Morgenbladets forskningspodkast

Intervju med Line Norman Hjorth om språk og fortellinger i Orderud-rettsaken. Hvordan fremstå troverdig? Hvordan få de andre til å fremstå skyldige? Hvordan snakke sant når en blir møtt med mistanke? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det blåser hardt rundt forskningsrådet og mange rektorer, forskere og politikere kappes om å mene noe om hvordan sikre norges forskningsmiljøer og definere hva som er verdifull forskning. Professor i vitenskapsstudier, Roger Strand, kritiserer rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen for å være for opptatt av å beskytte grunnforskningen. All den tid samfunnet og naturen behøver forskning vi kan bruke til å løse de akutte problemene vi står ovenfor. Morgenbladet har snakket med begge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er det snakk om et paradigmeskifte innen behandlingen av posttraumatisk stressyndrom eller er det snakk om overdreven entusiasme av middelmådige resultater? Joar Øveraas Halvorsen, psykologspesialist og forsker ved NTNU, er kritisk til forskningsformidlingen av resultatene fra MDMA-assistert behandling. Psykologspesialist, MDMA-terapeut og forsker Ivar Goksøyr har selv sett gode resultater og argumenterer for mer forskning. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Statsviter og tidligere SV-er Ingvild Reymert, ser ikke problemet. Civita-skribent og professor i kulturstudier, Torkel Brekke, ser problemet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva vil vi at verden der ute skal tro om Norge og hva går norges befolkning rundt og tror - om Norges verdier, bragder og planer? Historieprofessor Eirinn Larsen og retorikkforsker, Kristian Bjørkdahl, samtaler om dette og mer i ukas episode av Morgenbladets forskningspodkast. Begge har forsket på disse spørsmålet i prosjektet Nordic Branding: The Politics of Exceptionalism. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvor mye skal regjeringen blande seg inn i hva det skal forskes på og med hvem? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan kan høyere matvarepriser føre til konflikt? Og hvordan kan konflikt føre til høyere matvarepriser? Ida Pallin Bostadløkken har intervjuet seniorforsker ved PRIO, Ida Rudolfsen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Omtrent 60.000 barn i norge i dag har diagnosen ADHD. Det er den vanligste utviklingsforstyrrelsen blant barn i norge, ved siden av epilepsi, cerebral parese og autisme. Men det som skiller ADHD-diagnose fra andre diagnoser er i hvor stor grad den henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Det er tre ganger så høy sannsynlighet for at at barn fra et lavt utdannet hjem får diagnosen, sammenlignet med sannsynligheten for at et barn hvis foreldre har mastergrad eller mer, får den. Det har lenge vært diskusjoner. Kan det være at skolesystemet ikke takler et normalt mangfold av rolige og urolige barn, hvorfor får ikke jenter diagnosen, er det ufarlig å medisinere barnas atferd med et amfetaminlignende medisin og ikke minst, hvorfor har sosial bakgrunn så mye å si? Ida Pallin Bostadløkken har snakket med to ADHD-eksperter til denne episoden. Først får du høre forsker ved folkehelseinstituttet, Fartein Ask Torvik, som studerer sammenhengen mellom ADHD og foreldrenes utdanningsnivå før du får høre psykologspesialist Anne Marie Fosse Teigen som fikk sin diagnose da hun var 51 år gammel. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi har snakket om dette, trans, i minst hundre år. Likevel blir fenomenet og kravet om rettigheter og behandling fremstilt som noe nytt. Ketil Slagstad har nylig skrevet doktorgrad om transpersoners medisinske reise fra etterkrigstiden og frem til i dag og kan blant annet fortelle oss at det å bli tatt på alvor i medisinen og psykiatrien ikke nødvendigvis er et gode for en minoritet som bryter med normene i et samfunn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor krangler skogforskerne om klima? Gunnhild Søgaard, forskningssjef i NIBIO og leder for avdelingen skog og klima og Erik Framstad, senioforsker ved NINA, diskuterer hvorvidt det er et godt eller et dårlig klimatiltak å dure frem i norsk skogbruk. Programleder: Ida Pallin Bostadløkken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har vi sett apotekene tømmes for jodtabletter og samtalen om nedrustning igjen ta plass i offentlig debatt. Mange lurer på hvem som har atomvåpen, hvorfor vi fortsatt har dem, hvor stor skade kan de gjøre og hvor nær er vi egentlig en atomkrig. Nå som atommakten Russland har gått til krig og ser ut til å være villig til bryte med alle internasjonale konvensjoner. Morgenbladet har invitert en av landets fremste eksperter på nettopp disse spørsmålene, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Målfrid Braut-Hegghammer. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Professor og statsviter Tore Wig mener at personvernslovene og forskningsetikken har gått amok i kravet om samtykke og at dette hindrer samfunnskritisk forskning på blant annet terror og pandemitiltak. Professor og historiker Kjetil Jakobsen mener at Tore Wig kanskje har misforstått hva forskningsetikk er. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er akademisk boikott en god idé? Morten Irgens, dekan ved høyskolen Kristiania, førsteamanuensis i russisk språk og kultur ved universitetet i Tromsø, Yngvar Steinholt og russiske Elena Tkachenko, forsker og dosent ved OsloMet, diskuterer spørsmålet i lys av Kunnskapsdepartementets brev om strenge innstramminger i forskningssamarbeid med Russland. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tormod Heier, oberstløytnant i hæren og professor ved forsvarshøyskolen snakker om å ha tatt feil av Putin og om hva han tenker som situasjonen slik den ser ut i dag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan synes du det er å prate om McMusic, lineær TV og leirskole? Hvis du liker det, kan det se ut til at du er en av mange. I denne episoden får du høre nevropsykolog Ylva Østby fortelle om nostalgibegrepets historie og nyere forskning, medieviter Trine Syvertsen om hvordan milleniumsgenerasjonen mimrer i sosiale medier og tilslutt får du høre Ida Pallin Bostadløkken forsøke lokke frem det aller siste innen nostalgi, pandeminostalgi, hos sine kolleger Hanne Østli Jakobsen og Bjarne Riiser Gundersen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva sier du til bacon laget av en genredigert fettfattig gris eller en permanent prepubertal galte? I denne episoden får du høre molekylærbiolog Sigrid Bratlie fortelle om de siste fremskrittene, og etiske problemstillingene, innen bruk av genteknologien, CRISPR, på gris. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tidligere i vinter viser politisk kommentator i Morgenbladet, Aslak Bonde, til borgerlønn som en billig og kanskje den mest fornuftige løsningen på de skyhøye strømprisene. Etter at staten har delt ut koronapakker og strømstøtte så har samtalen om borgerlønn igjen fått ny giv. Ideen, universal basic income, går ut på at alle landets myndige borgere skal motta en fiks pengesum fra staten hver måned uten noen krav til gjenytelse. Og man har sett ulike variasjoner av borgerlønn dukke opp rundt om i verden som en måte å redde ulike næringer på. I Irland, for eksempel, innføres det i disse dager en grunninntekt de neste tre årene til et par tusen kulturarbeidere. Vi vil vite hva økonomene har å si om borgerlønn i dag og har invitert en som tidligere har uttalt seg noe kritisk, Simen Markussen og en som flere ganger har uttalt seg positivt til en slik ordning, Kalle Moene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

På tross av de gode ordningene vi har i Norge, som gratis grunnskole og billige lån fra Lånekassen, faller mange studenter fra utdanningsløpet før de har oppnådd en høyere grad. Og blir stående igjen med gjeld og år tapt i arbeidsinntekt. Aller høyest er frafallet fra master og doktorgradsstudier. Og det er én faktor som mer enn noe annet som kan forutsi om studenten vil fullføre eller ikke: dine foreldres utdanningsnivå.Tidligere i vinter skrev professor Jonas Kunst i Khrono om førstegenerasjonsstudentenes alt for høye frafall og professor i pandemistudier Svenn Erik Mamelund fulgte opp med å dele av sine erfaringer som akademiker fra arbeiderklassen i samme avis. Morgenbladet skrev nylig en sak om dette hvor vi får innsikt i erfaringene og tankene til en førstegenerasjonsstudenten, Juni Katrine Lie, som selv skriver master i sosiologi om klasse og akademia under veiledning av forskeren og elektrikeren, Jørn Ljunggren. Svenn Erik Mamelund og Jørn Ljunggren gjester ukas episode av Morgenbladets forskningspodkast. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I månedene før jul ble Morgenbladets spalter varme av diskusjonen om terapeutenes rolle i våre kjærlighetsliv. Professor og psykoanalytiker, Siri Gullestad og flere med henne, utgir bøker om kjødets lyst og behovet for en trygg havn og om hvordan finne fred i krysset mellom disse kreftene. Karin Gundersen og Christian Refsum, begge professorer i litteratur har kritisert det de mener er psykologenes reduserende språk og perspektiv på våre vondeste og skjønneste opplevelser som vi så ofte kan lese om i nettopp skjønnlitteraturen.Terapeutene har på sin side den erfaring at de har lyttet til folk, time etter time, gråte og klage over at lysten ikke retter seg mot riktig menneske. Bøkene forfattet av terapeutene og kritikken fra litteraturviterne ender opp med at vi står ovenfor spørsmålet: Hva er kjærlighet, egentlig? Og hvem gir oss det beste svaret, psykologien eller litteraturen?Morgenbladet har invitert to av de som har deltatt i ordskiftet til å svare på dette, psykoanalytiker og professor Siri Gullestad og oversetter og professor Karin Gundersen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det finnes omtrent 20.000 utenlandsadopterte i Norge og den siste tiden har man fått lese flere kronikker og essays i ulike aviser og nettfora om hvordan det er å vokse opp i en familie og en majoritetsbefolkning som ikke likner en selv i utseende og om all rasismen mange har blitt utsatt for. Samtidig ser man at adoptivforeldre og fagmiljøene etterlyser tettere oppfølging av familier som har adoptert barn.I ukas avis har vi fått lese et essay skrevet av forfatter og psykiatrisk sykepleier, Synne Sun Løes, om hvordan hun har opplevd oppveksten som adoptert fra Korea og om hva hun mener mangler i samtalen om utenlandsadopsjon.I ukas episode av Morgenbladets forskningspodkast får du høre psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet, Leila Torgersen, og forfatter og psykiatrisk sykepleier, Synne Sun Løes, i samtale om hvordan det går med de adopterte og om hvem adoptivforeldrene er og bør være. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De siste ukene har Morgenbladets journalister og faste skribenter skrevet om fjorårets verste ledere. Vi har fått lese om Etiopias Abiy Ahmed, Storbritannias Boris Johnson, Libanons Michel Aoun og Indias Narendra Modi - for å nevne noen. Og listen ser ut til å kunne vært enda lenger. Demokratiet må passes godt på og pandemien har svekket folkets makt over hele verden.Ida Pallin Bostadløkken har snakket med to av jurymedlemmene bak kåringene av de aller verste lederne, professorene Carl Henrik Knutsen og Lise Rakner. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Du har en sjel, du kan manifistere det du ønsker deg og riktig krystall til riktig tid kan gjøre underverker. Det foregår en en digital, nyåndelig fremvekst av unge influensere som har gått fra å selge skjønnhet og mote til å selge deg kosmisk selvrealisering. Morgenbladet har snakket med forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, Tore Rafoss, om de nye utforskerne av new-age-universet. Hvem er de som trekkes mot disse ideene og hva vil de oppnå? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

To av Morgenbladets journalister har besøkt det nynazistiske samlingsstedet Haus Montag i den østtyske byen, Pirna. Huset eies av en nordmann med tidligere tilknytning til det nynazistiske miljøet i Norge. Ida har intervjuet en av journalistene bak reportasjen, Pål Velo, professor ved UiO og leder for senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo og forfatter av boka Det mørke Tyskland (2021), Astrid Sverresdotter Dypvik om hva som foregår i de høyreekstreme miljøene i Norge og Tyskland i dag. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det bygges over en lav sko her til lands. Nye veier, nye hytter, nye datasentre. Morgenbladet har i en rekke saker dekket hvordan plan- og bygningsloven brytes, eller rett ut ikke forstås, i mange av landets kommuner. Skogsnipa fordrives til fordel for en bredere og raskere E6 og strandsonene bygges bort. Og naturtapet øker i takt med utbyggingen. Nå har vi fått nye regjering og dermed ny regjeringsplattform: Hurdalsplattformen. En av dem som flere kritiske kommentarer til naturens plass i plattformen er professor i biologi ved Universitetet i Bergen, Vigdis Vandvik. Ida Pallin Bostadløkken slo på tråden til biologen for å høre med henne hva hun fant i sin lesning av styringsdokumentet. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne uka tar vi for oss ISTDP, en terapiform som på norsk kan oversettes til intensiv dynamisk korttidsterapi. Denne terapimetoden benyttes i behandling mot angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser og tilbys til de som kalles behandlingsresistente pasienter. Metoden er som navnet tilsier, intens og så kortvarig som mulig. Og her i Norge er terapimetoden blitt populær. Det er ingen land i verden som har flere ISTDP-terapeuter. Ida Pallin Bostadløkken har snakket med Jonas Sharma-Bakkevig som er psykologspesialist og en av dem som kurser og veileder psykiatere og psykologer ved ISTDP-instituttet og med psykolog, stipendiat og tidligere ISTDP-pasient, Camilla Bärthel Flaaten, som tidligere i år sendte inn en bekymring til Psykologitidsskriftet hvor hun melder at denne terapiformen kan gjøre skade - noe hun selv har opplevd. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne uka får du høre Simen Sætre prate om hva han og Kjetil Østli har lært om forskning, næring og politikk i arbeidet med sin nylig utgitte bok, Den nye fisken (2021). Og seniorforsker (FHI) og lege Merete Eggesbø fortelle om hva hun har funnet i sin forskning på hvordan miljøgifter virker inn på helsen til fosteret i livmoren og barnekroppen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva skal til for å bli trodd som offer i en voldtektssak i rettsalen i dag? Ida Pallin Bostadløkken har intervjuet rettssosiolog og forsker ved UiO, Solveig Laugerud, som har intervjuet tjuefire kvinner om hvordan de opplever beviskravene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Koronaforskerne krangler på sosiale medier. Spørsmålene er mange, tiltakene rundt om i verden er strenge og viruset muterer. Samtidig mangler det fortsatt en hel del forskning. Forskningsjournalist i Morgenbladet, Jon Kåre Time, forteller om hva han fant i sine undersøkelser fra skyttergravene og Ida Pallin Bostadløkken har intervjuet twitterlegende og overlege ved FHI, Preben Aavitsland. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Stadig får vi avsløringer om fusk i sosialpsykologen. Ida har snakket med psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg og professor i sosialpsykologi, Beate Seibt, om hvorfor det fuskes, hvordan fukse og hvordan forhindre det i fremtiden. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er det et problem at mange norske forskere blir forbigått av utenlandske søkere i konkurransen om forskningsstillingene i Norge? Ja, mener forsker ved Folkerettsinstituttet, Cecilie Hellestveit. Nei, mener professor ved UiO, Tore Wig. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Er akademikernes ytringsfrihet truet? I så fall: av hva? Ida Pallin Bostadløkken tok turen til Institutt for samfunnsforskning for å høre hva medieviter og forsker Kjersti Thorbjørnsrud og lederen for akademiet for yngre forskere, Ingrid Lossius Falkum, mener om dette. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Bør vi vaksinere barna for å beskytte alle andre enn dem selv mot Covid-19? Dette spørsmålet engasjerer forskerne. Ida Pallin Bostadløkken har snakket med overlege Margrethe Greve-Isdahl ved FHI og samfunnsøkonom Ingrid Hjort om hvorfor vi bør vaksinere barn og ungdom mellom 12-15 år i Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Snart kommer første episode av Morgenbladets forskningspodkast. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.