Podcast appearances and mentions of camilla collett

Opptaket fra et besøk av forfatteren bak den mildest talt interessante og underfundige «tendensromanen» Uunngåelighetsunndskyldningen, Arild Vange. Her løftes frem 1800-tallsforfatterne Camilla Collett, Rahel Levin Varnhagen og Bettina von Arnim. Fiksjon og virkelighet blandes, utdrag fra brev og bøker veves sammen med fortellinger fra fiktive karakterer. Blant annet får Sofie Ramm, hovedpersonen i romanen «Amtmandens Døtre», eget liv og egen stemme. Hun vil vite hvordan disse forfatterne levde og tenkte, i en samtid som ikke ville vite av tenkende kvinner. Ingen ber om unnskyldning i denne fortellingen. Tvert imot, forfatterne som kommer til orde, uttrykker seg skarpt og velartikulert når de skriver om besværlige livsvilkår og kvinneundertrykkelsen de forsøker å overkomme. I opptaket kan du høre forfatteren selv fortelle om boken og om disse forfatterskapene, i samtale med litteraturformidler Pernille Høegh.

Flere store norske forfattere som Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson og Cora Sandel har reist til Frankrike, som oftest til Paris, for inspirasjon. Også i norsk samtidslitteratur er Frankrike ofte et bakteppe. I denne episoden snakker vi med forfatter Sandra Lillebø om hennes siste bok, En fransk familie, som finner sted i en parisisk forstad. Hvilket Frankrike er det vi møter i hennes bok? Se tekstalternativ til episoden  

Kva er eit kjærleiksbrev? Og kva er relasjonen mellom kjærleiksbrevet og litteraturen? Professor i allmenn litteraturvitskap Tone Selboe ved Universitetet i Oslo er aktuell med boka Kjærlighetsbrev. Gjennom lesingar av brevvekslinga mellom Erik og Amalie Skram, Jonas og Camilla Collett, Olav H. Hauge og Bodil Cappelen, samt Karen Blixens brev til bror sin om forholdet til Denys Finch Hatton, viser ho korleis kjærleiksspråket i brev ofte kan vere farga av litteraturen, og då særleg romanen. Møt Selboe i samtale med professor i nordisk litteratur ved Univeristetet i Bergen Christine Hamm og pro- fessor i allmenn litteraturvitskap ved UiB Erik Bjerck Hagen om brevet, litteraturen og korleis brevskriving kan vere med på å forme ein forfattar sitt syn på så vel verda som på kjærleiken. Samtaleleiar er Fredrik Parelius, stipendiat i nordisk litteraturvitskap ved UiB.

Today we get acquainted with two women whose work would set foundation for Norway's 'Golden Age' of music - the age that gave us Grieg, Svendsen, Backer-Grøhndal, and others. Alas, because of the male-dominated state of publishing, both Olea Crøger and Camilla Collett had to have their work published along with work done by men. Effectively, their names faded into the background as their work remained front and center.Support the show (https://ko-fi.com/theamericanskald)

Hvorfor bør du lese Camilla Collett, men ikke Roald Dahl? Og hva skiller feministisk bokkritikk fra "vanlig" kritikk? Ida Pallin Bostadløkken fra bruktbokhandelen Gullberg & Bostadløkken og kritiker i Fett Tomine Sandal prater med Muna Jibril om bøker! Anbefaling tilslutt: Nivaq Korneliussens "Blomsterdalen" og "Suget eller Vasker du vores fuckfingre med dine tårer" av Ida Marie Hede. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utgangspunktet var et sterkt ønske om å skape en mer inkluderende verden for sine barn. Inspirert av blant andre Ghandi og Camilla Collett, forstod Loveleen Rihel Brenna at hvis hun skulle klare å skape en endring som gav effekt, var det systemene hun måtte jobbe mot. Loveleen er Norges fremste talskvinne for ledelse og mangfold. Hun har skrevet flere bøker om temaet og er initiativtakeren bak det som har blitt en en norsk standard for mangfoldsledelse. I denne episoden blir du bedre kjent med Loveleen og hva som skal til for å lede til et reellt mangfold.

Utgangspunktet var et sterkt ønske om å skape en mer inkluderende verden for sine barn. Inspirert av blant andre Ghandi og Camilla Collett, forstod Loveleen Rihel Brenna at hvis hun skulle klare å skape en endring som gav effekt, var det systemene hun måtte jobbe mot. Loveleen er Norges fremste talskvinne for ledelse og mangfold. Hun har skrevet flere bøker om temaet og er initiativtakeren bak det som har blitt en en norsk standard for mangfoldsledelse. I denne episoden blir du bedre kjent med Loveleen og hva som skal til for å lede til et reellt mangfold.

Henrik Ibsen hadde ikke mange nære venner, men om noen skal nevnes må det bli Camilla Collett. I Camilla Collett fant Ibsen en samtalepartner for sin diktning, og i et brev til henne skriver han : … det er nu mange år siden at De, gennem Deres åndelige livsgang, under en eller anden form begyndte at spille ind i min digtning. – I følge forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, Nasjonalbiblioteket, er dette det mest spennende vennskapet til Camilla Collett, det må vi få vite mer om. Foto: Torbjørn Berg/Dagbladet

Naturbarnet som ville frigjøre kvinnene

Mathilde Dietrichson (1837–1921) var en norsk kunstmaler fra Kristiania. Hun reiste mye og bodde både i Roma, Stockholm og München hvor hun malte mest genremotiver med fortellende innhold. Hun har blitt plassert som en del av sin mann, professor Lorentz Dietrichsons historie, men Mathilde Dietrichson stod godt på egne ben. Hun var Norges første kvinnelige kunstner som tok en høyere utdannelse ved et kunstakademi. Camilla Collett skal ha tatt rollen som en slags mesén for Dietrichson. Kurator og kunsthistoriker Sandra Lorentzen har bidratt i boken Mathilde Dietrichson. Love Stories (2020). See omnystudio.com/listener for privacy information.

Om mødre, stigmatisering, innvandring, kvinnekamp og Camilla Collett.

«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.»Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene.Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under kolera-epidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det är dagen före den stora dagen! Thomas och Louise jagar efter jultomtens riktiga boende och hur skriver man mer personliga julkort digitalt? Flera olika länder gör anspråk på att vara Jultomtens hemland. Bor han på ett berg utanför Kirgizistan? Ligger hans hem i Finland? Hur ligger det till med Nordpolen då? Eller är det så enkelt att han bor utanför Mora här i Sverige? Allt detta reder vi ut tillsammans med Camilla Collett från Sagolandet Tomteland och Elna Nykänen Andersson, pressråd vid Finlands Ambassad. Om nu Jultomten bor vid Nordpolen, vem har då rätt till Nordpolen? Flera länder gör anspråk på Arktis, men hur ligger det till egentligen? Hans Corell, FN:s föredetta rättschef, kommer till studion och reder ut. Julkort i dagens digitala tidsålder har förflyttat sig från vykorten in i mailen. Men hur skriver man personliga julkort digitalt? Nanna Gillberg, som forskar på sociala medier VS verkligheten, är med och lär oss. Det blir även en ny version av den gamla låten Baby It's Cold Outside samt uppsnack inför uppesittarkvällen med med Gunnar Bolin. Programledare: Thomas Nordegren Bisittare: Louise Epstein Producent: Niklas Runsten

Ikke mange årene etter at vi fikk vår grunnlov her i landet, fikk vi også en hardslående roman om kjærlighet og fornuftsekteskap. Amtmannens døtre heter den. Forfatteren var Camilla Collett som hadde større ambisjoner enn å være søster til Henrik Wergeland.

Arrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av Norges beste dikt, til en samtale om poesien som sjanger, ledet av Cathrine Strøm. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litterære sceneteksten. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Leder, forfatter og samfunnsdebattant Loveleen Brenna har indisk opprinnelse, men har ikke kjent seg som en minoritet på mange, mange år. Så fikk vi plutselig en egen integreringsminister i regjeringa og alt ble snudd på hodet. Hun bruker også folk som Mahatma Gandhi, Sigrid Undset og Camilla Collett som sitt eget personlige nettverk.

Camilla Collett har 200-årsjubileum samme år som kvinners stemmerett har 100-årsjubileum. Toril Moi og Torhild Steinfelt er gjester i studio.