaring i de mørke fabrikklokalene der Frankensteins monster, Ryan Gosling, Charlie Chaplin, Hegel og Sophie Elise står ved samlebåndet og utvikler bevissthet. Hvem er det som eier hvem, og hvem er robotenes Messias?

Robotene i sci fi-historiene ligner veldig ofte på oss mennesker, men nå får stadig flere virkelige roboter også menneskelige trekk. I denne podcasten går vi igjennom de fem mest menneskelignende robotene som finnes på markedet.

Vi har fått i gang nyhetsrobotene våre og er innom en hel haug av saker som omhandler ESC og Melodi Grand Prix, vi har tom. kostet på oss et abonnement på Karmøynytt for anledningen.PS! Det var Raymond Johansen som rev Jordal sammen med Banjo-Kari, ikke Jan Bøhler, men du finner en låt av han under her allikevel.Mer eller mindre relevante linker ifm. denne ukens episode:Tommy og pepperhønaBanjo-Kari river JordalTix utelukker ikke mer MGP"Pust" av Zakaria$ og PauliJan "The Wannabe Boss" Bøhler

Robotsortering - hvordan fungerer det og hvilke avfallstyper egner seg. Gjest er Sindre Hauen, Bjorstaddalen See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det høres litt ut som science fiction, men er helt sant: Ny overvåkningsteknologi gir forskerne øyne og ører videre og dypere i havet enn noen gang før. 

I dagens episode har vi en oppdatering fra flere av bidragsyterene til kronerullingen til å få Spot til Norge og få erfaring fra byggebransjen med robothunden. Vi har også en prat med Kristoffer, en av de få i Norge som har "hands on" erfaring med Spot! Kristoffer Gjerde er leder for den frivillige studentorganisasjonen BRAIN NTNU, og tar en mastergrad i datateknologi med spesialisering i kunstig intelligens på NTNU i Trondheim. Han har tidligere hatt internships i Equinor, Cisco, og Cognite hvor han jobbet med fjernkontroll og autonomien til roboten Spot fra Boston Dynamics for bruk i industrien. For tiden skriver han masteroppgave sammen med oppstartsbedriften NablaFlow om Computational Fluid Dynamics (CFD) simuleringer av vindstrømmer rundt bygninger ved bruk av nevrale nettverk til bruk i et interaktiv verktøy for byplanlegging.  Litt mer om BRAIN NTNU - studentorganisasjonen med det kuleste navnet? BRAIN NTNU er et studentdrevet prosjekt i tett samarbeid med Norwegian Open AI Lab, institutt for teknisk kybernetikk (ITK) og institutt for datateknologi og informatikk (IDI) ved NTNU. Vårt mål er å styrke relasjonen mellom studenter, forskningsmiljø og industri innen AI, her på NTNU. Teamet består av engasjerte studenter fra kybernetikk og robotikk, industriell økonomi og teknologiledelse, informatikk og datateknologi.

I denne ukas sending skal vi snakke om kunstig intelligens! For hva er det egentlig? Hvordan påvirker det oss og samfunnet rundt oss? Og ikke minst, hva kan gå galt?

Livepod fra Navs årskonferanse, som fikk et litt annet bakteppe enn vi trodde da vi først planla arrangementet. Digitalisering og automatisering står for døra i Nav, hva får det å si for saker som trygdeskandalen vi nå opplever? 

Kan kunstig intelligens ta over det meste fremover, så Terminator blir virkelighet? Robotene i Fremtind er mye bedre enn oss mennesker på mye: Blant annet på å gi riktig pris på forsikringa.Gjester: Øyvind Indrebø, leder for maskinlæring og AI i forsikringsselskapet FremtindLars Erlend Leganger, PhD i teoretisk fysikk og AI-rådgiver PwC See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hallvard er i studio med med to meget gode vikaridioter! Omreisende komiker og klovn Viggo Venn, og hans tidligere podkast-makker fra Hakkamøkk Egil Skurdal! Du blir kjent med de nye idiotene og så blir det snakk om roboter. God fornøyelse!

Hallvard er i studio med med to meget gode vikaridioter! Omreisende komiker og klovn Viggo Venn, og hans tidligere podkast-makker fra Hakkamøkk Egil Skurdal! Du blir kjent med de nye idiotene og så blir det snakk om roboter. God fornøyelse!

Hva menes med robotregler? Og hvordan kan vi inspirere flere gutter og jenter til å tilegne seg teknologisk kunnskap? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Forsker/dr.gradsstipendiat hos NMBU, Marianne Bakken, om hvordan det å gi robotene "øyne", vil åpne opp for en helt ny å bruke roboter på.— For å ta i bruk roboter som et hjelpemiddel på nye områder, vil det bli viktig å videreutvikle robotsyn-teknologier i kombinasjon med kompetente brukere/robothjelpere, forteller Bakken i episoden. Dette lørner du: LandbruksrobotikkAlgoritmerDybdedata See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva er sverm robotikk? Og hvorfor gir vi navn til robotene våre? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija og forsker fra SINTEF DIGITAL, Magnus Bjerkeng, om roboter og hvordan de sanser og fungerer. — Det er mye som er bra med sverm robotikk. Når du har mange små droner versus en stor, så tåler svermen mye mer enn en enkelt drone. Med mange små så kan man veldig fort kartlegge en bygning eller søke etter personer i et snøskred. Fordelen er at du kan dekke et stort område veldig fort. Det er endel ting du kan gjøre med sverm-robotikk som du ikke kan gjøre med en stor drone, forteller han.Dette lørner du: Sosiale roboterDronerUndervannsrobotikkSvermrobotikkAnbefalt litteratur:Film: Wall-E Serie: Westworld See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Myndighetene har vedtatt utbygging av 5G over mobilnettet. Den store økningen i kapasitet bereder grunnen for robotsamfunnet. Hva skjer, spør vi Digitalminister Nikolai Astrup, sammen med AI-forsker Einar Dunger Bøhn og systemkritiker Dag Hareide. Programleder: Karen Frivik

Stadig mer krigsmateriell blir styrt automatisk - av kunstig intelligens. Har vi god kontroll på utviklingen eller har vi kriger som dem i Terminator-filmene i vente? Dette er siste episode av sju om kunstig intelligens. Ved Karen Frivik.

Hva skjer dersom kunstig inteligens blir smartere enn oss på alle områder og begynner å tenke selv? Vi er kommet til 6. episode i serien om Robotene og oss, hvor vi skal se nærmere på det som kanskje uroer oss mennesker mest av alt: KAN Robotene komme til å ta over? For å få svar på det skal vi først se nærmere på vår EGEN intelligens.

Hver eneste dag blir du til data. Når du sitter og surfer på mobiltelefonen på bussen på vei til og fra jobb, eller laster ned din yndlingspodcast. Og valgene du gjør, lagres, selges og brukes. Hva skjer med deg - når det viser seg at du ikke har så avansert musikksmak som du trodde at du hadde? Gjør algoritmene deg da til en annen enn den du selv tror at du er? Reporter: Lars Kristian Øverland.

Det har blitt anslått at opp mot en tredjedel av norske jobber kan overtas av maskiner i løpet av de neste 15 årene. Men hva vil skje med oss da? Og hvilke jobber er det som kommer til å forsvinne? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er du lei av å holde mobiltelefonen i hånda? Hadde det ikke vært bedre om den bare var en del av kroppen? Eller mister vi noe menneskelig om teknologien kommer på innsiden av huden vår? I den fjerde episoden i serien om Robotene og oss skal vi se nærmere på transhumanisme, altså om vi mennesker skal begynne å låne deler av robotene for å bli bedre versjoner av oss selv. Kilder: Tom Erik Johansen, Einar Duenger Bøhn, Erik Tronstad og Neil Harbisson. Reporter: Lars Kristian Øverland

I denne tredje episoden av Robotene og oss ser vi på hva slags konsekvenser AI- kunstig intelligens vil få for arbeidsplassene våre. Reporter: Lars Kristian Øverland.

Roboter med kunstig moral Teknologien får stadig mer kunstig intelligens, men bør robotene også få moral? Hvem skal utstyre dem med denne moralen? Hvordan skal f.eks selvkjørende biler velge i en krisesituasjon eller kan nedbemmanninger i en bedrift styres av moralske roboter?

Vi har fått med oss leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Sjalg Unneland, og diskuterer sekstimersdagen som politisk prosjekt for venstresida fremover. Lytt, lik og del! Og gjerne gi tilbakemeldinger til tarjeros@gmail.com

Frank Wedde er gründer av Memolife, en plattform for akselerert læring og funksjonell hjernetrening. Etter å ha bodd ni år i Singapore er han tilbake i Norge og har nettopp lansert boken «Ligg et hode foran – 10 ferdigheter du trenger før robotene overtar».Han snakker åtte språk og har deltatt i VM i hukommelse. I ukens episode skal vi snakke om funksjonell hjernetrening og akselerert læring.Tema:*Hvordan utvikle hukommelsen?*Hva er «Mastersystemet» for å huske alt du vil?*Hvilke ferdigheter trenger man før robotene tar over?*Hvilke teknikker gir umiddelbare resultater?I studio:Frank Wedde, gründer av Memolife og hjernetrenerLucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Robotene begynner å ligne på oss mennesker. De har bein og armer og hoder. Men en ting er hvordan de ser ut på utsiden. Hva skjer på innsiden - begynner de å bli bevisste? Det skal du snart få svar på i Ekkos første episode av serien "Robotene og oss". Reporter Lars Kristian Øverland. Mv: John Searle, Einar Duenger Bøhn og Askild Matre Aasarød.

Sosialantropolog og seniorforsker Håkon Fyhn har gjort feltarbeid i anleggsbransjen de siste fire årene. Hva gjør det med selvtilliten til arbeiderne at roboter tar mer og mer over? Hva med andre bransjer? Blir mennesker overflødige til slutt? Seniorforsker Håkon Fyhn svarer. Programleder Vegard Smevoll stiller spørsmålene.

Det tre år gamle selskapet Zivid er basert på årelang forskning fra Sintef i Oslo rundt maskinsyn. Det er et område med et veldig stort vekstpotensial på to områder. For det første står det millioner av «blinde» roboter i industriene over hele verden. Kan de utstyres med syn, kan de bli enklere å programmere og få evnen til å håndtere oppgaver som ikke krever så nøyaktig forberedelser. Spesielt når vi nå går inn i en verden hvor billige roboter skal jobbe sammen med mennesker. Det gjør at de kan ta seg av mindre jobber og automatisere oppgaver som ikke har vært lønnsomme til nå. Perfekt for Norge. Det andre markedet som kan bli enda større er å gjenkjenne produkter i kasser. I dag må vi stort sett bruke mennesker til å plukke i lagre. Det kan roboter med syn ta seg av i fremtiden, og de kan jobbe døgnet rundt. I dag snakker vi med teknisk sjef og sjef for produksjonen i Zivid, Arild Ulfeng. Han er ingen nykommer på dette området og har bakgrunn i projektormiljøet i Fredrikstad og fra kamerakonstruksjon i Tandberg/Cisco.

Det tre år gamle selskapet Zivid er basert på årelang forskning fra Sintef i Oslo rundt maskinsyn. Det er et område med et veldig stort vekstpotensial på to områder. For det første står det millioner av «blinde» roboter i industriene over hele verden. Kan de utstyres med syn, kan de bli enklere å programmere og få evnen til å håndtere oppgaver som ikke krever så nøyaktig forberedelser. Spesielt når vi nå går inn i en verden hvor billige roboter skal jobbe sammen med mennesker. Det gjør at de kan ta seg av mindre jobber og automatisere oppgaver som ikke har vært lønnsomme til nå. Perfekt for Norge. Det andre markedet som kan bli enda større er å gjenkjenne produkter i kasser. I dag må vi stort sett bruke mennesker til å plukke i lagre. Det kan roboter med syn ta seg av i fremtiden, og de kan jobbe døgnet rundt. I dag snakker vi med teknisk sjef og sjef for produksjonen i Zivid, Arild Ulfeng. Han er ingen nykommer på dette området og har bakgrunn i projektormiljøet i Fredrikstad og fra kamerakonstruksjon i Tandberg/Cisco.

For fem år siden begynte markedet virkelig å ta av for robotgressklippere. Av de rundt 100 000 gressklipperne vi kjøper i år vil rundt en tredjedel være roboter. År etter år er de blitt bedre og mer avanserte, og sparer oss for slitet og kjedsomheten ved å dytte rundt på en selv. Dessuten blir plena mye penere og selvgjødslende når den får seg en ørliten stuss en gang i døgnet. I dag snakker vi med produktspesialist i Husqvarna Norge, Oddmund Ihle. Han gir råd til de som tenker på robotisering av hagen og peker på fallgruver man bør unngå, som å kjøpe en som er for liten. Da må den gå nesten døgnet rundt for å få has på etterveksten, og det kan jo være greit å kunne bruke plena selv også.

For fem år siden begynte markedet virkelig å ta av for robotgressklippere. Av de rundt 100 000 gressklipperne vi kjøper i år vil rundt en tredjedel være roboter. År etter år er de blitt bedre og mer avanserte, og sparer oss for slitet og kjedsomheten ved å dytte rundt på en selv. Dessuten blir plena mye penere og selvgjødslende når den får seg en ørliten stuss en gang i døgnet. I dag snakker vi med produktspesialist i Husqvarna Norge, Oddmund Ihle. Han gir råd til de som tenker på robotisering av hagen og peker på fallgruver man bør unngå, som å kjøpe en som er for liten. Da må den gå nesten døgnet rundt for å få has på etterveksten, og det kan jo være greit å kunne bruke plena selv også.

Velkommen til Filmpolitiets Westworld-podkast. Sigurd og Marte gleder seg veldig til sesong 2 som er rett rundt hjørnet. Vi ser tilbake på høydepunktene fra sesong 1, serverer alle fakta om sesong 2 og bruker fanteorier og trailere til å se nærmere på hva vi kan vente oss fra både roboter og mennesker i den kommende sesongen. Er Ford i live? Har egentlig noen av Robotene klart å komme seg ut av labyrinten? Og hvor blodig kommer den samuraiinspirerte Shogunworld til å bli? Vi tar debatten! Og vi kommer tilbake med flere Westworld-podkaster når serien starter opp igjen den 23. april.

Velkommen til vår nye Westworld-podkast. Vi gleder oss veldig til sesong 2 som er rett rundt hjørnet. Vi ser tilbake på høydepunktene fra sesong 1, serverer alle fakta om sesong 2 og bruker fanteorier og trailere til å se nærmere på hva vi kan vente oss fra både roboter og mennesker i den kommende sesongen. Er Ford i live? Har egentlig noen av Robotene klart å komme seg ut av labyrinten? Og hvor blodig kommer den samuraiinspirerte Shogunworld til å bli? Vi tar debatten! Og vi kommer tilbake med flere Westworld-podkaster når serien starter opp igjen den 23. april.

Robotisering, automatisering, digitalisering – hva er det, hvor skjer det og hvor fort? Og hva blir konsekvensene i arbeidslivet? Må vi jobbe mer eller mindre i framtida? I ukas episode har vi invitert sosialantropolog Lene Pettersen til å reflektere med oss over endringene vi står overfor i arbeidslivet som følge av den teknologiske utviklingen – særlig robotenes inntog! Mange mener vi må jobbe mer i framtida for å sikre velferden, samtidig som man peker på at maskiner tar alle jobbene – hvordan går dette opp? Har De Grønne gode svar? Panelet: Hulda Holtvedt (nasjonal talsperson for Grønn Ungdom), Eivind Trædal (bystyrerepresentant for Oslo MDG), Lene Pettersen (førsteamanuensis i Økonomi og digitalisering ved Høgskolen i Kristiania), samt programledere Lage Nøst og Anna Kvam. Her kan du lese Lenes kronikk om kunstig intelligens: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kgy2B/Kunstig-intelligens-vil-ikke-redde-verden--Lene-Pettersen Og her kan du lese mer (og langt) fra noen som mener at kunstig intelligens faktisk kan ØDELEGGE (eller redde) verden: http://www.waitbutwhy.com/2015/01/artificial-intelligence-revolution-1.html

Det skjer stadig utvikling innen kunstig intelligens. Og noen folk frykter at robotene skal bli både beviste og smartere enn oss, og så få for seg at de skal utrydde menneskeheten. Dette interesserer naturligvis idiotene og med hjelp av fakta, humor og ubegrunnet synsing tar vi saken. God fornøyelse.

Det skjer stadig utvikling innen kunstig intelligens. Og noen folk frykter at robotene skal bli både beviste og smartere enn oss, og så få for seg at de skal utrydde menneskeheten. Dette interesserer naturligvis idiotene og med hjelp av fakta, humor og ubegrunnet synsing tar vi saken. God fornøyelse.

Stadig mer og mer av det vi før måtte gjøre sjæl kan vi nå få en robot til å gjøre for oss. De er blitt alt fra politi til kirurger - stjeler de din jobb snart?

Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.

Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.

Folket gjorde opprør og knuste maskiner da den industrielle revolusjonen startet for over 200 år siden. Men industrien skapte nye arbeidsplasser, og sånn har det vært i alle år siden utviklingen startet. Men hva nå som robotene ikke bare erstatter hender og føtter, men også tankearbeidet og intelligensen vår? Ikke rart Jan begynner å bli bekymret, når kunstig intelligens og maskinlæring truer med å erstatte nær sagt hvilket som helst tradisjonelt yrke. For selv om mange vil si at utviklingen av kunstig intelligens og autonomi har gått treigt så langt, går det veldig raskt nå. Bilene har begynt å kjøre av seg selv, og datamaskinen Watson klarer å generere de lekreste retter basert på hva du har liggende i kjøleskapet. Og utviklingen går raskt videre. Hvilke yrker kan gå klar av dette, og hva skal vi alle finne på når maskinene har overtatt verdiskapingen i verden? Odd Richard vet ikke sikkert, men han har noen teorier. Én ting er han allerede klar på: Hvis han blir syk om 15 år, vil han heller bli operert av en robot enn en lege.

Folket gjorde opprør og knuste maskiner da den industrielle revolusjonen startet for over 200 år siden. Men industrien skapte nye arbeidsplasser, og sånn har det vært i alle år siden utviklingen startet. Men hva nå som robotene ikke bare erstatter hender og føtter, men også tankearbeidet og intelligensen vår? Ikke rart Jan begynner å bli bekymret, når kunstig intelligens og maskinlæring truer med å erstatte nær sagt hvilket som helst tradisjonelt yrke. For selv om mange vil si at utviklingen av kunstig intelligens og autonomi har gått treigt så langt, går det veldig raskt nå. Bilene har begynt å kjøre av seg selv, og datamaskinen Watson klarer å generere de lekreste retter basert på hva du har liggende i kjøleskapet. Og utviklingen går raskt videre. Hvilke yrker kan gå klar av dette, og hva skal vi alle finne på når maskinene har overtatt verdiskapingen i verden? Odd Richard vet ikke sikkert, men han har noen teorier. Én ting er han allerede klar på: Hvis han blir syk om 15 år, vil han heller bli operert av en robot enn en lege.