Podcasts about pasientene

Det er ikke bare minibanker som tiltrekker seg kriminelle, det gjør også knivene på sportsbutikken XXL. Derfor har forebyggende enhet i politiet anbefalt sportsforretningen å låse dem inn, slik at de slipper tyverier og knivstikkinger i Bærum. Skal USA følge norsk kriminalitetsforebyggende «logikk», må de legge ned sine kristne skoler, som tiltrekker seg venstreekstreme masseskyttere, mens Storbritannia må slutte å provosere muslimer til vold ved å bruke ord de ikke liker. Pasientene har overtatt styringen av galehuset. Dog finnes det glimmer av et slags håp, tross at toget måtte passere stasjonen før folk skjønte at de skulle ha gått av: Huseierne setter spørsmålstegn ved den stadig økende nettleien og det grønne skiftet, Trump erklærer krigen mot bensin- og dieselbiler for over, og folk gjør narr av tyranniske vestlige ledere. Kanskje syner vi fastlandet i horisonten, endelig? Velkommen til Dagsorden med Christian Skaug og Rebecca Mistereggen.

I denne episoden får vi høre sykepleierne Erlend og Thea fra Oslo legevakt fortelle om avdelingene de jobber på, nemlig: Observasjonsposten og Overgrepsmottaket, to viktige men ulike avdelinger som er døgnåpne og til enhver tid bemannet av kompetent helsepersonell med et godt arbeidsmiljø rundt seg! Observasjonsposten er en sykepleierdriftet avdeling der pasienter som trenger lenger observasjon kan legges inn inntil 24 timer. Det vil fortløpende bli gjort diverse undersøkelser og det vil bli tatt en avgjørelse fra lege om det er trygt at pasienten reiser hjem eller om pasienten trenger videre behandling i første- eller andrelinjetjenesten. Med andre ord en spennende avdeling å jobbe på som sykepleier, med stor pasientflyt.Overgrepsmottaket er et gratis tilbud på Legevakten og man trenger ingen henvisning for å komme dit. Overgrepsmottaket tar imot mennesker som har vært utsatt for voldtekt og/ eller seksuelle overgrep/krenkelser. Alle som henvender seg der vil bli prioritert og få rask hjelp. Tilbudet er i utgangspunktet for alle over 14 år, men dersom man møter opp og er under 14 år vil man få hjelp til å komme videre til barnemottaket på Oslo universitetssykehus. Personellet på overgrepsmottaket tar alle vennlig imot og tilbyr både psykososial hjelp, juridisk rådgivning og helsehjelp der det er mulig å ta sporprøver (DNA-prøver), tester for seksuelt overførbare infeksjoner samt graviditetstester. Alle tester og undersøkelser er frivillig og man trenger ikke å gjennomføre alt på en dag. Dersom pasienten ønsker det kan eventuelle sporprøver sendes videre til politiet slik at det kan bli brukt som bevis i en eventuell rettssak. Det er helt opp til pasienten om en ønsker å anmelde overgrepet eller ikke. Dersom pasienten ønsker å anmelde, vil en kunne få bistand til dette. Avdelingen er skjermet fra de andre avdelingene på legevakten, for å skåne pasientene som oppsøker overgrepsmottaket. Pasientene på overgrepsmottaket vil få tilbud om oppfølging i ettertid.Dersom du har opplevd voldtekt eller fått dine seksuelle grenser tråkket over så er det aldri din feil, uansett om du var påvirket av rusmidler og uansett hvor mye eller lite du husker. Vit at det finnes hjelp å få og at det aldri er for sent å be om hjelp. Linker til hjelpetilbud her:https://dinutvei.no/https://www.dixi.no/https://lmso.no/https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/akutt-helsehjelp/legevakt-oslo/overgrepsmottaket/#grefMer om samtykkelov og dagens lovverk her:https://samtykkelov.no/hvorfor-samtykkelovhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-11#%C2%A7312Link til episoder i Dagsrevyen og Dagsnytt 18 (2024) der det snakkes om de økte voldtektstallene i Norge:https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202403/NNFA56030824/avspillerhttps://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202402/NNFA19020724/avspillerOm psykiske reaksjoner knyttet til seksuelt overgrep:https://nhi.no/forstehjelp/akuttmedisin/diverse/psykiske-reaksjoner-etter-seksuelle-overgrepLink til NRK sin dokuserie “Innafor” om gråsonesex og voldtekt (2020):https://tv.nrk.no/serie/innafor/2020/MDDP12100220/avspillerLink til NOU: Voldtekt- et uløst samfunnsproblem (2024):https://www.regjeringen.no/contentassets/837fb67492034388a20e378814135863/no/pdfs/nou202420240004000dddpdfs.pdfPodkastens instagram: Hjelp_jeg_er_sykepleierProgramleder: Helene Dahl KarlsenProdusenter: Helene Dahl Karlsen & Fanny NorbyeJingler og musikk: Philip Østli & Lisa Marie EriKontakt: hjelp.jeg.er.sykepleier@gmail.comFor annonsering: elin@modernemedia.noLogo: Lisa Marie Eri og Christine Samuelsen

John William Glad er leder for Klinisk etikk-komité (KEK) ved Ahus og ønsker å være med på å stimulere til etisk refleksjon i klinikken. Som medlem av KEK må man påta seg rollen som djevelens advokat, altså være ekstra påpasselig og kritisk i prosessen, slik at vi er trygge på at hver stein er snudd. Derfor er det også viktig at komiteen er tverrfaglig sammensatt. Som medlem av KEK må man være åpen for å endre mening, eller i det minste tenke en gang til igjennom hva man egentlig mener om denne problemstillingen. Det kan oppleves som et stort ansvar å sitte i KEK, men komiteen skal være en diskusjons- og drøftingspartner. Den endelige beslutningen må klinikeren ta. John William Glad er opptatt av at vi må styrke pasientens kapasitet til å kunne hjelpe seg selv. Pasientene kan oppleve at de blir mistet av syne, de sees ikke i en kontekst, og det subjektive blir borte. Vi må ikke alltid presentere en løsning for pasienten, men lytte til hva pasienten har på hjertet, sier John William. Og et godt råd vi kan ta med oss på veien er: Vær interessert i pasientens historie. Be dem fortelle. Vær nysgjerrig.

Episode 43. TGA (transitorisk global amnesi) er et plutselig, men snilt og forbigående hukommelsestap. Pasientene glemmer alt nytt i noen timer og vi kaller dette et anterograd hukommelsestap. TGA rammer ca. 400-500 personer i året i Norge og er en dramatisk hendelse. Heldigvis er dette hukommelsestapet forbigående og ikke forbundet med verken slag eller demens og går alltid over. Dette og hvordan du som lege skal tenke i akuttmottaket lærer du i denne episoden.  I studio sitter Anna Bjerkreim, Karoline Haslum Kongsvik og Jeanette Koht. Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).   Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Logo: Tilde Rasmussen Følg oss på Facebook og Instagram! 

Episode 43. TGA (transitorisk global amnesi) er et plutselig, men snilt og forbigående hukommelsestap. Pasientene glemmer alt nytt i noen timer og vi kaller dette et anterograd hukommelsestap. TGA rammer ca. 400-500 personer i året i Norge og er en dramatisk hendelse. Heldigvis er dette hukommelsestapet forbigående og ikke forbundet med verken slag eller demens og går alltid over. Dette og hvordan du som lege skal tenke i akuttmottaket lærer du i denne episoden.  I studio sitter Anna Bjerkreim, Karoline Haslum Kongsvik og Jeanette Koht. Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).   Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Logo: Tilde Rasmussen Følg oss på Facebook og Instagram! 

11% av Norges befolkning tilhører Ahus sitt opptaksområde. Dette gjenspeiles i det trykket man tidvis kan oppleve i sykehusets akuttmottak. Pasientene kommer fra legevakt, fastlege, med ambulanse eller rett “fra gata”. Felles for dem alle er at de ofte er veldig redde og mange av dem er også veldig syke. Her har Fredrik jobbet i mange år og han synes fortsatt at akuttmedisin er kjempegøy! Fredrik er opptatt av at uansett hvor travelt man har det, må man ta seg tid hilse på pasientene, ønske dem velkommen og formidle at de er ivaretatt. Dette er helt vesentlig for at pasienten skal føle seg trygge. Men i et akuttmottak er det også viktig at helsepersonell tar vare på seg selv. Hør Fredriks fortelle om sin spennende arbeidsplass i denne episoden av Helhjerta!

Miljøterapeut Elena Angelina Figenschou er miljøterapeut innen psykiatrien. Hun var på kontrakt. Hennes overordnede var ateist og hun hadde fått beskjed om å holde sin egen tro utenfor. Men to pasienter var troende og ville at Elena skulle be med dem. Hun oppfylte ønsket og det hadde en beroligende effekt. Men det falt ikke i lederens smak og kontrakten ble ikke fornyet. Elena er overbevist om at det var en sammenheng. -Tror det samme hadde skjedd med en muslimsk miljøterapeut? spør vi. Neppe. Det er en helt annen intolerant holdning til den religionen som Norge er bygget på, enn den importerte. Det offisielle Norge skal renses for kristendom. Abonner på vår Doc-TV News kanal – det er helt gratis og det hjelper oss å stige i algoritmene og nå et større internasjonalt publikum! Hvis du setter pris på sendingene: Vipps oss på 638941. Alle bidrag hjelper. Hva med å møte likesinnede ved å bli med i et av våre lokallag? Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble. Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!   Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!   Kjøp billetter til boklansering i Oslo den 8. juni her!  

Anders er lege i spesialisering i psykiatri og jobber på en poliklinikk i Oslo. Han har lenge tenkt at han burde bruke motiverende intervju med pasientene sine, men er egentlig ikke motivert til å gjøre det! Dette blir altså et motiverende intervju hvor jeg motiverer anders til å motivere pasientene sine. I tillegg snakker vi om psykologisk fleksibilitet, eksistensialisme, buddhisme, kristendom, ajurvedisk medisin og tysk hvitvin. Hvis du vil spole rett til det motiverende intervjuet starter det på 43:25. Spørsmål og tilbakemeldinger sendes til @hermanegenberg på Instagram eller Facebook. Vil du være med i Facebook-gruppa vår? Der kommer det oppdateringer fra gjester, lyttere og meg. www.facebook.com/groups/2012989205661266/

De fleste mennesker har en underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager, og spørsmål om hva som er meningen med alt strevet, er ikke enkelt å besvare.Shahram Shaygani er psykiater og psykoanalytiker ved Trasopklinikken i Oslo. Han sier følgende om mening og meningsløshet:«Jeg tror mennesket har et søk etter mening i livet sitt. Jeg tror ikke at vi er født i et liv med en slags mening som venter på oss. Vi må skape mening kontinuerlig. Hvorfor? Fordi meningsløshet tar livet av oss, i hvert fall på et psykologisk plan.I medisin, psykiatri og det psykoanalytiske møtet med mine pasienter har jeg mulighet til å skape mening med mitt liv, sammen med mine pasienter. Jeg tror ikke at det finnes et selv som står alene for seg selv, som en boks full av tanker og følelser. Jeg ser alltid på selvet som tilknytningsorientert. Vi må forholde oss til relasjoner eller fravær av relasjoner, selv om vi er selvstendige individer. Derfor, påstår jeg at meningen jeg ønsker å skape, som har betydning for selvet mitt, er ikke uavhengig av andre som er i relasjon med meg. Pasientene som kommer til meg er alltid i en eller annen livskrise og opplever meningsløshet med sitt liv. Jeg føler meg privilegert i det at jeg kan hjelpe noen av dem til å komme gjennom krisen og skape mening med livet sitt på nytt. I dette meningsskapende arbeidet, finner jeg også mening med min eksistens.»Jeg kjenner meg igjen i det Shaygani sier. Som psykolog er jeg opptatt av de eksistensielle sidene ved livet. Vi fødes og vi skal dø, og det som ligger mellom disse polene skal vi håndtere på best mulig måte. Vi har altså en frihet å forvalte. Vi har et liv innvevd i andres. Vi er meningsskapere, på godt og vondt. Og vi er kropper som igjen er del av naturen på denne kloden. Disse sidene ved våre liv trenger også sin refleksjon og sin utforskning, og det er her den eksistensielle psykologiene kommer inn, og både som privatperson og som psykolog er disse eksistensielle elementene helt avgjørende brikker i vår streben etter et liv hvor vi ikke går til grunn i meningsløshetens mørke. I denne episoden skal jeg først snakke litt om alt som påvirker oss, og hvordan ulike tanker og ideologier kan installere et fryktsomt og negativt fokus i den dialogen vi har med oss selv hver eneste dag. Frykt og selvkritikk er ingrediensene i et vanskelig liv. Jeg opplever meg selv som passe selvkritisk, og jeg er heldigvis ikke så mye redd, men jeg kan også oppleve en overveldende angst som slår meg helt ut, noe jeg skal snakke om ganske snart. Før jeg går til dagen hovedsegment, hvor jeg altså snakker om negativt tankegods, skadelige ideologier og eksistensiell angst, skal du få høre Jordan Petersen i en liten vignett om eksistensialismens viktigste budskap. Det er smerte og vanskeligheter innbakt i våre eksistensielle grunnvilkår. Vi lever ikke evig, og vi må forsone oss med vår dødelighet. De fleste vil unngå å tenke på livets endelighet fordi det kan anstifte en ganske formidabel angst, men eksistensialismen anbefaler oss å tenke på alt det som virkelig er tungt og angstprovoserende. I denne tradisjonen heter det seg at svaret eller løsningen på dine verste frykter ligger nettopp i frykten. Du må altså oppsøke frykten for å finne en forløsning, men det er naturlig for oss mennesker å unngå denne typen konfrontasjoner, og dermed lever vi et liv på flukt fra det vi frykter mest, men også på flukt fra svaret på våre eksistensielle dilemmaer. Med andre ord: Det du trenger mest, finner du der du helst ikke vil lete.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden 27 som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Det var det jeg hadde om negativt tankegods og en underliggende eksistensiell murring. Jeg har adressert min egen eksistensielle uro ved flere anledninger her på podcasten, og jeg har skrevet et hel bok om mitt uavklarte forhold til døden, meningen med livet, frihet og de andre gigantiske spørsmålene som alltid vil hjemsøke vår eksistens. Det er boken som heter Psykologens Journal, og jeg avslutter dagens episode med noen utsagn som oppsummerer det ubehaget jeg også i denne episoden forsøkte å si noe om. Takk for følge og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De fleste mennesker har en underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager, og spørsmål om hva som er meningen med alt strevet, er ikke enkelt å besvare.Shahram Shaygani er psykiater og psykoanalytiker ved Trasopklinikken i Oslo. Han sier følgende om mening og meningsløshet:«Jeg tror mennesket har et søk etter mening i livet sitt. Jeg tror ikke at vi er født i et liv med en slags mening som venter på oss. Vi må skape mening kontinuerlig. Hvorfor? Fordi meningsløshet tar livet av oss, i hvert fall på et psykologisk plan.I medisin, psykiatri og det psykoanalytiske møtet med mine pasienter har jeg mulighet til å skape mening med mitt liv, sammen med mine pasienter. Jeg tror ikke at det finnes et selv som står alene for seg selv, som en boks full av tanker og følelser. Jeg ser alltid på selvet som tilknytningsorientert. Vi må forholde oss til relasjoner eller fravær av relasjoner, selv om vi er selvstendige individer. Derfor, påstår jeg at meningen jeg ønsker å skape, som har betydning for selvet mitt, er ikke uavhengig av andre som er i relasjon med meg. Pasientene som kommer til meg er alltid i en eller annen livskrise og opplever meningsløshet med sitt liv. Jeg føler meg privilegert i det at jeg kan hjelpe noen av dem til å komme gjennom krisen og skape mening med livet sitt på nytt. I dette meningsskapende arbeidet, finner jeg også mening med min eksistens.»Jeg kjenner meg igjen i det Shaygani sier. Som psykolog er jeg opptatt av de eksistensielle sidene ved livet. Vi fødes og vi skal dø, og det som ligger mellom disse polene skal vi håndtere på best mulig måte. Vi har altså en frihet å forvalte. Vi har et liv innvevd i andres. Vi er meningsskapere, på godt og vondt. Og vi er kropper som igjen er del av naturen på denne kloden. Disse sidene ved våre liv trenger også sin refleksjon og sin utforskning, og det er her den eksistensielle psykologiene kommer inn, og både som privatperson og som psykolog er disse eksistensielle elementene helt avgjørende brikker i vår streben etter et liv hvor vi ikke går til grunn i meningsløshetens mørke. I denne episoden skal jeg først snakke litt om alt som påvirker oss, og hvordan ulike tanker og ideologier kan installere et fryktsomt og negativt fokus i den dialogen vi har med oss selv hver eneste dag. Frykt og selvkritikk er ingrediensene i et vanskelig liv. Jeg opplever meg selv som passe selvkritisk, og jeg er heldigvis ikke så mye redd, men jeg kan også oppleve en overveldende angst som slår meg helt ut, noe jeg skal snakke om ganske snart. Før jeg går til dagen hovedsegment, hvor jeg altså snakker om negativt tankegods, skadelige ideologier og eksistensiell angst, skal du få høre Jordan Petersen i en liten vignett om eksistensialismens viktigste budskap. Det er smerte og vanskeligheter innbakt i våre eksistensielle grunnvilkår. Vi lever ikke evig, og vi må forsone oss med vår dødelighet. De fleste vil unngå å tenke på livets endelighet fordi det kan anstifte en ganske formidabel angst, men eksistensialismen anbefaler oss å tenke på alt det som virkelig er tungt og angstprovoserende. I denne tradisjonen heter det seg at svaret eller løsningen på dine verste frykter ligger nettopp i frykten. Du må altså oppsøke frykten for å finne en forløsning, men det er naturlig for oss mennesker å unngå denne typen konfrontasjoner, og dermed lever vi et liv på flukt fra det vi frykter mest, men også på flukt fra svaret på våre eksistensielle dilemmaer. Med andre ord: Det du trenger mest, finner du der du helst ikke vil lete.Takk for at du hører å SinnSyn. Hovedsegmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring menneskets underliggende følelse av mangel og selvforakt som gir næring til ulike former for psykiske plager. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #27 på Patreon. Her finner du episoden 27 som heter «Alle er litt avhengige». I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Det var det jeg hadde om negativt tankegods og en underliggende eksistensiell murring. Jeg har adressert min egen eksistensielle uro ved flere anledninger her på podcasten, og jeg har skrevet et hel bok om mitt uavklarte forhold til døden, meningen med livet, frihet og de andre gigantiske spørsmålene som alltid vil hjemsøke vår eksistens. Det er boken som heter Psykologens Journal, og jeg avslutter dagens episode med noen utsagn som oppsummerer det ubehaget jeg også i denne episoden forsøkte å si noe om. Takk for følge og på gjenhør i neste episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva kjennetegner hudplukkingslidelse, og hva kjennetegner hårnappingslidelse? Hvordan påvirker lidelsene psyken? Hvordan kan disse lidelsene påvirke livsutfoldelsen? Og ikke minst hvordan behandles disse lidelsene, og hva kan man gjøre selv? Med oss i dag har vi psykolog Karete Jacobsen MelandKarete Jacobsen Meland er psykolog og jobber ved Oslo Universitetssykehus, Gaustad. Hunjobber med pasienter som har hudplukkingslidelse, hårnappingslidelse, tics/Tourettessyndrom og OCD. Pasientene med hudplukkings og hårnappingslidelse møter hun engang i uka i forbindelse med gruppeterapi. Da er det bare å trykke på play for å lære mer!

Adjuvant Keytruda (pembrolizumab) reduserer risikoen for tilbakefall ved nyrekreft. - Etter 1 og 2 år oppfølging er det 9 prosent færre som fikk tilbakefall av de som fikk immunterapien pembrolizumab, sammenliknet med de som fikk placebo. Det er er gledelig for det viser at prinsippet med å behandle med immunterapi etter operasjon har noe for seg. Men vi trenger langtidsdata for å være sikre på at dette gir seg utslag i økt overlevelse. - Dette er første gang vi har fase 3-data som viser at pasienter som har fått immunterapi etter operasjon - såkalt adjuvant behandling - har økt sykdomsfri overlevelse (DFS). Men vi trenger langtidsdata for å konkludere at dette gir en økt overlevelse, sier han. 950 pasienter deltok i KEYNOTE-564 studien og de hadde gjennomgått nefrektomi - kirurgisk fjerning av en nyre. - Dette er pasienter som har en høy eller veldig høy risiko for å få tilbakefall. Pasientene ble randomisert 1:1 til å motta enten immunterapien pembrolizumab i ett år (200 mg intravenøst på dag 1 i hver tre-ukers syklus i opptil 17 sykluser) eller placebo i form av saltløsning. Så har forskerne fulgt pasientene jevnlig med CT-undersøkelser for å se om kreften kommer tilbake, forteller Heinrich. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Personer går til samtaleterapi med angstproblemer, depresjoner og alvorlige psykiske lidelser. Hvert år går flere enn 200 000 pasienter til psykologisk samtaleterapi i offentlig helsetjeneste. Terapien bør virke. Samtidig er ett spørsmål neglisjert: Kan samtaleterapi skade pasientene? Kan samtaleterapi ha bivirkninger på samme måte som medikamenter har bivirkninger? Temaet er tabu og synes ikke å vekke interesse hos verken pasient- og brukerorganisasjoner eller helsepolitikerne. Vi tar debatten!

Sverre jobber som paramedic i VVHF. Hans nysgjerrighet og entusiasme førte til at han i 2011 gjorde en studie på hvordan ambulansepersonell oppfattes. Tittelen var " Er pasienten fornøyd med den jobber ambulansepersonell gjør?" I dagens episode snakker jeg Med Sverre Mørk om denne studien. Hele rapporten kan du laste ned her https://www.emsnorway.no/ Vil du være med å støtte podkasten økonomisk kan du bidra her: https://www.patreon.com/Dupusterforfort Mvh Ole Kristian.

Foredrag: Lege Sverre Eika fra Oslo som også er kjent som “de narkomanes lege” etterfulgt av en panelsamtale med Arild Knutsen, Leder av brukerorganisasjonen Foreningen for Human Narkotikapolitikk og Trond Oskar Aamo som er Lege i rusbehandling med erfaring fra LAR, Lade Behandlingssenter og nå Leder avd. klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på den norske ordningen for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. Pasientene blir behandlet med metadon eller buprenorfin (Suboxone eller Subutex).. Dette har i Norge vært et strengt kontrollert tiltak med et begrenset medikament-tilbud, rigide kontrollrutiner, urinprøver og sanksjoner ved uregelmessigheter, mange er tilfreds med tilbudet men noen faller også utenfor. Som et ledd i den kommende rusreformen har helseministeren varslet endringer som blant annet å øke valgfriheten i LAR ved å inkludere flere legemidler samt å gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling. Dette er viktige tiltak men er dette nok? 1. Hvilke medikamenter bør inngå i LAR for opiatavhengige og hvorfor? 2. Nå vil heroin bli en del av LAR. HAB (heroinassistert behandling) har gitt bedre helse, lavere kriminalitet og bedre livskvalitet for brukerne i andre land. Hva tenker dere om HAB i Norge? Bør man vurdere å bare gi heroin oralt (korttid og langtidsvirkende) i de byene et tilbud for injiserende brukere blir for kostbart? (For eksempel i Trondheim). 3. I dag får flere ADHD-medisiner, men ikke som er substitisjonstilbud. Bør de som er avhengige av stimulanter få medisinsk amfetamin som er prøvd ut i noen land? 4. De.fleste dør av alkohol. Noen land har også substitisjonstilbud for alkoholikere, som i Østerrike der de bruker GHB. Bør vi vurdere et prøveprosjekt i Norge? Vi vil derfor invitere til et miniseminar og debatt hvor vi tar opp disse spørsmålene. Litteraturhuset i Trondheim i samarbeid med Foreningen Tryggere Ruspolitikk Trøndelag satt opp tid for et slikt arrangement nå den 21 september kl. 1900. Ordstyrer og debattleder er Sebastian Roll fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk Trøndelag

Pasientene med de aller mest alvorlige psykiske lidelsene er i en avmektig posisjon, deres stemme blir knapt hørt, og de får ikke plassen de trenger. Vår gjest er psykiater, hun har skrevet boken ‘Tvang og tvil’, hvor hun løfter frem smertepunktene innenfor psykisk helsevern. Hun skulle for eksempel ønske at psykiatrien kunne stå ved at det er veldig mye de fortsatt ikke vet om psyken og behandlingen av den.

Pasientene med de aller mest alvorlige psykiske lidelsene er i en avmektig posisjon, deres stemme blir knapt hørt, og de får ikke plassen de trenger. Vår gjest er psykiater, hun har skrevet boken ‘Tvang og tvil', hvor hun løfter frem smertepunktene innenfor psykisk helsevern. Hun skulle for eksempel ønske at psykiatrien kunne stå ved at det er veldig mye de fortsatt ikke vet om psyken og behandlingen av den.

Gull Wildendahl er feltsykepleier blant narkomane og ELSKER det ! Pasientene hennes er sløve og agressive, de lukter, de banner og blir sett ned på av de aller fleste. Men Gull elsker pasientene sine, tunge narkomane på hospitset Dalsbergstien hus i Oslo. Hva elsker hun og hvordan ? Hvordan gi håp til de håpløse, hvordan gi verdighet til det uverdige ?

Pasientene skal få bedre behandling, og det skal bli mer penger til forskning. Dette er Høyres mål for sykehusNorge. Nesten ordrett de samme som Arbeiderpartiets. Likevel blir det debatt. Det må drastiske tiltak til for å hindre at Norge blir en klimasinke, sier investor Jens Ulltveit Moe. - Han er mer opptatt av egne interesser enn klima, svarer oljeminister Ola Borten Moe. Fukushima-kraftverket i Japan lekker radioaktivt kjølevann - strålingsnivået har økt dramatisk og myndighetene vet ikke hva de skal gjøre.