Podcasts about foredrag

Foredrag ved Tore Linné EriksenHelt fra europeerne først koloniserte Sør-Afrika, fratok de svarte sør-afrikanere deres jord, rettigheter og verdighet, en prosess som ble intensivert fra raseskillepolitikken apartheid ble formelt innført i 1948.Kampen for like rettigheter, jordreform og mot rasisme ble hovedsakelig ført av bevegelsen African National Congress (ANC), og var både politisk og militær. I dag har bevegelsen og frontfigurene heltestatus, men det er ikke mange tiår siden de var langt mer omstridte, og Nelson Mandela sto på USAs terrorliste.Ungdomsopprøret som startet i Soweto i 1976 ble både et symbol og et startskudd på den internasjonale motstanden mot apartheid, der også Norge deltok aktivt, særlig fra Fellesrådet for det sørlige Afrika, Den Norske Kirke og deler av fagbevegelsen. Mot slutten av apartheidsystemet gikk Gro Harlem Brundtlands regjering med i den globale boikott-kampanjen. Men har vi nordmenn lett for å se vel rosenrødt på vårt eget bidrag?Tore Linné Eriksen er professor emeritus ved OsloMet, og har arbeidet med Afrikas historie gjennom et langt liv. Han var sentral i solidaritetsarbeidet, og har blant annet gitt ut bøker om Sør-Afrikas historie og en biografi om Nelson Mandela. Nå vil han utvide og nyansere det vi lærte på skolen om kampen mot apartheid.I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Arrangementet er støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Ketil RaknesPå 1950-tallet var store deler av USA segregert ut fra hudfarge eller «rase». Mange afrikansk-amerikanere fikk ikke stemme eller bevege seg fritt, og de var utsatt for økonomisk utnytting og vold fra hvite.Borgerrettsbevegelsen kjempet for like sivile og politiske rettigheter nasjonalt, men i virkeligheten besto den av mange lokale bevegelser som tok i bruk en rekke ulike taktikker og strategier. Mest kjent er Martin Luther King jr.s ikkevolds-linje, der aktivister inntok hvite rom som busser og restauranter, og nektet å flytte seg. Men andre fraksjoner mente resultatene ikke kom fort nok, og åpnet for å ta i bruk voldelige midler.Hvordan jobbet borgerrettsbevegelsen, og hvordan forholdt de seg til motstanden fra myndigheter og ytterliggående ekstremister? Hva betydde endringene de oppnådde, og hvor står kampen om disse rettighetene i dag?Ketil Raknes er instituttleder ved Høyskolen Kristiania. I 2024 ga han ut boka Hvit makt. USAs rasistiske historie. Nå vil han gi oss en innføring i en av de mest ikoniske protestbevegelsene fra det forrige århundret.I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Mikkel Berg-NordlieAlta-aksjonen på 70- og tidlig 80-tall ble et vannskille i kampen for samiske rettigheter. Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget møtte motstand både fra miljøvernere og den samiske befolkningen, ettersom den ville gå utover både viktige reinbeiteområder og legge hele bygda Máze under vann.Motstandere organiserte seg i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, som på det meste talte 20 000 medlemmer. Aktivister slo leir foran Stortinget og sultestreiket, og brukte sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet i flere omganger. Kampen medførte både noen av de største demonstrasjonene og de største politiaksjonene i Norges historie.Hvordan jobbet motstandsbevegelsen? Hva betydde kampen og samholdet for samisk organisering og rettighetskamp, og hvilke følger fikk saken?Mikkel Berg-Nordlie er seniorforsker ved OsloMet, med urfolkspolitikk som spesialfelt. Han vil gi en innføring i et sentralt kapittel i nyere samisk historie, som fortsatt har gjenklang i dagens kamper.I denne foredragsserien ser Litteraturhuset nærmere på noen av de viktigste protestbevegelsene i det forrige århundret, og hvilken betydning disse kampene har for vår tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kaffe blir ofte kalt det viktigste sosiale limet i Norge, og kaffevanene våre forteller mye om samfunnet vårt – om kolonisering og klasse, men også om utstyr, smaksutvikling og kos. Foredragsholder Bjørn Grydeland er kaffeentusiast og rådgiver i den uavhengige bransjeorganisasjonen Norsk Kaffeinformasjon.I dette foredraget lærer vi om kaffens kulturhistorie og underveis ble det servert overraskende smaksprøver.Opptaket er fra 22.01.2026 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roy Jacobsen (1954–2025) var en av Norges store fortellere, som framfor noen i sin generasjon har skildret framveksten av sosialdemokratiet og det moderne Norge gjennom sine folkekjære og prisvinnende romaner.Jacobsen debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Siden da ga han ut mer enn 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk. Sitt store gjennombrudd fikk han med romanen Seierherrene, som raskt ble folkelesning. Det er en familiekrønike og en arbeiderklasseroman som strekker seg over tre generasjoner, fra hardt liv på Helgelandskysten på tidlig 1900-tall og til drabantbytilværelse i Oslo mot slutten av det samme århundret. Som første nordmann ble han nominert på kortlisten til den internasjonale Bookerprisen – for De usynlige, første bok i Barrøy-serien. Nettopp det å skildre livene og gi stemme til de usynlige blant oss kan sies å ha vært et hovedprosjekt for Jacobsen, som har gitt oss levende skildringer av småkårsfolk før, under og etter andre verdenskrig, både fra Helgelandskysten og fra hovedstaden.Forfatterkollega Thorvald Steen har i likhet med Jacobsen alltid hatt det sosiale engasjementet og blikket for de usynlige i sitt forfatterskap. I dette personlige foredraget vil han snakke om Jacobsens betydningsfulle forfatterskap, og et mangeårige vennskap som strakk seg fra Dønna til Istanbul, og som kjennetegnet en felles interesse for litteratur, historie, politikk, psykiatri og fotballaget Skeid.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tor Åge Bringsværd (1939—2025) var kjent for å kombinere spekulativ fiksjon med samfunnskritikk, filosofiske refleksjoner og humor, og var en pioner innen norsk science fiction og fantasy.Sammen med forfatterkollega Jon Bing utvidet Bringsværd grensene for hva norsk litteratur kunne være. Duoen Bing&Bringsværd var nøkkelpersoner i arbeidet for å etablere og utvikle science fiction-sjangeren i Norge, både som forfattere, oversettere, antologiredaktører, og TV-produsenter. De skapte begrepet ‘fabelprosa' som norske samlebegrep for ikke-realistisk litteratur, og sammen utga de mer enn 350 bøker i et mangfold av sjangere.I sitt eget forfatterskap utforsket Bringsværd eksistensielle spørsmål, fremtidens muligheter og farlige utviklingstrekk i det moderne samfunnet, og hans påvirkning strekker seg langt utover science fiction-sjangeren. Ikke minst var han en produktiv barnebokforfatter, blant annet av serien om Ruffen, som inspirerte en hel generasjon forfattere og bidro sterkt til utviklingen av fantasy-sjangeren på norsk.Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt har selv forsket på science fiction og spekulativ fiksjon som sjangere, og skrevet flere litteraturhistoriske bøker som Fra Snorre til Skaranger - 66 norske klassikere du naturligvis har lest. I dette foredraget vil Drangsholt ta for seg Bringsværds arbeid med norsk fabelprosa, og betydningen det har hatt i norsk litteraturhistorie.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liv Køltzow (1945–2025) har med sine sannhetssøkende romaner og noveller, sin dypt originale litterære sakprosa og sine uforlignelige dagbøker, rørt ved både hjertet og hodet til norske lesere gjennom fem tiår.Køltzow var del av kretsen rundt tidsskriftet Profil på 1960-tallet, og utviklet et forfatterskap som kombinerte kritikk av kvinners låste roller i samfunnet og samlivet med en stilsikker og nysgjerrig modernistisk form, i tradisjonen etter europeiske mestere som Marcel Proust og Virginia Woolf. Køltzows tekster er uten en streng dramaturgi, det er de små hendelsene, tilfeldighetene som former et livsløp som undersøkes, valgene man tar eller ikke tar.Flere av romanene, som Hvem har ditt ansikt?, ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris, og for Verden forsvinner mottok Køltzow Brageprisen. Hennes egenrådige, litterære biografi Den unge Amalie Skram har en helt egen status både som lesersuksess og som et av norsk biografihistories mest originale bidrag. På slutten av livet delte forfatteren åpent om sin alvorlige Parkinson-diagnose, både gjennom film, dagbøker og den overraskende viltre og muntre romanen Melding til alle reisende, som ble hennes siste.Forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin har fulgt Køltzow sitt forfatterskap tett, og sammen med Hans Petter Blad redigerte hun Liv Køltzows Dagbøker i utvalg, som allerede er fremhevet som en av de aller sterkeste litterære norske utgivelsene etter årtusenskiftet.Hva vil det si å forstå seg selv? I dette foredraget vil Schjerven Mollerin snakke om arbeidet med Køltzows dagbøker, og om hennes eksistensielle romaner og Køltzows stadig pågående erkjennelsesprosess for å bli fri som kunstner og som menneske.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingvar Ambjørnsen (1956—2025) var en av Norges mest folkekjære og produktive samtidsforfattere, med en særegen evne til å kombinere underholdende fortellinger, skarpe samfunnsobservasjoner og stor medmenneskelighet. Han var en stor forkjemper for nye stemmer i litteraturen, og var blant annet initiativtaker til det som i dag er årlige debutantdager på Litteraturhuset.Forfatterskapet spenner seg over flere sjangere, fra kriminalromaner og spenningslitteratur til mer alminnelige samtidsromaner. Særlig kjente er ungdomsserien om Pelle og Proffen og Elling-bøkene, som begge har blitt filmatisert med stor suksess.Ambjørnsens litterære styrke lå blant annet i hans psykologiske karaktertegning, og evnen til å skildre hverdagsmennesker i krise med både humor og alvor. Han hadde en egen ømhet for det litt skakke og ustrigla, og ga stemme til de som står på utsiden av samfunnet. Gjennom litteraturen dokumenterte han det norske samfunnet fra 1980-tallet og fremover, med særlig fokus på marginaliserte grupper og samfunnets utstøtte.Forfatter og redaksjonssjef i Cappelen Damm John Erik Riley har et tett forhold til Ambjørnsens litteratur. I dette foredraget vil han ta for seg Ambjørnsen som novellekunstner og betydningen av novellene som sjanger i Ambjørnsens forfatterskap.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henning Hagerup (1959–2025) var en helt særegen figur i norsk litteraturliv. En sprenglærd og leken essayist, litteraturkritiker og oversetter som turnerte Catulls dikt og Finnegans Wake med samme letthet som spøkelsesbøker og Donald Duck.Essaysamlingene Vinternotater (1998) og Metafysisk skrapjern (2015) fikk umiddelbar kultstatus, og bærer tydelige spor av klassisk dannelse, kritisk skarphet, men også humor og sorg.Hagerup ble gjentatte ganger utropt til landets viktigste litteraturkritiker. Som kritiker var han kjent for å være belest, reflektert, med en ustoppelig evne til å trekke linjer på tvers av teorier og epoker, formidlet i et klart og forståelig språk. Navnet hans er uløselig knyttet til tidsskriftene og særlig Vagant, hvor han dannet skole for en hel generasjon kritikere og forfattere. Han hadde en sjelden evne til å gjøre lesning til en skapende kunst, der innsikt og undring alltid var uløselig knyttet sammen.Hagerup var kjent for sin særlige vennlighet, men i tidsskriftspaltene kunne han også være svært polemisk, og spisset gjerne sin vidtfavnende kunnskap til forsvarsargumenter for verdiene og tankene han trodde på.Forfatter og professor i litteraturvitenskap Kjersti Bale har fulgt Hagerups forfatterskap tett siden de studerte sammen. I dette foredraget vil hun snakke om Hagerup som leser, kritiker og venn.I 2025 mistet norsk litteratur flere sentrale forfattere. Denne foredragsserien gir en innføring hver av forfatterne, og om betydningen de har hatt og fortsatt har for norsk litteratur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Var Henrik Wergeland en av de første norske anti-kolonialistene?Wergeland han var brennende opptatt av kampen for uavhengighet og selvstendighet, både i Norge og i resten av verden.Et tydelig bevis finner vi i skuespillet Den Indiske Cholera fra 1835. Stykket er en slags Romeo og Julie-historie med en britisk og en indisk familie, satt i India under det britiske kolonistyret. Gjennom skuespillet tematiserer Wergeland makt og avmakt, imperialisme og rasisme.På 1830-tallet spredde deg seg en stor kolerapandemi fra Asia til Europa som fikk navnet «den indiske kolera». I Wergelands stykke blir sykdommen et symbol på indernes opprør mot kolonimakten.Elisabeth Oxfeldt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og har forsket på imperialistiske forestillinger i Wergelands skuespill. Her gir hun en innføring i et av Henrik Wergelands stykker som vitner om hans engasjement mot kolonialisme.Foredraget ble holdt 3. juni 2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 3. januar våknet verden til den sjokkerende nyheten om at USA hadde angrepet Venezuela og tatt president Nicolás Maduro til fange. Mange har fordømt angrepet som folkerettsstridig, mens andre, som den venezuelanske fredsprisvinneren María Corina Machado, har feiret fjerningen av en autoritær og illegitim president. Hva var det som skjedde i den søramerikanske hovedstaden denne natta og hvordan bør vi forstå det?I forrige århundre tok USA ut fra Monroe-doktrinen rollen som internasjonal politimakt i Latin-Amerika, noe som inkluderte støtte til militærkupp, involvering i hemmelige operasjoner og invasjon av Panama. Er det vi ser nå et historisk vendepunkt, der stormakten igjen vil gripe direkte inn på kontinentet? President Donald Trump har selv skrytt av at doktrinen etter dette angrepet vil hete Donroe-doktrinen, og ytret trusler mot Cuba, Mexico og Colombia. Blir disse landene de neste?Få kan latinamerikansk politikk og økonomi som Benedicte Bull, professor i statsvitenskap ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo. De siste ukene har hun vært på alle medieflater, i nyhetssendinger, debattprogram, podkaster og radio. Nå kommer hun til Litteraturhuset for å forklare den siste tidens hendelser, snakke om følgene for vanlige venezuelanere og dele hva hun tror vi kan forvente framover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Istanbul, tribunen og opprøret. Foredrag med Ekim Çağlar by Bergen Off. Bibliotek

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 27.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 13.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 20.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det kan være livsviktig å få fortelle sin egen historie. På Grønland er selvmordsraten blant de høyeste i verden, og unge er en spesielt sårbar gruppe. Hvordan kan litteraturen brukes som et verktøy for å øke unges selvrespekt, løfte frem samfunnsproblemer, og jobbe for positive endringer?Niviaq Korneliussen er en av Grønlands mest kjente samtidsforfattere, som har brukt litteraturen til å ta opp samfunnskritiske problemstillinger som selvmord og skeive rettigheter på Grønland. For Blomsterdalen mottok hun Nordisk råds litteraturpris, som første (og foreløpig eneste) forfatter fra Grønland.I tillegg til å være forfatter, driver Korneliussen Den Rejsende Forfatterskole sammen med Anette Molbech. Som en form for litterær aktivisme arrangerer de workshops over hele Grønland, som gir unge mennesker en plattform å uttrykke seg på, og løfter unges stemmer inn i det grønlandske samfunnet.I dette foredraget vil Korneliussen fortelle om litteraturen som verktøy, om å lytte til de neste generasjonene, og om det livsviktige ved å få fortelle sin historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dei sju slaga har røter tilbake til 1800-talet, då støypejernskomfyren blei meir vanleg i norske heimar, men er dei eigentleg julekaker? Nokre av kakene, slik som krumkaker og goro, har endå eldre røter og blei opphavleg steikte i jern over open eld. I dette foredraget fortel kulturhistorikar og konservator ved Norsk Folkemuseum Bjørn Sverre Hol Haugen om julebakst. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.12.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 06.11.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30.10.2025. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyt med på første del af Jørgens Svenstrups meget populære foredrag "Nøglen til din hjerne" som han de seneste år har holdt i mange store og mindre virksomheder og instiutioner over hele landet...Læs mere og book foredraget til din virksomhed på:https://empowermind.dk/mentaltraening/noglen-til-din-hjerne(Anden del udkommer i næste uge)Become a supporter of this podcast: https://www.spreaker.com/podcast/noglen-til-din-hjerne--2350315/support.

Hva er likheten mellom Lily Allens snakkisalbum West End Girl og Sigrid Undset, Sylvia Plath, Miranda July og Mary Shelley?Den britiske popartisten Lily Allens skilsmissealbum West End Girl har skapt storm siden det kom i oktober, så til de grader at vi nå befinner oss i en såkalt «West End Girl Winter».De fjorten sangene forteller om eksmannen og Stranger Things-skuespilleren David Harbours svik og parets påfølgende skilsmisse, i et brutalt og selvransakende oppgjør med tiden de hadde sammen og med samfunnets forestillinger om den moderne kvinnen. I musikkens verden er oppbruddsplater en lang tradisjon, og Allen selv har omtalt albumet som autofiksjon – fiksjon tett knyttet til egne erfaringer.Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt mener derimot at albumet ikke enkelt kan leses som et stykke virkeligheteslitteratur, og vil i dette foredraget heller trekke linjer mellom Allen og forfattere som Mary Shelley, Virginia Woolf, Sigrid Undset, Sylvia Plath og popmusikkens Taylor Swift. Hva har alle disse til felles? Finnes egentlig den moderne kvinnen?Litteraturliste fra foredraget:W. H. Auden – «Letter to Lord Byron» (1937)Jane Austen – Pride and Prejudice (1813) Zygmunt Bauman – Liquid Modernity (2000)Charlotte Brontë – Jane Eyre (1847)Emily BrontëSabrina CarpenterCharles DarwinFriedrich EngelsWilliam Godwin Ted HughesMiranda July – All Fours (2024)Immanuel KantKarl MarxJohn Stuart Mill – The Subjection of Women (1869)Toril Moi – «Kjærlighetstortur. Torborg Nedreaas' Av måneskinn gror det ingenting. Kultur og liv på 1950-tallet» (2020)William MorrisMaggie NelsonSylvia Plath – “Words Heard, By Accident, Over The Phone” (1962)Sylvia Plath – The Journals of Sylvia Plath (1982)Sylvia Plath – The Bell Jar (1963)Jean-Jacques RousseauAnne SextonMary ShelleyPercy Bysshe ShelleyTaylor Swift – The Life of a Showgirl (2025)Sigrid Undset Mary Wollstonecraft – A Vindication of the Rights of Women (1792)Virginia Woolf – To the Lighthouse (1927)Virginia Woolf – A Room of One's Own (Women & Fiction) (1929) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6. Desember 2025 | Robert Lilleaasen | Misjonssalen 20 år foredrag by Misjonssalen Ålesund

Foredrag om korleis tatoveringane kom sjøvegen til Noreg.Ein svale tatovert på brystet betydde at du hadde segla 5000 nautiske mil i ope farvatn, eit anker på armen skulle beskytte mot drukningsdøden. Tusenvis av nordmenn drog til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart, og mange kom tilbake med tatoveringar på kroppen. I dette foredraget fortel Tor Ola Svennevig om kor kunsten kjem frå, korleis han kom til Noreg og kva mytar og fordommar som er knytte til kroppskunsten som i dag er allemannspynt.Tor Ola Svennevig er tatovør og har forska på sjømannstatoveringar. Han har gitt ut bøkene Norske sjømannstatoveringer og Johan Fredrik Knudsen. Electrical Tattoo Artist, der han har teke i bruk historiske kjelder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innslag Mental Helse Foredrag ML by Radio 3 Bodo

I forbindelse med Knæk Cancer ugen, inviterer Stafet For Livet Esbjerg og Kræftens bekæmpelses lokalforening til et spændende foredrag med Hans Pilgaard. Formand for Stafet For Livet Esbjerg, Søren Andersen, fortæller mere om Knæk Cancer arrangementet d. 22. oktober hos Esbjerg Park.

Stian har tvunget igjennom en ny konkurranse, men har den livets rett? Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Rasmus Brohave er YouTuber, digital content creator og alt muligt andet. I dag er han gæst i podcasten for anden gang, og du kan blandt andet høre, hvordan hans forældre reagerede, da han begyndte at lave YouTube-videoer, om han kunne finde på at lave reality-tv og om hvorfor han pludselig sprang ud som musicalstjerne sidste år. Du få også en fantastisk historie om et foredrag, der ikke gik helt som forventet.Go' lytter!Hop ind og find billetter og meget mere på: https://oliverstanescu.dk/Vært: Oliver StanescuKlip: Martin Riise Nielsen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår vimsete reise gjennom det periodiske system har også hatt en liten sommerferie, men vi er veldig snart tilbake igjen med nye episoder. Vi vet jo at dere som lytter på nesten ikke kan få nok grunnstoff, så vi kommer et foredrag Gunstein holdt med tittelen "Fra varme til strøm – skutterudittens rolle i energieffektivisering og utforskningen av vårt solsystem" relatert til anvendelsen av koboltmineralet skutteruditt i termoelektrisitet i anledning et symposium på Blåfarveverket som fant sted rett før sommeren. Blåfarveverket ble nemlig tildelt en "historical landmark award" fra den europeiske kjemiske forening, og dette ble feiret med pump og prakt på Blåfarveverket med masse spennende foredrag. Om du ikke allerede har gjort det så hør gjerne episodene våre om Kobolt, som vi spilte inn på Blåfarverket, og også om Tellur der vi snakker masse mer om termoelektrisitet.Bli med oss på vår vimsete reise gjennom det periodiske system der vi får nerdet fra oss og gravd oss dypt ned i hvert enkelt grunnstoff, men på et nivå som alle skal kunne forstå. Med oss på reisen har vi eksperter som kan mer enn de fleste om de ulike grunnstoffene og hjelper oss å skjønne litt mer av det vi alle er lagd av. Vi er Gunstein Skomedal (materialteknolog UiA), Ole Martin Løvvik (fysiker, UiO/Sintef) og Birte Runde (journalist i Eyde-klyngen)Har du forslag til grunnstoff vi bør snakke om, gjester/eksperter vi bør invitere eller besøke, eller morsomme fakta og historier om et grunnstoff? Eller har du innspill til lyd, form, innhold eller annet? Send oss gjerne tilbakemelding på gunstein.skomedal@uia.no.Sjekk ut våre nettsider grunnstoffene.no for en periodisk oversikt over podcastepisodene. Du finner også videoer og annet stoff på vår youtube-kanal Grunnstoffene og eksperimenter - YouTube eller på Facebook

Vi kjører Fredagslive'n med Leif Knutsen, Anouchka, Zhira Beck og Henrik Beckheim, og tar opp ukens viktigste saker.Temaer vi tar opp denne gangen er: - Hva skjedde egentlig ved Litteraturhuset i Trondheim?- Foredrag i Oslo med Haviv Rettig Gur, tanker om hva han sa.- Gaza, Hamas, og Palestinere- Partidebatt hos JUF/DMT med alle partiene representert. Tanker og analyse.- Svar på seerspørsmål.Støtt arbeidet mitt ved å Vippse til #823278 Eller bli bli Fast Giver her:https://spleis.no/henrik-beckheim

I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Politisk propaganda» sender kanskje tankene til nazistenes eller kommunistenes plakater og slagord under og etter andre verdenskrig. I dag er propaganda vanskeligere å få øye på. Kunstig intelligens, trollfabrikker og falske nyheter er bare noen av de mange moderne virkemidlene som brukes av politiske aktører i kampen om å kontrollere opinionen. Putins Russland er alene estimert til å kontrollere over en million falske profiler på sosiale medier, og bruker over 15 milliarder kroner årlig på valgpåvirkning og informasjonskrigføring.Hvordan ser dagens politiske propaganda ut? Hvilke krefter står bak, og hva kan vi gjøre for å forsikre oss om at det vi leser er sant?Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet. Her underviser hun i medier og journalistikk og forsker på medienes samfunnsrolle og maktrelasjoner. Hun leder også forskningsgruppa MEKK – medier i krig og konflikt.I dette foredraget vil hun fortelle om noen av propaganda- og desinformasjonskampanjene som omgir oss i dag, og hva vi kan gjøre for å verne oss mot dem.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Propaganda er blitt brukt for å påvirke folks meninger i flere hundre år. Men de siste årene har den endret karakter. Hvor går grensen for hva som kan regnes som propaganda? Hvordan har propaganda endret seg gjennom historien, og hvilke former tar den i dag?David Erland Isaksen er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, med doktorgrad i retorikk. Han forsker særlig på politisk debatt, språkmønstre og sammenhenger mellom språk og vold.I dette foredraget vil Isaksen gi et overblikk over propagandaens historie, med særlig fokus på 1900-tallet og frem til i dag.Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En podkastepisode fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet som for en gang skyld ikke handler om sikkerhet. Nesten hver eneste virkedag holder NSM ansatte foredrag, presentasjoner eller brifer. Her deler to av dem noen av sine erfaringer. Hva bør arrangører tenke på når de skal hente foredragsholdere til sitt arrangement og hva bør foredragsholdere tenke på når de skal holde foredrag? Her er noen av erfaringene til de to mest aktive foredragsholderne i NSM. Roar Thon og Jørgen Dyrhaug. holdt til sammen 334 foredrag i 2024. De deler noen historier og refleksjoner til ettertanke for andre. NSM Podkast 2025

Siden Donald Trump tiltrådte sin andre periode som USAs president 20. januar, har oppsiktsvekkende hendelser kommet på løpende bånd. Fra å fastslå landets offisielle kjønn til å bytte navn på Mexicogulfen til Amerikagulfen, samt en rekke inngripener på den internasjonale diplomatiske scenen, har presidenten fått mye oppmerksomhet i media.Samtidig gjør administrasjonen hans et omfattende arbeid for å bygge ned føderale myndigheter, kneble ytringsfriheten og svekke kongressen på juridisk og administrativt plan. Utviklingen blir beskrevet som et regimeskifte og en grunnlovskrise, med Trump-administrasjonen som spydspiss for et nytt amerikansk rike.Hva er det egentlig som foregår? Hvilke endringer har Trump fått til så langt, og hvilke konsekvenser vil det ha for det amerikanske folket?Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner (ISIR) ved Oslo Nye Høyskole, med doktorgrad i amerikansk politikk, og er en mye brukt kommentator i norsk media. Hun er også forfatter av boken Det amerikanske paradokset, der hun blant annet leser landets idealistiske selvbilde opp mot dets mangslungne politiske historie.I dette spesialforedraget Restad loseross gjennom de første ukene med Trumps regjering og sette hendelsene i historisk politisk kontekst. Er dette virkelig slutten på USA som liberalt demokrati? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie.Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater.Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag?Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie.Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet.I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene.Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere.Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere.Verk nevnt:Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet):Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932)Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934)D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938)Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952) Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet):Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979)Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983)Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988)Ben Okri – The Famished Road (1991)Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992)Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006) Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet)Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005)Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008) Lauren Beukes – Moxyland (2008)Lauren Beukes – Zoo City (2010)Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010)Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012) Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag):Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014)Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014) Tade Thompson – Rosewater (2016)Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017)Akwaeke Emezi – Freshwater (2018)Namwali Serpell – The Old Drift (2019)Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020) Andre nevnte verk: Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958)Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005)Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023)Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018)«Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo SunstrumNnedi Okorafor – «Spider the Artist»Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023)Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023)Pemi Aguda – Ghostroots (2024)Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024)Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023)T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er drømmen om den grønne industrien for god til å være sann?Det snakkes mye om det grønne skiftet, det vil si hvordan vi kan redusere utslipp og etablere en mer bærekraftig levemåte. Skiftet til grønn teknologi krever enorme mengder strøm og nye metaller, som begge finnes på Nordkalotten, men gruvedrift og vindmølleparker kritiseres for å gå på bekostning av naturvern og samiske rettigheter. Her i Norge har Fosen-saken og protestene mot gruvedrift i Repparfjord og Porsanger fått stor oppmerksomhet, med miljøbevegelsen og samiske organisasjoner på den ene siden, og storindustri med staten i bakhånd på den andre.Norge har i utgangspunktet et lovverk som beskytter både naturen og urfolksgrupper som lever av den. Samtidig er det grønne skiftet ansett som så viktig, at det finnes egne reguleringer både nasjonalt og på europeisk nivå, som tillater at man kan overstyre dette lovverket når samfunnsnytten er stor nok.Må vi ofre natur, artsmangfold og urfolkstradisjoner for å nå det grønne skiftet?Arne Müller er journalist og forfatter, og har gjennom mange tiår fulgt industriutviklingen i Nord-Sverige fra et miljøperspektiv. Han har bakgrunn fra SVT, og har blitt tildelt Västerbotten-Kurirens journalistpris for Smutsiga miljarder. Den svenska gruvboomens baksida, og den prestisjefulle gravejournalist-prisen Guldspaden for Norrlandsparadoxen. Utvecklingsdröm med problem.Med utgangspunkt i sin siste bok Norrsken. Drömmen om den gröna industrin vil Müller fortelle om industriutviklingen på Nordkalotten, om konflikter med urfolksgrupper, og om det er andre måter vi kan løse klimautfordringene på. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Afsnittet er sponseret af Hellofresh. Benyt koden DUFTEN i dette link https://www.hellofresh.dk/podcast og få op til 1.199 kr i rabat + gratis fragt på dine 5 første måltdskasser. Du kan også bruge koden, hvis det er mere end 12 måneder siden, du sidst har været kunde og du savner de lækre, nemme måltidskasser.   .........................   Lasse fører 5-3 i quizzen. Niklas kan nå at komme tilbage - hvem vinder?   Hvad laver Lasse nu som mentaltræner og hvilke arbejdsopgaver varetager han? Hvad skal han lave fremadrettet?   Hvad er det bedste og hvad er det vigtigste mål Lasse har scoret i sin karriere?   Til slut skal vi have en lille historie fra OL i 2024, hvor Lasse jo ikke spiller med, men måske er med alligevel     Lasses LinkedIn https://dk.linkedin.com/in/lasse-svan-3969396b     Foredrag med Lasse Svan https://www.athenas.dk/lasse-svan-foredrag.html  

Vi tar en diskusjon som utfordrer normene i dagens samfunn når det kommer til helse og velvære. Med konkret fokus på hva vi må gjøre for å forbedre den norske befolkningens helse, stilles spørsmål ved systemet rundt overvekt, aktivitetsnivå og kosthold. Hvordan kan vi skape endringer? Og hvem har ansvar for å løfte bevisstheten rundt disse temaene? Dette er en episode som utfordrer lytteren deg til å tenke, reflektere og kanskje ta grep i eget liv for en bedre helse. .

I det siste har politiske angrep på høytstående forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. Mordforsøket på Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kår og den frie litteraturen.Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som våpen mot forfattere og skribenter som tar til motmæle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe.Hvordan påvirkes individuelle forfattere av politisk forfølgelse? Hvilken effekt har den på de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berørt?I flere tiår har Yasemin Çongar vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vært siktet for sitt journalistiske virke, og har måttet forsvare seg i retten for å unngå fengselsstraff.I 2018 grunnla Çongar også Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. På Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Çongar synliggjort og løftet utfordringene som forfattere møter i dag.Nå gjester Çongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Denise DeCaires NarainJean Rhys og Jamaica Kincaid er to av de fremste navnene i karibisk litteratur. Begge har trukket fram betydningen av Charlotte Brontës Jane Eyre for egen skriving. Dette foredraget vil se nærmere på hvordan denne inspirasjonen kommer til uttrykk i bøkene deres, med et særlig blikk på hvordan de skriver om sinne og galskap.For mange feministiske kritikere er Bertha Mason, «den gale kvinnen på loftet» i Jane Eyre, selve personifiseringen av kvinner som ekskluderes av patriarkalske strukturer. I dette foredraget viser Denise DeCaires Narain hvordan Rhys' og Kincaids litteratur gir dette raseriet form på måter som både er produktive og stilistisk interessante.Denise DeCaires Narain har mange år bak seg som underviser og forsker ved University of Sussex, der hun særlig har fokusert på kvinnelige karibiske forfattere og postkolonial litteratur. Nå gir hun en innføring til to av de fremste engelskspråklige forfatterne fra Karibia: Jamaica Kincaid og Jean Rhys.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elizabeth Strout er en av de fremste stemmene i amerikansk samtidslitteratur, og både leserne og kritikerne setter henne høyt. Hun begynte å skrive i ung alder, men det kom til å ta mange år før hun fikk noe utgitt. Den gangen var mantraet hennes «ikke gi deg.»I år er Strouts debutroman, Amy og Isabelle, endelig tilgjengelig på norsk (oversatt av Hilde Rød-Larsen). Det internasjonale gjennombruddet kom med romanen Olive Kitteridge, som hun ble tildelt Pulitzerprisen for i 2009, og som senere ble adaptert til en prisvinnende miniserie med samme navn. Siden da har hun skrevet fire bøker i serien om Lucy Barton: Mitt navn er Lucy Barton, Hva som helst er mulig, Lucy ved havet og Åh, William! – og gjennom disse har Strout vist seg som en både uredd og dypt empatisk forfatter.«Du kan ikke skrive litteratur og ta forbehold,» har Strout sagt. I likhet med hennes romankarakter Lucy Barton, vokste Strout opp på et lite tettsted i en streng familie. Da var bøker mirakler og tilfluktssteder, der hun forsto at hun ikke var alene.I dette personlige foredraget vil Strout snakke om sin vei fra tidlige skriverier til å bli en publisert forfatter, og underveis vil hun trekke fram noen av forfatterne og bøkene som har formet og påvirket henne underveis, deriblant Alice Munro, Eudora Welty og Ernest Hemingway. Strout har alltid observert menneskene rundt seg, og i foredraget vil hun snakke om hvor hun finner inspirasjon til romankarakterene sine, og hvordan hun klarte å gi slipp på forbeholdene.Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Send us a Text Message.Blaise Dubois er en av verdens ledende fysioterapeuter innen løping og skadeforebygging med fokus på terrengultraløping. Han deltok på NEDA Experience 2023 både som foredragsholder og deltaker. Dette er det myteknusende foredraget han holdt fredag 8. september til deltakerne på campen. Lenker:NEDA-hjørnet på Fjellsport.noPatreon / FØKK ASFALTSupport the Show.

Biohackig Girls har vært i London på Health Optimization Summit 2024 15 og 16 juni. Vi deler våre refleksjoner og opplevelser fra denne store kongressen. Vi kjøpte rå dyre VIP billetter for å få med oss mest mulig og være med foredragsholdere. Det var mange foredrag, noen gikk parallelt så her måtte vi være selektive. Det var 180 utstillere. Vi var stadig innom VIP rommet der det var deilig å slappe av innimellom. Vi kjøpte bare med oss to ting hjem. Tannpasta og beef jerkey. Dette var vi ganske fornøyde med. Vi bodde vegg i vegg med kongressen. Vi møtte mange fellow biohackere Ben Greenfield, Davina Taylor, Melissa Sooners, Dr Mindy Pelz, Tim Gray mm. . og vii følte at vi var en del av en "tribe", det var mange kjente og mange som vi endelig fikk treffe i levende live. Vi spiste t.o.m lunsj med Ben Greenfield på søndag.Det var mange kule stands og mye å teste og kjøpe. Noen favoritter var: Daylight computer, computer uten blått lys, Filter Optics, Bio Optimizers, Exhale Coffee, Vagus apparat, PEMF utstyr overalt, kulde bad, Masse infrarøde apparater, Mye collagen pulver. Primeadine og Lesley Kenny, laser apparater, massasje stasjon, beef jerkey, Phat, the future of good fats, mange bok signeringer. Vi testet Brain Tap, Nitric oxide testing, Mange stands med nytt treningsutstyr og duppeditter. VIP ga oss en fantastisk goodie bag som vi gikk igjennom på flyturen hjem.Foredrag vi var på: Åpningstalen til Tim GrayDr Steven Gundry: Optimizing your gut to revers disease and live longerDr Mindy Pelz:, Bio harmonizing er vår nye "saying" med foredraget: Fast like a giJim Kvik: The ultimat Hack for optimal memory and faster learningTim Gray, grunderen bak kongressen. Han snakket om sine top biohacks for 2024Dr Zack Bush, dette var helgens absolutte høydepunkt. Ren magi. To be human is to be an ecosystem: Exploring the intersection of nature, microbes and human healthDr Jason Sonners på Hyperbar oksygen terapiBiohacker Ben Greenfield: The six H of Health optimization.Dr Dome, Holistiske tannlegen. The missing link to optimal (gut) healthJJ Virgin, om muskler og protein inntak. Build to lastDr Stephanie Ezema, Dr Mindy Peltz og moderator Angela Foster panel om MenopauseVi håper du får inspirasjon til å bli med på biohacking kongress. Vi sitter igjen og kjenner på at vår litt mindre Biohacking Weekend ikke står tilbake for noen. Og hos oss er alle VIP.Påmelding Biohacking Weeknd 2025: https://www.kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025Kollagen finner du her: Oslo Skin Lab: https://www.osloskinlab.noRabattkode: Biohacking60Her kan du høre episoder hos oss på noen av de som gjestet London:Akkermansia med Eva:72. AKKERMANSIA: styrer vekt og immunitet med Eva B. AnderssonBiohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 4 July 2022Tim Gray:63. BIOHACKING: Tim Gray UK´s største Biohacker (English)Biohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 2 May 2022Dr. Mindy Pelz105. FASTE FOR KVINNER: med Dr. Mindy Pelz (English)Biohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 2 January 2023Dr.Dome157. MUNNHELSE: leaky gum, toxic vagus syndrom, fluor, tanntråd, tannsten og holistisk tannhelse med Dr. Dome (English)Biohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 14 August 2023Dr.Jason Sonners190. Dr.Jason Sonners about longevity and HBOT(English)Biohacking Girls - Din podcast for optimal helse · 28 December 2023

Etter fjorårets kupp i Niger, har landet blitt oversvømt av falske rykter, manipulerte videoer og desinformasjon. Konfliktene som preger Sahel-regionen i Vest-Afrika har nemlig en sentral digital komponent, som bidrar til å forsterke og eskalere situasjonen. Her er også Frankrike og Russland involvert.I en region med en ung befolkning får mange sin informasjon fra digitale medier. Hva betyr det når denne informasjonen ikke er sannferdig, men manipulert for å polarisere og skape sinne? Og hva kan vi gjøre i møte med den økende bruken av digital desinformasjon og fake news i ulike konflikter?Samba Dialimpa Badji er stipendiat ved OsloMet, og forsker på rollen digitale medier spiller i konflikter i Etiopia og Mali. Han har tidligere jobbet for den afrikanske faktasjekk-organisasjonen Africa Check. Nå vil han gi oss en innføring i informasjonskrigen i Vest-Afrika, og hvordan dette spiller inn i de øvrige konfliktene i regionen.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.3 i serien. Foredraget er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På tidlig 1960-tall oppnådde land som Tsjad, Gabon, Senegal, Elfenbenskysten, Niger, Mali og Burkina Faso alle selvstendighet fra kolonimakten Frankrike, som begynte sin kolonisering av regionen allerede på 1600-tallet.Men også etter uavhengigheten beholdt Frankrike tette bånd til Vest-Afrika, gjennom økonomi, handel og utvikling, men også kulturelt og sikkerhetspolitisk.I dette foredraget gir Kjerstin Aukrust en innføring i Frankrikes kolonihistorie i Afrika og utviklingen i tiårene etter uavhengigheten, fra nære allierte til det økende antallet anti-Frankrike-demonstrasjonene vi har sett den siste tiden.Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo. Høsten 2023 underviste hun om Frankrikes kolonihistorie og påfølgende avkoloniseringsprosesser, og i vår er hun aktuell som medredaktør for og bidragsyter i boka «Franske tilstander. Forstå det moderne Frankrike».I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.1 i serien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De mange kuppene og kuppforsøkene i Vest-Afrika de siste par årene har funnet sted i ulike land og i svært ulike kontekster. Likevel er det flere likheter, blant annet at det dreier seg om land i konflikt hvor Frankrike, EU og FN har vært involvert i internasjonale intervensjoner for å stagge opprørsgrupper inspirert av en jihadisk agenda. Men i land som Mali og Burkina Faso er disse opprørsgruppene i dag mye nærmere hovedstedene enn hva de var da de internasjonale intervensjonene startet i 2013.Hvordan kan vi derfor forstå den siste tidens utvikling, der militærkupp har funnet sted i flere land? Hvilke momenter har spilt inn i kuppene og i den russiske Wagner-gruppens inntog? Og har egentlig kuppmakerne støtte i befolkningen?Morten Bøås er seniorforsker ved NUPI, og har lang erfaring med temaer knyttet til fred og konflikt i Afrika, deriblant opprør og geopolitikk. Han har fulgt utviklingen i Sahel i over ti år gjennom feltarbeid i Mali, Niger og Burkina Faso. Nå gir han en innføring i noen av de sentrale momentene bak dagens situasjon i Vest-Afrika.I en serie foredrag vil Litteraturhuset denne våren utforske dagens geopolitiske utvikling i Vest-Afrika, i lys av det historiske og moderne forholdet mellom regionen og den tidligere kolonimakten Frankrike. Dette foredraget er nr.2 i serien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Trond HaugenD. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Erle Marie SørheimOveralt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Rebecca ScherrSensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.