NORDE

Hvorfor er språket så viktig for oss? Og hva innebærer det at kunstig intelligens nå skriver tekster på nivå med mennesker? Hvordan fungerer de store språkmodellene som ChatGPT og andre chatboter bygger på, og hvorfor sier modellene at kvinner ønsker å bli ...? Språkteknologiforsker Samia Touileb diskuterer med Inge Harkestad.

Er skolen, slik vi kjenner den, i ferd med å bli utdatert? Bør vi endre måten vi underviser og måler læring på? Hva betyr ChatGPT og kunstig intelligens for fremtidens skole, samfunn og mennesker? Her hører du lærerne Thomas og Knut, og elevene Filip og Selma, i samtale med Inga Strümke. Samtalen ble tatt opp og opprinnelig publisert i podkasten Vika VGS. 

Førsteamanuensis Jo Herstad og student Daniel Gloppestad Bajer diskuterer hvordan nye chatboter – med ChatGPT i spissen – kan brukes som verktøy for ansatte og studenter i høyere utdanning. Og hva de kan bety for menneskelig kommunikasjon, universell utforming og personvern. Vert for episoden er Inge Harkestad.

In this English episode of the podcast, Cathrine Bui, founder of Bui Consulting and Research Fellow at Charité University Hospital, talks with Michael Puntschuh about the challenges of certifying ethical standards for AI systems. Michael, researcher on human rights in the digital age, worked on the development of a standard for AI trustworthiness which can be used to describe whether a product adheres to specific values. They both shed light on which uses such a standard could have as well as the limits of this approach.Link to the standard: https://www.vde.com/resource/blob/2177870/a24b13db01773747e6b7bba4ce20ea60/vde-spec-90012-v1-0--en--data.pdf

Hva vet norske utviklere om hvordan kunstig intelligens kan diskriminere kvinner? Hva slags rutiner har de for å forebygge diskriminering? Cathrine Bui har undersøkt, og avdekker viktige kunnskapshull. Med Cathrine Bui, Leonora Bergsjø og Inge Harkestad.

Hvis en utvikler får beskjed av sjefen om å overse problematiske sider ved kunstig intelligens, setter det utvikleren i et såkalt sosialt dilemma. En lege kan trygt nekte å utføre uetiske operasjoner med helsepersonelloven i hånd. En utvikler av kunstig intelligens løper derimot en større karrieremessig risiko ved å protestere mot uetisk teknologi. Velger man da å gjøre det rette, selv om man vet at det kan føre til personlige, negative konsekvenser? Leonora Bergsjø fra Høgskolen i Østfold og Universitetet i Agder, og Inga Strümke fra NTNU og SimulaMet, diskuterer hva vi kan gjøre med slike sosiale dilemmaer for utviklere av kunstig intelligens, og hvordan etiske retningslinjer fungerer. Samtalen ledes av Inge Harkestad fra Høyskolen Kristiania, og podkasten støttes av den Norske Dataforeningen.

Christian Bendiksen og Dag Wiese Schartum tar oss med på et dypdykk inn i AI-regulering, hvorfor det er vanskelig, hva som er problemet og hva vi må forstå. Nyt! 

Ishita Barua og Helga Brøgger snakker med Roberto Zicari, ekspert på ansvarlig kunstig intelligens og grunnlegger av Z-inspection. I regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens er det lagt stor vekt på at Norge skal ha som mål å opprettholde og forsterke tillit til AI.  Men hvordan sikres ansvarlig AI i praksis? Episoden er på engelsk.This episode is in English, and the English discussion starts at 55 seconds.

Avveininger mellom personvern og helsehjelp: Hva veier tyngst, hva er personvernombudets rolle og hva skjedde på OUS? Samtale med jurist Naomi Lintvedt og lege Helga Brøgger.

Alex Moltzau, som jobber med AI-politikk og etikk i Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA), gir oss et lynraskt overblikk over det nye EU-dokumentet "Proposal for a Regulation laying down harmonised rules on artificial intelligence (Artificial Intelligence Act)".Og som lovt i episoden, her er linken: alexmoltzau.medium.com.

Hva er «dark patterns», hva gjør det med oss, og hva gjør vi med det?Leonora Bergsjø diskuterer manipulerende digital design med Finn Myrstad. Del 2 av 2.

Hva er «dark patterns», hva gjør det med oss, og hva gjør vi med det?Leonora Bergsjø diskuterer manipulerende digital design med Finn Myrstad. Del 1 av 2.

Hva forteller forskningen oss om unges medievaner under pandemien? Vi snakker om digitale medier og effekten på unges psykiske helse, jenter og gaming, digital dømmekraft og nasjonal strategi for trygg digital oppvekst med én av de norske forskerne på Universitetet i Stanfords liste over verdens høyest rangerte forsker

Clubhouse har tatt Norge med storm, og Teknologimagasinet Aftenposten har  omtalt den som det største innen sosiale medier på årevis. Men helt fra starten har appen skapt diskusjoner om hvor godt den ivaretar personvernet. Hva er det som gjør apper som Clubhouse og GRINDR så kontroversielle mtp. personvern, og hvordan kan dette løses?Bli med i diskusjonen ledet av Ishita Barua, med gjest Finn Lützow-Holm Myrstad.

Hvordan kan det være mulig å få kontroll over egne data? Vi ser på løsningen som foreslås av my data-bevegelsen. Samtale mellom Leonora Onarheim Bergsjø som vert og  gjest Nina Mathiesen, medgrunder av Digital Identitet Norden, din.foundation 

Vi har alle hørt at data gir enorme muligheter og utfordringer. Men hva er veien videre, og hvordan utnytter vi disse mulighetene? Modellert  etter de 10 oljebud fra 1971, har Bår Stenvik i boka "Det store spillet" foreslått 10 nye bud for data-alderen: Databudene. Disse skal  sette premissene for hvordan norske borgeres data blir forvaltet. Denne episoden er del 2 av 2.

Vi har alle hørt at data gir enorme muligheter og utfordringer. Men hva er veien videre, og hvordan utnytter vi disse mulighetene? Modellert  etter de 10 oljebud fra 1971, har Bår Stenvik i boka "Det store spillet" foreslått 10 nye bud for data-alderen: Databudene. Disse skal  sette premissene for hvordan norske borgeres data blir forvaltet. Denne episoden er del 1 av 2.

Gjester er Bjørn Sveningsen og Håkon Bergsjø.Bjørn Svenungsen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier vedForsvarets Høgskole. Han har jobbet i Utenriksdepartementet i 20 år,blant annet i sikkerhetspolitisk avdeling og som fagdirektør forinternasjonal cyberpolitikk. Håkon Bergsjø er avdelingsdirektør iNasjonal sikkerhetsmyndighet. Han har jobbet 20 år i forsvaret og harpublisert en rekke bøker, blant annet om digital sikkerhet og digitaletikk.Vert er Leonora Bergsjø, leder for NORDE (Norsk råd for digital etikk).Denne episoden er en del av en miniserie om digitalt medborgerskap.

Både i Norge og verden har vi de siste årene sett en urovekkende utvikling hvor digitale medier setter demokratier under press. Vi spør: Hva er forskjellen på digital påvirkning og digital manipulasjon?Hva er falske nyheter? Hvordan vet jeg at jeg er blitt manipulert, og hva kan jeg gjøre for å avsløre falske nyheter?Denne episoden er en del av en miniserie om digitalt medborgerskap. I vår digitaliserte hverdaginkluderer digitalt medborgerskap å kunne utøve digital mediekritikk for å sortere den storemengden av informasjon som er i digitale kanaler, slik at vi i minst mulig grad blir for eksempelmanipulert av falske nyheter.Gjest er Petter Bae Brandtzæg, som har forsket på temaet menneske og teknologi i over 20 år. Han er nå professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved universitetet i Oslo. Han har også en bistilling som sjefsforsker ved Sintef digital, og noen av dere som hører på har kanskje sett et av hans mange debattinnlegg i media – for Petter Bae Brandtzæg er også en aktiv forskningsformidler og samfunnsdebattant. Han har også gjort en rekke interessante forskningsprosjekter knyttet til digitale medier og manipulasjon som vi skal få høre mer om i dag.Vert er Leonora Bergsjø, leder for NORDE (Norsk råd for digital etikk).

Hvilke prinsipper styrer internett, og i hvilken grad er disseprinsippene under press i dagens globale politiske klima? Da internettble skapt ble det bygget på noen grunnprinsipper, som åpenhet og frihet.Disse prinsippene var verdivalg som var preget av Internetts historiskebakgrunn. Siden er maktbalansen i verden forskjøvet, hvordan vil detpåvirke styring av Internett fremover?Gjester er Bjørn Svenungsen og Håkon Bergsjø. Bjørn Svenungsen harjobbet i Utenriksdepartementet i 20 år, blant annet i sikkerhetspolitiskavdeling og som fagdirektør for internasjonal cyberpolitikk. Han er idag forsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole.Håkon Bergsjø er avdelingsdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Hanhar jobbet 20 år i forsvaret og er spesialisert på digital sikkerhet, oghar publisert en rekke bøker om temaer som digital sikkerhet og ogsådigital etikk.Samtalen ledes av Leonora Onarheim Bergsjø, leder av NORDE (Norsk rådfor digital etikk).

Både offentlig sektor og det private næringslivet tar i bruk, og vurderer å ta i bruk, løsninger basert på kunstig intelligens. Én av grunnene til at noen anvendelser blir med vurderingene, er at de juridiske rammene er uklare eller vanskelige å forholde seg til. Ett stort og vanskelig spørsmål er: Hvordan skal man forklare hva det kunstig intelligente systemet som tar beslutninger, har skjønt?@Vi diskuterer med jurist Christian Bendiksen og forsker Anders Løland.

Neuralink har hatt pressekonferanse, og vi snakker om hva som har skjedd siden sist vi diskuterte tankelesing. Er dingsen som skal inn i hjernen min endelig klar, eller er den forbeholdt griser? Er godkjenningene på plass, eller er alt bare hype? Gjester: Prof. Gaute Einevoll og Dr. Klas Pettersen

I 2017 kom nyheten om at firmaet Neuralink var dannet av blant andre Elon Musk med mål om å skape en symbiose mellom mennesker og kunstig intelligens. For litt under ett år siden demonstrerte Neuralink sitt nye system, der elektroder blir skutt inn i hjernen. Og ikke bare dét: Elon Musk sa at dette vil kunne opereres inn i hjernen til mennesker om ett år!Nå har det gått et år, og vi får en statusrapport samt info og tanker rundt tankelesing og nevrovitenskap fra Gaute Einevoll og Klas Pettersen. Jeg lurer også inn en påstand om at nevroteknologi kan være den ultimate trusselen mot personvernet - men er det så enkelt?Synes du temaet er spennende har Gaute sin egen podcast Vett og Vitenskap. Den finner du på Spotify, iTunes og under podtail.com/no/podcast/vett-og-vitenskap-med-gaute-einevoll/ . Klas har en veldig god kortversjon av Neuralink på Twitter under twitter.com/kl4sp/status/1151523584650764289

One day while browsing on Twitter, I stumbled across a tweet which was very interesting  - for all the wrong reasons. Its contents were the result of pure racism, from an algorithm.The tweeter himself -and the guest in this episode - Andre Brock, has a PhD in Library and Information Science and is currently an associate professor at Georgia Tech, where he does research on race and digital media, and teaches engineers to think about ethics and the cultural elements of the software they're designing.In this episode, we tell the story behind the tweet, and discuss the effect algorithms are having on people's lives, today. We talk about whether algorithms are bound to make society worse, or if we can turn it around and use algorithms to create a more just society. We talk about technical fixes to social problems, a bit about AI regulation, and I ask Andre what it would take for him to feel comfortable being assessed by an algorithm again in the future. Welcome!

Vi tar diskusjonen etter NRK sin avsløring av de mørkere sidene ved datadeling, nemlig at dataforhandlere kan tjene store penger på å selge informasjon om oss. Vi deler data fordi det gir oss bedre tjenester, og potensielt kan gi oss bedre liv, men hva er prisen? Er det etisk å betale med informasjon om seg selv? Er et trygt datamarked en illusjon basert på et kappløp mellom industriens og tilsynsmyndighetene? Burde vi bare slå av mobilen og reise tilbake til middelalderen?

Vi tar diskusjonen etter NRK sin avsløring av de mørkere sidene ved datadeling, nemlig at dataforhandlere kan tjene store penger på å selge informasjon om oss. Vi deler data fordi det gir oss bedre tjenester, og potensielt kan gi oss bedre liv, men hva er prisen? Er det etisk å betale med informasjon om seg selv? Er et trygt datamarked en illusjon basert på et kappløp mellom industriens og tilsynsmyndighetene? Burde vi bare slå av mobilen og reise tilbake til middelalderen?

Vi tar diskusjonen etter NRK sin avsløring av de mørkere sidene ved datadeling, nemlig at dataforhandlere kan tjene store penger på å selge informasjon om oss. Vi deler data fordi det gir oss bedre tjenester, og potensielt kan gi oss bedre liv, men hva er prisen? Er det etisk å betale med informasjon om seg selv? Er et trygt datamarked en illusjon basert på et kappløp mellom industriens og tilsynsmyndighetene? Burde vi bare slå av mobilen og reise tilbake til middelalderen?

Dagens tema er hastedigitalisering i skolen.  Plutselig er norske barn kastet inn i et digitalt klasserom, og lærerne tar i bruk kommersielle løsninger i all hast. Risikerer vi at vi i farten lar Google legge premissene for framtidas læreplaner? Hva med familier som ikke har like mange laptoper som barn? Digitaliseringen i skolen gjør nå hopp som ellers hadde tatt flere år, men hvilke diskusjoner rekker vi ikke å ta, og hvem har kontroll over hva som er trygt? For å prøve å bli klokere på hvor det går, har jeg fått med megHeidi Austlid, administrerende direktør hos IKT-Norge Einar Duenger Bøhn, Professor i filosofi på Universitetet i Agder Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, Leder for utdanning og forskning hos Abelia  Bår Stenvik,Journalist og forfatterMarthe Moe, Læremiddelansvarlig hos Nasjonal digital læringsarena (NDLA)Inga Strumke- phd , vert 

Hvem er egentlig fagfolk i koronadebatten, og er datavitere litt for høye på seg selv? Hva er den der doblingstiden og hvordan regner man den ut? Kan man sammenlikne smittetall på tvers av landegrenser, og hva gjør man når datakvaliteten er dårlig?Livet er snudd på hodet, og vi sitter hjemme i en enorm nasjonal dugnad og lurer på alt fra hvordan virus sprer seg til hva forskerne tror og ekspertene mener.I denne episoden møtes datavitenskap og molekylærbiologi til en åpen og utforskende samtale om dataanalyse og koronakunnskap - perfekt tankestoff til en tur i skogen eller en kopp kaffe. Velkommen!Morten Goodwin, datalog og førsteamanuensis på senter for AI-forskning på universitetet i AgderCathrine Pihl Lyngstad, leder for AI-laben hos NAVBiljana Stangeland, Principal Data Scientist og Biomedisinsk ekspert i Mindshift ASVert: IInga Strümke, PhD

Dagens tema er fri vilje, intet mindre. Vi sitter her med FolkehelseinstituttetS nye app, Smittestopp, og hører at den kan hjelpe oss i kampen mot korona, skal være trygg å bruke og frivillig å installere.Men hva betyr det, dypest sett at noe er frivillig? Vi skal grave oss langt ned i frivillige valg og fri vilje, og DE to som stiller med hver sin spade erFilosof og forfatter Einar Duenger Bøhn, Professor på Universitetet i Agder.Psykolog og forfatter Peder Kjøs, finnes også i podcastene hos Peder og God bedring.

Folkehelseinstituttet har annonsert at det snart kommer en app vi kan installere for å bidra til den nasjonale dugnaden og smittebekjempelsen - med bevegelsesdataene våre. Vil vi dele informasjon om hvor vi befinner oss med staten? Er det trygt, og hva om dataene kommer på avveie? Tenker koreanere annerledes på samfunnsansvar enn nordmenn, og hva er egentlig en zero-day exploit?FHI sin app er frivillig å installere. Det betyr at vi alle må ta avgjørelsen selv, men det kan likevel være godt å høre hva andre har tenkt om saken. Denne episoden består av tre telefonsamtaler. Tre mennesker med teknisk bakgrunn deler sine personlige tanker rundt appen, åpenhet, datadeling og personvern.NB: Episoden er spilt inn 31.mars

Strider hytteforbudet mot retten til å bevege seg fritt, og bør vi lage regler om hvem som skal få respirator hvis vi ikke har nok til alle? Kan demokratiet være truet hvis unntakstilstand blir den nye normalen?Livet er snudd på hodet, og vi sitter hjemme i en enorm nasjonal dugnad, med mange spørsmål og om hva vi bør og hva vi skal gjøre.I denne episoden møtes eksperter på menneskerettigheter, fredsforskning, personvern og teknojuss til en åpen og utforskende samtale om moralske og juridiske avveininger - perfekt tankestoff til en tur i skogen eller en kopp kaffe. Velkommen!Deltakere:Filosof Jakob Elster, Førsteamanuensis hos Norsk senter for menneskerettigheterFilosof og samfunnsviter Henrik Syse fra Institutt for fredsforskningAdvokat og partner i Schjødt Eva Jarbekk, tidligere leder av personvernnemndaChristian Bendiksen, leder av teknologiavdelingen i Brækhus Advokatfirma, og forfatter av boken «Når juss møter AI»Vert: Inga Strümke, PhD