Podcasts about betegnelsen

I denne episode af RumSnak ser vi nærmere på såkaldte Near Earth Objects – nærjordsobjekter, eller bare NEO. Betegnelsen dækker over asteroider og kometer, der i løbet af deres baner kommer tæt på Jorden, eller i hvert fald inden for 1,3 astronomisk enheds afstand fra Solen – cirka 200 millioner kilometer. Udover alle de ting som objekterne kan fortælle os om Solsystemet udvikling og opbygning, så er det også objekter det kan være smart at holde øje med, netop fordi de er så tæt på og kan risikere at ramme Jorden. Vi har talt med professor Carrie Nugent, der til hverdag arbejder på Olin College of Engineering i Massachusetts, knap 30 kilometer vest for Boston – men som i foråret var gæsteforsker på Aalborg Universitet. Carrie arbejder altså med nærjordsobjekter, og hendes særlige fokus er at lave software, der kan hjælpe med at opdage og tracke de mange millioner objekter. I de korte nyheder følger vi op på Polaris Dawn og Starliner, og så skal vi også høre om tyngdebølger og penge til danske rumfirmaer… Lyt med

Hvis du tidligere er stødt på betegnelsen "udviklingslande" eller "tredjeverdenslande", så vil du nu opleve, at landene i højere grad omtales som det "globale syd". Betegnelsen har virkelig bidt sig fast, og hvor det "globale syd" oprindeligt var en vestlig opfindelse, så har landene, begrebet dækker over, nu taget det til sig, samlet sig under det - og bruger det til fælles front mod Vesten, som de beskylder for hykleri. Selvom det ikke er to ord, vi så tit forbinder med hinanden, så vinder "økologisk økonomi" lige nu frem. Det er en anden måde at anskue økonomi på - anderledes for den almindelige måde - og selvom det på ingen måde er en ny teori, så ser den økologiske økonomi ud til at få et lille gennembrud i de her år. Det handler om at tænke økonomi som en indlejret del af naturen. Gæster: Adam Moe Fejerskov, forsker på Dansk Institut for Internationale Studier og Inge Røpke, professor i økologisk økonomi på Aalborg Universitet. Tilrettelæggelse: Sven Johannesen og Inge Scheel Kelstrup. Vært: Henrik Lerche. Lyddesign: Jonas Johs Andersen. Redaktør: Nickolaj Sander.

Måling af stjerners positioner på himlen med stor nøjagtighed kaldes "astrometri". Det går ud på at stjernerne observeres fra Jorden eller en satellit. Betegnelsen astrometri anvendes siden ca. 1900 for at skelne fra "astrofysik", den anden gren af astronomien, hvor man undersøger stjerner som fysiske objekter, glødende gaskugler, ved hjælp af fysiske love som varmeteori og atomteori. Astrometrien beskæftiger sig med at kortlægge stjerners position i verdensrummet, og den viden man tilvejebringer er grundlaget for en dybere forståelse af stjerner og planeter på mange niveauer. Det er en teknik, som er flere tusinde år gammel, og som blandt andet blev anvendt af Tycho Brahe, men nøjagtigheden er siden forbedret helt enormt især ved anvendelse af satellitter. Professor Emeritus Erik Høg fra Niels Bohr Institutet har i mere end 70 år arbejdet med astrometri, og selv om han har rundet 92 år, er han stadig en af de drivende ildsjæle bag næste store astrometriske mission, som skal sendes afsted i 2045. Videnskabsjournalist Jens Degett interviewer. Foto kredit: Jens Degett, © Science Stories ApS. Podcasten er en del af vores projekt "Historier om Dansk Rumforskning" støttet af Otto Mønsteds Fond og Thomas B. Thriges Fond.

Betegnelsen kan være svær at definere, men er yderst nødvendig i en virksomhed med receptionist-stillinger. I episode #72 hjælper Lars Ilsøe Mikkelsen os med at besvare dette spørgsmål, så du kan blive klogere på, hvordan du kan skabe eller blive den gode receptionist. Vært: Cecilie Ameland Bligaard Kontakt TI Pod på mail: kurser@teknologisk.dk eller læs mere på teknologisk.dk/podcast

Betegnelsen 'de gamle grækere' fungerer som en reference med vældig tyngde og troværdighed. Imidlertid tilhørte de gamle grækere, som man i dag henviser til, en elite i befolkningen. Denne elite udgjorde omkring en femtedel af befolkningen, og det var kun denne befolkningsgruppe, der fik gavn af de bystatsgivne borgerrettigheder. Men hvem var de andre indbyggere, og hvordan så den oldgræske samfundspyramide ud? Medvirkende: Lektor,...

Betegnelsen 'de gamle grækere' fungerer som en reference med vældig tyngde og troværdighed. Imidlertid tilhørte de gamle grækere, som man i dag henviser til, en elite i befolkningen. Denne elite udgjorde omkring en femtedel af befolkningen, og det var kun denne befolkningsgruppe, der fik gavn af de bystatsgivne borgerrettigheder. Men hvem var de andre indbyggere, og hvordan så den oldgræske samfundspyramide ud? Medvirkende: Lektor,...

**Fredagsfrokosten er et format, der er skabt i samarbejde med HelloFresh, som også er sponsor på udsendelsen. Vi laver mad, mens vi snakker fodbold. Få det gode tilbud til Medianos lyttere her: https://cutt.ly/ZWnIOtk ** I denne udgave af Fredagsfrokosten skal vi hjælpe en af Medianos lyttere, der har fået lov at indrette et ‘mandeværelse' i et hus, han og fruen overtager i år. Men hvem skal op at hænge på væggen? Michael From fra Nordjylland har indkaldt Medianos redaktion, eller rettere den del, der spiser Fredagsfrokost hver anden uge, som konsulenter. Rundt om bordet og i køkkenet sidder og står Jonas Hebo Rasmussen, Karsten Krogh, Nicklas Beran, Rasmus Monnerup og Peter Brüchmann. Sådan her skrev Michael: "Min hustru og jeg har overtaget et hus d. 1. juni. Her er jeg så heldig, at skulle indrette et Mans Room. Min plan er, at der skal hænge billeder af store Superliga-personligheder. Ikke nødvendigvis de bedste spillere, men måske blot pga deres hårpragt, historie eller andet. Hvem skal med?" Betegnelsen mandeværelse er brugt for genkendelighedens skyld. Man kunne kalde det et Superliga-værelse, et fodboldværelse, et mandeværelse m/k, men for forståelsens skyld har vi valgt at bibeholde den betegnelse, som Michael brugte. Det kan godt være, at vi er gammeldags, men bare så det fremgår, at vi faktisk har tænkt over ordvalget. Bedre forslag med lige så klar forståelse modtages gerne. Vi har præciseret opgaven lidt: - Kun spillere. Ikke ledere. - Det er ikke de BEDSTE spillere. Det er kultspillere. Gerne de lidt skæve personligheder, som vi husker helt særligt. Dem uden hvem Superligaen ikke have været det samme - Regel: En spiller pr. klub. Og et wild card. - Og så har vi valgt at tage lidt flere klubber med end dem, der er i Superligaen lige nu, så vi også får lidt historie med. Brug koden 'hellomediano' eller følg linket i toppen, hvis du vil prøve HelloFresh. Men koden er god at bruge, hvis dine venner gerne vil prøve.

Lykke beskrives både som en plutselig følelse av eufori og en mer vedvarende holdning til livet. Sistnevnte betyr at det er mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Jeg skal nok en gang vende meg til spørsmålet om lykke. Hvordan leve et lykkelig liv? Handler det om en overvekt av positive følelser og velstand, eller handler det om å gjøre det som er meningsfullt, selv om det ikke nødvendigvis gir en følelse av velbehag der og da, men snarere en følelse av retning, dybde og mening i livet? Lykke er til vanlig en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn. Lykke kan brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både voldsomme følelser av eufori eller mer avdempede følelser av tilfredshet. Begge kan beskrives som en følelse av lykke.Betegnelsen «å være lykkelig» brukes også om en type tilfredshet over livet som helhet. I denne betydningen er ikke lykke noe som nødvendigvis er en opplevd tilstand her og nå, men en vedvarende holdning eller mentalitet. Det er i denne betydningen mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Sannsynligvis er det denne typen lykke de fleste ville valgt, dersom de fikk velge mellom en flyktig følelse av eufori kontra en mer vedvarende følelse av tilfredshet ved selve livet. Kanskje er det nettopp en blanding av innsmett av eufori, velbehag og vellyst, i kompaniskap med et initiativ til å gjøre det som kanskje er vanskelig, men autentisk og meningfullt, som til sammen skaper en balanse mellom mening og lykke som er det vi dypest sett ønsker oss når vi snakker om «det gode liv». Spørsmålet om lykke har vært en sentral del av filosofien i tusenvis av år, og det er vel ingen som kan sette det endelige punktum for denne diskusjonen. Kanskje er det i seg selv viktig å diskutere, da det nettopp er denne typen diskusjoner som kan vende våre verdier, levesett, relasjoner og holdninger på en måte som skaper vekst og utvikling. Derfor har jeg bestemt meg for å pensle innom lykke både titt og ofte her på podcasten, noe som vil generere en del gjentakelser, men jeg mistenker at denne typen gjentakelser er en del av praksisen. Hvis man kunne si alt som er viktig om å leve et «godt liv» på en time, en dag eller en uke, kan det tenkes at man forstår konseptet, men likevel ikke klarer å omsette teorien til praksis. Praksis er viktig, og jeg tror at filosofi og psykologi er en praksis som krever at vi aldri tror at vi er ferdig tenkt rundt noe som helst. Vi må reflektere på nytt og på nytt, akkurat som vi må trene flere ganger i uken for å holde en viss fysisk form vedlike.Dessuten er det så mye å si om lykke, så mye å lure på, så mye å misforstå og plutselig forstå, men så glemme det igjen, at lykke vil stå på den filosofiske menyen i all overskuelig fremtid. En ting man kan si med sikkerhet, og noe jeg vil pensle innom senere, er at lykke som regel ikke er noe man kan kjøpe for penger, men samtidig er vel penger noe som gjør deg lykkeligere hvis du mangler dem i utgangspunktet. Daniel Tosh forklarer det bedre enn meg.Takk for at du hører på SinnSyn og velkommen til en ny jakt på det «gode liv». For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lykke beskrives både som en plutselig følelse av eufori og en mer vedvarende holdning til livet. Sistnevnte betyr at det er mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Jeg skal nok en gang vende meg til spørsmålet om lykke. Hvordan leve et lykkelig liv? Handler det om en overvekt av positive følelser og velstand, eller handler det om å gjøre det som er meningsfullt, selv om det ikke nødvendigvis gir en følelse av velbehag der og da, men snarere en følelse av retning, dybde og mening i livet? Lykke er til vanlig en betegnelse på en opplevd emosjonell tilstand med svært positive kjennetegn. Lykke kan brukes om flere ganske ulike emosjonelle tilstander, da både voldsomme følelser av eufori eller mer avdempede følelser av tilfredshet. Begge kan beskrives som en følelse av lykke.Betegnelsen «å være lykkelig» brukes også om en type tilfredshet over livet som helhet. I denne betydningen er ikke lykke noe som nødvendigvis er en opplevd tilstand her og nå, men en vedvarende holdning eller mentalitet. Det er i denne betydningen mulig å oppleve ubehag her og nå, men samtidig være lykkelig. Sannsynligvis er det denne typen lykke de fleste ville valgt, dersom de fikk velge mellom en flyktig følelse av eufori kontra en mer vedvarende følelse av tilfredshet ved selve livet. Kanskje er det nettopp en blanding av innsmett av eufori, velbehag og vellyst, i kompaniskap med et initiativ til å gjøre det som kanskje er vanskelig, men autentisk og meningfullt, som til sammen skaper en balanse mellom mening og lykke som er det vi dypest sett ønsker oss når vi snakker om «det gode liv». Spørsmålet om lykke har vært en sentral del av filosofien i tusenvis av år, og det er vel ingen som kan sette det endelige punktum for denne diskusjonen. Kanskje er det i seg selv viktig å diskutere, da det nettopp er denne typen diskusjoner som kan vende våre verdier, levesett, relasjoner og holdninger på en måte som skaper vekst og utvikling. Derfor har jeg bestemt meg for å pensle innom lykke både titt og ofte her på podcasten, noe som vil generere en del gjentakelser, men jeg mistenker at denne typen gjentakelser er en del av praksisen. Hvis man kunne si alt som er viktig om å leve et «godt liv» på en time, en dag eller en uke, kan det tenkes at man forstår konseptet, men likevel ikke klarer å omsette teorien til praksis. Praksis er viktig, og jeg tror at filosofi og psykologi er en praksis som krever at vi aldri tror at vi er ferdig tenkt rundt noe som helst. Vi må reflektere på nytt og på nytt, akkurat som vi må trene flere ganger i uken for å holde en viss fysisk form vedlike.Dessuten er det så mye å si om lykke, så mye å lure på, så mye å misforstå og plutselig forstå, men så glemme det igjen, at lykke vil stå på den filosofiske menyen i all overskuelig fremtid. En ting man kan si med sikkerhet, og noe jeg vil pensle innom senere, er at lykke som regel ikke er noe man kan kjøpe for penger, men samtidig er vel penger noe som gjør deg lykkeligere hvis du mangler dem i utgangspunktet. Daniel Tosh forklarer det bedre enn meg.Takk for at du hører på SinnSyn og velkommen til en ny jakt på det «gode liv». For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Må vi ikke længere bruge betegnelsen 'Urban' - et amerikansk pladeselskab er allerede holdt op med at bruge betegnelsen. Lyt med i Frekvens hvor du også kan høre om Steffen Brandt fra TV-2 fortsat er relevant i 2020

Tørrfisk   Tørrfisk er i hovedsak tørket torsk. Den er best kjent som torsk som sløyes og flekkes (deles langs ryggbeinet) før den henges til tørk. Betegnelsen kan også brukes om andre tørkede fiskearter. Torsken (skreien) kommer inn til norskekysten i store mengder for å gyte i vårmånedene, og menneskene har høstet av denne ressursen i uminnelige tider. Torsk er avledet av det norrøne ordet turskr/turfiskr, som betyr tørrfisk.  Torsken henges opp til tørk på stativ av bjørkestokker (hesje eller hjell). Dette har gitt opphav til utenlandske betegnelser på tørrfisken, som stockfish og stoccafisso. Gunstige vind- og temperaturforhold senker vannaktiviteten i fiskekjøttet slik at nedbrytingsorganismene ikke får gode nok levekår til å ødelegge fisken. Dermed blir fisken holdbar og kan lagres, fraktes og selges til kunder i fjern og nær. Tilbereding En spesiell kilde som beskriver tørrfisken i Lofoten, er den italienske sjøkapteinen Pietro Querini. Han forliste med sitt mannskap utenfor Røst i 1432, men ble berget av lokalbefolkningen. Querini beskriver blant annet hvordan tørrfisken ble tilberedt av lokalbefolkningen på Røst. Beskrivelsen tyder på at tørrfisken ble banket myk med øksehammeren og spist med smør og krydder – uten å kokes. I resten av Europa var banking, bløting og koking en vanlig tilberedelsesmetode, og en fransk oppskrift fra 1393 forteller at fisken deretter spises med smør og sennep. I 1570 skriver «den pavelige kokken Scappi» fra Italia, at fisken ikke skal bankes, men bløtgjøres ved å koke den i vin og krydder. Det kan derfor tyde på at metodene for å bløtgjøre fisken var banking og eller bløting/koking. En dansk kokebok fra 1616 viser at lut kunne tilsettes i bløtevannet, og til og med i kokevannet, for å bløtgjøre tørrfisken raskere. Fisken ble deretter oppvarmet i ferskt vann. Dette ligner en annen tradisjonsrett basert på tørrfisk, lutefisk. Tørrfisk serveres i dag på restauranter også i Norge, og tilbehøret er gjerne gulrotstuing, bacon og potet. Det finnes likevel flere retter blant mesterkokker og andre, der tørrfisken brukes på andre kreative måter. Fermenteringsprosessen i tørrfisk Melkesyrebakterier og deres enzymerjobber mens fisken tørkes, og stanser når vannaktiviteten er blitt så lav at bakteriene ikke lenger kan leve og formere seg. Likevel etterlater de seg en karakteristisk smak og lukt som mange setter pris på. Aromaen gjør seg spesielt gjeldende i et lignende produkt, boknafisk eller hjellosing. Boknafisken henges til tørk, men ikke lenger enn at tørkeprosessen avsluttes mens melkesyrebakteriene ennå jobber aktivt. Her er den karakteristiske smaken mer framtredende – alt etter hvordan miljøforholdene er under tørkingen. Det påvirker også sluttproduktet om fisken henges rund (rundfisk) eller flekket (råskjær, det vil si delt langs ryggbeinet). Navnet hjellosing kommer sannsynligvis av at fisk som henges rund og «oser mer på hjellen» enn flekt fisk – fordi tørkeprosessen går saktere og bakteriene får bedre vilkår for vekst, formering og bearbeiding av fiskekjøttet. Hvor lenge de ulike tørrfiskvariantene bør henge, varierer med vær og tørkeforhold. Som en tommelfingerregel kan man antyde at boknafisken henger i to uker, hjellosingen i seks uker og ferdig tørrfisk i to til fire måneder. Den beskyttede merkevaren Tørrfisk fra Lofoten, skal ha et vanninnhold på 16-27 prosent, et proteininnhold på 68-78 prosent og et fettinnhold på rundt én prosent. Historikk Kilder fra 11-1200-tallet, blant annet i Egils saga, viser at tørrfisken var et høyt verdsatt eksportprodukt allerede i jernalderen, men kanskje også mye tidligere. Fisken var bærende i økonomien i nord i mange hundre år, og ble byttet mot varer fra hele verden. På 1300-tallet utgjorde tørrfisken over 80 prosent av Norges eksport. Bergen fikk monopol på handel fra Nord-Norge av kong Håkon Håkonsson (1217-1263), og byen vokste fram som en av Nord-Europas største handelsbyer. Siden utlendinger ikke fikk seile lenger nord enn til Bergen for å handle, ble tørrfisken fraktet på jekter fra Nord-Norge. Ved slutten av middelalderen var det mer enn 200 jekter som gikk mellom Nord-Norge og Bergen. Det var hanseatene som styrte eksportmarkedet fra 1300-1754. Da tok nordmenn over. Unge gutter og voksne menn forlot hjemmene sine på etterjulsvinteren for å seile til Lofoten for å fiske. Lofotfisket skulle forberedes på alle måter, og hele familien var involvert i produksjonen av lofotkistenes innhold med ullundertøy, votter, ullsokker, flatbrød, stomp (hevede brød) og annen nødvendig proviant. Kona, selve fiskerbonden, var igjen hjemme, med ansvar for fjøsstell, husstell, matstell, ungestell – og også stell av de gamle. Hverdagen var ofte preget av frykt og uro for de som var ute på havet, og som altfor ofte aldri kom hjem igjen. Slik er tørrfisken en viktig del av vår kulturarv. Licenses: Musikk:Crinoline Dreams and tranquility base by Kevin MacLeod (incompetech.com)Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 Licensehttp://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ Tekst:Høberg, Eva Narten. (2017, 6. september). Tørrfisk. I Store norske leksikon. Hentet 3. august 2018 fra https://snl.no/t%C3%B8rrfisk. Lær norsk på forskjellige språk:Ucz się norweskiego, Apprenez le norvégien, mokytis norvegų, barashada norwejiga, نارویج سیکھیں , تعلم النرويجية, lära sig norska

Diaz er en jeg har gledet meg veldig til å ha besøk av studio. Betegnelsen legende brukes ganske hyppig i denne podcasten, men det er ingen tvil om at veteranen fra Jessheim tilhører den kategorien. Han har vært en del av Tee Productions siden starten, og var en del av debutalbumene til Son of Light, Warlocks og Tommy Tee. Selv har han gitt ut tre album, “2050”, “Velkommen hjem Andres” og “Jessheimfanden”. Han har kjørt seg opp på engelsk, spansk og norsk, og har nytt respekt i hele Skandinavia + over dammen. Hvem kan glemme låter som “Takin Ova”, “Crossing Borders”, “La Vida Loca”, “Jessheim”, “Hvem er denne karen”, “Stikking”, “Mitt stille vann” +++. RZA fra Wu-tang kan låtene hans, og spiller du “Def Jam Vendetta - Fight for NY” så kan du høre hans musikk i bakgrunnen… Skulle jo bare mangle at vi tok en prat da?

Betegnelsen 'psykopat' er et ord, der bliver brugt i flæng som skældsord. Men psykopatiske træk er slet ikke så sjældne, som man umiddelbart skulle tro. Eksperter vurderer, at 2-3 procent af alle mennesker har psykopatiske træk, og de kan være meget destruktive at leve sammen med. Hvis du har været i nærkontakt med et menneske med psykopatiske træk, så er der gode råd at hente i Kejser i dag. Medvirkende: Dorte Peary, mentor; Henrik Day Poulsen, psykiater og forfatter. Vært: Anne Kejser. (Redigeret genudsendelse fra 30. august).

Du lytter til Jagten på den Perfekte smagsoplevelse. Danmarks første og største podcast om øl! Han har været en del af den danske mikrobrygbevægelse de sidste tyve år…Han grundlagde ølfabrikken…Christian Skovdal, der i dag er et koryfæ af en brygmester, er bosat på Bornholm, hvor står bag gryderne i kultbryggeriet Beer Here.Alt hvad han rør ved bliver en succes. Derfor skal du med op i baren på Brewers Inc, hvor vi har taget en snak med Christian Skovdal om hans bryggeri, Gateway craft beer, Flagship beers og begreber som dank og milch stout og Alkoholens rolle i smagsoplevelsen.OrdbogenCraft beer har mere eller mindre afløst ordet "mikrobryg". Betegnelsen craft (beer) henleder tankerne på det håndværk, der lægger bag øllet.  Læs mere om betegnelsen Craft Beer her: https://goo.gl/HEac4VGateway craft beer er en øl, der åbner døren (metaforisk selvfølgelig) til en hel ny verden af øl Gateway Beers are beers that opens the gate (metaphorically of course) to a whole new world of beers to someone who wouldn't normally drink craft beer.Beer Here: https://www.facebook.com/beerhere4you/ Hilsen,Lasse & Claus, Frederiksberg Bryghus. /// Podcasten er et branded samarbejde mellem Frederiksberg Bryghus – der elsker at brygge god øl og KhAg – der elsker at producere gode podcasts! Gå amok i cyberspace (og besøg os)www.jagtenpaadenperfektesmagsoplevelse.dkwww.Frederiksbergbryghus.dk (lasse@frederiksbergbryghus.dk)www.KhAg.dk (anders@khag.dk) Facebook: https://www.facebook.com/frederiksbergbryghus/

Betegnelsen 'psykopat' er et ord, der bliver brugt i flæng som skældsord. Men psykopatiske træk er slet ikke så sjældne, som man umiddelbart skulle tro. Eksperter vurderer, at 2-3 procent af alle mennesker har psykopatiske træk, og de kan være meget destruktive at leve sammen med. Hvis du har været i nærkontakt med et menneske med psykopatiske træk, så er der gode råd at hente i Kejser i dag. Medvirkende: Dorte Peary, mentor; Henrik Day Poulsen, psykiater og forfatter. Vært: Anne Kejser.