POPULARITY
Categories
Kusten är tätt förknippad med civilisationens ibland ociviliserade framåtskridande. Dan Jönsson ser hur vi ställs inför en helt ny historisk situation. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radios app. ESSÄ: Detta är en text där skribenten reflekterar över ett ämne eller ett verk. Åsikter som uttrycks är skribentens egna.Varje år den 23 mars firar man i Bolivia el Día del Mar, Havets dag, en nationell fest när städerna i hela landet livas upp med blåsorkestrar och högtidliga militärparader och skolorna får ledigt för att låta barnen tåga med flaggor och modellbåtar genom gatorna. En helgdag som många andra här i världen, kan man tycka – om det inte var för att just Bolivia är ett av de länder i världen som helt saknar kust. Havets dag firas till minne av slaget vid Topáter 1879, den första striden under det så kallade Salpeterkriget när chilenska styrkor invaderade och annekterade hela den bolivianska kustprovinsen, och på så vis skaffade sig kontrollen över områdets viktiga salpeterfyndigheter för sina industriers räkning. Den bolivianska havsdagen är med andra ord ett festligt sätt att hålla det nationella såret öppet, se till att fantomsmärtorna inte slutar värka. Att den bolivianska kusten inte faller i glömska.Jag måste säga att jag förstår dem. Ett land utan kust saknar en geografisk dimension, det går inte att förneka. Visst finns det något sublimt också i till exempel Schweiz alper, Mongoliets stäpper eller Närkes djupa skogar – men Hjälmaren är trots allt inte Nordsjön. Och Titicacasjön är inte Stilla havet. Ändå tror jag väl inte att den bolivianska havsnostalgin egentligen handlar så mycket om havet som sådant – detta ombytliga, opålitliga, oregerliga element som ju i grund och botten står för motsatsen till allt vi brukar förknippa med mänsklig civilisation: ordning, kontinuitet, beständighet. Nej, det är inte havet man sörjer – det är kusten. Kusten är för landet vad huden är för kroppen, eller blicken för tanken: ett organ som öppnar en förbindelse till yttervärlden, får det att sträcka fantasin mot horisonten. Att vara avskuren från kusten är för landet som att vara en kropp med bara inälvor. Som att tänka med förbundna ögon.Det är nog ingen överdrift att beskriva hela den västerländska civilisationen som en kustcivilisation. I den babyloniska skapelsemyten uppstår världen ur en kamp mot havets monster. I Bibelns första Mosebok tar den form när Gud skiljer land från vatten, och ljus från mörker. I denna urtida ”Chaoskampf”, som religionshistorikerna kallar det, blir kusten sinnebilden för den uppdelning som formar världen till något överskådligt och begripligt, gör den möjlig att benämna och behärska. Mångförslagna hjältar irrar under stora faror och i många år mot hemmets kust. Upptäcktsresande och kolonisatörer sätter segel mot fjärran stränder för att vidga sina horisonter, stränder de sedan namnger och befäster. Längs dessa kuster reses fyrtorn, byggs hamnar och borgar för att manifestera herraväldet över inte bara landet, utan också – väl så viktigt – över havets urkrafter. Omvänt blir en kust som ännu inte kartlagts och pacificerats till ett vilande, latent hot mot civilisationen som projekt.Att vara avskuren från kusten blir då på sätt och vis som att vara avskuren från hela denna civilisationshistoria, hela den dynamik som gör att kulturer sprids och utvecklas. Den engelske antikhistorikern Paul Kosmin tecknar i sin bok ”The Ancient Shore” en myllrande bild av kulturutbytet under hellenistisk tid vid det som då av grekerna kallades Röda havet (Erythreiska havet), eller Sydhavet – i våra dagar västra delarna av Indiska oceanen. Här, ungefär från Zanzibar och norrut runt Arabiska halvön, längs Persien och till den indiska västkusten växte det under århundradena före vår tideräkning fram en rörlig och eklektisk sjöfararkultur: språkligt flerstämmig, religiöst tolerant och dessutom till stor del utom räckhåll för imperiernas suveränitetsanspråk, ett maktvakuum som med tiden ledde till framväxten av en flytande, ”sydhavsk” identitet. Kosmin drar den intressanta parallellen till de arktiska kulturerna runt norra Ishavet, där urbefolkningarna på tvärs av alla nationsgränser under århundraden, ända in i vår tid levt i en fredlig kustgemenskap med liknande sedvänjor och besläktade språk.Dessa gränsöverskridande kontakter står idag, som bekant, under allt större tryck från både militär och kommersiell exploatering. Kontinentalmakterna stärker greppet om sina arktiska kustregioner – precis som de för tvåtusen år sedan så småningom etablerade sitt herravälde över kustländerna runt Sydhavet: gränsade av, befäste, pacificerade. Inget imperialistiskt projekt har någonsin kunnat utropa sin seger förrän det nått sin bortre kust och tagit den i anspråk. Men dessa anspråk gör dem sårbara. Kustbefolkningarnas rörlighet, deras instinktiva motstånd mot all form av landbaserad ordning och begränsning, gör att de aldrig helt går att kontrollera. Alltid finns någonstans pirater att bekämpa, illojala gränskontakter att förbjuda. Kusten har i civilisationshistorien kommit att beteckna den gräns där dess framåtskridande projekt åtminstone för tillfället tar slut, ja kanske mer än så – i den västerländska kulturen har stranden och kusten också blivit till en existentiell symbol: en gräns, där den mänskliga världen och det individuella livet övergår och uppgår i något annat, något större, okänt. Skeppsbrottens namnlösa döda står som offer vid den gränsen, som det tycks vara civilisationens drift att ständigt vilja överskrida.Hur långt? Finns det en punkt där denna expansionsdrift måste få ett slut? I en klarsynt anmärkning som ger åtminstone mig en rejäl tankeställare konstaterar Paul Kosmin att det vi brukar kalla för historisk tid, det vill säga de senaste ungefär femtusen åren, i stort sett sammanfaller med en geologisk period när världens kustlinjer på det hela taget hållit sig stabila. Även om det förstås hör till strändernas natur att vara i ständig rörelse – erodera, sedimenteras, vittra sönder, oavbrutet – skulle antikens sjöfarare rent praktiskt inte haft några större problem att navigera efter våra dagars kartor. Men under det kommande seklet lär vi med stor säkerhet bli tvungna att rita om dem. Det är något historiskt, existentiellt nytt. I hundratals år har det moderna civilisationsprojektet kännetecknats av en strävan att flytta fram kusternas frontlinjer, som i de nederländska poldrarna, i alla otaliga dammbyggen och storslagna torrläggningsprojekt. Varje nytt och säkrat stycke land har i den kampen setts som en heroisk erövring. Vad innebär det då för en civilisation om den istället tvingas till reträtt från havets urkrafter? När öar försvinner, låglänta kustområden översvämmas, stormfloder tvingar hela städer på flykt? Kan den överleva ändå? Kan den förändras? Jag föreställer mig en framtid där vi firar våra gamla sjunkna parapeter som ett sätt att hålla fast vid horisonten – inom oss. En framtid där vi alla blir bolivianer.Dan Jönssonförfattare och essäistLitteraturPaul J Kosmin: The ancient shore. Harvard university press, 2024.
2. mosebok 3, 1-15 | Gjermund Øygarden | Lørdagsgudstjeneste 6.6.2026 by Salem Bergen
Den här veckan möter vi Clara Vennman, folkhögskolelärare och aktiv i Equmeniakyrkan i Göteborg. Hon tar sin utgångspunkt i hoppet. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radios app. Ur andakten:Bibeln berättar om att Gud ser på oss människor, på Dig och Mig, med samma varma blick. Redan i Första Mosebok så berättas det om hur Gud skapar hela världen och allt levande. Han skapar grönska, fröbärande örter och träd - och ser att det är gott. Han skapar ljus och mörker och stjärnorna att lysa över himlavalvet. Och Gud skapade alla dom levande varelserna: fyllde vattnet med liv och fåglar som skulle flyga över jorden. Och han såg att det var gott. Och till sist skapade han också människan, till sin egen avbild och välsignade dem.Sedan beskrivs det hur Gud såg allt han gjort, och se, det var mycket gott. Redan i skapelsen placerade Gud sin varma blick på sin mänsklighet.Text:Psaltaren 139:7-12Musik:Kom Du Källa med Erik Tilling och Michael Jeff Johnson, komponerad av Shane Bernard, Paul Biktor Börjesson och Robert RobinsonProducent:Susanna Némethliv@sverigesradio.se
Det starter med en dårlig vits, så er det egentlig nedover derfra. Men Geir Pollestad gjør i alle fall sitt for å snakke noe fornuft om diesel, distrikt, populisme, rødt, blått og loven om sopp på hus fra 3. Mosebok, kapittel 14.
Står ditt åndelige rom i fare for å implodere, og trenger en litterær håndsrekning? Eller har du fått nok av besserwisseres ordrike oppgulp? På kort tid har både Jordan Peterson og Marilynne Robinson gitt ut hver sin bøk om Første Mosebok. Kulturmisjonen er på saken!
Idag talar Robert Eriksson pastor i Betlehemskyrkan om begreppet förvandling i Andakten i P1. Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radios app. Ur andakten:Jag vill tro att Gud bär oss – i sorgen, i brustenheten – och att något kan förvandlas inom oss även om vi inte märker det omgående. Vi kanske tror att livet pausas när vi inte orkar längre. Men just då, när vi till slut släpper taget, börjar något nytt gro. Det är inte vår prestation som får förvandlingen att ske, utan vår mottaglighet. Och det är därför vi ofta förvandlas först när vi inte längre försöker förändra oss själva. Vi är villkorslöst älskade.Därför väljer jag ordet förvandling när jag vill beskriva en djupgående förändring i våra liv. Det grekiska ordet för förvandling är metamorfos.Text:Första Mosebok 1:27Musik:Jói & Karen (Arr) av Jóhann Jóhannsson med Alice Sara OttProducent:Susanna Némethliv@sverigesradio.se
Denne onsdagen 11.03.2026 forkynte Kurt Urhaug til oss over temaet "4. Mosebok i dag" i en dobbel bibeltime del 1 og del 2.ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
Denne onsdagen 11.03.2026 forkynte Kurt Urhaug til oss over temaet "4. Mosebok i dag" i en dobbel bibeltime del 1 og del 2.ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
Denne søndagen var det pastor i ImF Straume, Gunnar Ferstad, som talte til oss ut i fra 4.mosebok.Temaet for dette året i ImF Straume er: Veien gjennom Bibelen.ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
Denne onsdagen 25.02.2026 forkynte John Roger Nesje til oss over temaet 3. Mosebok i en dobbel bibeltime del 1 "Ofringene" og del 2 "Høytidene". ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
Denne onsdagen 25.02.2026 forkynte John Roger Nesje til oss over temaet 3. Mosebok i en dobbel bibeltime del 1 "Ofringene" og del 2 "Høytidene". ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
Gudstjänst med Magnus Boäng och Arvid Svenungsson och församlingens körer Lyssna på alla avsnitt i Sveriges Radios app. ”Det här är verkligen allmänmänskligt. Vi måste gå igenom en massa prövningar för att nå fram till målet. Tänk på hur många folksagor som handlar om just det här. Den fattige lille pojken som genom godhet och list lyckas övervinna alla faror och svårigheter, till exempel rida uppför det omöjliga glasberget, för att sen vinna prinsessan och halva kungariket.Men är då allting jobbigt vi möter riktiga prövningar? Det vet vi inte. Vi kan aldrig göra en heltäckande teori om det här. Och vi kan aldrig säga till en medmänniska ”det där är en prövning” eller ”det där är inte en prövning”. För vi vet inte.”(ur Magnus Boängs predikan)Medverkande:Magnus Boäng, prästArvid Svenungsson, piano, orgel, körledningJärvsö kyrkokörJärvsö vokalensembleAnna-Kristina Widell, nyckelharpa och fiolHillevi Hertzberg, solosångYlva Timan Olofsson, solosångStina Nordin och Sune Hall, textläsning och bönTexter:1 Mosebok 3:1-13Hebréerbrevet 5:7-10Markus 1:12-13Musik:I den stora sorgens famn (K Gärdestad/T Gärdestad)SvPs 271 Närmare Gud till dig (S F Adams/L Mason)Stjärnorna (K Boye/E Sundberg)Låt till far (Pers Erik Olsson)SvPs 267 Bed för mig, Herre kär (A Frostenson/O Lindberg)Kan detta vara himlen (J Olsson)SvPs 249 Blott en dag (L Sandell/O Ahnfelt)Änglavingar (K af Klintberg/Magnus Johansson, A SvenungssonProducent Katarina JosephssonTekniker Jakob Knabäck, Ove Jönssonliv@sverigesradio.se
Denne søndagen var det Kurt Urhaug som talte til oss ut i fra 3.Mosebok.Hebr 9,11-12 Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.Temaet for dette året i ImF Straume er: Veien gjennom Bibelen.ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
2. Mosebok 3:10-12
Denne onsdagen 11.02.2026 forkynte Gunnstein Nes til oss over temaet "2. Mosebok - Les Moses, se Jesus!" i en dobbel bibeltime del 1 og del 2. ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
Denne onsdagen 11.02.2026 forkynte Gunnstein Nes til oss over temaet "2. Mosebok - Les Moses, se Jesus!" i en dobbel bibeltime del 1 og del 2. ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
Denne søndagen var det Erik Furnes som talte til oss ut i fra 2.Mosebok 15,1-18.Lenke til powerpoint for denne talen ligger ved her:https://drive.google.com/file/d/1c-TOu83oOHbS_qKqbbmqL3dTSZ-8FWQi/view?usp=drive_linkTemaet for dette året i ImF Straume er: Veien gjennom Bibelen.ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
"Derfor skal dere holde Mine bud og gjøre etter dem. (..) Jeg er Herren som helliggjør dere. Det var Jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren." (3. Mos. 22, 31-33)3. Mosebok er full av lover og regler. Noe er uforståelig og rart, noe gir mening. Men igjen og igjen peker Gud på meningen bak alle reglene. Han er hellig, Han fridde dem ut av slaveriet, Han helliggjør dem og vil være deres Gud. Det var ikke for å være kjip Han ga dem reglene, men for å hjelpe dem å leve. De forstod ikke alt, i alle fall ikke at det var skyggebilder av det som skulle åpenbares i Det nye testamentet. Men kunne de ikke stole på at Han som fridde dem ut, ville dem vel?Vi forstår heller ikke alt som står i Nytestamentet om de troendes liv, samliv og menighetsliv. Noe av dét er skyggebilder av det som skal åpenbares i Himmelen. Noe virker rart. Kan Han virkelig mene det? Han som fridde oss ut av mørket og satte oss inn i Lysets rike, Han er hellig (Kol. 1, 9-23). Han helliggjør oss. Han vil oss vel og at vi skal leve! Stoler vi på det selv når vi ikke forstår?Det er egentlig et sterkt uttrykk for tro når en sier at «Jeg skjønner det ikke helt, men jeg velger å stole på at Han vil meg vel med dette.» Gud ber oss slik sett ikke om å forstå, Han ber oss om å følge Ham. Det betyr ikke at vi skal legge vekk fornuften. Vi skal elske Ham med all vår kraft og all vår forstand, men Han ønsker også at vi skal bøye oss for Hans vilje. For det er Han som har fridd oss ut. Det er Han som har gitt oss liv!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
Denne søndagen var det Per Gunnstein Nes som talte til oss ut i fra 1.mosebok.Temaet for dette året i ImF Straume er: Veien gjennom Bibelen.ImF Straume holder til i Straume Forum, Idrettsvegen 10, på Sotra utenfor Bergen. Du kan bli bedre kjent med oss ved å besøke oss eller lese mer på nettsidene, imfstraume.no. Velkommen.
Troen på Jesus er noe helt annet enn verdens religioner, som Paulus her putter i samme gruppe som Moseloven. Det gir ingen mening å gå tilbake til gamle systemer og regler. Han sammenligner også judaistene med Hagar og Ismael i 1. Mosebok for å poengtere at alle som tror på Jesus er barn av Sara […]
Josva innsettes til å overta etter Moses, Moses lærer dem en sang som skal advare dem mot avgudsdyrkelse og velsigner dem. Boka avsluttes med et frampek på Jesus. PDF: https://bibelnerden.no/onewebmedia/5_Mosebok.pdf YouTube: https://youtu.be/rmUG0_rgPdU
Pakten fornyes fordi den gjelder denne og senere generasjoner like mye som foreldrene som var til stede ved Sinaifjellet. Moses oppfordrer dem tydelig til på velge livet og det gode (loven), og han motiverer senere generasjoner av lesere til å gjøre det samme. Her kommer det også et frampek til at Gud en dag vil […]
I denne tredje talen ønsker Moses å motivere Israel til å holde loven, ved å peke på hvor bra livet vil bli hvis de gjør det, og hvor ille det kan gå hvis de ikke gjør det. PDF: https://bibelnerden.no/onewebmedia/5_Mosebok.pdf YouTube: https://youtu.be/HJ5zZLqURBQ
Denne lange delen kan deles inn i to. Kap 5-11 kan kalles «den store formaningen», og i disse kapitlene minner Moses dem om at de er utvalgt bare av Guds nåde fordi han elsker dem, selv om de har vært opprørske og trassige. Han vil å få fram at Gud først og fremst vil at […]
Boka åpner med en kort introduksjon før Moses foretar et historisk tilbakeblikk på reisen så langt. Han minner dem om da de møtte Gud på Sinai og ble hans folk og at han allerede er i gang med å gi dem seiere over folkeslagene i landet. Nåden Gud har vist dem er konteksten og motivasjonen […]
5. Mosebok er ingen vanlig lovbok, men består av flere taler av Moses som hans siste ord før de skal inn i landet. I denne relativt lange introen snakker vi om hvorfor 5. Mosebok er ekstra nyttig å sette seg inn i, og vi ser på temaer den inneholder: 1. Guds trofasthet ved å redde […]
En ny og lengre intro blir nå del 1 av gjennomgangen av 2. Mosebok, og de tidligere episodene har da fått ny nummerering. De ligger i riktig rekkefølge på nettsiden og i spillelisten «Mosebøkene» på YouTube. Episoden starter med et kort blikk på argumentene for tidlig og sen datering av boka, noe som henger sammen […]
Er du blant dem hvis åndelige rom står i fare for å implodere, og trenger en litterær håndsrekning, eller har du fått nok av skriftlærde besserwisseres ordrike oppgulp? Uansett: På kort tid har både Jordan Peterson og Marilynne Robinson gitt ut hver sin bøk om Første Mosebok. Kulturmisjonen er på saken! Vi drøfter bibellesningens fallgruver, Det gamle testamentets litterære kraft, om Gud griper inn i våre liv, og – ikke minst – hvordan det kan finnes en god Gud når det er så mye ondskap i verden. Går det an å bruke Jungs arketypeforståelse som bibelsk tolkningsnøkkel, og hvorfor klarer ikke Jordan Peterson å forvalte sitt oppdrageransvar vis-à-vis den vestlige verdens podkast-bros litt bedre? Gjester i studio er teolog, skribent og forfatter Åste Dokka, og litteraturkritiker, oversetter og forlagsredaktør Preben Jordal. Samtalen ledes av Jo Hegle Sjøflot, musiker og prest i Areopagos. Abonner på Areopagos' nyhetsbrev: https://areopagos.no/bli-med/abonner-nyhetsbrev Musikk: David Pollen / Doydank og David Pollen og Kjetil Jerve, også kjent som Everhaunt. Les om temadagen «Dus med døden», i Fredrikstad 15. mars.