Podcasts about synet

Dr. Petar Tsankov is a researcher and entrepreneur in the field of Computer Science and Artificial Intelligence (AI). EU AI Act - Navigating New Legislation // MLOps Podcast #271 with Petar Tsankov, Co-Founder and CEO of LatticeFlow AI. Big thanks to LatticeFlow for sponsoring this episode! // Abstract Dive into AI risk and compliance. Petar Tsankov, a leader in AI safety, talks about turning complex regulations into clear technical requirements and the importance of benchmarks in AI compliance, especially with the EU AI Act. We explore his work with big AI players and the EU on safer, compliant models, covering topics from multimodal AI to managing AI risks. He also shares insights on "Comply," an open-source tool for checking AI models against EU standards, making compliance simpler for AI developers. A must-listen for those tackling AI regulation and safety. // Bio Co-founder & CEO at LatticeFlow AI, building the world's first product enabling organizations to build performant, safe, and trustworthy AI systems. Before starting LatticeFlow AI, Petar was a senior researcher at ETH Zurich working on the security and reliability of modern systems, including deep learning models, smart contracts, and programmable networks. Petar have co-created multiple publicly available security and reliability systems that are regularly used: = ERAN, the world's first scalable verifier for deep neural networks: https://github.com/eth-sri/eran = VerX, the world's first fully automated verifier for smart contracts: https://verx.ch = Securify, the first scalable security scanner for Ethereum smart contracts: https://securify.ch = DeGuard, de-obfuscates Android binaries: http://apk-deguard.com = SyNET, the first scalable network-wide configuration synthesis tool: https://synet.ethz.ch Petar also co-founded ChainSecurity, an ETH spin-off that within 2 years became a leader in formal smart contract audits and was acquired by PwC Switzerland in 2020. // MLOps Swag/Merch https://mlops-community.myshopify.com/ // Related Links Website: https://latticeflow.ai/ --------------- ✌️Connect With Us ✌️ ------------- Join our slack community: https://go.mlops.community/slack Follow us on Twitter: @mlopscommunity Sign up for the next meetup: https://go.mlops.community/register Catch all episodes, blogs, newsletters, and more: https://mlops.community/ Connect with Demetrios on LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/dpbrinkm/ Connect with Petar on LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/petartsankov/

«Med mine øyne» er Heidis egen fortelling. Fra barnets tillitsfulle blikk til ungdommens og etter hvert den voksnes mer nyanserte bilde av verden på både godt og vondt. Bakteppet er en gryende oppdagelse av øyesykdommen RP (retinitis Pigmentosa) som gjorde seg mer og mer gjeldende og til slutt førte til at Heidi mistet synet helt. Gjennom fortelling, musikk og dikt tar Heidi tilhørerne med inn i sin verden. Vi får være med på reisen hennes fra lys til mørke, og med Heidi som guide får vi et unikt innblikk i hva som skjuler seg der. Av både gleder og sorger. Les mer her: https://www.kabb.no/medmineoyne/

Den 28. august 1962 klaget naboene til doktor Geza de Kaplay over merkelige lyder fra leiligheten hans. Han spilte høy klassisk musikk, men etter hvert hørte de også lyden av stønn og dempede skrik. Etter hvert ble naboene så bekymret at de tok kontakt med politiet. Ingen var likevel forberedt på det som foregikk inne i leiligheten. Synet som møtte politiet og ambulansepersonellet var så grusomt, at det har blitt beskrevet som et av de mest grusomme drapene i USAs historie.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Huge thank you to LatticeFlow AI for sponsoring this episode. LatticeFlow AI - https://latticeflow.ai/.Dr. Petar Tsankov is a researcher and entrepreneur in the field of Computer Science and Artificial Intelligence. MLOps podcast #218 with Petar Tsankov, Co-Founder and CEO at LatticeFlow AI, A Decade of AI Safety and Trust. // Abstract // Bio Co-founder & CEO at LatticeFlow AI, building the world's first product enabling organizations to build performant, safe, and trustworthy AI systems. Before starting LatticeFlow AI, Petar was a senior researcher at ETH Zurich working on the security and reliability of modern systems, including deep learning models, smart contracts, and programmable networks. // MLOps Jobs board https://mlops.pallet.xyz/jobs // MLOps Swag/Merch https://mlops-community.myshopify.com/ // Related Links Website: https://latticeflow.ai/ ERAN, the world's first scalable verifier for deep neural networks: https://github.com/eth-sri/eran VerX, the world's first fully automated verifier for smart contracts: https://verx.ch Securify, the first scalable security scanner for Ethereum smart contracts: https://securify.ch DeGuard, de-obfuscates Android binaries: http://apk-deguard.com SyNET, the first scalable network-wide configuration synthesis tool: https://synet.ethz.ch --------------- ✌️Connect With Us ✌️ ------------- Join our slack community: https://go.mlops.community/slack Follow us on Twitter: @mlopscommunity Sign up for the next meetup: https://go.mlops.community/register Catch all episodes, blogs, newsletters, and more: https://mlops.community/ Connect with Demetrios on LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/dpbrinkm/ Connect with Petar on LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/petartsankov/ Timestamps: [00:00] Petar's preferred coffee [00:29] Takeaways [03:15] Shout out to LatticeFlow for sponsoring this episode! [03:22] Please like, share, leave a review, and subscribe to our MLOps channels! [03:42] Expansion [05:16] Zurich ETH [07:06] AI Safety [09:24] Optimizing one metric, no fixed data sets [12:19] Trust life-changing issues [14:59] So much interest in GenAI [16:45] Explosion of GenAI Trust and Safety [21:14] Red Teaming [25:22] Trustworthy AI in Industry [27:43] DataOps Challenges [33:42] Trusting Third-Party Models [37:00] Testing Open Source Models [41:41] Specialized ML for Leasing [43:04] Regulation and Financial Incentives [45:30] Regulations Drive Innovation Balance [47:23] Regulations vs Certification: Voluntary Prove [52:24] Workflow Transparency: Trust & Efficiency [53:20] Engineers Balance Compliance Risks [54:53] Pushing Deep Learning Limits [57:31] Wrap up

Georg Julin udgiver podcasts om forskellige vigtige emner med personer der har erfaringer, viden og ærlige meninger, der ofte ikke kommer frem i kommercielle medier. For at holde sig orienteret, søger Georg Julin bred information[...]

Georg Julin udgiver podcasts om forskellige vigtige emner med personer der har erfaringer, viden og ærlige meninger, der ofte ikke kommer frem i kommercielle medier. For at holde sig orienteret, søger Georg Julin bred information[...]

Indeholder reklame for Det Kriminalpræventive Råd.Det var en varm sommerdag, da en landmand fandt to mænd i grøften ved hans marker. Synet var brutalt. Begge mænd var blevet skudt i hovedet og lå mærkeligt, som om de var blevet smidt ud af en bil i fart. Der var ikke gjort noget forsøg på at skjule dem. Det eneste, der blev fundet sammen med mændene, lå i lommen på den enes bukser: Et slidt visitkort fra et hotel på den anden side af jorden. Bagefter handler det om to bedste veninder, der snart skulle i gang med deres sidste eksaminer. Men før det gik løs, havde de brug for en rolig aften, så de havde aftalt at leje en film og overnatte sammen. Efter at de gik ud på den mørke parkeringsplads foran videobutikken, blev de standset af en mand med kasket og briller, der indtrængende bad dem om et lift.Assisterende research: Sandie LarsenAssisterende klip: Anders EskeMusik: BensoundSag 1: 00:15:12Sag 2: 01:09:57

Europa kampene / "Nesten gitt..." / Ny sjanse Torsdag / Gikk i vasken for Enga / Luc Mares / Melbourne til oljebyen / Dennis Gjengaard / "hva er 20 mill idag..." / Svensk interesse / Adam Andersson / Emil Korvig / LSK & Atta Aneke.Support the showTrykk linken over "Support the show".Dette er link til patreon for deg som ønsker mere av Synseligaen på øret.Der får du tilgang på "en episode ekstra hver uke".Medlemskap på Patreon kan benyttes mnd til mnd eller et år av gangen ved ønske.Ved at du er Patreon medlem får du vanlig & en ekstra episode ukentlig avspilt der du hører på podcast, altså på samme platform (eks Spotify, Apple) om ønsklig.(Lydklipp er godkjent av utvalgte spillere & mediahus).Takk til Tv2 sporten & Europort for bruk av lydklipp i denne episoden.

Vi har med oss mangeårig palestinaaktivist Nikos Tavridis-Hansen. Han forteller om synet på Israel, Hamas og konflikten – sett fra perspektivet til støttespillerne for det palestinske folk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Folketingsmedlem og tidligere medlem af Moderaterne, Mike Fonseca, fik endnu en tur gennem menings-maskinen, da han i sidste uge skrev en kronik om sit forhold til en 15-årig pige. Et lovligt forhold, som alligevel har fået flere kritikere til at springe op. Vi taler med ph.d. Else-Marie Buch om, hvordan vores syn på børn og unges seksualitet har ændret sig gennem tiden og ser på, hvordan synet er kommet til udtryk i film og bøger. På den tyske filmfestival Berlinalens YouTube er der flere politiske kommentarer, der opfordrer medlemmer af Alternative für Deutschland til at møde op ved Berlinalen på torsdag. Fem AfD-politikere, der oprindeligt var inviteret til åbningsgallaen er nemlig ikke længere inviteret. Henriette Harris, journalist og forfatter, forklarer hvorfor og fortæller om Berlinalens ofte mere frække rolle sammenlignet med andre filmfestivaler. Værter: Linnea Albinus Lande og Jesper Dein.

Hvordan reagerer du når en bil like foran deg blir sprengt i filler og din kollega stod like ved? Hva skjer med tankene i etterkant av hendelsen? Kommer man seg noensinne mentalt etter en slik hendelse? Hva kan du lære av det og benytte i ditt liv?   I 1991 stod Hunshamar og kollegaen Roy Arne Steen få meter unna, da en bilbombe gikk av i Lier. Du får i denne episoden høre hvordan dette har påvirket Rune og hva vi kan lære av hans opplevelser. Han har jobbet som blant annet vaktsjef ved politiets situasjonssenter i Politidirektoratet, og i Politidirektoratets nasjonale kriseledelse.    Vi er innom: 03:20 24 år, politiskole, samboer, boende, strullete bil, strandby. 06:53 Synet forverres i bilen, søker hjelp. 11:46 Sakte synsinntrykk før ulykke og forvirring. 16:47 Historie om valg til kollegastøtte og stressreaksjoner. 18:02 Spilt musikk, følelser knyttet til nasjonalsangen, deling. 22:42 Ungdommen kondolerer og stiller ærlige spørsmål. 24:38 Utrolig flaks, mye tankekapasitet, holdt følelser tilbake. 28:16 Søvnproblemer førte til alvorlige helseutfordringer og hallusinasjoner. 32:31 Del og bry deg, tør å bli avvist. 35:31 Bidra til positiv forandring og hjelp. 40:59 Refleksjon over livet og fremtiden sammen. 44:40 Ta litt avstand, ikke bekymre seg for alt. 49:07 Zoom ut for å få annet perspektiv. Du kan sjekke ut Rune sine tjenester på: Transformasjon og Stressmestring: Foredrag for Livsstilsendring (runehunshamar.no)

I denne episoden har jeg med meg min samboer Bjarte. Vi snakker om hvordan man kommer gjennom en vanskelig periode og hvordan psykisk helse kan påvirke deg fysisk.

Synet på Israel blandt amerikanske jøder er under voldsom forandring. De unge jøder er langt mere kritiske overfor Israel end deres forældre og bedsteforældre. Sammen med Weekendavisens chefredaktør Martin Krasnik, ser vi nærmere på, hvordan denne generationskonflikt truer med at ødelægge det ellers historisk tætte forhold mellem USA og Israel. Vært: Kaspar Colling Nielsen.

Synet på barn har endret seg over generasjoner, men hva er egentlig et gammelt eller nytt barnesyn? Hva har endret seg til det positive, og hva har endret seg til det negative? I denne podcastepisoden får Cathrine besøk av pedagog og forfatter, Liv Berit H. Tønnessen. Sammen deler de nøkler og erfaringer om viktigheten av å være tydelige og varme foreldre. Her kan du lese mer om Liv Berit, bøker hun har forfattet og andre gode tips i hverdagen som forelder.

"Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet." Luk. 2, 17 Det er en underlig scene vi er vitne til. Gjeterne som var lavt nede på rangstigen på den tiden; Maria, ei ung, fattig og nybakt mor; Josef, ektemann, men ikke far til den lille; og Jesus-babyen, svøpt i tøystykker og liggende i høyet som dyrene skulle hatt. Hva kunne gjeterne fortelle om dette barnet? Jo, engler fra Himmelen fortalte at Han er en frelser. Han er Kristus, Messias, Han er Herren! Han er den utvalgte som folket har ventet på i århundrer! Synet av babyen har nok fylt dem med forundring - og håp. Samtidig var det mange i Betlehem som ikke ante noen ting om det som skjedde... Jeg liker å få med meg nyhetene om hva Gud gjør i dag. Han gjør mye! Det krever kanskje litt å lete etter de gode nyhetene. Vi finner de ikke nødvendigvis der folk flest er, eller der folk flest leter. Mye av det Gud gjør, går mange hus forbi. Men den som hører og ser, har mye å fortelle og dele - ikke minst av håp, sier Bibelen (Kol. 3, 1-4). Og noen som kan fortelle om håp er de som har blitt berørt av arbeidet til Håpets Kvinner som jeg er med i. Det er sterke historier! Ja, la oss lytte i dag til disse menneskene eller til noen av alle de andre som kan fortelle at Jesus blir født også i dag, i hjertene til dem som tar imot troen på Ham og får et nytt liv! av Eli Fuglestad

Av våre største eksistensielle utfordringer er spørsmålene "Hva er det onde? Hvordan kan det overvinnes?" En sammenligning av to ulike fantasiunivers: James Camerons Avatarfilmer og C.S. Lewis science fiction trilogi. Hva kan vi lære av disse forskjellene om vår kamp mot det onde i dag?  Sjekk ut: https://www.veritasnorge.no/veritaskonferansen

Tillitsfulle, nysgjerrige barneøyne. I møte med spedbarnet er det først og fremst øynene vi søker – vårt blikk møter barnets blikk. I tillegg til berøring er synet kanskje den viktigste sansekanalen i kommunikasjonen og det nære samspillet mellom foreldre og barn.Her får du kapittelet "Synet og øynene" fra Spedbarnsboken i lydformat. Kapittelet er skrevet av seksjonsoverlege og professor Olav H. Haugen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva skjer med eit samfunn som skifter religion? Denne episoden handlar om religionen i Noreg før og etter 1024. Om kultens rolle i det gamle norrøne samfunnet og kva som skjedde då ein internasjonal frelsesreligion sveipte over landet. Synet på menneska endra seg, naturen endra seg, oppfatninga av tida endra seg, men mykje vart òg med over i den nye trua, mellom anna synet på øldrikking som noko heilagt. Ein samtale mellom religionshistorikaren Gro Steinsland og teologen Torstein Jørgensen. Samtalevert er mellomalderhistorikaren Anna Elisa Tryti.

I den store Stenersen-utstillingen «Kan hende er det vakkert» møter du en hel vegg med malerier av nakne kvinner. Hva sier denne om kvinnesynet til samleren? Er kritikken mot denne delen av utstillingen berettiget?Vi nøster opp i temaet med den beste til å svare: Kurator ved MUNCH, Kari J. Brandtzæg.Hun forteller mer om hvordan hun jobbet med utstillingen, hvilket miljø kulturradikaleren Stenersen var en del av, og hvem kvinnen Stenersen kalte «Synet» var.Les mer om utstillingen og episoden her!

Jeffrey Deckman is a serial entrepreneur who bootstrapped 2 multi-million-dollar companies, several non-profits, and multiple political organisations. Despite his early dream of becoming a field operator in his dad's industry, Jeffrey became a business owner and leader. However, after 15 years into his second business, Synet, he realised that it was time for him to exit. He shares his journey of leaving the business, how he sold it to his partners, and how he found fulfilment again afterward. Connect with Jeffrey Deckman Website: https://jeffreydeckman.com/ LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/jeffrey-deckman/ Facebook: https://www.facebook.com/JDeckman56 Twitter: https://twitter.com/_Deckman_ YouTube: https://www.youtube.com/c/JeffreyDeckman Connect with Simon Bedard LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/business-sales-sydney/ Website: https://buygrowsell.com/ Website: https://exitadvisory.com.au/

Siviløkonom Hans Eirik Olav mener at dagens pengesystem har kommet til et kritisk punkt og at det vil kollapse med matematisk sikkerhet. Han forteller at det har fantes tusenvis av pengesystemer, og at alle har kollapset. Olav forteller at man kan motvirke dette ved å trykke mer penger eller «kjøle ned» markedet ved å sette opp renten, men at det er for sent å redde petro-dollaren på dette tidspunktet. Han mener vesten er i ferd med å miste sin makt og innflytelse i verden ved at land som representerer store deler av verdens befolkning har gått sammen i noe som kalles BRICS-samarbeidet. Det kan bety at kollapsen blir verst i vesten, og at andre deler av verden kan greie seg betydelig bedre.› Kilder:› Hans Eirik Olav • Nyhetsbrev • Hjemmeside • Farvel menneske og Det store selvbedraget› Diverse • Spetalen om svak krone: – Synet på Norge blir farlig • How Big Is BRICS?› Relatert AJP-episode • AJP 21 | Hans Eirik Olav – Er verdensøkonomien i ferd med å bryte sammen?Last ned episodenInnspilt: 2023-04-01Publisert: 2023-04-14Støtte Antijantepodden?Liker du arbeidet vi gjør, og vil bidra til at vi lager flere episoder?Finn ut hvordan du kan gi noe tilbake ved å gå til antijantepodden.com!Meld deg på vårt nyhetsbrev

Som dreng kogte han dyrekranier inde på sit værelse. Synet af en udstoppet bjørn sendte ham på sporet, men hvorfor er han først interesseret i dyr, når de er holdt op med at trække vejret? Har han favoritter? Og findes der døde dyr, han ikke vil bryde sig om at få fingrene og knivene i ved flåbordet? Naturhistorisk konservator Abdi Hedayat er tilbage i studiet med sprængfarlige overraskelser og dramatiske historier. Gæst: Abdi Hedayat, Naturhistorisk konservator på Statens Naturhistoriske Museum. Værter: Biologerne Johan Olsen & Vicky Knudsen. Producer: Carsten Nielsen. vildtnaturligt@dr.dk

I dette afsnit taler jeg med Jacob Mark, der i dag (bl.a.) er Børne- og Undervisningsordfører i SF. Jacob blev som 23-årig valgt ind i Folketinget, og blev kort tid efter udvalgt Gruppeformand i SF.Vi taler i afsnittet om Jacobs sidste ca. 8 år, hvor han har arbejdet i top-politik, færdiggjort sin journalistbachelor og forsøgt at leve op til ambitionerne om at være en god ven, en god søn, en god kæreste og en god politiker. Afsnittet baserer sig på Jacobs nye bog 'Fartblind', hvori han fortæller om et stressforløb, der næsten gjorde ham blind. Jacob anerkendte først rigtig (og måske for) sent, at han var syg med stress, og vi taler i afsnittet om, hvorfor det nåede så vidt, som det gjorde, om hvordan stressen påvirkede Jacobs liv, tanker og trivsel, om hvornår Jacob begyndte at tage sin stress alvorligt, om hvor Jacob er i dag og om hvad han tager med sig fra sine erfaringer med stress. I afsnittet kommer vi bl.a. ind på:Hvorfor det tog rigtig, rigtig lang tid for Jacob at anerkende, at han var syg med stress.Hvordan stressen påvirkede Jacobs privat- og arbejdsliv både fysisk og mentalt.Hvilke uhensigtsmæssige løgne, der har fyldt - og stadig kan fylde - i Jacobs hoved.Hvorfor Jacob, som top-performende politiker, aldrig følte sig god nok.Hvad Jacob ville ønske, at han kunne fortælle en yngre version af sig selv.Jacobs budskaber til folk, der har en partner, ven eller kollega, der er syg med stress.Vil du gerne støtte podcasten her? Det kan du gøre ved at dele på sociale medier, at du lytter/følger med og tag'e @MindCareCollective.Du kan også støtte podcasten ved at donere et valgfrit beløb via Mind Care Collectives MobilePay: 155503.Musik: Max Ulver Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hadde folk i førkristen tid eigne kultbygningar, slik vi har kyrkjer frå kristen tid? Det har forskarane diskutert lenge, men no er saka avgjord. Det var eigne kultbygningar, og i Ørsta har ein gjort fyrste sikre funn av ein slik bygning i Noreg. I denne episoden snakkar vi med Søren Diinhoff frå UiB, som leidde utgravinga, om funnet, korleis han kan seia at det er ein kultbygning, tidlegare funn elles i Norden, og om forskingshistoria når det gjeld kultbygningar. Synet på kva det er rimeleg å hevde, har svinga att og farm på fascinerande vis.  Fleire stikkord: Uppåkra, Gudme, Tissø, Lejre, Borg i Lofoten, Soga om øyrbyggene / Eyrbyggja saga, arkeologisk metode, kjeldekritikk, hyperkritikk, tverrfagleg samspel. 

Det var tidligt om morgenen, da en ung mand ringede til alarmcentralen med en usandsynlig historie. Han var vågnet ved siden af en fremmed kvinde i sin seng. Hun var død, og han anede ikke, hvordan det var sket, eller hvem hun overhovedet var. Bagefter handler det om en studerende, der fandt en papkasse i et øde skovområde. Synet, da han kiggede ned i kassen, var så grotesk, at han tøvede med at tilkalde hjælp. Han ville ikke risikere at blive mistænkt for noget. De to sager og fire andre taler vi om i dagens miniepisode. Assisterende klip: Anders Eske Musik: Bensound.com

Avhengighet kommer i mange former. Når man skal forsøke å håndtere avhengighet som skaper problemer i livet, er det nødvendigvis ikke så nyttig å fokusere på det man er avhengig av. Synet vi har på avhengigheten er med å definere behandlingsmetoden, så heller enn å moralisere bør man se på hva som ligger bak avhengigheten. Gjester: Psykiater Jørgen Bramness og psykolog Espen ArnevikProgramleder: Pia PedersenProdusert for Hjernerådet av Tid og Lyst AS Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Blindismer Tredje episode Episodebeskrivelse: I episoden Blindismer diskuterer Magne og Sølvi Marie ulike perspektiver på fenomenet blindismer. Er blindismer blindes naturlige kroppsspråk, eller er det et avvik som må korrigeres for at den blinde skal fremstå som «normal» i samfunnet? Forstår blinde selv betydningen av blindismer, og finnes det et forståelsesrom for å være stolt av sine blindismer? Skal vi kjempe for at samfunnet skal endre seg, eller skal vi endre oss slik at vi er sikre på å bli aksepterte?  Litteratur: Stockholm, eld (2005): Veijen til blind forstååelse. Synscenter Refsnes. Lundberg, Pia (2013). Synet på blindhed i Prevseri, Benedicta (2013): Kultur og forståaelse Kulurvidenskap for de pedagogiske fag. Hans Reizels forlag  

Ingeborg Midtømme sa denne uken at hun har endret syn på likekjønnede ekteskap. Hva betyr det for Den norske kirke? Knut Espeland er Misjonssambandets nye hovedstyreformann. Raymond Bjuland fikk ikke nok støtte, men ble nestformann. Fra USA forteller Tore Hjalmar om noe av det han har sett og hørt i de to ukene han har vært på reportasjereise der. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Billeder af afklædte børn og en mandlig pædagog, der holder et nøgent barn. Det kunne man tidligere finde i fagbladet Børn&Unge, men ikke længere. For udviklingen de seneste 50 år er gået mod mindre frisind og mere omtanke i pædagogers tilgang til børns seksualitet. Nu viser forskning, hvornår vores syn på nøgenhed og børns seksualisering er begyndt at ændre sig - og hvorfor. Mød forsker Else-Marie Buch Leander i denne podcast, hvor du også kommer med til Børnehaven Bagsværd, der ligesom andre institutioner må navigere i det risikofyldte hav mellem frygt og frisind.

Når Lyngby Boldklub søndag den 17. juli løber på banen mod Silkeborg IF er der Superliga-debut til Freyr Alexandersson. Den islandske cheftræner førte i sin første sæson Lyngby Boldklub op i Superligaen via en andenplads i første division. Nu står den på Superliga-bold nord for København - og det bliver en noget anderledes opgave. Det taler Freyr Alexandersson og Rasmus Monnerup om i denne udsendelse, hvor du også kan høre om: - Forskellene mellem dansk og islandsk fodbold - Inspiration - Lyngbys spillestil - Hvordan rollerne på holdet skal udfyldes - Lyngbys spillemæssige arv - Hvordan Lyngby skal komme til chancer - Synet på standardsituationer - Perspektiverne for Lyngby - på den korte og lange bane Og meget mere

Synet i de tre siste kapitlene zoomer inn på det greske rikets undergang, før boka ender med at Guds rike kommer.

Synet på avfalls- og gjenvinningsbransjens rolle er i rask endring. Vi bygge industrielle verdikjeder for å utnytte avfallsressursene på best mulig måte. Blir vi næringslivets og innbyggernes ressursrådgivere i fremtiden? Møt Synnøve Bjørke fra ROAF og Egil Lorentzen fra Norsk Gjenvinning som er hhv leder og nestleder i styret i Avfall Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Siden Christian Mørk var 18 år, er han kommet meget på Hawaii. Fra kysten har han kunnet se gamle vandflyvere lande på Stillehavet. Synet har flere gange fået ham til at spekulere over, hvad der ville ske, hvis fjender blev tvunget til at nødlande derude sammen, og svaret giver han nu i sin nye roman ”Tilståelser”. Den historiske ramme om fortællingen er Stillehavskrigen 1943, hvor amerikanere blev stuvet sammen med japanere i et nødstedt kampfly på havet, og langsomt bliver lagene af de enkelte karakterer skrællet af, og romanen bygger på Christian Mørks store historiske viden. Men den er i høj grad også inspireret af hans eget liv og egne erfaringer som søn af skuespillerne Erik Mørk og Susse Wold. Vært Karoline Kjær Hansen møder Christian Mørk på Café Petersborg i København, hvor han ofte kom som barn sammen med sin far.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Podcasten er blevet til i samarbejde med GF Forsikring. Afsnit 53 er publiceret d. 2. maj, 2022.Husk at støtte op om Bilklubben ved at besøge vores webshop: bilklubbenpodcast.dkVelkommen til et nyt afsnit af Bilklubben, hvor alle mand sidder klar! Breinholt er netop returneret fra sin tur i USA, NP er ankommet i en billedskøn Peugeot 504 Cabriolet, Richter er blevet fattig efter en tur til mekanikeren, og Grau har endnu engang været på tur med Rolls-Royce. Oveni det skal vi selvfølgelig også kigge på en stribe bilnyheder, som er yderst interessante. Vi skal diskutere rimeligheden i at lukke en gade på Nørrebro ned for benzin- og dieselbiler. Vi skal også høre fjerde og sidste afsnit af Breinholt og fotovognen, og sidst men ikke mindst skal vi også have ugens quiz, som denne gang har lidt flere hjul end de fleste.Go' fornøjelse!

- NATO og Vesten burde ha skjønt at de ikke kunne pirke bjørnen i øyet, sier berømt statsviter. Synet får støtte, men vekker og raseri. Hør episoden i appen NRK Radio

Anja Hansen, der er stort set blind, mødte sin forhenværende mand i 2006. Hun havde endelig fundet en, der accepterede hende, for den hun var – synshandicap eller ej. Troede hun. For langsomt blev accept og kærlighed afløst af nedværdigelser og social kontrol, som det tog hende 12 år at komme ud af. Hør Anjas stærke fortælling om et ulige og usundt forhold, håbet om noget bedre, at bryde fri fra den sociale kontrols lænker og at genopbygge sig selv – lige her i Dansk Blindesamfunds podcast Øjenkrogen.

Da Pernille Harder voksede op i Thulstrup, en lille by tæt ved Ikast, kunne hun kun spille på et passende niveau, hvis hun trænede med drengeholdet.“Jeg er vokset op med, at kvindefodbolden ikke var specielt respekteret eller anerkendt,” fortæller hun.“Da jeg var yngre var det en drøm at være med til at ændre synet på kvindefodbold. Og jeg er stolt af, at jeg gennem min performance har været med til det.”Pernille Harder begyndte at spille fodbold som femårig. Og hun har altid været villig til at løbe den ekstra meter.“Når vi har fået løbeprogrammer fra klubben, så gør jeg altid lidt mere, end der står. Så ved jeg, at jeg gør mere end mine holdkammerater.”Hun fik tidligt i karrieren tilknyttet en mentaltræner og lagde en god plan for, hvordan hun skulle nå sine fodboldmål. En strategi, der har vist sig at give pote. I 2009 spillede hun sig på landsholdet, og i sin debutkamp gjorde hun opmærksom på sit talent, da hun scorede tre mål i kampen, der endte 15-0 til Danmark. I september i år scorede hun sit 66. landsholdsmål og er dermed den mest scorende danske landsholdspiller overhovedet.Gennem karrieren har hun spillet i Sverige, Tyskland og nu England, hvor hun er angriber for Chelsea. Her spiller hun på samme hold som sin kæreste Magdalena Eriksson, som hun mødte, da de begge spillede for Lindköping F.C. Parret skabte stor opmærksomhed, da et billede af deres kys efter en kamp gik viralt.“Pludselig blev vi forbilleder for mennesker i lande, hvor det ikke var bredt accepteret at være sammen med en af samme køn. Ved at jeg er åben omkring det, kan det måske ændre noget for dem og give dem håb,” fortæller hun.Harder er stolt af, hvad hun har præsteret – både på og uden for banen. Et klart højdepunkt for hende var, da hun sammen med landsholdet vendte hjem med søl, ved i EM 2017 til en fuld, hujende Rådhusplads:“Det var virkelig stort at få den respekt og anerkendelse,” husker hun, og fortæller videre om den kamp, hun har kæmpet og bliver ved med at kæmpe for kvindefodbolden. Tankerne kan du høre hende fortælle til vært Danijel ‘Drux' Deletic i afsnittet her.

Vår tids digitale informasjonskrig og polariserende kulturkamp skaper store utfordringer for demokratiet vårt. Hvordan kan demokratiet som livs- og styreform ruste seg for framtiden? Synet på hva folkemassen er, og hvordan den oppfører seg, har endret seg de siste 200 årene, fra studier av det amerikanske demokratiet tidlig på 1800-tallet til stormingen av Kongressen i januar 2021. Foredrag ved filosof og idéhistoriker Eirik Høyer Leivestad, som er aktuell med boka "Frykt og avsky i demokratiet". Dette er et opptak fra Kapittelfestivalen 2021 på Sølvberget.

Hva ville du gjort om du følte deg utbrent og ikke klarte å sove om natten? Trenger du en god dose inspirasjon? Siv Harstad hadde suksess i næringslivet, men kostnaden av å prestere i hverdagen ble for stor. Hun valgte å følge drømmen sin. La deg inspirere i denne episoden. Kanskje du finner en drøm du ønsker å følge?

Som teenager så filminstruktøren Anne-Grethe Bjarup Riis en sen aften tre mørkklædte skikkelser ved kirken. Synet glemmer hun aldrig, for det skræmte hende for vid og sans. For hvad var det egentlig, hun så? Oplevelse gjorde, at hun valgte kirken og kristendommen til - og senere fik sine børn døbt. Samtale med præst Tom Thygesen Daugaard, Anne-Grethe Bjarup Riis og vært Rasmus Birkerod om kirken og det okkulte. 

Mads er på vej ned for at styrketræne. Synet er sløret, imens han går dér med sportstasken over skulderen, men det er der ikke noget nyt i - Mads mistede som helt nyfødt synet på begge øjne. En udfordring han indtil nu har nægtet at lade sig begrænse af - men inden dagen er omme tager hans liv en drejning, der skal vise sig at kræve mere af hans fighter-gen end nogensinde før. Medvirkende: Mads Brix Baulund. Klip og tilrettelæggelse: Morten Narvedsen. Vært: Line Kirsten Nikolajsen. Redaktør: Morten Narvedsen. Programansvarlig: Karen Albertsen.

Siste episode! (I hvertfall i denne omgang) Vi snakker med Tom og Ernest om å miste synet i voksen alder eller i ungdomsårene. Hvordan takler man den nye hverdagen? Hva gjør det med psyken? Og får man noe hjelp i det hele tatt? Kjenner du noen som trenger å høre denne episoden blir vi kjempeglade hvis du deler den videre!

Jonas er fyllesyk i dag og deler om gårsdagens festligheter. Kristine er gira på Måneskin, og vi sjekker ut Erik Sæters nye boyband. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

Forestill deg at du har 10 prosent synet til folk flest og setter utenfor en alpinbakke i 160 kilometer i timen. Møt Andrea Pharo Ronde, et fyrverkeri av ei jente. Her snakker vi om para-idrett, alpint og masse annet i livet. Det er ikke så mange utfordringer som setter begrensninger for denne jenta.MØT ANDRE LIKESINNEDEBli med i Facebookgruppen til podkasten - treff andre treningsglade mennesker og spør oss spørsmål.NETTSIDEN VÅR:www.afpt.noAFPT PÅ SOSIALE MEDIER:FacebookInstagramYouTubePRODUKSJON:AFPT podden produseres av Shaw Media. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Synsproblemer efter hjerneskade - screening, udredning og synstræning Podcasten med Birgitte Nygaard Sommer, fysioterapeut, Neurocenteret. handler om resultatet af projektet: "Sammen om Synet", som Aarhus Kommunes Neurocenter (NC) og Center for Syn og hjælpemidler (CSH) har iværksat i 2018, hvor borgere med hjerneskade og synsproblemer er blevet screenet for træningsbehov med henblik på at iværksætte den rette målrettede genoptræning.Formålet med projektet: "Sammen om synet" har været at udvikle en samarbejdsmodel mellem NC og CSH, hvor man interdisciplinært afdækker synsproblemer og iværksætter målrettet synsrehabilitering. Målet er, at borgere, med erhvervet hjerneskade som følge heraf, i højere grad kan udvikle og opnå kompetencer, der giver dem mulighed for at leve et for dem meningsfuldt hverdags- og/eller samfundsliv - herunder arbejdsliv. 

Et Ord Fra Jerusalem Uke 39 2020 Juliussen - Om Norske Menigheter Og Synet På Israel by Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem

December 18th is International Migrants day – in this radio program, we will be looking at factors that influence the migration of Indigenous Peoples, and we will also explore some of the impacts of migration. We spoke to Job Morris, from the San Youth Network who will tell us more about urbanisation because of migration among the Indigenous San people of Botswana. Produced by Shaldon Ferris (Khoisan, South Africa) Interviewee Job Morris (Ncao Khwe (San), Botswana) Image: Shaldon Ferris (left) and Job Morris(right) at Synet and Naro Language Project office in Botswana

Synet er noe av det viktigste vi har, men mange opplever å se dårlig. Et av de første symptomene på MS kan være synsnervebetennelse med nedsatt skarpsyn, smerter og ubehag når man beveger øyet. Synsproblemer kan også være kronisk og gi dobbeltsyn, nedsatt skarpsyn og ubehag. I denne episoden får du råd om hva du bør gjøre om synet svikter av Jana Midelfart Hoff, overlege og professor ved nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

Oberst (R) Britt Tove Berg Brestrup gjestet Oslo Militære Samfund mandag 14. september 2020 og ga oss foredraget “Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig”. Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Selve foredraget kan du lese under. «Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig» Britt Tove Berg Brestrup, oberst (P) Forfatter av boken «Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad» Generaler, admiraler, formann, ærede gjester og gode venner. Takk for invitasjonen.  Innledning Hvem var de, motstandskvinnene, og hva bidro de med? Hvorfor er motstandskvinnene usynlige i krig og fred?  Jeg vil i stor grad belyse temaet gjennom historien om motstandskvinnen Solveig Lystad. Den introverte kvinnen – perfekt som operatør under krigen – taus under tortur – usynlig i fangenskap – gjemt eller glemt etterpå.  Solveig, underkommuniserte sin egen innsats, lidelsene fortrengte hun. Hun var 76 år da Siv spurte sin mor om jeg fikk intervjue henne om krigen. Mot alle odds svarte hun ja.  Solveig så på seg selv som en helt vanlig norsk kvinne, som bare hadde gjort hva alle andre ville ha gjort i samme situasjon. Hun er et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette å gjøre. Hun gir en ny forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» motstandskvinne.  En ting var datteren Siv sikker på da hun forberedte morens bisettelse i 2000: Moren hadde ønsket at diktene «Ved nyingen» og «Skærgaardsø» av Knut Hamsun skulle leses i hennes bisettelse.  To dikt som har betydd så mye for Solveig. Siv ba meg om å lese dem. I nesten en uke leser jeg diktene om og om igjen, jeg forbereder meg godt for ikke å miste stemmen eller leseferdighetene i ren angst. Jeg så for meg et fullsatt Vestre Aker kapell – mange mennesker fra fagbevegelsen, motstandsfolk, venner og kollegaer – alle de som har vært med i fellesskapet for å bygge landet. De som delte de gode minnene, og de som delte de vanskelige traumene. Det var soleklart at de som fortsatt levde, vil være med på den siste reisen til Solveig! Alle de som visste at Solveig hadde levd et langt liv for kongeriket – først med illegalt arbeid, som kunne ha medført dødsstraff under krigen – et helvete på Grini og i Ravensbrück – for så å avslutte med å bygge landet i mange år etter frigjøringen.  Jeg så for meg alle kransene og de bugnende bårebukettene – statsbegravelse blir det ikke – men det var noe i den retningen jeg var mentalt forberedt på å møte. Hva var det kvinnene bidro med under krigen?  Fortsatt beskrives innsatsen med at kvinnene var uerstattelige, deres viktigste innsats var som husmødre med daglig ansvar for hus og hjem – de holdt liv i barn og dyr. En viktig innsats, men det var så mye mer. Arendalsjenta Solveig vokste opp med politisk aktivitet, i lese- og studiesirkler gjennom LO og AUF. Med sitt gode hode, ble hun oppfordret til å søke stillingen som kasserer hos Norges Handels- og kontorfunksjonærenes Forbund i Oslo i 1938, slik at hun kunne ta mer utdanning på kveldstid.  Ved krigsutbruddet fulgte hun ordren om mobilisering og melde seg til tjeneste på Eina, uten at det førte til innrullering i styrkene. Tilbake på kontoret, som hun delte med 4-5 andre kvinner, startet motstandsarbeidet. Medlemmer og tillitsvalgte kom og gikk hele dagen. Kontoret, med medlemskartoteket ble hjernen i virksomheten. Meldinger ble mottatt og meldinger ble sendt. Hun ble motstandskvinne.  Først i den illegale avisen «Fri Fagbevegelse» og senere «Londonnytt». Med bakgrunn i fagforeningsarbeidet og bekjentskapskretsen det gav, ble hun en nyttig edderkopp. Et eksempel på nyttig bekjentskaper er John Kristoffersen, kjent fra Lurøyaffæren (dekorert med Krigskorset med sverd). Han tilhørte en annen gruppe, men med bakgrunn i vennskap og medlemskap i Handel og kontor, sto de for nødvendig kontakt mellom gruppene.  Det mest krevende var medansvaret da avgjørelser om likvidering skulle tas. Det var absolutt nødvendig. Det eneste riktige. Det reddet livet på mange motstandsfolk. Like fullt, ansvaret for en kollegas henrettelse plaget samvittigheten mest, det fulgte henne helt i graven.  Etter hvert ble det vanskelig å vite hvem hun kunne stole på blant sine egne – hun ble overvåket. Gunnar Sønsteby, en av våre største krigshelter, fremhevet kvinnenes innsats. Han understreket at iNorge gjaldt den samme regel som i andre land, nemlig at det bak hver partisan står et nett på 10–12 personer, lavt regnet. Og majoriteten av disse var kvinner. Med bakgrunn i oppgavene til motstandskvinnene, er det fristende å sitere fra boken Jegerånden av vår forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen:  «Logistikk er oftest det som avgjør om en operasjon kan gjennomføres eller ikke. Det sies gjerne at amatører diskuterer taktikk, mens profesjonelle diskuterer logistikk.»  Sønsteby uttalte videre at de fungerte som etterretnings- operatører, som kurerer, de transporterte sprengstoff, skaffet dekkadresser og mat.  Kvinnene i motstandsbevegelsen betydde alt for hjemmefronten. De var dyktige og modige og visste hva de risikerte hvis det gikk galt. Kvinner bemannet lyttestasjoner lang kysten vår og produserte og distribuerte illegale aviser som var helt nødvendig for å holde motet oppe hos folk. Andre kvinner benyttet seg av stillinger som sekretærer i departementer og i politiet for å skaffe uvurderlige opplysninger og støtte for hjemmefronten. Mange av grenselosene var kvinner. Noen få deltok i aktiv kamp.  Mange ble arrestert, og flere ble utsatt for tortur. Som kvinner kunne de kanskje slippe lettere fra en tilfeldig gatekontroll, men ble de først mistenkt og arrestert fikk de ofte en hardere medfart enn mennene.  Mishandlingen ble toppet med systematiskfornedrelse, ydmykelser og seksuelle overgrep.  XU var den dominerende etterretningsorganisasjonen, og rekrutterte mange unge kvinner og menn, ikke minst studenter fra Universitetet i Oslo. Astrid Løken og Anne-Sofie Østvedt var to av fire i sentralledelsen i tillegg til de mange kvinnelige agenter og medhjelpere utover hele landet. I XU brukte de gjerne dekknavnene sine også etter krigen, og det er en myte at de alle var menn, kvinner hadde oftest mannlige dekknavn.  At kvinner kunne utføre de farligste oppdragene, det er det mange eksempler på. Hvem var motstandskvinnene?  Oberstløytnant Elisabeth Sveri hadde navnet til over 1000 kvinner på blokken, da hun sendte ut forespørsel om intervju. Ikke alle svarte, men av svarene hun fikk valgte hun ut om lag femti historier som hun publiserte. Sterke historier som beskriver mangfoldet av de som bidro - kvinner fra hele landet.  Mange av motstandskvinnene var mellom 16 og 25 år, noen enda yngre – men også godt voksne kvinner, gjerne koner eller søstre.  Selv om mange ble engasjert gjennom slekt og venner, var det målrettet rekruttering mot kvinner som hadde jobber i næringslivet og offentlig virksomhet overtatt av okkupasjonsmakten, samt utdanningsinstitusjonene. Televerkets kvinner reddet mange.  For noen var engasjementet et håp om å påvirke familiemedlemmers situasjon i fangenskap, for andre spenning eller politisk overbevisning.  Kvinner i Fagbevegelsen ble rekruttert med bakgrunn i ideologi og solidaritet. De hadde fordelen av å kjenne hverandre fra studiesirkler og politikken.  Felles for dem alle var troen på et fritt Norge og viljen til å sloss for saken. Solveig fikk styrke fra troen på – solidaritet, likeverd og fellesskap. Det ble kaldt kvinnelist når kvinner ble disponert som «honningfeller» eller «beordret» til å fraternisere med fienden. «Kvinnelisten» var blodig alvor som kunne kostet både liv og helse og for mange kostet det, helt feilaktig, deres gode rykte.  Motstandskvinnen Solveig Lystad kan være symbolet på en motstandskvinne, og jeg gir dere en kortversjon av hennes historie. Knaggen skjerfet hennes var hengt opp på, var signalet for om hun kunne motta eller hadde meldinger å levere på kontoret. Annen virksomhet foregikk etter arbeidstiden. For å lette presset på de som overvåket henne på kontoret, meldte hun seg på tyskkurs i regi av AOF. En nyttig kamuflasje som hjalp henne flere ganger. Ikke minst høstdagen i 1941 når hun skal møte en kurer ved Losjen i Oslo sentrum. Solveig har det travelt.  Hun haster nedover Akersgata med den hemmelige meldingen i håndvesken. I siste øyeblikk bestemmer hun seg for å ta snarveien foran Stortinget for å spare tid. Det er tyske vaktposter på Løvebakken. Hun blir stoppet av en soldat som roper: HALT. Hun stivner.  Den tyske soldaten kommanderer henne til å stille seg opp med ansiktet mot veggen på Stortinget, beina litt spredt, armene oppover. Hun føler at hun står i en froskestilling. Heldigvis går skjørtekanten et stykke nedenfor knærne. Vaktposten må da være mye yngre enn henne – bare en guttunge, men så streng. Begge vaktpostene virker veldig morske. Det er noe i øynene deres. Det er ikke det at hun tror at alle tyskere er onde. Det er nok mer at de ønsker å gjøre jobben sin skikkelig.  Hvordan kunne hun være så tankeløs og uforsiktig å ta denne snarveien, hun som har viktig kurerpost i håndvesken? Kureren venter utenfor Losjen. Her står hun, tenker på hva som vil skje videre. Det er dødsstraff for sånt. Hun er redd – pulsen er høy – hun prøver å skjule nervøsiteten for både andre og seg selv. Følelsene veksler mellom fortvilelse og håp. Det er høst i luften, solen varmer litt mellom de lette regnbygene. Hun sier til seg selv at dette går bra. Der og da får Solveig bekreftet noe hun har lært – så lenge hun driver med illegalt arbeid, må hun ha minst to personligheter – to roller. I dag må hun bruke begge: Trygge, barske Lydia og uskyldig Solveig. En som er den offentlige henne: Solveig. Den andre personligheten har skjult identitet: Lydia er hennes alter ego.  Solveig og Lydia er to meget forskjellige kvinner. Solveig, en beskjeden kvinne fra fattigslige kår i Arendal, har kjempet seg fram til selvstendighet og en posisjon som kasserer i fagbevegelsen. Lydia, derimot, er en profesjonell operatør. Hun er nærmest en edderkopp som drar i mange tråder og lager utallige illegale nettverk innenfor motstandsarbeidet. Lydia er mer pågående – hun gir aldri opp for saken hun tror på. Det gjør ikke Solveig heller. Hun kjenner seg vel i begge rollene, rollene som skal holdes strengt atskilt. Bortsett fra i dag. Nå trenger hun å være litt Lydia for å være tøff nok til å være seg selv, den helt uskyldige Solveig. Hun står der fortsatt trykket opp mot veggen, venter. Hun er så redd og spent at hun tisser på seg, helt ukontrollert. Hun blir ikke flau, bare innmari oppgitt over at hun ikke kan kontrollere alle kroppsfunksjonene.  Hun beklager inderlig at hun i et ubetenksomt øyeblikk valgte korteste vei. Hun skulle bare rundt hjørnet til trikkeholdeplassen. Ingen av dem legger merke til dammen ved føttene hennes. Heldigvis var det på utsiden av Stortinget uhellet skjedde. Nå må hun tenkte praktisk for å beholde roen. Er hun arrestert, eller er det et forhør? Hun tar noen dype magadrag, kontrollerer pusten. Hun blir beordret med inn på Stortinget, fremdeles med våpenet rettet mot seg. Vesken skal gjennomsøkes. Innholdet i den brune vesken i lerretstøy blir lagt på et stort bord rett innenfor døren.  Hun holder nesten pusten nå, teller vinduene i hallen. De finner mappen hvor kurermeldingen er gjemt. Hun må konsentrere seg hardt for å puste dypt på en måte som roer henne ned. Hun later som ingenting, sier at de gjerne kunne se gjennom alle papirene hennes. Der og da er hun barsk som Lydia og troskyldig som bare Solveig kan virke. I mappen finner de bunken med tyske notater og hever stemmen et par hakk når de spør om hva det er. Hun sier det som det er – kurspapirene hennes – hun går på tyskkurs. Hun beklager at hun ikke kan ordlegge seg bedre på deres språk, men forsikrer at det skal bli bedre etter kurset.  Redd hadde hun være flere ganger, men aldri i tvil eller redd for å utføre oppdragene sine. Hun er bare veldig redd for å kunne komme til å utsette andre for fare, og at oppdraget skal mislykkes. Er hun like heldig denne gangen? Ja, hun kan gå hjem, men heretter må hun følge reglene deres, hvilket hun selvfølgelig lover å gjøre. Hun er lettet. Det gikk bra til tross for at hun hadde opptrådt uforsiktig og ubetenksomt. Hun er overlykkelig for at hun har begynt på tyskkurset, og at hun alltid har kurspapirene med seg. Mellom papirene fra tyskkurset i mappen som ble kontrollert, ligger meldingen til kureren. Den er skrevet i kode basert på tyske navn og ord. Det er derfor hun alltid har kurspapirene i vesken. Kurermeldingen og hun er trygg. Nå skal den bare leveres til forhåndsavtalt tid på reservemøtestedet.  Hun puster lettet ut, nå har hun det ikke travelt lenger.  Hun er klar over hva hun er med på, at hun satser med livet som innsats. Om noe galt skjer, kan hun bli skutt. Hun er alltid på vakt. Nettopp derfor må det aldri være noen tvil om at det hun gjør, er det eneste riktige. Hun gjør det hun er overbevist om er riktig, for Konge og Fedrelandet. Nøkkelen til å holde hodet klart ligger i pusten.  LO ble nazifisert, og hun ble overvåket. Hun kunne blitt arrestert på antakelsene, men hun ble oppsagt. Tyskerne og deres medhjelpere hadde kanskje et håp om at hun, som enslig, uten lønn og jobb, skulle avsløre de hun drev motstandsarbeidet sammen med.  Redningen ble venner fra Arendal med en liten forretning på Frogner. De var ikke en del av den organiserte motstandsbevegelsen. Planen var enkel. Knut, som eide forretningen, gikk til Oslo arbeidskontor på formiddagen 13. februar 1942 for å søke etter kontordame. Solveig gikk til samme kontor på ettermiddagen for å melde seg arbeidsledig og ble tilvist ny stilling umiddelbart. Hun fikk jobben og motstanden kunne fortsette, om enn på en annen måte.  Arrestasjonen  Arrestasjonen kommer torsdag 2. juli 1942, samme dag som hun har bestilt hjemreisen med Kystruten til Arendal for å slappe av sammen med familien et par uker.   En sivilkledd mann står utenfor døren til hybelen hennes: «Stopp, frøken Lystad, ellers skyter jeg.» Etter å ha stoppet med et rykk spør hun, tilsynelatende forbauset, om hva som skjer. Mannen sier bare at han har ordre om å hente henne. Hun må umiddelbart bli med til Statspolitiet i Henrik Ibsens gate 7. Hun vet veldig godt hvor de holder til og hvilke redselsfulle aktiviteter de utøver. Alle tankene som går gjennom hodet hennes, er tenkt før. Hun er mentalt forberedt. Idet hun setter seg inn i den ventende bilen, tar hun farvel med sitt illegale liv. Hennes alter ego, den tøffe Lydia, blir fjernet fra rollelisten. Visst skal hun være tøff, men nå er det den uskyldige Solveig som har hovedrollen.  Hun er iskald og fortvilet, og helt alene. Hun må takle det ukjente som kommer, hun kan ikke falle ut av originalrollen som den uskyldige Solveig fra tiden før illegalt arbeid.  Hun føres gjennom en lang gang. Det sitter mennesker langs veggen på begge sider. Alle stolene er opptatt. Noen er eldre, men de fleste er på hennes egen alder eller yngre, noen bare barn.  Hun unngår å møte blikkene deres, men observerer. De fleste stirrer ut i luften. Det er det største venteværelset hun har sett. Hun ser mange kjente, uten å se direkte på dem.  Hun blir spurt om hun kjente igjen noen av de andre arrestantene, de ute på gangen? Hilste hun på noen? Hun svarer resolutt at hun ikke kjente noen av dem, hun tenkte bare på hvorfor hun selv var der. Hun må vokte seg hele tiden. Feil kan få uante konsekvenser – det kan stå om liv eller død. Hvem kjenner henne som Solveig, og hvem kjenner henne som Lydia? De hun kjenner som Lydia, eksisterer ikke lenger. Lydia er borte, de likeså.  Avhørsrommet er lite, trangt og har dårlig luft. Det føles vanskelig å puste. Hun møter beskyldninger om at hun bedriver illegalt motstandsarbeid. De har gjennomført flere arrestasjoner, navnet hennes har kommet opp i flere omganger.  Hun vet hun må si litt, noe helt ufarlig, og langt fra alt. Absolutt ikke mer enn det de har bevis for. Ingen navn. Etter de tilforlatelige spørsmålene innledningsvis blir Solveig satt under et tøffere avhør som varer gjennom hele natten, i 14 lange timer uten pause. Etterpå tenker hun: Det er ikke bra, men kunne vært verre. Etter avhøret blir hun fraktet til det gamle fengslet bak Grønland kirke i Åkebergveien. Turen tar ikke lang tid, men lenge nok til at hun sovner.  Innelåst, alene på cellen, er alt det vonde på en måte låst ute.  Hva som skal skje videre, er uvisst. Det veksler mellom motløshet og håp. Blir det liv eller død, eller noe imellom – å bli slått helseløs? Solveig bestemmer seg for å overleve. Dette er ikke slutten, bare en ny vanskelig fase i livet. Hun må være rolig og beholde fatningen, vett og forstand.  En uke er gått. Tofteberg og hans underlagte, Dønnum og Thorhus fra statspolitiet, trodde kanskje hun «mørnet» av å sitte i isolat, og ble villig til å snakke. At hun skulle bli døgnvill og hysterisk. Nærmest som tortur uten synlige skader. Det går bra den andre og tredje uken på isolatet også. Ikke minst takket være bestyrerinnen – som jobbet for okkupasjonsmakten, men var en god nordmann.  Tiden i fullstendig isolasjon benytter Solveig til å forberede seg på neste avhør. Hva kan hun si, og hva kan hun ikke si?  Den tredje uken tror hun nesten at hun er glemt, selv om hun vet at ingen som anses som fiender av okkupasjonen, blir glemt.  Den fjerde uken funderer hun på hvordan hun kan få aktivisert tankene sine positivt. Hun begynner med alfabetet. Finn tre byer i Europa på hver bokstav, deretter følger hovedsteder. Hun hopper over noen av bokstavene, men takker deltakelsen i studie- og lesesirklene for alt hun har lært om geografi.  Hun skal ikke miste verken forstanden eller livslysten. Den gleden skal hun ikke gi dem. Solveig er en vever kvinne, men langt sterkere enn hun ser ut til. Hun er klar til kamp.  Etter fire uker på isolatet i Åkebergveien blir hun overført til Grini.  Grini På de tre første ukene på Grini, ble hun avhørt to ganger.  Så får hun underretning om at hun kan ta det med ro, papirene og mappen Statspolitiet hadde på henne, ble fjernet i forbindelse med attentatet på Statspolitiets kontorer den 21 august 1942. Hun klarer ikke å slå seg til ro med at papirene som omhandler henne var lagret på et sikkert sted. Hvor skulle det være? Det skulle vise seg at frykten var berettiget. Dagene og ukene går, hun er fratatt sin frihet, og det er lite og dårlig mat.  Senhøstes, i oktober 1942, innkaller politibetjent Dønnum i Statspolitiet og til nytt avhør. Selv med en forførende og slesk tilnærmingsmåte kommer han ingen vei, verken med etterforskningen eller tilnærmelsene.  Tredje uken i 1943 tar tyskerne selv over etterforskningen. Papirene med informasjon om hennes virksomhet ble gjenfunnet under arrestasjon av en motstandsmann. Det betyr en langt hardere tilnærming. Hun merker det med én gang på soningen. Hun blir umiddelbart geleidet, eller snarere skubbet, ned i kjelleren på lukket avdeling. Vinduet er overmalt. Igjen er Solveig isolert fra omverdenen. Tyskerne avhørsteknikk var mer rå og brutal enn hun hadde opplevd tidligere.  Hun trenger Lydias styrke og tøffhet, men med en begrensning: Hun må bære Lydias styrke inni seg. Nå, mer enn noen gang tidligere, gjelder det å gjøre seg liten, uskyldig og ubetydelig – nærmest usynlig.  Hun får noen saftige slag. Hun biter tennene sammen og knytter nevene. Slagene endrer ikke svarene hun gir, ei heller når slag blir forsterket med spark. Hun har vondt, og hun er rasende. Avhør på Victoria terrasse er tortur. Slag og spark gjør fysisk vondt, men går over. Det psykiske presset er verst, nesten uutholdelig. Avhør to til tre ganger i uken over en periode på fire uker. Tre ganger blir hun hentet for avhør på Victoria terrasse denne uken. Avhørene fortsatte oftest til hun ble sanseløs eller mistet bevisstheten. Slag og spark ble forsterket med batong – med og uten ståltråd, og batong og ståltråd barbarisk og nedrig – hver for seg.   At Lydia «tar seg av det tredje avhøret», nærmest som en ut av kroppen følelse, gjør det litt lettere å utstå. Lydia tar smerten, og hun – Solveig – skal pleie henne når hun kommer hjem til cella.  Tenk at psyken kan manipuleres til å tåle mer. Etter et par måneder med avhør fastslår, bokstavelig talt, tyskeren som ledet avhørene, at det ikke er mer å hente. Hun er klar for transport, hva nå det måtte bety.  Beskjedenhet er en dyd, som kanskje bidro til at hun klarte å gjøre seg mer ubetydelig enn tyskerne trodde – litt mer usynlig. Det var en seier etter vel 14 måneder som fange nr. 3597 på Grini. Hun skal deporteres til Tyskland. Hun vet ikke hva det betyr, annet enn at det er verre enn Grini siden det blir omtalt som trussel.  Monte Rosa Det er tidlig onsdag morgen den 6. oktober 1943. De 25 kvinnene som ble fraktet til Akershuskaien må vente litt før de blir ført om bord. Skipet heter Monte Rosa. Det er stort, minst 150 meter langt. Hun fyller lungene med frisk norsk luft når de blir kommandert om bord. Synet av Akershus festning, majestetisk og solid gjennom mer enn seks hundre år – festningen som har overlevd ni beleiringer. Tyskerne har bare overtatt den midlertidig. Det gir håp. Selv med følelsen av å bli innesperret i en hermetikkboks, ble overfarten til Danmark bedre enn fryktet, fordi de fikk godt med mat og var mette for første gang siden arrestasjonene. Den påfølgende togturen og fengselsopphold underveis i Tyskland varslet endring. Lite mat, lopper og lus er en ting. Sadistiske fangevoktere med pisk og menneskevonde hunder, død og fordervelse, er noe annet.  Ravensbrück De har ikke før kommet gjennom porten til Ravensbrück den 14. oktober i 1943, før første oppstilling blir kommandert. Det er småkaldt, men kåpen varmer.  Brått biter frosten seg fast under huden, ikke på grunn av temperaturen, men uhyggen. Hun hører svisj-lyden av vaktenes lærpisker og fangenes fortvilte hyl. Solveig ser dem i en lang gate med et endeløst antall lave brakker.  Ravensbrück, den eneste konsentrasjonsleiren nazistene opprettet for kvinner, ble etablert like før krigsutbruddet i 1939. Første året rommet den i underkant av 2000 tyske kvinnelige fanger – kvinner som var i opposisjon til Hitler og hans patriarkalske nasjonalsosialisme eller rett og slett såkalte «utskudd» som Hitler ønsket å fjerne fra det offentlige rom.  Senere fulgte kvinner fra de tyskokkuperte områdene – motstandskvinner eller kvinner som tyskerne trodde var det.  (103 norske kvinner i Ravensbrück, hvorav 9 døde).  På det meste er det 45 000 kvinner i leiren samtidig. Tallene er usikre, men anslagsvis 132 000 kvinner var fanger i Ravensbrück i krigsårene. Av disse er antall drepte i ettertid anslått til minst 50 000, og det er statistikk som sier 92 000. Bevisene for antallet ble fjernet eller brent i krematoriene.  Fangene selv omtalte leiren som en utryddelsesleir. Det var den. Du levde så lenge fangevokterne ønsket det og du kunne arbeide. Historiene fra Ravensbrück er så grusomme, at de lenge unnlot å fortelle om det. De antok at ingen ville tro dem.  Jeg har forsøkt å formidle litt i boken min. Hvite busser 19 måneder etter ankomsten til leiren, ble hun 9. april 1945 hentet med de Hvite bussene fra Røde Kors og kjørt den lange turen til Ramlösa i Sverige for restitusjon.   Vold og tortur, sult, hunger, hardt arbeid, elendig hygieniske og sanitære forhold, i tillegg til psykisk og fysisk lidelse og smerte, hadde satt sine spor. Med sine 36 kilo fordelt på 161 centimeter blir hun nesten borte mellom putene og filtdynen i sengen på Ramlösa.  Hjemreisen for å bygge landet Nesten tre år (2 år og 8 mnd.) etter at hun ble arrestert, starter hjemreisen for å bygge landet og nytt liv. Denne gangen en togreise med tid for ettertanke og refleksjon, helt annerledes enn togturen til helvete. Hun var 29 år. Mange illusjoner brast da hun kom hjem for å bygge landet.  Det er et vanskelig liv som møter Solveig. Samfunnet er svært forskjellig fra det hun reiste fra, selv om det fortonet seg som tiden hadde stått stille for mange kollegaer og venner. De fleste krigsfangene kommer hjem sterkt reduserte både fysisk og psykisk. En uensartet gruppe med ulike behov. Nerveplager blir en fellesbetegnelse for mange, men hun klarer å skjule angsten. Hun fortrenger den.  12 år etter hjemkomsten, finner hun kjærligheten og gifter seg. Hun som aldri skulle bli gravid, ei heller trodde det var mulig etter alt hva kroppen hadde vært utsatt for, fødte datteren Siv to måneder før hun fylte 42 år.  Da avslutter hun sin yrkeskarriere, samfunnsengasjementet, beholder hun. Datteren Siv, som er her sammen med oss i kveld, har arvet morens rolle som tidsvitne. Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert?  Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker. For Solveigs del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien.  Det er flere årsaker til fortielsen.  Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet.  Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten.  Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse.  Solveig og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke. Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås. Solveig er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun.  Solveig ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet. Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær.  Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen.  For Solveig er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten?  Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre.  Spørsmålet om det var verdt det, er der.  Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.   Solveig forblir usynlig, men ikke glemt. Hun får Deltakermedaljen i posten i november 1995 – 50 år etter frigjøringen.  Mine damer og herrer, jeg nærmer med avslutningen. Historiene om Solveig gir en forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» kvinne. Hun er også et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette.  Hvordan kan vi hedre motstandskvinnene? Tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland har helt rett når han i 2015 uttalte at mye var gjort, men at det fortsatt mangler et komplett verk om kvinners innsats. Hva kan vi gjøre 80 år etter angrepet på Norge og 75 år etter frigjøring for å hylle kvinnene?  I år markeres jubileumsåret for FNs sikkerhetsrådsresolusjonen 1325 Kvinner, fred og sikkerhet. I den forbindelsen anmoder jeg om et løft for synliggjøring av kvinnenes innsats militæret og sivilt under andre verdenskrig. Jeg utfordrer Forsvarsministeren til å sette av midler til Forsvaret høgskole for doktorgradsstudier om kvinnenes innsats under krigen (tre år).   Avgjørelsen haster. En bekjentgjørelse under jubileumsmarkeringen i november vil styrke vår rolle i sikkerhetsrådet og vise at satsningen på kvinner, fred og sikkerhet er mer enn en handlingsplan.  Fortjener de kvinnelige heltene at vi en bygger en statue for å hedre dem?  Avslutning Mine damer og herrer.  Helt avslutningsvis vil jeg si noen ord om avskjeden til Solveig. Bisettelsen ble holdt i Vestre Aker kapell, med en håndfull personer tilstede foruten datteren og hennes samboer. Tre medfanger fra Ravensbrück, tre fettere av datteren, et par naboer og meg. Jeg knakk sammen da kisten ble senket ned i gulvet. Da så jeg for meg mange av de hendelsene Solveig hadde fortalt om. Ikke bare krematoriene og asken, men livet i fangenskap. Hvorfor kom det ikke flere til bisettelsen? Mange er døde, andre hadde nok vist takknemmelighet om historien var kjent.  De sa til hverandre at ingen ville tro på grusomhetene. Mange ville ikke høre og slett ikke tro. De fleste fortalte ingenting. Solveig fortalte meg sin historie før hun døde – i alle fall deler av den.   Vi må formidle historien i en tid med fremmarsj for nynazismen og populismen.    Vi skal ikke glemme. Takk for oppmerksomheten.

I denne podcast kan du høre om sanseintegration, altså hvordan inputs fra sanserne samles i hjernen. Du bliver også klogere på balance, øje-hånd-koordination og rum- og retningsfornemmelse.Et kæmpestort netværk. Sådan beskrives sanseintegration i denne podcast nr. 5 i DGI’s serie om børns motorik: Balance, syn og sanser: Trådene samles Netværket består af en masse inputs fra sanserne, ikke blot fra de tre grundmotoriske sanser labyrintsansen, følesansen og muskel-ledsansen, men også fra de øvrige sanser: Synet, hørelsen, smags- og luftesansen.De mange indtryk samles i hjernen, og på baggrund af erfaringerne bliver de omsat til bevægelser eller reaktioner: Måske flytter du dig for bolden, så du ikke bliver ramt, eller måske sparker du til den eller griber den med hænderne. Kroppen og hjernen skal hele tiden finde ud af, hvad der er den bedste løsning for dig i situationen, og det skal gå hurtigt. Derfor kræver det masser af erfaringer med at bruge kroppen.I podcasten møder du blandt andre basketballtræner Peter Kjeldsteen, der har et U15-pigehold i Aalestrup IF Basket. Han har gode erfaringer med at blande gymnastikelementer på airtrack ind i pigernes baskettræning. I podcasten hører du desuden om balance, øje-hånd-koordination og fornemmelsen for rum og retning. Det er, ligesom al anden bevægelse, resultater af sanseintegration. Medvirkende: Peter Kjeldsteen, træner for Aalestrup IF Baskets U15-piger Nanna Stilling, basketballspiller, U15-piger i Aalestrup IF Basket Charlotte Egede Frost, børn- og ungekonsulent i DGI Vestjylland Stephan Junggren, idrætskonsulent i DGI Gymnastik.

Her fortel Arnhild Myklebust historia bak Brilleriet. Du får også høyra litt om kvifor solbriller er kult og lurt å bruka i sommar og kvifor det er viktig å sjekka synet jamleg. Me ser og kor mange ordspel på syn det er mogeleg å få inn i ein episode.

Jeanette Varberg blev på sin vis åndeligt vakt som 4 årig på en charterrejse til Mallorca. Synet af klipper og fremmede kyster, tændte en lyst i hende til at kende alt til menneskets historie. Det kollektive historiske fællesskab blev indgangen til følelsen af at "noget er større end dig selv", for Jeanette giver ikke meget for monoteismens syn på magt og kvinder. Vært: Iben Maria Zeuthen.

 "En Hane kan lægge et Æg! og veed I hvad der ligger i det Æg? Der ligger en Basilisk! Synet af den kan Ingen udholde! det veed Menneskene, og nu veed I det med, veed, hvad der boer i mig! veed, hvad jeg er for en allerhønsegaards Karl!"  Hør mere, når skuespiller Lars Elstrøm læser H.C. Andersens eventyr om ”Gårdhanen og vejrhanen”  

 "En Hane kan lægge et Æg! og veed I hvad der ligger i det Æg? Der ligger en Basilisk! Synet af den kan Ingen udholde! det veed Menneskene, og nu veed I det med, veed, hvad der boer i mig! veed, hvad jeg er for en allerhønsegaards Karl!"  Hør mere, når skuespiller Lars Elstrøm læser H.C. Andersens eventyr om ”Gårdhanen og vejrhanen”  

Hadde folk på 1500-tallet et annerledes natursyn enn vårt? Er det behov for et nytt natursyn for å løse dagens klima- og miljøutfordringer? Gjester: Professor i historie Erling Sandmo og professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

Da jeg fik diagnosen sklerose, der blev tæppet totalt revet væk under mig.Jeg tænkte virkelig, det var det. Nu dør jeg. Camilla fik konstateret sklerose for fire og et halvt år siden. Hun kendte til diagnosen fra sit arbejde som sygeplejerske. Alligevel kom hendes diagnose som en kæmpe overraskelse og ændrede Camillas liv. Camillas historie starter i venteværelset hos sin øjenlæge…Kapitler:00.00 - Hjertebanken og flakkende øjne01.22 - Synet svigter 04.15 - Hvorfor lige mig? 08.58 - Camilla med et twist - En ny identitetSklerose og jeg er en original podcast fra Biogen. Tak til Camilla for at dele ud af sin personlige rejse. Og tak til alle, der har været med til at gøre denne podcast til virkelighed.Kunne du lide, hvad du hørte? Så del podcasten med nogle du holder af.

Kenge te zgjedhura nga un Xhelil Gashi

Overlægen tager hornhinderne frem fra en plastikbeholder, hvor de ligger i en rød væske. De skal give en ældre kvinde synet tilbage efter hendes øjne har været ramt af øjensygdommen grå stær. Og vi har fået lov til at komme med til hornhindetransplantationen. Hornhinderne kommer fra en organdonor, som har sagt 'ja' til, at en anden kunne overtage hornhinderne, når døden kom. Noget som mange danskere har svært ved. 10% vælger faktisk hornhinderne fra, når de melder sig til donorregistret. Så hvorfor har vi det svært med at donere vores hornhinder? Det undersøger Den daglige dosis. Værter: Caroline Clante og Theodora Renard. Tilrettelægger: Rune Stürup Hansen.

"Synet isolerer, mens lyd inkorporerer, synet er retningsbestemt, men lyd kommer fra alle sider. Synssansen retter sig mod det ydre, mens lyd skaber en fornemmelse af indvendighed. Jeg ser på en genstand, men lyden kommer mig i møde; øjet rækker ud, men øret tager imod. Bygninger reagerer ikke på vores blik, med de sender vores lyde tilbage til vores ører." Sådan skriver den finske arkitekt og tænker Juhani Pallasmaa i bogen Arkitektur og Sanserne, hvor han kritiserer arkitekter og planlæggere for at underprioritere lydens og akustikkens betydninger for bygninger og by.  I dette afsnit går BYLYD på jagt efter det tabte fokus på akustikken og ser på, hvad lyd betyder for vores erindringer, identitet og i det hele taget oplevelse af at være i live - og på, hvad der sker med vores krop og vores byer, når lyden bliver til støj. COPENHAGEN ARCHITECTURE FESTIVAL '16 BYLYD #10 blev offentliggjort første gang d. 3. marts, og temaet er helt bevidst valgt som optakt til Copenhagen Architecture Festival '16, der løb fra den 10.-20. marts. Festivalen havde et særligt tema om lyd og rumlighed, som blev markeret med arrangementer og filmvisninger over hele byen, og som BYLYD var en del af. OM BYLYD #10 Tilrettelæggelse: Maiken Vibe Bauer og Tobias Moe Værter: Tobias Moe og Niels Bjørn Interview med Jacob Kreutzfeldt: Maiken Vibe Bauer Klip, lyddesign og mix: Maiken Vibe Bauer Musik: Mishca Pavlovski Redaktionen er: Kristoffer Friis Sørensen, Maiken Vibe Bauer, Tobias Moe og Niels Bjørn Udsendelsen blev udgives i samarbejde med Akademisk Arkitektforening med støtte fra Dreyers Fond.

Hvert minut forlader 20 mennesker, ifølge FN, alt hvad de ejer og har for at flygte fra krig, forfølgelse eller terror. Den 20. juni er FN's flygtningedag - dagen hvor verdenssamfundet markerer solidaritet med de mennesker, der er på flugt, og som måske er landet et sted, hvor de håber at kunne leve et ordentligt liv sammen med deres familie. Mennesker har altid flyttet sig i jagten på et bedre liv. Men synet på flygtninge har de senere år ændret sig, og de bliver ikke budt velkommen rundt om i verden på samme måde, som de gjorde engang. Synet på dem, der hjælper flygtninge er også et andet. I 1940'erne blev man betragtet som en helt, hvis man hjalp danskere på flugt fra nazisterne til Sverige. I dag risikerer man arrestation og sagsanlæg for menneskesmugling, hvis man gør det samme. Medvirkende: Jonas Bruun, filminstruktør. Rasmus Ugilt, filosof, medlem af Center for Vild Analyse. Carsten Ortmann, tilrettelægger og vært.

Pia Tafdrup får et syn. Hun sidder i haven en varm sommerdag og skriver. Det er 31. juli 2013. Datoen står ætset ind på hendes erindring. Pludselig ser hun fremtiden; fem bøger om de fem sanser stiger op af havens grønne græs som et hologram. "Jeg så dem virkelig. Alle fem bøger. Med titel og det hele. Jeg så farven på omslaget. Jeg så tilmed farven på satsen. Jeg kunne bare række ud og gribe dem." Men Pia Tafdrup tøver. Hun har aldrig haft et syn før. Hun tror ikke på den slags. "Og jeg vidste, at det ville koste ti år af mit liv. Det var lokkende. Og totalt skræmmende." Seks år senere er hun skrevet om de tre sanser. Og i denne uges Poesibogen læser hun op af Synet af lys. Og hun fortæller levende om at være en af de få sortklædte kvinder blandt vennerne Strunge, Søren Ulrik, F.P.Jac og de andre fræsende firserpoeter. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ny Nrk-undersøking viser at folk er splitta i synet på kva som bør skje med Is-krigarane og barna deira. Det er også regjeringa. Hans Fredrik Grøvan (Krf) Peter Frølich (H) og Jon Helgheim (Frp) møtest til debatt. Programleiar Astrid Randen.

Det var ikke sådan, at han mistede synet fra den ene dag til den anden. Det kom snigende henover årene. Men blind er han, 61-årige John Brinch Bertelsen fra Fur. Det har han faktisk været siden, han var 29 år gammel.

Pia Tafdrups forfatterskab spænder vidt. Da hun debuterede i 1981 blev hun del af en markant ny generation af digtere, som gav lyrikken en renæssance i Danmark. Tafdrup har i dag 18 digtsamlinger og en række skuespil bag sig, er medlem af Det Danske Akademi og modtog Nordisk Råds Litteraturpris i 1999. I marts 2018 udkom ”Synet af lys”, den tredje digtsamling i sanse-serien, som indtil videre også tæller ”Smagen af stål” (2014) og ”Lugten af sne” (2015). Sebastian Bune har interviewet Pia Tafdrup om de forskellige faser, som hendes forfatterskab kan inddeles i – en tankegang hun ikke selv havde fulgt, før dette interview. Interviewet kan således tilbyde en ny indgang i et af de mest omfattende og roste forfatterskaber inden for dansk digtning.    

Dette seminaret spør hvor radikal Paulus' seksualetikk egentlig var, sett med antikke grekeres øyne, og hvilken forskjell gjorde etikken i praksis? Hovedfokus vil være på Paulus undervisning i 1 Kor 6 og 7. Ivar Vegge

Kirken og staten: to-regimentelæren til opdatering 

Synet på, og forholdet til egen kropp er et brennende hett tema i samfunnet. Og ikke minst noe som engasjerer oss veldig. Vi snakker om hvorfor og hvordan vi alle kan ta et ansvar for å ha en god relasjon til oss selv. Og et godt forhold til hvordan vi ser ut.

Synet på, og forholdet til egen kropp er et brennende hett tema i samfunnet. Og ikke minst noe som engasjerer oss veldig. Vi snakker om hvorfor og hvordan vi alle kan ta et ansvar for å ha en god relasjon til oss selv. Og et godt forhold til hvordan vi ser ut. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De mektige saudiaraberne sender sin versjon av islam ut i verden. Norges tidligere ambassadør i landet kaller teologien for "ren gift". Norsk antropolog har fulgt indiske kvinner som bærer fram barn mot betaling. Forskeren har også møtt "intenderte foreldrene" og studert motiver, valg, og følelser knyttet til surrogati fra begge parter. -Det beste er å ikke være født Antinatalisme er synet som sier at det er moralsk galt å få barn, for livet vil alltid by på lidelse. Synet kan virke ekstremt, men har det allikevel noe for seg?

Verdenspremiere; Filosofisport Fire filosofer konkurrer om å være kjappe i hodet. (Og det de ikke har i hodet har de i hvert fall i kjeften!) Tikker befolkningsbomben fortsatt? Hvorfor snakkes det så lite om overbefolkning? Har befolkningsbomben sluttet å tikke? Eller har tema blitt tabu? Transhumanisme i Operaen. Konflikter mellom mennesker kan løses ved å utvikle "snakketøyet". Det går for sakte nå, men kan en implantert datachip fikse farten? Anti-natalisme; Bedre å ikke ha eksistert? Antinatalisme er synet som sier at det er moralsk galt å få barn, for livet vil alltid by på lidelse. Synet kan virke ekstremt, men kan det allikevel ha noe for seg?

- Arbeid til alle og mer fritid! Eller et feilslått forslag som utfordrer velferdsstaten? Synet på sekstimersdagen er ganske forskjellig hos høyresiden og venstresiden. Hvor mange timer om dagen burde vi egentlig jobbe? Vi har besøk av leder av Rød Ungdom, Linn-Elise Øhn Mehlen og sentralstyremedlem i Unge Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, til å debattere sekstimersdagen.

Samtale om synet med lege Eivind Rødahl

Sidan dei første pakistanske innvandrarane kom til Noreg for drygt 40 år sidan, har Pakistan fått status som landet der "dei andre" kjem frå. Men kva veit me eigentleg om Pakistan? Og kva tenkjer norskpakistanarane om landet dei forlet, men framleis har røter i? Reporter: Bo Brekke

Vi vandrer sammen med Jesus fra han blir født til han blir tatt opp til himmelen. Oddvar Isachsen i samtale med Margrethe S. Tveit

DEN HVITE MINORITETEN: - Det kan være ganske tøft noen ganger, sier Mathilde. Hun er en av de få etnisk norske på sin skole. Mari var også det. Men hun byttet skole som 12 –åring. Daglig ble hun kalt hore. Synet på sex skaper det sterkeste skille en i multietnisk klasse. VALGFRIHET: Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp. Men hvem kan velge fritt? Ingen av oss lever vel i et vakuum?. Må vi ikke alle innordne oss etter andre i et samfunn som vårt? Hvilke verdier ligger egentlig til grunn for den valgfriheten liberalerne hyller? …og så er det 200 år siden SØREN KIERKEGAARD ble født!. I del 3 av Verdibørsens Kierkegaard –serie skal det handle om Begrepet Angst. For Kierkegaard er angsten både en venn og fiende.