Visma Veilederen

Norge eldes - vi blir flere eldre og lever lenger. Mens mange 60- og 70-åringer fortsatt er aktive i arbeidslivet, er behovet for omsorg størst blant de eldste. Hvordan sikrer vi god livskvalitet for eldre samtidig som vi bygger bærekraftige løsninger? Svaret ligger ikke i å kutte kostnader, men i å investere i kompetanse. Det er NÅ vi må handle, sier daglig leder for Nasjonalt senter for aldring og helse. Personellet er vår viktigste ressurs for gode helse- og omsorgstjenester, og det er aldri penger spart å spare på kompetanse. Stikkord for denne episoden er kravet til forsvarlige helsetjenester og hvordan kommunene kan sørge for smart opplæring og kompetanseheving av ansatte. I studio: Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder og Signe Tretteteig, spesialrådgiver og koordinator for opplæring fra Nasjonalt senter for aldring og helse i samtale med Gry Solberg og Lisbeth Storvik Jacobsen fra Veilederen.

Barnehagelovens kapittel 8 skal sikre at barna i barnehagen har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Å skape trygge rammer rundt barn i barnehagen handler om mer enn bare den daglige omsorgen og pedagogiske aktiviteter. Når et barn ikke har det bra, eller opplever krenkelser i barnehagehverdagen, har barnehagen en lovfestet aktivitetsplikt for å hjelpe barnet. En viktig del av aktivitetsplikten er å sette tiltak som er egnet til å hjelpe barnet. Ikke alle er klar over at det alltid skal lages en skriftlig plan når det settes inn et tiltak i slike saker. I denne episoden av VeilederPOD har Beate Mellemseter fra Læringsmiljøsenteret i Stavanger konkrete tips til hvordan barnehagen kan lage skriftlige planer som gjør det enklere å se hvilke tiltak som er egnet for å løse problemet, og som ivaretar både barn og foreldre på en god måte.

Elevundersøkelsen 2024 viser at altfor mange elever fortsatt ikke har det trygt og godt på skolen. Men hva betyr egentlig et trygt og godt skolemiljø i praksis? Det handler ikke bare om å unngå mobbing - skoler må jobbe aktivt for å skape trivsel og et godt læringsmiljø der elevene opplever mestring og trygghet. Elevens egen opplevelse skal alltid tas på alvor. Hva kan du og skolen gjøre når en elev ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen?

Forestill deg dette: En familie opplever sitt livs kanskje største krise – barnevernet har besluttet omsorgsovertakelse. For mange av oss er dette en situasjon vi knapt kan forestille oss, men for noen foreldre er det virkeligheten. Hva skjer etterpå? Hvordan blir foreldrene ivaretatt – de som står igjen med sorg, skam og ofte et enormt stigma? Og hvordan kan vi bidra til å reparere relasjoner og bygge videre, i stedet for å rive ned? Karianne Lund fra organisasjonen for barnevernsforeldre OBF, Lita Havnevik Erstad og Anette Rakli Børnes fra Øygarden kommune diskuterer hvordan Landsbymodellen i praksis kan støtte opp under lovkravet om oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse.

"Der barna ikke får informasjon, tar fantasien over." Har du tenkt over at et barn ofte tilbringer mer tid med de voksne i barnehagen eller skolen enn med sine egne foreldre? Og at måten vi møter et barns sorg kan påvirke dem resten av livet? I denne episoden møter vi Steinar Ekvik som deler sin kunnskap om hvordan barn opplever sorg. Alt fra tap av kjæledyr til dødsfall i familien - og hvor viktig det er å ta barns følelser på alvor. Ekvik understreker: "Noe av det mest misforståtte vi kan gjøre er å bagatellisere den sorgen andre bærer på. Vi er først til hjelp når vi viser respekt for den sorgen andre bærer på." Få konkrete råd om: • Hvordan barnehage og skole kan møte barn i sorg på en respektfull måte • Betydningen av åpen kommunikasjon • Hvordan samarbeide med hjemmet • Hvordan møte "de tause barna". For deg som er forelder eller besteforelder - eller jobber med barn i barnehage eller skole - er dette en viktig episode som gir verdifull innsikt i hvordan vi best kan være der for de små når livet blir vanskelig.

Det er mye snakk om negativ sosial kontroll i den offentlige debatten. Hva er egentlig negativ sosial kontroll? Det er tema for denne episoden av VeilederPOD. Vi har Elisabeth Grøtteland med oss i studio. Hun har nylig skrevet en bok om barnevernets arbeid med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Et landsomfattende tilsyn har avdekket bekymringsverdige forhold i flere barne- og avlastningsboliger rundt om i landet. Mange barn får ikke den hjelpen de har krav på. Heldigvis er det også noen som har funnet gode løsninger for å gi barna gode habiliteringsprosesser. Sandefjord kommune er et av lyspunktene. Bli med oss videre hvis DU vil høre mer om hvilke organisatoriske grep de har gjort, om hvordan de sikrer nødvendig kompetanse, om hvordan de samarbeider på tvers av tjenestene og hvordan de involverer barn og foreldre. Dette er en bonus-episode i tilknytning til webinaret: Landsomfattende tilsyn avdekker alvorlig svikt i habiliteringstilbudet til barn – Hva nå? Flere av spørsmålene vi fikk inn under webinaret handlet om brukermedvirkning, samhandling mellom tjenester og om plassering av ansvar. Ønsker du å se opptak av webinaret? https://visma-smartskill.webinargeek.com/webinar/replay/Qjri1maIwpoU_2ZSudFil2yf9SHqKAB7gkNRFLZY9NI/

Som helsepersonell møter du pårørende i mange ulike faser av sorg. Sorg rammer ikke bare ved dødsfall. Sorg er også en vanlig reaksjon ved demens eller alvorlig sykdom i nær familie - eller en nær venn. Og ikke minst gjennomgår pårørende en sorgprosess når de må overlate omsorgen for sine kjære til andre, for eksempel til helsepersonell. I denne episoden av VeilederPOD spør vi Steinar Ekvik hvordan sorg påvirker pårørendes reaksjoner og væremåte. - Og hvordan det kan påvirke deg som jobber i helsetjenesten.

Et landsomfattende tilsyn med 67 barne- og avlastningsboliger i 2022 og 2023 viser at mange barn ikke får den hjelpen de har krav på. Håvard Ravn Ottesen fra Handikappede Barns Foreldreforening og jurist Knut Fredrik Thorne er ikke overrasket over det tilsynet viser. Dette er en bonus-episode i tilknytning webinaret om samme tema. Flere av spørsmålene vi fikk inn under webinaret handlet om brukermedvirkning, samhandling mellom tjenester og om plassering av ansvar. Se opptak av webinaret: https://visma-smartskill.webinargeek.com/webinar/replay/Qjri1maIwpoU_2ZSudFil2yf9SHqKAB7gkNRFLZY9NI/

Hvordan påvirkes barnehagen og barnas hverdag når foreldrene ikke samarbeider etter et samlivsbrudd? I denne episoden av VeilederPOD dykker vi ned i noen juridiske spørsmål og praktiske dilemmaer barnehagen står overfor når foreldrene går fra hverandre, og foreldresamarbeidet blir satt på prøve.

Lovverket vårt er fullt av begreper som kan fremstå som uklare både for ansatte og mottakere av offentlige tjenester. For hva betyr egentlig ord som "nødvendig", "åpenbart", "særlige behov", "tilfredsstillende utbytte", "grunn til å tro", "krenkende oppførsel" eller "urimelig belastning"? Det er heller ikke gitt at samme begrep har samme betydning i barnevernet, i skolen, i barnehagen eller i helsesektoren. I denne episoden møter du tre av Veilederens jurister; Celine Gundersen (barnevernsrett), Ingunn Wiig (opplæringsrett) og Knut-Fredrik Thorne (helserett) som snakker om hva de ulike begrepene betyr innenfor de ulike sektorene.

Norsk barnevern fikk for noen år tilbake skarp kritikk fra menneskerettsdomstolen. Hovedsakelig gikk kritikken mot at omsorgsovertakelser skal være midlertidige, og at gjenforening skal være et mål. I denne episoden av VeilederPOD får du høre om hvordan barnevernet i Øygarden og Askøy kommune har jobbet for å bidra til en praksisendring for å harmonisere med kritikken fra EMD.

Helsepersonell som skal ivareta myndige personer med psykisk utviklingshemming står ofte i en skvis mellom ønske om et godt samarbeid med de pårørende og de pårørendes ønske om å bestemme alt mulig på vegne av sitt voksne barn. I dag tar vi opp et tema vi har kalt "mammastyrt" behandling.

Hvor går grensen mellom den enkelte elevens rett til inkludering i klassen og medelelevenes rett til et godt læringsmiljø. Hvorfor er det så vanskelig å ivareta elever som utagerer samtidig som de andre elevene har behov for et trygt og godt skolemiljø. Er det «stuerent» å diskutere dette? Lisbeth Storvik Jacobsen får i denne episoden besøk av Johannes Finne, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret. Eivind Pihl Martinsen, tidligere lærer ved ungdomsskole og videregående skole. Og Ingunn Wiig, jurist i Veilederen.

Elevmedvirkning er en grunnleggende rettighet, som nå også blir lovfestet i opplæringsloven for å sikre at skolen ivaretar retten elevene har til å bli hørt. Dessuten lovfestes det at skolen aktivt må legge til rette for at alle elever skal kunne ytre seg og delta i skoledemokratiet. Hvordan står det egentlig til med elevmedvirkning og elevdemokrati ute i skolen? Hedda Bråthen leder i Elevorganisasjonen Østfold deler sine erfaringer i denne episoden i VeilederPOD.

Barnet er hovedpersonen i alle barnevernssaker, og 1. januar 2024 fikk vi en ny forskrift om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. Landsforeningen for barnevernsbarn deltok på innspillmøter i forbindelse med forskriftsarbeidet - Hør hva Shimron Mohd fra LFB sier om om barn og unges rett til å medvirke i barnevernssaker.

Barnet er hovedpersonen i alle barnevernssaker, og barnets rett til å medvirke i sin egen sak er derfor helt sentralt. Retten er grunnlovsfestet og er en grunnleggende bestemmelse i barnevernsloven. Fra 1. januar 2024 erstattes dagens forskrift med en ny og mer detaljert forskrift som skal ivareta hvordan barnets rett til medvirkning skal gjennomføres gjennom hele barnevernssaken. Forskriften er derfor viktig å kjenne for alle som arbeider i barnevernstjenesten. DD042

Når den nye opplæringslova trer i kraft i august 2024, får vi nye regler om fjernundervisning. I denne episoden skal vi snakke litt om hva fjernundervisning er, og ikke minst hva som skiller de nye reglene fra dem vi har i dag.

Brukermedvirkning er et viktig prinsipp i helse- og omsorgslovgivningen. Den som mottar helsetjenester og ytelser skal aktivt få medvirke når det tas beslutninger som gjelder dem selv. "Hva er viktig for deg" er spørsmålet i denne sammenhengen. Men hva når tjenestemottakeren ikke ønsker å ikke bli stelt av en med hijab, eller av en som snakker dårlig norsk, en med mørk hudfarge, en mann, en dame... Betyr brukermedvirkning at tjenestemottaker kan velge hvem som skal være hjelpere?

Det er skolens ansvar at alle elever får oppfylt sin rett til et godt og trygt skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Mye bra arbeid gjøres. Men i mange tilfeller får ikke eleven et trygt og godt skolemiljø - til tross for at skolen setter inn tiltak etter tiltak. Hva er det som går galt? 1367 - DD039

Johannes Nilsson Finne er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret. Hans fagområde er mobbing, sosial kompetansetrening og fremming av støttende læringsmiljø. Hør Johannes sine råd og tips til hvordan mobbesaker kan løses på en god måte. I denne episoden snakker vi blant annet om: - Hva er mobbing? - Hvorfor er det mange skoler som ikke klarer å fange opp at elever blir mobbet? - Hvordan påvirkes nulltoleransen av skolens/ansattes holdninger? - Hva er det som skiller de skolene som får til å løse mobbesaker på en god måte og de som ikke får det til? - Hva gjør de skolene som er gode til å løse mobbesaker? Mobbing vil forekomme fordi mennesker er sammen.

Lisbeth, Ingunn og Eivind snakker om de vanskelige sakene når arbeidsmiljøloven og opplæringsloven er på kollisjonskurs, hvorfor det er så vanskelig å gi konkrete svar på enkelte spørsmål, og hvem som har ansvaret når kollegaer forsurer arbeidsmiljøet. Vi har også tatt en kikk på lovforslaget om når en lærer kan gripe inn fysisk mot elever. 1367 - DD037(Skolemiljø vs arbeidsmiljø - hvorfor er det så vanskelig?)

Taushetsplikt for helsepersonell er et av grunnprinsippene i helseretten. Men hva gjør du når det er politiet som ber om opplysninger om en av pasientene dine? Gjelder taushetsplikten, eller har du plikt til å dele opplysningene politiet ber om? DD038(Har helsepersonell taushetsplikt overfor politiet?)

Hvor langt går retten til å bestemme over seg selv, når det virker åpenbart at evnen til å ivareta sin egen helse og andre daglige gjøremål svikter? Se for deg at det er din mor eller far som bor alene i et hjem som flyter av gjenstander og gamle matrester, som ikke tar vare på helsa si, og som nekter å ta i mot hjelp. Kan man selv velge å “gå til grunne” i eget hjem uten at pårørende eller helsevesenet kan gripe inn? Lisbeth Storvik Jacobsen tar en prat om dette viktige tema sammen med jurist Bente Berg-Haugli i denne episoden av VeilederPOD. 1367 - DD036: Eldre som ikke ønsker hjelp

Hva gjør du når en pasient eller bruker motsetter seg daglig munnstell? Gir du opp? Løser du problemet ved bruk av tillitsskapende tiltak? Eller bruker du tvang - det vi kan kalle omsorgstvang? Hvor farlig kan det være å slurve med det daglige munnstellet? Enten det er demens eller utviklingshemming som er årsak til at pasienten eller brukeren må ha hjelp til munnstellet, så er munnstell viktig - ikke minst for å forhindre alvorlig sykdom og infeksjoner. Du får høre mer om: - hva som er den daglige utfordringen med munnstell på pasienter og brukere - hvorfor daglig munnstell er viktig - relasjonsbygging og tillitsskapende tiltak - hva som er godt nok når det gjelder tannstell og munnhygiene - hva tvang er og hvor grensene går DD034 - Daglig munnstell til besvær?

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø - en trygg skolehverdag uten utenforskap eller mobbing. Etter mye medieoppmerksomhet foregår det nå et nasjonalt arbeid for å endre en ekskluderende russekultur. Og i Halden har både skolen og russestyret tatt ansvar for å skape en motkraft til den kommersielle russetida og bidra til en mer inkluderende russetid. Hør hvilke erfaringer og råd russepresident Aurora Heli-Hansen, visepresident Alma Basler og inkluderingsminister Tuva Bjerke deler. Og ikke minst hvilke råd miljøveileder og russekontakt Åshild Sandtorp Johnsen har til de videregående skolene og til dere som er foreldre. 1367 - DD035 En inkluderende russefeiring

Barn og unge er helt avhengig av at voksne tar gode avgjørelser på deres vegne. Derfor har vi FNs barnekonvensjon, som nå er over 30 år gammel. Hvordan står det til med kunnskap om barnekonvensjonen hos deg som jobber med barn og unge? Kunnskap om barnekonvensjonen viktig enten du jobber med barn og unge i helsesektoren, i barnevernet, i skolen eller i en barnehage. I denne podkasten møter du Veyni Stakvik som forteller om barnekonvensjonen, og styrer i Kvernaland barnehage Maria Tjaum Eimstad, som forteller om hvordan de bruker barnekonvensjonen i det daglige arbeidet. 1367 - DD027(Barnekonvensjonen I Praksis)

Får barn og ungdom i barne- og avlastningsboliger habilitering og opplæring i samsvar med de behovene de faktisk har? Dette vil Statsforvalteren undersøke i landsomfattende tilsyn i 2022 og 2023. I denne podkasten hører du jurist Knut Fredrik Thorne og Håvard Ravn Ottesen - pappa og tillitsvalgt fra den ideelle organisasjonen "handikappede barns foreldreforening" - fortelle om hvor de opplever at skoen trykker. Dette vil du høre mer om i denne episoden: - Omfattende vedtak - lettelse og stor sorg. - Den vanskelige kommunikasjonen mellom pårørende og kommune. - Tjenestekvalitet og barnets beste. - Barnekoordinator. 1367 - DD029: En pappas erfaring med barn i barnebolig

1. januar 2023 trer ny barnevernslov i kraft. Loven skal være mer tilgjengelig og brukervennlig, ivareta Norges menneskerettslige forpliktelser og ikke minst styrke barn og foreldres rettssikkerhet. Hva betyr dette egentlig?

1. august 2022 ble det innført en rett til å få en barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven. Samtidig fikk kommunen en plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven. Hva er en barnekoordinator? Hvem har rett til å få en barnekoordinator? Hva er forskjellen på en barnekoordinator og en alminnelig koordinator? Hva skal barnekoordinatoren gjøre? Dette er noen av de spørsmålene jurist og seniorrådgiver Knut Fredrik Thorne svarer på i denne episoden. (DD024 Dette bør du vite om barnekoordinator)

Noen personer har særlig tyngende omsorgsoppgaver, og har behov for avlastning for å få hverdagen til å fungere. Men hva hvis pasienten selv ikke vil på avlastning? Det er ikke hjemmel for å bruke tvang. Hva kan kommunen stille opp med da? Her gjelder det å være kreativ! DD033 Avlastning for personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver

Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Hva betyr egentlig det? Hva må barnehagen selv kunne tilrettelegge for innenfor barnehageloven og rammeplanen og hva er barnehagemyndighetens ansvar? Kan vi trekke noen grenser for hva som er nedsatt funksjonsevne og hva som ikke er det? Dette er noen av spørsmålene vi tar opp i denne podkasten. Mette Sundell og Camilla Desiree Wik fra virksomhet spesped førskole i Sarpsborg kommune og jurist Ingunn Wiig deler sine erfaringer om et utfordrende tema.  DD032 Barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen

".. Og medarbeiderne mine bare blomstrer" Ja, det sier prosjektleder for årsturnus i Sarpsborg, Barbro Kingsrød. En kommune der ca 700 ansatte i helse -og omsorgstjenesten nå jobber årsturnus. I denne sendingen får vi blant annet høre om hva som er kriterier for å lykkes med årsturnus, og hvilke skjær i sjøen de har støtt på underveis. DD031 - Årsturnus får medarbeiderne til å blomstre

Vi lever lenger i dag enn tidligere. Andelen eldre mennesker øker, og det betyr at det også blir flere som lever med demenssykdom blant oss. Tilsynsrapporter fra Sivilombudet viser at demente ofte blir satt på medisiner for å roe problemadferd. Personer med demens har rett til et verdig liv, akkurat som alle andre. På sykehjemmet i Råde har de gjennom flere år lykkes godt med å redusere medisinbruk til personer med demens gjennom aktivt miljøterapeutisk arbeid. Dette arbeidet har vekket internasjonal interesse, og i denne podkasten får du høre mer om hva de har gjort. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse nr. 2, 2011 Spesialnummer om atferdsanalytiske tiltak for personer med demens. http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=254 Helse og omsorgsdepartementet: Demensplan 2025 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/demensplan-2025/id2788070/

Juss + pedagogikk = sant. 1. januar 2021 fikk barna i barnehagen en lovfestet rett til et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehageloven kapittel 8 pålegger alle som jobber i barnehagen en plikt til å gripe inn når et barn utsettes for krenkelser. Og det som kanskje er spesielt vanskelig, er at de ansatte har fått en skjerpet aktivitetsplikt til å si fra dersom en kollega eller styreren utsetter barn for krenkelser. Hva er en krenkelse? I denne episoden får vi besøk av Linda Hovden og Tilla Lund Minge, som begge har lang erfaring fra barnehagehverdagen. De har reflektert mye over hva krenkelser er, og kanskje spesielt hvordan de voksne skal unngå krenkende atferd overfor barna i barnehagen.

De ansatte i barnevernet må ta avgjørelser som er mest mulig riktige og forutsigbare. Avgjørelsene skal ha grunnlag i lover og regler, ikke i tjenestens eller kontaktpersonens egne oppfatninger. Barneverntjenesten og den enkelte kontaktperson skal opptre på en betryggende og tillitsvekkende måte. Hvis du, eller noen du er glad i, blir utsatt for feil saksbehandling og feil lovforståelse, så kan det få store konsekvenser. I denne episoden skal vi snakke om hvilken plass jussen har i barnevernet. 1367_01-DD025-A(Hvilken plass har jussen i barnevernet)

Skolens hovedoppgave er naturlig nok opplæring av elever, og alle forstår at god pedagogisk kompetanse er viktig. Men at det også er viktig med juridisk kompetanse, både hos de som tar avgjørelser som gjelder elevene og de som jobber direkte med elevene, det er det ikke alle som er like bevisst på. Feil i saksbehandling og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for den enkelte elev. I denne episoden får du høre erfaringene til noen av de som er tett på denne hverdagen. (1367_01-DD023-A(Hvilken plass har jussen i skolen))

Hvordan kan en organisasjon bli god til å kartlegge risikoområder og systematisk opplæring av ansatte? Og hvilken betydning har ledelse for å få dette til? I Trysil kommune er det flere som jobber målrettet for å bli gode på systematisk opplæring og kvalitetsarbeid.

I denne episoden tar vi en prat med Ruth Rostad om målet for gjenforening mellom foreldre og barn etter en omsorgsovertakelse. Den europeiske menneskerettsdomstolen EMD har i flere saker dømt Norge for å bryte med retten til familieliv i menneskerettskonvensjonen når samvær bestemmes. Høyesterett har på dette grunnlaget gitt føringer som vil endre praksis i samværssaker. DD020

I denne episoden tar vi en prat med jurist og seniorrådgiver for Veilederen, Ingunn Wiik om barn og foreldres erstatningsansvar. Når barn leker, vil det alltid være en risiko for at en ball kan treffe et vindu eller en bil. Briller og mobiltelefon kan bli knust, og sykler ødelagt. Dette kan være både uhell eller gjort med vilje. Når skaden har skjedd kommer spørsmålet: Hvem skal betale for skaden? DD016 Barn og foreldres erstatningsansvar

I denne episoden tar vi en prat med Lene Saint-Sollieux om håndtering av sykmeldte arbeidstakere er et vanskelig tema som mange spør oss i Veilederen om. Hva kreves av tilrettelegging fra arbeidsgiver, og hvilke plikter har de som trenger tilrettelegging?

Offentlige ansatte har en streng taushetsplikt. I denne utgaven av VeilederPOD ser vi på hva som må til for å melde bekymring til barnevernet uten å bryte taushetsplikten.

I denne episoden får vi besøk av jurist Ruth Rostad og vi snakker om hvilken betydning barnevernsreformen vil ha for deg som jobber i barnehage, skole og helsesektor.

I denne episoden tar vi en prat med Lene Saint-Sollieux og Knut Fredrik Thorne om hvilke ytringer ansatte gjør i sosiale medier, og som kan få konsekvenser for arbeidsforholdet

DD014-R1A(Intro Veilederpodden)

DD013-R1A(Partens rett til innsyn i barnevernssaker)

DD012-R1A(Verge og nærmeste pårørende)

DD011-R1A(Sykdom i forbindelse med ferie)

DD010-R1A(Tilkallingsvikarers rettigheter)

FORMÅL Podkasten skal gi inspirasjon til å spre familierådsmodellen til sektorer utenfor barnevernet. MÅLGRUPPE Målgruppen for podkasten er ledere og ansatte i norske kommuner som arbeider innen helse- og omsorgstjenestene, oppvekstsektoren og barneverntjenesten. INNHOLD Familieråd er en mye brukt metode i barnevernsaker. I denne podkasten får vi høre hvordan Horten kommune bruker modellen også i andre sektorer, og overfor mennesker i alle aldre. I stedet for det vanlige utgangspunktet om at eksperter skal hjelpe folk, snur modellen fokuset til hva ressursene i familie- og nettverk kan hjelpe med. NØKKELORD Familieråd, brukermedvirkning, nettverksråd, barn, voksne, familie, nettverk Visma, SmartSkill, Veilederen DELTAGERE Programleder: Eirik Saltnes I studio: Hanne Espelund og Ingun S. Grønset DD008-R1A(Familieråd 0-100)

FORMÅL Podkasten skal gi lytteren nyttige og inspirerende erfaringer fra bruk av Familieråd i barnevernsaker i Horten og Halden kommune. MÅLGRUPPE Målgruppen for podkasten er ledere og ansatte i barneverntjenester. INNHOLD Familieråd er brukermedvirkning i praksis. Å bruke denne arbeidsmodellen bidrar til å oppfylle mange krav og intensjoner i barnevernloven. Selv om bruken av familieråd øker, er det fortsatt et stort potensiale for økt bruk. NØKKELORD Familieråd, brukermedvirkning, barnevern, koordinator, nettverk, familie, slekt, barn, Visma, SmartSkill, Veilederen DELTAGERE Programleder: Eirik Saltnes I studio: Hanne Espelund og Ingun S. Grønset DD007-R1A(Familieråd i barnevernet)