Podcast appearances and mentions of erling sandmo

Hadde folk på 1500-tallet et annerledes natursyn enn vårt? Er det behov for et nytt natursyn for å løse dagens klima- og miljøutfordringer? Gjester: Professor i historie Erling Sandmo og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kva fortel fortida oss om kven vi er i dag? Menneskja handlar og lever i fellesskap og samfunn som mellom anna byggjer sin identitet på korleis vi tolkar og skriv historia. Kva funksjon har historia hatt i samfunnet før oss, og kva funksjon har ho i dag? Historieprofessor og forskar II ved Nasjonalbiblioteket, Erling Sandmo, tok i boka Tid for historie (2015) for seg historia si eiga historie. No ser han nærare på kvifor det er så viktig å forstå fortida, og korleis historie verkar i eit samfunn. Arrangementet er ein del av serien «Historisk» See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«I postombærernes vesker reiste brevene langt. Avstandene var ubegrensede, og brevene kom til å bli den viktigste kilden til folks kunnskap om hvordan det var andre steder», skriver historiker Erling Sandmo i forordet til første bind i bokserien "Fortidens stemmer". Idéhistoriker Siv Frøydis Berg ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til hvert enkelt brev, og nå møter de nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale om tiden og historiene – og om brevets rolle som samfunnets bindevev. Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Laila Goody og Eindride Eidsvold leser brev fra boken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«I postombærernes vesker reiste brevene langt. Avstandene var ubegrensede, og brevene kom til å bli den viktigste kilden til folks kunnskap om hvordan det var andre steder», skriver historiker Erling Sandmo i forordet til første bind i bokserien "Fortidens stemmer". Idéhistoriker Siv Frøydis Berg ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til hvert enkelt brev, og nå møter de nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale om tiden og historiene – og om brevets rolle som samfunnets bindevev. Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Laila Goody og Eindride Eidsvold leser brev fra boken. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tror du på spøkelser? Litt? Da er du ikke alene. I 2015 skrev The New York Times at det er flere nordmenn som tror på spøkelser, enn som tror på Gud, og Åndenes makt er en av Norges mest populære serier noensinne. Men spøkelser har også en lang litterær tradisjon, fra Hamlet til Laban. Hva er det med spøkelser som er så fascinerende? Med Tom Strømnæss, Erling Sandmo og Louise Mønster. Samtaleleder: Ingvild Bræin.

Med Tom Strømnæss, Erling Sandmo, Louise Mønster og Ingvild Bræin. Tror du på spøkelser? Litt? Da er du ikke alene. I 2015 skrev The New York Times at det er flere nordmenn som tror på spøkelser, enn som tror på Gud, og Åndenes makt er en av Norges mest populære serier noensinne. Men spøkelser har også en lang litterær tradisjon, fra Hamlet til Laban. Hva er det med spøkelser som er så fascinerende? Med Tom Strømnæss, Erling Sandmo og Louise Mønster. Samtaleleder: Ingvild Bræin.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur. Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – overgangen fra den gamle til den nye tid. Litteraturprofessor Tore Rem har skrevet om Kielland og hans krets i boken Forfatterens strategier, og nå møtes de tre til samtale om århundreskiftet og kiellandske kontraster. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

På slutten av 1800-tallet ble elektrisiteten en del av hverdagen. Kristianias borgerskap kunne innrede hjemmene sine med varmeovner og kokeplater fra ingeniør Per Kures lille bakgårdsforretning – landets første av sitt slag. Kure ble en sentral aktør i den elektrifiseringen av Norge som forandret folks levekår utover på 1900-tallet. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – århundreskiftet som skilte den nye og gamle tid. Denne kvelden inviterer de med seg idéhistoriker Siv Frøydis Berg til samtale om watt og volt: det moderne mirakelet elektrisitet. Illustrasjon: fra brosjyre om Per Kure på "Jubilæums-utstillingen 1914" Einar C. Bredesens papirforretning See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skummelt som helvete i dag, men uendelig mye mere skummelt i gamle dager. Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Erling Sandmo, har nettopp gitt ut boka «Uhyrlig» der han tar for seg 20 av de friskeste tingene mennesket har innbilt seg at gjemmer seg der under bølgene. Alt fra det mangeøyde havsvinet som spredte skrekk utenfor Island, til sjøormen utenfor Bergen som spiste kalver og griser hele. Såpass trodde vi på disse tingene i gamle dager at mange av monstrene til og med fant veien til sjøkartene, så folk på havet visste hvor det var lurt å styre unna. Blir ikke noe hyggeligere å bade etter dette, men moro blir det.Ta spørreundersøkelsen, så vinner du kanskje en middag med Kristopher!https://ecv.microsoft.com/yGZhixcs6B Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skummelt som helvete i dag, men uendelig mye mere skummelt i gamle dager. Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Erling Sandmo, har nettopp gitt ut boka «Uhyrlig» der han tar for seg 20 av de friskeste tingene mennesket har innbilt seg at gjemmer seg der under bølgene. Alt fra det mangeøyde havsvinet som spredte skrekk utenfor Island, til sjøormen utenfor Bergen som spiste kalver og griser hele. Såpass trodde vi på disse tingene i gamle dager at mange av monstrene til og med fant veien til sjøkartene, så folk på havet visste hvor det var lurt å styre unna. Blir ikke noe hyggeligere å bade etter dette, men moro blir det. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden forsøker vi oss på et kort forsøk på å forklare hva den russiske revolusjonen var for noe. Pål spør og graver, Lars svarer så godt han kan.    Som dere muligens vet så er den russiske revolusjon en temmelig kompleks hendelse, som man lenge ofte var enten for eller imot. Det er fortsatt uenigheter blant historikere og andre om hvordan mange av disse hendelsene skal forstås, og det er sikker noen som vil være uenige med noe av det som sies her. Men vi mener å ha fått de fleste fakta mer eller mindre korrekt, og korrigerer gjerne kommentarer som skulle vise seg å være riv ruskende gale.    NB NB: Pål har helt rett, det er selvfølgelig Jahn Teigen som har sangen Glasnost, som han deltok med i den norske Melodi Grand Prix i 1988 og kom på andre plass. Lars tenkte selvfølgelig på Kjetil Stokkans Brandenburger Tor, som vant norske grand prix-finalen i 1990, men kom på delt sisteplass sammen med Finland i den internasjonale konkurransen. Vi kan vel konkludere med at norsk popmusikk var en viktig pådriver for jernteppets fall, verden hadde antakeligvis sett helt annerledes ut, og vi venter fortsatt på at ledende internasjonale eksperter på den kalde krigen skal ta dette faktum inn over seg. Mens vi venter kan vi jo høre sangene en gang til: Jahn Teigen, Glasnost: https://www.youtube.com/watch?v=fQeKE1LDAxo Kjetil Stokkan, Brandenburger Tor: https://www.youtube.com/watch?v=IzP25eqwMKw    Lydutdrag brukt i episoden:  Lenins tale fra mars 1919: https://www.youtube.com/watch?v=lzf3FRSbEUk Dimitri Sjostakovitsj 12.symfoni “1917”, fremført av Leningrad symfoniorkester, ledet av Evgenij Mravinskij, i Leningrad 30.april 1984 https://www.youtube.com/watch?v=K_IGkwov3EM    Kilder: Catherine Merridale - Lenin on the train Orlando Figes - Revolutionary Russia, 1891-1991: A history, og A people's tragedy: The Russian Revolution, 1891-1924 Tony Brenton (red.) - Historically inevitable? Turning points of the Russian Revolution China Miéville - October: The Story of the Russian Revolution Lenin, Slavoj Zizek (red.) - Revolution at the gates. The 1917 writings Robert Service - The Penguin History of Modern Russia: From Tsarism to the Twenty-first Century    Hans Wilhelm Steinfelds siste korrespondentbrev fra Russland, fra 2014. Her oversetter han blant annet Fjodor Tjutsjevs dikt fra 1866, som vi nevner på starten av episoden: https://www.nrk.no/urix/steinfelds-siste-korrespondentbrev-1.11795557    Et par gode podcaster om revolusjonen:  Erling Sandmo, Aslak Sira-Myre og Åsmund Egge snakker om hvordan revolusjonen ble mottatt i avisene her til lands: https://soundcloud.com/nasjonalbiblioteket/arkivert-russisk-revolusjon-aslak-sira-myhre-og-erling-sandmo?in=nasjonalbiblioteket/sets/arkivert Tor Bomann-Larsen om brevet fra tsar Nikolaj den 2. til kong Haakon i februar 1917: https://soundcloud.com/nasjonalbiblioteket/brevet-fra-tsaren-den-russiske-revolusjonen-og-kongehuset?in=nasjonalbiblioteket/sets/1917-og-den-russiske-revolusjonen Sheila Fitzpatrick om den russiske revolusjon, hennes og andres tolkninger av hendelsene: https://soundcloud.com/britishacademy/ending-the-russian-revolution-reflections-on-soviet-history-and-its-interpreters?in=history-hub/sets/the-russian-revolution Historiker Judith Devlin med en kort og fin gjennomgang av hendelsene dette året: https://soundcloud.com/history-hub/judith-devlin-on-the-russian-revolution?in=history-hub/sets/the-russian-revolution   Puh, det var mer enn nok. Takk så mye for at dere hører på. Vær så snill og legg igjen en liten beskjed eller noen stjerner på iTunes, det er faktisk veldig virkningsfullt med tanke på hvilke podcaster som dukker opp på listene der. Enda bedre, del podcasten med andre interesserte. Og til slutt, ingenting er hyggeligere enn å høre fra dere, på epost eller facebook, det gjør oss veldig lykkelige, og litt konstruktiv kritikk gjør hele prosjektet sakte men sikkert bedre.    Anbefalingene: Pål anbefaler podcastene In our time (særlig episoden om piterne) og Joe Rogans intervju med Chris Kresser (episode 1037).  Lars anbefaler boken Lab Girl av Hope Jahren (oversatt til norsk under tittelen Alt jeg vet om planter). Jahren er nylig blitt ansatt ved universitetet i Oslo, les feks intervju med henne her: https://titan.uio.no/node/1939    Takk: Takk igjen til Sveinung Sudbø som laget logoen vår, som for episoden har fått en liten kommunistisk vri. Dere finner Sveinungs arbeider på originalkopi.no, og mye mer på brenneriveien.net  Musikken er laget av Arne Kjelsrud Mathisen, som blant annet driver studioet Nygrenda Vev og Dur i Grimstad. Hadde det ikke vært så langt å reise hadde vi spilt inn alle episodene i Arnes koselige låvestudio. Se http://www.facebook.com/nygrendavevogdur for mer info.     Alt godt, hilsen Lars og Pål larsogpaal@gmail.com   

Arrangement 2.11.2017 i Nasjonalbiblioteket Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er en del av serien «Arkivert» og en del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 14.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje lenger gje prakt og ære til makta, men forme og styrkje det sosiale fellesskapet mellom innbyggjarane. Dei politiske konfliktane i tida sette likevel djupare og større spor i musikken etter kvart som borgarskapet blei utfordra på fleire hald. Historikar og musikkritikar Erling Sandmo fortel om musikken mellom to revolusjonar, frå Marseillaisen til Internasjonalen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement fredag 8. september. Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss. Arrangementet er en del av serien «Arkivert». Dypt inne i hvelvene åtte meter under bakken på Solli plass finner man de mest fantastiske ting fra den norske kulturhistorien. Bøker, musikk, kart, bilder og trykk som forteller historien om oss. I Nasjonalbibliotekets nye programserie «Arkivert» snuser nysgjerrigper-ene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom arkivene etter det mest spennende og kuriøse de kan finne. Med ujevne mellomrom stikker de hodet opp og inviterer med seg en gjest som kan tilfredsstille nysgjerrigheten og fortelle oss alt vi trenger å vite om de forunderlige tingene de finner. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvorfor er historieprofessor Erling Sandmo så fascinert av sjømonstre? Det får du kanskje svar på her, i denne samtalen med Kristian Bendiksen og Turi Grønbech i Studio 2. Fascinasjonen ble til bok, den er akkurat utgitt nå. Hør om "Uhyrlig. Sjømonstre i kart og litteratur"!

Arrangement 7.11.2016 Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken "Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll." Hun møter språkforsker og direktør for Språkrådet Åse Wetås til en samtale som ledes av journalist Jens Kihl. -- Samtalen er del av en arrangementsrekke om språk og historie på Nasjonalbiblioteket i høst. Språk viser hvem vi er og hvor vi kommer fra. Utviklingen av det norske språket er også historien om Norge. Hvordan har historiske hendelser påvirket språket vårt? Og kan måten vi skriver og snakker på, endre samfunnet? I tre arrangementer på Nasjonalbiblioteket i høst har en språkforsker og en historiker møttes for å snakke om samspillet mellom språk og historie. Samtalene ledes av journalist Jens Kihl. Tidligere har Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson fortalt om Norge og Island i middelalderen, mens Agnete Nesse og Erling Sandmo har snakket om språket i tiden før og etter reformasjonen. Samtalen med Åse Wetås og Mona Ringvej er siste arrangement i serien. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 20.10.2016 Då reformasjonen kom til Noreg i 1536, fekk kyrkja ei hand på daglegliv, moral og samfunn. Gudstenester og skule fann stad på latin, og dansk blei det administrative språket. Samstundes gjorde boktrykkjarkunsten sitt inntog, bønder lærte å lese og skrive, og kontinentet kom nærare. Erling Sandmo er historikar med dansketida som eit av spesialfelta sine. Han har arbeidd med mange av dei same skriftlege kjeldene som det språkforskar Agnete Nesse har gjort, når ho dei siste åra har jobba med hanseatane og forholdet mellom skrift, tale og samfunn. No snakkar dei med Jens Kihl om korleis språk og identitet endra seg i tida før og etter reformasjonen. Samtalen er ein del av ei arrangementsrekkje om språk og historie på Nasjonalbiblioteket denne hausten: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbiblioteket i haust møtest ein språkforskar og ein historikar til samtale leia av journalist Jens Kihl om samspelet mellom språk og historie. 22. september kjem Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson for å snakke om Noreg og Island i mellomalderen, 20. oktober fortel Agnete Nesse og Erling Sandmo om dansk og norsk i tida før og etter reformasjonen i 1536, medan Åse Wetås og Mona Ringvej 7. november ser på rolla språket spelte i nasjonsbygginga på 1800-talet og korleis språk kunne gje politisk og demokratisk makt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Arrangement 22.9.2016 Noreg og Island stod i eit sterkt kultur-fellesskap i mellomalderen. Nordmenn hadde teke med seg språk og skikkar då dei busette seg på øyane i vest rundt år 870, og handel med norske kjøpmenn var naudsynt for Island. Men då dei svarte skipa kom med pesten til Bjørgvin i 1349, tok dei tette banda slutt. Og når konge og verdsleg makt blei samla i Danmark nokre tiår etter, tok det ikkje lang tid før islendingar og nordmenn ikkje lenger forstod kvarandre. Kva skjedde med språket då kontakten blei broten? Historikar Jón Viðar Sigurðsson og språkforskar Arne Torp møter Jens Kihl, politisk journalist i Klassekampen og mållagsmann, til samtale om språk og samfunn i mellomalderen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbiblioteket si arrangementsrekkje om språk og historie hausten 2016: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbiblioteket i haust møtest ein språkforskar og ein historikar til samtale leia av journalist Jens Kihl om samspelet mellom språk og historie.22. september kjem Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson for å snakke om Noreg og Island i mellomalderen, 20. oktober fortel Agnete Nesse og Erling Sandmo om dansk og norsk i tida før og etter reformasjonen i 1536, medan Åse Wetås og Mona Ringvej 7. november ser på rolla språket spelte i nasjonsbygginga på 1800-talet og korleis språk kunne gje politisk og demokratisk makt. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I denne episoden har vi vært på besøk på historisk institutt på Blindern for å snakke med professor Erling Sandmo.  Vi snakket om hans nye bok, Tid for historie, om hva historikere driver med og interesserer seg for, og hvorfor man bruker tid på å lære barn i grunnskolen noe om historien. Og endel annet.   Skriv gjerne til oss på vår facebookside, alle tilbakemeldinger settes stor pris på. Takk til alle som hører på! Og takk til Erling Sandmo for en veldig hyggelig og interessant samtale!   Noen bøker omtalt i podcasten:  Erling Sandmo, Tid for historie. En bok om historiske spørsmål. Universitetsforlaget 2015 Eric Hobsbawm, The age of capital. 1848-1875 E. P. Thompson, The making of the english working class Absalon Pedersson Beyer, Om Norgis Rike Angela Bourke, The burning of Bridget Cleary Tony Judt & Timothy Snyder, Thinking the twentieth century ...og sikkert noen flere

Hvordan kan vi vite noe sikkert om fortida. Hva er egentlig historie? Hvorfor bør historien skrives? Kan vi vite hva som egentlig skjedde? Disse spørsmålene er noe av det boka «Tid for historie» gir svar på. Vi har snakket med forfatter og professor i historie Erling Sandmo om historiefaget. Podcasten er laget av Ragnhild Aslaksen.

Arrangement 20.11.2015 Hva gjør tiden med vår lesning av skjønnlitteratur? Nasjonalbiblioteket startet i høst en serie om fortidens folkelesning, hvor Dag Solstad var først ut med et foredrag om Olav Duun. Lørdag 28. november deltok Solstad på arrangementet “Samtiden i ettertidens lys” sammen med historiker Erling Sandmo, kritiker Janneken Øverland og forfatterkollega Kjersti Skomsvold. Seminaret ledes av direktør for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I hvilke spor kan vi følge monstre i den skrevne og illustrerte litteraturen? Historiker Erling Sandmo og litteraturviter Frode Helmich Pedersen møter teater- og litteraturkritiker Ingvild Bræin til samtale om gamle renessansekart, troll og drauger. Gamle renessansekart med fabeldyr i havet. Dorés skrekkinngytende, illustrerte Bibel. Kittelsens troll og drauger som stiger frem av naturen. Billedbøker for barn med innbilte og virkelige monstre. Billedleggingen av religion, myter, historie og litteratur har alltid vært med på å påvirke vår forestillingsevne. Etter hvilke spor kan vi følge monstre i den skrevne og illustrerte litteraturen gjennom tidene? Hvilken plass har krimlitteraturen i dette, eller en monsterbok som Bret Easton Ellis' American Psycho? Historiker Erling Sandmo, som for tiden fordyper seg særlig i kartet til Olaus Magnus fra 1539, møter litteraturviter og postdoktor Frode Helmich Pedersen til samtale om ulike representasjoner av monstre i vår skriftlige og illustrerte historie. Erling Sandmo har nylig kommet med boken Tid for historie. En bok om historiske spørsmål på Universitetsforlaget. Intervjuer er teater- og litteraturkritiker Ingvild Bræin.

Historietimen intervjuet denne uken Erling Sandmo om oppkomsten av jorbruk og sivilisasjon.