Podcasts about psykologspesialist

Tormod Stangeland er psykologspesialist og er opptatt av ungdom som sliter mer enn andre. Mange av dem ønsker ikke å leve lenger. Foreldrene blir, naturlig nok, veldig redde, og forsøker ofte å kontrollere og beskytte livet til tenåringen ved å stramme inn på regler. I sånne situasjoner er Tormod opptatt av at den sikreste behandlingen ikke alltid er den beste. Man må skille mellom sikkerhetstiltak og trygghetstiltak, mener han. Ungdommene han treffer har et stort behov for trygghetstiltak, men blir ofte tilbudt sikkerhetstiltak. Det viktigste man kan gjøre for disse ungdommene er å gi dem følelsen av å ha verdi, og gi dem følelsen av trygghet. Og vise dem at de er omgitt av trygge voksne. I denne podkastepisoden kan du høre Tormod Stangelands betraktninger rundt hvordan man kan ivareta ungdommene som sliter, og ivareta foreldrene som er redde, og - ikke minst– behandlerne som skal hjelpe dem

Hva betyr det å få en nevromangfoldsdiagnose som voksen? Hvilke tegn kan en se etter? Anne Marie fikk både ADHD- og autisme-diagnose i voksen alder, og deler av sine erfaringer. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan takke nei til juleselskapet? Kan du gjøre egne selskaper lettere? Og hvilke ting er helt greit å droppe i de siste forberedelsene til jul? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forrige uke fortalte Trine oss om de to første punktene på lista over suksesskriterier for et vellykket samlivsbrudd, nemlig tillit og balanse, og det å skjerme barna. Denne uka får vi de to neste punktene på lista, og enda litt flere råd. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Går det mot samlivsbrudd, men du tenker på hvordan dere kan få det best mulig i samarbeid om barna som ekser? Da har Trine svarene til deg. Vi går gjennom fire suksesskriterier for et vellykket samlivsbrudd, og her er de to første punktene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Syns vi det er for vanskelig at barna våre ikke er fornøyde? Hvordan kan vi utnytte å akseptere ubehag, for å få det bedre som familie i helga? Og hvordan orke at andre syns vi er de strenge foreldrene? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henning fra Alternativ til vold er tilbake for å lære oss om psykisk vold. Hvordan kjenne det igjen, hva skiller psykisk vold fra en kjip krangel? Og hvilke faresignaler skal man se etter? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er de viktigste, grunnleggende rådene vi kan ta med oss inn i parforholdet? Må vi ha et felles språk for å snakke om det som skjer på underflaten? Og hva kan små hverdagskonflikter være et symptom på? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykologspesialist og forsker på Ahus, Johan Siqveland er medforfatter av boka «Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester». I denne episoden av Helhjerta får du lære mer om hva god kvalitet i helsetjenesten egentlig innebærer, om den økende bruken av Ketamin i behandlingen av noen pasientgrupper, og hvordan man skal ivareta nyutdannede psykologer som møter en arbeidshverdag som tidvis kolliderer med det de nettopp har lært på studiet sitt. Institusjonalisering innen rus og psykiatri er redusert, og mye av ansvaret for behandlingen av pasienter er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette krever høy kompetanse. Rammeverket rundt pasienten må bygges opp for at de kan leve et godt liv utenfor institusjon. Johan Siqveland er opptatt av hva begrepet kvalitet egentlig innebærer i praksis. Kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, er ikke alltid like god. Vi får høre historier om dette både fra pasienter som mottar tjenesten, fra pårørende, og fra helsepersonell som jobber i tjenesten.

Hva er en svangerskapsdepresjon? Hvem kan bli deprimerte når de er gravide? Og hva kan en gjøre om en er nedstemt, eller ikke kjenner igjen seg selv i en graviditet? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva tenker barn som opplever vold i nære relasjoner? Hvilke konsekvenser får det? Og hva kan vi gjøre for dem? Henning Mohaupt fra Alternativ til vold er tilbake. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør du når barna tar "den tonen"? Skal du kjefte? Skal du akseptere og romme? Hva om dere er ute blant andre, eller venner av barna er frekke? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Henning er voldsforsker, jobber til daglig i Alternativ til vold, og er hos oss for å snakke om hvem som er voldsutøvere, hvordan de ender opp med å være voldelige, og om det er noe som kan gjøres. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er vi klare for ferie? Hvordan håndtere at planene ikke blir som de skal, og hvilke ting er det lurt å tenke på når vi nå er på vei inn i mange uker fri for barna? Og er det greit å ikke glede seg til ferien? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor er søvn så viktig? Og er det enda viktigere for pasienter med alvorlig psykisk lidelse? Hvorfor behandler vi ikke pasientene våre med det som virker best, og hva er hjernevaskteorien? Psykologspesialist og forsker Elizabeth Ann Barrett er over gjennomsnittlig interessert i søvn, og spesielt i viktigheten av god søvn for pasienter med samtidig psykisk lidelse. I denne episoden gir hun oss svar på noen viktige spørsmål og forklarer oss hva som er oppdatert god behandling for søvnforstyrrelser. Det er nemlig god hjelp å få.  Ikke minst har hun noen triks til hvordan du kan gjøre det litt lettere å gjøre det som er riktig når du ligger våken. Det er lov å "sova bort sumarnatta...

Hva er skam? Hvorfor kjenner vi på det? Og burde vi ikke ha litt, sunn skam? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finn ditt nærmeste krisesenter: https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/Hvor utbredt er partnervold i Norge? Hvordan vet vi hva som er vold? Og hvordan skaffer man hjelp til seg selv eller andre? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Steinar Sunde er psykologspesialist og kognitiv veileder hos Familievernkontoret i Molde. Han har utviklet littsint som består av nettportalen littsint.no , e-bok, videoer og app som er oversatt til 11språk. Alt materiell er gratis. Littsint er en del av veilederen til helsesykepleiere, i tillegg har alle ansatte i familievernet i Norge fått opplæring i modellen som blir presentert i e-boken. I dagens episode får du kunnskap om barnehjernen og hvordan vi som foreldre kan møte barna best mulig i de krevende situasjonene, når vi kjenner det koker på innsiden. Mange foreldre opplever å skremme barna når de blir sinte og er redde for hvordan det påvirker barna, og mange opplever mangel på løsninger og prater minst mulig om det. MEN som foreldre har vi alltid et valg. Jeg ønsker med dagens episode å øke bevisstheten rundt hvordan vi som foreldre kan håndtere sinne på en sunn måte og inspirere til å ta tak i sinnemestring enten ved selvhjelp eller oppmuntre til å søke hjelp. www.littsint.no 

Line Marie Warholm er psykologspesialist og fast spaltist i Aftenposten om foreldrerollen, familieliv og barneoppdragelse. I tillegg har hun skrevet håndboken '' Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket'' og i 2023 kom hun ut med boken '' Foreldrerevolusjonen. Fire veier til robuste barn''. I dagens episode er temaer blant annet:Å ta grep i familielivet for å unngå hamsterhjuletHvordan vi kan prate med barna om livets utfordringer uten å bruke et diagnosespråk. Hvordan påvirker det barnas utvikling at man er den autoritære og ''kjipe'' uten å alltid skulle være venn med barnaLine forklarer hvorfor hun mener ungdom har en aggresjon vendt innover i dag, mens før i tiden var den vendt mer utover mot systemet og hvordan dette henger sammen med oppdragelse og hvor langt vi strekker oss som foreldre. Sosiale mediers påvirkning på ungdom og familielivet og hvordan skjermtiden påvirker de aller minste sin utviklingGrensesetting

Når skal man bryte inn når barna ikke kommer overens? Hva gjør man hvis ens eget barn overstyrer andre i lek? Og hvordan deale med angsten for å være en dårlig forelder? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Takk til ukens sponsor Svanemerket. For mer sjekk ut svanemerket.no for mer informasjon og for å finne produkter. Registrerer deg på svanemerket.no/handlenett, så får du et svanemerket handlenett.Kroppen vår, hormonene våre, immunforsvaret og nervesystemet vårt påvirkes av både gode og vonde livserfaringer. Og det kommer stadig nye studier som utvider kunnskapen vår om disse sammenhengene.I dag tar jeg en god prat med psykologspesialist Barbro Andersen. Barbro er leder for Somatic Experiencing Instituttet i Norge og har jobbet i over 30 år som psykolog både i privatpraksis, psykisk helsevern, Statens Senter for Epilepsi og smerteklinikk på Drammen sykehus. Barbro startet opp sammen med kollegaer Somatic Experiencing utdannelsen i Norge og innførte SE-utdannelsen i Norge i 2009. Introkurset er godkjent hos blant annet psykologer, psykiatere, jordmorforbundet og allmennleger. Utdannelsen og metoden får stadig mer oppmerksomhet her til lands og internasjonalt.I dagens episode snakker vi om blant annet:TraumerOverveldelse av nervesystemetLangvarige stressresponserSomatic experienceDe ulike stressresponseneToleransevinduFysiske avtrykk som setter seg i kroppen vårBottom up forståelse og metodeFørstehjelp for nervesystemet Hvordan vi kan prosessere hendelser på en god måteMer fra Barbro Andersen:www.barbroandersen.nowww.se-instituttet.comØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFor mer fra meg:InstagramFacebookDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når skal man begynne å sette grenser for småbarn? Hva gjør man når svigermor har en annen oppdragelsesmetode? Hvordan sette grenser for skjerm? Alt dette (og mer) får du svar av Line Marie på i denne episoden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ser vi barna, eller ser vi PÅ dem? Gjør de en innsats fordi de vil, eller fordi de ønsker vår anerkjennelse? Hva er Lines fjerde vei til robuste barn? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vil at barna våre skal vite at de er viktige og egne mennesker som kan være og bli det de vil. Men har den medaljen en bakside? Hvordan oppdrar vi trygge, sikre barn – som også tåler utenforskap? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor mye motgang bør vi lære barna å tåle før vi stepper inn og "fikser"? Heter det alltid sosial angst, eller er det vanlig å være sjenert noen ganger? Hvordan oppdrar vi barna så de tåler den virkelige verden? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sykefravær som er relatert til stress og utbrenthet har blitt litt for vanlig i dagens arbeidsliv i dag. Dette er i noen tilfeller et helt unødvendig fravær, fordi det kunne vært unngått ved å skape en mer bærekraftig arbeidsplass og være mer oppmerksom på risikofaktorene. Nå er kan det være mange årsaker til at folk blir utbrent, og noe av dette handler selvsagt også om forhold utenfor jobben og ikke minst den totale belastningen i livet. En annen årsak er personlighet og hvor disponert du er for det skadelige stresset. Som regel vil det være en eller annen kombinasjon med flere faktorer som gjør at vi blir syke. I dagens episode skal vi dukke ned i årsaker til stressrelatert sykefravær, hva du som arbeidsgiver kan gjøre for å jobbe forebyggende, og hvordan du kan følge opp på en god måte om noen blir syk. En spesielt viktig episode for deg som vil vite mer om hvordan dere kan redusere sykefravær og jobbe med helsefremmende tiltak på arbeidsplassenJan-Martin Berge er prisvinnende foredragsholder og psykologspesialist innenfor klinisk psykologi med fordypning i arbeidspsykologi og videreutdanning i kognitiv terapi. Han er motiverende og inspirerer med sine foredrag om arbeidsglede, mentale muskler, stressmestring og motivasjon. Berge har erfaring med veiledning, undervisning, lederutvikling og psykoterapi, i tillegg til å være fagformidler med publiseringer i både tidsskrift og aviser.

Hva er egentlig sosial kognisjon, og hva har det med seksuelle avvik å gjøre? Psykologspesialist og forsker, Anja Vaskinn ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, har bred kunnskap om dette. Hun er en av Norges fremste eksperter på hva det betyr å ha problemer med å lese og forstå andre mennesker.  Anja har vært spesielt interessert i hvordan denne typen utfordringer kan prege livet til mennesker med psykose. I senere tid har hun også vært opptatt av sosial kognisjon i relasjon til andre populasjoner, som fengselspopulasjoner og mennesker med seksuelle avvik. Bli klokere omkring et vanskelig tema. 

Er vi for overbeskyttende som foreldre, og gir vi ikke barna plass til å tenke? Hvordan skal vi legge tilrette for at barna våre vokser opp som selvstendige, robuste mennesker, som OGSÅ føler seg trygge og ivaretatt? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Didrik Hægeland er psykologspesialist og jobber til vanlig på Lovisenberg DPS og reiser rundt å holder foredrag om tenåringshjernen og omsorgstretthet. Han har vært gjest i episode 62 tidligere om tiltak og forebygging av omsorgstretthet. Dagens episode er svært opplysende om tenåringshjernen og virkelig verdt å høre enten du er forelder, lærer eller helsepersonell.  Del gjerne episoden videre med en kollega eller partner. 

Etter del 1 forrige uke er vi klare for løsninger. Hva skal man gjøre når man mistenker at man har fødselsdepresjon? Hvor ber man om hjelp? Og hva er den hjelpen? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er fødselsdepresjon? Hvordan vet man at man har det? Kan alle få det? Og kan det forebygges? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør du sammen med kjæresten din? Ligger dere sammen, eller ser dere på TV? Hvorfor er egentid viktig, og hvordan finner man ut hva man skal bruke den på? Denne er til deg som har en kjæreste, og som er skikkelig sliten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I alle sosiale medietjenester vi bruker gratis, er vi brukerne produktet. All bruken vår blir til store datamengder, samlet opp av teknologiselskapene, som selger kunnskapen om oss, våre preferanser og væremåte til selskaper som selger tjenester og produkter. Dette er så lønnsomt at disse teknologiselskapene har blitt verdens mektigste og rikeste selskaper. Jo mer vi bruker tid på plattformene deres, jo mer data gir vi fra oss og jo mer lønnsomme blir vi som produkt for dem. Derfor handler mye om å få oss til å tilbringe så mye tid som mulig på skjermen, og de tar i bruk alle triks i læreboka - også psykologi. Hva er egentlig dopamin og oxytocin, og har det relevans?Nikolaj Kahn er Psykologspesialist med spesialisering innen rus. Han har også jobbet i konsultasjonspsykiatrien (CL) på St Olavs Hospital, men holder nå på med en doktorgrad, i tillegg til klinisk arbeid. Han er tidligere spaltist i Adresseavisen og har vært gjest i NRKs Etikketaten ved flere anledninger. Dessuten driver han med artsfiske (mer om det til slutt i podden).Årsaken til at jeg hadde lyst til å prate med Nikolaj, var for å finne ut om det finnes likheter mellom den avhengigheten man kan utvikle til rusmidler, og den avhengigheten teknologiselskapene forsøker å skape hos oss, for å bli værende mest mulig på plattformene de bruker. Ikke minst hvordan dette påvirker de yngste. Skal vi få gleden av utviklingen innen kunstig intelligens, må vi også utvikle politikk for fornuftig regulering av algoritmer og adferdskartlegging. Derfor er det viktig å forsøke å forstå. Follow at https://plus.acast.com/s/politickr. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Beskrivelse av episoden: Dagens gjest er psykologspesialist Didrik Hægeland. Han jobber på Lovisenberg DPS og reiser rundt og holder foredrag om tenåringshjernen og omsorgstretthet. Temaer i episoden er blant annet:- Hva omsorgstretthet er og hvordan det utarter seg - Sekundærtraumatisering som mange hjelpere opplever - Hvordan det påvirker miljøet på jobb at noen er omsorgstrett¨- Tiltak og forebygging- Egenomsorg- Grunnprinsipper som er avgjørende for at vi trives på jobb og som kan bidra til at man holder ut i omsorgsyrker. 

Thea kaller inn profesjonell hjelp så vi ikke skal krasjlande i hverdagen. Hvordan får du ekte kvalitetstid med seg selv, barna OG kjæresten? Hva må vike? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Heter det stemor eller bonusmamma? Hva forventes av deg? Hvordan finner man balansen når man kommer inn i en familie med andre barn enn dine egne, blant kjærester, ekser og barna selv? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er ARFID, og hvordan skiller det seg fra "vanlig" kresenhet? Når skal man bli bekymret for hvor lite eller hvor få matvarer barnet spiser? Hva kommer det av? Og kan man bli kvitt det? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Så mange som 10-20% nybakte mødre opplever ulik grad av depresjon og engstelse i barseltiden. Mange forteller det ikke til noen på grunn av skam, som igjen kan føre til ensomhet i starten på mammalivet. Psykologspesialist og forsker på mødrehelse, Catharina Wang, mener mye skyldes at omsorgstenkningen knyttet til nybakte mødre stadig vekk blir mindre og nedprioritert. «En fødsel er så mye mer enn å bringe en baby til verden på en sikker måte» sier hun, og løfter frem hvor enormt overgangen til å få barn er for kvinnen, både mentalt, fysisk, økonomisk og praktisk. I håp om å bidra til at mødre som trenger hjelp søker den, og at andre våger å sette ord på følelsene sine, deler verdifull kunnskap og erfaring fra arbeidet sitt med nybakte mødre i over tyve år. Oda deler sårbare tanker og opplevelser fra sitt mammaliv, som fortsatt sitter sterkt i henne. I følge Catharina ligger mye i tankene våre og hvordan vi forholder oss til dem, og i en søvnløs og omveltende tid som barseltiden trenger kvinner ekstra omsorg og nærhet for å ikke slites fullstendig ut.Boken Babyblueshttps://www.universitetsforlaget.no/babybluesDiktsamlingen Det jeg ikke sierhttps://www.norli.no/boker/skjonnlitteratur/lyrikk-og-drama/lyrikk/det-jeg-ikke-sierAktuelle teksterhttps://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=794605https://cdn.fbsbx.com/v/t59.2708-21/338809552_137814262382630_1709813862525380247_n.pdf/Na%CC%8A-de-sma%CC%8A.Catharina-E-A-Wang.30.03.2023-copy.pdf?_nc_cat=100&ccb=1-7&_nc_sid=0cab14&_nc_ohc=bDiOgJhxsbgAX-ISDkb&_nc_ht=cdn.fbsbx.com&oh=03_AdREr5QmXZE3Kpe69Fq5n2cLthMHiUeWanRxQTVUVTKl5w&oe=647F7342&dl=1

Ikke helt barn lenger, ikke helt ungdom ennå. Hvordan skal vi forstå en preteen? Hva er det som skjer inni kroppene og sinnene til 12-åringene? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykologspesialist og forfatter Jonas Sharma Bakkevig forteller oss hvorfor vi lar oss svindle, hvilke følelser spiller svindlerne på, og hvordan takler vi følelsene våre når vi blir svindlet? Dette er episoden som fikk oss til å skjønne hvordan alle kan la seg manipulere.

Nordpodden#221 Med Elisabeth Skrataas. Psykologspesialist Elisabeth Skraatas jobber i friskstiftelsen. Vi snakker om psykisk helse og at de fleste mennesker blir rammet av en sykdom i løpet av et liv. Men snakker vi like godt om den noe tabubelagte psykiske helsen?

Kulturkrigen har ristet samfunnsdebatten til nye ytterpunkter i 2022. Ukraina, energikrise og inflasjon har bygd stadig sterkere plattformer for tomatsuppekastere, steiganister, trumpister, identitetspolitikere og ekstremister i alle farger og fasonger. Det er dårlige tider for nyanser og ettertanke.Vi spør: Hvor går grensa mellom sunn skepsis og nødvendig kritikk, og selvrettferdig påståelighet og “uenig for å være uenig”-kverulering på den andre siden? Hva er god og dårlig argumentasjon? Hvordan henger intimisering, polarisering empati og frykt sammen? Kan vi lære å snakke sammen igjen – i et ordskifte som er nesten helt digitalisert? Eller – er det “vi i bobla” som bare har blitt paranoide av å bare snakke med hverandre i ekkokammer…?For å diskutere dette med oss i årets aller siste Bar Liberal har vi med oss to særdeles kloke hoder:Lisa Maiken Nordsveen er Psykologspesialist med fordypning i Psykoanalytisk teori og Personlighet. Jobbet mange år som terapeut innen personlighet, vold, og rusfeltet, og har utviklet interesse for hvordan mennesket navigerer i moderniteten.Danby Choi (f. 1993) er sjefredaktør i Subjekt. Han grunnla Subjekt i 2013 og selskapet i 2017. Choi er uteksaminert i 2016 med bachelorgrad i journalistikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er tidligere kunstanmelder i Aftenposten og spaltist i Dagbladet, og har i tillegg erfaring som journalist og nettredaktør i blant annet NRK P3 og Natt og dag, samt jobbet som kommunikasjonsansvarlig i Oslo World Music Festival, grafisk designer for Hovefestivalen, pressemedarbeider i Bylarm, med mer. Choi er styremedlem i Oslo redaktørforening og tidligere norgesmester i streetdance (2009). Han er også blitt nominert av Oslo redaktørforening til Årets nyskaper 2020 og nominert av bransjeavisen Kampanje til Årets medienavn 2021.Samtalen ble spilt inn foran et entusiastisk og trofast publikum på Drammensbiblioteket 20.12.22.Tusen takk til Drammensbiblioteket for vertskap, takk til Martin Nordli for live-lyd og Øyvind Svalen for post-miks, takk til Camilla Fjeld Gustavsen for bilder – og takk til alle dere som lytter og besøker arrangementene våre! Vi sees i 2023 – allerede 18.01 er vi tilbake med samtale om "Hva er diskriminering?" med Frank Rossavik og Ewa Sapiezynska. Live på Drammensbiblioteket 20:00 under Drammen Podcastfestival.

Midt i feiringen av å ha fått en ny baby kan det dukke opp en sorg for den tiden du ikke lenger har til barna du hadde fra før. Hvordan skal man navigere den sorgen, og hva kan man gjøre for å få tid til storesøster eller -bror? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober inviterte Tannlegeforeningen representanter fra akademia, helseprofesjoner, pasienter og politikere til samtale og debatt om TOO-ordningen. Hvordan og hvor godt fungerer ordningen? Møtet startet med innledning fra Ann Catrin Høyvik, som nylig har avgitt en doktoravhandling om tannbehandling og flyktninger i Norge. Deretter fortalte Angelica Kjos om sine reise som TOO-pasient. Sammen dannet de to innleggene et godt grunnlag for å diskutere videre og i panelet møtte: Hilde Vogt Toven, Direktør TKØ Therese Varvin Fredriksen, Psykologspesialist, TOO-team Heming Olsen-Bergem, president NTF Even A. Røed, stortingsrepresentant AP

Visste du at det ikke bare skjer kroppslige og hormonelle endringer under svangerskap og barsel, men også helt fysiske forandringer i hjernebarken? Hva har det å si, og hvordan kan vi bruke det til å forstå oss selv bedre? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen! TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! KildeDeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Kilde:Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: EccoAv Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før jeg skrev bøkene om selvfølelse og selvbildet, drev jeg en form for systematisk research. Jeg hadde bestemt meg for å lese de 100 mest solgte psykologi og selvhjelpsbøkene på markedet. For hver bok jeg leste, skrev jeg et referat hvor jeg oppsummerte de viktigste ideene fra den aktuelle boken. Dette er min måte å jobb på. Jeg tilstreber å lese hver dag, og jeg tilstreber å skrive hver dag. Evnen til å tenke klart og nytt tror jeg det er mulig å trene opp, og en blanding av å lese og skrive har blitt min oppskrift. En annen viktig del av denne prosessen er å gjengi ideer på en måte som er tilgjengelig for folk flest, og gjerne litt morsomt. Det er her foredragsvirksomheten kommer inn i bildet. Nå er det slik at jeg ofte holder foredrag om det samme tema på ulike arenaer, og jeg er klar over at denne podcasten inneholder en del gjentakelser. Det beklager jeg, men håper at dere som hører på klarer å spole litt frem eller hoppe over episoder hvor tematikken er kjent fra før. Jeg prøver så godt jeg kan å presentere materiale som ikke alltid er et ekko av ting jeg har sagt tidligere, men fra tid til annen vil det dukke opp gjentakelser.Dagens episode blir kanskje en slags gjentakelse, men likevel ikke. Jeg har bestemt meg for å lage noen litt kortere episoder hvor jeg presenterer de viktigste ideene fra topp 100 listen over mest solgte psykologibøker gjennom tidene. Jeg vil ta èn bok per episode, og jeg vil forsøke å formidle hovedbudskapet i boken på en kort og konsis måte. Det finnes mange bøker som egentlig ikke hadde trengt å ha lengden til en bok, men snarere kunne blitt formidlet i kraft av en kortere artikkel. Jeg håper dette kan være verdt å lytte til. Jeg vil fortsette å legge ut foredrag og samtaler jeg har i ulike fora, men når dette blir gjentakelser av tidligere episoder, så skal dere få slippe å høre det på nytt. Når jeg ikke har nye foredrag på gang, skal dere få disse kortere episodene med kortversjonen av interessante bøker du kanskje burde lest, men ikke har tid til.I dagens episode skal du få boken til Barry Schwartz «The paradokx of Choice» gjengitt i konsentrert form. Barry Schwartz er en amerikansk psykolog, og han dukker ofte opp som skribent for New York Times. The Paradox of choice kom ut i 2004. Denne boken var også utgangspunktet for et foredrag jeg holdt på en samling for rådgivere ved Universitetene rundt om i Norge. Dermed er tematikken kjent fra podcasten, nærmere bestemt episode 40 som ble kalt valgets kvaler. For deg som følger SinnSyn fast, er det altså et kjent tema, men denne bokrapport-varianten vil likevel bruke et litt annet språk på tematikken enn det du finner i episode 40. Nå er du advart. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Det er et sitat jeg har gjentatt hundrevis av ganger, og det stammer fra Søren Kirkegaard. Endringsprosesser kan være vanskelige, og som innledning til dagens episode, skal jeg raskt liste opp åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling.Jeg gjentar sitatet fra Kirkegaard fordi det sier noe viktig om endringsprosesser. Som psykolog og psykoterapeut møter jeg daglig mennesker som ønsker å skape forandring, og det har lært meg at endringsprosesser er vanskelige. Kanskje tenker man at terapi og psykologisk selvutvikling handler om å få det stadig bedre, men det er bare delvis sant. I selvutvikling forsøker man å opparbeide seg en form for ”mental styrke”. Mental styrke handler ikke om å være hard og tøff, men om å våge og føle mer. Selvutvikling handler om å skape mer rom i seg selv, slik at man kan håndtere sitt indre liv, mellommenneskelige situasjoner og tilværelsens utfordringer på en mer fleksibel måte. Jeg pleier å si at vellykket selvutvikling innebærer mer sorg og mer glede. Det gjør oss i stand til å føle mer, og det gjør oss i stand til å håndtere følelser på en mer konstruktiv måte.I innledningen til dagens episode presenterer jeg åtte endringsfilosofiske antakelser. De presenteres i kortformat, men dersom du ønsker en mer grundig gjennomgang, har jeg gjort det i episode 17. Som psykoterapeut mener jeg at det kan være svært avgjørende å ha kjennskap til disse punktene dersom man er interessert i personlig vekst og utvikling. Punktene bygger på teoriene til Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko som er kjente for sin teori om såkalte negative leveregler.Takk for at du hørte på SinnSyn. Jeg setter pris på at så mange av dere som hører på har gitt SinnSyn gode skussmål i iTunes. Dersom du er mer interessert i negative livsmønster, måter å forstå dem på og endre dem på, så er det på sett og vis gjennomgangstema i bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbilde. Disse får du kjøpt her på siden fra linken til venstre.     KilderYoung Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag handler det om ubevisste mønster eller såkalte negative leveregler som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi vet det. Ofte presenterer jeg en artikkel som en innledning til et foredrag, men i dag går jeg motsatt vei. Først skal du få høre en samtale jeg hadde med studentsamskipnaden i Agder om forholdet mellom selvtillit og selvfølelse. Tema sklir over i negative leveregler, og jeg vil gi en mer formell innføring i denne teorien mot slutten av dagens episode.Negative grunnleggende leveregler kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst!Dersom du mistenker at du sitter fast i et negativt mønster, kan du kanskje få hjelp til å nøste i dette her på siden. Under har jeg satt op en link til et slags selvhjelpsprogram i forhold til de negative levereglene. Ideen er at man først og fremst må identifisere negative leveregler hos seg selv, før man kan endre dem. Mange av oss har én eller flere negative livsmønster som på en eller anen måte hindrer oss i forhold til selvrealisering, mellommenneskelige forhold, lykke eller måloppnåelse. Young og Klosko har beskrevet et sted mellom 10 og 20 forskjellige levergeler, og ved hjelp av linken under, kan du gå gjennom en del spørsmål for å finne ut om du er fanget av et destruktivt mønster. På linken under kan du «teste deg selv» og finne ut mer om de enkelte leverglene som hører til de ulike kategoriene av grunnleggende behov som har vært tema i episode 50 av SinnSyn. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.