Podcasts about forsvarets h

Kina- og USA-ekspert, professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets Høyskole, er vår gjest. Trump har satt tollkrigen på vent - alle andre steder enn Kina. Stormaktsspillet har aldri vært mer spisset. Hvor ender det? Hva kan være med å stabilisere, eller destabilisere, konflikten, mens verdensøkonomien holder pusten?

Triggerwarning: Det blir MYE snakk om Trump og Musk i denne episoden. Årets første gjest er Jonas Vidhammer Berge. Han er doktorgradsstipendiat ved Forsvarets Høgskole, og skrev en gang en kronikk. Det blir litt mørkets fyrster og dystre-ish fremtidsutsikter for rombransjen. Jonas mener spesielt europeisk rombransje må ta seg sammen! Det kan være lurt med en dose D-vitamin før du hører denne episoden. Godt nytt år da!

Er kuppforsøket mot Jonas Gahr Støre (Ap) et nøye regissert drama hvor mediene spiller en ubevisst, eller bevisst rolle? Bør journalister som har gått på Forsvarets Høyskole opplyse om dette hver gang de lager journalistikk om Forsvaret? Snudde VG i abortsaken rett før avstemningen i Stortinget? Gjest i dag er John Olav Egeland. Med Anders Giæver og Gard Steiro. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Giæver & gjengen gir deg de viktigste nyhetene hver dag på drøye 20 minutter når du skal hjem fra jobb. Hør «Mediebobler» hver lørdag om feilene pressen gjør og dilemmaer VG står i. Alltid på Podme.

I ukens episode utforsker vi fenomenet Tight-Loose-Tight ledelse sammen med Jan-Ketil Arnulf, ledelsesekspert og professor på BI, og Kari Bech-Moen, gründer, rådgiver og forkjemper for Tight-Loose-Tight-lederstil. Du vil få svar på hva Tight-Loose-Tight (TLT) ledelse innebærer i praksis, hvordan dette fenomenet egentlig henger sammen med tillit og tilbakemeldinger, og hva forsker og professor Jan-Ketil Arnulf synes om Tight-Loose-Tight-modellen.---------Kari Bech-Moen er en erfaren leder og rådgiver med over 25 års erfaring fra store konsern, internasjonale teknologiselskaper og start-ups. Kari er en forkjemper for Tight-Loose-Tight-lederstil, som fokuserer på tydelige mål, autonomi og resultatorientert oppfølging. Hun brenner for å utvikle lederskap som leverer konkrete resultater.Jan Ketil Arnulf er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI og Forsvarets Høgskole. Han har drevet med, og forsket på lederutvikling siden 1989. Han har gitt ut bøkene «Hva er ledelse» og «En kultur kalt ledelse» der han beskriver hva lederutvikling kan være. I de siste 10 årene har han også forsket mye på hvordan språkalgoritmer kan brukes til å videreutvikle forskningen på ledelse.

USA og Kina er vår tids supermakter. Rivaliseringen mellom de to fører til økt geopolitisk og militær spenning, ny teknologisk og økonomisk utvikling, samt en endret internasjonal orden. Hvordan har Kina blitt så mektig at det kan utfordre USA? Hvilke konsekvenser vil den nye supermaktsrivaliseringen føre til for NATO, Europa og Norge? Og: Kan det bli krig mellom supermaktene hvis Kina invaderer Taiwan? Professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets Høgskole har skrevet den svært innsiktsfulle boken Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. Århundre. Hør ham i samtale med Anders Magnus om denne farlige rivaliseringen av makt, og de store konsekvensene en krig mellom USA og Kina vil ha.

Hvordan bør vi som samfunn beskytte oss mot cybertrusler? Og hvordan skal vi balansere behovet for overvåkning med beskyttelse av personvernet i en digital virkelighet? Dette er andre del av Liberal halvtimes sommerserie om digitale utfordringer. Gjest: Vivi Ringnes Berrefjord, forsker ved Forsvarets Høgskoles Senter for internasjonal sikkerhet og leder av Cyberprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne tirsdagen før påskeferien ser vi på USA og Europa med sikkerhetspolitikkbrillene til Anders Romaerheim, leder for institutt for sikkerhetspolitikk ved Forsvarets Høyskole, og….. mangeårig venn av serieskaper Gjermund S. Eriksen, som har jobbet mye med terror, påvirkingingsoperasjoner og effektene av det I FIKSJON, men da alltid ved å gjøre research på slikt som Anders Romarheim har brukt 20 år av livet sitt på. I episoden starter vi med ofrene og tragedien, men går raskt inn på hvordan denne terroren, som ofte har skjedd, kan brukes ulikt av aktørene internasjonalt, og selvsagt ikke bare av de som søker sannhet og fakta, eller er tilhenger av demokrati som styringsform. Vi graver i Anders Romarheims fagfelt og han hjelper til med å peke på kollegers fagfelt der han av akademisk redelige årsaker sier andre forskere vet mer, og han også selvsagt viser til super-vikar Jettes bok om demokrati og hva som kreves for å beskytte det.Og så har vi en god gammeldags diskusjon - kort til slutt - om hva som taler for at vi har rett. Anders tror Trump vinner, og Gjermund tror Biden. Så er begge selvsagt klar over at det er god sannsynlighet for at det motsatte skjer. Men Gjermunds hovvedargument til slutt er tradisjonelt vanskelig å måle og holde opp mot klassisk valgforskning; hva er trygghet, forutsigbarhet og kjedelige hverdager verd målt opp mot alternativet til demokrati?

Kåre Dahl Martinsen er professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets Høgskole of forfatter med ph.d. i statsvitenskap. Martinsen ga ut boken «Økonomisk krigføring» i 2023.

Kveldens foredrag har tittelen: "Etterretningssuksess og etterretningssvikt i Russlands krig mot Ukraina", ved førsteamanuensis Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets Høyskole. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvilke farer lurer i 2024? Hvordan møter næringsliv og politikk global risiko? Og hvor kan vi finne håp om bedring? Geir Hågen Karlsen gir seg som oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole etter 39 år i Forsvaret. Denne uka begynte han i Geelmuyden Kiese og sammen med Eirik gir han oss sin vurdering av krigen i Ukraina, eskalering i Midtøsten, spenning mellom Kina og Taiwan, utfallet av presidentvalget i USA, cybersikkerhet, terror, klimakrise og flere andre trusler.

I nesten femti år har Christian Borch stått ringside der beslutninger fattes. Han har seilt i utenriksfart, arbeidet i The Times og Morgenbladet, er utdannet fra London School of Economics og Forsvarets Høyskole. Men for det norske folk er han først og fremst kjent fra NRK, der han har vært en av kanalens synligste og best respekterte medarbeidere gjennom en liten menneskealder. I boka «Bak kulissene» letter han på sløret og gir leseren innsikt i de like dramatiske som avslørende – og ofte absurde – situasjoner en journalist plassert nær maktens kjerne kan komme bort i. Erfaringene skriver seg fra løpende nærkontakt med så forskjellige prosesser som Solidarnosc i Polen, utviklingen i Israel, nedrustningsforhandlinger, bruk av dødsstraff i Texas, forholdene i og til EU, krig i Afghanistan, USA, Treholt-saken og mye, mye mer. Sentralt står forholdet mellom politisk makt, løgn og fordreide virkelighetsbilder, sosial urettferdighet og viljen til å finne en sannhet i det hele. Hør Christian Borch i samtale med Knut Gørvell. Opptaket er gjort på arrangementet Boktips LIVE i Cappelen Damm-huset, våren 2023.

Etterretning er ukas stikkord. Vi har med oss hovedlærer i etterretning ved Forsvarets Høyskole og leder for Ukraina-programmet, 1. amanuensis Tom Røseth. Hva vet vi om demningen som ble sprengt i Ukraina og konsekvensen for krigen framover? Hvordan kunne Pride-terroren i fjor vært unngått? Og ikke minst: Hva skjer nå som Trump igjen er siktet, denne gang for ulovlig oppbevaring hemmelige dokumenter? Ukas av-/påkobling: Podkasten The Telegraph: Ukraine The Lastest, Michael Kofman på Twitter/@kofmanmichael, Andrew Wilsons bøker The Ukrainians: an Unexpected Nation og Virtual Politics: Faking Democracy in the Post-Soviet World romanene Klokkene ringer for deg av Ernest Hemingway og Full spredning av Nina Lykke.

Finland har blitt medlem i NATO, og et svensk medlemskap er rett rundt hjørne. Hva har dette å si for forsvarssamarbeidet i Norden? Hvorfor har det ikke skjedd tidligere? Og, vil dette bidra til å styrke Norges sikkerhet mot russisk aggresjon? Dette og mye mer får du svar på i denne episoden av "Konflikt", hvor podcastansvarlig Ingrid Kongshaug Johannesen tar en prat med professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets Høgskole, Tormod Heier.

Landets eneste USA- og Kina-ekspert, Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets Høgskole, gir oss en status på rivaliseringen mellom verdens to supermakter. Hva ligger bak Xis besøk hos Putin, hvorfor advarer Stoltenberg mot Kina, vil landet faktisk invadere Taiwan, og hvordan vil USA da reagere? Ukas av- og påkobling: Bøkene Chip War: The Fight for the World's Most Critical Technology av Chris Miller og On China av Henry Kissinger. Den Oscarvinnende filmen Everything Everywhere All at Once og romanen Red Sorghum av Mo Yan

Ukraina har store tap i krigen og er avhengig av å fylle på med nye soldater. Skolen har blitt et mål for russerne, men gjennom nettløsninger og videoundervisning har Ukraina kunnet fortsette soldatutdanningen, med god hjelp fra Norge og Forsvarets Høgskole. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EKSTRA: I dag ble etterretningstjenestens rapport om de største truslene mot Norge lagt frem. Ifølge Fokus-rapporten er det Russland og Kina som truer norsk sikkerhet i dag. Hør fra pressekonferansen og intervju med hovedlærer i etterretning ved Forsvarets Høgskole, Tom Røseth. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi går gjennom det dramatiske året 2022. Krigen i Ukraina snudde Europa på hodet. Det utløste en energikrise som stadig forverres. Og Regjeringen sliter med tilliten i folket. Når og hvordan skal krisene løses? Vi får hjelp av de kloke hodene til Karen-Anna Eggen, Russland-forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets Høyskole, og Ketil Raknes, instituttleder ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Årets anbefalinger:     ⁃    David Lettermans intervju med Volodymyr Zelensky på HBO Max     ⁃    TV-serien «The Bear» på Disney+     ⁃    Boken «Intet nytt fra Vestfronten» av Erich Maria Remarque     ⁃    TV-serien «Abbott Elementary» på Disney+

Vi går gjennom det dramatiske året 2022. Krigen i Ukraina snudde Europa på hodet. Det utløste en energikrise som stadig forverres. Og Regjeringen sliter med tilliten i folket. Når og hvordan skal krisene løses? Vi får hjelp av de kloke hodene til Karen-Anna Eggen, Russland-forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets Høyskole, og Ketil Raknes, instituttleder ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Årets anbefalinger kommer i del 2! Vi gjør oppmerksom på at del 2 kommer fredag 30. desember. God jul og godt nyttår!

I sesongens siste episode diskuterer vi hvordan president Emmanuel Macron har håndtert Russlands invasjon av Ukraina. Det har blitt stilt en rekke spørsmål rundt hans dialog med president Putin både før og etter krigsutbruddet. Hvorfor har det vært så viktig for ham å holde telefonlinja til Moskva åpen? I hvilken grad er dette i tråd med tradisjonell fransk utenrikspolitikk? Og hvilken funksjon har det? Vår gjest er Kåre Dahl Martinsen, professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets Høgskole.

Hvem er bedre til å svare på spørsmål om illegalister og spionasje enn Tom Røseth, hovedlærer ved etterretning ved Forsvarets Høyskole, og hvem kan begynne å jobbe med etterretning. Med Anders Giæver og Hanne Skartveit. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Kontakt redaksjonen på giaeveroggjengen@vg.no. Hør hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium. Hør hver fredag i alle podkast-apper.

Fri, 25 Mar 2022 13:25:00 +0100 00:34:30 no

Krigen i Ukraina er fortsatt inne i en tidlig fase, når det gjelder fredsforhandlinger, men hva slags forhandlingskort har den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj på hånden? Tom Røseth ved Forsvarets Høyskole om presidentens mulige handlingsrom. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvordan er egentlig forholdene mellom de 30 medlemslandene i NATO, når det gjelder synet på situasjonen mellom Russland og Ukraina? Tormod Heier, som er forskningsleder ved Stabsskolen, Forsvarets Høgskole, forklarer. Hør episoden i appen NRK Radio

Elisabeth S. Aarsæther er direktør i DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hun forteller om pandemi, offentlige etater utenfor Oslo, forskjellen på Solstrandprogrammet og Forsvarets Høyskole, og hva vi alle bør ha i boden hjemme. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvilke prinsipper styrer internett, og i hvilken grad er disseprinsippene under press i dagens globale politiske klima? Da internettble skapt ble det bygget på noen grunnprinsipper, som åpenhet og frihet.Disse prinsippene var verdivalg som var preget av Internetts historiskebakgrunn. Siden er maktbalansen i verden forskjøvet, hvordan vil detpåvirke styring av Internett fremover?Gjester er Bjørn Svenungsen og Håkon Bergsjø. Bjørn Svenungsen harjobbet i Utenriksdepartementet i 20 år, blant annet i sikkerhetspolitiskavdeling og som fagdirektør for internasjonal cyberpolitikk. Han er idag forsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole.Håkon Bergsjø er avdelingsdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Hanhar jobbet 20 år i forsvaret og er spesialisert på digital sikkerhet, oghar publisert en rekke bøker om temaer som digital sikkerhet og ogsådigital etikk.Samtalen ledes av Leonora Onarheim Bergsjø, leder av NORDE (Norsk rådfor digital etikk).

Hallvard Notaker har en doktorgrad i politisk historie fra UiO, han er Seniorforsker ved Forsvarets Høgskole, fagansvarlig for USAs samtidshistorie i SNL og er i tillegg forfatter. I ukens episode snakker han om USA nærmer seg et fascistisk styre, hvor amerikanisert er norsk politikk blitt, og hvorfor dør-til-dør aktivisme er viktigere enn noen gang i valgkampen. Bli med i vår Facebookgruppe og bli med på diskusjonen. Søk etter 'Mitt Amerika - Podcast'. Programleder: Hans-Olav Thyvold Produsent: Johannes Grindheim Ølfernes Musikk: Epidemic Sounds & Sony Music

Saira Basit er fra Orkanger - hjemstedet til Nils Arne Eggen og go´fotteorien som handler om å bygge lag og gjøre hverandre gode. Basit har forsket på mekanismene rundt krig, hun er visedekan ved Forsvarets Høgskole, og hun leder nå, i samarbeid med Olympiatoppen, prosjektet Neste Steg der tidligere spesialsoldater og toppidrettsutøvere veiledes til en ny karriere. - Mekanismene som råder før og under en krig - kan noen av de overføres til ledelse i vanlige norske virksomheter? - Hva har lederens personlighet og stil å si i konflikt- og forsoningssituasjoner? - Hvorfor er en lederutdanning ved Forsvarets Høgskole så ettertraktet blant norske ledere? - Hva har toppidrettsutøvere og spesialsoldater til felles? Hør Saira Basit i samtale med Ledernes Sverre Simen Hov.

Mandag 12. oktober 2020, gjestet både Sjef Hæren, generalmajor Lars Lervik og Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen, Oslo Militære Samfund og ga oss et felles foredrag om status og utfordringer.  Fotos:  Fredrik Ringnes, Hæren. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Manus fra talen finner du under: Støvlene på bakken SJ H: Forsvarssjef. Generaler, Admiraler - kjære forsamling. Jeg står her i dag sammen med sjefen for Heimevernet. Det er hyggelig å gjøre dette sammen med deg, Elisabeth. At vi gjør det på denne måten åpner for å snakke helhetlig om landmakten - og kanskje få noen nye innsikter. Jeg gleder meg også til å bli utfordret av dere i salen etterpå.   Hæren og Heimevernet er støvlene på bakken. Vi er de militære støvlene. Svarte marsjstøvler. Det finnes heldigvis også andre. Hvite sykepleiersko. Tykke brannvesen-støvler. Politistøvler. Hele det sivile samfunnet. Sammen skal vi marsjere i takt i totalforsvaret.   Forsvarssjefen sa til Anne Lindmo på NRK her om dagen: “Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Hele Norge skal forsvare Norge”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Ansvaret ligger på oss alle - ikke bare oss i grønt. Norge er god på fellesskapsløsninger. Historisk har vi tatt kloke valg både sikkerhetspolitisk og i forvaltningen av våre felles ressurser. Selv med pandemi, krakk i kronekursen, eldrebølge og klimakrise er Norge verdens beste land å bo i. Vårt største ansvar er å fortsette å forvalte dette og kunne gi denne fantastiske gaven videre til neste generasjon. Sikre fortsatt fred og frihet. Forsvarets oppgaver ligger i bunn og er forutsetningen for at alt dette andre kan eksistere.   SJ HV: Et levedyktig forsvar må ha evne til kontinuerlig tilpasning og utvikling. Det er de siste årene gjort betydelige grep for å utvikle både Landmakten og Forsvaret i takt med de endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske omgivelsene. I inneværende langtidsplan vil jeg her trekke frem to hendelser som begge har økt vår forsvarsevne; Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar- FLF, og gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture.   I 2015 var jeg bataljonssjef i Brigade Nord og fikk delta på den første storøvelsen i Finnmark siden 1967- øvelse Joint Viking. I 2015 var det fra landmakten kun Heimevernet og Grensevakten som hadde fast tilstedeværelse i Finnmark. Stortinget besluttet i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar lokalisert på Porsangmoen. Jeg mener FLF er et godt eksempel på Landmaktens evne til å gjennomføre politiske vedtak med de ressurser som er tildelt. Etableringen av FLF ble forsert med smarte grep og prioriteringer i Hæren og Heimevernet, og vært klar til innsats fra 1.mai i år. Fra samme dato fikk sjef FLF taktisk kommando på HV-17 i det daglige. Landmakten er dermed samlet under en ledelse i Finnmark, og torsdag førstkommende møtes Lars og jeg på Porsangmoen for å diskutere den videre utviklingen av FLF.   En solid norsk egeninnsats vil sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å fokusere på både beredskapsplanlegging og planverk. I tillegg til nasjonale planverk har både NATO og USA planer for innsats i Norge. Denne allierte forsterkningen er en sentral del av Norges forsvarsplaner og skal planene være troverdige er jevnlig tester nødvendig gjennom øvelser. For to år siden var ca 50 000 soldater fra 31 allierte og partner nasjoner i Norge for å delta i den største NATO øvelsen siden den kalde krigen, øvelse TRIDENT JUNCTURE. Både de allierte forsterkningsplanene, nasjonale planer og Norges evne som vertsnasjon ble betydelig forbedret gjennom både planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Spesielt vil jeg trekke frem den positive utviklingen av vårt totalforsvar. Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.   SJ H: Vi står og vil stå overfor et bredt spekter av trusler og utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å løfte frem et aspekt som ikke har fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten – atomvåpen og risikoen for bruken av dem i nordområdene. For ordens skyld understreker jeg at jeg kun referer til åpne kilder.    Andre juni i år signerte Putin O-kaZ nummer 355. På norsk blir tittelen på dokumentet “Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking”. Dette er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen offentliggjøres.   Det nye og foruroligende ligger i hvilke type situasjoner som det i dette dokumentet sies at kan utløse bruk av atomvåpen: «Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og Aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.» Det åpnes altså eksplisitt for å svare på konvensjonelle trusler med atomvåpen.   Når vi vet at det ligger militære anlegg som sikrer Russlands andreslagsevne kun få kilometer fra norskegrensen - og dette er en evne som de vurderer som kritisk viktig for sin stats eksistens – så angår dette oss.   Nærheten til russiske strategiske kapasiteter er ikke noe nytt og har nok vært hovedrasjonalet til den norske tilnærmingen med å kombinere avskrekking og beroligelse. Russisk persepsjon må fortsette å være en del av vår kalkyle. Norske skip, fly og soldater i nord sikrer at vi fremstår som gode allierte og er NATO i nord – dette bidrar til avskrekking. Samtidig er jeg sikker på at vi med å operere norske skip, fly og soldater i nord også fremstår som forutsigbare og bidrar til beroligelse overfor naboen i øst.    Tilstedeværelse på land er et absolutt uttrykk for et lands vilje til å forsvare seg selv. Landterritoriet er også utgangspunktet for sjø- og luft-territoriet; - og de økonomiske rettighetene på kontinentalsokkelen. Norsk militære evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium. Men den gir en troverdig nasjonal terskel mot angrep.   Man kan få mye innsikt om militære utfordringer ved å se på kartet. Geografien er konstant. Vi har alltid hatt utfordringer med å forsvare vårt store landområde med vår lille befolkning. Selv om ting endrer seg, har også fortiden noe å lære oss.   Når vi står sammen i dag, er det naturlig å reflektere over landmaktens felles historie. Christian IV opprettet den norske Hæren i januar 1628, og allerede da finner man et skille mellom utskrevne bondesoldater og vervede. Bondesoldatene, ryggraden i Hæren skulle forsvare Norges territorium, mens de vervede, og særlig offiserene, gjorde krigstjeneste også utenlands.   Utenlandsdeployeringer var dyrt, den gang som nå. I perioden 1760 til 1779 var nesten halvparten av Hæren var deployert til hertugdømmene Slesvig og Holstein. Da brukte den norske staten 77 prosent av statsbudsjettet på Forsvaret! Under den kalde krigen krøp kanskje budsjettene opp mot en fem-seks prosent, men også det blir småpenger i forhold.   Allerede fra gammelt av hadde Hæren vært organisert i to forband, Linjen og Landvernet. Med Grunnloven ble skillet mellom de utskrevne og de stående styrkene formalisert, og da Grunnloven ble revidert etter unionsinngåelsen med Sverige, ble det inngått et kompromiss. Linjen skulle være den stående Hæren som Kongen kunne disponere fritt. Landvernet, derimot, skulle mobiliseres for forsvar av landet, og var folkets soldater. Det slås ettertrykkelig fast i grunnlovens § 25 at: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» Etter de siste dagers debatt om saken ser det heller ikke ut til å bli noen endringer i denne paragrafen fremover.    Landmakten har ofte vært gjenstand for politisk kamp – kanskje særlig tydelig mellom Karl Johan og Stortinget under unionstiden, og mellom politiske fløyer i mellomkrigstiden. Da stod striden mellom to ytterpunkter, enten en ren profesjonell hær eller en folkemilits. Resultatet ble, som de fleste vet, en papirtiger med altfor stort gap mellom organisasjon og oppgaver på den ene siden og midlene til drift, trening og materiell på den andre. Dette er altså ingen ny utfordring.   SJ HV: Diskusjonene omkring utvikling av landmakten har i de siste tiårene hatt mange vinklinger; Verneplikt eller profesjonalisering. Tung eller lett. Territoriell eller mobil. Stort volum eller nisjekapasiteter. Debattene har ofte blitt polarisert – det ene fremfor det andre. Med historien i ryggsekken og et klart blikk mot fremtiden er det tydelig at landmakten fortsatt må innrettes for raskt å kunne operere i de mest utenkelige situasjoner. Samvirke og komplementær utvikling av Hæren og Heimevernet vil danne basisen for denne utviklingen. Det er åpenbart at Hærens slagkraft raskt må kunne settes inn der det er nødvendig. Like fullt må Heimevernet gjennomføre territorielle operasjoner for å både sikre og understøtte nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Hæren og Heimevernet utfyller hverandre – vi er komplementære, og det eksisterer hverken et grunnlag eller dialog om sammenslåing. Gevinsten av samarbeidet ser vi på flere områder. Det går en linje fra felles taktisk ledelse i Finnmark, til pilotprosjektet vi gjennomførte i sommer der soldater fra blant annet Garden utdannet seg som HV-lagførere underveis i sin førstegangstjeneste. Videre har sjefen for Heimevernets skole og kompetansesenter nå fast plass i Sjefen for Hærens Våpenskoles fagforum. Der det gir merverdi tenker vi felles, uten at det skader vår egenart eller fokusområder.   SJ H: Vi ser heller ingen fordeler med en sammenslåing av Hæren og HV – heller tvert imot siden det er ulikhetene, som når de kombineres, gjør oss best i stand til å forsvare landet. Enhver selvstendig nasjon har et tidløst ansvar for å holde seg med et forsvar gjør det i stand til å opprettholde egen suverenitet. Hvordan fiender oppfører seg og utviklingen av sikkerhetssituasjonen påvirker oss og hvordan vi innretter Forsvaret. Det fungerer selvsagt også motsatt vei. Enhver motstander vurderer hva han står ovenfor, og hvilke kostnader som er assosiert med forskjellige handlingsalternativ. Heimevernet har en stor verdi med sin evne til umiddelbar respons, lokalkunnskap og tette kobling til sivilsamfunnet. Jeg mener at Heimevernet også har et annet fortrinn, kanskje ikke like uttalt i de overordnede målsettingene, men like fullt noe enhver som vurderer okkupasjon eller andre offensive handlinger på norsk landterritorium må ta i vurderingen. Det er umulig å komme unna at det finnes en militær organisasjon i hele landet - desentralisert og med relativt flat struktur - som vil være der over tid. Sammen med plakaten på veggen er dette en type “langsiktig kostnad” som en potensiell aggressor vil måtte regne med å “betale ned” over lang, lang tid. Derfor spiller Heimevernet en spesiell og viktig rolle i vår samlede forsvaresevne. Enhver motstander skal vite at Norge vil bli "ei hengemyr" hvor både militære og sivile ressurser vil yte innbitt motstand. SJ HV: HV er overalt-alltid, først ute og lokalt forankret i by og bygd. Hæren har slagkraft og mobilitet. De kan vinne en trefning på land, ta og holde lende - og skape forutsetninger for langsiktig sikkerhet. De tar også ansvaret internasjonalt og leverer bidrag til alliansen i utlandet - dette er en type sikkerhetsvaluta der norske soldater står høyt i kurs. Dette kan Norge veksle inn i forpliktende sikkerhet her hjemme.    Lars nevnte de gamle dagers Landvern. En ting til som det er verd å merke seg om Landvernet var at det bestod av reserver. De ferskeste årskullene av soldatene som hadde tjenestegjort i Linjen utgjorde kjernen i Landvernet, og kunne enten benyttes for å løse Landvernets oppdrag, eller føres tilbake til Linjen ved behov. Når vi ser hele verneplikten på 19 måneder under ett kan vi trekke paralleller til historien. Allmenn verneplikt er i 2020 et viktig grunnlag for landmaktens operative evne, og HV er helt avhengig av Hæren for å kunne opprettholde en styrkestruktur på 40 000 soldater. Med ett årlig behov på 4000 soldater, er det primært de som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren som sikrer HV det årlige påfyllet. Tradisjonelt har soldater fra Hæren vært «på vent» i mange år før de har blitt overført til HV. For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi Heimevernet forutsigbar tilgang på soldater med fersk og riktig kompetanse, der de fortsatt har syv måneder igjen av verneplikten som kan brukes til årlig trening og øving.   Tanken om reserver for Landmakten er som dere skjønner gammel, men samtidig er reserver den mest moderne og fleksible ressursen som finnes. De legger grunnlaget for et troverdig norsk forsvar som har både kvalitet og kvantitet.   SJ H: “Reserver er en skjult juvel som undervurderes av mange”, sa den estiske presidenten Kersti Kaljulaid på en konferanse nylig. Denne sannheten begynner å gå opp for stadig flere moderne land med behov for større dybde og utholdenhet. Derfor har jeg gitt Hærstaben oppdraget med å lage en plan for hvordan vi kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren. Den skal ikke bare være fyll i en styrkestruktur. Reserven er en operativ del av Hæren. For å kunne utnytte reserven fullt ut må vi sikre at soldatene er utrustet riktig, vet hvilke avdeling de inngår i og at vi har riktig kompetanse på riktig plass.   Inspirert av HVs innsatsstyrker, skal vi se på nye og fleksible bemanningsløsninger. Erfaringene med reserver, både her hjemme i tidligere tider og i Europa i dag, viser at disse systemene øker utholdenheten og at reaksjonstiden fortsatt kan være tilfredsstillende - når det kombineres med en troverdig stående struktur. Reservistene, hvis organisert effektivt og utnyttet på en fleksibel måte i tett dialog med viktige kunnskapsmiljøer, kan tilføre Hæren verdifull oppdatert sivil kompetanse, men de tar også med seg ny kompetanse tilbake til sitt daglige virke.   Reserver er og blir en viktig del av Hæren som vi - og våre potensielle motstandere - må regne med. SJ HV:Reservister fyller viktige funksjoner i Forsvaret, og utviklingen tyder på økt bruk av reservister i tiden fremover. Avdelinger bestående av reservister er kosteffektive og har stor forsvarsvilje, men vi må ikke forledes til å tro at dette er en gratis-løsning. Reservister med manglende kompetanse, uten nødvendig materiell og uten kompetent ledelse er ikke effektive militære avdelinger. Reservister må ikke bare bli ett tall, men må sees på som ett system. Heimevernet har helt siden opprettelsen i 1946 bestått av reservister. Tilførsel av troppeførerkompetane på spesielt lag og troppsnivå er et område som i dag er en utfordring og krever fokus. De siste store kullene fra Krigsskolene og befalsskolene begynner å bli godt voksne og er i ferd med å avslutte sin verneplikt. Men det er få til å ta over. Dagens produksjon av troppeførere tar ikke høyde for behovene i Heimevernets styrkestruktur. Med et årlig behov på 400 nye lagførere er resultatet at HV i dag mangler formalkompetanse på ca 1000 av våre 4000 lagførere. Systemet er ikke bærekraftig, men som dere skjønner er problematikken godt kjent og analysert. HV jobber nå på mange fronter både internt og eksternt for å løse utfordringen. I løpet av 2021 forventer jeg at prosesser og metoder som både tetter gapet og sikrer jevn tilgang av troppeførere er identifisert. Viktig i denne utviklingen er både Forsvarets Personell og Vernepliktssenter, Forsvarets Høyskole og alle styrkeprodusentene, spesielt Hæren. Arbeidsgiverne til heimevernssoldatene er også en viktig bidragsyter til forsvarsvilje, og viktig for et velfungerende reservistsystem. Det kan være krevende når deres beste kvinner og menn blir kalt inn til øvelse i Heimevernet, men i retur får de soldater og befal med unik kompetanse. For å synliggjøre Heimevernets tilstedeværelse og anerkjenne både heimevernsoldatene og arbeidsgiverne vil jeg oppfordre alle heimevernsoldater til å bære sin militære uniform på jobb 4. desember i år på #uniformpåjobbendagen.   SJ H: Jeg vil også løfte frem soldatene våre som er inne til førstegangstjeneste. Reservister og verneplikten er mekanismer som i kombinasjon kan gi oss en troverdig utholdenhet og en styrkebrønn som fungerer - til tross for at vi er et høykostland. Verneplikten gir oss noe helt unikt. Vi har en mulighet som svært få andre land har til å velge fremtidens soldater fra toppsjiktet i hvert årskull. Våre soldater, enten de tjenestegjør i Hæren eller i HV, er blant de smarteste, flinkeste og best motiverte unge kvinnene og mennene i hele verden. I løpet av førstegangstjenesten får de opplæring som gjør at de kan bemanne avanserte systemer og, hvis det kreves, ta sin plass i striden.   Førstegangstjenesteen forkuserer ikke bare på ferdigheter, minst like viktig er utviklingen av holdninger. Dette gjør at den stående delen av Hæren - og reserven – består av godt trent personell som kan ta egne, gode avgjørelser når det gjelder. Dette gjør at jeg stoler på at norske soldater tar etisk riktige valg. General Jim Mattis fremhevet også dette i sin tale på årets Army Summit. Det er førstegangstjenesten som gjør at vi kan ha en landmakt av langt høyere kvalitet enn innbyggertallet vårt skulle tilsi.   I tillegg gir verneplikten en annen også litt udefinerbar verdi. De knytter Forsvaret og folket sammen. Det gir forståelse, legitimitet og tillit. Verneplikten er nødvendig for å opprettholde en levedyktig forsvarsstruktur i et land som vårt.   Som vi var inne på tidligere, er det en stor grad av overlapp og felles utnyttelse av soldater mellom oss to, Elisabeth. Dette er et samarbeid som fungerer bra, og sånn skal det være. Som forsvarsgrensjef hviler det også et overordnet ansvar på meg for soldatene i styrkestruktur og produksjonsstruktur i både Hæren og i HV. Jeg skal sende de beste til HV, og ikke bare soldatene som har fullført førstegangstjenesten, men også befal og offiserer som skal være ansatt i HV til daglig. Etter en periode i HV, kommer disse tilbake til Hæren og resten av Forsvaret med verdifull kompetanse og ny forståelse for våre felles utfordringer.    SJ HV: Som du vet Lars ser vi i Heimevernet allerede nytten av den utvekslingen du beskriver, og du skal få dine dyktigste kvinner og menn i retur.  Dette vil sikre ansatte med økt forståelse for helheten i Landmakten, noe som vil være avgjørende for et godt samvirke.  Det er Heimevernet som i dag utgjør Norges territorielle landforsvar. Oppgaven ble overført fra Hæren i 2006, da Hærens territorielle regimenter ble lagt ned. Heimevernets egenart bygger i tillegg på de samme prinsippene som ved etableringen for snart 74 år siden; Lokale, raskt mobiliserbare styrker som kjenner hverandre, terrenget, lokalbefolkningen og normalsituasjonen i sitt operasjonsområde. Mange av våre HV-soldater har i tillegg sivil kompetanse og et formidabelt nettverk i lokalsamfunnet, som på en unik måte bidrar til å løse både små og store utfordringer Territorielle operasjoner er Heimevernets viktigste bidrag inn i en komplementær landmakt. Hva betyr så dette? Territorielle operasjoner er viktig både for vår nasjonale evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, samt motta allierte forsterkninger. HV som landsdekkende organisasjon bidrar til situasjonsforståelse, sikrer kritisk viktig infrastruktur, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå. Alt dette havner under paraplyen territorielle operasjoner. For å sikre oss en helhetlig utvikling av territorielle operasjoner i dagens forsvar vil HV innen sommeren 2021 ha et nytt konsept på plass. Det nye konseptet for territorielle operasjoner vil også ta inn over seg funnene i den pågående FFI studien «HV mot 2030» og adressere blant annet metode for ivaretakelse av territorielle operasjoner i kystsonen.   SJ H: Hæren har i løpet av de siste årene blitt tilført mer personell; Antallet soldater vokser – rett i underkant av 300 årsverk siden forrige langtidsplan. Med disse og for å møte de nye utfordringene vi står overfor, har Hæren gjort mye de siste årene. Vi forserte oppbyggingen i Finnmark med flere år og har styrket tilstedeværelsen i Finnmark med flere hundre soldater.   Hæren har også gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen og vi har derfor nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder. Vi har også startet arbeidet med å bedre utholdenheten gjennom oppbygging av forsyninger i tett samarbeid med Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samlet sett har dette vært en viktig og riktig utvikling.   Hva som skal prioriteres fremover for Hæren vil være gjenstand for diskusjoner og beslutning i Stortinget utover høsten. Men, basert på Forsvarssjefens Fagmilitære Råd og det som er uttalt offentlig, er jeg sikker på at Hærens operative evne skal styrkes og at Hæren skal vokse. Hvis oppdraget kommer kan vi i Hæren raskt iverksette en rekke tiltak for å øke operativ evne; Fullføre styrkingen av tilstedeværelsen i nord gjennom å ferdigstille etableringen av Finnmark Landforsvar og etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord. Styrke reaksjonsevne for innsats hjemme og ute ved å etablere en komplett mekanisert brigade med høy oppsettingsgrad. Dette gjør også at vi møter det viktigste målet NATO har satt for Norge og såldes bidrar til alliansens samlede evne. Øke utholdenheten gjennom å modernisere bruken av reserver og sikre at vi har tilstrekkelig med logistikk.     SJ HV: Nytt materiell krever ny kompetanse, men det gjør gammelt materiell også. Likhet i materiell og utrustning er en viktig faktor for en effektiv utnyttelse av hele verneplikten i Landmakten. Systemet med at HV arvet fra en stor mobiliseringshær er ikke lenger relevant – materiell er brukt opp når det utfases av Hæren. I dag sitter vi med flere materiellprosjekter som ikke er fullfinansiert og dermed ikke leverer tilstrekkelig volum for å dekke Heimevernet sitt behov. Eksempler er innføringen av nye maskingevær og VW Amarok. Resultatet er krevende for en reservist organisasjon som Heimevernet både kompetansemessig og logistisk. Forsvarssjefen la for ett år siden frem sitt fagmilitære råd (FMR) som innspill til ny langtidsplan for Forsvarssektoren. For Heimevernet viste FMR først og fremst behovet for å opprettholde fokuset på å få det vi har til å virke enda bedre. For Hæren legges det opp til en betydelig styrking, en styrking som jeg som sjef Heimevernet støtter fullt ut. Selv om det begynner å bli lenge siden FMR er signalet om en brigade til viktig. FMR søker å reetablere et forsvar i god balanse mellom land-, sjø-, og luftstridskreftene med evne til fellesoperasjoner både alene og sammen med allierte. Økt volum, både på stående styrker og reserver i Hæren er en tvingende nødvendig ambisjon for løse de oppgavene Forsvaret har på en troverdig måte. Meldingen totalt er tydelig - det er behov for vekst, både personell, strukturmessig, materiell, og tilhørende eiendom, bygg og anlegg. Det er mulig å vokse raskt- og dette arbeidet burde starte allerede nå. Her venter vi spent på ny langtidsplan - det handler nå om politisk vilje.   SJ H: Jeg er i den heldige posisjonen at det er sterk konkurranse om å få jobbe i Hæren. Lenge før det var snakk om COVID-19 og krise i arbeidslivet hadde jeg opptil ti soldater som søkte per stilling i Hæren. Dette er flotte folk - kremen av norsk ungdom. Jeg er stolt når jeg møter dem, og glad for at de vil være med på laget. Forsvaret iverksetter nå målrettede tiltak for å beholde det personellet vi har og samlet sett gjør dette meg trygg på at vi, når oppdraget kommer, kan vokse raskt.   Det er også positive endringer innenfor materiell – i forrige uke fikk Hæren tilført de fire første nye artilleriskytsene K-9. Artilleri er ett av våre to hovedvåpen. Opsjonsavtalen som eksisterer på flere artilleriskyts er et godt eksempel på hvor vi kan vokse raskt hvis viljen er der. Vi er også snart i mål med anskaffelsen av en familie kjøretøy av det jeg mener er verdens beste kampvogn - CV90. Men vi har også fortsatt betydelige mangler på materiellsiden. Noe av dette skyldes behov for å erstatte gammelt materiell – stridsvogn og lastevogn er eksempler materiell som langt på vei har passert sin operative og tekniske levetid. Jeg trenger nye stridsvogner, det andre av våre to hovedvåpen, så raskt som mulig. Vi må også tilpasse oss fremtidens trusler – anskaffelser av luftvern og utstyr for elektronisk krigføring er eksempler på dette. Gjennomgående har vi en utfordring med for lavt volum – det positive med dette er at vi ikke trenger lange utviklingsprosjekt på nye materielltyper, men heller kan fokusere på å anskaffe mer av det vi har.   SJ HV: Samarbeidet i Finnmark er et godt utgangspunkt for å belyse hvilke effekter vi får når Hæren og Heimevernet kan vokse og jobbe sammen. Først og fremst vil jeg slå fast, en gang for alle, at det er landmaktens oppdrag og plikt å forsvare hele Norges territorium og alle innbyggerne våre. Det gjelder like mye Finnmark som Oslo. Det må det aldri være tvil om hvis tilliten mellom folket og Forsvaret skal være tilstede. Det er akkurat denne tilliten som muliggjør forsvaret av en landsdel som er så stor, og som har en geografi og klimatiske forhold som gjør militære operasjoner krevende.   En liten hær kan aldri ha fysisk kontroll på hele Finnmark, men det kan menneskene som bor der. Vi snakker ofte om sensorer og effektorer, men glemmer ofte det menneskelige terrenget. For sensorer er nettopp ofte mennesker som ser og hører ting, enten det er HV-personell, eller lokalbefolkningen som tar kontakt med sambygdinger de stoler på. De er veikameraer og viltkameraer, sivile peileradarer og sonarer, lokalaviser og Facebook. En effektor er ikke alltid et missil eller en artillerigranat, men kan like gjerne være en veltet lastebil eller et mobilkamera. Samtidig har HV gjort grep for å sikre rask tilgang til kortreiste soldater i det området hullene har vært størst- Finnmark. Heimevernet startet sommeren 2019 opp seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen. Hensikten er å bidra til å fylle opp styrkestrukturen i HV-17 med godt trente heimevernssoldater. Utdanningen av de to første kullene har vært en suksess og prosjektet videreføres så lenge det er et behov, i første omgang ut 2022. Finnmark Heimevernsdistrikt (HV-17) er en vesentlig del av Finnmark Landforsvar. Operasjoner i Finnmark vil være svært krevende. Uten lokal- kunnskap, forsvarsvilje og tillit i befolkningen – helt umulig. SJ H: I Finnmark Landforsvar har vi integrert landmakten under en felles operativ kommando. Dette gir oss langt bedre evne til å samordne våre ressurser med Forsvarets øvrige kapasiteter, og ikke minst koordinere tett med sivile ressurser som Fylkesmann og Politimester. Dette er samvirke i praksis. I en lavere del av konfliktskalaen vil det i hovedsak være Heimevernet som støtter sivile myndigheter, men Hæren vil selvsagt bistå ved behov. I den øvre del av konfliktskalaen vil Hærens avdelinger stå for hoveddelen av stridshandlingene, mens HV sørger for å sikre kritisk infrastruktur, viktige områder og akser i samarbeid med sivile myndigheter.  Kombinasjonen av HVs volum og lokalkunnskap med Hærens mobilitet og slagkraft gjør at vi har et betydelig hjemmebanefortrinn.    På hjemmebane skal vi gjøre alt for å avskrekke en motstander, og hvis nødvendig, møte en motstander som på landjorda. Dette krever evnen til å slå knallhardt tilbake og over tid gjennomføre strid mot en motstander som har betydelige mengder med stridsvogner, panservogner, artilleri, helikopter og andre moderne kapasiteter. Operativ planlegging og en rekke simuleringer har entydig konkludert med at Hæren må ha en betydelig mekanisert kapasitet, sammen med lettere forband, for å kunne lykkes på morgendagens slagfelt. Den mekaniserte Brigade Nord er utgangspunktet for å etablere en slik moderne panseret kapasitet. Denne pansrede knyttneven vil sammen med lettere forband og jegerforband fra Hæren, samt HV og resten av Forsvaret gjøre oss godt i stand til å lykkes.     SJ HV: Finnmark har en befolkning på ca 75 000. FLF har ca 2000 heimevernssoldater og mer enn 1000 hærsoldater. Disse 3000 menneskene, med tilgang til både enklere og mer avanserte sensorer og systemer, kan bidra til et godt bilde av hva som skjer på land og blandt befolkningen. Tillit mellom sivilbefolkning og militære avdelinger bygges i fredstid og sterke bånd knyttes for krise og krig.   En positiv bieffekt av at Hæren styrkes i Finnmark og at er at også Heimevernet rekrutterer bedre. For første gang på svært mange år er distriktsstaben i HV-17 fullt bemannet. Dette viser at Porsangermoen fremstår som et spennende tjenestested, hvor man kan gjøre karriere i mange år. Vi ser allerede at personell har blitt rekruttert fra HV-17 til FLF stab og Porsanger bataljon. På lang sikt kan dette bidra til bedre rekruttering av finnmarkinger til Forsvaret og at forsvarspersonell bosetter seg i landsdelen. Dette vil ytterligere forsterke knytningen mellom folk og forsvar.   Når det kommer til forsvaret av Norge har vi som folk og nasjon en klar styrke og det er soldaten vår. Under de innledende kampene våren 1940 var det mye som som sviktet i det norske forsvaret, men ikke soldaten. Viljen til å kjempe og viljen til å ofre livet i forsvaret av landet var der hos alle dem som møtte overmakten med utrangerte våpen og svak ledelse, og den kampen fortsatte i hele samfunnet vårt gjennom okkupasjonen også. Jeg er helt sikker på at den viljen er like sterk i dag, og jeg vet at våre soldater, fra vernepliktige og stående mannskaper til reserver, fra lokale HV-avdelinger til totalforsvaret og resten av det sivile samfunnet, vil stå sammen hvis dagen kommer og vi må forsvare landet vårt igjen.   SJ H: Den dagen kan komme hvor vi igjen må forsvare Norge med våpen i hånd. Landmakten har gjennom historien forsvart landet vårt ved flere anledninger og ikke minst sørget for at motstandere har avstått fra å angripe landet.  Landmakten – Hæren og HV skal sammen sørge for at vi også er rustet til å møte en stadig mer usikker fremtid.  Dette er en billig forsikring. Jeg har en urokkelig tro på den norske forsvarsviljen, men vi må også huske på forsvarsevnen. Dette betyr at vi må opprettholde og styrke landmakten, verne om den slik at den igjen kan verne landet.    SJ HV: For å forstå denne fremtiden, må vi også tenke sammen. Derfor annonserer vi også nå et felles landmaktforum som vil gjennomføres i løpet av neste år. Følg med! Det skal stilles krav til oss, vi er tross alt gitt en enorm tillit – det er vi som vokter folket med våpen i hånd. Jeg vet at vi skal vise oss den tilliten verdig – sammen!   Takk for oppmerksomheten. Vi er klare for spørsmål.      

Hvordan legger egentlig det norske forsvaret opp sin undervisning? Hvordan bruker de digital undervisning som en del av dette? Hvilke likheter og forskjeller kan vi se på undervisningen som foregår på Forsvarets Høgskole og undervisningen som skjer hver dag ute i norske klasserom på ungdomsskolen og videregående skole? Jeg snakker med Geir Isaksen fra Forsvarets Høgskole for å se hva vi andre kan lære av Forsvaret når det kommer til undervisning.

Professor ved Forsvarets Høyskole, Øystein Tunsjø om vår verdensorden under press, om Norges manglende årvåkenhet overfor Kina, om Kinas ambisjon om å være verdens supermakt i 2050, om Europas og USAs ulike syn på trusselen fra Kina, om Det store spranget og Kulturrevolusjonen, om den kinesiske middelklassen og demokratiet, om et Kina i front teknologisk, som dermed setter de etiske rammene og standardene, om hvorvidt Norge bør lage en handelsavtale med Kina, om Kinas undergraving av ytringsfriheten, også i vesten - og om akademias selvsensur. Med VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. Research av Grete Ruud. Produsert av Magne Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Torgeir Ekerholt Sæveraas er militærhistoriker og jobber ved Forsvarets Høyskole. Han fikk sjokk da han skjønte hva grandonkelen hans hadde gjort under krigen. Nå har han skrevet bok om skyld og ansvar. Sak fra Verdibørsen ved Jan Erlend Leine.

Torgeir Ekerholt Sæveraas er militærhistoriker og jobber ved Forsvarets Høyskole. Han fikk sjokk da han skjønte hva grandonkelen hans hadde gjort under krigen. Nå har han skrevet bok om skyld og ansvar. Ved Jan Erlend Leine.

** - Gir du til Gud så gir Gud tilbake, lover Jan Hanvold og selskapet hans forsyner seg med 9/10 av gaven. - Uakseptabelt, sier KRF. Men hva sier den norske Kirkens øverste leder? ** - Lokførerstreiken rammer samfunnet for hardt og burde vært ulovlig, mener BI-professor. I dag trappes streiken videre opp. ** - Clinton kan starte tredje verdenskrig med sin Syria-politikk, sier Donald Trump. - Han har et poeng, sier forsker ved Forsvarets Høyskole.

Kommandørkaptein Per Chr Gundersen, Forsvarets Høgskole (FHS) orienterer Oslo Militære Samfund 15.02.2016 For ISIL forgår ikke krigen om Syria og Irak kun på bakken med kuler og krutt. De ser også viktigheten av å påvirke tankesett, holdninger og handlinger til ulike målgrupper i og utenfor egne områder, både tilhengere, nøytrale og motstandere. ISIL har gjennom det siste halvannet året vist at de mestrer og forstår viktigheten av media og propaganda og har utviklet en betydelig og profesjonell medieorganisasjon. Gjennom seks større og et utall mindre mediehus blir svært mye produsert for internett og sosiale medier. Les mer om bakgrunnen for foredraget samt en presentasjon her. Se vår hjemmeside: http://oslomilsamfund.no Følg oss på Facebook: https://www.facebook.com/oslomilitaresamfund/Intromusikk: longzijun

Terror som business. ISIL (IS) tar over hele økonomien i samfunnet og kontrollerer alt vi forbinder med en stat. Hvordan gjør de det? Hør kommandørkaptein Per Christian Gundersen i Forsvarets Høgskole og oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets i studio med Per Valebrokk og Marius Lorentzen. Produsert av Magne D. Antonsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea er tema i denne ukens utgave av Utenriksmagsinet Mir. Du får et gjenhør med Daniel Instebøs intervju med Palle Ydstebø fra Forsvarets Høgskole om Nord-Koreas atomprogram. Vi snakker om den lange historien Nord-Korea og Sør-Korea har sammen, og den svært forskjellige utviklingen de to landene har opplevd de siste 70 årene. Vi diskuterer også hvordan spenningen mellom landene har eskalert de siste ukene. I studio sitter Daniel Instebø, Amalie Henriksen og Håvard Lied.

I 1945 ble verdens første atombombe prøvesprengt. Måneden etter slipper USA atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Atomvåpen er ekstremt ødeleggende, men er de også med på å skape fred i verden i dag? Aleksander Losnegår har sett på ulykker og hendelser som nesten har utløst en atomkrig gjennom historien. Daniel Instebø har snakket med oberstløytnant Palle Ydstebø ved Forsvarets Høgskole om Nord-Korea og deres atomprogram. Frida Axelsen står for ukens kommentar. I studio finner du Ingvild Lohne, Amalie Henriksen, og Håvard Lied.

Aftenposten skrev i høst en rekke artikler der de stilte spørsmål ved Forsvarets reelle stridsevne. Er verneplikten forenelig med et moderne forsvar? Mens andre land profesjonaliserer sitt forsvar, utvider Norge verneplikten. Stadig mer avansert teknologi krever lang opplæring av vernepliktige. Kritikere hevder at dagens ordning innebærer massiv sløsing med samfunnets ressurser, samtidig som det medførerlav kompetanse og store beredskapsmessige svakheter. Er verneplikt et system som ikke passer i et moderne forsvar, eller kan denne modellen tilpasses vår tids forutsetninger? Politikere og Forsvaret viser liten vilje til å diskutere dagens vernepliktssystem. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener dette blant annet skyldes at dagens vernepliktsmodell ikke settes på prøve, når Forsvaret til daglig skjermes fra den virkeligheten det er til for. MagnusPetersson, fra Forsvarets Høyskole, kommer for å dele av sin erfaring fra det svenske forsvaret, som nå har avviklet sin

onsorveldet under OL er en trussel mot den olympiske ånd, sier forfatter Morten Harry Olsen. -Sånn er det: Money talks, s varer Jacob Lund og Gerhard Heiberg. Syria venter på slaget om storbyen Aleppo. - Det kan bli en forferdelig helg, sier kommandørkaptein ved Forsvarets Høgskole. En av tre soldater sendes hjem fordi de er i FOR dårlig form. - Vi har et GODT forsvar, sier Arbeiderpartiet. Mens Fremskrittspartiet er bekymra. BATMAN flørter med fascismen, sier journalist i Klassekampen - Nei. Han er et moralskt FORBILDE, svarer Civita.