Podcasts about hjelp

Svigermor er grusom, trøbbel i venninnegjengen og hvordan møte en mannlig kollega som åpner opp om lav selvfølelse? Hvis du vil gjøre et annonsesamarbeid med oss,? Ta gjerne kontakt med vår salgssamarbeidspartner Acast. salg@acast.com Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vet du om Den hellige ånd? Denne talen var et lynkurs i den tredje – og kanskjeminst kjente – personen i treenigheten. 

Hvordan kan overbelastning av nervesystemet vårt låse oss til senga og hvordan snur vi det?I denne episoden ser vi på hvordan store livsutfordringer påvirker oss, og hvordan mindfulness kan være et viktig verktøy på veien. Du får møte samtalelegen Tonje Oord & karriereveileder Bjørne Bjørnsson Skarbøe, som begge kombinerer egen erfaring med kompetanse innen usunt, langsiktig stress. Bjørne deler hvordan han gikk fra høyprestasjon som management consultant til å bli sengeligggende i et mørkt rom i 14 måneder. Han deler hvordan kombinasjonen av et underliggende lavt selvverd og et høyprestasjonsmiljø som applauderer prestasjoner ble ekstremt usunt. Tonje deler hvordan hun, som engasjert lege i spesialisering og mor, forsto at hun måtte gjøre endringer i eget liv, før det ville ende i å bli utladet. Sammen deler de hvordan det å leve i utakt med egen kropp og nervesystem blir en ond spiral for mange som kjører dem i senk.Sammen med Jimmy ser de på hvilke samfunnsmessige faktorer som bidrar til økningen vi ser i stressrelaterte utfordringer og økningen i sykefravær, og hvordan vi kan snu trenden.Bjørne Bjørnsson Skarbøe jobber som leder- & karriereveileder i eget foretak. Han har bakgrunn fra USA med BA og MPA i energy policy og economics fra Texas A&M University og Concordia College. Etter intense år med management consulting i Deloitte og A.T Kearney fikk Bjørne selvopplevd erfaring med å være fullt utladet og veien tilbake. Han brenner for å formidle kunnskap, erfaringer og innsikt rundt forebygging av sykefravær og stressrelaterte utfordringer gjennom foredrag, kurs og media.Tonje Oord er tobarnsmamma og jobber som lege og terapeut i egen praksis med fokus på stressrelaterte utfordringer. Hun har bakgrunn fra medisin ved Aarhus Universitet, før hun fullførte turnus i Norge og startet spesialisering innen psykiatri. Hun har erfaring fra DPS og angstavdelingen på Modum Bad, før hun startet egen praksis i 2019. Hun brenner for formidling av forebygging av psykisk helse og stressrelaterte utfordringer gjennom sosiale medier, foredrag og andre medier.God lytting!

En eks fra et ikke så godt forhold dukker stadig opp i hodet etter at "Stine" har funnet en trygg og god mann... Vi drodler om det og et par andre strevsomme forhold, og deler et godt tips til å få barn til å høre på deg. Hvis du vil gjøre et annonsesamarbeid med oss,? Ta gjerne kontakt med vår salgssamarbeidspartner Acast. salg@acast.com Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er prisen av å dele sårbarhet i offentligheten?I denne episoden ser vi på hvordan det påvirker oss å dele egen sårbarhet og livsutfordringer i offentligheten, både som fagperson og som engasjert medmenneske. Du får møte den engasjerte legen og terapeuten Kari Løvendahl Mogstad og mentaltreneren Tim Rudi Veiteberg. De har begge jobbet i årevis med å støtte andre på sin reise og samtidig delt sine egne sårbarheter i offentligheten. Kari har delt rundt både det å miste et barn og reisen med datteren sin spiseforstyrrelse. Tim Rudi har delt rundt overgrep i barndommen og eget møte med masker og alkohol som rømningsvei. De deler tankene bak å velge å være åpen rundt egne sårbarheter, og hvordan dette ble møtt både med stillhet, empati og debatter. Ikke minst reflekterer de rundt dagens åpenhetskultur og kampen om oppmerksomheten i medias nye hav.Sammen med Jimmy snakker de om hvordan dagens hav av “åpennhet” nummer oss alle, og hvordan hypen rundt sårbarhet kan ha skapte et mer uautentisk klima.Kari Løvendahl Mogstad jobber som lege og terapeut i egen praksis. Hun har bred erfaring som allmennlege i 20 år med fokus på psykisk helse som viktig del av sin praksis. Hun tok legestudie ved NTNU og videreutdanning som terapeut ved Norsk EFT-instituttet og EFT-instituttet i København. Hun brenner stort for formidling av kunnskap og erfaringer gjennom spalter, artikler og andre medier. Kari har skrevet to bøker, Kroppsklemma og Vår vei ut, som hun skrev sammen med datteren Selma om deres spiseforstyrrelsesreise. Tim Rudi Veiteberg jobber som mental trener i eget foretak, Heart Mentality. Han har bred erfaring fra Forsvaret, næringslivet og de siste 10 årene som coach og mental trener i næringslivet og idretten. Tim har bakgrunn fra BI med master i markedsføring, master i HR fra Golden Gate University og HMS fra UiStavanger. De siste årene har han brent ekstra for å formidle erfaringer, reise og lærdommer gjennom foredrag og sosiale medier. Hans egen prosess førte til at han ønsket å skape boken Kast Masken - Bryt barrierene, som kom i 2026.God lytting!

Hvordan møter vi en sjelsettende livsutfordring og hva er kraften i mindfulness?I denne episoden ser vi på hvordan store livsutfordringer påvirker oss, og hvordan mindfulness kan være et viktig verktøy på veien. Du får møte advokaten Bastian Walaker Sundling og psykolog Gunvor Marie Dyrdal, som er initiativtakerne bak “Hele Norge Mediterer”. Bastian deler hvordan livet hans gikk fra lykkerus som nygift i påvente av sitt første barn, aktiv i hverdagen og jobbende som dedikert advokat, til fastlåst i rullestol etter livstruende kreft og feilbehandling. Gunvor deler sin innsikt rundt positiv psykologi og viktigheten av håp, positiv innstilling og sosial støtte som avgjørende faktorer for å rehabilitere godt. Bastian deler hvordan mindfulness hadde vært en viktig del av livet hans fra en tidligere ulykke som student, og hvordan han har brukt dette i egen rehabilitering nå. Sammen løfter de frem kraften i aktiv tilstedeværelse og indre arbeid i møte sjelsettede opplevelser og ekstremt tøffe rehabiliteringsprosesser der aksept, tilgivelse og fokus på håp ofte blir med å definere veien videre.Sammen med Jimmy ser de på hvordan helsevesenet kan jobbe for økt psykologisk trygghet og større åpenhet rundt feilbehandlinger for å forbedre kulturen og forebygge alvorlige hendelser i fremtiden.Bastian Walaker Sundling jobber med å spre bevissthet rundt konsekvensene av feilbehandling i norsk helsevesen som grunnlegger av Pasientsikkerhetsløftet. Han har bakgrunn fra jussen ved Universitetet i Bergen og har flere års erfaring som senior advokat i Wiersholm. Han brenner ekstra for mindfullness og var med å grunnlegge “Hele Norge Mediterer” sammen med Gunvor. Nå jobber han aktivt med egne rehabiliteringsprosesser samtidig som han sprer bevissthet rundt egen reise, feilbehandling og mindfulness som verktøy.Gunvor Marie Dyrdal jobber som psykolog i egen praksis og som førsteamanuensis i mindfulness og positiv psykologi ved NTNU og er tidligere “lykkeforsker”. Hun har bakgrunn fra profesjonsstudiet og doktorgrad ved UiO og University of South Florida, i tillegg til ulike fordypninger innen yoga og mindfulness. Gunvor jobber med å spre kunnskap og innsikt rundt positiv psykologi og mindfulness gjennom foredrag og workshops. Hun har involvert seg i en rekke initiativ, og hun var med å grunnlegge “Hele Norge Mediterer” sammen med Bastian.God lytting!

Hva er egentlig avhengighet og hvilken makt kan den ha over oss i møte med egen sårbarhet?I denne episoden går vi i dypet på hva avhengighet er, og hvilken makt den har som mestringsstrategi i møte med vår sårbarhet gjennom livet. Du får møte Sunniva Sabine Gule Hellwig, som deler fra egen avhengighetsreise, og psykologspesialist Martine Ryen Jomark. Sunniva åpner opp om egen reise fra pliktoppfyllende barn og trygghetssøkende tenåring til grenseløs på vgs og inn i 20-årene. Alt for å dekke over følelsen av at hun ikke var elskverdig, som hun var i all sin feilbarhet og sårbarhet. En strategi som førte til mye moro i nuet, men på et tidspunkt følte hun at hun hadde mistet seg selv fullstendig. Martine deler fra sin lange erfaring med å jobbe med mennesker på deres recovery-reise i møte med rus og avhengighet. Hun løfter frem viktigheten av å se menneskene og deres historie bak avhengighetens slør, slik at man kan jobbe med driverne til avhengigheten. Akkurat som Sunniva måtte mens hun var innlagt og i den tøffe tiden etter for å skape et nytt liv med mening og tilstedeværelse.Sammen med Jimmy ser de på hvorfor mange føler på indre uro, og at de kommer til kort i møte med dagens samfunn, der drikke- og ruskulturen vår kan føre mange inn i avhengighetens klør. Sunniva Sabine Gule Hellwig jobber med å formidle sin recovery-reise og spre innsikt rundt et rusfritt liv. Hun har bakgrunn som lærer fra OsloMet Universitet, og har erfaring som lærer ved Linderud skole, og som barne- og ungdomsarbeider ved Aktiv i Grorud-tiltaket. Hun brenner for dypt indre arbeid, der natur, menneskelige relasjoner og tilstedeværelse er viktige brikker for henne. Hun engasjerer seg i konsepter som morning beats og andre rusfrie måter å dele øyeblikk på som mennesker.Martine Ryen Jomark jobber som psykologspesialist i Lysne Helse i Oslo. Hun har bakgrunn fra Universitetet i Bergen og er spesialist i rus og avhengighetspsykologi. Martine har bred erfaring fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten med spesielt fokus på rus og avhengighet. Hun brenner ekstra for å formidle de menneskelige historiene bak avhengigheten, da hun ser dette som avgjørende for å guide folk forbi avhengigheten.God lytting!#hverdagspsyken #psykiskhelse #avhengighet #rusogpsyken #tilstedeværelseVi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Hva er egentlig vennskap og hvordan har det utviklet seg de siste 20 årene?I denne episoden går vi i dypet på et av samfunnets nye bærebjelker. Der familiestrukturer fragmenteres, vokser behovet for, men også forventningene til vennskap. Du får møte de engasjerte fagpersonene og venne-entusiastene Ida Holo og Marcus Resch. De løfter frem hvordan vennskap treffer på våre grunnleggende behov, men også hvordan mangelen på vennskap er sterkt knyttet til ensomhet og psykiske utfordringer. Marcus løfter frem viktigheten av sosiale relasjoner som beskyttelsesfaktor mot livets opp og nedturer. Ida snakker om hvordan samfunnets fokus på å unngå ubehag fører til at mange skaper selvoppfyllende profetier i sosiale settinger. Sammen reflekterer de rundt hvordan vi kan bidra til å styrke kraften av vennskap i dagens samfunn, både som mottakere og givere av kjærlighet som venner.Sammen med Jimmy ser de på hvordan rotårsakene i samfunnet som hyperindividualisering har gjort vennskap til et “kloneprosjekt”, og hvordan fragmentering av samfunnet har økt viktigheten av vennskap.Marcus Resch Ånestad jobber som leder av terapeutnettverket i Konfidens og var med på å starte Nion, som tilbyr psykologisk veiledning på chat eller video. Han tok bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø og master i Ungarn. Han har bred erfaring fra ulike deler av helsesystemet som faglig ansvarlig i Uniped med Treatment Foster Care Oregon (TFCO), og som miljøterapeut ved Vestre Viken HF. Han brenner ekstra for sykefravær, og hvordan bedrifter kan jobbe forebyggende med å styrke vår robusthet, men også forebygging hos barn og unge.Ida Holo jobber som psykologspesialist og klinikkleder ved Angstklinikken. Hun har bakgrunn fra profesjonsstudiet på NTNU i Trondheim og videreutdanning innen ledelse. Hun jobbet i 10 år i spesialisthelsetjenesten, der hun blant annet ledet OCD-team. I 2021 ønsket hun å være med å skape et sterkt fagmiljø på angstproblematikk som en av grunnleggerne av Angstklinikken. Ida brenner ekstra for bekymringsangst, prestasjonsangst og OCD med tabubelagte tvangstanker. Hun jobber aktivt med formidling rundt hvordan vi kan øve oss tryggere i ulike situasjoner i møte med egne bekymringer og utfordringer.God lytting!

Visste du at skeiv ensomhet faktisk er en ting? Men... hva er egentlig skeiv ensomhet, og er det annerledes enn «typisk» ensomhet? Hvordan kan det utspille seg? Hvordan motvirker man skeiv ensomhet, og er det noen som kan hjelpe deg?Tja, du må nesten høre på denne episoden for å få svar på disse spørsmålene. Med mindre du vil undersøke temaet på egenhånd da, naturligvis, men da går du glipp av historier fra virkeligheten som du ikke kan finne noe annet sted enn i akkurat denne episoden! Men et lite hint til «er det noen som kan hjelpe meg?»-delen: den informasjonen finner du også i denne episodebeskrivelsen (rett under dette avsnittet)

Hvordan påvirker egentlig styrketrening oss både fysisk og psykisk?I denne episoden går vi i dybden på styrketrening som treningsform, men også hvilken effekt det kan ha på psyken vår. Du får møte den tidligere Norgesmesteren og engasjerte personlige treneren Tomas Fjeldberg. Han deler fra egen reise der styrketrening ble hans store lidenskap og jobb, men bare uker før han skulle forsvare sin NM-tittel, ble alt snudd opp ned. Tomas fikk en alvorlig ryggskade og endte opp med å se styrketrening i et nytt lys, som en del av hans recovery-reise og vei mot en ny identitet. Han løfter frem nye perspektiver rundt styrketrening, der “tyngst og mest mulig-prinsippet” blir utfordret og nye muligheter dukker opp for oss alle. Tomas deler hvordan han har sett styrketreningen bidra for hundrevis av mennesker han har jobbet med i møte med livets utfordringer.Sammen med Jimmy ser de på hvordan det å miste sin identitet kan bli starten på en ny reise som fører til ny innsikt og nye muligheter, men også hvordan styrketreningsmyter lever forbi hva erfaring og forskning viser oss.Tomas Fjeldberg jobber som personlig trener, performance coach og foreleser ved Akademiet For Personlig Trening (AFPT). Tomas har bakgrunn som konkurranseutøver innen styrkeløft og har vært Norgesmester. Han har utdanning innen idrettsvitenskap fra Norges Idrettshøgskole, og hans lidenskap for faget har ført til ulike sertifiseringer. Han har jobbet som personlig trener i to tiår og brenner for styrketrening som virkemiddel for god fysisk og psykisk helse. Tomas bruker sin selvopplevd erfaring med skade og endring i eget liv, kombinert med den faglige kompetansen og erfaringer som toppidrettsutøver, til å guide andre på deres helsereise.God lytting!

Hva er egentlig folkeopplysning, hvem er ansvarlig og hva er prisen av å mene noe i offentligheten?I denne episoden snur vi blikket innover for å se på kostnaden av å være en del av folkeopplysningen. Hvilket ansvar har fagpersoner for å bidra i folkeopplysning, og hvordan oppfører de seg i møte med kolleger i det offentlige ordskifte? Du får møte de samfunnsengasjerte legene Mozzie Marvati og Aili Kristina Hannisdal. De deler hvordan det nye brevet fra HELFO er enda et eksempel på hvordan systemet bygger mistillit til dem som leger. Det hevdes å bidra til kortsiktig effektivisering, men legene løfter frem hvordan dette hindrer langsiktig bærekraft fordi de som leger bruker mindre tid på pasientene, på å se dem og å bidra til helhetlig helsehjelp. Ikke minst løfter de frem hvordan dette påvirker deres opplevde arbeidshverdag der de må sette empati, kunnskap og erfaring til side for å oppfylle krav fra myndighetene i frykt for reprisalier i fremtiden. Et eksempel på temaer de har engasjert seg i gjennom det offentlige ordskifte, der de har sett fagkolleger ta til kommentarfeltene og egne kanaler for å ytre sin motstand på måter som assosieres med “nettroll”. Der det har gått så langt at man har følt seg kneblet, truet og/ eller utmattet, til det nivået at de har måttet vurdere sitt engasjement. Sammen med Jimmy ser de på grensen mellom folkeopplysning og mating av ego i en sosial medieverden som driftes av følelsesoppofrende algoritmer. Samtidig som de ser på grensen mellom sunn diskusjon og forsøk på knebling av ytringer rundt helseinformasjon. Aili Kristina Hannisdal jobber som forfatter, foredragsholder og kunnskapsspreder gjennom Instagram-kontoen @endorfinlegen. Hun er lege med erfaring fra ulike deler av helsesystemet, som for eksempel legevakt, sykehus og psykisk helsevern. De siste årene som selvstendig næringsdrivende har hun skrevet bøkene: Høy på deg sjæl - endorfin som medisin, Ikke bare en følelse, Din ultimate PMS overlevelsesguide og Inn i følelsene. Hun brenner ekstra for å spre helseinformasjon, der hun søker å inspirere mennesker til å ta følelseslivet i egne hender gjennom mer lettfattelig, men god folkekunnskap om psykologi, medisin og nevrovitenskap.Mozzie Marvati jobber som fastlege og samfunnsskribent i media rundt temaer han brenner for. Han har bakgrunn fra BI og økonomi, før han etter sin første økonomijobb byttet til medisinstudiet, som førte han til Danmark. Han har erfaring som lege på indremedisin fra sykehus både i Danmark og Norge, før arbeidsvilkårene og forholdene i Norge gjorde at han startet som fastlege. Mozzie har selv levd erfaring med fluktbakgrunn og kom til Norge som 7-åring, før han fikk pårørendeerfaring med sin mor, som har gitt ham et rikt perspektiv som lege. Han brenner for folkeopplysning på bakgrunn av opplevelsene hans på legekontoret, der han ser hvordan gode menneskemøter og informasjon myndiggjør mennesker i egen helsereise.God lytting!

Siemone (23) og Aye (23) er ikke enige om hva de tiltrekkes av. Siemone dater gjerne menn på 50 år og stortrives med det. Venninnen hennes, derimot, liker menn på sin egen alder – og mener mennene Siemone velger ikke er sunne for henne. Hun opplever at Siemone blir tappet for energi.Siemone på sin side, elsker det litt «toxic» og har ingen planer om å endre seg. Hvor går egentlig grensen mellom spenning og usunne relasjoner?Ønsker du å gjøre ett samarbeid med Singelkrisa podkast? Ta gjerne kontakt på Instagram: Singelkrisa_podkast Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er gestaltterapi og hvordan bidrar det til dypere arbeid?I denne episoden går vi i dybden på gestaltterapi og kraften av dypt terapeutisk arbeid. Du får møte de engasjerte gestaltterapeutene Koyote Millar og Per Terje Naalsund. De deler fra egen reise om hvordan livet brakte dem til gestaltutdanning, som ofte skjer i mer voksen alder enn tradisjonelle utdanninger innen psykisk helse. De løfter frem grunnverdiene og historien til gestaltterapien, og hvordan de ser dette som grunnpilarer. Spesielt likeverdet i terapeut - klient relasjonen, forankringen i verdier og grunnleggende nysgjerrighet som utgangspunkt for dypt endringsarbeid. De deler også hvordan de benytter seg av sin tidligere kompetanse, erfaringer og perspektiver inn i sin terapipraksis, i tillegg til hvordan egenterapi som del av utdanningen som gestaltterapeuter bidrar til tryggheten de føler i møte med klienter.Sammen med Jimmy ser de på hvordan gestaltterapien påvirkes av og kobles opp mot større samfunnsendringer og dynamikker, som en retning som ble dannet i samfunnsengasjert ånd.Per Terje Naalsund jobber som lærer og fagansvarlig for gestaltterapiutdanning, i tillegg til å praktisere som gestaltterapeut. Han har en bakgrunn innen litteraturvitenskap med fokus på kunsthistorie, estetikk og språk, og han jobbet tidligere som lærer og på Norsk Filminstitutt. Han brenner for utviklingen og formidlingen av faget gjennom å være engasjert som redaktør i Norsk Gestalttidsskrift og nestleder i Forbund for Psykoterapi. Per Terje er ekstra opptatt av gestaltterapi som en dialogisk praksis, der samtalen og felles utforskning står i fokus.Koyote Millar jobber som gestaltterapeut og coach, i tillegg til å være utøvende kunstner og rådgiver på ulike prosjekter. Hen har bakgrunn med en cand. polit. grad fra Universitetet i Oslo med sosialantropologi, idéhistorie, filosofi og kjønnsstudier som fokus. Koyote har 20-års erfaring fra universitetssektoren med ulike typer utviklings-, formidlings- og opplæringsprosjekter. Hen er ekstra engasjert i det kreative som en del av en endringsprosess og bruker yoga, tantra og meditasjon der kroppen kobles på. Koyote selv er utøver som dikter, sanger, musiker og performance, som også er en viktig del av hens tilnærming til endring.God lytting!

Hvordan møter vi rollen som forelder i dag og hvordan gjør vi det i ulike familiekonstellasjoner?I denne episoden går vi i dybden på foreldrerollen og spesielt rollen som far. Du får møte professor i gestaltterapi og forfatter, Vikram Kolmannskog, som deler fra egen reise som far og selvobserverende forfatter de siste 4 årene. Han deler åpent hvordan han som fagperson møtte seg selv i døra flere ganger, og hvilke utfordringer han og hans partner møtte på som to fedre i en familiekonstellasjon sammen med moren til sønnen. Som utdannet jurist ble han overrasket over hvordan det norske samfunnet verdsetter far og ulike familie sammensetninger rent juridistisk og i møte med helse- og omsorgssystemet. Vikram løfter frem hvordan han har jobbet med seg selv i møte med sin sønn, og hvordan dette hjalp ham å reflektere rundt farsrollen i møte med dagens samfunn. Han deler videre hvordan de håndterte møtene med systemet, og hvordan de, som skeive partnere og storfamilie, jobber for å skape to gode hjem for sin sønn.Sammen med Jimmy ser de på hvordan kjønnsroller og det polariserte klimaet i samfunnet påvirker opplevelsen som foreldre, og hvordan jaget etter det “perfekte” har endret samfunnet. Vikram Kolmannskog jobber som professor i gestaltterapi ved Norsk Gestaltinstitutt. Han har bakgrunn som jurist med spesialisering i menneskerettigheter, der han fikk sin doktorgrad i 2014 ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på UiO. Han ble samtidig utdannet gestaltterapeut i 2014, før han startet som førsteamanuensis i gestaltterapi. Hovedvekten av Vikrams arbeid består i forskning, undervisning og veiledning på terapiutdanningen. Han brenner for formidling og er en aktiv skribent og forfatter med flere utgitte bøker som Den tomme stolen - fortellinger fra gestaltterapi og den seneste fra 2026 rundt farsrollen - Reflections on Parenting from a Gestalt Therapist-father. God lytting!

Unge Hender er ei bedrift starta av David Fjørtoft Dalheim (17), som hjelper eldre og gir ungdom arbeidserfaring. David Fjørtoft Dalheim starta bedrifta som ei ungdomsbedrift for å gje ungdom ei arbeidserfaring for å kunne kome seg ut på arbeidsmarknaden. Unge Hender kan vere å hjelpe eldre med rydding, snøvmåking, gå tur og vere i lag sosialt. Høyr intervjuet med David Fjørtoft Dalheim om Unge Hender.

Hva er tilknytningsstiler, hvor dannes de og hvordan påvirkes vi av dem?I denne episoden ser vi på tilknytningsstiler og hvordan de dukker opp i våre relasjoner. Du får møte transformasjons- og relasjonscoachen Sven Loss fra Tyskland. Han deler åpent fra egen reise om hvordan han fra tidlig barndom bygget lag for lag av masker for å få anerkjennelse fra de rundt seg. Han deler hvordan prestasjonskulturen slo ut i full blomst som student, og hvordan han lente seg inn i at hans prestasjoner definerte hans verdi på alle arenaer som voksen. Han kobler på hvordan våre tidligere erfaringer former våre tilknytningsstiler, og hvordan de dukker opp som et speil på hvordan vi ser oss selv i våre nye relasjoner. Han løfter frem på hvilken måte disse stilene preger vår evne til å føle tillit, trygghet, nærhet, omsorg, utfordringer og avstand. Der han lærer oss mer om de ulike stilene: trygg, engstelig, unnvikende og desorganisert tilknytning, og spesielt hvordan de møtes i romantiske relasjoner.Sammen med Jimmy ser de på hvordan samfunnsendringene påvirker hvordan vi forholder oss til relasjoner, våre tilknytningsstiler, og på hvilken måte vi jobber med dem i møte med oss selv.Sven Loss er en transformasjons- og relasjonscoach fra Tyskland. Han har bakgrunn innen business ved universitetet i Hamburg og mastergrad ved Lund Universitet. Han jobbet for ulike bedrifter med store ambisjoner, før han brøt ut av karrierejaget og -stigen når han jobbet som strategisk leder hos et firma i Sveits. Etter sin egen transformasjon har han de siste 4 årene jobbet med å fordype seg på tilknytningsstiler og å hjelpe andre mennesker med å bryte ut av gamle mønstre, bygge sunne relasjoner og leve mer autentisk. Han brenner for formidling rundt temaet og deler aktivt på sosiale medier og i media, i tillegg til som kurs- og foredragsholder.God lytting!

Hvorfor i all verden støtter Bufdir – Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet organisasjonen ChemFriendly med 450.000 norske kroner? Dette er en organisasjon som normaliserer ulovlige rusmidler som GHB, GBL, Kokain, Crack etc, og fremmer kjemisk sex, såkalt Chemsex. Hvorfor skal midler ment for barn og unge gå til å sponse en slik organisasjon? Er ikke narkotika ulovlig i Norge? Foreningen deler ut sprøyter og snorterør, gir går og bruksanvisning for hvordan man ruser seg på tunge narkotiske stoffer. Fra deres egen nettside:"Chemfriendly Norge deler gratis ut rent utstyr som brukes til inntak av ulike rusmidler. Hos oss kan du blant annet få en-gangs-snorterør, pumper for nøyaktig oppmåling av GHB/GBL, piper til røyking av crack og krystaller, sterilt utstyr til slamming, brusetabletter for å holde på væske balansen under rus, samt råd og veiledning i bruken av utstyret og inntaket av rusmidler."Gravejournalist Jarle Aabø avslørte denne saken først hos iNyheter, og sammen tar vi en grundig samtale om hva som foregår i Norge.Kapitler:00:00 Hva er chemsex?03:02 Implikasjoner i samfunnet06:07 Politisk kontekst og rusreformens betydning09:06 Etiske retningslinjer og organisasjonens holdninger12:02 Sosiale tilstelninger og rusmidler14:51 Normalisering av rusbruk i samfunnet17:50 Barnedirektoratets rolle og offentlig støtte21:02 Støtte til podcast og informasjonsformidling om rus og sex23:54 Kritikk av ChemFriendly og deres aktiviteter27:03 Samfunnets ansvar35:49 Kritikk av offentlig støtte til rusmidler41:45 Granskning av Bufdirs pengebruk49:53 Manglende fokus på barn og unge56:56 Farene ved GHB og kjemisk sexVIKTIG INFO OM RUSMIDLENE:GHB (gammahydroksybuttersyre)Høy risiko for overdose som gir plutselig bevisstløshet («G-hole»), dypt koma, lav puls/blodtrykk, oppkast, aspirasjon og pustestans. Kan føre til død. Effekt inntrer etter 15–30 min og varer 1–3 timer. Ingen motgift finnes. Ulovlig GHB har varierende styrke, noe som gjør dosering ekstremt risikabelt.Blandingsfare: Svært farlig sammen med alkohol, benzodiazepiner, opiater eller andre depressanter – øker risikoen for pustestans dramatisk. I chemsex blandes det ofte med kokain/crack; stimulanter kan maskere virkningen slik at man tar for mye GHB uten å merke det.GBL (gammabutyrolakton)GBL er en forløper til GHB – det omdannes raskt til GHB i kroppen. Virkningen er nesten identisk, men GBL virker raskere og sterkere enn GHB, noe som gjør overdose enda lettere.Akutt fare: Svært smal dose-marg – liten forskjell mellom rusdose og koma/pustestans/død. Overdose gir raskt dypt koma, lav puls, lavt blodtrykk og respirasjonsdepresjon. Ingen motgift finnes. Bevisstløshet kan komme plutselig etter 15–30 min.Blandingsfare: Ekstremt farlig sammen med alkohol, benzodiazepiner, opiater eller andre nedbrytende stoffer → pustestans og død. I chemsex kan kokain «maskere» effekten, slik at du tar for mye GBL uten å merke det.Kort sagt: Et av de farligste rusmidlene akutt – mange dødsfall knyttet til GBL/GHB i Europa.Kokain (pulver/sniff)Kokain er et sterkt sentralstimulerende middel. Det gir kort, intens rus (30–45 min), men er svært avhengighetsskapende.Akutt fare: Øker puls og blodtrykk kraftig → hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt, slag eller plutselig død – selv ved første gangs bruk. Kan gi kramper, overoppheting (hypertermi), angst, paranoia eller akutt psykose.Blandingsfare: Med alkohol dannes kokaetylen – ekstra belastende for hjertet. Med GBL blir risikoen for både hjerteproblemer og overdose høyere.Crack (røyket kokain-base)Crack er den røykbare, krystalliserte formen av kokain. Virkningen er raskere og mer intens enn sniffet kokain, derfor høyere risiko for avhengighet og overdose.Overdose? Ring 113 øyeblikkelig (sikre luftveier, ikke la personen ligge alene).Hjelp til å slutte: Fastlege og Rusopplysningen (tlf. 22 40 40 40)

Hvordan har klasserommet endret seg de siste 20 årene?I denne episoden ser vi på klasserommet i norsk skole, og hvordan dette har endret seg i takt med samfunnet. Du får møte forsker og professor Johannes Lunde Hatfield sammen med undervisningsinspektør og lærer Inthu Ratnavel. Johannes deler de mest markante funnene fra den utforskende studien som han ledet om erfarne læreres perspektiver på elevgenerasjonene X, Y, Z og alpha. Han løfter frem hvordan digitaliseringen av norsk skole har vært med på å prege endringene i klasserommet, og hvilke tydeligere konsekvenser man ser hos elevene fra lærernes øyne. Inthu deler hvordan hun har opplevd endringen fra egen skolegang, de siste 10 årene som lærer og nå som leder for unge lærere på vei inn i skolen. Sammen ser de på hvordan vi kan snu trenden med dårligere akademiske evner, lavere motivasjon, utholdenhet og konsentrasjon, men også hvordan dette er rotet i et større samfunnsproblem.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi kan skape endringer innenfor dagens rammeverk i skolen, og hvordan rammeverket trenger endringer for å bidra til å snu trenden.Johannes Lunde Hatfield jobber som professor og forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Innlandet. Han har bakgrunn fra utøvende musikk med master fra Lund Universitet og bachelor fra Academy of Performing Arts i Praha, før han dreide mot sportspsykologi og koblet sitt engasjement opp mot pedagogikk og læring. Han har doktorgrad i psykologi i utdøvende kunst og har nå ledet studien på endringer i klasserommet over de siste 20 årene i norsk skole. Han har selv bakgrunn fra skolen gjennom kulturskolen og brenner for formidling av innsikt rundt læring. Inthu Ratnavel jobber som undervisningsinspektør med ansvaret for 8. trinn ved Bjørnholt ungdomsskole i Oslo. Hun har bakgrunn fra NTNU med master i nanoteknologi og praktisk pedagogikk fra UiO, som gjør at hun har engasjert seg ekstra rundt teknologiutviklingen. Hun har 10-års fartstid som lektor ved ungdomsskolen, som faglærer og som kontaktlærer. Inthu er selv mor og står midt i utfordringene og mulighetene som teknologi gir oss, og derfor brenner hun for å møte dilemmaene dette byr på for alle foreldre og elever, men også skolen som institusjon.  God lytting!

Hva er spiseforstyrrelser og hvordan kan vi forebygge det hos unge?I denne episoden går vi i dybden på spiseforstyrrelser hos unge fra ulike aspekter. Du får møte nestor innen idrett og spiseforstyrrelse Jorunn Sundgot-Borgen og psykologspesialist Hanna Punsvik Eielsen. Jorunn deler hvordan hennes egen reise førte henne inn i feltet med fokus på idrettsmiljøet, der man ser en høyere andel spiseforstyrrelser enn hos resten av befolkningen. Hanna deler innsikt fra sitt doktorgradstudie, som gjennom et 17-årig oppfølgingsstudie av pasienter behandlet ved Modum Bad, så på faktorer for bedring hos de som står i langvarige spiseforstyrrelser. Sammen løfter de frem hvordan sosiale medier har bidratt til den negative utviklingen vi har sett hos unge når det gjelder forekomst av ulike typer spiseproblematikk. Hør mer om hvordan spiseforstyrrelsen starter som en mestringsmekanisme for andre utfordringer før den utvikler seg til en av de mest sammensatte lidelsene vi har. Der flyten mellom fokus på mat, kropp og det somatiske, og det emosjonelle og sammensatte, er avgjørende for bedring.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi som samfunn kan styrke forebyggingen av de underliggende behovene mange unge står i, slik at vi senker behovet for mekanismene som kan utvikle seg til spiseforstyrrelser hos unge.Hanna Punsvik Eielsen jobber som konstituert psykologspesialist ved Modum bad på avdeling for spiseforstyrrelser. Hun studerte ved NTNU før hennes engasjement for spiseforstyrrelse startet under hennes spesialisering. Hanna har bred erfaring fra helsesektoren, og hun tok doktorgrad på langvarige spiseforstyrrelser - en 17-årig prospektiv oppfølgingsstudie. Hun brenner for kunnskapsformidling for å spre innsikt og kunnskap om spiseforstyrrelser, og hvordan vi kan behandle bedre, men også styrke det forebyggende arbeidet.Jorunn Sundgot-Borgen jobber som professor i fysisk aktivitet og helse ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved NIH, samtidig som hun leder Senter for kvinnehelseforskning i idrett og fysisk aktivitet. Hun har bakgrunn fra Arizona State University og tok doktorgrad ved NIH med fokus på spiseforstyrrelser innen idretten. Hun brenner for formidling av innsikt rundt tematikken som har ført til at hun blant annet har vært gjesteforsker og Visiting Professor på UC Berkeley. Jorunn engasjerte seg bredt og har ledet Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og Norsk selskap for spiseforstyrrelser, og nå er hun visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

TILBAKEMELDING: Tanker om bjørnen og fiskene... PROBLEMER: Er én date i uka nok? / Organistkritikk / Sliter med å stå i skilsmissen / Hjelp, jeg har blitt en hoarder / Føler meg utenfor i samboerens vennegjeng / Do-papir gate / 3 sekunders regelen - gjelder den her og, eller? / Exen til vennina, som også er kompisen til exen / Bråkete venn på kino. Hør alle episodene i appen NRK Radio

Hvordan forebygger vi utenforskap blant barn og ungdom?I denne episoden ser vi på rotårsakene bak utenforskap blant barn og unge, men også hvilke mekanismer dette kan bidra med som dytter ungdom inn i grenseland og ensomhet. Du får møte sosionom Mohsan Hayat og leder av Mortensrud Fellesskapet Mudassar Mehmood, som deler av sin rike erfaring i møte med ungdommen. Mohsan løfter frem hvordan familiene blir påvirket når ungdommen står i utfordringer, og hvordan ungdommen ofte føler samfunnet setter merkelapper på dem som begrenser mulighetene deres. Mudassar løfter frem hvordan mange ungdommer føler manglende tillit til systemet, og hvordan dette preger møter mellom ungdommen og ulike instanser som er en del av ungdommenes liv. De løfter begge opp hvordan den offentlige debatten, preget av et ordskifte som har flyttet grensene for hva som aksepteres, bidrar til økt polarisering og følelsen av utenforskap blant barn, ungdommer og foreldre. Som kombinert med ressursmangel rundt ungdommen skaper en følelse av at de blir overlatt til seg selv i en verden uten gode muligheter eller fremtidsutsikter. Sammen med Jimmy ser de på hva god forebygging kan bidra med, og hvordan ekte fellesskap rundt ungdommen kan føre til på både kort og lang sikt.Mudassar Mehmood leder Mortensrud Felleskapet, som han var med å starte etter bortgangen til sin nære venn i 2020. Han er utdannet fengselsbetjent fra Kriminalomsorgens Høyskole, og han har en bachelor i anvendt psykologi fra Oslo Nye Høyskole. Mudassar har en variert og rik bakgrunn med å jobbe med ungdom og unge voksne som fengselsbetjent, jobbveileder, og miljøterapeut på ulike skoler, men også prosjektleder for ungdomsprosjekt i NAV. Han har engasjert seg i media for å løfte frem ungdommens perspektiver og stemme, spesielt i den polariserte debatten rundt ungdom, ungdomskriminalitet og utenforskap.  Mohsan Hayat jobber som en-til-en oppfølger av ungdom som har havnet utenfor i Oslo kommune. Han har bakgrunn som sosionom fra Østfold University College (HiØ) og en master i “Property Management and Investment" fra University of the West of England fra tiden hans i England. Han har også erfaring fra Pakistan der han bodde som tenåring før han flyttet til UK. Han har engasjert seg i ungdommer siden egen ungdomstid og har jobbet som ungdomslos i bydel Stovner, en viktig koordinatorrolle mellom de ulike aktørene rundt en ungdom. Han brenner for de unges perspektiv, styrker og ikke minst familiene rundt dem.God lytting!

Hjelp, Torjus skal gå Birken! Og Eirik har en krig med en flyvende nabo. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er bipolar og hvordan påvirker det livet til den som står i det og dem rundt?I denne episoden går vi i dybden på en av psykisk helses mest omtalte merkelapper - bipolar, som ofte omtales som ustabilitetens polariserte tilværelse. Du får møte psykologspesialist med doktorgrad i bipolar, Dag Vegard Skjelstad, sammen med advokat Stig Bech, som representerer brukererfaring. Dag løfter frem de ulike aspektene ved bipolar og tar oss igjennom mekanismene i bipolar. Stig deler fra egen reise, som var preget av raske vekslinger mellom ytterpunktene i tilværelsen fra tidlig i tenårene, og hvordan dette påvirket ham. Ikke minst hvordan dette, på tross av hans evne til å prestere i livet både på skolen og i arbeidslivet, har påvirket relasjoner og menneskene rundt ham.Sammen med Jimmy ser de på hvilken rolle de ulike leddene kan ha på snuoperasjonen som trengs innen helsesektoren, både strukturelt i helsesystemet, men også på ledernivå og på individ- og samfunnsnivå.Stig Bech jobber som partner og advokat i advokatfirmaet Haavind og er ansett som ledende innen sitt fagfelt, fast eiendoms rettsforhold. Han har bakgrunn som både leder og advokat fra ulike advokatfirmaer som Wiersholm, Wikborg Rein og Bahr, og ledet Solon Eiendom med i 2 år. De siste årene har han engasjert seg i bipolar gjennom egen åpenhet som brukerstemme, der han blant annet delte åpent i Dagens Næringsliv i 2020, men også som styremedlem i Bipolarforeningen siden 2018. Dag Vegard Skjelstad jobber som psykologspesialist i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF. Han har lang erfaring fra klinikken, forskning og som førsteamanuensis II ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Dag engasjerer seg for kunnskapsformidling på alle nivå og har skrevet boken Bipolare lidelser, Forståelse og forebygging av tilbakefall, holdt foredrag og kurs og vært hovedansvarlig for innholdet i "Kurs for personer med bipolar lidelse" som benyttes i mange av landets helseforetak.God lytting!

Vi har begge et nostalgisk forhold til denne filmen men ingen av oss husker noe særlig av den, så er den egentlig bra?Er du glad i Harry Potter, gaming eller anime?Join Discord serveren vår!https://discord.gg/4J5hG8RStøtt oss gjerne på patreon: https://www.patreon.com/spillkveldSosiale medier:https://www.instagram.com/nordremedia/https://www.facebook.com/filmkamerateneyoutube/https://twitter.com/NordreMedia

Hvor går grensen for hvilke midler vi kan bruke i møte med barn og ungdom?I denne episoden ser vi på bruk av medisiner i barne- og ungdomspsykiatrien og de ulike mekanismene som påvirker et fagfelt i møte med sårbare barn og unge, men også deres familier. Du får møte overlege og filosof Tore Kierulf Næss, som utfordrer egen bransje fra innsiden rundt det han ser som medisinbruk som har gått for langt. Han løfter frem hvordan det brukes medisiner utenfor området selv legemiddelbransjen anbefaler, men også de ulike etiske dilemmaene man står ovenfor i et utfordrende felt. Et felt preget av for stort trykk av pasienter og fokus på utredninger, prosedyrer og behandling av symptomer. Er det for eksempel etisk at foreldre skal bestemme om barnet de har slitt seg ut i møte med å støtte, skal medisineres eller ikke? Eller bør fagpersoner skape bedre rom for å støtte foreldrene i de behandlingsløpene vi vet fungerer bedre på lang sikt?Sammen med Jimmy er dette noen av spørsmålene og de dypere etiske elementene de ser på, men de ser også på koblingen mellom legemiddelindustrien og barne- og ungdomspsykiatrien. Tore Kierulf Næss jobber som overlege i FACT-ung Bydel Gamle Oslo/Ambulant seksjon ved Nic Waals institutt. Han har erfaring fra allmennmedisinen og psykiatrien de siste årene  og jobber nå med spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri. Han har bakgrunn fra UiO, der han tok medisin i voksen alder, etter at han først tok filosofiutdanning og jobbet i kunstmiljøet som kunstkritiker og skribent. Han har helt siden studietiden engasjert seg i ulike saker og løftet frem viktige spørsmål i de ulike sektorene han har bidratt til. Senest der han engasjerte seg i medisinbruken i barne- og ungdomspsykiatrien og konsekvensene av dette.God lytting!

Hva kan være medfølelsens pris og hvordan ivaretar vi oss selv i omsorgsyrker?I denne episoden ser vi på hvordan yrker som krever stor grad av omsorg påvirker de ansatte, og hvordan vi kan bedre selvivaretagelsen både i sektoren og for oss selv. Du får møte de erfarne lederne og psykologspesialistene Beate Nordby Schwensen og Per Isdal, som deler hvordan de har følt dette på egen kropp, men også perspektiver fra leder- og systemsiden. Per løfter frem hvordan helsesektoren har neglisjert selvivaretagelse på systemisk nivå, og hvordan dette både kan påvirke kvaliteten mot brukerne av tjenestene, men også hvordan dette tærer på våre ansatte som fører til stort frafall fra offentlig sektor. Beate deler hvordan hun manøvrerte dette som leder i over 20 år innen helsesektoren, og hvordan dette påvirket henne som leder. De løfter frem hvordan de selv følte seg “smittet” av utfordringene til de man jobbet med, og hvordan dette skapte utfordringer i eget liv, men også hvordan de fant gode måter å møte dette på.Sammen med Jimmy ser de på hvilken rolle de ulike leddene kan ha på snuoperasjonen som trengs innen helsesektoren, både strukturelt i helsesystemet, men også på ledernivå og på individ- og samfunnsnivå.Per Isdal leder Alternativ til Vold, som han startet sammen med Per A. Nørbech i 1987. Han er psykologspesialist og psykoterapeut med utdanning fra UiO, og han har flere etterutdanninger innen traume og emosjonsfeltet. I 2011 mottok han den store psykologprisen for sitt arbeid med å utvikle behandlingstilbud for menn som har utøvd vold mot kvinner. Per har skrevet flere bøker, blant annet Smittet av vold - om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelperyrkene. Han er en nestor på feltet, og han deler sin rike erfaring og kompetanse gjennom kurs, foredrag og engasjerte medieoppdrag.Beate Nordby Schwensen jobber som psykologspesialist i Nydalen DPS på en nyopprettet avdeling, Dagenheten, som bruker en ny metodikk (unified protocol). Før hun gikk tilbake til å være terapeut, har hun over 20-års erfaring som leder ved Vestre Viken HF. Hun har bakgrunn fra UiO der hun studerte sosiologi og historien om ideer, før hun studerte profesjonspsykologi. Beate har selv brent for tematikken som leder og har vært en utforskende foregangsfigur for viktige tiltak innen selvivaretagelse. Hun har også aktivt engasjert seg i ulike fora på tematikken, blant annet gjennom artikler i psykologisk.no.God lytting!#hverdagspsyken #psykologi #medfølelse #ledelseogpsykologi #selvivaretagelseVi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Podkasten er produsert av P7 Kristen Riksradio

Hva er driverne til økningen i sykefravær og hvordan kan vi snu trenden?I denne episoden gir vi et nytt stress- og samfunnsmessig perspektiv på sykefraværet. Du får møte den svært engasjerte fastlegen Mozzie Marvati og psykologspesialist Kaja Skullerud Ugland. De deler hvorfor de brenner for dette temaet, og hva de ser i to ulike deler av systemet som møter mennesker i møte med livet som kan føre til sykefravær. Kaja løfter frem hvordan pausene våre er spist opp i møte med samfunnsjaget for karriere, familieliv og prestasjoner. Mozzie løfter frem hvordan dårlige arbeidsvilkår og strukturering av helsetjenester bidrar til dårligere tjenester og forverring av folks helse i påvente av spesialistbehandling. De begge løfter frem inntoget av teknologi og medisinbransjens påvirkning på forventningene til pasientene rundt “quickfix” og “magisk” behandling. Der en rikere forståelse av sammenhengen mellom måten vi lever livene våre på og stressnivået vårt vil kunne bidra til å snu trenden.Sammen med Jimmy ser de på sammenhengen mellom samfunnsutviklingen og følt stressnivå, og hvordan vi kan møte disse endringene på individ, bedrifts- og samfunnsnivå.Kaja Skullerud Ugland jobber som psykologspesialist hos Instituttet for Psykologisk Rådgiving (IPR) i Asker. Hun har en bakgrunn fra Universitetet i Bergen og tok sin spesialisering innen voksenpsykologi. Hun har lang og bred erfaring fra spesialisthelsetjenesten ved ulike sykehus i ulike stillinger og avdelinger som DPS døgnseksjon, akuttambulantteam og psykiatrisk poliklinikk. Kaja brenner ekstra for de menneskelige historiene og reiser i møte med livets utfordringer der spekteret mellom sykt og normal psykologi står i sentrum.Mozzie Marvati jobber som fastlege og samfunnsskribent i media rundt temaer han brenner for. Han har bakgrunn fra BI og økonomi, før han etter sin første økonomijobb byttet til medisin, som han studerte i Danmark. Han har erfaring som lege på indremedisin fra sykehus både i Danmark og Norge, før arbeidsvilkårene og forholdene i Norge gjorde at han startet som fastlege. Mozzie har selv levd erfaring med fluktbakgrunn og kom til Norge som 7-åring, før han fikk pårørendeerfaring med sin mor, som har gitt ham et rikt perspektiv som lege. Han brenner for gode menneskemøter, der han fokuserer på hele mennesket og hva han kan gjøre som lege for å bistå deres helsereise.God lytting!

Hva er vaner og hvordan skaper vi vaneendring?I denne episoden går vi i dypet på vaner og endring, men også hvordan dagens samfunn påvirker vanene våre. Du får møte fagentusiast og Norges eneste vanecoach, Andreas Lycke. Han byr på en ekte “nerde-session” der han forklarer hvordan vaner oppstår, hvordan de endres og hvilken plass vaner har i livet og samfunnet. Andreas byr videre på innsikt i egen reise, og hvor hans engasjement for endring, vaner og psykologi kommer fra. Han rydder opp i noen myter og misforståelser, før han guider oss gjennom den dypere forståelsen av koblingen mellom vårt emosjonelle liv, vaner og verdier. Noe han brenner ekstra for, fordi han mener veien til suksess i vaneendring ofte ligger i koblingene mellom verdier og vår motivasjon til endring. Fordi, som Andreas sier, alle vaner har verdi fordi de har tjent oss på et eller annet vis i møte med en utfordring i livet. Spørsmålet blir da å undersøke hvorfor de ikke tjener oss lengre, og hvorfor vi ønsker å endre dem før vaneendringen kan skje.Sammen med Jimmy ser de på hvilken rolle matvareindustrien, sosiale medier og kapitalismen spiller når det kommer til vaner og endring på både individ- og samfunnsnivå.Andreas Lycke jobber som rektor for helseveiledere hos Abel, samtidig som han guider individer og grupper i egen bedrift som vanecoach. Han har bakgrunn som fysioterapeut fra HiST i Trondheim og ernæring fra Atlantis medisinske høgskole (AMH) sammen med ulike etterutdanninger på hans evige jakt etter ny kunnskap. Han er lidenskapelig opptatt av å formidle helse og endringskunnskap gjennom foredrag, kurs og refleksjoner i media, som fast ekspert hos KK, VG og som en del av teamet til Videocation. Han har skrevet bøkene Vaner som Varer (2024) og Din vei (2018) som går i dypet på hans innsikt fra 20 år som engasjert og nysgjerrig fagperson.God lytting!

Hvordan påvirker det oss å føle på det eksistensielle?I denne episoden dykker vi ned i det eksistensielle og ser på hvordan dette påvirker oss på ulike nivå, men også hvordan vi kan håndtere det på en god måte. Du får møte den sprudlende og dypt reflekterende fortellerpsykologen Hilde Johanne Aafoss, som deler sin innsikt inn i de eksistensielle dynamikkene i livet. Hun tar oss igjennom de fire hovedpilarene i vår eksistens, og hvordan pilarenes skygger banker på dørene våre i ulike stadier av livet. Hilde deler egne opplevelser i møte med eksistensielle spørsmål, og hvordan hun jobber i terapirommet, der mening, døden, frihet og isolasjon er kjente temaer.Sammen med Jimmy ser de på hvordan narrativer spiller en stor rolle i dagens oppblomstring av eksistensielle opplevelser og stiller derfor spørsmålet: Står vi i en mer eksistensiell tid, eller føles det bare sånn?Hilde Johanne Aafoss er gründer av Eventyrlyst og har jobbet i over 20 år som selvstendig psykolog og foredragsholder. Hun har studert ved ulike universiteter i både Norge, Italia og USA, som har bidratt til hennes brede perspektiv, både faglig og personlig. Hun er landets eneste fortellerpsykolog som kombinerer filosofi og psykologi med historiefortelling for å guide ledere og klienter i terapirommet og fra scenen. Hvor hun brenner ekstra for det eksistensielle som kobler oss alle sammen.God lytting!

Når lysten forsvinner i et forhold, er det lett å tenke at noe er galt – med deg, partneren din eller forholdet. Er lysten borte for alltid? I denne episoden er søster og sexolog Nanna Klingenberg på besøk. Hun forklarer forskjellen på spontan og responsiv lyst, og vi snakker om hvorfor sex ikke må bety full pakke. Er det noe som kan friste? Ligge i skje? Masasje? Kline? Mat er jo ikke alltid en treretters, noen ganger har man bare lyst på en brødskive. Hvordan finner dere tilbake til hverandre, uten å presse fram noe ingen har lyst til? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan vi lære fra psykologien i møte med hverdagen?I denne episoden ser vi på hvordan vi kan bruke psykologiens kunnskap i møte med hverdagens utfordringer. Du får møte den engasjerte psykologen Nnakaenyi Eribe som tar oss med inn i psykologiens hverdagsnytte. Han deler hvordan egen forståelse og perspektiv rundt hva psykologien er og dens nytteverdi har endret seg fra før studiet, underveis i studiet og nå det siste tiåret i arbeidslivet. Nnaka løfter frem utvalgte områder der psykologien kan lære oss viktige ressurser og perspektiver for å håndtere utfordringer rundt sosiale settinger, bekymringer, sårbarhet og åpenhet, depressive perioder og når vi “mister hodet”. Ikke minst deler han hvordan han selv har måttet lære seg å være fagperson og Nnaka i de ulike arenaene i eget liv.Sammen med Jimmy ser de på hvilken rolle psykologien bør ha i livet vårt, og hvor den kan få slagside der skillet mellom livet, hverdagsstrev og komplekse problemer blir utydelige.Nnakaenyi Kristian Eribe jobber som psykolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, i tillegg til utvalgte kvelder hos Dr. Dropin Psykologi. Han har bakgrunn som basketspiller, miljøterapeut og miljøarbeider ved Akershus universitetssykehus og i Oslo Kommune. Han tok bachelor ved University of Roehampton i London og master ved Syddansk Universitet i Danmark, som bidrar til hans mangfoldige perspektiv på faget. Nnaka sin lidenskap for faget har vokst med hans reise og hans engasjement rundt mennesker, relasjoner og hvordan vi fungerer. Han brenner ekstra for kraften i psykoterapien og den praktiske anvendelsen av psykologien.God lytting!

Hva skjer når en virksomhet underlegges sikkerhetslovens regelverk? For å gi et bedre svar på dette og for å bistå norske virksomheter med dette har NSM laget et digitalt kurs som er tilgjenglige på NSM kurssenter. Sjekk nsm.no for nærmere informasjon. For å snakke litt mer om kursets innhold og hensikt har Roar Thon og Jørgen Dyrhaug invitert NSM kollega Chris McCabe En podkast fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet 2026

Hvordan kan møte med barnas følelser skape vekst i oss selv?I denne episoden ser vi på utviklingspsykologi og tilknytningsteori med fokus på barns følelser i møte med foreldre. Du får møte trebarnsmor og psykologspesialist Heidi Høgelid Mayi som deler erfaringer både fra eget liv som mor, og som fagperson med ekstra hjerte for tematikken. Hun tar oss igjennom det grunnleggende i barns utvikling, og hvordan møte barnas følelser ofte skaper et speil til egne følelser og oppvekst. Ikke minst hvordan dette kan skape både skam, selvforakt og økt indre selvkritikk hos foreldre hvis man føler at man ikke strekker til. Heidi introduserer modellen Trygghetssirkelen, og hvordan den skaper et godt rammeverk for å forstå barns følelser, men også sine egne i møte med barnet. På en måte som skaper den tryggheten barn utvikler seg best i, men der vi som foreldre også finner vekst.Sammen med Jimmy ser de på hvordan åpenhet og tidlig fokus på foreldrerollen som et dynamisk læringslandskap øker sannsynligheten for å skape rom for reparasjon mellom barn og foreldre.Heidi Høgelid Mayi jobber som psykologspesialist ved Insitituttet for Psykologisk Rådgivning (IPR) sin nye klinikk i Asker. Hun har 20 års erfaring fra barne- og ungdomsfeltet, der hun har jobbet i alt fra kommunen, spesialisthelsetjenesten og de siste årene i det private. Heidi er psykologspesialist med fordypning i klinisk barne- og ungdomspsykologi etter spesialutdanning ved R-BUP. Hun brenner ekstra for tilknytning, relasjoner og trygghet som premiss for å bli sett. Heidi deler også kunnskapen sin gjennom kurs i COS-P (Circle of Security Parenting - Trygghetsirkelen) og fagformidling til barnehager, skoler, helsepersonell og andre fagmiljøer.God lytting!

Hvordan kan selvmord forståes bedre ved å se på evne og ønske?I denne spesialepisoden ser vi på de ulike variasjonene innen selvmordsproblematikk med en av verdens ledende stemmer, professor, forsker og psykolog Thomas Joiner fra USA. Han deler sin kjente mellommenneskelige teori rundt selvmord, der han løfter frem en tredelt forklaring på selvmord som fokuserer på evne og ønske. Thomas deler fra egen erfaring rundt å miste sin far til selvmord, som har drevet hans engasjement på feltet. Hans team på forskningssenteret i Florida har år for år gått dypere for å se på forklaringer på tvers av de ulike variasjonene innen selvmord. Modellen som gjorde Thomas kjent i fagmiljøet argumenterer for at kombinasjonen av ønske og evne er underliggende drivere for de fleste alvorlige selvmordsforsøk, der det mellommenneskelige er ekstra viktig.Sammen med Jimmy ser de på hvordan denne teorien kan hjelpe oss å forstå selvmordsproblematikk på et dypere og mer mellommenneskelig plan, som kan hjelpe oss i både forebyggende og reaktivt arbeid.Thomas Joiner er psykolog, forsker og forfatter og ansett som en av verdens ledende eksperter på selvmord. Han har bakgrunn og en doktorgrad fra University of Texas i Austin. Han jobber som Robert O. Lawton-professor i psykologi ved Florida State University, hvor han leder sitt senter for studier av psykologi og nevrobiologi ved humørforstyrrelser, selvmord og relaterte tilstander. Han har bidratt til å utfordre og lede diskusjonen rundt selvmord som både forfatter og sjefredaktør for Suicide and Life-Threatening Behavior. Han har gitt ut bøkene Why People Die by Suicide, Myths about Suicide og boken bak denne episoden The varieties of suicidal experience. Hans brennende engasjement har gitt han flere store utmerkelser, blant annet æresprisen han fikk i 2023 fra den internasjonale foreningen for selvmordsforebygging.God lytting! #hverdagspsyken #mentalhelse #psykiskhelse #selvmord #mellomenneskelig #selvmordsforebygging #forebyggendeVi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Det er lett å tenke at vi er såpass årvåkne at vi ikke vil la oss lure hvis noen prøver å svindle oss. Denne episoden er verdt å lytte til for å forstå hvorfor vi likevel blir svindlet. Psykolog Ingvild Stjernen Tisløv møter svindelofre som banken mener trenger hjelp . Petter Dines Olsen er advokat i HELP, og jobber for at svindelofrene skal få tilbake så mye som mulig av det de har tapt. Kundene har åpenbart blitt manipulert, mens bankene argumenterer med at kundene i mange tilfeller selv har bidratt til å føre banken bak lyset, om hva pengene skal gå til, før de føres ut av konto. Programleder: Dag Are Børresen. Lyd: Francesco Hygen Puddu

Hvordan skaper vi landsbyfølelsen i Norge i 2026?I denne episoden ser vi på kraften som bor i fellesskap og relasjoner, og hvordan vi alle kan bidra til å skape en økt landsbyfølelse. Du får møte de to brennende engasjerte psykologene Hanna Øiestad Damskau og Guro Øiestad som slår et slag for den lille og den store landsbyen. Guro løfter frem hvordan det å føle oss sett og inkludert er grunnleggende for oss som mennesker, og hvordan dette påvirker oss når dette mangler. Hanna deler fra sitt arbeid med Multisystemisk terapi, som bistår og styrker utvalgte mennesker rundt ungdommer og familier som sliter, for å aktivere ressursene rundt dem. Videre fokuserer de på hvordan vi kan koble på ulike deler av menneskene og ressursene rundt oss, både i de offentlige strukturene som skole, helsesystemet og bedrifter, men også i nabolaget og fritidsaktivitetene. Slik at vi kan skape en sterkere fellesskapsfølelse for oss alle og spesielt de som strever inn i det nye året.Sammen med Jimmy ser de på samfunnsendringene som nå utfordrer oss til å se på bærekraften i de grunnleggende strukturene i samfunnet, spesielt rundt familie og støtte til våre barn og unge.Guro Øiestad er psykologspesialist og jobber som førstelektor ved Psykologisk institutt ved UiO. Gjennom hele sin yrkeskarriere har hun engasjert seg for å spre kunnskap til folket som fast spaltist i ulike medier, forfatter, kursholder og førstelektor. Dette har ført til flere priser, blant andre Institutt for Aktiv Psykoterapi's formidlingspris i 2021. Hun har gitt ut flere bøker, og nå sist Opp av foreldregrøfta sammen med Hanna Øiestad Damskau. Guro brenner ekstra for det grunnleggende i oss mennesker, nemlig kraften i relasjoner og følelsen av fellesskap der vi setter familien i sentrum.Hanna Øiestad Damskau jobber som psykolog på Familievernkontoret Christiania Torv, Stiftelsen Kirkens Familievern, i tillegg til i egen praksis Psykologvirke AS. Hun har bakgrunn fra UiB, der hun tok profesjonsstudiet, mens hun fordypet seg i barn og unges perspektiver med familien som utgangspunkt i blant andre Bufetat. Dette engasjementet gjorde at Hanna gikk sammen med sin mor Guro Øienstad, tok fatt på forfatterdebuten med boka Opp av foreldregrøfta. Hanna brenner ekstra for å styrke samfunnstrukturene rundt familien, men også for å bruke kraften som ligger i at familien er i sentrum av samfunnet.God lytting!

Det er black week, hvis det er lov å si? Alt som før var dyrt er nå litt billigere, men ikke billigere enn det var før det ble dyrt. Dette er handelstandens egen Forræder, der ALLE blir lurt og ingen sitter igjen med en eneste sølvbar // Isabell Raad starter skole i India. Det blir dobbeltime restylane og klassetur til Dubai // Har du kjøpt julekalender enda? Blir det sjokolade, lakris, te, serum, sminke eller potetmos? Alt dette finnes nemlig som kalender. HJELP!

Eirin og Bjørn har vært i tottene på hverandre, men det hjelper når parterapeut og psykolog, Catrin Sagen kommer for å rydde opp. Anders Baasmo forteller at han skal bruke 50-åra på å synge, Mia Hundvin mener håndballspillere er de tøffeste innen idrett, og Tix gir oss tips til julelåta vår. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Send us a textVerb og substantiv til Norskprøven B1 Lærer du til Norskprøven B1? Nå har vi delt 100 nyttige verb og tilhørende substantiv – med ekte B1-setninger som hjelper deg å forstå og bruke dem riktig i eksamen!

I dag har jeg gleden av å ha med meg terapeut og fagformidler Annette Løno og lege Torkil Færø i studio. Sammen har de skrevet boken Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft.Vagusnerven omtales ofte som en bro mellom kropp og sinn, og har avgjørende betydning for stressbalanse, restitusjon og evnen til å finne ro. Men hvorfor er denne nerven så sentral, og hvordan kan vi selv styrke den i hverdagen?I episoden snakker vi om vagusnervens funksjon og de viktigste oppgavene den har i kroppen, og kjennetegnene på en vagusnerve som ikke fungerer så godt den kan. Vi utforsker hva som faktisk skjer når vi har en god vagusnervefunksjon og hvordan det kan kjennes ut i både kropp og sinn.Du får også høre hvilke øvelser Annette og Torkil selv bruker for å benytte seg av de gode effektene vagusnerven kan ha, og hvilke enkle grep du kan prøve for å få mer ro, bedre motstandskraft og et mer robust nervesystem i en travel hverdag.For mer fra Annette og Torkil:Boken: Vagusnerven - kroppens skjulte superkraftinstagram.com/annette_loenoHelsetipspoddenNervusklinikkeninstagram.com/dr.torkilpulskuren.noTusen takk til ukens sponsor csoaps.com - i september får du 20 prosent rabatt ved å bruke koden legeromlivet20.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skattekrangel, stunts og guttastemning. En lett frustrert sjefredaktør Trine Eilertsen oppsummerer valgkampen sammen med politisk journalist Emma Bø. Pluss: tips til deg som ennå ikke har bestemt deg! Foto: Geir Olsen, NTB

Rikke de Lange har bursdag i dag og blir 32 år gammel. Men om veldig kort tid skal hun dø. Hennes siste ønske er at Norge utreder muligheten for å innføre aktiv dødshjelp, slik at andre i samme situasjon som henne kan få en verdig avslutning på livet.Sjekk deg! Du ser hvordan her: https://kreftforeningen.no/forebygging/oppdag-kreft-tidlig/slik-undersoker-du-brystene-dine/Reklame for livepod: Kjøp billetter til liveshow på Carls her og bli med på praten rundt hvilken plass kvinnehelse egentlig har i politikken

TILBAKEMELDING: Komplisert tilbakemelding / PROBLEMER: Tisset på svigermors bagasje / Respekt for den sterke maten / Øvre aldersgrense på knoke? / Hvordan bor man alene?! / Hjelp! Huseierne er superkristne! / Hvordan vite at barna er trygge? / Snill venn er spydig mot kjæresten / Elsket... i teorien! / Stalker eller modig? / Hjelp, jeg må på do... på tur! / Leie ut til en akademiker fra Israel? Hør alle episodene i appen NRK Radio

Send us a textVerb og substantiv til Norskprøven B1 Lærer du til Norskprøven B1? Nå har vi delt 100 nyttige verb og tilhørende substantiv – med ekte B1-setninger som hjelper deg å forstå og bruke dem riktig i eksamen!

TILBAKEMELDING: Hvordan går det med leksene? / PROBLEMER: Kos, kaos og kalenderkrasj / Ufrivillig blotting / Fattig alene, eller spare sammen / Nysingel forvirra seg inn i trekantdrama / Hvordan gjøre livet til min rasistiske nabo litt verre? / Hva er det vi driver med? / Skaffe meg hund alene? / Han kysser moren sin! / Hjelp meg å unngå sceneskrekk i bryllup! / Hunden klikker av sex. Hør alle episodene i appen NRK Radio

Hvordan forbereder du barnet (og deg selv) på barnehagestart? Hvordan får dere til en trygg tilvenning – og hvordan få til et godt samarbeid med de som skal møte barnet ditt hver dag? Med pedagog og barnehagestyrer Line Melvold. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.