Podcasts about Amalie Skram

I dette foredraget vil litteraturformidler i Drammensbiblioteket Pernille Høegh ta et dypdykk i Amalie Skrams forfatterskap, liv og levnet. Amalie Skram er kjent for sine ærlige, rå og realistiske skildringer av sin samtid. Hun skrev nærværende om de utfordringene hun møtte som kvinne og kunstner. Hun skrev om tro og kjærlighet, om drukkenskap og vold, hun skrev om barn og ømhet, om kvinnens seksualitet og det misforholdet som kunne oppstå i samvær med feil mann og om den euforien som traff henne, da hun møtte den rette. Det finnes biter av lykke å spore hos Skram, men det gjennomgående er likevel smerten, ulykken og galskapen. Hvorfor var tilværelsen så vanskelig for henne, hvorfor skrev hun så mørkt og vondt om selv de lykkelige stundene, og kanskje viktigst av alt: Hvorfor lot vi oss fange av det, hvorfor husker vi det? Foto: Fredrik Riise. Lisens: CC BY SA 2.0

Det kan være vanskelig å snakke om psykisk helse. Romanen Litt redd, bare av Alexander Kielland Krag kan gjørde det litt lettere, mener våre anmeldere. Hør hva mer Maximillian, Aksel, Ingrid og Oda, vg 3 ved Amalie Skram videregående skole mener om boken her.

Pappa var nesten på Woodstock av Ane Barmen tar opp tabubelagte tema på en måte som gjør at alle kan få utbytte av den. Det mener Nora, Edle og Kasper, vg 3 ved Amalie Skram videregående skole.

304 dager av Simon Stranger gir et personlig blikk på den emosjonelle kostnaden av krig og konflikt, og fortjener en plass i alles bokhylle, ifølge Mia, Jens og Brage, vg 3 ved Amalie Skram videregående skole.

Kva er eit kjærleiksbrev? Og kva er relasjonen mellom kjærleiksbrevet og litteraturen? Professor i allmenn litteraturvitskap Tone Selboe ved Universitetet i Oslo er aktuell med boka Kjærlighetsbrev. Gjennom lesingar av brevvekslinga mellom Erik og Amalie Skram, Jonas og Camilla Collett, Olav H. Hauge og Bodil Cappelen, samt Karen Blixens brev til bror sin om forholdet til Denys Finch Hatton, viser ho korleis kjærleiksspråket i brev ofte kan vere farga av litteraturen, og då særleg romanen. Møt Selboe i samtale med professor i nordisk litteratur ved Univeristetet i Bergen Christine Hamm og pro- fessor i allmenn litteraturvitskap ved UiB Erik Bjerck Hagen om brevet, litteraturen og korleis brevskriving kan vere med på å forme ein forfattar sitt syn på så vel verda som på kjærleiken. Samtaleleiar er Fredrik Parelius, stipendiat i nordisk litteraturvitskap ved UiB.

Endnu en novelle af Amalie Skram skal I høre i denne uge. Den hedder ”Glæde”, og det kan virke lidt paradoksalt, da den handler om en ensom, hjertesyg, døende kvinde. Men hun kommer faktisk til at glæde sig til døden. 

Endnu en novelle af Amalie Skram skal I høre i denne uge. Den hedder ”Glæde”, og det kan virke lidt paradoksalt, da den handler om en ensom, hjertesyg, døende kvinde. Men hun kommer faktisk til at glæde sig til døden. 

Endnu en novelle af Amalie Skram skal I høre i denne uge. Den hedder ”Glæde”, og det kan virke lidt paradoksalt, da den handler om en ensom, hjertesyg, døende kvinde. Men hun kommer faktisk til at glæde sig til døden. 

Endnu en novelle af Amalie Skram skal I høre i denne uge. Den hedder ”Glæde”, og det kan virke lidt paradoksalt, da den handler om en ensom, hjertesyg, døende kvinde. Men hun kommer faktisk til at glæde sig til døden. 

Det er ikke nogen egentlig spøgelseshistorie, men uhyggelig er den nu, Amalie Skrams novelle ”Det røde gardin” fra samlingen ”Sommer” fra 1899, som I skal høre i Pharaos Klassikere i denne uge. 

Det er ikke nogen egentlig spøgelseshistorie, men uhyggelig er den nu, Amalie Skrams novelle ”Det røde gardin” fra samlingen ”Sommer” fra 1899, som I skal høre i Pharaos Klassikere i denne uge. 

In Norwegen wird sie bewundert wie bei uns Thomas Mann oder in Frankreich Honoré de Balzac: die naturalistische Schriftstellerin Amalie Skram, geboren 1846. Der kleine Berliner Guggolz Verlag hat sich die große Aufgabe vorgenommen ihr Hauptwerk erstmals vollständig ins Deutsche übersetzen zu lassen, die Familiensaga "Die Leute vom Hellemyr". Irène Bluche stellt die vier Bände vor.

God førjulstid. I årets siste Bokbaren feirer vi jul og diskuterer julelitteratur. Med oss i studio har vi Amalie Skram, Jesus, Alf Prøysen og H. C. Andersen. Håper vi kan gi deg litt julestemning med denne episoden, takk for i år. God lytt, god jul og godt nyttår!

Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.I fjorårets kritikerroste Jente, 1983, som tar Ullmann opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter hun sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

Linn Ullmanns nye bok tar opp tråden fra "De urolige", som i en scene skildrer et kort møte mellom en tenåringsjente og en 44 år gammel mann. I "Jente, 1983" er møtet mellom de to gjort til romanens sentrum. Paris, en vinternatt i 1983. En 16 år gammel jente har gått seg vill i de ukjente gatene. På en lapp i lomma har hun adressen til den tretti år eldre motefotografen A. Nesten fire tiår senere møter vi jeg-personen i Oslo, hvor hun gjennom lag på lag med minner og glemsel forsøker å forstå det som skjedde, og den unge jenta hun en gang var. Med den sjangeroverskridende romanen “Jente, 1983” befester Linn Ullmann sin posisjon som en av de mest markante stemmene i nyere skandinavisk litteratur. Vi møter Ullmann i samtale med litteraturviteren Kaja Schjerven Mollerin. Linn Ullmann er journalist og forfatter. Hun debuterte i 1998 med romanen "Før du sovner" og har til sammen utgitt sju romaner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For sin forrige roman, De urolige (2015), mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Sted: Kulturtorget, Trondheim folkebibliotek Foto: Kristin Svanæs-Soot

Han driver klesmerket Ergo, hiphop-festivalen Halvøyen på Nordnes, jobber på Kulturhuset og er PR-leder i årets Amalie Skram-revy.I denne episoden forteller Liam om sin kreative drivkraft, om hvordan det har vært å være ungdom midt i en pandemi og hvordan klesmerket Ergo ble til. Liam mener Bergen by er det rette stedet å drømme fordi det er mange som står klare til å hjelpe deg hvis du ønsker å gjøre noe. I episoden utdyper han hvem som har hjulpet han på veien, og hvordan han har fått til å skape sitt helt eget univers med kreativitet fra morgen til langt på natt, i tillegg til hva vi kan vente oss av revyen på Amalie Skram i år. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne samtalen skulle ha funnet sted på Litteraturhusets scene - i stedet er den et digitalt møte midt under nye smittervernstiltak.Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.Det er knyttet stor internasjonal forventning til Jente, 1983, som tar opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter Ullmann sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne podcast er første episode i serien 'Det Poetiske Sind'. Gennem samtaler med poeter fra Skandinavien undersøger serien hvad poesi er og kan, hvorfor poesi er en vigtig udtryksform, og hvordan vi kan forstå os selv, og den verden der omgiver os igennem poesien. Ordet poesi kommer fra det græske ord poesis som betyder at gøre, frembringe og skabe, eller sagt på en anden måde; at noget materialiserer sig. Poesi kan siges at materialisere sig i form af digte, og digte indeholder som bekendt vers, et ord som kommer fra latin og betyder; at vride og vende. Disse betydninger af det poetiske er altså forbundet med en undersøgende, eksperimenterende og skabende tilstedeværelse fra det menneske som interagerer med den poetiske verden. Men hvornår og hvordan skabes denne verden? Og hvad gør poesien ved vores sind? I denne første episode af 'Det Poetiske Sind' undersøger vi dette med den norske poet og forfatter Aasne Linnestå. Aasne Linnestå debuterede med digtsamlingen Små, hellige løgne i år 2000, og har siden forfattet 11 bøger, både digtsamlinger og romaner. I 2016 blev hun tildelt Mads Wiel Nygaards legat, og i 2018 modtog hun Amalie Skram prisen for sit forfatterskab. Vi taler med Aasne om poesi som et erkendelsesmedium; en metode til at undersøge det ukendte og udefinerbare, om det frigørende potentiale i poesien, det terapeutiske potentiale i poesien, om forholdet mellem poesi og tid, og om forbindelsen mellem poesi og musik. Sidst i udsendelsen skal vi høre Aasne Linnestå i sammenspil med Kouame Sereba, læse og synge fra sin digtsamling Hu, i en performance fra den 2. oktober, i forbindelse med Oslo Internationale Poesifestival. God fornøjelse!Vært: Magnus HardingProduktion: Heine Volder

Se også vores tre andre podcasts i serien 'Kærlighedsbreve' med bl.a. Tove Ditlevsen, Thomasine Gyllembourg og Amalie Skram! I denne podcast skal du høre Hassan Preisler læse et brev fra Christian 4. til Kirsten Munk, hvori han forsøger at overbevise hende om, at han altid vil elske og ære hende. I anden del af podcasten kan du høre Benjamin Kitter læse tre breve fra Beethoven til en ukendt modtager. Brevene er et vidnesbyrd om, at privatpersonen Beethoven ligesom komponisten evnede at være dramatisk og følsom på samme tid. I Det Kgl. Biblioteks store samling af over to millioner breve, findes der også mange kærlighedsbreve udvekslet mellem både ægtefolk og elskere. Breve skrevet og sendt af hemmelige beundrere, ulykkeligt forelskede og lykkeligt elskende, der på inderligste vis udtrykker kærlighedens mange former.  I en tid, hvor e-mails og sms'er er blevet den dominerende kommunikationsform, og hvor en hjerteformet emoji kan gøre det ud for en kærlighedserklæring, hylder Det Kgl. Bibliotek og Kristeligt Dagblads Forlag det håndskrevne kærlighedsbrev gennem en podcastrække, hvor skuespillere læser kendte danskeres kærlighedsbreve op.   Podcastene er optaget i forbindelse med arrangementet Breve i Diamanten i november 2020.

Se også vores tre andre podcasts i serien 'Kærlighedsbreve' med bl.a. Christian 4., Amalie Skram, Thomasine Gyllembourg og Beethoven! I denne podcast kan du høre Jesper Lohmann læse et brev fra Victor Andreasens til Tove Ditlevsen efter deres skilsmisse, hvor han trygler hende om at erkende sit misbrug. Sarah Broberg læser Tove Ditlevsens svar, hvori Ditlevsen giver udtryk for de dybe følelser, hun - på trods af deres tumultariske ægteskab - stadig nærer for Andreasen.   I Det Kgl. Biblioteks store samling af over to millioner breve, findes der også mange kærlighedsbreve udvekslet mellem både ægtefolk og elskere. Breve skrevet og sendt af hemmelige beundrere, ulykkeligt forelskede og lykkeligt elskende, der på inderligste vis udtrykker kærlighedens mange former.  I en tid, hvor e-mails og sms'er er blevet den dominerende kommunikationsform, og hvor en hjerteformet emoji kan gøre det ud for en kærlighedserklæring, hylder Det Kgl. Bibliotek og Kristeligt Dagblads Forlag det håndskrevne kærlighedsbrev gennem en podcastrække, hvor skuespillere læser kendte danskeres kærlighedsbreve op i Den Sorte Diamant.   Podcastene er optaget i forbindelse med arrangementet Breve i Diamanten i november 2020.

Se også vores tre andre podcasts i serien 'Kærlighedsbreve' med bl.a. Christian 4., Tove Ditlevsen, Thomasine Gyllembourg og Beethoven! I denne podcast kan du høre Katrine Greis-Rosenthal læse et brev fra Amalie Skram til Erik Skram, hvor hun udtrykker sin utilfredshed over sin mands utroskab. Hassan Preisler læser svaret, hvori Erik Skram argumenterer for, at den mistillids hun viser ham, er hele grunden til at deres ægteskab er ulykkeligt. I Det Kgl. Biblioteks store samling af over to millioner breve, findes der også mange kærlighedsbreve udvekslet mellem både ægtefolk og elskere. Breve skrevet og sendt af hemmelige beundrere, ulykkeligt forelskede og lykkeligt elskende, der på inderligste vis udtrykker kærlighedens mange former.  I en tid, hvor e-mails og sms'er er blevet den dominerende kommunikationsform, og hvor en hjerteformet emoji kan gøre det ud for en kærlighedserklæring, hylder Det Kgl. Bibliotek og Kristeligt Dagblads Forlag det håndskrevne kærlighedsbrev gennem en podcastrække, hvor skuespillere læser kendte danskeres kærlighedsbreve op i Den Sorte Diamant.   Podcastene er optaget i forbindelse med arrangementet Breve i Diamanten i november 2020.

Se også vores tre andre podcasts i serien 'Kærlighedsbreve' med bl.a. Christian 4., Tove Ditlevsen, Amalie Skram og Beethoven! I denne podcast skal du høre Danica Curcic læse et brev fra Thomasine Gyllembourg til Peter Andreas Heiberg, hvor hun anmoder om en skilsmisse, forbi hendes hjerte banker for en anden. I anden del af podcasten kan du høre Katrine Greis-Rosenthal læse et brev fra Mette Sofie Gad til Paul Gauguin. I brevet er Mette meget fortvivlet, fordi Paul er rejst tilbage til Paris for at male og har efterladt hende alene til at forsørge og passe deres fælles børn. I Det Kgl. Biblioteks store samling af over to millioner breve, findes der også mange kærlighedsbreve udvekslet mellem både ægtefolk og elskere. Breve skrevet og sendt af hemmelige beundrere, ulykkeligt forelskede og lykkeligt elskende, der på inderligste vis udtrykker kærlighedens mange former.  I en tid, hvor e-mails og sms'er er blevet den dominerende kommunikationsform, og hvor en hjerteformet emoji kan gøre det ud for en kærlighedserklæring, hylder Det Kgl. Bibliotek og Kristeligt Dagblads Forlag det håndskrevne kærlighedsbrev gennem en podcastrække, hvor skuespillere læser kendte danskeres kærlighedsbreve op. Podcastene er optaget i forbindelse med arrangementet Breve i Diamanten i november 2020.

Henry Bronken og Elise Kristensen gir deg litterær medisin mot fangenskap. "Jerv" av Ida Fjeldbraaten og "Professor Hieronimus" av Amalie Skram.

Noen institusjoner oppsøker vi frivillig, mens andre gjør vi alt vi kan for å holde oss l unna. Kjersti og Grethe er innom både fengsel og psykiatriske sykehus slik de er beskrevet av Vigdis Hjorth, Ingvar Ambjørnsen, Amalie Skram o.a., men finner heldigvis også veien til kanskje den hyggeligste av alle, biblioteket, som Grace Payley og Jeanette Winterson har skrevet nydelig om. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

I denne episoden får du høre om Kjersti og Grethes ramsalte guilty pleasures. Vi legger ut på det store blå med anløp hos Alexander Kielland, Lars Petter Sveen, Mikal Lerøen m.fl. Når mastetoppen når over bølgekammen skimter vi også hardbarkede sjøfarere som Amalie Skram, Olav Duun og Aksel Sandemose i horisonten, før vi trygt i havn ankrer opp hos Inger Elisabeth Hansen og Hildegunn Dahle. Om serien: Vekkelsespodkast? Hva er nå det? Det store i det små er en litterær podkastserie. Hver episode har ett tema, der forfatterne og litteraturentusiastene Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd blander alle sjangre, nytt og gammelt, kjent og ukjent, kun ut fra det kriteriet at det er litteratur som engasjerer dem. I løpet av 24 episoder i adventstiden, men uten et veldig høyt julenivå, kommer svært ulike tema til å bli tatt opp: mat, farger, kroppen, årstidene, transportmidler, institusjoner, dyr, planter, havet m.m. Det blir også intervjuer med kjente forfattere. Sandvik og Syéd, som har bakgrunn fra hhv. journalistikk og akademia, omtaler seg selv som haren og skilpadden, etter Æsops fabel om de to dyrenes ulike gemytt og tilnærming til et prosjekt. De er ofte uenige, men oppnår gjennom samtalene å overraske både seg selv og hverandre. Og noe er de enige om: Litteratur er viktig, og gode bøker bør ikke glemmes etter at de har lagt fremme på bokhandlernes julebord i noen korte høstmåneder. I «Det store i det små» blir det mulig å hente tips til egen lesing både i romjulen og langt ut på nyåret. Her har alle litteraturinteresserte noe å hente!

Amalie Skram skapte skandale da hun skrev romaner fra innsiden av det psykiske helsevernet på slutten av 1800-tallet. På St. Jørgen er et angrep på enkeltpersoners maktmisbruk, med personer som var lett gjenkjennelige i samtiden. I denne miniserien løfter Sølvbergets formidler Tomas Gustafsson fram litterære klassikere. Intervjuer: Åsmund Ådnøy Les mer om På St. Jørgen: https://www.sølvberget.no/Anbefalinger/Lesetips/Klassikeren-Paa-St.-Joergen-av-Amalie-Skram

Vi har en forståelse av at kunnskap om litterære klassikere er verdifullt. I skolen skal elever lære om forfattere som Henrik Ibsen, Amalie Skram og William Shakespeare. De skal kunne sette de inn i en historisk sammenheng, og si hva som kjennetegner deres forfatterskap og epoken de skriver om. Den tysk-tsjekkiske modernisten Franz Kafka regnes som en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike forfattere. Han er blitt berømt for å skildre det moderne menneskets fremmedgjorte og angsfylte tilværelse i det moderne samfunnet. Men hva er det i hans prosa som fortsatt treffer oss? Hva har Kafka å si til oss i dag? "I disse koronatider" har førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU, Tatjana Kielland Samoilow, ofte tenkt på en av Kafkas siste fortellinger, Hiet. Det er denne hun vil presenterer i ukens Klassikertime, og hun spør: Hvorfor snakker Kafka til meg akkurat nå? Arrangementet er i samarbeid med Kunnskapsbyen Trondheim

Solstad har skrevet Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen. I denne podcasten blir han grillet av forfatterkollega Vigdis Hjorth om sitt forfatterskap, Bjørn Hansen og kvinnesyn.Siste bok om romankarakteren Bjørn Hansen er ute. Vigdis Hjorth oppsummerer Solstads romaner. I den tredje romanen møter vi Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, som bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham.En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar.Her kan du lese Dagbladets anmeldelse av boken. De gav boken terningskast 6.Dag Solstad debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Solstad har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. Han har også mottatt blant annet Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Brages hederspris. For Genanse og verdighet ble han nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia (2007), til Le Prix Femina i Frankrike (2008), og boken ble kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek. I 2009 ble Solstad nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for Ellevte roman, bok atten. I 2011 ble Dag Solstad tildelt Statens æreslønn for sitt forfatterskap. Bøkene hans er oversatt til 30 språk. I 2012 ble Solstad longlistet til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for tredje gang for sin roman Professor Andersens natt. Solstad er nominert til Brageprisen 2013 for sin siste roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896. Våren 2013 utkom Alf van der Hagens memoarbok om Solstad, Dag Solstad. Uskrevne memoarer. Solstad ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris i 2017.Vigdis Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse.Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.For Arv og miljøble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.Opptaket ble gjort mandag 9. mars 2020.Produsent: Litteraturhuset FredrikstadRedigering: Litteraturhuset FredrikstadMusikk: Christoffer Schou See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forfatter og spaltist Marta Breen har skrevet en rekke bøker om kjønnsroller, feminisme og kvinner i norsk samfunnsliv. Hennes forrige bok "Kvinner i kamp" er solgt til 27 land. I sin nye bok, "Om muser og menn" tar Breen for seg historien om kvinner i nordisk kulturliv og offentlighet. Dette er fortellingen om den evige kampen for å skaffe seg et eget rom. Om kulturmenn av begge kjønn. Om Ingmar Bergman, Amalie Skram og Bjørn Afzelius. Om groupies, muser og stalkere. Om det mannlige blikket, brystvorter og viktigheten av å ha nok vin. Foredraget var en del av JAVEL! Mangfoldsuka på Universitetet i Agder, i samarbeid med Senter for likestilling og Kristiansand folkebibliotek.

Dy Plambeck har skrevet en ny roman "Til min søster" om en voldsom fødsel, om at få en datter, om vold i et parforhold, om lysten til hævn og om at ønske det bedste for sin biologiske søster - og for sine medsøstre i det hele taget. Anbefalinger i denne episode: Dy Plambeck, Til min søster. Virginia Woolf, Mrs. Dalloway. John Irving, Enke i et år. Amalie Skram, Constance Ring. Tilrettelæggelse: Mette Willumsen. Vært: Anne Glad.

Skønlitteraturen peger på mennesket bag diagnoserne, siger Psykiatrifondens tidligere forkvinde, hvis depressive og alkoholiserede mor, ligesom Amalie Skram og hendes alter ego, romanfiguren Else Kant, var indlagt på Kommunehospitalet i København. Dette er det syvende interview i serien ’Bogen der ændrede mit liv’.

Hvis du vil finne ut hvordan det høres ut når Amalie Skram møter rap, Britney Spears møter Broadway og vuggeviser møter Skumma, må du høre dagens sending!

"Varför måste hela norska kultureliten ha torp i fucking jävla kuk-Årjäng?" kan man lure på når forfatter Marta Breen kommer til Salongen og hvorfor i all verden dukker Åse Kleveland opp hele tiden, som en glitrende lysfontene i hvit buksedrakt? Når Ragnhild leste den nyeste boken til Marta Breen "Om muser og menn" ble hun skikkelig sint over å lese hvordan kvinner i kulturlivet har blitt behandlet i offentligheten, f eks forfatteren Amalie Skram. "Hun var en veldig viktig forfatter som var en av de første som skrev om psykiatri og tvangsgifte, men på skolen lærer vi om Bjørnson, Ibsen, Kielland, Lie, sier Marta Breen, men hvorfor kunne vi ikke bytta ut han derre Lie med Amalie Skram da?» Og hva er det som gjør at Marta Breen vil gjenreise æren til Grete Waitz sitt mosjonsløp som hadde sin storhetstid på 90-tallet? Og handler det om at kvinner ikke kan være fulle i offentligheten på samme måte som menn?

Starten på serien om Hellemyrsfolket. Veldig sterkt og veldig trist.

Hvor er det blitt av "Og ikke nok med det"-selgeren? Hva bestemmer farten på heisen? Hvor skal du lagre ketchupen? Kan det bli slagsmål av Monopol-spill? Og vil du lære en Amalie Skram-klassiker på fire minutter?

Harry Potters beskjedne lillebror, Newton Salamander, inviterer til et innblikk i trollheimen utenfor Hogwarts School of Wizards and Witches and all kinds of magic niches. I denne episoden er det Fantastic Beasts-filmene som er tema i guttegarderoben.Vi feirer 10 episoders-jubileum, og i den anledning drar vi en presang frem fra glemselens skuff: Dette er noe så sjeldent som en tidligere uutgitt episode, aldri tidligere hørt av menneskeører. Den ble innspilt før jul, og siden har vi ruget på den i det hemmelige, underjordiske arkivet vårt, der den har fått godgjort seg ordentlig. Dermed inneholder den en og annen utdatert referanse, men kjære vene – dette er en podkast. Du hører sikkert på den en eller annen gang mye senere etter at den er lagt ut uansett. Spennende tanke, egentlig. Hvordan ser fremtiden ut? Flygende Teslaer og rullende fortau all around, eller? Uansett, denne episoden handler om noe dere har mast om at vi skal jazze om i evigheter nå: Det utvidede Harry Potter-universet.Vi har lokket Harry Potter-ekspert, teatertante og podkast-kjendis Åsta Hoem Hagen inn i guttegarderoben for å lose oss gjennom alskens trylleformler og fabelfaunaen JK Rowling har klemt ut av kokosnøtta si. Resultatet er en akkurat passe nerdete preik som sikkert kommer til å glede både Potter-huer, potheads og populasjonen for øvrig. Expecto patronizing!PS.: Åsta kan også nytes i Nationaltheatrets podkast, Teaterprogrammet, og julepodkasten Kill Your Darlings.Lik oss på Facebook Følg oss på InstagramAndre stikkord: Snøfall, Julefergå, Kjersti Elvik, Helle Haugen, magi på film vs. teater La La Land, Harry Potter and the Cursed Child, Fantastic Beasts and Where to Find Them, Fantastic Beasts 2: The Crimes of Grindelwald, diverse fabeldyr, hvor man finner dem derre fabeldyrene, Fanny og Aleksander, Eva Weel Skram (dattera til Amalie Skram), haiku, Orderud-saken, heroin-chic vs. heroin-chick, Tore Sandberg, stripping, André 3000 på Blaze, Jarle Andhøy, rumpeldunk, Torstein Bugge Høverstad, Flåklypa, Eddie Redmayne og Johnny Depp.

Merete Morken Andersens biografi om Amalie Skram er like mye historien om en epoke i norsk kulturliv. Opptak fra Stavanger sakprosafestival 2018.

Den norska Nobelpristagaren Sigrid Undset sökte kärleken, traditionen och Gud men kanske mest att att få skapa och tänka fritt. Detta begär präglar ännu hennes skrifter, säger Lena Kjersén Edman. ESSÄ: Detta är en text där skribenten reflekterar över ett ämne eller ett verk. Åsikter som uttrycks är skribentens egna. Den intelligenta, drömmande, lite klumpiga och mycket ensamma unga norska kvinnan Sigrid Undset längtade efter en man att älska. En man med vaket intellekt och stort hjärta. Som hennes far, den berömde arkeologen. Eller som dominikanermunken Thomas av Aquino. Hon fick den nio år äldre, enstörige  och gifte norske målaren Ander Svarstad. En man, så ville hon tro, som skulle ge sin kvinna frihet att skapa. Men som samtidigt var sin kvinnas "herre". Det blev inte riktigt så. Men hon fick tre barn och under en tid tre bonusbarn. Dottern Mosse var kognitivt funktionsnedsatt och krävde ständig passning. Det finns problem med att försöka förstå ett författarskap, särskilt ett berömt för skildringar av historiska tider, genom författarens eget liv. Men i den minimala skiss över Sigrid Undsets liv jag här målat upp ryms de teman som så starkt präglar hennes böcker: åtrån, den motstridiga längtan efter frigörelse och tradition, liksom omsorgen om de närmsta ställd mot det inre kravet att få skapa. Tiden räckte nog aldrig till för Sigrid Undset och efter den tråkiga skolgången var avslutad skulle hon dessutom försörja sin mor och sina systrar. Men nätterna fanns. Då höll hon sig vaken med kaffe och cigaretter, läste och skrev. Det första färdiga arbetet var en medeltidsroman. En förlagschef räckte tillbaka manuset med orden: "Försök er inte på historiska romaner fler gånger, lilla damen. Det kan ni inte." 1928 tilldelades hon Nobelpriset i litteratur, enligt motiveringen förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv. Undset levde mellan 1882 och 1949 och skrev otaliga artiklar och böcker av skiftande slag. Men när hon en gång fick frågan vilken genre hon egentligen skrev, svarade hon: "Den osedliga". Det norska borgerskapet instämde. Deras läppar smalnade när de läste den laddade inledningsmeningen till hennes debutbok "Fru Marta Oulie": "Jag har varit otrogen mot min man". Det var framgången med den romanen som gav tjugofemåriga Undset möjlighet att resa ut i Europa där hon träffade Svarstad. De gifte sig så småningom och i den vackra Gullbrandsdalen, i det stora huset Bjerkebæk, ville i Sigrid Undset skapa det varma familjehem som hon hade drömt om i sin fattiga ungdom. Drömmen besannades inte, äktenskapet sprack och Undset tillbringade nästan trettio år ensam med barnen i huset. Men när hon arbetade vid skrivbordet led hon av att hon försummade barnen och när hon ägnade sig åt barnen plågades hon av att hon inte författade. I flera romaner skildrar Undset med nertonad lidelse det ambivalenta sambandet mellan kvinnans moderliga omsorg i ständig konflikt med andra drivkrafter: arbete, konstnärskap, frihetslängtan, auktoritetslängtan och sinnliga begär. När hon fick sitt stora genombrott med romanen "Jenny" var hon ännu ung  jämngammal med berättelsens faderslösa frusna tjugoåttaåriga konstnär Jenny Winge. För den plikttrogna och känsliga Jenny är hennes erotiska begär förenat med en längtan efter disciplin och skönhet. Hennes mål i livet är att bevara självaktningen och inte svika sina ideal som kvinna och konstnär om hon inte lyckas, då kan hon inte leva. Själv ville hon skriva liv om människor vilkas nerver arbetar i instinkternas halvmörker inte skapa idealbilder. Många väntade att författaren till "Jenny" skulle gå i bräschen i samtidens sedlighetsdiskussion för "den nya kvinnan". Men även om Sigrid Undset hade stor respekt för det suffragetterna och andra som kämpade för kvinnosaken hade uträttat, propagerade hon aldrig för kvinnlig rösträtt. Istället ironiserade hon över de kvinnokretsar i Norge som hade fått igenom en förändring i vigselformuläret när det gällde hustruns underdånighet i äktenskapet. Med undantag för Selma Lagerlöf och Amalie Skram "de kunde skriva och såg livet genom en kvinnosjäl" uttalade hon sig ofta med skarp tunga om andra kvinnliga författare. Själv ville hon skriva liv om människor vilkas nerver arbetar i instinkternas halvmörker inte skapa idealbilder. Undset var väl på många sätt vad vi idag skulle kalla en särartsfemist. Hon ville se familjen som samhällets kärna och i den kretsen skulle varje människa göra sin plikt. Kvinnan speciellt. Hon såg det som en förlust att samhället i hennes livstid blev alltmer materiellt och manligt. Visst är den erotiska passionen ett bärande tema, men märkvärdigare ändå är skildringen av kärleken till barnen Året efter flytten till Bjerkebaek gav Sigrid Undset ut "Kransen", den första romanen i medeltidstrilogin "Kristin Lavransdotter". I de två första delarna ser vi hennes teman återkomma: "Kransen" handlar om kärlek (och erotik) och fortsättningen "Husfrun" skildrar familjen. Den tredje delen, "Korset", handlar om en viktig sak i hennes liv och verk som vi som ännu inte närmat oss: Gud och Nåden. Sigrid Undset led av en känsla av andlig tomhet, som varken Nobelpris eller succéförsäljning kunde rå på. När den frånskilda, världsberömda författarinnan upptogs i katolska kyrkan var skandalen ett faktum. Men de statiska elementen i läran tilltalade henne. I dess famn tyckte hon sig finna en objektiv sanning, en helhet till skillnad från protestantismen som var som en misslyckad "sprucken omelett". En annan sprucken omelett är den rastlöse riddaren Erlend i trilogin om Kristin Lavransdotter. Hon, bokens komplexa och sammanbitet envisa huvudperson, attraheras av Erlend, men förblir smärtsamt besviken över denne sin makes tillkortakommanden. Nog rymmer Kristins äktenskapet ömsinthet och passion men än mer: aggression, och bitterhet. På en bröllops-sajt på nätet läser jag att blivande brudpar får det förunderliga rådet att läsa Kristin Lavransdotter "för att hålla den romantiska lågan vid liv" Gun-Britt Sundström, som översatt trilogin, skriver i sitt förord: "Kristin Lavransdotter är känd som en av världens största kärleksromaner med den är större än så. Visst är den erotiska passionen ett bärande tema, men märkvärdigare ändå är skildringen av kärleken till barnen (konkret, sensuellt beskriven så underligt sällsynt i litteraturen) och hur den samspelar och konkurrerar med kärleken mellan föräldrarna." Undset som i en artikel skrev att det inte är barnen som ska respektera föräldrarna utan att det är föräldrar som ska förtjäna sina barns respekt, låter Lavrans outslitliga kärlek till sin dotter vara en bild av Guds kärlek. I århundradets kärleksroman, som Kristin Lavrandotter har kallats, är det inte förälskelsen mellan Erlend och Kristin som får hjärtat att brista; det är kärleken mellan en dotter och hennes far. Styrkan i dessa skildringar gör vetskapen om hennes egna förluster än mer smärtsam. Dottern Mosse dog samma år som det andra världskriget bröt ut. Och året efter stupade hennes son Anders i striden vid Segelstad bro, fem kilometer från hemmet i Bjerkebaek som tagits i beslag av nazisterna. Undset var dödsdömd av ockupationsmakten och hade flytt till Sverige med sin yngste son. Efter en tid i USA återvände hon efter befrielsen till Norge, där hon dog fyra år senare. Kvar finns oräkneliga artiklar och hela trettiosex böcker. I dem och i hennes brev framträder en författare och tänkare som faller utanför vår samtids prydliga kategorier. Hon var oavsett om det gäller kyrkan, barn, kvinnan eller kärleken en människa som alltid ville tänka fritt. Och denna frihet pulserar ännu idag i hennes litteratur. Lena Kjersén Edman, litteraturvetare, bibliotekarie och litteraturkritiker 

I ti år har Merete Morken Andersen levd sammen med Amalie Skram. For så lang tid tok det før hun så seg ferdig med biografien som nå foreligger: "Blodet i årene". Cille Biermann møtte forfatteren av dette høyst uvanlige bokprosjektet. Fra Åpen bok.

Ofte forbinder vi forfatteryrket med ensomhet, men verdenshistorien er full av historier om forfattere som har dyrket nære og viktige vennskap. Goethe og Schiller, Hemingway og Fitzgerald, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson spilte avgjørende roller i hverandres liv som skrivende mennesker. De leste hverandres tekster, kom med rosende anerkjennelser og rasende kritikk, havnet på rangler, og brevvekslet i tiden de var fra hverandre. Denne kvelden møter vi Frode Grytten og Marit Eikemo til en samtale om deres litterære vennskap. Hva har de betydd for hverandre opp gjennom årene? Hva kan et vennskap bety for et forfatterskap? I hvor stor grad trenger forfattere andre forfattere i arbeidet med egne tekster? Hvor mye deler man av idéer og tanker? Hvor åpen er man for kritikk? Marit Eikemo debuterte i 1999 og har siden det gikk ut en rekke romaner. I april kom Gratis og uforpliktande verdivurdering til strålende kritikker. Frode Grytten har siden 1983 skrevet både dikt, romaner og teaterstykker. Vi møter de to forfatterne og ordstyrer Marie Amdam til en samtale om vennskap, litteratur og Odda. Bildet er satt sammen av to individuelle fotografier. Foto: Hans Jørgen Brun / Agnete Brun Fotokollasj: Ragnar Rørnes

Berit Bareksten og Gunnar Staalesen møter den prisbelønte forfatteren til samtale. Amalie Skram-selskapet, i samarbeid med Litteraturhuset, inviterer til forfattersamtale i etterkant av selskapets årsmøte. I 2002 mottok Hanne Ørstavik (f. 1969) Amalie Skram-prisen. Vi gleder oss til å møte henne igjen, i samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen om forfatterskapet sitt. Hanne Ørstavik er en av vår tids mest markante og særpregete forfattere. Hun debuterte med romanen Hakk i 1994, og har utgitt tretten romaner og et lesestykke, samt boka Der alt er klart i samarbeid med Pierre Duba. I 2017 kom romanen Over fjellet. Hun har i tillegg til Amalie Skram-prisen mottatt både Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Oktoberprisen og Doblougprisen. I 2007 fikk hun Aschehougprisen for hele forfatterskapet.

Konspirasjonene om George Soros George Soros er mektig, rik – og jøde. Han blir beskrevet som edderkoppen i et verdensomspennende, venstrevridd nett. Kan ideene om ham også være farlige? Filosofene om rus Vi godtar rusen som kommer fra oss selv som f.eks. forelskelse. Men vi godtar ikke rusen som kommer utenfra i f.eks. piller. Men la oss si at det fantes piller som ville gjøre alle deler av livet bedre og som var uten bivirkninger; ville vi ha tatt dem da? Amalie Skram forgrep psykiatrikritikken Våren 1894 opplevde Amalie Skram søvnvansker, tidsforvirring og hun hallusinerte. Hun søkte hjelp . Senere skrev hun kritisk om det som møtte henne. Kritikken hennes foregriper psykiatrikritikken som kom på 1960-tallet.

Radioteateret har denne gangen sin aller siste sending hvor de tar for seg norske dramatikere, før månedens hørespill. Denne uken tar de for seg Amalie Skram. Amalie Skram har riktignok bare skrevet ETT dramastykke, men pytt sann! I studio har Emma og Ida fått med seg en ny programleder, nemlig Stine, og de diskuterer Amalies liv og karriere. Radioteateret Immaturus er eit samarbeidsprosjekt mellom Studentradioen i Bergen og Studentteateret Immaturus, og det einaste studentdrivne radioteateret i Noreg! Programmet gir deg både ny og gamal dramatikk, og er ei perfekt plattform for studentar som ønskjer å prøva seg på regi, manus, skodespel og teknikk.

«Hvert ord vet noe om den onde sirkelen“ er overskriften for Herta Müllers nobelprisforedrag. Slik Herta Müller fremstiller det er ordene levende, og har sin egen vilje, de taler når man vil tie, skriver det man ikke kan si. Herta Müllers ord, forteller hun selv, kommer fra en nødvendighet, og springer ut fra erfaringene hennes under Ceaușescus undertrykkende regime i Romania. Selv sier hun det slik: «Jeg reagerte på dødsangsten med livshunger. Det var en ordhunger. Bare virvelen av ord kunne uttrykke min tilstand. Den stavet hva som ikke lot seg si med munnen. Jeg jaget rundt etter det opplevde i ordenes onde sirkel, til noe dukket opp som jeg ikke kjente fra før. Parallelt med virkeligheten begynte ordenes pantomime å tre i kraft. Den respekterer ingen realistiske dimensjoner, krymper hovedhandlingen og strekker ut det underordnede. Ordenes onde sirkel gir hals over hode en slags fortryllet logikk til det opplevde.» Herta Müllers spesielle inntrengende, poetiske skrivemåte har betydd mye for flere norske forfattere. To av dem er Ingrid Storholmen og Brit Bildøen, som vi har invitert for å snakke om deres forhold til Herta Müller, både som forfattere og gode lesere. Cathrine Strøm vil lede samtalen. Ingrid Storholmen er forfatter, oversetter og tidligere litteraturredaktør i Morgenbladet. I 2001 debuterte hun med diktsamlingen Krypskyttarloven, som fikk stor oppmerksomhet. Senere har hun gitt ut en rekke bøker som har fått flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Diktene hennes finnes i utvalg som er blitt oversatt til 19 språk. Storholmen er blitt tildelt Ole Vig-prisen 2009, Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010, Mats W. Nygaards legat 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. Hennes første roman, Tsjernobylfortellinger (2009) er oversatt til engelsk, hindi og estisk, og skal settes opp som teaterstykke med premiere i mars 2015. I oktober 2014 er hun aktuell med sin andre roman, Her lå Tirpitz, som tar utgangspunkt i fortellinger om det tyske slagskipet Tirpitz under 2. verdenskrig. Brit Bildøen (f. 1962) er er forfattar, oversetter og forlagskonsulent. Hun debuterte i 1991 med diktsamlingen Bilde av menn, og har siden gitt ut barnebøker, gjendiktinger, romanar og essays. For romanen Tvillingfeber (1998) ble Bildøen tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris, og nominert til Brageprisen. I 2001 kom romanen Landfastlykke, som Bildøen fikk Melsomprisen og Sigmund Skard-stipendet for. 2009 ga hun ut essaysamlingen Litterær salong på kvinnedagen, med essays om Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek, en utgivelse som tar sikte på å oppmuntre kvinnelege skribentar og inspirere boklesrere av begge kjønn. Bildøen var festspilldikter ved Dei nynorske festspela i 2000. Til høsten er hun aktuell med sin åttende roman Sju dagar i august. Cathrine Strøm arbeider til daglig på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka, og er redaktør og forlegger i TransFe:r Forlag. I tillegg frilanser hun som litteraturkritiker, oversetter og skribent, og er med i arbeidsgruppen for Audiatur – Festival for ny poesi. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteratur på Blå og Goethe-Institut Oslo, og sammenfaller med avslutningen av en utstilling på instituttet: Herta Müller: Der Teufelskreis der Wörter. Utstillingen står på Goethe-Institut, Grønland 16, fra 1. - 30. september.

Radioteateret sine småhistorier og eventyr fra våren 2018 er nå samlet i en fil! De tre eventyrene er: Kjerringa mot strømmen, Høna som skulle til dovre, Den gjerrige (kinesisk). Karens jul av Amalie Skram. Frierbrev for elskede (frierbrev fra 1800-tallet).

I samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen. Amalie Skram-selskapet, i samarbeid med Litteraturhuset, inviterer til forfattersamtale i etterkant av selskapets årsmøte. I 2007 mottok Linn Ullmann (f. 1966) Amalie Skram-prisen. Vi gleder oss til å møte henne igjen etter 10 år, i samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen om sitt forfatterskap. Ullmann debuterte med romanen Før du sovner i 1998, og har til sammen skrevet seks kritikerroste romaner. For sin siste roman, De urolige (2015), ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2016, hun mottok P2-lytternes romanpris 2016 og ble nominert til Kritikerprisen 2015.

I samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen. Amalie Skram-selskapet, i samarbeid med Litteraturhuset, inviterer til forfattersamtale i etterkant av selskapets årsmøte. I 2007 mottok Linn Ullmann (f. 1966) Amalie Skram-prisen. Vi gleder oss til å møte henne igjen etter 10 år, i samtale med Berit Bareksten og Gunnar Staalesen om sitt forfatterskap. Ullmann debuterte med romanen Før du sovner i 1998, og har til sammen skrevet seks kritikerroste romaner. For sin siste roman, De urolige (2015), ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2016, hun mottok P2-lytternes romanpris 2016 og ble nominert til Kritikerprisen 2015.

Fører raseri til gode bøker? Er "Pan" et godt sted å begynne for den som vil lese Hamsun? Sølvbergets formidlere Tomas Gustafsson og Marita Aksnes har lest klassikere av Amalie Skram og Knut Hamsun om igjen.

I Bok i P2s sommerserie møter du: Emma Bovary frå Madame Bovary av Gustave Flaubert og Constance Ring frå Constance Ring av Amalie Skram v/Marta Norheim

I denne ukens sending: -Regissør Haflidi Arnar fra Immaturus sin nye forestilling Den Guddomelige Komedie gjester studio. -Omtale av Et dukkehjem som spilles på DNS. -Foredraget "Før Amalie ble Skram" fra Litteraturhuset i Bergen. -Søndagsåpent bibliotek, hvordan kan biblioteket være nyskapende? I studio: Magnus Romslo Lindvik, Pia Haagensli og Endre Tveit.