Podcasts about sigrid bratlie

20. mai 2025 I dag er vi så heldige å ha med oss CEO Namir Hassan i Zelluna. Det blir en lang og hyggelig prat om bakgrunnen for sammenslåingen av Zelluna Immunotherapy og Ultimovacs, hva som gjør teknologien til Zelluna unik, den enestående patentsituasjonen til selskapet, hva som skjer i celleterapi-feltet internasjonalt - og ikke minst om det veldig spennende året som kommer, der Zelluna for aller første gang skal inn i klinikk. Dette er da den tredje podkasten på rad vi har om celleterapi, så om det var en del begreper du ikke forsto, så lytt gjerne til de to foregående podkastene med henholdsvis Sigrid Bratlie som omhandler celleterapi generelt og Karl-Johan Malmberg om hans forskning på NK-celler, som han får Kong Olav Vs kreftforskningspris for av Kreftforeningen i år.

30. april 2025 I dag har vi med oss Sigrid Bratlie, strategisk rådgiver i Kreftforeningen og Langsikt - og ikke minst høyaktuell med bok om covid-pandemiens opphav: "Mysteriet i Wuhan". I dag er temaet celle-og genterapier, noe Sigrid kan mye om. Vi snakker om: Hva er det, hvilke behandlinger er godkjent, hva er flaskehalser og muligheter. Og vi snakker selvfølgelig mye om det norske forskningsmiljøet her, vårt porteføljeselskap Zelluna og; Karl-Johan Malmberg sin forskning som han i år er gitt Kong Olav Vs kreftforskningspris av Kreftforeningen. Han for den for sitt arbeid med NK-celler, det vil si naturlig drepeceller. Sigrid kommer tilbake i podkasten 11. juni. Da skal vi snakke om potensialet i kombinasjonen kunstig intelligens og bioteknologi, og hvilke implikasjoner det kan ha for kreftfeltet. Send oss gjerne spørsmål!

 Hvordan leve til du er 100. Molekylærbiolog Sigrud Bratlie forteller deg hvordan du kan hacke deg til et lengre liv. Lev lenge og godt, Sigrid Bratlie gir deg hemmelighetene.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tre raringer møtes for å fekte med funfacts. Om livets kode, lek med livet, og nesten livløs måne.Raringer:Frédéric Lindboe (@forskerfrederic),Sigrid Bratlie (@sigridbratlie),Andreas Wahl (@andreas__wahl)

I anledning dagen så har vi satt sammen et ekspertpanel med verdens beste vitenskapskvinner, som skal svare på disse spørsmålene: - Kan man endre DNA på et voksent menneske? - Hvorfor har det blitt forsket så lite på kvinnehelse? - Kan man endre DNA på et voksent menneske? - Hva er egentlig et kvantedataprogram? - Hva ville forventet levealderen vært hvis helsevesenet ikke fantes? - Har månefaser noe å si for mensen? - Kan vi plassere kvantedatamaskiner i verdensrommet for å holde dem kalde nok? - Kan katten din bli allergiske mot deg? - Gjør mikrobølgeovn maten usunn? I panelet: Fysiker Marianne Bathen, Lege Ellen Støkken Dahl Molekylærbiolog Sigrid Bratlie. Hør episoden i appen NRK Radio

Sigrid Bratlie har doktorgrad i molekylærbiologi, og jobber for tiden som spesialrådgiver i Kreftforeningen, og prosjektleder i NCE Heidner Biocluster - Norges ledende næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon.For sin kreftforskning ble hun i 2015 tildelt Hans Majestet Kongens Gullmedalje - I 2020 ga hun ut boka Fremtidsmennesket - og senest i år fikk hun Naturviterprisen for sin vitenskapsformidling.Vi prater om genredigering i forbindelse med aldring, sykdom, matproduksjon og dyr. CRISPR-Cas9 i full blomst.Med andre ord: evig liv, immunitet mot kreft, trær som redder verden og mammuter.I tillegg diskuterer vi problematikk som oppstår når politikk, media og influencere kaprer fagdebatter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Veien til en Nobelpris var lang og kronglete for Katalin Karikó. I mange år kjempet hun i motbakke uten at noen hørte på ideen hennes. Den gikk ut på å bruke mRNA for å få kroppen til å produsere sin egen vaksine. Så kom COVID, og nå er hun en av de mest feirede forskerne i verden. I denne episoden snakker vi om de vitenskapelige Nobelprisene: hvorfor du trolig har huset fullt av kvanteprikker og hvorfor vi kanskje står ovenfor et vaskeekte paradigmeskifte i fysikken. I panelet: Sigrid Bratlie, Ole Martin Løvvik og Ola Nilsen. Hør episoden i appen NRK Radio

Med oss i studio denne uken har vi generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, og Sigrid Bratlie som er molekylærbiolog. Vi diskuterer om menn og kvinner like utsatt for å få kreft? Er det krefttyper som rammer flere kvinner enn menn? Påvirker hormonene våre om og hvordan vi utvikler krefttyper? Forskes det like mye på kreft hos kvinner og hos menn? Er behandling og oppfølging tilpasset kjønn? Tas det hensyn til vekt, hormoner, fertilitet osv? Alt dette og mye mer snakker vi om i denne episoden!Reklame: Prøv bookbeat: www.bookbeat.no/femihelse Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finnes mange eksempler på «naturlig» genmodifiserte organismer. Det er vanskelig å skille hva som er genmodifisert eller ikke. Denne teknologien kan ha mange fordeler, så hva skyldes skepsisen mot genmodifisering i Norge? Professor Melinka Butenko og forsker, forfatter og samfunnsdebatant Sigrid Bratlie møtes til en samtale om genmodifisert mat. Programleder er Elina Melteig.

Youtube videopod:https://www.youtube.com/watch?v=9BeguFnXJVICrispr er allerede brukt suksessfullt og vil endre vår fremtid bokstavelig talt. Vi snakker om evig liv, etikk og hvor positivt dette mest sannsynlig vil være for de som trenger det mest.Sigrid Bratlie er utdannet molekylærbiolog ved University of Glasgow og Imperial College London i Storbritannia. Hun har en Phd fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo, et arbeid som ble tildelt H.M Kongens Gullmedalje i 2015. Sigrid jobbet deretter i flere år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet med faglige og politiske spørsmål knyttet til genteknologi.Sigrid's bok:https://kagge.no/forfattere/sigrid-bratlie/Crispr:https://no.wikipedia.org/wiki/CRISPRFoto-rettigheter episodegrafikk:Sturlason Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I USA testes nå verdens første behandling som man håper skal kurere HIV hos alle. Til nå har HIV-pasienter måttet stå på bremsemedisiner resten av livet, men nå testes det ut en ny metode - basert på CRISPR og genredigering - som kan ta knekken på viruset med én behandling! Med overlege Vidar Ormaasen og molekylærbiolog Sigrid Bratlie. Hør episoden i appen NRK Radio

I de siste ukene har biologer diskutert på nett om kjønn er en grunnleggende, binær egenskap ved naturen. Er det sånn at alle organismer må ha én hann og én hunn for å formere seg? Har det i så fall noe å si for den store kjønnsdebatten? Med biologene Glenn-Peter Sætre og Sigrid Bratlie. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva har skjedd innen forskning på kreft og behandlinger i de siste årene? Hvordan kan vi se kreft i et kvinneperspektiv? Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, og molekylærbiolog, Sigrid Bratlie vier karriere og engasjementet sitt til noe av det viktigste fremtiden og vi trenger; formidling av og forskning på kreft og behandling av kreft. De deler varmt om den meningsfulle jobben, om håpet begge har for fremtidens kreftbehandlinger, og om verdien av å ta egen kropp og helse på alvor gjennom livets løp. For mer informasjon om de ulike screeningprogrammene: Kreftforeningen.no  Trenger du noen å snakke med etter å hørt på episoden: Ring 21494921, Kreftforeningens støttetelefon hvor du kan være anonym

Det er mye spennende som skjer rundt genteknologi for tiden. Og nettopp det handler denne episoden av Genopodden om. Hvor står forskningen? Hva skjer med reguleringen? Har det skjedd noe spesielt for storfe? Og hva skal landbruket mene?Gjesten vår er Sigrid Bratlie, som flere nok kjenner fra den aller første episoden Genopodden. Sigrid omtales som en av de mest kunnskapsrike personene vi har om bio- og genteknologi. Hun er flittig brukt som kommentator i media og foredragsholder. Molekylærbiolog, og nå spesialrådgiver om bioteknologi for Kreftforeningen og NCE Heidner Biocluster.Vår reporter, Turi Nordengen, har tatt en prat med Genos administrerende direktør, Kristin Malonæs, om Genos tanker om mulighetene og utfordringene rundt genteknologi og regulering. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva sier du til bacon laget av en genredigert fettfattig gris eller en permanent prepubertal galte? I denne episoden får du høre molekylærbiolog Sigrid Bratlie fortelle om de siste fremskrittene, og etiske problemstillingene, innen bruk av genteknologien, CRISPR, på gris. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

- Månen blei dannet da en liten planet krasjet med jorda (sier den rådende hypotesen). Endret dette også jordas rotasjonshastighet? - Fyller mann en ku med gress, kommer det melk ut. Kan man få til det samme med en maskin? - Hvordan oppstod to kjønn? Var det et mellomstadium? - Roterer alt i universet? I så fall: hvorfor? Og er det en foretrukket retning? - Er vaksinene gode nok? - m-RNA vaksiner og kreftbehandling - Om perspektiver i verdensrommet - Fargeforandring hos hummer - Hvor smart var det av mennesket å kvitte seg med pelsen? Panelet: Cellebiolog Katharina Vestre Astrofysiker Vegard Rekaa Molekylærbiolog Sigrid Bratlie. Hør episoden i appen NRK Radio

Tre raringer kjemper om å ha den beste historien fra virkeligheten. Den etisk betenkelige historien bak assistert befruktning, den nye arten Mamil, og de sveitsiske rødrevene som fikk en million hønsehoder for å bli vaksinert mot rabies.Raringer:Andreas Tjernshaugen,Sigrid Bratlie,Andreas Wahl

Raringer av det runde bord, slåss med det snodigste de har i hodet. Nordmenn har lurt verden til å tro at blåhval er blå, krisp gensaks, og en god grunn til å styre unna bellyshots. Raringer:Andreas Tjernshaugen (@andreastjern ),Sigrid Bratlie (@sigridbratlie ),Andreas Wahl (@vitenwahl )

Healthtalk har hatt besøk av mikrobiolog, forfatter og spesialrådgiver i Kreftforeningen, Sigrid Bratlie. Hun er for tiden aktuell med boken “Fremtidsmennesket. Hva den biotekologiske revolusjonen betyr for deg”. Vi rakk å snakke om mange spennende temaer, alt fra CRISPR og sykdomsbekjempelse til gendoping og aldring. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det originale SARS-CoV-2-viruset fra Wuhan er nesten helt borte. Nå er det mutantene som har tatt over, og vi må ruste oss for en framtid der corona potensielt kan bli like vanlig som sesonginfluensa. Men hva er det egentlig som gjør at det muteres? Og hvor farlig er det? Og hva kan bli den neste mutasjonen? Vi snakker med molekylærbiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen, Sigrid Bratlie.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan kan biotech løse noen av de store utfordringene knyttet til bærekraftig matproduksjon og kurere alvorlige sykdommer det ikke har vært mulig å behandle før? Det svarer seniorrådgiver og molekylærbiolog i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie på.— Jeg er spesielt opptatt av hvordan bioteknologi kan gjøre verden til et bedre sted ved å fremme bærekraftig utvikling, bedre folkehelse og redusere sosiale forskjeller.Dette lørner du: Biotech Bærekraftig utvikling Livets kode Bioterror See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan kan vi drepe kreftceller i skjelettet gjennom radioaktiv alfastråling? Og hvordan kan vi ta kontroll over evolusjonsprosessen? I denne episoden av #LØRN snakker Sunniva med kommunikasjonssjef i Bayer, Frode Nakkim, om genredigering, legemidler basert på Thorium-227 og hvorfor vi ikke må frykte de etiske utfordringene slik at vi går glipp av mulighetene. — Vi må ikke frykte de etiske utfordringene så mye at vi går glipp av mulighetene, forteller han i episodenDette lørner du: Biotech Etikk Målsøkende molekyler IFE Anbefalt litteratur: Bioteknologirådet Se fordeag med Sigrid Bratlie og Ole Johan Borge See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

*Dette er versjonen av denne episoden som går litt dypere. Radioversjonen som er merket Abels forgård.* Det er 20 år siden det menneskelige genom blei kartlagt, og fortsatt er vi bare i startgropa av revolusjonen dette førte til. Det meste må skrives om: Historien om oss selv, artene rundt oss, sykdom og kanskje livet selv. Vil du forstå hva Black Lives Matters handler om, må du forstå dette vitenskapelige gjennombruddet. Ukas makker: Molekylærbiolg Sigrid Bratlie

*Radioversjonen av denne episoden. Versjonen som går i dybden er merket Abels kjeller.* Det er 20 år siden det menneskelige genom blei kartlagt, og fortsatt er vi bare i startgropa av revolusjonen dette førte til. Det meste må skrives om: Historien om oss selv, artene rundt oss, sykdom og kanskje livet selv. Vil du forstå hva Black Lives Matters handler om, må du forstå dette vitenskapelige gjennombruddet. Ukas makker: Molekylærbiolg Sigrid Bratlie

I snart 250 år har vi utviklet og forbedret vaksiner. Vi lurer og lærer opp kroppens immunsystem til å angripe de sykdomsfremmende mikroorganismene ved å vise frem noe ufarlig som likner på dem. Det er altså ikke vaksinen som gjør at vi ikke blir syke, men at immunsystemet har fått «utdannelse» av vaksinen. Med Covid-19 tar vi i bruk en helt ny vaksineteknologi. En som er mye raskere å utvikle og tryggere enn noen foregående. I dag snakker vi med doktor i mikrobiologi Sigrid Bratlie.

I snart 250 år har vi utviklet og forbedret vaksiner. Vi lurer og lærer opp kroppens immunsystem til å angripe de sykdomsfremmende mikroorganismene ved å vise frem noe ufarlig som likner på dem. Det er altså ikke vaksinen som gjør at vi ikke blir syke, men at immunsystemet har fått «utdannelse» av vaksinen. Med Covid-19 tar vi i bruk en helt ny vaksineteknologi. En som er mye raskere å utvikle og tryggere enn noen foregående. I dag snakker vi med doktor i mikrobiologi Sigrid Bratlie.

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Sigrid Bratlie som er molekylærbiolog, vitenskapsformidler og forfatter. Bratlie forklarer hva en vaksine er, hvordan den fungerer vaksiner og hvorfor er vaksinen som nå kommer for å bekjempe Covid annerledes? Hva burde vi vite om den og hva er de rasjonelle og irrasjonelle fryktene rundt denne? — At covid-19-pandemien har skapt en ikke så rent liten bioteknologirevolusjon, som gjør oss enda bedre rustet neste gang det kommer en pandemi (for det gjør det), forteller hun I episoden Dette LØRNER du: Vaksiner for dummies DNA og RNA Vaksineskepsis Anbefalt lesning https://www.bioteknologiradet.no/ See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden av Sykepleierpodden snakker Silje og Lill med molekylærbiolog Sigrid Bratlie og Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen for helsesykepleiere, om vaksinering, vaksineskepsis og nødvendigheten av informasjon. Det er viktig at befolkningen og sykepleiere er informert om vaksinen og hvordan den fungerer. Sykepleierne må med rundt bordet når vaksinasjonsløpet planlegges både sentralt og lokalt. Helsesykepleierne er på flere områder nøkkelen i dette arbeidet.LENKER TIL DENNE EPISODENSigrid Bartlie på TwitterAnne Karin Swang og LaH NSF på NSF.noLill Sverresdatter Larsen på TwitterFØLG OSS I SOSIALE MEDIER:Sykepleierpodden på FacebookNSF på FacebookNSF på InstagramNSF på TwitterNETTSIDEN VÅR:www.nsf.noPRODUKSJON:Sykepleierpodden produseres av Shaw Media. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden av LØRN bokbad snakker, Silvija Seres, med forfatter av boken Fremtidsmennesket, Sigrid Bratlie. Sigrid har bakgrunn i molekylærbiologi ved University of Glasgow og Imperial College London., og hun har en Phd i kreftbiologi fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo. Hun ble også ble tildelt H.M Kongens Gullmedalje i 2015 for dette arbeidet. Med boken ønsker hun å skape begeistring og nysgjerrighet om menneskets fascinerende biologi, men samtidig mane til ettertanke om hvilket stort ansvar vi har, nå som bioteknologien lar oss hacke biologien vår i alle livets faser. — Historien om livslang kjærlighet kan ikke skrives kun med bokstavene A, C, G og T, forteller hun i episoden Dette lørner du: Faglitteratur   Digitalisering på arbeidsplassen Omstilling Økonomi  Kunnskap for fremtiden Anbefalt litteratur: To andre bøker kom ut nå i høst som også tar for seg viktige, kontroversielle teknologier som det er stort behov for folkeopplysning om: Vi er stjernestøv av Sunniva Rose og Myten om maskinene av Morten Goodwin. Anbefaler begge! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hør om nytteverdi av gener og likheten mellom folk og fe. Hva er et gen og DNA, egentlig? Hemmeligheten om kildekodene våre er det Sigrid Bratlie prøver å fortelle programlederne Rasmus Lang Ree og Mari Bjørke om i denne Genopodden. Det som er så bitte-bittesmått er så viktig for det som er stort. Vi mennesker er jo 99 prosent lik sjimpansen, men bare en halv banan! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I forrige uke ble det gjort endringer i bioteknologiloven. Men hva er egentlig endret? Og hva betyr det for kreftrammede? Awa snakker med rådgiver i Kreftforeningen, Sigrid Bratlie, og kreftrammede Camilla Østvik om de nye endringene. Du kan også lese mer om bioteknologiloven på ungkreft.no

2000 nordmenn har blitt spurt om sine holdninger til bruk av genredigering på dyr og planter i norsk landbruk og akvakultur. Dette er gjort i en stor ny, norsk undersøkelse. Sigrid Bratlie, fra GENEinnovate har ledet arbeidet med undersøkelsen er i studio hos programleder Frida Gunnestad Johansen, sammen med Eli Grindflek, Forskningssjef i Norsvin og prosjektleder i geneinnovate samt Ola Hedstein, adm.dir, Norsk Landbrukssamvirke. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Og, ærlig talt, hva skal vi med visdomstennene? De skaper bare trøbbel. Har kroppen vår virkelig suboptimale løsninger? Blir vi immune hvis vi har hatt kovid 19? Hvor mange snøfnugg er en gjennomsnittlig snøbyge laget av? Stemmer det at alle fnugg er unike? Vann utvider seg når det fryser, men hva skjer da hvis vi legger en helt tett beholder med vann i fryseren? Hva er egentlig vitsen med virus? Kan UV-lys brukes til å desinfisere virus-infiserte klær og utstyr? I panelet: Molekylærbiolog Sigrid Bratlie. Immunolog Tone Gregers. Kjemiker Einar Uggerud. Programleder Jan Erlend Leine.Produsent Guro Tarjem.

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også forbedre både næringsinnhold og utbytte i samme slengen. Og så må vi sørge for at sykdommer ikke ødelegger avlinger uten et voldsomt forbruk av sprøytemidler. Det kan være mulig å gjøre poteter motstandsdyktige mot tørråte, som til tross for intensiv og kostbar sprøyting, ødelegger for 60 millioner kroner årlig her i landet. Bioteknologi, brukt riktig, kan tilby mange løsninger på fremtidens behov til glede for mennesker og naturen rundt oss.

Verden får stadig flere munner å mette. Det legger et enormt press på jorda og de begrensede ressursene vi tross alt har. Noe må skje, og fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket, Sigrid Bratlie, peker i dagens podkast på noen av svarene. Hun er tidligere seniorrådgiver i Bioteknologirådet, har doktorgrad i molekylærbiologi og er selverklært vitenskapsentusiast. Som om ikke det var nok er hun også spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. Bratlie peker på to viktige trender som er viktige for alle som ikke orker tanken på bare å spise planter. Den ene handler om planter, men om å tilpasse dem slik at de i det minste smaker kjøtt. Den andre om å dyrke kjøtt i laboratorium. Får vi til det i stor skala, og billig nok, kan vi redusere arealene som i dag går med til dyreavl voldsomt. Men det er ikke nok. Vi må bruke bioteknologi for å få planter og dyr til å tåle de klimaendringene som nå skjer i et så høyt tempo at ikke en gang evolusjonen henger med. Kanskje kan vi også forbedre både næringsinnhold og utbytte i samme slengen. Og så må vi sørge for at sykdommer ikke ødelegger avlinger uten et voldsomt forbruk av sprøytemidler. Det kan være mulig å gjøre poteter motstandsdyktige mot tørråte, som til tross for intensiv og kostbar sprøyting, ødelegger for 60 millioner kroner årlig her i landet. Bioteknologi, brukt riktig, kan tilby mange løsninger på fremtidens behov til glede for mennesker og naturen rundt oss.

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har  tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har  tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

- Kan man ha arvet egenskaper fra Olav den hellige? - Hva om kongen skifter kjønn? - Hvor mange kjønn finnes det egentlig? - Er økonomi vitenskap eller tullefag? - Vil søtsuget snart bli luka ut av evolusjonen? - Hvor kommer lyden fra når man lytter til musikk? - Burde vi brenne pengene vi har til overs (av hensyn til klima?) - Har livet kun oppstått en gang på jorda? - Har dyr menneskelige følelser? I panelet: Filosof - Einar Duenger Bøhn sjeføkonom i YS - Nina Skrove Falch Molekylærbiolog - Sigrid Bratlie

I denne andre live sendingen fra Arendalsuka 2019 snakker vi om hva som kommer av kreftbehandling innen genterapi. Podkasten er laget i samarbeid med Bioteknologirådet og Kreftforeningen. Med oss som gjester har vi Sigrid Bratlie, jan-Anders Istad, Ina Libak, Sveinung Rotevatn pg Mathilde Tybring-Gjedde.

Aldring er et mysterium, og noe som vi tar for gitt. Men hva er egentlig aldring? Må vi egentlig dø? Flere forskere mener aldring er en sykdom som kan kureres og i silicon valley putter investorer og større selskaper milliardbeløp inn i forskning på å bekjempe nettopp dette, google har til og med startet et eget selskap som jobber for å bekjempe aldring - google calcio, og Mark Zuckerberg og konen har startet Zuckerberg Foundation hvor målet er å bekjempe all sykdom innen barnene sin levetid. En av de mest kjente forskerne på aldring Aubrey De Grey sier at den første personen som vil leve til hun/han er 1000 år er født og ja FYI De siste 100 årene har faktisk levealderen vår doblet seg, ikke den biologiske maksgrensen, men vi lever stadig lenger, pga medisiner, mindre krig, kunnskap etc . Gjesten i dag er bioteknologi forsker Sigrid Bratlie. Hun har spesialisert seg på feltet genredigering og metoden Crispr - hvor man klipper og limer for å si det enkelt i DNA. Hun har snakket mye i tv-serier og artikler i norske medier om nettopp dette med aldring - hvor det kommer frem at med genredigering og crispr metoden kan vi faktisk styre vår egen evolusjon. Sigrid Bratlie er utdannet molekylærbiolog og har en Phd fra Instituttet for kreftforskning ved Radiumhospitalet i Oslo, hvor hun studerte mekanismer som kontrollerer celledeling. Hun ble for dette Arbeidet tildelt H.M Kongens Gullmedalje i 2015. Sigrid jobber nå som seniorrådgiver i Bioteknologirådet, hvor hun tett følger utviklingen innen bioteknologi, og hun setter fokus på de vitenskapelige og samfunnsmessige sidene ved dette. Hun bruker mye tid på å formidle kunnskap om CRISPR metoden og annen bioteknologi for alt fra akademikere og byråkrater til skoleelever og mannen i gata. Sigrid er spesielt opptatt av og brenner for hvordan bioteknologi kan gjøre verden til et bedre sted ved å fremme bærekraftig utvikling, bedre folkehelse og redusere sosiale forskjeller. I denne episoden får vi først høre fra Sigrid om aldring deretter så kan du høre meg spørre Christina Fraas aka kirsebærhagen som har vært med i episode 8 og prater med henne rundt nettopp dette med aldring, vi har to ulike syn - jeg vil helst leve lengre - og hun er stort sett fornøyd med hvordan livsforløpet er nå. Hva tenker du? Vil du leve lenger?

Hvordan kan biotech løse noen av de store utfordringene knyttet til bærekraftig matproduksjon og kurere alvorlige sykdommer det ikke har vært mulig å behandle før? Det svarer seniorrådgiver og molekylærbiolog i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie på.I episode #32 kan du høre mer om hvordan bioteknologi lar oss omprogrammere selve livets kode. Hvordan dette gir uante muligheter, men også et enormt ansvar. Du kan også lære mer om hvordan bioteknologi er en stor og innholdsrik verktøykasse.Bli en #lørner du også — abonner på podkasten vår!Følg oss gjerne i sosiale medier

Tenk deg en sau som er litt menneske! Amerikanske forskere har nå laget et embryo som er en menneske/sau-hybrid. Med molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie.

For ganske mange blir det litt lite søvn no som OL går føre seg halve natta. Men kvifor blir me blå under auga når me søv lite? Og dersom nokre av utøvarane me ser på blir gendopa, er det mogleg å oppdage det? Desse og fleire sportslege spørsmål sit lege og søvnforskar Harald Hrubos-Strøm, matematikar Nils Lid Hjort, og molekylærbiolog Sigrid Bratlie klare til å svare på.

Hvordan ser den framtidige menneskekroppen ut? Hva ser science fiction-forfattere for seg og hvilke muligheter byr moderne teknologi og forskning på? Førsteamanuensis og hjerneforsker Marianne Fyhn og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Sigrid Bratlie svarer på sci fi-eksempler som tegneserieskaper og forfatter Øystein Runde presenterer. Andreas Kjensli Knudsen, Forskningsrådet, leder samtalen. Tatt opp på Kulturhuset i Oslo med publikum under Forskningsdagene.

Abels tårn kårar årets beste og verste forskingsnyhende Årets første naturvitskaplege spørretime ser tilbake på året som gjekk. Kva var dei beste og dei verste nyhenda i forskinga? Me ser òg på kva forskingsgjennombrot me håpar på i 2017. Kjem me til finne mørk materie? Kan me få utrydda malariamyggen? Astrofysikar Jostein Riiser Kristiansen, molekylærbiolog Sigrid Bratlie og klimaforskar Maria Sand svarer etter beste evne.