Podcasts about tittelen

Programlederen fra en av Norges mest populære næringslivspodder det siste tiåret, «Power Ladies», gjester vinterhagen på Ullandhaug for å fortelle sin historie.For Yrja er en enestående og sterk dame.I nesten 15 år har hun vært en del av startup-miljøet i både Norge og Silicon Valley, og vært en foregangskvinne i næringslivet. Forbildet med stor F.Skrur vi klokken tilbake til 2020, var hun også deltaker i 71° nord, noe hun beskriver som en av tidenes beste opplevelser. Finalist ble hun også, etter en beintøff semifinale i spektakulære omgivelser.Men noen år senere, høsten 2023, etter hun i noen måneder hadde surfet på livets kjekkeste bølge, tok livet en brå vending.Tittelen sier sitt, men historien er Yrjas å fortelle.God lytting, god helse og ta vare på hverandre.Podkasten er sponset av:

I denne episoden av Eksponert møter du vinnerne av artikkelprisen for 2023, som ble delt ut i 2024, Helen Egestad, dosent emerita ved radiografutdanningen ved Norges arktiske universitet (UiT) i Tromsø, Solveig Hofvind, professor 2 og Richard Fjellaksel, førsteamanuensis (begge ved UiT). Med i studio er også fagsjef Håkon Hjemly og forbundsleder Bent Ronny Mikalsen. Tittelen på den vitenskapelige artikkelen var "Utøvelse og utvikling av radiografifaget i Norge", en kvalitativ studie.

Bruk koden 'CHATTERBALL10' hos ShoeGems for 10% avslag på retro fotballdrakter og sko!ShoeGems: https://shoegems.storeDu kan også høre Chatter Ball på din foretrukkende podcast streaming service!Spotify: https://open.spotify.com/show/4uNXlIVKf1PCNuUlmSF6Fc?si=kmbHYBXARv6RfAA2mMjOmAApple Podcasts: https://podcasts.apple.com/no/podcast/chatter-ball/id1701569146?l=nbYouTube: https://www.youtube.com/@BuzzStudioNOSjekk ut Buzz Studio på Twitch:Twitch: https://www.twitch.tv/buzzstudionoHusk å følge Buzz Studio på Instagram!@buzz.studiono https://www.instagram.com/buzz.studionoFølg Buzz Studio på Tiktok!@buzzstudiono tiktok.com/@buzzstudionoSjekk ut Buzz Studio på Snap!https://t.snapchat.com/s0A4oFi3Bli med i klubben og ligaen vår på fcQuiz!Link: https://fcquiz.app/clubs?invitation=2iDdtnWHlCpJWcoJl65jbSjekk ut gutta på sosiale medier!AdrianTwitter: @AdrianHaugb https://twitter.com/adrianhaugbTiktok: @AdrianHaugb https://www.tiktok.com/@adrianhaugbPodcast: https://open.spotify.com/show/72P91MVoeRopsP0ZX1Txql?si=28e51453a4fe4d44KasperTwitter: @KVestli https://twitter.com/KVestliMikhailTikTok: @mikhailawes https://www.tiktok.com/@mikhailawesYouTube: @Mikhailawes https://www.youtube.com/@UCHlxIxRgpjCCadIY1xD1Yqg Twitch: Mikhailawes https://www.twitch.tv/mikhailawesTwitter: @MikhailAwes https://twitter.com/MikhailAwesSee omnystudio.com/listener for privacy information.

God jul a folkens. Tittelen sier seg sjæl, gjør den ikke?

Akkurat da vi fryktet en total kollaps i sluttspurten på denne sesongen, vartet Trent Alexander-Arnold opp med en frisparkperle som minnet oss om hvor vakkert fotball er igjen og hvor raskt følelsene kan svinge i dette spillet. Nå kan vi igjen gå fra tvilende til i hvert fall litt troende i ligainnspurten og den siste måneden med Klopp som manager. Arve Vassbotten har med seg Stefan Fosse og Tore Hansen i «Liverpool.no: Pausepraten – The Kopite Podcasten». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alex Rosén har gjort klart et tittelspor på nyeste Go-Go Gorilla-skiva! Tittelen er Would you like to see my nunchaku-collection. Per biter seg merke i dette, og det eskalerer. I tillegg har Per funnet et nytt reality program han pitcher for Alex.

Ingrid er tilbake i studio og glad for det! Vi går i dybden på den pågående debatten om støtten til Ukraina. Skillet i samfunnet går tvers gjennom det sosialdemokratiske partiet SPD. Dessuten snakker vi om cannabis - i Tyskland er det nå lov til å bruke stoffet, riktignok med noen byråkratiske begrensninger. Personene vi snakker om i denne episoden er stort sett SPDs toppolitikere: kansler Olaf Scholz, forsvarsminister Boris Pistorius, de to representantene i Forbundsdagen Rolf Mützenich og Michael Roth - og vi dumper innom den historiske kansleren Willy Brandt og hans "Ostpolitik". Kommentaren Ingrid er så begeistret for er skrevet av Peter Dausend i Die Zeit. Tittelen er "Mehr Willy Brandt wagen". Vi nevner også historikeren Heinrich August Winkler. Han har stått i spissen for et opprop mot SPDs holdninger til krigen. Ukrainskfødte Marina Weissband har lenge markert seg i debatten - også hun kommer med kritikk av Scholz. Frankrikes president Macron havnet nylig i konflikt med Scholz og Kai har sett på forskjellene mellom Tyskland og Frankrike i Ukraina-spørsmålet. Podkasten Kai tipser om heter Alles gesagt og publiseres av Die Zeit. Særlig relevant nå er intervjuet med Daniel Cohn-Bendit, en grønn politiker som har vært aktiv i både Tyskland og Frankrike. I innslaget om cannabis snakker vi om helseminister Karl Lauterbach, også han fra SPD. Kontakt oss gjerne på epostadressen tyskernepodkast@gmail.com - eller via Facebook eller Instagram. Og vi blir veldig veldig veldig glade dersom flere støtter oss økonomisk via Patreon. Lenken er ganske enkelt https://www.patreon.com/tyskerne Snakk om oss til andre, del oss i sosiale medier. God lytting!

For noen år tilbake kom jeg over en litt spennende kurstittel hos dagens gjest. Den gang het kurset: "Gi faen-kurs for flinke piker", men er senere døpt om til "Gi-faen-kurs for flinke piker og gutter". Tittelen var pirrende nok til at vi inviterte Catherine Lemaréchal inn til workshop med Leonda-nettverket og lærte mer om hvordan manøvrere godt i en krevende og hektisk lederhverdag.Og NÅ har Catherine kommet til HR-podden, for å lære deg noen kjekke effektivitets-hacks og livsnytertricks, og ikke minst fortelle litt om hva som går så inderlig galt som gjør at vi føler oss både overveldet og ekstremt slitne til tider. Her er de gode rådene for en bedre hverdag, med aktuelle tips og konkrete øvelser til deg som trenger å bli litt mindre perfeksjonist og litt mer livsnyter.RIKTIG GOD PÅSKE til alle HR-poddens lyttere! ---------------Catherine Lemaréchal er rådgiver og coach innen kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring.  Catherine Lemaréchal driver eget selskap, Ticato AS og brenner for å hjelpe folk med å få til mer enn det de tror at de kan.Hun holder foredrag, kurs, og workshops i presentasjonsteknikk, merkevarebygging, selvledelse og samspill, møteledelse, relasjons- og nettverksbygging samt tidsmestring. Hun får tilbakemeldinger på at hun er inspirerende, tydelig, får folk med, og gir konkrete verktøy som kan brukes med én gang.Catherine har tidligere arbeidet bl.a. i Geelmuyden Kiese og Burson-Marsteller. Hun er utdannet innen markedsføring, kommunikasjon og ledelse gjennom Dale Carnegie, er NLP Certified Coach, og sertifisert i flere av FranklinCoveys programmer.

Velferds-Norge står overfor store utfordringer de neste årene. Vi får flere eldre og syke, samtidig som vi har personellmangel. Presset på de kommunale helse- og omsorgstjenestene øker. Denne samfunnsutviklingen tvinger frem nye samskapingsmodeller. I fjor la Helsepersonellkommisjonen frem sin rapport. De mener det haster med å innføre nye samarbeidsformer, ny oppgavedeling og smart teknologi for å møte utfordringen.I denne episoden skal vi snakke om hvilken rolle teknologi kan spille i denne omstillingen. Hva gjør de som lykkes? Vi har spurt Lillestrøm kommune. Ukens gjester er Silje Sande, strategisk digitaliseringsrådgiver i Lillestrøm kommune, og Endre Valdersnes, direktør for velferdsteknologi i Atea Norge. Programleder er Christian Brosstad, Atea. Redaksjon: Peter Tryggestad, Marius Wang og Christian Brosstad.*Tittelen er inspirert av et debattinnlegg i Sykepleien.no, skrevet av ingeniør Hans Johan Tofteng. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FN-organisasjonen UNRWA står for nesten all nødhjelp som faktisk kommer inn på Gazastripen. Og i løpet av helgen mistet de over halvparten av støtten etter at store land som USA, Tyskland og Japan trakk seg. For UNRWA anklages for å ha samarbeidet med Hamas. Hva skjer med dem som trenger hjelp da? Midtøsten-korrespondent Hanne Christiansen forklarer. Rettelogg: I en tidligere utgave av denne episoden het «Slik stoppet terroranklager nesten all nødhjelp til Gaza». Tittelen kan gi inntrykk av at nødhjelpen allerede var stanset. Det er misvisende, og tittelen ble endret kl. 08:37.

Conrad Myrland fra MIFF har på nytt gjestet oss i Israelkanalen. Fortsatt er hovedtemaet den pågående krigen mellom Israel og terroristene på Gaza. Vi tar også opp vår egen regjerings handlemåte og reaksjoner. MIFF har en pågående underskrifteskampanje. Tittelen på kampanjen er "Støre og Barth Eide har behandlet Israel på en skammelig måte etter 7. oktober-massakren." Oppfordringen går herved ut til våre seere om å slutte opp om denne kampanjen. Vi tar også opp den siste boka til Conrad Myrland: Venstresidens isfront mot Israel.

Tittelen på vår kronikk og fransk oste ekspert

Tittelen er nok rimelig avslørende, for i dag skal vi altså «back to basics».Som i forrige episode, så er vi fortsatt i desember 2021. Men rådene er heldigvis like aktuel den dag i dag.Jeg tørr å påstå at du ikke finner en bedre podkast-episode som dekker dette temaet bedre enn det du får servert her. Og enten du er helt fersk, har noen år på baken eller er en veteran i gamet, så kommer denne episoden fortsatt godt med.Det kommer også råd om få seg en treningsplan på løping og styrketrening med gode rammer, noe du faktisk nå kan få for 175,- i mnd via lavterskel.run. Planene er tilpasset ditt nåværende nivå, med hensyn til din erfaring og eventuelle målsetninger. Vi i Lavterskel ønsker at alle som vil begynne med løping skal få en god opplevelse, unngå skader og legge til rette for at de har best mulig forutsetninger for å lykkes med treningen sin. Så denne episoden er like mye for å lære deg hvordan du kan hjelpe andre i gang med løping, som hvordan du selv kan komme godt i gang.Åsmund er landets, og mulig blant verdens dyktigste treningsfysiolog, trener og formidler. Selv om han er blant mine nærmeste venner, er det hver gang et sant privilegium å lære få fra han. Han har master i treningsfysiologi, master i idrettsernæring og skriver sin doktorgrad i kombinasjonen av styrketrening og kondisjonstrening. I tillegg til over 25 års erfaring fra treningsbransjen som PT, har han også forelest i en årrekke rundt om i hele verden.Men Åsmunds beste egenskap er å dele kunnskap som er praktisk anvendbar. Gode råd er verdiløs om de ikke kan følges eller forstås.Så vi håper episoden faller i smak, at den når ut og at den blir tatt nytte av. Jeg har gledet meg til å dele denne her i Lavterskel-feeden.God helg og god helse alle sammen.Löplabbet Norges fremste butikk for løpesko, løpeklær og løpeglede. Disclaimer: This post contains affiliate links. If you make a purchase, I may receive a commission at no extra cost to you.Besøk Lavterskel.run for treningsplaner og veiledning på løping

Vi snakker om låter med tall i tittelen, og de er det mange av! Lars har valgt et helt tydelig tema i temaet, mens Frode også har det - bare litt mer intrikat. Men nedtelling blir det. NB! Fredag 13. oktober kl 20:00 kjører vi livepodkast på Facebook-siden vår der du kan bli med i chatten og påvirke hvordan episoden blir - vi håper du blir med!

Er det vits i å legge inn en beskrivelse? Er det i det hele tatt noen som leser denne? Uansett - her er episode 145 vi er igjen tilbake med å prøve og undeholde deg med dumme kommentarer og en quiz av Richard hvor det vanskeligste faktisk er å holde tritt med regelendringene! XD Men sånn seriøst, veldig bra quiz-konsept som vi må gjøre igjen! Kjør!

Tittelen aristokrat forbeholdes selskaper som har klart mesterstykket å øke utbyttet sitt i 25 år på rad. I denne episoden tar vi for oss denne gruppen med selskaper, hvilken avkastning gruppen har generert og hvilke selskaper man kan finne i gruppen.  Kilde til inspirasjon: Aristokrater: https://www.suredividend.com/dividend-aristocrats-list/ CCC-listen: https://www.digrin.com/stocks/list/ccc/ Ønsker du å diskutere med oss eller gi oss en tilbakemelding? Kom på discord: https://discord.gg/CsxNmyXGbE

Tittelen er ikke rettet til søndagens tale, men Bergprekenen, Jesu programavtale. Matteus lukker Bergprekenen ved å sitere Jesu lignelse om de to husbyggerne. Tømmermannen Jesus gjør sitt ord gjeldende for om huset blir stående, eller ikke. Og som veimarkeringer på en fjelltur legger Matteus ut tråder for å få tilhørerne til å følge Veien. Vi har også veimerker i menigheten vår for å gjøre Jesus sett, trodd og etterfulgt. Hva er din innstilling til dem?

Klar for et beist av en episode? I denne episoden tar vi for oss låter som har noe dyrisk ved seg: Dyr i tittelen! Bli med oss på en musikalsk ekspedisjon der vi utforsker et mangfoldig økosystem av sanger inspirert av alt fra svære utdødde arter, til ekle kryp og fine pattedyr. Vi dykker inn i et spekter av sjangere og låter som gir deg lyst til å brøle, kvitre og trampe i takt. Så spiss ørene og bli med oss på denne eventyrlige reisen gjennom dyrenes verden i musikkens rike! Finn oss på Facebook og Instagram @larsogfrode eller se hjemmesiden vår larsogfrode.no. Og du kan støtte oss ved kjøpe merch på https://larsogfrode.myspreadshop.no. Vi høres! PS! Om du skroller nederst i denne beskrivelsen, finner du artistene som er med og hvilke låter som nesten nådde opp. ADVARSEL! SPOILERE FØLGER: . . . . . . . . Spillelister med alle "Ukas tips": ⁠⁠⁠⁠⁠Spotify-liste med "Ukas Tips"⁠⁠⁠ ⁠⁠⁠Tidal-liste med "Ukas Tips"⁠⁠⁠⁠⁠ Spillelistene denne uka (med lytternes forslag!): ⁠⁠⁠⁠⁠Spotify-liste fra denne episoden⁠⁠⁠⁠⁠ ⁠ ⁠⁠⁠⁠Tidal-liste fra denne episoden⁠⁠⁠⁠⁠ Artistene som er med: Pearl Jam Moron Police A Perfect Circle Amyl and the Sniffers Kvelertak Pixies Temple of the Dog Mastodon Alice In Chain Ted Nugent Disse låtene nådde nesten opp (boblere): Frode: Blackfoot - Fox Chase (ville ha vunnet egentlig) Heart - Barracuda Caravels - Dog Days The Hotelier - Soft Animal Roky Erickson - It's a Cold Night For Alligators The Rolling Stones - Bitch Lars: Blackfoot - Fox Chase (ville ha vunnet egentlig) Heart - Barracuda Caravels - Dog Days The Hotelier - Soft Animal Roky Erickson - It's a Cold Night For Alligators The Rolling Stones - Bitch --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/larsogfrode/message

I denne episoden tar vi igjen med oss Kjartan Vibe Fersum, som lytterne kjenner igjen fra episode 28 og 29, og som èn av de viktigste stemmene innenfor kognitiv funksjonell terapi i Norge. I starten av mai ble det publisert noe så banebrytende som en stor, randomisert klinisk studie i det prestisjetunge tidskriftet The Lancet. Akademisk orienterte lyttere forstår raskt hvor betydningsfullt dette er, hvor Lancet er det største og viktigste mediisnske tidsskriftet i verden og medfører også at studien får enormt med publisitet og betydning. Ikke bare for klinikere, men for utdanningsinstitusjoner, universiteter, beslutningstakere og pasienter. Stikkordene er transparens, etterrettelighet og vitenskapelig tyngde. Det mikroskopiske nåløyet man må gjennom for å få en studie publisert i dette tidsskriftet forteller oss at dette MÅ vi lage en podcast om. Er dette den neste ryggrevolusjonen? I episoden diskuterer vi studien i detaljer sammen med Kjartan. Vi går gjennom hva de gjorde, hva de fant og hvorfor denne studien er viktig for deg som kliniker, for pasientene dine og ikke minst hvilke politiske endringer som potensielt kan komme i kjølvannet av publikasjonen. Vi diskuterer noen av studiens metodiske utfordringer og hvilke spørsmål som fortsatt er ubesvart. Så stiller vi oss spørsmålet; er dette en ryggrevolusjon?Kjartan Vibe Fersum er fysioterapeut, manuellteraput og forsker. Han jobber for tiden 3 dager i uken som privatpraktiserende fysioterapeut/manuellterapeut ved Helse i Centrum i Bergen. I tillegg har han en 50% stilling som Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen der han underviser ved masterutdannelse i manuellterapi.  Hans forskningsinteresse ligger innenfor behandling og diagnostisering av langvarige muskel og skjelett lidelser.  Tittelen på hans doktorgradsarbeidet var “Classification and targeted treatment of patients with Non Specific Chronic Low Back Pain” hvor Kognitiv Funksjonsrettet Terapi (KFT) var en sentral del av hans avhandling.  Han var prosjektleder og førsteforfatter for det første randomisert kontrollerte forsøket på KFB hvor det ble sammenliknet med manuellterapi og øvelser for langvarige ryggplager og 1 års dataene på dette ble publisert i The European Journal of Pain i 2013 og 3 års oppfølgingsdataene ble publisert i samme journal i 2019.Han er også en del av forskningsgruppen bak pain-ed website (www.pain-ed.com) som prøver å formidle siste oppdaterte forskning innenfor KFB bade med tanke informasjon til allmennheten men også som en hjelp til andre helsearbeidere som jobber innenfor muskel og skjelett. Han har vært invitert foreleser og holdt foredrag og workshoper på over 75 konferanser i mer enn 15 forskjellige land på 3 forskjellige kontinenter.LENKER: www.restorebackpain.com/REFERANSER: Kent P, et al. Cognitive functional therapy with or without movement sensor biofeedback versus usual care for chronic, disabling low back pain (RESTORE): a randomised, controlled, three-arm, parallel group, phase 3, clinical trial. The Lancet. 2023.PATREON: Fra 2023 spør vi lytterne våre om å bidra til podcasten ved å bli patreons. For prisen av en Oslokaffe i måneden gir du oss muligheten til å fortsette podcasten, samtidig som du skaffer deg selv VIP-billetter til VONDT fellesskapet. Her får du blant annet tilgang på lukket diskusjonsforum, referanselister fra episodene, mulighet til å stille gjestene spørsmål og rabatter på kurs&fagdager. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Tittelen snakka for sej sjølv. Andreas er så dristig at han annonserar si top ti liste med beste rap artistar nokon sinne! Marton reagerar på uttaket på direkten.Dette kan umulig gå bra?Utrop til Adrian! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

OA Poddens redaktør Erik Sønstelie møter en gammel kollega fra Aftenposten. Odd Inge Skjævesland arbeidet over 30 år som politisk reporter i Aftenposten, Nå har satt sammen en engasjerende forestilling. På en klokketime gir han over 15.000 ungdomsskoleelever norsk historie servert gjennom rekken av statsministre. Nå er han i Innlandet. Tittelen på fordraget: -Politikk er viktigere enn Tik Tok! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tittelen taler for seg.

Det er mange låter med mat i tittelen! Vi har lett med lys og lykt og kost oss med funnene vi synes er aller best i denne episoden - som helt ærlig ble dritbra. Dette er historisk, da vi for første gang spiller av en ekte låt i podkasten! Helt til slutt i episoden vil du kunne høre hele låta. Jepp, det er ikke noe vi vanligvis kan gjøre, men denne gangen gikk det an. Og låta er storveis. Ukas lyttertips er R.E.M. sitt album "New Adventures in Hi-Fi" fra 1996. ADVARSEL! SPOILERE FØLGER: . . . Spillelister med alle "Ukas tips": Spotify Tidal Spillelistene denne uka: Spotify Tidal Artistene som er med: Alice In Chains Dave Matthews Band The Smashing Pumpkins Röyksopp Manic Street Preachers Helmet Tori Amos Fu Manchu The B-52's The Runaways Og "Biffsnaidder" med Nordnorsk Diktforum som du kan laste ned her. --- Send in a voice message: https://podcasters.spotify.com/pod/show/larsogfrode/message

Professoren som sa fra seg tittelen, og opplevde å finne friheten til å forløse barndomstraumene sine. I denne episoden blir du kjent med Mai Camilla Munkejord. Hun er forsker og det som kalles postdoktor i omsorgsstudier ved senter for omsorgsforskning ved Høgskulen på Vestlandet. Hun var tidligere professor i interkulturelle studier. I vinter utkom Mai Camilla med boken La masken falle, en personlig fortelling om å gi slipp på barndomstraumer.  Det er den modigste ogærligste bok jeg har lest på lang tid. Jeg kan også love deg en ærlig prat, for Camilla har ikke behov for å forskjønne sin historie, sine motiver  eller sin nåværende livssituasjon. Hun forteller om barndommen sin, sine barndomstraumer, sin kompenserende overpresterende atferd, når og hvordan hun møtte veggen, og veien mot et ærlig liv uten maske.Vi snakker også om samfunnets identitetsbyggende strukturer. Nesten verdt å vie en helt egen episode til det tema...Jeg håper du kan lære noe av denne episoden. Fortell meg gjerne hva du synes og del den gjerne med noen du tror vil ha nytte av å lytte til samtalen vår.PS! På grunn av mine særdeles begrensede teknologiske ferdigheter så måtte vi, i denne episoden, dele på en mikrofon, så her er det dessverre ikke verdens beste lydkvalitet. Det er likevel fint mulig å høre samtalen godt :-)Du kan lese mer om boken ved å trykke på lenken under:https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/la-masken-falle-1  

Tittelen beskriver vel alt? Vi ringer Mats Haakenstad, som ifølge artikkel på SF er den eneste som har uavklart fremtid i klubben. Det ble en fin og reflektert samtale sammen med Mats! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tittelen sier vel sitt om denne episoden, vi oppsummerer sesongen 2022. Vi kårer blant annet årets spiller, årets mål og årets høydepunkt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sondre Liseth er gjest i ukens episode av Frelst. Der forteller han om hvordan det har vært å være skadet i et år, om sykdommen til søsteren som har gitt ham perspektiv på sin egen situasjon, når han håper å være tilbake og hvorfor han er mer motivert enn noen gang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sondre Liseth er gjest i ukens episode av Frelst. Der forteller han om hvordan det har vært å være skadet i et år, om sykdommen til søsteren som har gitt ham perspektiv på sin egen situasjon, når han håper å være tilbake og hvorfor han er mer motivert enn noen gang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forrige episode handlet om det som står under navnet ditt på LinkedIn. Denne episoden handler om eksakt det samme, men etter mange tilbakemeldinger har jeg valgt å lage en oppfølger med litt bedre struktur :) LinkedIn kaller det for "tittel" når du skal oppdatere profilen din, men akkurat her ligger det et potensial i å bruke feltet til en slags "elevator pitch" - eller "scrolling feed pitch" om du vil. Fortell hva du gjør, ikke hva du er. Har du tips eller tilbakemeldinger, send inn her: https://falk.media/hpn-melding

La oss ta en liten prat om denne tittelen som står under navnet ditt på LinkedIn. Mange tips går på at man må fortelle mer om hva man driver med her, og ikke bare holde seg til stillingstittel. Vel og bra. Pass nå bare på at det blir kort nok. Har du tips eller tilbakemeldinger, skriv til meg her ✍️ https://falk.media/hpn-melding

«Herregud, vi er da ikke kvinnfolk, heller!»Fridtjof Nansen var idrettsmann, vitenskapsmann, polarhelt, diplomat, forsvarsvenn og kunstner. Og når han trengte et pusterom, trakk han seg tilbake til fjellet med børse og bikkjer for å finne roen.Tittelen er hentet fra en situasjon som oppstod da Nansen og Hjalmar Johansen slet seg over isen mot Nordpolen i 1895; Johansen faller i en råk i 30 minusgrader, men kommer seg opp på isen igjen. Da Nansen omsider kommer seg over råken med sleden, lurer Hjalmar Johansen på om de ikke kan sette opp telet så han får varmen tilbake? Da svare Nansen; «Herregud, vi er da ikke kvinnfolk, heller», og så går de videre. I dagboka skriver Nansen kort; «Saaledes blev også den Dag ødelagt.”Etter at de gir opp turen mot Nordpolen på 86 grader nord, begynner de å gå mot Frans Josefs land og etter tre måneders blodslit nærmer de seg. Da blir plutselig Hjalmar Johansen angrepet av en isbjørn som dukker uforvarende opp, og blir slått i bakken; «saa det skranglet i skallen». Liggende under isbjørnen ropte han til Nansen mens han etter beste evne holdt bjørnen unna seg. Nansen var i ferd med å sjøsette en kano, og det drøyde litt før han fikk tak i ei rifle. Da hendvendte igjen Johansen seg til Nansen; «Ja, nu må De skynde dem, ellers blir det for sent!». Så skjøt Nansen bjørnen og blodslitet mot Frans Josefs land fortsatte.Les gjerne mer om serien «Norske eventyrere» her.Podkasten Villmarksliv produseres av bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om fiske. Klikk for å få et godt tilbud. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ja. Tittelen sier seg vel litt selv? Beklager for at det ble covid-prat i starten, jeg blir jo spurt av Sigurd liksom, vil jo ikke melke at jeg er en av 500k folk som får corona 2 år etter at pandemien starta, så det får dere overbære. Uansett. Free hit-kjøret går. tut tut.

At arbejde for at leve eller leve for at arbejde. Den amerikanske antiwork-bevægelse smitter af på Danmark og musikforestilling Work Bitch på Teater Sort/Hvid i København undersøger bevægelsen. Tittelen på stykket har de fra Britney Spears popsang Work Bitch og instruktøren bag forestillingen, Niels Erling, sætter i stykket spørgsmålstegn ved, hvorfor vi arbejder og zoomer ind på den amerikanske antiwork-bevægelse. En bevægelse som langsomt finder vej til Danmark -og det skyldes blandt andet Corona, vurderer arbejdsmarkeds-antropolog Dennis Nørmark. Det er første historie i udsendelsen. Dernæst har Kræs besøg af fotojournalist Jan Grarup, der som 17-årig pludselig befandt sig midt i den hårde konflikt i Nordirland. Søndag markerer 50-årsdagen for Bloody Sunday-massakren i Nordirland - et af de absolutte lavpunkter i den langstrakte konflikt. Jan Grarup har fulgt konflikten tæt og præsenterer tre værker, som giver et indblik i det dybt splittede land. Sidst i udsendelsen skal det handle om et meget overraskende opsving: Engang var det LP'en, der var retro – nu er det CD'en, og for første gang siden 2004 er salget af CD'er stoppet med at falde. Pop-punkbandet Paramore er et af de bands som teenagere er begyndt at dyrke i en bølge af 00'er nostalgi. Moby Disc i Odense og Vejle har for eksempel oplevet en 20 procent stigning på bare ét år. Skribent på Euroman Magnus Kraft er fortaler for CD'en, som han for eksempel stadig hører CD'er i sine forældres Volvo. Vært: Maja Hald. Tilrettelagt af: Søren Berggreen Toft, Emil Mortensen og Karoline Kjær Hansen See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tittelen på denne episoden avslører vel hvor all over the place jeg er. Men det overlever dere forhåpentligvis. Jeg snakker litt om treff med Dag og co på Latter som del av en fin Oslotur sammen med Tone og Kayla. Men du får også høre om fotografering, fluortabletter, vapeing, og en hel del om passordsikkerhet og One Time passwords. Skaff deg 1Password her: https://1password.com/ Bestill bøkene mine her: https://tjomlid.com/bestill/

Heidi er Norges ferskeste Master of Wine. Tittelen er den gjeveste og høysthengende innenfor vin og nesten umulig å oppnå. Men Heidi klarte det - og det som yngst i Norge. Tune inn for en master-vinlytt helt utenom det vanlige - med en dame helt utenom det vanlige :-) Heidis to utvalgte fredagstips - et klassisk og et litt crazy Les tourelles de Longueville (Klassisk rødvin fra Bordeaux, Frankrike)Kr. 599,- Varenr. 13013301Link: https://www.vinmonopolet.no/Land/Frankrike/Les-Tourelles-de-Longueville-2016/p/13013301 [vinmonopolet.no] Guímaro Blanco 2019 (Moderne hvitvin fra Ribeira Sacra, Spania)Kr. 228,- Varenr. 11849601Link: https://www.vinmonopolet.no/Land/Spania/Gu%C3%ADmaro-Blanco-2019/p/11849601 [vinmonopolet.no]

Tittelen på den siste episoden av KS-podden i 2021 ligner veldig på tittelen på den siste episoden i 2020: I «Annus Horribilis 2.0» snakker vi med direktør for KS-området Samfunn, velferd og demokrati, Helge Eide, om koronaåret vi legger bak oss.Det snakket vi om i siste episode i 2020 også. Da var perspektivet at pandemien snart var over, få dager senere ble «den britiske mutanten» - alfavarianten, registrert i Nordre Follo… Denne gangen sier vi ikke at det snart er over, nå nøyer vi oss med å si god jul, og ønsker et godt nytt år for alle. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ungdomskonferansen #TheSend har fått mye oppmerksomhet i kristne medier i det siste. Tittelen for konferansen er All In, og det har falt noen tungt for brystet. Hva er så provoserende og utfordrende med å gå All In. Hvilke fallgruver finnes og hva er evt motivet for å gi alt og gå "all in"? Har Gud en reell verdi for oss som er verdt å gi noe for eller er det bare en tro med berøringsangst? Siste anslåtte verdi på kunsten #CryptoPunk3100 var 1,3 mrd. Noen har regnet ut kostnaden og er villige til å betale den prisen. Hør sammenhengen i denne podcasten! #NFT-er #GustavKlimt #Munch

I denne ukas episode diskuterer Kjersti og Anders en lytterhistorie som er rimelig crazy. Spørsmålet er om Anders synes den er like sinnsyk som Kjersti - eller om han har lyst til å teste det ut selv? Tittelen på episoden bør legge lista - og vi mener det; ikke prøv det hjemme. Bli med på spørreundersøkelsen vår! Klikk her for å svare og bli med i trekningen av gavekort på OuiOui: https://no.surveymonkey.com/r/DS2FF2J Liker du det vi gjør? Du kan støtte sexpodden Helt Innafor på Patreon.com/Rettifleisen. Her finner du også ekstramateriale som vi har laget spesielt for de som vil ha mer av sexpodden vår.Husk å følge oss på: Instagram.com/RettifleisenSnapchat.com/add/RettifleisenFacebook.com/RettifleisenANNONSE: Sexpodden Helt innafor samarbeider med OuiOui.no

I denne ukas episode diskuterer Kjersti og Anders en lytterhistorie som er rimelig crazy. Spørsmålet er om Anders synes den er like sinnsyk som Kjersti - eller om han har lyst til å teste det ut selv? Tittelen på episoden bør legge lista - og vi mener det; ikke prøv det hjemme. Ukas annonsør er Cura of Sweden - få 25% på hele sortimentet med koden SEX25 på curaofsweden.no Bli med på spørreundersøkelsen vår! Klikk her for å svare og bli med i trekningen av gavekort på OuiOui: https://no.surveymonkey.com/r/DS2FF2J Liker du det vi gjør? Du kan støtte sexpodden Helt Innafor på Patreon.com/Rettifleisen. Her finner du også ekstramateriale som vi har laget spesielt for de som vil ha mer av sexpodden vår.Husk å følge oss på: Instagram.com/RettifleisenSnapchat.com/add/RettifleisenFacebook.com/RettifleisenANNONSE: Sexpodden Helt innafor samarbeider med OuiOui.no

Pastor Odd Arild Berge innleder taleserien Forvent mer. Talen ble holdt på Halloween og hadde tema Fra død til liv. Tittelen på taleserien og temaene de ulike søndagene er hentet fra sangen Forvent mer av SALT Bergen.

Mandag 28. september 2021 gjestet Sjef Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes Oslo Militære Samfund, hvor han avleverte sitt foredrag med tittelen "Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar - muligheter og bekymringer". Kampenes har vært Sjef Cyberforsvaret siden 2017 og har gjestet Oslo Militære Samfund ved flere anledninger. Foredrag for Oslo Militære Samfund, 27.09.2021 Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar – muligheter og bekymringer Inge Kampenes, Generalmajor, Sjef Cyberforsvaret Ærede forsamling. Generaler, admiraler. Gode kollegaer og partnere. Det er nå to år siden jeg sist snakket om utviklingen innenfor Cyberforsvarets ansvarsområde i denne salen. Tidligere år så har jeg begynt med å oppsummere kjernen i de foregående foredragene. Det skal jeg ikke gjøre denne gangen – det er etter hvert for mye innhold å oppsummere, og det er på høy tid å legge fortiden bak oss og heller fokusere på fremtiden.  Tittelen på foredraget er Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar – muligheter og bekymringer. Jeg vil benytte innledningen til å presentere et bilde av Forsvaret under pandemien, fordi det er et utgangspunkt for å forstå hva vi har fått til med digitalisering i Forsvaret, og hvordan vi tenker om fremtiden og utviklingen på dette området. Så kommer jeg deretter til å svare mer konkret på dette med muligheter og bekymringer – selv om jeg må ta forbehold og si det er umulig å rekke over alt gitt tiden som er tilgjengelig. ———— De første tegnene på en epidemi i Kina var bekymringsverdige, men ikke noe som hevet øyenbryn i vesentlig grad på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Det var først når pandemien begynte å spre seg i et voldsomt tempo i Italia at vi ante konturene av at dette også kunne treffe Norge.  Da de første tilfellene begynte å dukke opp i Norge startet vi i Cyberforsvaret å analysere hvilke konsekvenser sykdomsutbrudd kunne få for oss - selv om vi nok må erkjenne at vi hovedsakelig tenkte på vårt eget lokale ansvar, og ikke de større samfunnsmessige konsekvensene. Som resten av Forsvaret hadde vi ikke pandemiplaner liggende i en skuff som kunne hentes frem. Det var nok ingen som hadde tatt høyde for slike omfattende utfordringer. Med utgangspunkt i lokale planer for smitteutbrudd for andre sykdommer ble prosesser for å håndtere enkelttilfeller iverksatt, og risikoreduserende tiltak ble satt i kraft. Like fullt var vi ikke tilstrekkelig forberedt når de virkelige konsekvensene traff oss. Det var viktig for oss å redusere risikoen for egen virksomhet. Vi er en organisasjon med mange små og sårbare fagmiljøer – og løsningen for vår del ble derfor å splitte kjernevirksomhet i fysisk adskilte team, og å beholde kritisk og operativ virksomhet, samtidig som vi sendte mindre kritisk personell på hjemmekontor. Det, kombinert med statlige og kommunale regionale og lokale tiltak, ledet til en del utfordringer for oss. Cyberforsvaret har personell på om lag 50 lokasjoner rundt om i landet, og vi ivaretar om lag 350 geografiske lokasjoner og et høyt antall støtteoppdrag. I tillegg har vi løpende oppdrag i utlandet, med alt fra Kurertjenesten til deltakelse i så godt som alle militære utenlandsoperasjoner. Kort oppsummert så treffer innskrenkinger i bevegelsesfrihet Cyberforsvaret og vår virksomhet hardt. Derfra stengte Norge ned. Først fullt ut i perioder, men også i forskjellige regioner til forskjellig tid. Forsvarets personell som ikke betjente kritiske samfunnsfunksjoner skulle jobbe hjemmefra. Og for de av dere som ikke kjenner oss fullt ut; Forsvaret har aldri hatt IT-tjenester som er dimensjonert for å kunne jobbe effektivt og sikkert utenfor Forsvarets kontorer – hvis vi ser bort fra de operative sambandstjenestene. Heldigvis hadde vi sammen med Forsvarsmateriell jobbet en stund med å etablere slike tjenester, men dette arbeidet hadde vært preget av konflikter, manglende felles prioritering og stillstand. Pandemien gav oss det nødvendige sjokket som gjorde at vi la stridigheter, maktkamper og byråkratiet til side og sammen klarte å aksellerere arbeidet og lykkes med å rulle ut sikre og velfungerende IT-tjenester som møtte Forsvarets behov. Like fullt var bekymringene mange i perioden. På den ene siden var det svært vanskelig å få tak i materiell til å støtte denne løsningen – for hele Norge etterspurte tilsvarende løsninger samtidig. Skolebarn måtte ha datamaskiner og iPader for fjernundervisning, ungdom trengte det samme for skole og fritidssysler og voksne hadde de samme behovene for å kunne jobbe. Kort oppsummert så var det en betydelig mangel på IT-utstyr i samfunnet. Videre så vi konsekvensene av pandemien på den globale varehandelen. Personell var sendt hjem fra komponentfabrikker, fra fabrikkene som satte sammen materiell, fra logistikk- og transportfunksjoner og så videre og så videre. Det førte til at etterleveranser begynte å tørke opp, hvilket naturlig nok gjorde det krevende å dekke etterspørselen fra Forsvarets avdelinger og ansatte. Disse utfordringene sliter vi for øvrig med fortsatt – og de kommer nok til å henge over oss i mange år fremover. Jeg kommer tilbake til denne utfordringen når jeg senere skal snakke om verdikjedeangrep. Det siste momentet som er viktig å fremheve når det gjelder pandemien er de digitale truslene, som nok er overførbar til andre typer kriser som nasjonalstater vil møte. På generelt grunnlag kan jeg si at det har vært mange som har søkt å utnytte seg av de utfordringene, den usikkerheten og den frykten som pandemien har ført med seg verden over. I stort har disse truslene fulgt pandemiens fremvekst. Kriminelle, aktivister og de som har sett seg tjent med å spre frykt og usikkerhet har fokusert hovedsakelig på de land og områder hvor pandemien har truffet hardest, og hvor frykten, usikkerheten og informasjonsvakuumet har vært størst. Samtidig har pandemien drevet mange ut på hjemmekontor, og det er i seg selv en risiko. Når personell begynner å jobbe på nye lokasjoner utenfor kontoret, så er det mange sikkerhetsmekanismer som blir liggende igjen på kontoret. Det hadde vi også erfaringer med i Forsvaret. Av den grunn valgte Forsvaret å ikke gjøre unntak fra det etablerte sikkerhetsregimet under pandemien. Vi kunne valgt å åpne portene og finne løsninger for å knytte folk hjemmefra til de graderte IT-systemene og latt dem jobbe med graderte dokumenter på maskinene sine hjemme. Det gjorde vi ikke – nettopp fordi de langsiktige konsekvensene ved varig kompromittering hadde vært betydelige.  Så er det slik at mange av de trusselaktørene som har hatt størst økning i aktivitet gjennom pandemien har vært kriminelle og aktivister – og disse gruppene har ikke nasjonens væpnede styrker som primærmål, men noe av det treffer også oss. Vi ser også at avansert statlig aktivitet har økt i perioden. Dels fordi kunnskapsbehovet ute i verden har vært stort, noe som har gitt seg utslag i økt etterretningsvirksomhet. Samtidig har også fremmede makter sett potensialet som ligger i usikkerheten og de endrede omgivelsene, og gjort forsøk på å skaffe seg tilganger til Forsvarets systemer.  Kort oppsummert; en hver nasjonal krise gir både muligheter og utfordringer for Forsvaret. Det har vært langt flere utfordringer, men vi har også sett potensiale og benyttet oss av mulighetene pandemien har gitt oss. Med det bakteppet, som viser hvordan digitaliseringen av Forsvaret har utviklet seg de siste årene, og med bildet av hvordan kriser påvirker både digitalisering, trusselbildet og risiko går jeg videre til det egentlige temaet for foredraget; hvordan utviklingen av cybermakt påvirker det digitaliserte Forsvaret, og hvilke muligheter og bekymringer det leder med seg. ———— I denne utviklingen er det greit å starte med å bekrefte Cyberforsvarets oppgaver – og de er helt forenklet oppsummert med at vi skal understøtte Forsvarets oppdragsløsning med de IKT-tjenestene og sambandsleveransene Forsvaret trenger, og beskytte disse mot forstyrrelser og angrep i fred, krise og krig. I den videre utviklingen av virksomheten vår skal vi også få ansvaret for beskyttelse av de andre etatene i forsvarssektoren, og konseptuelt også utvide fokuset i retning av beskyttelse av Forsvarets digitale verdikjeder.    Over de siste årene har digitaliseringen av Forsvaret skutt fart, og i årene som kommer vil digitaliseringen akselerere ytterligere. Det er mange grunner til det, men jeg skal fremheve tre primære drivere. Den første driveren for digitaliseringen er behovet for å styrke Forsvarets operative evne. Gjennom styrket digitalisering kan vi forbedre operative prosesser, styrke samvirke mellom avdelinger og plattformer, og øke operasjonstempo og styrke situasjonsforståelse. I tillegg til å kjøpe mer avansert kjernemateriell som er digitalisert i utgangspunktet så må vi også digitalisere resten av Forsvaret for å evne å høste gevinstene i hele strukturen. For å popularisere det – en plattform som F-35 er bortkastede ressurser dersom ikke resten av Forsvaret kan utnytte sensorene og samvirke med den på bedre måter enn vi kan med F-16. Den andre driveren er digitaliseringen av omgivelsene våre. Forsvaret er en del av det norske samfunnet, og utviklingen i samfunnet, våre omgivelser og hos våre allierte, forutsetter at vi evner å holde tritt med utviklingen. Når NATO satser tungt på digitalisering og teknologisk modernisering så vil det være umulig for Norge å sikte i en helt annen retning. Videre dikteres også mye av den forvaltningsmessige utviklingen av resten av det norske samfunnet. Både fordi våre samarbeidspartnere digitaliserer seg, men også fordi publikum som vi forholder oss til – vernepliktige for eksempel – får helt andre forventninger til Forsvaret som aktør i fremtiden. Den tredje og siste driveren for digitaliseringen er behovet for å følge, utnytte og tilpasse oss den teknologiske utvikling. Om få år vil utviklingen innenfor områder som kunstig intelligens, virtuell virkelighet, maskinlæring og stordatabehandling åpne betydelige muligheter for Forsvaret. Den fjerde industrielle revolusjon har begynt å dreie utviklingen i verden og mulighetene er enorme. Utviklingen går raskere enn det vi helt evner å forstå. De som vil vinne frem i møte med denne utviklingen er de som allerede i dag begynner å innrette seg for å kunne følge utviklingen. Skal vi evne å høste gevinstene av stordatabehandling i fremtiden må vi allerede i dag begynne å opprette, samle og systematisere det datagrunnlaget som vi vil trenge i årene som kommer.  Forskere predikerer allerede at anvendelsen av kunstig intelligens alene i fremtiden kan få like stor betydning for menneskeheten som introduksjonen av elektrisitet. Tenk gjennom menneskets tilværelse før og etter elektrisitet. Tenk gjennom elektrisitetens betydning ikke bare for oppvarming av hus og belysning, men også betydningen for industri, miljøet, fremkomstmidler og i praksis all teknologi som menneskeheten besitter og er avhengig av. En ny slik teknologisk disrupsjon vil revolusjonere livene våre – og som med elektrisiteten så vil vi ikke fullt ut forstå mulighetene og konsekvensene før lenge etter at teknologien er introdusert. Men det er også bekymringer for konsekvensene. Da som nå var det frykt for teknologien, og det var og er behov for reguleringer. Elektrisiteten revolusjonerte også militærmakten – til det punkt hvor militære organisasjoner, materiell og personell er avhengige av elektrisitet i fred, krise og krig for å kunne fungere og operere. Det samme vil altså gjelde kunstig intelligens. ———— For fem år siden, i 2016, erkjente NATO at cyberdomenet er et krigføringsdomene på lik linje med land, sjø og luft. Siden den gang har også space, eller verdensrommet, blitt introdusert av alliansen. Så det er nå fem operasjonsdomener, hver med sine særtrekk, særegenheter og autonome rammer. Men også med dype avhengigheter mellom domenene. De kan virke inn mot og påvirke hverandre, og man kan forsterke og understøtte operasjoner i ett domene ved bruk av effektorer eller kompenserende tiltak i andre. Introduksjonen av Space-domenet er en utfordring for oss. Ikke minst siden det norske Forsvaret ikke har kommet spesielt langt i implementeringen av, og tenkingen rundt, cyberdomenet. Jeg skal ikke liste alle utfordringene våre i denne forbindelsen, men jeg skal gi ett eksempel. Forsvaret brukte mye tid etter bekreftelsen fra NATO i 2016 på å innsnevre domenediskusjonene til å handle om cyberoperasjoner. Hva er operasjoner i cyberdomenet? Vi landet på konklusjonen at det grovt sett koker ned til offensive og defensive handlinger. Offensive og defensive handlinger internt i det digitale rom, rettet mot Forsvaret eller mot en motstander. Mye av energien i diskusjonen ble fokusert på å snevre inn problemstillingen fremfor å gå militærteoretisk til verks og stille spørsmålet om hva dette domenet kan bety for oss. Det å koke introduksjonen av et nytt domene ned til offensive og defensive handlinger internt i domenet strider litt mot domeneteorien i seg selv. La meg utdype med noen spørsmål. I det bildet, hvor passer effektorer i de tradisjonelle domenene som virker inn mot cyberdomenet - altså elektronisk krigføring, jamming eller fysisk ødeleggelse av IKT-infrastruktur? I det bildet, hvor passer effektorer som benytter cyberdomenet som bærer for å sikre langt mer effektive operasjoner enn tidligere – som informasjonsoperasjoner og psykologiske operasjoner? Og i det bildet hvordan passer effektoperasjoner som har som mål å påføre harde eller myke effekter i de tradisjonelle domene – være det seg i den fysiske dimensjon, informasjonsdimensjonen eller den kognitive dimensjonen av krigføring? Konsekvensene av cyberdomenet er mange, og vi er et lite forsvar. Min bekymring er at vi ender i en situasjon hvor cyberdomenet blir ‘det glemte domenet' i Forsvaret som følge av at vi hopper rett over på verdensrommet før vi har gjort en ordentlig jobb innenfor cyber. Og, igjen, avhengighetene mellom cyberdomenet og space-domenet er mange, så det vil være betydelige huller i det konseptuelle grunnlaget for romdomenet dersom cyber ikke er tilstrekkelig kartlagt før vi tar tak i et femte domene. ———— Forsvarets operasjoner er avhengig av cyberdomenet, og det er også slik at cyberdomenet og digitaliseringen leder til at Forsvaret har avhengigheter til andre deler av samfunnet. I langt større grad enn tidligere. Forsvarets digitale verdikjeder strekker seg gjennom forsvarssektoren, gjennom offentlige etater og aktører og videre til samarbeidspartnere, næringslivsaktører og sågar ned til enkeltpersoner når vi snakker om verneplikt, mobilisering med mer. Det gjør at de operative leveransekjedene til Forsvaret er omfattende og komplekse. Det gjør også at operativ planlegging på operasjonelt og strategisk nivå er svært utfordrende. Det er i ytterste konsekvens utallige avhengigheter og sårbarheter som skal kartlegges og flettes sammen for å gjøre gode operative vurderinger av de digitale truslene mot Forsvarets operasjoner. Det stiller store krav til hovedkvarterene våre i årene som kommer, spesielt på operasjonelt nivå.  Samtidig må vi erkjenne at vi har en kompetanseutfordring. De fleste i denne salen har et relativt distansert forhold til begrepene cyber og cyberdomenet. Det var ikke en del av hverdagen vår da vi vokste opp. Det var ikke et tema på befalsskoler, krigsskoler eller stabsskoler da vi fikk offisersutdanningen vår. Og mange av dem som sitter som planleggere og stabsoffiserer tilhører det som resten av samfunnet omtaler som den tapte generasjon når det kommer til digitalisering og forståelse for teknologien og dens muligheter og utfordringer. Ikke alle av oss, men en betydelig andel faller inn under den kategorien. Det er naturlig, men det er like fullt en stor utfordring. Spesielt for det operasjonelle nivået er det derfor viktig å få tilført kompetanse og ekspertise for å forstå effektene man kan skape gjennom defensive og offensive operasjoner i cyberdomenet. Både sjefen for Etterretningstjenesten og jeg har derfor valgt å sende utvalgte offiserer og spesialister til Reitan for å hjelpe sjef FOH med å etablere et utgangspunkt for en cyber-celle i operasjonelt hovedkvarter. Jeg har tiltro til at det vil være et konstruktivt utgangspunkt som hovedkvarteret kan bygge videre på. Vi står også overfor en annen kompetanseutfordring. For de fleste ansatte i Forsvaret så er det slik at de valgte karrierevei basert på helt annen kunnskap og interesse enn det digitale. Fremtiden, derimot, vil fordre et annet kompetansesett enn det fortiden gjorde. Ikke radikalt annerledes – vi trenger fortsatt mye av den samme kompetansen som vi gjorde tidligere i bunn, men vi trenger påbygging innenfor nye teknologiområder på toppen av dette. For fremtiden vil bringe inn nytt materiell, nye kapasiteter og nye utfordringer som fordrer bredere kunnskap og forståelse enn det fortiden gjorde.  Dermed er det ikke snakk om å bytte ut det personellet vi har i dag. Vi trenger fortsatt etterretningspersonellet, sikkerhetspersonellet, sambandspersonellet, artilleristene og luftvernoperatørene. Men de må lære seg til å forholde seg til nye utfordringer, nye trusler og nye risikoområder for å kunne løse oppgavene sine, i tillegg til de tradisjonelle utfordringene. Det samme gjelder for dem som forvalter personell, økonomi og eiendom, bygg og anlegg. Ergo er det ikke slik at de operative står i en særstilling her. Heldigvis tar Forsvarets høgskole dette på alvor, og det vil være fokus på dette i årene som kommer. Dessverre tar kompetanseheving tid, og vi vil derfor også måtte jobbe i flere spor enn bare det tradisjonelle utdanningssporet. Gjør vi ikke dette, så vil det ta 30 år før vi kommer i mål, og da har vi i mellomtiden hatt et irrelevant forsvar. Fordelen Forsvaret har, rent konseptuelt, med implementeringen av kompetanse og forståelse ligger nettopp i vår utnyttelse og forståelse for domeneteori. Ihvertfall om vi tar denne teorien på alvor. Under årets Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse satte en representant fra Nasjonalt cyberkriminalitetssenter fingeren på problemstillingen – de har faktisk adoptert noe av domenetenkingen fra Forsvaret. «Ja», fremhevet representanten, «det er slik at vi har digital kriminalitet. Alle kriminalitetsområder kan ha digital utførelse, være det seg svindel, økonomisk kriminalitet, overgrepssaker eller hva det måtte være. Samtidig er det også slik at all etterforskning også har en digital side, enten det er i form av sporsikring, taktisk eller teknisk etterforskning».  Med andre ord, som for Forsvaret, så gjør digitaliseringen og teknologiutviklingen at både nye trusler, nye utfordringer og nye muligheter åpner seg innenfor samfunnets bredere lag. Det digitale rom omfavner alle sider av samfunnet og Forsvaret, og vår domeneteori kan benyttes for å utvikle forståelse for dette. ———— Norge er, og vil forbli, et av de mest digitaliserte samfunn i verden. Det som er en utfordring for Forsvaret vil også være en utfordring for samfunnet i fremtiden. COVID-pandemien har vist oss at digitaliseringen gir oss betydelige muligheter, også i møte med tradisjonelle utfordringer. Når smitteutfordringen traff Norge var det nettopp teknologien og digitale hjelpemidler som gjorde oss i stand til fortsatt å fungere rimelig normalt som samfunn.  Å jobbe hjemmefra var ikke optimalt, men for mange fungerte det helt greit der hvor alternativet var at jobben ikke ble gjort. Hjemmeundervisning for skolebarn har mange utfordringer, men er bedre enn at de ikke får skolegang. Videokonferanser har sine begrensninger, men er bedre enn ingen form for sosial kontakt. Og for mange ble behovet for kulturliv, idrett og underholdning dekket av digitale hjelpemidler – selv om mange skulle ønske de kunne vendt tilbake til de tradisjonelle ansikt til ansikt-utøvelsene på disse områdene. For mange ble sågar pandemien en betydelig øyeåpner for hvordan fremtiden vil være. Så også for Forsvaret. Er det nødvendig å vende tilbake til kostbar og miljøfiendtlig reisevirksomhet når pandemien viste oss at veldig mange fysiske møter kan erstattes av digitale hjelpemidler og videokonferanser? Forsvarssjefens svar er nei. Må det tradisjonelle spørsmålet om kontorplassering og geografisk tjenestested ha så sterkt fokus i fremtiden? Ikke om vi får gode digitale løsninger for fjernarbeid – i hvert fall for funksjoner som ikke er operative. Forsvaret viste at vi med hensiktsmessige og sikre sambands- og IT-tjenester kan lede og gjennomføre daglig drift og operasjoner distribuert. Altså at vi i liten grad trenger å sitte geografisk samlet for å fungere. Sågar bør erfaringen med pandemien være at vi ikke bør sitte samlet på grunn av smitterisiko. En distribuert ledelsesmodell kan med andre ord være helt essensiell i fremtidig drift og operasjoner. Min spådom er at når vi, om 20 års tid, ser oss tilbake så kommer vi til å se et Norge og et Forsvar med et ganske tydelig skille markert rundt 2020 og 2021. Norge har hatt utfordringer under COVID-pandemien, og pandemien er heller ikke over så jeg tar et lite forbehold rundt det – men jeg tror Norge vil stå sterkere tilbake etter pandemien. Basert nettopp på hvordan vi evner å utnytte teknologi, prioritere ressurser og fokusere virksomheten vår. En forutsetning for at vi skal stå sterkere etter pandemien er at vi evner å identifisere fordelene som fremkom gjennom pandemien og beholde disse, samtidig som vi går tilbake til normalen der hvor det er nødvendig. Det vil utfordre Forsvaret på mange måter, og det er flere av rutinene våre som må revurderes for fremtiden. ———— 30 Vi vil også være mer sårbare enn tidligere. Og vi vil være sårbare på andre måter enn tidligere. For på samme måte som at digitalisering og teknologi åpner for nye muligheter for det gode, så åpner det også for nye muligheter for dem som vil oss vondt. Et eksempel fra justissektoren. Tidligere i år kom det melding om at et av selskapene som forvalter og formidler transaksjoner av digital valuta ble rammet av et digitalt angrep. Totalt ble 600 millioner dollar stjålet fra aktører verden over - formodentlig alt fra småsparere til store og rike aktører. Men la oss fokusere litt på tallet 600 millioner dollar. Det er en enorm sum penger. Om man skulle tilranet seg den type summer i fysiske pengesedler så hadde det vært snakk om mellom seks og sju tonn i hundredollarsedler. 70 tonn i 10-dollarsedler. Med andre ord så stort volum og så stor vekt at det hadde vært umulig å gjennomføre uten gaffeltrøkker og lastebiler. Igjen, i den tradisjonelle verden, så hadde logistikkutfordringen med å tilrøve seg, frakte vekk og omsette den type summer vært nærmest en umulighet. I den digitale verden har summen ingen vekt, og kan fraktes frem og tilbake verden over, nesten uten spor, på sekunder. En kunne selvsagt sett for seg at en klarte å stjele verdier i verdipapirer eller edelstener, men sånt er så godt som umulig å omsette i dagens verden med internasjonalt finanssamarbeid. Men digitale transaksjoner er utformet for å være mest mulig anonyme og dermed svært krevende å spore.  Selv om eksempelet er fra justissektoren, så er dette forhold som utfordrer samfunns- og statssikkerheten. Vi ser at totalitære regimer evner å finansiere sin alenegang og isolasjon gjennom digital kriminell virksomhet, og gjennom det skaffe seg tilgang til betydelige mengder med utenlandsk valuta som de ellers ville vært avskåret fra som følge av internasjonale sanksjoner og myke maktmidler. Gjennom å etablere seg som en digital trusselaktør evner de å omgå sanksjoner, opprettholde handlefrihet og motvirke internasjonalt samarbeid og sanksjoner på måter som gjør at de forblir en trussel mot verdenssamfunnet på andre maktarenaer. Jeg skal ikke trekke frem mange eksempler, men for de fleste er nok regimet i Nord-Korea det åpenbare. Så disse nye truslene som vi møter som samfunn endrer på mange måter hvordan vi forstår risiko, og hvilke risiki vi kan utsettes for, men også det mulige omfanget som disse utfordringene kan få. Det er, med andre ord, en betydelig endring i trusselforståelse som må ligge til grunn for å forstå utfordringene i den moderne verden. ———— Vi har hørt det uttalt, også fra denne talerstolen, at det nye trusselbildet utfordrer måten vi forstår skillet mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet på. Cybertrusselen er kanskje den mest sentrale driveren for utviskingen av dette skillet. Cyberdomenet binder sammen samfunnet og staten - og cybertrusler mot det ene truer også det andre. Jeg skal utdype dette. Forsvaret har over de siste årene gjort grep for å effektivisere mange logistikk- og støttefunksjoner. Strategiske samarbeidsrelasjoner med næringslivet har gjort at Forsvaret står langt mindre autonomt enn det vi gjorde tidligere. Det er en dyd av nødvendighet, og det gir oss mange fordeler. Men det gjør også at verdikjedene til Forsvaret er langt mer kompliserte - som nevnt tidligere. Fra et cyberperspektiv så medfører det noen utfordringer vi må håndtere. Sårbarhetene til våre samarbeidspartnere har potensial for å bli en operativ risiko for Forsvaret. Digitale angrep på strategiske partnere, som er autonome rettssubjekter, kan medføre betydelige utfordringer for våre operasjoner, men også for den daglige driften av Forsvaret. Leverandører til Forsvaret kan også bli et sårbart punkt som motstandere kan benytte for å påvirke Forsvarets IKT- og sambandssystemer. Vi har gjennom året som var sett noen spektakulære verdikjedeangrep. Det mest avanserte rammet det amerikanske IT-selskapet SolarWinds og ble kjent ved årsskiftet. Gjennom å ta seg inn i og manipulere programvareoppdateringen i et av selskapets produkter lyktes trusselaktøren å kompromittere opp mot 18,000 kunder som brukte programvaren til SolarWinds. Vi snakker da om brukere som Pentagon, det amerikanske utenriksdepartementet og finansdepartementet og Microsoft i tillegg til aktører verden over. Gjennom skadevaren som ble installert fikk trusselaktøren muligheter til å etablere egne tilganger og bakdører til kundenes IT-systemer som de igjen kunne benytte til å jobbe seg videre inn i systemene – til det formål de måtte ønske. Igjen – om vi skal se dette i et mer tradisjonelt trusselperspektiv, så ville etterretningsoperasjonen som hadde vært nødvendig for å kompromittere så mange aktører verden over vært så godt som umulig. Det hadde krevd så enorme ressurser, og båret med seg så stor risiko, at det hadde vært urealistisk. I den moderne tidsalder kan det løses med å kompromittere ett sentralt ledd i en verdikjede. Enten verdikjeden er knyttet til fredsdriften eller til Forsvarets operasjoner i krise og krig. ———— Vi ser at det fjerde domenet åpner for maktanvendelse på nye områder, men også forsterker tradisjonelle operasjonsformer, eksempelvis informasjonsoperasjoner. Teknologien legger press på de rammene som vi lenge har oppfattet som stabile og kjente. Men hva betyr egentlig dette for Forsvaret og for militære operasjoner i fremtiden? Jeg legger til grunn at krigens natur er konstant, selv om krigens karakter endrer seg i tråd med utviklingen. Digitalisering, teknologisk utvikling og den generelle moderniseringen av samfunnene våre gjør at militærmakt tar nye former og gir oss nye utfordringer. Det er heller ikke nytt. Utviklingen av luftmakt, samband, atomvåpen, GPS-styrte presisjonsvåpen og langtrekkende kryssermissiler er alle eksempler på faktorer som har preget militærmakten og endret krigens karakter i vår levetid.  Men kompleksiteten ved planlegging, ledelse og utførelse av militære operasjoner bli større. Dels som følge av nye trusselformer, men også fordi særkarakteristikken ved cyberdomenet gjør at en hver fremtidig konflikt må forutsettes å bli global, om ikke annet så fordi kriminelle aktører og aktivister vil engasjere seg i konflikter der hvor de finner det opportunt. Det andre forholdet jeg vil fremheve er avhengighetene mellom det moderne Forsvaret og de digitale verdikjedene. De vil gjøre at enhver konflikt i fremtiden vil treffe bredere deler av det norske samfunnet. Det vil sette flere grunnleggende prinsipper på prøve, som eksempelvis distinksjonsprinsippet i folkeretten. Dette er ikke nytt for Forsvaret - den norske totalforsmodellen gjør at vi har erfaringer med disse kompleksitetene - men de vil være mer tilspisset i fremtiden og de vil fordre helt andre samarbeidsforhold mellom militære og sivile aktører i fred, krise og krig. Sist men ikke minst så vil den styrkede digitaliseringen og teknologiske utviklingen av Forsvaret bety at fremtidens forsvar vil fordre en annen kunnskap, kompetanse og kultur enn tidligere. Det er som følge av at krigens karakter og Forsvarets operasjoner blir annerledes - slik jeg har redegjort for.  ———— Når vi da erkjenner at vi har utfordringer og at utfordringene blir større i årene som kommer, når vi erkjenner at vi har et problem som treffer oss i alle dimensjoner – fra individer, til virksomheter, til samfunnssikkerhetsdimensjonen og til statsssikkerhetsdimensjonen, når vi ser at trusselen er betydelig i dag og bare blir større i fremtiden: Hva er så løsningen?  Jeg skal ikke driste meg til å svare utfyllende på dette spørsmålet. Det er et komplisert spørsmål som våre politiske ledere våre allierte og andre tygger på. Men jeg skal komme med noen refleksjoner. Jeg tror det første og viktigste er at vi må erkjenne trusselen. Vi må forstå trusselen, forstå de mulige løsningene og gjøre tiltak for å aktivt forvalte risikoen som vi utsetter oss for. Det legger et ansvar på alle i en organisasjon, fra den enkelte ansatte og hele veien opp gjennom enhver virksomhet. Men ikke minst så legger det et ansvar på oss som er ledere. Ledere har generelt for lite kunnskap og forståelse på dette området, og jeg mener det er en unnlatelsessynd som henger over mange. Om dette med å gjøre aktive tiltak, så mener jeg: Put Your Money Where Your Mouth Is! Kompetansebygging er en faktor som må være en del av løsningen, og dette vil måtte treffe oss alle. Forsvaret jobber allerede med å få digitale trusler og cyberdomenet inn i utdanningsporteføljen vår, men det vil være nødvendig for oss å gjøre kompenserende tiltak for dem som er både ledere og stabsoffiserer i dag. De skal ikke bli eksperter, men de trenger en grunnleggende forståelse for det fjerde domenet slik at de kan gjøre vurderinger og tiltak innenfor sitt felt. På samme måte som også hæroffiserer må ha kunnskap nok om luftdomenet til å forstå hvordan luftoperasjoner virker inn på landmakten. Kompetanseproduksjon vil være en utfordring, og Forsvaret produserer i dag spesialister både i Cyberforsvaret og ved Cyberingeniørskolen ved Forsvarets høgskole. Dyktige unge soldater og befal. Men vi produserer ikke offiserer – og vår evne til å lede operasjoner i cyberdomenet i fremtiden bekymrer meg. Forsvaret trenger et personellkorps i balanse mellom spesialister og offiserer, i dag og i fremtiden, og den balansen har vi ikke i dag.  Samfunnet generelt produserer heller ikke nok kompetanse innenfor dette området, spesielt når det kommer til sikkerhetspersonell. Samtidig leder digitaliseringen av samfunnet til at behovet stadig øker. Jeg er bekymret for at dette i fremtiden kan lede til at vi mister mye personell fra Forsvaret til samfunnet rundt oss. Bra for samfunnet, kanskje, men definitivt en utfordring for Forsvaret. Vi ser allerede i dag at dyktig cybersikkerhetspersonell er lønnsledende i mange sektorer i samfunnet – og det er tilsynelatende vanskelig for Forsvaret og staten å konkurrere om de dyktigste blant oss all den tid etterspørselen er langt større enn tilbudet i arbeidsmarkedet. Når vi har et kompetanseunderskudd i samfunnet så setter det sektoransvarsprinsippet under press. Det er flere utfordringer der det digitale trusselbildet møter sektoransvarsprinsippet i Norge. Men, når kompetansemangelen blir betydelig så vil den enkelte sektor aldri ha ressurser nok til å kunne møte alle utfordringene. Jeg drister meg til å påstå at de færreste sektorer i Norge har forutsetning til å møte eller håndtere de mest avanserte trusselaktørene der ute alene. Like fullt ser vi at nettopp de mest avanserte retter sitt fokus på norske organisasjoner, offentlige og private virksomheter, og myndigheter. Og det er også viktig å ha i bakhodet at det trusselbildet vi ser i dag ikke er sluttilstanden for trusselutviklingen. Vi ser allerede i dag at offensive aktører i økende grad automatiserer sine offensive handlinger, og med utviklingen innenfor kunstig intelligens, stordatabehandling og maskinlæring så vil utfordringene for den enkelte sektor bare bli større. Vi må derfor tenke på hvordan vi skal evne å håndtere dette i en mer kompleks fremtid – ikke bare slik situasjonen er i dag. Løsningen på kompetanseutfordringen er i stor grad samarbeid. Forpliktende samarbeid om forebyggende sikkerhet og tilpasset beste praksis for utøvelse av sikkerhetsarbeid. Samarbeid om erfaringsdeling og kompetansebygging hos hverandre, uavhengig av konkurranseforhold. Vi må samarbeide innenfor hendelseshåndtering og gjenoppretting etter hendelser – for det er en både ressurs- og arbeidskrevende jobb som ofte er vel så utfordrende som den initielle smellen når virksomheten blir angrepet og kompromittert.  Under Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse for noen uker siden presenterte ledelsen for Østre Toten kommune sine erfaringer fra da de ble rammet av et betydelig cyberangrep fra en kriminell aktør tidligere i år. Det er én uttalelse som henger igjen hos meg etter redegjørelsen de ga, og det var som følger «Det er ingen nine one one som man kan ringe når sånt treffer oss». Altså ingen nødnummer, og ingen som svarer i møte med den type hendelse. Det er bekymringsverdig. For det er ikke slik at samfunnet ikke har ressurser. Den norske stat har mange aktører som kan bistå, gi råd eller være til hjelp. Men vi har ikke tilstrekkelige mekanismer på plass som sikrer at samfunnets ressurser finner hverandre. Det er en betydelig utfordring, spesielt fordi vi ikke har nok kompetanse til å dekke alles behov. Jeg er så heldig og så privilegert at jeg har støtte fra de hemmelige tjenestene til å løse mine oppdrag. Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er uvurderlige støttespillere å ha på lag når trusselaktørene banker på døren. Etterretning, trusselvurderinger og sårbarhetsvurderinger er fantastiske verktøy når vi skal herde systemene våre, stanse trusselaktører eller i verste fall følge og kaste ut aktører som har trengt seg inn i systemene våre. Det kan være at disse ressursorganisasjonene også burde kunne støtte bredere lag av samfunnet – selv om det i seg selv er utfordrende som følge av graderingsnivå og juristiksjon. ———— Jeg tror jeg skal stanse oppramsingen av anbefalinger der, før jeg begynner å gå andre i næringen. Det er ikke Cyberforsvaret som skal løse utfordringene – hverken for et digitalt samfunn eller for helheten i et digitalt forsvar. Løsningene må like fullt finnes, for det grunnleggende budskapet er fortsatt slik det har vært de siste årene: Digitaliseringen gjør oss sårbare, det høye teknologinivået vårt fører med seg nye trusselformer og et moderne forsvar må evne å håndtere både de utfordringene som vi tradisjonelt har stått ovenfor, så vel som de nye utfordringene vi erfarer i dag og som fremtiden bringer til torgs. De siste årene har vi tatt grep for å tilpasse Cyberforsvarets organisasjon til dette nye virkelighetsbildet som jeg har beskrevet. Vi hadde en stor omstilling som ble fullført i 2018, og vi vil rundt nyttår avslutte en ny, større omstilling. Det høres ut som mye endring for en militær organisasjon, og jeg har forståelse for det synet. Samtidig forvalter vi det fagområdet i Forsvaret, og det faget i militærteorien, som er i raskest og mest radikal endring. Det stiller andre krav til oss med tanke på det å være i stand til, og å være villig til, å tilpasse og endre oss.  Jeg føler meg priviligert som sjef Cyberforsvaret som har både ansatte og tillitsvalgte som ser og forstår behovene for endring, og når vi kommer til første januar så vil vi ha en organisasjon på plass som vil bringe oss langt nærmere å kunne håndtere både dagens og fremtidens utfordringer i godt samarbeid med strategiske samarbeidspartnere fra næringslivet. Ihvertfall det omfanget av utfordringene som vi har evnet å se og kartlegge der vi står i dag. Det er viktig, fordi fremtidens krig og fremtidens konflikter kommer ikke til å være identisk med gårdagens. Militærmakten og militærteorien endrer seg som følge av teknologiutviklingen, og som følge av digitaliseringen av Forsvaret, våre allierte og våre mulige motstandere. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at fremtidens konflikt kommer til å være preget av at krigens karakter har endret seg. Det betyr at vi også må endre oss for å være relevante for det som fremtiden måtte bringe av utfordringer. Takk for oppmerksomheten! Jeg vil være tilgjengelig for spørsmål, dersom ordstyrer tillater det.

Maradona blir en helt på La Bombonera, men stjernestatusen gir ham problemer.

Maradona blir en helt på La Bombonera, men stjernestatusen gir ham problemer.

Ja. Tittelen sier vel sitt? Fy faen det blir å gjemme seg bak sofaen på lørdan, ja.

Kveldens foredrag retter et kritisk blikk mot bruken av digitale hjelpemidler i skolen, og refererer til aktuell forskning og erfaring som gir grunn til reservasjoner. Tittelen referer til Brochmanns siste bok, som har fått mye oppmerksomhet. Provosert av at hans datter på ti år fikk egen iPad i starten av 4. klasse 2019, reflekterer han over argumentene han møter og ansvaret for digitaliseringen av skolen. Gaute Brochmann er utdannet arkitekt ved AHO, har arbeidet for Mad arkitekter i Oslo, vært redaktør for flere tidsskrifter, skrevet en rekke artikler og bidratt i ulike fagbøker. Han arbeider i dag som redaktør i ArkitekturN og er fast arkitekturskribent i Morgenbladet. Dette er et innslag i serien «Grenser». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/grenser/

Tittelen er bare en referanse fra nittitallet. En film få har sett. Drit i det. Episoden handler mye om at Edward er på Kickboxing og foreldre ikke kunne være med på grunn av the "one-nine". The sweet, sweet Rona. Ronny-19. Ut på co-vidden! Og så er det noen digresjoner... See omnystudio.com/listener for privacy information.

Etter en katastrofal sesong gjør Fabio Capello sine spillere klare til en siste dans.

Etter en katastrofal sesong gjør Fabio Capello sine spillere klare til en siste dans.

Sommerkulturen står som lovet mye svakere denne uka, men her har du 40 solide minutter med åssen det går med guttæ siden sist. Tittelen sier alt. Virkelig. Alt.

Pastor Odd Arild Berge fortsetter taleserien om Den hellige ånd. Tittelen denne søndagen er Det herlige fruktfatet og temaet er Åndens frukt. Hva er Åndens frukt? Hvordan vokser disse fram i oss? To konkrete spørsmål fra talen å ta med seg og grunne på: - Hva trenger jeg for å leve et liv i Ånden? - Hvordan gir jeg næring til Ånden?

Hvordan ser USA på seg selv? Professor Janne Stigen Drangsholt om hvordan forfatter Joan Didion fanger Amerika i all sin kompleksitet. Joan Didion er et av USAs store intellektuelle ikoner. Hun begynte sin forfattergjerning omtrent samtidig som den amerikanske motstrømskulturen skjøt fart på 1960-tallet og har fortsatt å rapportere fra et USA som har vist seg å være grunnleggende polarisert. Stigen Drangsholt forteller om hvordan Didion makter å fange USA slik det virkelig er i all sin kompleksitet, gjennom å snakke om motkulturen på 1960-tallet og beholde det samme underlige perspektivet fra dette tiåret. Tittelen på Didions mest kjente essaysamling viser til en av de siste linjene i diktet «The second coming», hvor W.B. Yeats spør «hva slags utemmet beist, hvis time endelig er inne, halter mot Betlehem for å bli født?» Beistet som halter mot Betlehem kan på mange måter betraktes som hovedmotivet i Didions litterære produksjon, hvor hun med presis og kontrollert stemme dokumenterer en verden som er gått av hengslene. Dette foredraget går inn på nettopp hva slags historie Didion forteller når hun snakker om USA, med særlig fokus på den nyeste samlingen «Let me tell you what I mean» (2021). Samlingen tar utgangspunkt i forfatterens mest kjente retoriske triks som består av å komme med et (sjokkerende) utsagn og deretter følge opp med å forklare hva hun mener, og den gir innblikk i hva Didion har betydd for selvforståelsen til en nasjon som aldri har vært mer kaotisk enn i dag. Janne Stigen Drangsholt er forfatter og professor i engelsk litteratur. Dette foredraget er et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Bergen offentlige bibliotek. Opptak fra biblioteket den 26. mai 2021.

Tittelen sier alt! Følg superbrødre på Facebook og Instagram @superbrodre

Vi er tilbake med en episode om en gripende og rystende klassiker: Mønsteret rakner av den nigerianske forfatteren Chinua Achebe fra 1958. Vi løfter blikket fra vårt vestlige hvite ståsted og blir kjent med landsbyen Umofia og krigeren Okonkwo. Vi bringer siste nytt om våre favorittforfattere fra tidligere episoder, og Kari røper at hun ikke har funnet noen norske oversatte titler som overgår originalen. Men det har Andreas. Musikken er laget av Lars Håvard Ringsby. Programledere er Kari Hauknes og Andreas Kristiansen. Abonner gjerne på oss der du hører på podcast, så nye episoder (langt om lenge) dukker opp i feeden din. Takk for at du hører på!

Tittelen taler vel for seg selv? Dette må du få med deg. Vi har også fått brev fra rektor, og vi har verdenspremiere på en helt fersk låt. Lydia Nalen har også vært så raus at hun har delt sin elleville kjellar med oss. Sug og svelg, god helg! Med: Aksel Kloster, Adrian Olsen Bjørnsen og Andrea Krüger. Produsent: Pia Vagle.

DGW over, on to the next. KdB må ut. Tittelen sier vel sitt? Ikke noen lang samtale dette, men blir bra ja :)

De seneste romanene til den japanske forfatteren Haruki Murakami har vært tykke og gode, og utkommet i flere bind. Årets bok er liten og tynn, det er et illustrert essay. Tittelen er "Å forlate en katt. Hva jeg snakker om når jeg snakker om far", og er Murakamis personlig historie om barndom og slekt. Det er blitt en utrolig vakker bok å se på, men inni er det noe som SKURRER, mener vår anmelder Knut Hoem.

Vær hilset, din godbit av en lyttervenn! Først som sist: Tittelen til denne episoden er faktisk ikke clickbait. Så har vi meldt det. Casper har andre forpliktelser denne uken, så det er Christian (type Laland) og Christian (type Schjellis) som er din bobilvenn i øret denne episoden. Utover det åpenbare (altså #bobilgiftemål), så blir det en oppsummering av livet siden sist og alt det gode, gamle. Har du innspill? Tips? Ris? Ros? Send oss e-post på post@bobilpodden.no, eller følg oss på https://instagram.com/bobilpodden eller https://facebook.com/bobilpodden. Vi kjøres!

Har du hørt sangen “hjernen er alene”? Tittelen beskriver veldig godt denne episode. Beklager på forhånd

(G)øystein bringer ting til torgs denne uka. Frode og Kristopher hiver seg på. Tittelen på episoden, "Frykt, bajs og støvsuger" er bortimot perfekt. Angrer bare på at vi ikke skrev "dammsugare" istedet. Ellers 100%. Innholdet derimot er som alltifd opp til dere å prosentsette. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Quisling var vår Hellig Olav - NS justisminister Sverre Riisnæs snakker «Gal mann til rett tid» het boken som historiker Nils Johan Ringdal ga ut i 1989. Tittelen spiller på at den beryktede NS justisminister Sverre Riisnæs, en av de øverste navnene på motstandsbevegelsens liste over krigsforbrytere, ikke ble dømt i Landssvikoppgjøret. Riisnæs framsto som utilregnelig og ute av stand til hverken å forstå tiltalen eller forklare seg. Dermed unnslapp Riisnæs dødsstraff og ble isteden dømt til tvungen forvaring på Reitgjerdet sinnsykeasyl, uten at selve landssviksaken mot ham var tatt opp til doms. NRK-intervju klausulert Da saken mot Sverre Riisnæs ble foreldet i 1973 fikk den gamle naziministeren tilbake sitt pass og reiste sporenstreks til et lite kloster i byen Sortino på Syd-Sicilia. Deretter flyttet han til Wien, hvor han bodde fram til han til slutt kom tilbake til et sykehjem i Oslo hvor han døde i 1988, 90 år gammel. Mens han bodde i Wien og senere og senere også da Riisnæs kom tilbake til Oslo, ble han grundig intervjuet av den legendariske NRK-mannen Per Bøhn. I til sammen fire sesjoner, med totalt mer enn 10 timer opptak, fortalte Riisnæs om sitt liv til den pensjonerte sjefen for Dagsnytt og motstandsmannen Per Bøhn. Problemet var at opptakene ble klausulert, av familiære hensyn i Riisnæs-familien. Slik har båndene ligget urørt, bortsett fra ved en anledning i 1995, da muligens ved en glipp, det ble laget et program i P2 med noen utdrag fra intervjuet. Den 10.mars 2020 opphevet NRKs redaktørmøte klausuleringen, etter søknad fra programmet Museum i P2. For første gang er intervjuet med Riisnæs tilgjengelig i sin fulle bredde, og i dette programmet hører vi Sverre Riisnæs fortelle om sin ultranasjonale oppvekst i Vik i Sogn, hvordan han ville melde seg til tjeneste på tysk siden i Første verdenskrig og hvordan han reagerte da tyskerne kom i 1940. Jeg ble like overrasket som dere, og jeg var skuffet over at tyskerne slapp så lett gjennom, sier Riisnæs. Utdragene fra Per Bøhns intervju tar også opp forholdet til Quisling og Terboven, dramatikken på Skallum gård 8.mai 1945, hvordan Riisnæs hadde det da han bodde i «Ørnereiret» i Solør etter krigen og hva han gjorde på Sicilia. Med i programmet er også historiker Hans Fredrik Dahl. Programleder Øyvind Arntsen.

Tittelen taler for seg selv - "Hvorfor bønn er episk." Her snakker vi høyt og lavt om hva bønn er og hvordan vi kan be. Vi heier så på dere og ber for dere. Lytt til oppmuntringene og utfordringene denne episoden tar for seg. VI BEEEES!

“Da jeg fant ut DETTE ble jeg millionær!” (Clickbait) I går så jeg en video på YouTube. Tittelen var svært forlokkende. Hvem kunne ikke tenkt seg å bli millionær? For å si det sånn; jeg har sett en del YouTube videoer opp gjennom årene. Mange av dem har har “clickbait” titler og et bilde av en (svært) forskrekket/overrasket person for å illustrere en fantastiske opplevelse. Moderat og behersket nysgjerrighet blandet med sunn skepsis dekket min tilnærming til den sensasjonelle overskriften, og vel så det. Men jeg trykket “play”. Etter noen få minutter forstod jeg at den ungen kvinnen hadde helt rett. Det hun hadde gjort for å bli millionær var kun èn enkelt ting. Samtidig kjente jeg at håpet steg og et lite øyeblikk vurderte jeg å ringe banken for å åpne en ny konto. Helst av typen som hadde plass til masse penger for jeg kom sannsynligvis til å bli griserik (eller filthy rich som de sier “over there”)! Etter å ha roet meg et par hakk ble jeg igjen veldig glad og lettet. Den sensasjonelle oppdagelsen hadde ikke bare gitt meg håp om en velbeslått fremtid. Jeg forstod også at følelsen av utilstrekkelighet kom til å bli kraftig redusert. Videoen tilbød et slags skattekart. Iallfall fremstod det slik for meg. Hva var det denne unge kvinnen hadde oppdaget? Det ble etterhvert litt komisk. For hemmeligheten var ingen sensasjon. Det var sunn fornuft. "Jeg har hatt oppskriften i min besittelse lenge. I mange år faktisk. Men jeg har ikke vært i stand til å se sammenhengen. Ikke før nå." Prinsippet er enkelt og det benyttes av personer som skal løse kritiske situasjoner. Problemet er bare at ingen har forstått at det også kan brukes av enkeltpersoner. Som meg, for eksempel. La meg forklare: Når alarmen går på et skip eller en plattform i Nordsjøen samles en liten gruppe mennesker. Deres oppgave er å få oversikt over situasjonen. Når den er på plass kan de lede ulike innsatslag for å håndtere situasjonen. Det kan være å slukke brannen, finne savnede personer, stenge gass- eller oljelekkasjer eller på annen måte redde liv, unngå skade på miljøet og/eller store materielle verdier. Når man har forstått hva det dreier vil man kunne gå videre og gjøre noe som er avgjørende viktig: Sette fokus på det som er viktigst. Fokus er det samme som prioriteringer. Og nå forstår du sikkert hva den sensasjonelle oppdagelse var. Jepp, det dreier seg om å ha rett fokus. Hva bør man fokusere på? I mitt eget enkle hode tenker jeg at det er viktigst å fokusere på ting jeg lett kan gjøre noe med. Og det sier seg nesten selv at det vil være enklere å gjøre noe som du kan godt fra før enn å forsøke å gjøre ting du er halvgod på. Hvis jeg prøver å fokusere på mange ting samtidig er det lett å miste oversikt og dermed også miste fokus eller retning. Og hva skjer dersom man mister retningen? Man kan gå seg bort. Har du sett filmen Hjortejegeren? Nøff-nøff. Jeg sier ikke mer. Videoen med løfte om millioninntekt klarte altså på magisk vis å lede meg ut av det kaotiske vrimlet av trestokker. Eller skogen som det kalles. Er det en fiffig måte å si at men ikke ser skogen for bare trær, eller? Svaret er altså så logisk at jeg er flau over å ikke ha vært i stand til å se det: Ha rett fokus. Eller for min del; fokuser på det jeg er best på. Jeg ser jo nå at jeg har forsøkt å gjøre flere ting samtidig. Something`s gotta give. Det er en god grunn for at Burger King holder seg til hamburgere og Volvo bare produserer biler. De holder seg til èn ting og blir god på nettopp den ene tingen. Det handler altså om å fokusere på èn ting om gangen. Vet du hva? Det skal jeg klare. CUL8R :-) Peace. Out.   Sjekk ut Colleths ny plate!

I dette programmet tar Olaug Lillian Bjørke utgangspunkt i historien om da Jesus kom redde disipler i møte, gående på høye bølgetopper. Også i dag opplever Jesu disipler stormer; og noen av de tøffeste rammer forfulgte kristne. Denne høsten har Håvard Sveås, en dyktig kantor fra Sunnmøre, skrevet en sang som handler om dette. Tittelen er «Stå sterk i stormen», og sangen formidler nettopp dette: At det er mulig å stå sterk, midt i stormen, når man har sin styrke i Gud. Sangen er skrevet til Åpne Dørers fakkeltog som dette året har fokus på forfulgte kvinner. Videre i programmet får vi møte Aisha fra Nigeria. Som mange nigerianske kvinner har hun opplevd å bli voldtatt av forfølgere. Men gjennom Åpne Dørers traumekurs har hun fått hjelp til å bearbeide det vonde, og hun sier med overbevisning: «Gud ser oss; og han er den eneste som kan gi fred midt i det grusomme vi opplever». I programmet får du høre Håvard Sveås framføre sin egen «Stå sterk i stormen» på en nydelig måte. Vil du se sangen kombinert med vakre naturbilder fra Øyvind Kåre Sunde, kan du besøke «Naturen Syng» på facebook:https://www.facebook.com/NaturenSyng/videos/2671361072928393/  

Tittelen sier alt: Vi snakker om tramadol. I idretten, i praksis og i for høye doser. Podcastene er ingen lærebok og kan inneholde feil, generaliseringer og unøyaktigheter som følge av en muntlig overlevering. For nøyaktige anbefalinger må man derfor oppsøke publiserte nasjonale retningslinjer og andre skriftlige kilder i tillegg.

Jeg har lest romanen «Så mye hadde jeg» av Trude Marstein. Det er den beste romanen jeg har lest på mange år. Som forfatter har Trude et uhyre skarpt blikk for alle de små, men betydningsfulle tingene som oppstår rett foran nesen på oss hele tiden, uten at vi legger merke til det. Trude Marstein lodder dybden i levd liv på samme måte som en vinkjenner beskriver alle nyansene i god vin. Denne boken er et gigantisk maleri av Monika fra hun er 13 til 57 år. Sjelden har en roman satt så dype spor i meg, og den er både kritikerrost og prisbelønnet. Jeg var så heldig at jeg skulle lese boken med den hensikt å snakke med forfatteren på et arrangement som heter «Fakta om Fiksjon». Jeg ble invitert av Irene Gressli Haugen som jobber for norsk forfattersentrum på Sørlandet. Arrangementet gikk av stabelen 5. februar 2019 på Teateret i Kristiansand til full sal. Mange kom for å kjøpe billett, men måtte snu i døra. I dagens episode skal du få være med til teateret og høre samtalen jeg hadde med Trude Marstein og Irene Gressli Haugen som ordstyrer.Boken til Trude Marstein handler om Monika, og vi følger henne fra hun er 13 til hun er godt voksen. Hun lever ganske intenst, impulsivt og involverer seg i mange forhold på jakt etter tilhørighet og betydning, uten vilje til å oppgi frihet, og hele tiden uten å finne det hun leter etter. Det er som om hun alltid er på jakt etter noe nytt, og da går glipp av kvaliteten ved det hun har. Tittelen på vår samtale var i tråd med dette: «Det moderne begjær etter alt».Forholdene til hovedpersonen, Monika, er mange og ender ofte i utroskap. Roar, Tollef, Øystein, Geir, Trond Henrik og Lars. Med Geir får Monika datteren Maiken, men også det forholdet tar slutt, og Maiken blir et vanskelig barn, en enda vanskeligere tenåring. Ved romanens ende er Monika en middelaldrende kvinne i slutten av femtiårene. Foreldrene er døde, datteren er voksen. Hva slags liv har hun levd? Hva sitter hun igjen med? Et sted i romanen oppsummerer Monika det slik: «Alt jeg hadde. Kunne jeg miste det? Ja, det var mulig. Men var jeg redd for det? Definitivt, men da sto redselen og lidenskapen og stanget mot hverandre.»Velkommen til SinnSyn og fakta om fiksjon. I dag skal du få møte en av Norges desidert beste forfattere. Etter å ha lest den siste boken henne, "så mye hadde jeg",og møtt henne til samtale på teateret i Kristiansand, så skjønner jeg godt at hun rangeres på elitenivå som skjønnlitterær forfatter. Jeg gledet meg virkelig til denne samtalen, og jeg ble ikke skuffet.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg har lest romanen «Så mye hadde jeg» av Trude Marstein. Det er den beste romanen jeg har lest på mange år. Som forfatter har Trude et uhyre skarpt blikk for alle de små, men betydningsfulle tingene som oppstår rett foran nesen på oss hele tiden, uten at vi legger merke til det. Trude Marstein lodder dybden i levd liv på samme måte som en vinkjenner beskriver alle nyansene i god vin. Denne boken er et gigantisk maleri av Monika fra hun er 13 til 57 år. Sjelden har en roman satt så dype spor i meg, og den er både kritikerrost og prisbelønnet. Jeg var så heldig at jeg skulle lese boken med den hensikt å snakke med forfatteren på et arrangement som heter «Fakta om Fiksjon». Jeg ble invitert av Irene Gressli Haugen som jobber for norsk forfattersentrum på Sørlandet. Arrangementet gikk av stabelen 5. februar 2019 på Teateret i Kristiansand til full sal. Mange kom for å kjøpe billett, men måtte snu i døra. I dagens episode skal du få være med til teateret og høre samtalen jeg hadde med Trude Marstein og Irene Gressli Haugen som ordstyrer.Boken til Trude Marstein handler om Monika, og vi følger henne fra hun er 13 til hun er godt voksen. Hun lever ganske intenst, impulsivt og involverer seg i mange forhold på jakt etter tilhørighet og betydning, uten vilje til å oppgi frihet, og hele tiden uten å finne det hun leter etter. Det er som om hun alltid er på jakt etter noe nytt, og da går glipp av kvaliteten ved det hun har. Tittelen på vår samtale var i tråd med dette: «Det moderne begjær etter alt».Forholdene til hovedpersonen, Monika, er mange og ender ofte i utroskap. Roar, Tollef, Øystein, Geir, Trond Henrik og Lars. Med Geir får Monika datteren Maiken, men også det forholdet tar slutt, og Maiken blir et vanskelig barn, en enda vanskeligere tenåring. Ved romanens ende er Monika en middelaldrende kvinne i slutten av femtiårene. Foreldrene er døde, datteren er voksen. Hva slags liv har hun levd? Hva sitter hun igjen med? Et sted i romanen oppsummerer Monika det slik: «Alt jeg hadde. Kunne jeg miste det? Ja, det var mulig. Men var jeg redd for det? Definitivt, men da sto redselen og lidenskapen og stanget mot hverandre.»Velkommen til SinnSyn og fakta om fiksjon. I dag skal du få møte en av Norges desidert beste forfattere. Etter å ha lest den siste boken henne, "så mye hadde jeg",og møtt henne til samtale på teateret i Kristiansand, så skjønner jeg godt at hun rangeres på elitenivå som skjønnlitterær forfatter. Jeg gledet meg virkelig til denne samtalen, og jeg ble ikke skuffet.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

- Erik sin far vant 1 million kroner i Flax Lodd. - David var barndomsvenn med han som forgiftet apen Julius. - Tobias har kjøpt sitt første sexleketøy, og vært på legevakten i etterfølge av dette. En av disse er påstandene sanne og blir fortalt om i podcasten. Hør på, for å finne ut av hvilken. (Det finnes en liten mulighet for at ingen av påstandene er sanne)

Jeg har gjort det. Facebook, Instagram, Snapschat, Finn og hele driten er borte fra iPhone´en. Endelig fred og få :-)  Men la meg skynde meg å legge til at iPaden har fremdeles alle de nevnte mediene på plass. Det fine er at jeg slipper å forholde meg til telefonen gjennom arbeidsdagen og ellers når/hvis jeg er (eller prøver å være) sosial.  Ellers kan jeg nevne at jeg har et flunkende nytt foredrag på gang. "Hjertestarter" er 2.0 versjonen av mitt forrige foredrag. Fredag 25. januar holdt jeg det aller første hos ResQ Beredskap i Stavanger. Kraftig forbedret og med helt nye virkemidler. Du kommer garantert ikke til å gå tomhendt fra mitt nye foredrag. Jeg LOVER! Og apropos sosiale medier: Har du vært inne på instagramkontoen min i det siste? I min søken etter kunsten å gi faen har jeg endret infoen på forsiden. Ta en kikk så skjønner du hva jeg mener.  I denne episoden snakker jeg også om en bok av James Clear. Tittelen er "Atomic habits" og er et glimrende utgangspunkt for deg som allerede har gått på en smell etter å ha avlagt nyttårsløfte. Jeg lastet den ned i lydbokformat. Absolutt verdt pengene. 

Preben Strøm er fra Subsea Valley, det man gjerne kaller strekningen fra Lysaker til Kongsberg. Begrepet har sine røtter i oljeindustrien, men Preben Strøm mener det er på tide å utvide betydningen. Dette handler ikke bare om olje lenger. Store norske selskaper om Equinor og Aker Solutions kan veldig mye mer enn olje. De er helt i verdensklasse på AI, sensorikk og en lang rekke disipliner som alle de nye fornybare energiformene trenger. Nå er det på tide å tenke stort, både geografisk og energivisjonært. I Halden, på Kjeller og på UiO finner vi tilskudd av kompetanse som kan utnyttes i sol, vind, batterier, hydrogen og mye annet som verden trenger. Her skal det satses. Mot EU og på forskning. Dette handler om digitalisering, bærekraft, innovasjon og nye selskaper og på teknologioverføring. Den utvidede regionen skal bli ikke mindre enn verdens energihovedstad, mener Strøm. Tittelen er ledig.

Preben Strøm er fra Subsea Valley, det man gjerne kaller strekningen fra Lysaker til Kongsberg. Begrepet har sine røtter i oljeindustrien, men Preben Strøm mener det er på tide å utvide betydningen. Dette handler ikke bare om olje lenger. Store norske selskaper om Equinor og Aker Solutions kan veldig mye mer enn olje. De er helt i verdensklasse på AI, sensorikk og en lang rekke disipliner som alle de nye fornybare energiformene trenger. Nå er det på tide å tenke stort, både geografisk og energivisjonært. I Halden, på Kjeller og på UiO finner vi tilskudd av kompetanse som kan utnyttes i sol, vind, batterier, hydrogen og mye annet som verden trenger. Her skal det satses. Mot EU og på forskning. Dette handler om digitalisering, bærekraft, innovasjon og nye selskaper og på teknologioverføring. Den utvidede regionen skal bli ikke mindre enn verdens energihovedstad, mener Strøm. Tittelen er ledig.

Sverre jobber som paramedic i VVHF. Hans nysgjerrighet og entusiasme førte til at han i 2011 gjorde en studie på hvordan ambulansepersonell oppfattes. Tittelen var " Er pasienten fornøyd med den jobber ambulansepersonell gjør?" I dagens episode snakker jeg Med Sverre Mørk om denne studien. Hele rapporten kan du laste ned her https://www.emsnorway.no/ Vil du være med å støtte podkasten økonomisk kan du bidra her: https://www.patreon.com/Dupusterforfort Mvh Ole Kristian.

Denne gangen er det ingen MMA-prat. Vi catcher heller opp på Bilals liv som forsøkskanin på Norges Idrettshøgskole, og går gjennom boka til Martin Berkhan—The Leangains Method: The Art of Getting Ripped. Tittelen sier alt og vi tar dere gjennom de viktigste poengene, og vår refleksjon rundt det hele. Martin Berkhan er en av pionerene innen intermittent fasting og har bygd en following basert på sine banebrytende metoder og ikke minst resultater hos sine klienter. Støtt gjerne Martin og bli en ripped versjon av deg selv ved å kjøpe boken på Amazon.   - Leangains e-bok på Amazon   Get in touch! @fightnightoslo fightnightoslo@gmail.com

Tittelen sier alt. Lytt og nyt på en deilig fredag!

Bli bedre kjent med skytterdronningen fra 2015, Eileen Torp, når hun inviterer deg med hjem til seg for en prat om livet før og etter dronning-tittelen. Skytterpodden er en podcast av Norsk Skyttertidende.

Forfatter Marit Eikemo har lenge tatt for seg våre besettelser med Finn.no, facebook og ikke minst, boligmarkedet. I sin nyeste roman, som er ute denne uka, setter jakten på drømmehuset et parforhold under sterkt press. Verditaksering, møter med banken, boligstyling og visning får paret til å se på verdiene sine med nye øyne, og åpner en kløft mellom paret Hanne og Andreas. Tittelen på romanen har Eikemo tatt etter lappen boligmeglerne legger i postkassa di: "Gratis og uforpliktande verdivurdering" Og boligmegleren har en sentral plass også i denne boka, forteller Marit Eikemo til reporter Siss Vik:

1984 er en framtidsroman av George Orwell som ble utgitt i 1949, men skrevet i 1948. Tittelen, 1984, har sin forklaring i at boken ble skrevet nettopp i 1948 og Orwell valgte å snu om på årstallet. Flere nyttige fakta finner du i denne podkasten.

Thor Gotaas returnerer nok en gang til Rekommandert. Tittelen på kvelden er «Fritt Fall», og skal handle om to svært ulike tema der det å falle, frivillig eller ufrivillig, står sentralt. Vi starter med det ufrivillige; Ørkenen Sur. Et tilholdssted for arbeidsløse og bostedsløse nordmenn i USA på 1920-tallet. Ørkenen Sur lå på en søppelfylling i Brooklyn og på det meste kunne opp til 800 bostedsløse holde til på søppelfyllingen i skur som var satt sammen av det som fantes av materialer på fyllingen. I tillegg skal vi ta en prat om Gotaas' siste bok «Før og etter Wirkola» der han tar for seg skihopping i Norge fra 1940 fram til 1990 - hoppsportens gullalder i Norge.Ta spørreundersøkelsen, så vinner du kanskje en middag med Kristopher!https://ecv.microsoft.com/yGZhixcs6B Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Thor Gotaas returnerer nok en gang til Rekommandert. Tittelen på kvelden er «Fritt Fall», og skal handle om to svært ulike tema der det å falle, frivillig eller ufrivillig, står sentralt. Vi starter med det ufrivillige; Ørkenen Sur. Et tilholdssted for arbeidsløse og bostedsløse nordmenn i USA på 1920-tallet. Ørkenen Sur lå på en søppelfylling i Brooklyn og på det meste kunne opp til 800 bostedsløse holde til på søppelfyllingen i skur som var satt sammen av det som fantes av materialer på fyllingen. I tillegg skal vi ta en prat om Gotaas’ siste bok «Før og etter Wirkola» der han tar for seg skihopping i Norge fra 1940 fram til 1990 - hoppsportens gullalder i Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tittelen hans er teknisk sjef, men han er også ansvarlig for forskning og utvikling i Lerøy Seafood. Hør Harald Sveier fortelle hvorfor Lerøy har en liten forskningsavdeling og hva som er gøyere å jobbe med enn lakselus.

Tittelen sier alt. Denne gangen med evigkjekke og kule Levi som gjest.

Samisk kunst fra Barentsregionen - Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø "Duodji" er det samiske ordet for kunsthåndverk, håndbåren kunnskap som ikke veier noe. – Når man lever i et nomadisk samfunn kan man ikke ta med seg så mye, så ornamentikk, utforming og bruk av materialer på bruksgjenstander blir veldig viktig. Det er grunnen til at den nye utstillingen på Nordnorsk kunstmuseum heter "I craft – I travel light", sier en av kuratorene, Sigrid Bjørbæk fra Norske kunsthåndverkere i Nord-Norge. Utstillingen samler 17 forskjellige kunstnere fra hele Barentsregionen, fra Nord-Norge, Finland, Arkhangelsk, Murmansk og helt til den sibirske byen Naryan-Mar, som er sentrum for Nenets-kulturen. For ikke lenge siden kunne direktør Jérémie McGowan motta Norges Museumsforbunds pris "Årets museum 2017". Ikke minst på grunn av utstillingen "There is no" tidligere i vinter. I all hemmelighet ble Nordnorsk kunstmuseum forvandlet til "Samisk kunstmuseum", med ny logo på fasaden og en helt ny utstilling inne i lokalene. Tittelen på utstillingen peker på at det ikke finnes noe samisk kunstmuseum, noe direktør McGowan gjerne vil rette på. - Det er ingen regler for hva som er samisk kunst. Urban urbefolkningskunst er like viktig som kunst som skapes i mer tradisjonelle, nomadiske omgivelser. Jeg tror på en overlapping av kunstuttrykk og at vi alle bærer forskjellige identiteter i oss. Identiteter som kan forandres og forsterkes, sier direktør Jeremie McGowan. Programmet sendt første gang 13.mai 2017. Programleder Øyvind Arntsen.