Podcasts about welhaven

Metabolism plays an important role in our day to day lives. Our metabolism changes over time as we age, with conditions such as osteoarthritis and in people who are above a healthy weight. The study of the small molecules chemicals in biological samples or the study of metabolomics is an emerging field in research. On this week's episode of Joint Action, we are joined by Ron June and Hope Welhaven to discuss the role of the metabolome in osteoarthritis. Dr Ron June is a Professor and bioengineer based at Montana State University, USA. His research interests include osteoarthritis and biomechanics. He also recently founded a company, OpenBioWorks, seeking to provide commercial metabolomic profiling services.Dr Hope Welhaven's research focusses on investigating the metabolism of musculoskeletal tissues during times of health and disease, such as osteoarthritis. She uses mass spectrometry-based techniques including metabolomics and imaging to identify and examine metabolic mechanisms involved in disease progression. RESOURCESJournal articles· The metabolome of individuals with knee osteoarthritis is influenced by 18-months of an exercise and weight loss intervention and sex: the IDEA trialCONNECT WITH USTwitter/X: @ProfDavidHunter @jointactionorgInstagram: @ProfDavidHunterEmail: hello@jointaction.info Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det koker rundt VAR i norsk fotball om dagen, og vi har derfor med oss Erik Hoftun(NTF), Leif Welhaven(VG) og Ole Kristian Sandvik(NSA) til en debatt rundt VAR. Fra oss er Ashkan Parvizian med. 

Sommeren 1830 startet alle kulturdebatters mor i Morgenbladet. MARIA BERG REINERTSEN har prøvd å forstå hvordan konflikten mellom patrioten Wergeland og kosmopolitten Welhaven har formet dagens norske debattklima. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lourdes Welhaven I'm first American born in my family. I have a BS in Accounting from the University of Florida. I own Welhaven and Associates a marketing firm  which is amazing. She has just released her children's book  which not only tells a story it also teaches lessons.

Denne vemodige slåtten dikta spelemannen Tarjei Augundsson, Myllarguten, då jenta han var glad i gifte seg med ein annan. Myllarguten blei ei legende, og historiene om han og musikken hans er mange. Andreas Munch kalla han «Fjeldets raa søn», og Welhaven hylla han i eit langt dikt. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Per Anders Buen Garnås og Ottar Kåsa er to av dei fremste unge spelemennene i vår tid. No møter dei spelekvinne og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale der dei gode historiene står i sentrum. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litterære sceneteksten. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av Norges beste dikt, til en samtale om poesien som sjanger, ledet av Cathrine Strøm. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lourdes Welhaven First Generation born in America from a family who fled Cuba. Her sister Melly was born in Havana before the family fled. They both are fluent in Spanish and of course English.  Lourdes owns her own business Welhaven and Assciates which not only sells promtional products, she also helps to increase your business. She knows how to brand your business so that you get the most bang  for your buck.  Lourdes is also the editer and publisher of Little Pampered Dog an online magazine about Dogs. She and her sister are the co-authors of two adult coloring books. Lourdes is also working on a children's book and helped co-author her husband Thor's book Melly is an author and attorney. Her books include  Bloodline of the Dragon and her newest Dragon's Lair. She is working on the third one.  For free things which I know you all love you can go to : http://www.bellabenjamin.com/gift http://www.littlepampereddog.com/gift The sister's work can be found: http://realitysisters.com/our-work/      http://welhavenandassociates.com/ Also all of the books are on Amazon and the sisters can be found on facebook 

Ole Bulls eventyrvilla på Lysøen utenfor Bergen er målet for MUSEUM i dag.Her døde Ole Bull i 1880 etter å ha vært en av verdens store superstjerner. Fullsatte konserter over hele verden- han spilte blant annet for Abraham Lincoln i Det hvite hus,- og han var en stor inspirator for den nasjonalromantiske "vekkelsen" i Norge på slutten av 1800-tallet. Han inspirerte samtidens store navn, som Welhaven, Wergeland, Ibsen, Bjørnson og Vinje. Med enorme inntekter fra fullsatte konserter i USA og Europa satte Ole Bull i gang store prosjekter som det første norske teater i Bergen, et musikkakademi i Christiania og han introduserte folkemusikken som inspirasjon for Edvard Grieg. – Mange av hans storslåtte planer vaklet og falt sammen etter hvert, men Ole Bull så på seg selv som en frihetskjemper, sier avdelingsleder Berit Høgheim ved Museet Lysøen "Sæterjentens søndag" og "Oleanna" i Amerika, det er hva de fleste forbinder med Ole Bull. – Men han var en av de mest betydningsfulle personer i hele den norske kulturhistorien, sier Arve Tellefsen, som forteller om sitt eget møte med Ole Bulls musikk. Programmet sendt første gang i oktober 2010. Programleder Øyvind Arntsen og Jan Henrik Ihlebæk.

I’ve been trying to publish a new podcast episode every Monday.  I was delayed by a day because of Tropical Storm/Hurricane Isaac.  Or shall I say “The Spawn of Isaac.”  Apparently, the most unusual thing happened.  A portion of the storm, an outer band, got detached from Isaac and didn’t follow the rest of storm […] Related posts: Podcast Episode 5 – Photography and Adventures with Wendy Conrad Podcast Episode 6 – Getting “Unstuck” with Susan Somerset Webb Podcast Episode 2 – Surviving and Thriving with Yvonne Mason

Sæterjentens søndag og Oleanna i Amerika, det er hva de fleste forbinder med Ole Bull. – Men han var en av de mest betydningsfulle personer i hele den norske kulturhistorien, sier Arve Tellefsen. På 1800-tallet inspirerte Ole Bull den nasjonalromantiske ”vekkelsen”, og var et forbilde for Welhaven, Wergeland, Ibsen, Bjørnson og Vinje. Med enorme inntekter fra fullsatte konserter i USA og Europa satte Ole Bull i gang store prosjekter som det første norske teater i Bergen, et musikkakademi i Christiania og han introduserte folkemusikken som inspirasjon for Grieg. – Mange av hans storslåtte planer vaklet og falt sammen etter hvert, men Ole Bull så på seg selv som en frihetskjemper, sier avdelingsleder Berit Høgheim ved Museet Lysøen. I MUSEUM tar hun oss med rundt i Ole Bulls eventyrvilla på Lysøen, hvor han også døde i 1880. I sitt andre ekteskap giftet Ole Bull seg med den 20 år gamle Sarah Chapman Thorpe, en senatordatter fra Wisconsin. De fikk ett barn, datteren Olea. Hun fortsatte å bruke Lysøen som sommersted, og hennes datter Sylvea Bull Curtis ga hele eiendommen med alle bygninger til Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avdeling i 1973. All musikken i programmet er hentet fra CD'en "Ole Bull - en norsk pioner" fra 2005, med Arve Tellefsen og Trondheim symfoniorkester.