Podcasts about ordstyrer

I dette opptaket fra Eiendom Norge konferansen 2025 den 8 april hører du paneldebatt om skattekampen: Hva skjer med skattesystemet etter valget?Med: Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), stortingsrepresentant Tobias Hangaard Linge (Ap), stortingskandidat Sunniva Holmås (SV) og stortingskandidat og leder av FpU Simen Velle (FrP).Ordstyrer var sjef for kommunikasjon og politikk Erik Lundesgaard (Eiendom Norge). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette opptaket fra Eiendom Norge konferansen 2025 den 8. april hører du et foredrag av administrerende direktør Bård Bjølgerud (Colliers) om utsiktene for det nordiske eiendomsmarkedet med særlig blikk på boligutvikling og utleieboliger. Etter foredraget hører du en paneldebatt om veien ut av boligkrisen og om det er mulig å bygge 130 000 boliger i Norge innen 2030.I panelet hører du konsernsjef boligutvikling Ingunn Andersen Randa (OBOS), statssekretær Martin Østtveit-Moe (Ap), daglig leder/partner Martine Røisland-Leween (Røisland & Co), byrådssekretær for byutvikling Ingeborg Tennes (H) og administrerende direktør Bård Bjølgerud (Colliers).Ordstyrer var sjef for kommunikasjon og politikk Erik Lundesgaard (Eiendom Norge). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 200 år siden franske Louis Braille lanserte punktskriften, og i denne samtalen møter du blinde mennesker som bruker skriftsystemet daglig. 81 år gamle Otto Prytz gikk på spesialskoler for blinde i oppveksten, og har vært helt sentral i utviklingen av norsk punktskrift. Doktor i synspedagogikk Torø Graven forsker blant annet på hvordan hjernen omstiller seg fra å lese med øynene til å kjenne igjen taktile bokstaver, tall og illustrasjoner med fingertuppene. Mirnesa Balagic er politisk aktiv og leser kommunestyrepapirer i punktskrift, men på fotballkamp er det lyd som gjelder. Ordstyrer er forfatter og journalist Hallgeir Opedal. Opptaket er fra 16. januar og arrangementet er et samarbeid med Norges blindeforbund og Tibi – biblioteket for tilrettelagt litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne #pengepodden-episoden får du høre en paneldebatt fra Nordnets Kvinnekveld 25. april. Tema er hvordan du lykkes med sparing og investering. I panelet er Else Sundfør, privat investor og finfluencer. Benedicte Kilander Bakke, fondsforvalter i DNB Bioteknologi og DNB Healthcare og Mari Øyen Rindal, sjef i Nordnet Norge. Ordstyrer er Bjørn Erik Sættem, sparøkonom i Nordnet.Denne podcasten skal anses som markedsføringsmateriell, og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun ment til informasjonsformål og generell spareveiledning. Nordnet tar ikke ansvar for eventuelle tap som måtte oppstå ved bruk av informasjonen i denne podcasten. Les mer på Nordnet.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Morgenen efter valget til Europa-Parlamentet havde Altinget besøg af en lang række af de nyvalgte politikere på scenen i Altingets gård. Lyt med, og hør deres tanker om, hvad udfordringerne bliver i det nye parlament.Vært og tilrettelægger: Thomas Lauritzen, Altingets Europa-analytiker.Ordstyrer i debatterne: Jakob Nielsen, chefredaktør.EU-parlamentarikere: Christel Schaldemose (S), Morten Løkkegaard (V), Kira Marie Peter-Hansen (SF), Sigrid Friis (R), Niels Flemming Hansen (K), Stine Bosse (M), Henrik Dahl (LA) og Per Clausen (EL).Producer: Clara Vestergaard Lausen, podcastassistent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 30 år siden OL på Lillehammer. I denne samtalen mimrer skilegenden Vegard Ulvang om folkehav i minusgrader, men mener vi bør legge bort drømmen om et nytt OL. Forfatter av den boken «16 dager på Lillehammer», idéhistoriker Magnus Helgerud, tar oss med tilbake til sportslige høydepunkter og mer glemte hendelser fra den gangen. Med i panelet er også professor i historie Eirinn Larsen, som forteller hvorfor OL ble så viktig for merkevarebyggingen av Norge. Ordstyrer for samtalen er Marta Norheim. Hun var også på Lillehammer i 1994, som programleder i det direktesendte NRK-programmet «Vindu mot Lillehammer». Opptaket er fra 25.01.24 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sesongens første episode er en live-sending der vi diskuterer årets store kulturdebatter i Frankrike, Storbritannia og Tyskland, sammen med våre podkast-kolleger Pod Britannia og Tyskerne. Vi er innom de siste kulturskandalene, avkolonialiseringsdebatten og konsekvenser av #metoo-bølgen i de tre landene. Ordstyrer for samtalen er journalist og forfatter Tove Gravdal.   Se tekstalternativ til episoden

Tre podkaster møtes til felles refleksjon.I Storbritannia, Frankrike og Tyskland pågår harde og lange kulturdebatter - ofte om temaer vi også kjenner fra Norge, men med ulike perspektiver og varierende intensitet.Hvem har skylden for fortidens misgjerninger? Kan de repareres? Og hva slags debatter om identitet og anerkjennelse dominerer i dag? Mandag 28. august møttes podkastene Frankrike forklart (Kjerstin Aukrust), Pod Britannia (Øivind Bratberg) og Tyskerne (Kai Hanno Schwind) til et felles arrangement i Domus Bibliotecha, UiO. Ordstyrer var forfatter og journalist Tove Gravdal.

De siste årene har stadig flere arrangementer for barn blitt filmet og lagt ut på internett, og denne utviklingen skjøt fart under koronapandemien. I Datatilsynet opplever vi nå en normalisering av fenomenet. Slik praksis har store fordeler og er til glede for mange. Samtidig har foresatte, trenere og andre kontaktpersoner ytret bekymringer for at stadig flere idrettsarrangementer for barn filmes eller avbildes og legges ut på internett. Som voksne har vi et ansvar for å sikre at idretten er en trygg arena hvor barn kan utfolde seg sportslig. Ivaretar vi barns rett til personvern hvis også fritidsaktiviteter filmes og gjøres tilgjengelig for allmennheten?Under Arendalsuka 2023 inviterte Datatilsynet til debatt om temaet strømming av barne- og ungdomsidrett. Panelet besto av Leif Welhaven, journalist i VG, Pål Kristen Rønnevik, leder av NIF digital, Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk redaktørforening, Omar Samay Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune og Line Coll, direktør i Datatilsynet. Ordstyrer for debatten var Sara E. Grønvold, som til daglig er spesialrådgiver i Redd Barna.Dette er et opptak fra arrangementet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sykepleierindeksen utarbeidet av Eiendomsverdi AS måler muligheten for å bli boligeier i Norge. Hvordan er utviklingen i indeksen i første halvår 2023?Vi spør også: Hvordan utvikle eierlinjen i dyrtiden?I dette opptaket hører du modell- og analysesjef Anders Francke Lund presentere Sykepleierindeksen.Administrerende direktør Henning Lauridsen (Eiendom Norge) rapporterer fra dyrtid i utleiemarkedet, og møtte også stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski (SV, Mahmoud Farahmand (H) og Frode Jacobsen (Ap) til debatt om hvordan utvikle eierlinjen.Ordstyrer var Erik Lundesgaard (Eiendom Norge). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan er tilstanden i boligmarkedet? Blir det evig oppgang i boligprisene? Og hvor slutter politikken i pengepolitikken?I dette opptaket fra Eiendom Norge konferansen 2023 hører du administrerende direktør Grethe W. Meyer (Privatmegleren), administrerende direktør Henning Lauridsen (Eiendom Norge), administrerende direktør Martin Kiligitto (Nordvik Bolig), sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen (SpareBank 1 Markets), stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV), stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H), sjefsøkonom Elisabeth Holvik (SpareBank 1 Gruppen) og forsker Espen Henriksen (Handelshøyskolen BI) og konferansier Kari Slattsveen.Ordstyrer i panelene var sjef for kommunikasjon og politikk og Boligboblas programleder Erik Lundesgaard (Eiendom Norge). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På solbeskinnede, sydvendte bakker rundt omkring i Danmark er vinstokke de seneste år begyndt at skyde op. Men hvordan kan det egentlig lade sig gøre at dyrke vin på vores breddegrader? Hvilke druer egner sig til det kølige klima? Og hvordan ændrer klimaforandringer på, hvilken vin der kan hældes på lokale flasker? Man skulle måske ikke tro, det kunne lade sig gøre at trylle god vin frem med Danmarks næringsfattigt jorde og tvivlsomme vejr som afsæt, men en række danske vinbønder har sat sig for at modbevise netop det – og er indtil videre lykkedes med at lave cool climate-vine på strålende vis. Til Summer Bloom 2022 mødtes et stærkt panel af vinbønder fra den danske vinscene til en samtale om, hvad det er, der skal til for at få dansk vin til at smage godt – både nu og i fremtiden. Lyt med til den samtale i podcasten her.   Anders Ørnberg lagde grunden til Ørnberg vin i 2007 med en mission om at bevise, at det er muligt at producere god vin i Danmark. Siden har Ørnberg vin høstet stor anerkendelse, og flere af deres vine er blevet kåret som Danmarks bedste. Mathias Skovmand-Larsen overtog i 2015 en vinmark ved Bidstrup Skovene uden for Lejre, som han hurtigt døbte Weirdloose Overdrive efter området Særløse Overdrev. Med en baggrund i både restaurantverdenen og fødevareforskningen forener Skovmand-Larsen det bedste fra videnskaben og smagsverdenen. Miriam My Sandra Arcerito er uddannet gartner og har siden 2015 ledet den daglige drift af Nordlund Vingård, som hun i 2018 endegyldigt fik omdannet til en økologisk gård. Ordstyrer på samtalen er forfatter og antropolog Sofie Isager Ahl, der forsker i regenerativt landbrug og har udgivet bogen ‘Naboplanter', der blandt andet går tæt på livet i vinmarkerne i franske Jura.

Sykepleierindeksen måler muligheten for å bli boligeier i Norge. Hvordan er utviklingen i kjølvannet av høyere rente og økte levekostnader?Dessuten: I desember levert Skatteutvalget sin utredning av skattesystemet, hvor de foreslo en kraftig økt skatt på bolig.Vi spør: Hvordan kan bedre boligskatt senke terskelen for å bli boligeier?Og: Hvor høy skal boligskatten være?I dette opptaket fra lanseringen av sykepleierindeksen 2022 møter du: Anders Lund (Eiendomsverdi AS), Henning Lauridsen (Eiendom Norge), Frode Jacobsen (Ap), Mahmoud Farahmand (H), Tobias Drevland Lund (R) og Cato B. Ellingsen (Sv).Ordstyrer var Erik Lundesgaard (Eiendom Norge). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

OBS! Vi beklager svak lyd i starten av episoden. Drapsforsøket mot forfatteren Salman Rushdie 12. august viser at sinnet mot Rushdies og hans bok Sataniske vers fortsatt lever, et sinne som har vært der siden slutten av åttitallet. Nå flommer det over av støtteerklæringer på sosiale medier og boka topper besteselgerlistene. Men hvordan håndterte vi egentlig Rushdie-saken den gangen og hvor støtt står vi ovenfor liknende konflikter i dag? Bør man gi ut alt av prinsipp eller bør man trå mer forsiktig?I panelet: Ann-Magrit Austenå, forfatter av boka Arven etter sataniske vers. Den politiske kampen om religion og ytringsfrihet (2011), Marit Notaker, Salman Rushdies forlegger i 1989, historiker og forfatter Terje Tvedt og tidligere kulturminister, Abid Raja (V). Ordstyrer er journalist og mangeårig programleder i NRK, Anne Grosvold. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under Arendalsuka i august ble den første Nord-Norge-dagen arrangert. Målet var å synliggjøre noen av de sentrale utfordringene – og mulighetene – i Nord-Norge. Dette er den andre av tre episoder med lyden av utvalgte arrangement fra Arendalsuka.Hva skal til for å få folk til å flytte til Nord-Norge? Har landsdelen allerede det som skal til – eller må vi tenke nytt?I denne episoden får du høre:Victor Norman, professor emeritus, Norges Handelshøyskole.Lone Helle, reiselivssjef, Visit Tromsø.Christian Chramer, regiondirektør i NHO.Ingvild Skogvold, daglig leder, Ranaregionen Næringsforening.Lars Bremnes, musiker og låtskriver.Liv Bortne Ulriksen, konsernsjef, SpareBank 1 Nord-Norge.Ordstyrer er Gudrun Gulldahl og programleder er Stein Vidar Loftås.Nord-Norge-dagen under Arendalsuka 2022 ble arrangert av Samfunnsløftet fra SpareBank 1 Nord-Norge, Heia Nord-Norge, Corporate Communications, Energi i Nord, Torghatten, Aker Horizons, GreenH og Hurtigruten.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Under Arendalsuka i august ble den første Nord-Norge-dagen arrangert. Målet var å synliggjøre noen av de sentrale utfordringene – og mulighetene – i Nord-Norge. De neste tre episodene av Nord-Norge i verden gir deg lyden av utvalgte arrangement fra Arendalsuka.Samtidig som unge voksne pakker flyttekassene og reiser ut av Nord-Norge skal det skapes 30.000 nye, private arbeidsplasser i landsdelen frem mot 2030. Hvor skal jobbene skapes? Og hvem skal ta dem? Hvordan skal Nord-Norge tiltrekke seg kompetente folk?I denne episoden får du høre:Bjørnar Skjæran, fiskeri- og havminister.Jeanette Gundersen, leder av Kunnskapsbanken, SpareBank 1 Nord-Norge.Karl Petter Løken, investeringsdirektør ved Aker Horizons.Monica Paulsen, leder av Arctic Cluster Team og Kunnskapsparken Helgeland.Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet.Ordstyrer er Kaia Tetlie og programleder er Stein Vidar Loftås.Nord-Norge-dagen under Arendalsuka 2022 ble arrangert av Samfunnsløftet fra SpareBank 1 Nord-Norge, Heia Nord-Norge, Corporate Communications, Energi i Nord, Torghatten, Aker Horizons, GreenH og Hurtigruten.Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Boligmarkedet er sterkt regulert gjennom en rekke lover.Blant annet er boligbygging regulert i plan- og bygningsloven, boligkjøp- og salg med avhendingsloven og lov om eiendomsmegling og kreditt regulert med utlånsforskriften.Vi spør: Hva er Støre-regjeringens politikk for boligmarkedet og hvordan vil de regulere boligmarkedet?Og: Hvordan skaper vi optimale reguleringer?I dette opptaket fra Eiendom Norge konferansen 2022 møter du statssekretær i Finansdepartementet Lars Erik Bartnes (Sp).Du møter også administrerende direktør Hedda K. Ulvness, Eie Eiendomsmegling, juridisk direktør Fredrik Paulson (Privatmegleren) advokat Lars Marcus Evensen (Gjensidige Forsikring) og modell- og analysedirektør Anders Lund (Eiendomsverdi AS) i en paneldebatt.Ordstyrer var administrerende direktør Henning Lauridsen (Eiendom Norge). See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

E51 – BONUSPOD: Inflasjon, ulikhet, gjeld og høyere renter: Hva nå?De siste 30 årene har inflasjonen i økonomien vært lav. Dette har gitt markant lavere renter, og det spesielt det siste tiåret etter finanskrisen og under pandemien.Både i fjor og så langt i 2022 har inflasjonen både i Norge og globalt tatt seg kraftig opp.Hva betyr dette for pengepolitikken og inflasjonsmålet som er hva sentralbankene formelt sett styrer etter?Og: Hva betyr dette for boligmarkedet?I dette opptaket fra Eiendom Norge konferansen 2022 møter du professor Charles Goodhart fra London School of Economics, som fordrar om hvordan inflasjon igjen vil bli en faktor i økonomien og pengepolitikken på grunn av demografiske endringer både globalt og i vestlige land.Du møter også stipendiat Ingrid Hjertaker (Høyskolen i Innlandet), sjefsøkonom Roger Bjørnstad (LO), Seniorøkonom Kyrre Amdal (DNB Markets) og professor Gisle James Natvik (Handelshøyskolen BI) i en panelsamtale om hva dette betyr for norsk økonomi og det norske boligmarkedet.Ordstyrer var sjef for kommunikasjon og politikk, Erik Lundesgaard, Eiendom Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Jeg kan ikke være idiot heller, jeg må betale regningene mine» uttalte Mari Moe Krysinska om sin avgjørelse om å forlate frilanstilværelsen i Trøndelag i 2021. I likhet med Moe Krysinska måtte mange frilansere vurdere om de fortsatt ville og kunne jobbe med kultur under pandemien. Rapporten «Dansekunstnernes økonomi og arbeidsvilkår under koronapandemien i 2020» viser at 40% av dansekunstnerne har sluttet eller vurderer å slutte som følge av pandemien. Er dette representativt for hele kulturfeltet? Hvordan tenker frilanserne nå, på vei mot et mer normalisert samfunn? Vi har invitert Mari Moe Krysinska (tidligere frilanser), Sandro Tajouri (tysk skuespiller og musiker), aktuell med forestillingen Parsifal på Trøndelag Teater og Hans Ole Rian (forbundsleder, Creo – forbundet for kunst og kultur) for å se nærmere på forholdene både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det åpnes for innspill og erfaringsdeling fra salen. Ordstyrer er Ine Therese Berg, som er førsteamanuensis i drama og teater ved NTNU og frilans scenekunstkritiker og dramaturg. Vi legger til rette for en diskusjon om status, hvor vi står og hva som kan og bør gjøres i kjølvannet av koronapandemien. Teatersamtalen er et samarbeid mellom Rosendal Teater, Turneteatret i Trøndelag, Trøndelag Teater, NTNU - Drama og teater og Litteraturhuset i Trondheim. Sted: Sellanraa *Faksimilen er hentet fra et oppslag i Adressa 12. desember 2021

Fra KÅKÅnomics 2021 Allerede før eldrebølgen snart slår inn for fullt, er helse og omsorg en stor sektor i norsk økonomi: Her jobber 14 prosent av alle årsverk i Norge. Eldrebølgen kan øke denne andelen til mer enn 25 prosent mot 2060. Er en slik omprioritering av samfunnets ressursbruk i det hele tatt realistisk? Gjør behovet for betydelige skatteskjerpelser en slik vekst politisk uspiselig? Hvis folk ønsker mer helse og omsorg, er det da verre å betale for disse godene via skatt enn via priser, når det kan være god grunn til å tro at markedene fungerer dårlig for helse og omsorg? Hva mener helsearbeiderne? Helsevesenet omstilte seg i 2020 rekordraskt til å håndtere pandemien. Hva lærte vi om krisehåndtering, ansvarsfordeling eller om relevant beredskap i helsesektoren med tanke på nye kriser? Lærte vi noe av koronakrisen som gjør oss bedre rustet ved neste krise, og også overfor den kommende eldrebølgen? Innleder er Erling Holmøy, samfunnsøkonom og forsker i SSB. Deltagere: – Bent Høie, fylkesmann Rogaland, tidl. helseminister – Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør Helse-Vest – Aud Hølland Riise, leder Sykepelerforbundet Rogaland  – Espen Søbye, filosof, forfatter, biograf og sakprosakritiker, tidl historisk statistiker i SSB  Ordstyrer er Klaus Mohn, professor samfunnsøkonomi og rektor UiS 

Vi ser nærmere på utviklingen de 20 årene som har gått etter 11. september 2001. Dette er et opptak av et NUPI-seminar som ble holdt i regi av Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet den 15. september 2020. Arrangementet var et lanseringsseminar av fokusnummeret "20 år etter 9/11" i tidsskriftet Internasjonal Politikk. Deltakere er Ole Martin Stormoen, Julie Wilhelmsen, Anders Romarheim og Cecilie Hellestveit. Ordstyrer er Rita Augestad Knudsen.

Vi ser nærmere på utviklingen de 20 årene som har gått etter 11. september 2001.Dette er et opptak av et NUPI-seminar som ble holdt i regi av Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet den 15. september 2020.Arrangementet var et lanseringsseminar av fokusnummeret "20 år etter 9/11" i tidsskriftet Internasjonal Politikk.Deltakere er Ole Martin Stormoen, Julie Wilhelmsen, Anders Romarheim og Cecilie Hellestveit.Ordstyrer er Rita Augestad Knudsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi sender panelsamtalen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide, NTL-leder Kjersti Barsok, Equinor-sjef Anders Opedal og Agenda-rådgiver Hilde Nagell, fra LOs kartellkonferanse på Gol. Temaet er næringspolitikk og det grønne skiftet. Ordstyrer er Trygve Svensson. 

Hvordan kan man skape en kultur for formidling? I denne episoden møter du rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, førsteamanuensis Anine Kierulf, prorektor Åse Gornitzka, professor Anders Ravik Jupskås og daglig leder tankesmien Civita Kristin Clemet. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetet i Oslos 210-årsdag 2.september.

Autoritære styrer vinner stadig mer innpass og forskningsfriheten er truet mange steder. Vil sikkerhetspolitikken true nødvendig forskningssamarbeid? I denne episoden møter du kommentator i Aftenposten, Therese Sollien, stortingspolitiker fra AP Jette Christensen, og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av tre episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.

Hvorfor er det viktig i et demokrati at forskerne har akademisk frihet? Hva truer den akademiske friheten i dag? I denne episoden møter du jurist Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo, daglig leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, og prorektor Åse Gornitzka, Universitetet i Oslo. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.

Forskere som forsker på kontroversielle temaer eller miljøer kan oppleve hets og trusler. Hva kreves av støtte og ledelse, og hvilken pris har det å være i offentligheten? I denne episoden møter du Anders Ravik Jupskås fra Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, kommentator i Aftenposten, Therese Sollien, daglig leder i tankesmien Civita Kristin Clemet og jurist Anine Kierulf fra institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Ordstyrer er Aslak Bonde. Episoden er en av fire episoder fra en debatt om akademisk frihet i Domus Bibliotheca på Universitetets 210-årsdag 2.september.

Klimaendringene skjer fort. Vi vet hva vi må gjøre for å fikse det, men hvor går egentlig grensen mellom personlig frihet og alles felles beste?  Du hører professor Benedikte Moltumyr Høgberg, stipendiat Bård Lahn, forfatter Bjørn Vatne og MDG-politiker Eivind Trædal diskuterer hvor grensen går før den beste intensjonen ender i diktatur. Ordstyrer er Beate Nossum fra byrået Footprint. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

Vi har teknologi som kan drive verden i grønn retning, men å ta den i bruk er ikke alltid like enkelt. De unge forskerne Christina Nadeau, Halvor Høen Hval, Susanne Normann og Christian Palacios Haugestad diskuterer hva som skal til for at klimaløsninger blir realisert. Ordstyrer er Torkjell Leira fra Klimahuset. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.  

En ideell borger deltar aktivt i arbeidslivet og i demokratiet, men samfunnet er designet på en måte som gjør at ikke alle kan delta på lik linje. Denne episoden tar for seg hvordan forestillinger om idealborgeren også fører til diskriminering og utenforskap. Du hører filosof Pål Antonsen, sosiolog Arnfinn Midtbøen, teolog Kaia Rønsdal, funksjonshemmingsforsker Jan Grue, litteraturforsker Louisa Layne og professor i informatikk Tone Bratteteig. Ordstyrer er Vilde Sagstad Imeland, journalist i Morgenbladet. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31.august-2. september.

Konspirasjonsteorier er gift for demokratiet – og ofte god underholdning. Er demokratiet vårt rusta for å stå imot konspirasjonsteoriene? Denne episoden tar for seg hva konspirasjonsteorier egentlig består av, hvilke mekanismer som bidrar til å spre dem, og hva som bør gjøres for å motarbeide dem. Du hører jurist Anine Kierulf, statsviter Cathrine Holst, sakprosaforsker Johan Tønneson og religionshistoriker Terje Emberland. Ordstyrer er Fredrik Sjaastad Næss fra podkasten Konspirasjonspodden. Episoden er et utdrag fra UiOs kunnskapsfestival En ny start, som foregikk på Universitetsplassen 31. august - 2. september.

Dette er en optagelse fra et gå-hjemmøde i CEPOS' lokaler. Den væsentligste kilde til vores velstand er ideer, ikke kapital. Derfor er det misvisende, når vi kalder vores samfundsmodel for kapitalistisk. Det påstår professor i økonomi Deirdre McCloskey, som i stedet anvender udtrykket ”innovisme” til at beskrive de vestlige samfund. Innovisme er den samfundsmodel, der gør det muligt for mennesker at afprøve nye ideer på markedet og omsætte dem til fremgang for sig selv og andre. Innovisme har siden industrialiseringen satte i gang ført til en 30-dobling af vores velstand – et enestående fænomen i menneskehedens historie, som McCloskey kalder for ”The Great Enrichment”. Spørgsmålet er, om vores samfund fortsat omfavner innovismen, eller om det er ved at opbygge barrierer for den, som ligeledes vil hæmme den fortsatte velstandsfremgang. Det diskuterer Deirdre McCloskey i et nyt essay udarbejdet for CEPOS. Hun vil præsentere sine tanker ved denne event. Herefter vil Tommy Ahlers kommentere med baggrund i sin erfaring som både succesfuld iværksætter og politiker. Om Deirdre McCloskey: Deirdre McCloskey er professor i økonomi og historie. Hun blev uddannet økonom fra Harvard i 1960'erne og har skrevet 20 bøger og omkring 400 akademiske artikler om blandt andet økonomisk teori, filosofi og etik. Om Tommy Ahlers: Tommy Ahlers er uddannet jurist, iværksætter og tidligere uddannelses – og forskningsminister. Ordstyrer er Martin Ågerup, direktør i CEPOS og vært på podcasten "Samfundstanker" Links Professor McCloskyes Essay og innovisme udarbejdet for CEPOS: https://cepos.dk/debat/liberalism-caused-the-modern-world/ (https://cepos.dk/debat/liberalism-caused-the-modern-world/) Video fra gå-hjem-mødet https://youtu.be/oFF4mvKstF0 (https://youtu.be/oFF4mvKstF0) Optagelsen er lavet d. 8. september 2021 ved et CEPOS-arrangement

Ny avhendingslov trer i kraft 1.1.2022 og en komité har nylig lagt fram forslag til revisjon av eiendomsmeglingsloven. Hva er nytt og hvordan vil det påvirke boligmarkedet framover på kort og lang sikt? Medvirkende: - Daniel Ø. Helgesen, Adm. direktør, Norsk takst - Carl O. Geving, Adm. direktør, Norges Eiendomsmeglerforbund - Morten A. Meyer, Generalsekretær, Huseierne - Olav Kasland, Fagdirektør, Forbrukerrådet - Geir Straume Olsen, Statssekretær V, Finansdepartementet - Torill Eidsheim, Stortingsrepresentant H, Kommunal- og forvaltningskomiteen - Siri Gåsemyhr Staalesen, Stortingsrepresentant Ap, Kommunal- og forvaltningskomiteen - Anette Rignes, Ordstyrer, First House

I denne panelsamtalen møter vi forfatterne Liv Bjørnhaug Johansen og Vigdis J. Reisæter. Begge har i år gitt ut bøker om omsorgsarbeid i dagens Norge fra sykepleierens perspektiv, en synsvinkel som tidligere kanskje mest har vært forbeholdt faglitteraturen. Drives omsorgsarbeid på en forsvarlig måte her i landet, krever vi for mye av sykepleierne og har denne yrkesgruppen i det hele tatt ytringsrommet de trenger for å bedre egen hverdag? Ordstyrer er forfatter og kritiker Sandra Lillebø. Om boken Den lange vakta: "Da koronapandemien rammet, sto sykepleierne i frontlinjen. På sykehus, sykehjem og i hjemme­tjenesten jobbet de intenst for å redde liv. I Den lange vakta blir vi med sykepleier Liv Bjørnhaug Johansen på jobb, i en hverdag som er snudd på hodet. Alvorlig syke får ikke treffe fortvilte pårørende. Ansatte må trylle fram isolater og ikle seg knitrende smitteverndrakter. Samtidig blir de selv utsatt for stor risiko. For sykepleierne øker arbeidspresset. Hvor lenge kan de stå i en så intens jobbhverdag?"   Om boken Jeg skal hjelpe deg: "De aller fleste vil på et tidspunkt i livet komme til å sette bena i en sykehjemskorridor, enten det er som pasient, som ansatt eller som pårørende til et kjært familiemedlem som skal tilbringe den siste fasen av livet sitt der. Vigdis J. Reisæter arbeidet som sykepleier i eldreomsorgen i nesten ti år, og her forteller hun varme og sterke historier fra sitt arbeid tett på pasienter og pårørende. Ved å presentere oss for et knippe sykehjemspasienter gir hun innsikt i det vide spennet i sykepleierrollen, og hvor viktig god fagkunnskap, nærhet og mellommenneskelige relasjoner er for å gi pasientene en god og verdig avslutning på et langt liv.   Men hva skjer når sykepleierens mulighet til å gi god omsorg effektiviseres bort? I tillegg til de gode historiene der pasientene får den nødvendige omsorgen, forteller Reisæter også om en skyggeside av norsk eldreomsorg. Hun retter søkelyset mot sykepleieres vilkår for å gi god omsorg – og dermed på hvordan vi tar vare på de eldre i Norge i dag. I tillegg til å være en hyllest til pleierne som daglig gjør sitt beste for å gi god pleie og skape hverdagsmagi rundt omkring på landets sykehjem, kan boken også leses som hennes aller siste avviksmelding." Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 8. juni 2021. Arrangementet ble holdt i samarbeid med Tekstallianse og med støtte fra Fritt ord.

Spesialepisode! Vi sender opptak av Tankesmien Agenda og Norsk Folkehjelps lansering av rapporten Ulikhetspandemien, med debatt mellom ungdomspolitikere. Du hører Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, internasjonal rådgiver i Tankesmien Agenda, Catharina Bu, og Astrid Hoem (AUF), Synnøve Snyen (SU), Edel-Marie Haukland (KrFU), Andreas Brännström (FpU). Ordstyrer er Sigrun Aasland fra Tankesmien Agenda. 

Torsdag d. 21. januar var CEPOS vært for et webinar om bekæmpelse af smittespredningen af covid-19. Vi stillede spørgsmålene "Hvad fik vi ud af nedlukningerne, og hvilke erfaringer kan vi tage med til de næste måneder og til næste pandemi?" til professor Michael Bang Petersen, professor Jens Lundgren, professor Christian Bjørnskov og specialkonsulent i CEPOS, Jonas Herby. Hør deres svar og debat i denne video. Ordstyrer var direktør i CEPOS, Martin Ågerup. Se webinaret på YouTube: https://youtu.be/lsxmsKpbuxw (https://youtu.be/lsxmsKpbuxw) Christian Bjørnskov Link til Nordjylland-studie: https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2020.12.28.20248936v1.article-metrics Link til europæisk studie: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3665588/ Jonas Herby Link til litteraturstudie: http://cepos.dk/artikler/borgernes-frivillige-adfaerd-er-afgoerende-for-pandemiens-udvikling/ Link til analyse af smitten før jul: http://cepos.dk/artikler/smitten-foer-jul-toppede-samtidig-uafhaengigt-af-hvornaar-kommunerne-blev-lukket-ned/ Følg Jonas Herby på Twitter her: https://twitter.com/JonasHerby Regelstaten podcast: https://regelstaten.captivate.fm/ Michael Bang Petersen Læs mere om HOPE her: https://hope-project.dk/ Følg Michael Bang Petersen på Twitter her: https://twitter.com/M_B_Petersen Følg Jens Lundgren på Twitter her: https://twitter.com/ProfJLundgren

Frode Hellands nyutgitte «Rasismens retorikk – studier i norsk offentlighet» har allerede rukket å skape opphetet debatt. I boka analyserer Helland – professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo – ytringer i norsk offentlighet hvor han mener å kunne påvise fellestrekk ved rasistiske utsagn fra mellomkrigstida og fram til ordbruken i dagens politiske ordskifte. Særlig kapitlet om tidligere NTNU-professor Truls Wyller har vakt stor oppmerksomhet i Trondheim. Men hva er «rasistisk retorikk»? Er Hellands definisjon av rasisme et viktig bidrag for å sikre inkludering og unngå dehumaniserende språkbruk? Eller er begrepet «rasistisk» snarere tvert imot i ferd med å ødelegges gjennom overdrivelser og urettferdig mistenkeliggjøring? Hvilke premisser bør gjelde for den offentlige samtalen om innvandring og integrering, og hvordan kan vi sikre en god og inkluderende offentlig samtale som samtidig ikke går av veien for å ta opp vanskelige temaer? Litteraturhuset i Trondheim har invitert forfatteren av boka, Frode Helland, til debatt og samtale med Espen Goffeng, skribent og forfatter. Ordstyrer er Jo Skårderud. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek

Ingunn leser matbutikkenes tilbudsaviser. Tomas har lite lån og spiser bare hjemme. Thale har spart 340. 000 kroner på to år. Sølvbergets tre hobbyøkonomer tipser om bøker og blogger for deg som vil ta grep om pengene dine. Ordstyrer: Åsmund Ådnøy. Dette er titlene vi snakker om. Lån på biblioteket, det er gratis: Fagbøker og blogger om økonomi: - Pengesnakk av Lise Vermelid Kristoffersen, https://www.pengesnakk.no/ - Your money or your life: 9 steps to transforming your relationship with money and achieving financial independence av Vicki Robin - Jag lämnar ekorrhjulet av Åsa Axelsson - Nudge: Improving decisions about health, wealth, and happiness av Cass Sunstein og Richard Thaler - Forbrukerfrue (blogg, https://forbrukerfrue.no/ Barnebøker: Buffy By 2 av Ingeborg Arvola Mitt vidunderlige liv Jenny Jägerfeldt Skjønnlitteratur for voksne: - Alt av Jane Austen - Henrik Falk av Vigdis Hjorth - Lavterskeltilbud av Jens M. Johansson - Vredens druer, Cannery row og Dagdrivergjengen av John Steinbeck - Spør støvet av John Fante - Blodige kronblad av Ngugi wa Thiong'o

Med den kommende rusreformen skal “ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.” I panelet sitter: Arve Nordtvedt, politistasjonsjef ved Trondheim Sentrum politistasjon, Bård Dyrdal, Politioverbetjent i Oslo og Styreleder i LEAP Scandinavia. Ordstyrer er Jan Markus Johanessen. Arrangører: Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) - Trøndelag, Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) - Trøndelag og Litteraturhuset i Trondheim Sted: Sellanraa

Hvor skal det nye Oslo Universitetssykehus ligge, hvor mye skal det koste, hva skal det legges vekt på og hvem skal bestemme? I denne episoden av #PolyPod hører du opptaket fra seminaret arrangert av PF Helse, hvor Einar Sorterup Hysing, Eilif Holte, Rolf Kåresen, Aasmund Bredeli, Anne Christine Kroepelien og Just Ebbesen diskuterer disse spørsmålene. Ordstyrer er Styreleder i PF Helse, Hans Borchgrevink. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Litteraturhuset i Trondheim inviterer til debatt om den kulturelle skolesekken. "Den kulturelle skolesekken er under press. Det har den i og for seg vært helt siden den ble til en nasjonal satsing i 2001. Men når ordningen nå nærmer seg sitt tyveårsjubileum, har new public ma-nagement-ideologien fått kjevene rundt nesten hele greia." Skrev journalist Bernhard Ellefsen i en kommentar i Morgenbladet 29. november 2019. Hvordan er egentlig ståa i den kulturelle skolesekken, og hvordan sikrer vi mest mulig, best mulig kultur til våre barn? Vi har invitert Bernhard Ellefsen fra Morgenbladet, Ståle Stenslie Avdelingsdirektør FoU fra Kul-turtanken og Bjørn-Terje Bandlien fra NTNU til debatt. Vi skal diskutere framtia for den kulturelle skolesekken, kulturmøter og litt new public management. Ordstyrer er Elise Farstad Djupedal, sti-pendiat ved ILU NTNU

Hvordan skriver vi gode dommer? Paneldebatt med advokat Marijana Lozic, tingrettsdommer Kim Heger og statsadvokat Thomasz Edsberg. Ordstyrer er Ragnar Lindefjeld.

17. oktober 2019 var jeg på teateret i Kristiansand for å drøfte livets store spørsmål med en lege og en prest. Legen heter Preben Aavitsland, og han er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet. Han er også medlem av Humanetisk forbund. Presten heter Aud Sunde Smemo, og hun er sokneprest i Kristiansand. Hun hører til i den vakre og majestetiske domkirken på torvet i byen. Hun er en forholdvis liberal teolog, men vi klarer likevel å være uenige om en hel del ting. Denne paneldebatten skulle sette fokus på livets store spørsmål, og det var Mental Helse som stod for arrangementet. Ordstyrer og primus motor bak kveldens «happening» heter Erlend Waade. Han er en utrolig fin fyr: Klok, sindig og engasjert. Han er debattant, skribent og lærer, og jeg kjenner han fra tidligere arrangementer i regi av Mental Helse.Vi skulle ikke takle enkle spørsmål denne kvelden. Erlend Waade hadde satt opp følgende agenda:Har livet en dypere mening? Er religiøs tro sunt eller usunt? Er det det samme hva vi tror og håper på?Trenger vi en ny tro for en ny tid?Kan vitenskapen erstatte religionene? Jeg synes at dette ble en spennende debatt. Vi var på teateret i Kristiansand, og salen var stappfull. De som ikke kom i god tid, måtte sitte på gulvet eller i trappene. Noen var så uheldige at de ikke kom inn da lokalet til slutt var overfylt. Det var virkelig gøy at så mange mennesker tok turen til dette arrangementet en torsdagskveld i oktober. Det vitner om at folk faktisk er veldig interessert i samtaler som stikker litt dypere, og mange er interessert i menneskets eksistensielle grunnvilkår. Omtrent halvparten av publikum definerte seg som troende, mens cirka 30 % anga at de ikke var troende, og jeg vil anslå at cirka 20 % ikke svarte på dette spørsmålet fra ordstyrer.I første del av dagens episode skal du få være med på paneldebatt om livets store spørsmål. Deretter kommer salen til orde og stiller sine spørsmål. Det blir snakk om mirakler, døden, human etisk forbund, moral og etikk. Jeg vil benytte anledningen til å takke Mental helse for spennende og litt utradisjonelt arrangement, og spesielt takk til Erlend Waade som stødig ordstyrer. Jeg ble invitert på grunn av mitt engasjement i forholdet mellom psykologi, filosofi og religion eller religionskritikk, og du som følger SinnSyn vet at dette engasjementet har jeg dokumentert i boken som heter «Psykologens Journal». Hvis du synes denne typen tematikk er interessant, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel på WebPsykologen.noog anskaffer deg «Psykologens Journal» til best pris med gratis frakt og rask levering.Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

17. oktober 2019 var jeg på teateret i Kristiansand for å drøfte livets store spørsmål med en lege og en prest. Legen heter Preben Aavitsland, og han er kommuneoverlege i Arendal og Froland og overlege ved Folkehelseinstituttet. Han er også medlem av Humanetisk forbund. Presten heter Aud Sunde Smemo, og hun er sokneprest i Kristiansand. Hun hører til i den vakre og majestetiske domkirken på torvet i byen. Hun er en forholdvis liberal teolog, men vi klarer likevel å være uenige om en hel del ting. Denne paneldebatten skulle sette fokus på livets store spørsmål, og det var Mental Helse som stod for arrangementet. Ordstyrer og primus motor bak kveldens «happening» heter Erlend Waade. Han er en utrolig fin fyr: Klok, sindig og engasjert. Han er debattant, skribent og lærer, og jeg kjenner han fra tidligere arrangementer i regi av Mental Helse.Vi skulle ikke takle enkle spørsmål denne kvelden. Erlend Waade hadde satt opp følgende agenda:Har livet en dypere mening? Er religiøs tro sunt eller usunt? Er det det samme hva vi tror og håper på?Trenger vi en ny tro for en ny tid?Kan vitenskapen erstatte religionene? Jeg synes at dette ble en spennende debatt. Vi var på teateret i Kristiansand, og salen var stappfull. De som ikke kom i god tid, måtte sitte på gulvet eller i trappene. Noen var så uheldige at de ikke kom inn da lokalet til slutt var overfylt. Det var virkelig gøy at så mange mennesker tok turen til dette arrangementet en torsdagskveld i oktober. Det vitner om at folk faktisk er veldig interessert i samtaler som stikker litt dypere, og mange er interessert i menneskets eksistensielle grunnvilkår. Omtrent halvparten av publikum definerte seg som troende, mens cirka 30 % anga at de ikke var troende, og jeg vil anslå at cirka 20 % ikke svarte på dette spørsmålet fra ordstyrer.I første del av dagens episode skal du få være med på paneldebatt om livets store spørsmål. Deretter kommer salen til orde og stiller sine spørsmål. Det blir snakk om mirakler, døden, human etisk forbund, moral og etikk. Jeg vil benytte anledningen til å takke Mental helse for spennende og litt utradisjonelt arrangement, og spesielt takk til Erlend Waade som stødig ordstyrer. Jeg ble invitert på grunn av mitt engasjement i forholdet mellom psykologi, filosofi og religion eller religionskritikk, og du som følger SinnSyn vet at dette engasjementet har jeg dokumentert i boken som heter «Psykologens Journal». Hvis du synes denne typen tematikk er interessant, så håper jeg selvfølgelig at du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel på WebPsykologen.noog anskaffer deg «Psykologens Journal» til best pris med gratis frakt og rask levering.Vel møtt til en ny episode av SinnSyn!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En hustrig novemberkveld i 2018 samlet +Kote 50% av Nordens største podkast Staden; Dan Hallemar. Sammen med arkitektene Joakim Skajaa og Astrid Humerfelt snakket de om L.A og byens urban sprawl, mobilitet og bilisme, ikke-steder, fungerende kvartals-nabolag, privatliv, grenser og klasseforskjeller. Samtalen rakk så vidt å ta av Long Beach Freeway, ut på Mosseveien og innom Oslo – før det hele endte i øl og middag på en indisk kantine i strøket – en utopisk impuls. Ordstyrer og leder av praten var Bengt Magnus S. Carlson fra magasinet +Kote. / Redaktøren, journalisten, forfatteren og landskapsarkitekten Dan Hallemar har sammen med Håkan Forsell fortalt mer enn 100 historier om byutvikling, arkitektur, historie, kunst og religion fra forskjellige steder i verden i deres podkast Podcasten Staden. / Joakim Skajaa er kjent skikkelse innen norsk arkitektur. Han har utdannelse fra BAS, og sammen med Arild Eriksen drev han kontoret Eriksen/Skajaa i 8 år, før de gikk hvert til sitt i fjor. Joakim driver i dag Skajaa arkitekter, og er styreleder i Oslo arkitektforening. / Astrid Humerfelt jobber til daglig i MAD as, og har bred erfaring innen urbanisme og planarbeid, både kommunalt og privat. Hun har en tverrfaglig mastergrad i arkitektur fra Chalmers tekniska högskola i Göteborg, med fordypning i design for bærekraftig utvikling. Humerfelt har, i tillegg til et lengre studieopphold i Berlin, ved to anledninger vært på studietur i USA. / Takk til: Deltakerne i panelet Dattera til Hagen Frivillige i +Kote som organiserte arrangementet / Musikk by: Gabe Noel | gabenoel.com

Ofte forbinder vi forfatteryrket med ensomhet, men verdenshistorien er full av historier om forfattere som har dyrket nære og viktige vennskap. Goethe og Schiller, Hemingway og Fitzgerald, Skram og Bjørnson spilte avgjørende roller i hverandres liv som skrivende mennesker. De leste hverandres tekster, kom med rosende anerkjennelser og rasende kritikk, havnet på rangler, og brevvekslet i tiden de var fra hverandre. Her møter vi Åsne Seierstad og Cathrine Sandnes til en samtale om deres litterære vennskap. Hva har de betydd for hverandre opp gjennom årene? Hva kan et vennskap bety for et forfatterskap? Cathrine Sandnes er journalist, forfatter og redaktør for sakprosa hos Gyldendal Forlag. Åsne Seierstad er journalist og forfatter, og har hatt stor suksess med sine utgivelser. I 2016 vant hun Brageprisen for To søstre. Ordstyrer er Marie Amdam ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Line Friis Frederiksen

Litteraturhuset i Trondheim inviterer til samtale om marginaliserte menn og såkalte incels (se forklaring nedenfor). Den 23. November satte Alek Minassian (25) seg i en varebil i Toronto og kjørte ned og drepte ti mennesker. Timer før hadde han skrevet på Facebook at dette var en del av et incel opprør. Etter Toronto massakeren har incel kulturen gått fra å være en mørk krok på det innerste internett til noe som angår oss alle. På Litteraturhuset skal vi prøve å finne svar på flere spørsmål; hvem er disse menneskene som identifiserer seg som incels? Hvordan har vi havnet der? Er denne kulturen utbredt i Norge? Hva kan vi som samfunn gjøre for å hanke inn de marginaliserte mennene, eller sitter mennene i mørket på løsningen selv? Disse og flere andre spørsmål vil blir forsøkt besvart ved hjelp av et eminent panel: Sidsel Fjelltun, psykolog, samfunnsdebatant og nestleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep. Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi på NTNU. Han forsker på seksuell atferd, partnervalg, konspirasjonsmentalitet og individuelle forskjeller Ingvill Stuvøy, postdoktor på NTNU. Forsker på kjønn, seksualitet, reproduksjon og økonomi. Ordstyrer er Morten Langfeldt Dahlback, kommentator i Adresseavisen «Incels: (a portmanteau of involuntary celibates) are self-identifying members of an online subculture who define themselves as unable to find a romantic or sexual partner despite desiring one, a state they describe as inceldom.[3] Self-identified incels are mostly white, male, and heterosexual. Discussions in incel forums are often characterized by resentment, misanthropy self-pity, self-loathing, misogyny, racism, a sense of entitlement to sex, and the endorsement of violence against sexually active people» (Kilde:https://en.wikipedia.org/wiki/Incel)

Frisk debatt om EU med Sten Inge Jørgensen Og Rune Skarstein. Først opponerer Skarstein mot et foredrag Jørgensen har holdt tidligere. Ordstyrer er Morten Langfeldt Dahlback.

Har de rike blitt en pariakaste? Da Stein Erik Hagen i fjor klaget i Dagens Næringsliv på at «Å være rik er blitt et skjellsord», skrev Andreas Christian Halse følgende tweet: «Pariakaste, definisjon: 1: Folkegruppe tvunget til slavearbeid, utsatt for vedvarende hatkriminalitet og ekstrem fattigdom. 2: Norges rikeste». Så var det i gang. VG ringte til brorparten av norske rikinger, men ingen ville stille opp til intervju. Her var det mildt sagt ingen oppside. Faren med stor ulikhet i et samfunn er åpenbar. Men hva om vi tok Hagen litt på alvor? Blir ikke vi også rikere når en riking blir rikere, skapes ikke arbeidsplasser, økes ikke skatteinntektene? Etter den industrielle revolusjon og den enorme veksten som derigjennom er skapt har vi nå på godt og vondt endt opp med den samfunnsformasjonen vi har. Trenger vi ikke da rikingene både i debatten og samtalene, i politikken og organisasjonslivet, og ikke bare for seg selv gjemt bak en kjede av selskapsnavn langt inne i næringslivet? Vi har invitert et par rikinger, herunder stifteren av KÅKÅ kverulantkatedralen og KÅKÅnomics, fjorårets festivaløkonom og en skjønnlitterær forfatter som også er økonom til å reflektere over ståa. Den nøytrale programlederen har tidligere bl.a. skrevet boka «De superrike. Sytekultur og kravmentalitet blant norske milliardærer». Ordstyrer er Mímir Kristjánsson.

Foredrag: Lege Sverre Eika fra Oslo som også er kjent som “de narkomanes lege” etterfulgt av en panelsamtale med Arild Knutsen, Leder av brukerorganisasjonen Foreningen for Human Narkotikapolitikk og Trond Oskar Aamo som er Lege i rusbehandling med erfaring fra LAR, Lade Behandlingssenter og nå Leder avd. klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på den norske ordningen for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. Pasientene blir behandlet med metadon eller buprenorfin (Suboxone eller Subutex).. Dette har i Norge vært et strengt kontrollert tiltak med et begrenset medikament-tilbud, rigide kontrollrutiner, urinprøver og sanksjoner ved uregelmessigheter, mange er tilfreds med tilbudet men noen faller også utenfor. Som et ledd i den kommende rusreformen har helseministeren varslet endringer som blant annet å øke valgfriheten i LAR ved å inkludere flere legemidler samt å gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling. Dette er viktige tiltak men er dette nok? 1. Hvilke medikamenter bør inngå i LAR for opiatavhengige og hvorfor? 2. Nå vil heroin bli en del av LAR. HAB (heroinassistert behandling) har gitt bedre helse, lavere kriminalitet og bedre livskvalitet for brukerne i andre land. Hva tenker dere om HAB i Norge? Bør man vurdere å bare gi heroin oralt (korttid og langtidsvirkende) i de byene et tilbud for injiserende brukere blir for kostbart? (For eksempel i Trondheim). 3. I dag får flere ADHD-medisiner, men ikke som er substitisjonstilbud. Bør de som er avhengige av stimulanter få medisinsk amfetamin som er prøvd ut i noen land? 4. De.fleste dør av alkohol. Noen land har også substitisjonstilbud for alkoholikere, som i Østerrike der de bruker GHB. Bør vi vurdere et prøveprosjekt i Norge? Vi vil derfor invitere til et miniseminar og debatt hvor vi tar opp disse spørsmålene. Litteraturhuset i Trondheim i samarbeid med Foreningen Tryggere Ruspolitikk Trøndelag satt opp tid for et slikt arrangement nå den 21 september kl. 1900. Ordstyrer og debattleder er Sebastian Roll fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk Trøndelag

Bryr du deg om hva som står i teateranmeldelser? Er det på tide å tenke nytt? DNS, Hordaland Teater og BIT Teatergarasjen inviterer til en samtale om teaterkritikk, og du møter du Lillian Bikset (anmelder i bl.a. Dagbladet og medlem av Heddajuryen), Frode Bjerkestrand (kulturredaktør BT) og Solrun Toft Iversen (teatersjef, Hordaland teater). Ordstyrer er Ragnhild Gjefsen.

Om Arktis og nordområdene, hvor vi ønsker å ta opp flere perspektiv, som vårt nasjonale nærings- og kunnskapspotensiale, vår nasjonale selvforståelse og ikke minst, Arktis som en internasjonal prioritering med tilhørende geopolitiske utfordringer. Ordstyrer er Tor Eldevik, UiB-professor og forskningsleder ved Bjerknessenteret. Et opptak fra samtalen "Arktis sett fra Arendal" under Arendalsuka 2018.Medvirkende: — Arne O. Holm er ansvarlig redaktør for High North News, en uavhengig avis ved Nord Universitet i Bodø. Han er tidligere journalist i Dagbladet, Dagens Næringsliv og NRK Brennpunkt. — Tor Eldevik, professor ved UiB og Bjerknessenteret. Han er en av våre fremste fageksperter på Arktis. Han er også nestleder i det store nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen som nå er i ferd med å kartlegge det nordlige Barentshavet. — Berit Kristoffersen er førsteamanuensis og samfunnsgeograf ved UiT Norges arktiske universitet. Hun jobber spesielt med politiske strategier knyttet til åpningen av Nordområdene for oljevirksomhet, arktisk politikk og fornybar energi.— Eirik Sivertsen er stortingsrepresentant Arbeiderpartiet i Nordland. Han er opptatt av at verdiskaping basert på ressursene i nord må gi betydelige og varige ringvirkninger lokalt. Episoden er redigert av Andreas Hadsel Opsvik. Musikken er av Lee Rosevere - Arcade Montage. Creative commons lisens B.Y. 3.0

Temadag om gudstjenestefornyelse 

Med Citizen: An American Lyric (2014) skrev Claudia Rankine seg rett inn i den amerikanske tidsånden. I et USA preget av protester mot politiets behandling av afroamerikanere, nådde Rankines poesi og tanker om rase og hvithet et stort publikum. I år kommer boken på nynorsk i Camara Christina Lundestad Joof og Kristina Leganger Iversens oversettelse, og her snakker de om Claudia Rankine som forfatter og utfordringene ved å oversette poesi. Ordstyrer er Muna Jibril. Camara Christina Lundestad Joof er scenekunstner, musiker og dramatiker, og mye av hennes arbeid har interseksjonalitet som tema og omdreiningspunkt. Hun har også arbeidet frilans som politisk rådviger ved kulturelle institusjoner. Kristina Leganger Iversen er forfatter og stipendiat ved Universitet i Oslo. Denne våren disputerte hun med avhandlingen "Når dikta tiltaler nasjonen: Kvitheit, kolonialitet og subjektivitet i sju samtidige skandinaviske diktbøker".

** ÅSNE SEIERSTAD, ERIKA FATLAND og PETER FRÖBERG IDLING diskuterer om det er politikk eller psykologi som leder til radikalisering og  hvordan man skal skrive om ekstreme bevegelser. Ordstyrer for denne Morgenbladetsalongen er Bernhard Ellefsen. Samtalen ble tatt opp av JAMES WELBURN under Litteraturfestivalen på Lillehammer. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

- A talk relating to the performance TALOS - av Arkadi Zaides (BY/IL). This talk will be held in English. See info in Norwegian below. Venue: "Kulturtorget" at Litteraturhuset i Trondheim/Trondheim main Library. Free admission In Europe we are frantically closing down our borders, while waves of migrating fugitives are trying to find their way in. For every attempt to limit people from entering, migrants find new strategies to avoid being detected. This creates a new "choreography" of actions and responses, and make people move in new and different ways in the proximity of borders. Dancer and choreographer Arkadi Zaides has made the performance "TALOS" as a response to an EU-funded research project, designing an advanced robotic system aimed at protecting European land borders in the future. For this edition of “Teatersamtalen” ("the Theatre Talk"), we invite a philosopher and an Artificial Intelligence (AI) expert to meet Zaides and discuss the interaction between human and machine, and the limitations and transgressions that occur as a result. PANELISTS: Arkadi Zaides: Israeli dancer and choreographer Einar Duenger Bøhn: Philosopher with ethics and AI as part of his specialty Axel Tidemann: PhD in AI, works in Telenor Research. Moderator: TBA The performance "TALOS" is presented by Teaterhuset Avant Garden in Verkstedhallen at Svartlamoen, 4 and 5 May at 19:00. See: TALOS - av Arkadi Zaides (BY/IL) "Teatersamtalen" is a collaboration between Trøndelag Teater, Teaterhuset Avant Garden, Turnéteatret i Trøndelag and Programme in Drama and Theatre Studies @ IKM - Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU For more information, see: http://www.avantgarden.no/en/program/talk-2/ -------------------------------------- NORSK: - Panelsamtale i forbindelse med forestillingen TALOS - av Arkadi Zaides (BY/IL) Samtalen vil bli holdt på engelsk. Gratis inngang. Sted: "Kulturtorget" på Trondheim folkebibliotek / Litteraturhuset i Trondheim I Europa jobber vi på spreng med å beskytte grensene våre. Samtidig forsøker stadig nye flyktingestrømmer å ta seg inn over grensene. For hvert forsøk på å sperre folk ute, finner folk nye strategier for å ta seg forbi. 4. og 5. mai viser vi dansekunstner Arkadi Zaides foredragsaktige stykke "TALOS", om digital grenseovervåkning i møte med mennesker på flukt. I Teatersamtalen 2. mai inviterer vi til en spennende og brennaktuell panelsamtale knyttet til tematikken som tas opp i denne forestillingen. Velkommen til en samtale om kunstig intelligens, om bruk og misbruk, om mennesker og teknologi og om kunsten i møte med verden der ute! Ordstyrer for samtalen vil bli annonsert senere. Panelet består ellers av: Arkadi Zaides, dansekunstner fra Israel. Han har før laget forestillinger der han har belyst eget lands rolle i okkupasjonen av vestbredden og hvordan strukturell vold påvirker kroppen. Axel Tidemann har doktorgrad i kunstig intelligens, og jobber som forsker i Telenor Research. Einar Duenger Bohn er filosof, med blant annet etikk og kunstig intelligens som spesialfelt. "Teatersamtalen" er et samarbeid mellom Trøndelag Teater, Teaterhuset Avant Garden, Turnéteatret i Trøndelag og Program for drama og teater @ IKM - Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU. Mer informasjon: http://www.avantgarden.no/program/teatersamtalen-2/

Kampen for frihet fra normer og forventninger i samfunnet er i stor grad vunnet. Men har vi mistet noe på veien? I dag dyrker vi individets muligheter og er opptatt av å legge til ret-te for at alle skal realisere sitt beste jeg. Men hvem har ansvaret hvis du ikke lykkes? Har vi blitt så opptatt av selvrealisering og å «leve annerledes», at folk skammer seg over sine normale liv? Filosof Kaia Melsom mener at vi har vulgarisert eksistensialistenes frihetsbegrep, og at det er på høy tid at vi tar et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni. For å gjøre det må vi kvitte oss med forakten for det middelmådige. Vi spør: – Glemmer vi fellesskapet når individet skal dyrkes? – Hvis du kan bli hva du vil, hvem har skylden om du ikke lykkes? – Er det ikke plass til vanlige mennesker lengre? Ordstyrer; Sigrun Aasland, fagsjef i Agenda Deltakere: – Kaja Melsom, filosof og seniorrådgiver i livssyn og etikk i Human-Etisk Forbund - Mira Aaboen Sletten, forsker ved NOVA – Hilde Nagell, rådgiver i Agenda – Øyvind Rabbås, professor i filosofi, Universitetet i Oslo

I april går ungarerne til valgurnene. Den sittende presidenten Viktor Orban ser ut til å gjøre rent bord også denne gangen. Selv om Ungarn er et lite land sentralt i Europa er Ungarns politiske utvikling både til skremsel og inspirasjon for langt flere enn ungarerne selv. Hvilke følger kan utviklingen i Ungarn ha for Europa og EU? Er høyrepopulismen i ferd med å styrke seg, etter flere valgnederlag i fjor? Og hva er egentlig greia med den amerikanske milliardæren George Soros? Disse spørsmålene, og flere til vil du kunne få svaret på denne kvelden på Litteraturhuset. Vi har invitert György Péteri, ungarer og professor i historie ved NTNU og filosof Morten Langfeldt Dahlback, kommentator i Adresseavisen til samtale om Ungarn og utviklingen der. Ordstyrer er Christian Hallvard Dahl Nielsen.

Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. I panelet: LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015). JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag. Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå.

James Baldwin og Ta-Nehisi Coates nevnes stadig oftere i samme åndedrag, og det er kanskje ikke så rart. Begge har skrevet essays til yngre, mannlige familiemedlemmer om virkeligheten som møter svarte amerikanere i deres samtidige USA - Coates i uttalt tradisjon etter Baldwin. James Baldwin var sentral i borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet, noe som speiles i dokumentarfilmen ”I am not your negro” (2016) og det store nedslagsfeltet for essayet ”The fire next time”. Coates har på sin side skrevet essaysamlingene ”The beautiful struggle”, ”Between the world and me" og "We were eight years in power", der sistnevnte samler tekster utgitt i løp av Obamas presidentskap. I løpet av få år har Ta-Nehisi Coates etablert seg som en toneangivende kritisk stemme. Hvilket slektskap finnes mellom Baldwin og Coates, og hva skriver de om identitet, tilhørighet, vold og utsatthet for ikke-hvite mennesker? På hvilke måte gir tankene deres gjenlyd i USA og Norge i dag, og hvilke idéer kan vi bruke for å reflektere over større tema og spesifikke hendelser som farges av rasisme? Skribent og spaltist i Morgenbladet, Mohamed Abdi, møter kritiker i Klassekampen, Eivind Myklebust, til samtale. Ordstyrer er bibliotekets egen Ida Amalie Svensson.

"Boken Skamløs vil forandre liv", skrev Hadia Tajik i Aftenposten. De skamløse jentene, Nancy Herz, Sofia Nesrine Srour og Amina Bile har det siste året samlet inn historier fra jenter som har opplevd negativ sosial kontroll på kroppen. I Skamløs diskuterer de hvordan det er å bli konstant begrenset, korrigert og skambelagt, og deler sine egne erfaringer på veien mot skamløshet. Og sine beste hijabhacks. Her kan du høre dem på biblioteket i Bergen. Ordstyrer er litteraturstudent og redaktør i tidsskriftet Prosopopeia, Oda Vige Helle.

Under Trump er USA blevet svækket, mens Kinas styrke er tiltagende. Hvordan vil denne styrke blive omsat til indflydelse, og hvordan mon USA's gamle allierede i Asien reagerer på Kinas nye styrkeposition? Uffe Ellemann-Jensen, Mogens[...]

Det Arabiske Forår vendte op og ned på staterne i Mellemøsten og Nordafrika. Diktatorer som Libyens Gaddafi, Tunesiens Ben Ali blev væltet. Men i Egypten er en ny stærk mand præsident, og i Syrien er[...]

Nobels fredspris ble i desember tildelt The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Organisasjonen fikk prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen. I ly av prisutdelingen samlet Tankesmien Agenda, i samarbeid med fredsprisvinnere fra ICAN, noen av verdens fremste eksperter til debatt om veien videre med nedrusting av atomvåpen, på Kulturhuset i Oslo 12. desember 2017. Ordstyrer; Kaia Storvik Nestleder i Tankesmien Agenda Panel 1: – Susi Snyder, medlem av ICANs internasjonale styre og programansvarlig for nedrustning i den nederlandske organisasjonen PAX for Peace – Nick Ritchie, førsteamanuensis i internasjonal sikkerhet og nedrustning ved The University of York Panel 2: – Gro Nystuen, forsker og ekspert på folkerett – Grethe Østern, medlem av ICANs internasjonale styre og seniorrådgiver Mine-og våpenpolitikk i Norsk Folkehjelp Det blir politisk debatt om Norges rolle i arbeidet med nedrustning: Panel 3: – Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for H og første nestleder av Utenriks- og forsvarskomiteen – Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant for SV og medlem av Finanskomiteen – Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF og tidligere utviklingsminister og spesialutsending for FN

Hvordan skal Bergen se ut i fremtiden? Byrådet vil ha fortetting, boliger bygget i høyden og langs bybanen. Derfor har de lagt frem en av bergenshistoriens mest ambisiøse arealplaner for høring og politisk behandling. Byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti (Ap) vil ha debatt om planene. Det skal hun få! Vi spør om planen tar høyde for klimaendringene vi står overfor, og har invitert en entusiastisk klimaforsker fra UiB, Kikki Kleiven, for å gi innsikt og stille de viktige spørsmålene. Thomas Cook, som er rådgiver hos Byarkitekten og driver Nobel Bopel, kommer for å diskutere i panelet. Det samme gjør Ivar Vogt, kulturhussjef ved USF. Hvordan skal fremtidens bergenske byrom se ut – og hvilken rolle skal kulturen spille, spør de seg. Ordstyrer er ansvarlig redaktør i Bergensavisen, Sigvald Sveinbjørnsson.

De prisbelønnede forfatterne Monica Isakstuen og Helga Flatland går tett på norske familier i oppløsning i sine siste bøker. De møttes til samtale om "Vær snill med dyrene" og "En moderne familie" på Kapittel-festivalen i Stavanger 2017. Ordstyrer er Åsmund Ådnøy.

Det nyopprettede Bergen Litteraturverksted vil i høst arrangere et kritikkseminar i samarbeid med tidsskriftet Vagant. Tema og undersøkelsesområde for seminaret er kritikk som litterær sjanger. Å skrive om det skrevne blir ofte betraktet som ikke-kunst, som pliktarbeid. Vi ønsker å utfordre kritikken ved å se tilbake på dens opphav: Litteratur som kommenterer annen litteratur med litterære grep. Medvirkende: Ida Lødemel Tvedt, Eirik Vassenden og Audun Lindholm. Ordstyrer er Trude-Kristin Mjelde Aarvik.

Med Ida Lødemel Tvedt, Eirik Vassenden, Audun Lindholm og Trude-Kristin Mjelde Aarvik. Det nyopprettede Bergen Litteraturverksted vil i høst arrangere et kritikkseminar i samarbeid med tidsskriftet Vagant. Tema og undersøkelsesområde for seminaret er kritikk som litterær sjanger. Å skrive om det skrevne blir ofte betraktet som ikke-kunst, som pliktarbeid. Vi ønsker å utfordre kritikken ved å se tilbake på dens opphav: Litteratur som kommenterer annen litteratur med litterære grep. Medvirkende: Ida Lødemel Tvedt, Eirik Vassenden og Audun Lindholm. Ordstyrer er Trude-Kristin Mjelde Aarvik.

Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale, og denne gangen tar vi for oss en av Amerikas største etterkrigsforfattere: Philip Roth (1933- ) “What’s wrong with being a human being?” spør Marcus Messner, hovedpersonen i Roths roman 'Indignation' fra 2008. “Everything” svarer en annen karakter, som smiler og sier at “human beings stink to high heaven”. Når man leser seg gjennom Philip Roths forfatterskap får man på følelsen at mennesker faktisk stinker, eller at Roth synes de gjør det. Roths karakterer er ikke hyggelige mennesker, de er sjeldent snille, de kan fremstå som komplekse, ofte drevet av sex og eksistensiell angst. Mennene er selvsentretrte og kvinnene blir ofte omtalt som ‘the great American bitch’. De tenker på sex, og på døden, de psykoanalyserer seg selv og sine omgivelser til det punktet hvor de tror at den eneste måten å bli tilgitt av det jødiske samfunnet for sine intellektuelle og kroppslige synder er å banke på synagogedøren med en levende Anne Frank på armen. Dessverre blir Roths karakterer sjeldent tilgitt. Roths fiksjon blander faktiske historiske hendelser med sin egen, konstruerte oppfatning av historien. De vrir og vender på den, og kan summeres opp med et spørsmål stilt helt til slutt i Indignation, i en shakespearsk ånd: “Do you have any idea that you belong to a time at all?” Og det er akkurat det vi skal diskutere denne kvelden: Philip Roth i tiden. Roth har mellom 1959 og 2010 skrevet over tretti bøker. Han har vunnet både Man Booker International Award og Pulitzer, samt titalls andre priser for sine ulike verk. Vi går i dybden og ser blant annet på noen av hans store verk, som 'Sabbath’s Theatre' (1995), 'Indignation', 'The Ghost Writer' (1979) og 'Everyman' (2006). I panelet: BERNHARD ELLEFSEN: Litteraturkritiker i Morgenbladet. LEIF BULL: Tidligere forlagsredaktør med en PhD i amerikansk litteratur. Utga i fjor essaysamlingen "Den synkende byen" om amerikansk samtidslitteratur. Ordstyrer er Eirin Andresen Betten, redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå.

To af landets største udenrigspolitiske kapaciteter Uffe Ellemann og Mogens Lykketoft slår til igen. Det sker her på dk4 med det nye udenrigspolitisk magasin – ”Uffe og Mogens om verden”. De to tidligere udenrigsministre har[...]

Alf Prøysen er elsket og æret, og i 2014 ble 100-årsjubileet hans feiret med behørig brask og bram. Men hvilken Prøysen er det vi husker? Er det den koselige barnetimeonkelen, eller han som skrev sviende skildringer av sosiale forhold på Hedmark? I denne samtalen møtes to av landets fremste unge Prøysen-kjennere, begge med personlig tilknytning til Prøysens landskap, til samtale om hvordan vi har tatt vare på den samfunnsorienterte siden ved Prøysens forfatterskap. Maren Fuchsia Celius-Blix er spaltist i Morgenbladet og er ellers kjent som middelklassens svøpe. Bjørn Ivar Fyksen er litteraturkritiker i Klassekampen og skriver en doktorgrad om Prøysens forfatterskap. Ordstyrer er Kristoffer Jul-Larsen.

Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse. Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den perfekte naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel.Det var Irne Gresslig Haugen som stod for arrangementet som avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Forfattersentrum er en forening for skjønnlitterære og sakprosa forfattere i Norge. De formidler opplesningsoppdrag og forfatterbesøk, arrangerer turneer, kunstnerseminarer og litterære festivaler.Jeg hadde stor glede av å snakke med Janne Drangsholt som viste seg å være en fantastisk reflektert og sympatisk person. Det samme gjelder Sigurd Tenningen. Og i denne episoden kan du få høre samtalen vi hadde på et hotell i Lillesand.Ble du mer interessert i Ingrid Winter og bøkene til Janne Stigen Drangsholt, så finner du dem i de fleste nettbokhandlere. Ønsker du å lese mer om psykologisk teori i møte med hverdagslivet, så håper jeg at du sjekker ut mine bøker om selvfølelse og selvbilde på WebPsykologen.no. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse. Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den perfekte naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel.Det var Irne Gresslig Haugen som stod for arrangementet som avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Forfattersentrum er en forening for skjønnlitterære og sakprosa forfattere i Norge. De formidler opplesningsoppdrag og forfatterbesøk, arrangerer turneer, kunstnerseminarer og litterære festivaler.Jeg hadde stor glede av å snakke med Janne Drangsholt som viste seg å være en fantastisk reflektert og sympatisk person. Det samme gjelder Sigurd Tenningen. Og i denne episoden kan du få høre samtalen vi hadde på et hotell i Lillesand.Ble du mer interessert i Ingrid Winter og bøkene til Janne Stigen Drangsholt, så finner du dem i de fleste nettbokhandlere. Ønsker du å lese mer om psykologisk teori i møte med hverdagslivet, så håper jeg at du sjekker ut mine bøker om selvfølelse og selvbilde på WebPsykologen.no. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse. Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den perfekte naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel.Det var Irne Gresslig Haugen som stod for arrangementet som avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Forfattersentrum er en forening for skjønnlitterære og sakprosa forfattere i Norge. De formidler opplesningsoppdrag og forfatterbesøk, arrangerer turneer, kunstnerseminarer og litterære festivaler.Jeg hadde stor glede av å snakke med Janne Drangsholt som viste seg å være en fantastisk reflektert og sympatisk person. Det samme gjelder Sigurd Tenningen. Og i denne episoden kan du få høre samtalen vi hadde på et hotell i Lillesand.Ble du mer interessert i Ingrid Winter og bøkene til Janne Stigen Drangsholt, så finner du dem i de fleste nettbokhandlere. Ønsker du å lese mer om psykologisk teori i møte med hverdagslivet, så håper jeg at du sjekker ut mine bøker om selvfølelse og selvbilde på WebPsykologen.no. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kamp for selvbestemt abort, friere seksualmoral og rettferdige lønnsforhandlinger: Litteratur på Blå ser nærmere på den feministiske bevegelsen i Norge på 70-tallet, i og utenfor skjønnlitteraturen. I den kommende boken Da det personlige ble politisk (2012) gir kulturviter og forsker ved Universitetet i Bergen Hilde Danielsen med flere en innføring i bevegelsen som preget noen hektiske år i Norge. Den feministiske debatten innebar en utvidelse av hva som ble oppfattet som politisk, og la vekt på at kvinners erfaringer ikke bare var individuelle problemer som hørte hjemme bak lukkede dører, men kollektive og strukturelle. Feministiske forfattere og aktivister krevde endring i vilkårene for kvinnerollen. Tove Nilsen er blant forfatterne som gav debatten en plass i skjønnlitteraturen. I 1974 debuterte Nilsen med Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken som handler om Tonje og hennes engstelse for et uønsket svangerskap. Boka skildret en hverdagssituasjon mange kjent seg igjen i, og Nilsen fulgte opp med flere romaner fra miljøet rundt Nyfeministene. Forskeren og forfatteren møtes til samtale om overgangen fra personlige erfaringer til politikk, og om å uttrykke dette i skrift. Ordstyrer er Litteratur på Blås Åse Sjøstrand

Tid utgjør et sentralt element i Virginia Woolfs tekster, både på form- og innholdssiden. Woolf var opptatt av skillet mellom vår oppfattelse av tid, og tid som objektiv størrelse. Hun jobbet utrettelig med å utfordre kronologi og linearitet som grunnleggende prinsipper i litterær fremstillingsmåte. Dessuten hadde hun et uttalt ønske om å endre romanen i sin egen samtid og således skrive seg inn i tiden. Vi bruker tid som nøkkel inn til noen av Woolfs mest sentrale verker. Kvelden vil ha form som et innledende miniforedrag av litteraturviter med bakgrunn i Woolf-studier Siren Hole, etterfulgt av en samtale mellom Hole og forfatter og Woolf-entusiast Vigdis Hjorth. Ordstyrer er Litteratur på Blås Andreas Tandberg. "Mrs Woolf has experimented with time passing in To the Lighthouse and in Orlando. In The Waves she passes beyond experiment to mature accomplishment, so that I venture the verdict that better than any other novelist she has solved one of the major problems of fiction, and has actually given the reader a full realization of the time element. . ." - Earl Daniels, Saturday Review of Literature - 5 December 1931

I samarbeid med Goethe-Institut Oslo har vi denne kvelden invitert Saša Stanišić til samtale – ein bosnisk-tysk forfattar, fødd i 1978 i ein liten by aust i Bosnia. I 1992 kom han til Heidelberg i Tyskland som borgarkrigsflyktning. Han har studert tysk og slavisk språk, og tatt den prestisjefylte skriveutdanninga ved Litteraturinstituttet i Leipzig. Stanišić har utgitt to romanar, den første, Hvordan soldaten reparerer grammofonen (2006), kom på norsk i 2009. For sin siste roman, Før festen, vann han bokmessa i Leipzig sin gjeve litteraturpris. Den kjem på norsk på Cappelen Damm kvart augneblink, i Astrid Nordang si omsetjing. Handlinga i romanen er lagd til det fiktive Fürstenfelde i Uckermark, ein landleg del av Brandenburg. Ulike forteljarinstansar skildrar korleis nedgangstida som har oppstått i etterkant av den tyske gjenforeininga, medfører både arbeidsløyse og alkoholproblem. Stanišić, som er kjend for sitt stilmedvit og språkbehersking, viser også dette i Før festen. Stanišićs språk kan vere ei utfordring å omsetje, og av den grunn har vi også invitert omsetjaren Astrid Nordang til samtalen. Nordang er sjølv forfattar, og har lang erfaring som både omsetjar og gjendiktar. Ho er frå Asker, og har studert tysk, italiensk og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo. Ordstyrer for samtalen vil være redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå Runa Kvalsund. Foto: Katja Sämann

Vil Norge leve opp til de internasjonale ambisjonene i skattepolitikken? Hør ekspertpanelets innledninger til skattedebatten under Arendalsuka.Spørsmål om skatt og internasjonal skattepolitikk er høyt oppe på den internasjonale utviklingsagendaen. Norge har i flere år vært ledende innenfor dette arbeidet, både i OECD og FN, og i skattesamarbeidet med utviklingsland. SkattJakt-nettverket inviterte derfor stortingspolitikere til en diskusjon om veivalg i skattepolitikken i forkant av det kommende stortingsvalget.Før debatten holdt et ekspertpanel faglige innledninger om Norges internasjonale innsats i skattepolitikken. Panelet bestod av:- Odd-Helge Fjeldstad, Seniorforsker, Chr. Michelsen Institutt - Olav Lundstøl, Fagdirektør, Norad - Sigrid Klæboe Jacobsen, Daglig leder, Tax Justice Network - NorgeHør dem her og bli litt mer opplyst!Ordstyrer var Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI.Foto: Hanne Kjærland OlsenMusikk: Bensound (http://www.bensound.com/royalty-free-music)

Ubrukelig skjellsord eller viktig maktkritikk? Alle er enige om at kulturmannen finnes. Men ingen vil vedkjenne seg å være ham, skrev Morgenbladet i starten av året. Sosiolog og komiker Harald Eia hadde derimot noen måneder før i en tekst på NRK Ytring kommet med en innrømmelse der han hevdet at “Sannheten er at det menn gjør interesserer oss mer enn det kvinner gjør. Ros fra damer er rubler. Mennenes anerkjennelse: dollar” og fikk mye anerkjennelse for å beskrive fenomenet, men også kritikk for å ikke komme med forslag til hvordan dette kunne endres. Den svenske professoren, feministen og forfatteren Ebba Witt-Brattström har skrevet mye om kulturmannen og hevder at dette ikke er en privat kamp, men en høyst nødvendig og intellektuell kamp for å løfte kvinners marginaliserte arbeid. Harald Eia og Ebba Witt-Brattstöm møtes til samtale. Er kulturmannen et problem? Hva kan gjøres med han? Finnes kulturkvinnen? Og hva kan kulturmannen si oss om vår samtid? Ordstyrer er kritiker og journalist Silje Stavrum. Arrangementet var en del av vår Skandinavia-fest, der biblioteket inviterte til fire dager med fullt fokus på Skandinavia.

Ved stipendiat i litteraturvitenskap, Anemari Neple. Stein Mehren er en av våre største nålevende lyrikere. Han er kjent for å skrive kjærlighetsdikt av nesten kosmiske dimensjoner, som også minner om at kjærligheten er så nær i de små tingene. Kveldens Lyrikksalong er en hyllest til diktets evne til å fange det vakre, det såre, det dype og melankolske – og et dypdykk i et av de store poetiske forfatterskapene i vår tid. Det blir foredrag, samtale og opplesninger. Ordstyrer er Fredrik Hagen.

Ved stipendiat i litteraturvitenskap, Anemari Neple. Stein Mehren er en av våre største nålevende lyrikere. Han er kjent for å skrive kjærlighetsdikt av nesten kosmiske dimensjoner, som også minner om at kjærligheten er så nær i de små tingene. Kveldens Lyrikksalong er en hyllest til diktets evne til å fange det vakre, det såre, det dype og melankolske – og et dypdykk i et av de store poetiske forfatterskapene i vår tid. Det blir foredrag, samtale og opplesninger. Ordstyrer er Fredrik Hagen.

29. september 2016: Tromsø-ordfører Kristin Røymo (Ap), Høyre-politiker Tor Arne Morskogen og Nordlys-kommentator Oddvar Nygård debatterer ukas politiske meningsmåling, kommunesammenslåing og presidentvalgkampen i USA. Ordstyrer: Øystein Barth-Heyerdal.

For 20 år siden hadde de fleste unge menn et ganske dårlig forhold til far. I dag er forholdet mye bedre. Far og sønn er blitt mer likeverdige. Og det er jo bra. Men den befriende muligheten til å gjøre opprør mot far er borte. Og hva skjer da? Ordstyrer i Ekkoloddet: Vibeke Røiri.