Podcasts about tidsskrift

Andelen gravide med overvekt eller fedme som får fødselen igangsatt, er økende. Det skriver en gruppe forfattere i en originalartikkel nylig publisert i Tidsskriftet. Overvekt og fedme er assosiert med komplikasjoner i svangerskap og fødsel, og studien har undersøkt om det eksisterer en sammenheng mellom pregravid kroppsmasseindeks og fødselsmåte ved igangsetting av fødsel. Ukens gjester er Ingvil Krarup Sørbye og Trond Melbye Michelsen. De er begge overleger og professorer – og spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus. Artikkelen «Fødselsmåte etter igangsatt fødsel ved pregravid overvekt og fedme» er skrevet av Åshild Bjørnerem, Caroline Renland Kolstad, Tonje Agnete Gravvold Helmersen, Trond Melbye Michelsen og Ingvil Krarup Sørbye. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/fodselsmate-etter-igangsatt-fodsel-ved-pregravid-overvekt-og-fedme Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. En svensk studie viser at raske temperatursvingninger øker risikoen for hjerteinfarkt (1, 2). Trump-administrasjonens rapport om barns kroniske sykdommer er full av feil og fiktive referanser – er den delvis skrevet av KI (3)? Den humanitære katastrofen i Gaza fortsetter (4, 5). Globalt har en av fem kvinner og en av syv menn vært utsatt for seksuell vold som barn, i følge en nylig publisert studie (6). Blynivåer i blodet, også under de amerikanske referanseverdiene for trygge nivåer, er assosiert med dårligere skoleprestasjoner (7, 8). Forskere som bytter fagfelt får færre siteringer (9, 10). Og hvorfor øker risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom om man bor i nærheten av golfbaner i USA (11)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/06/podkast/redaktorens-hjorne-88-humanitaer-katastrofe-i-gaza-bly-og-skoleprestasjoner-golfbaner-og-parkinsons Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.         Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.         Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media        Coverillustrasjon: Stephen Lee     See omnystudio.com/listener for privacy information.

Dilemmaer og potentialer i det ungdomspædagogiske klubarbejdeHvem er ungdomsklubberne egentlig til for? Og hvordan ser det pædagogiske arbejde med de unge ud i dag?Det ungdomspædagogiske klubarbejde i Danmark er i konstant forandring, og klubberne står i dag over for en kompleks opgave: De skal både favne en stor mangfoldighed af unge med vidt forskellige behov og ønsker – og samtidig gøre sig attraktive i en virkelighed, hvor digitale fællesskaber, sociale medier og andre fritidstilbud tiltrækker de unges opmærksomhed. Formålet med klubber og andre fritidstilbud for større børn og unge er, at de – sammen med de unge selv – skal lave aktiviteter og samvær, der hjælper dem med at udvikle sig, blive mere selvstændige og få en forståelse for, hvad det vil sige at leve i et demokrati og tage ansvar i relationer med andre. Samtidig skal klubberne gøre de unge bekendt med andre muligheder inden for kultur, sport og fritid, så de selv kan finde ud af, hvad de gerne vil lave i deres fritid – også uden for klubben. Til sidst skal klubberne også hjælpe de unge med at finde vej i forhold til uddannelse og jobmuligheder senere i livet. Da klubberne er en del af kommunernes generelle fritidstilbud, kan en kommunalbestyrelse ydermere beslutte, at de også skal kunne støtte børn og unge, som har brug for lidt ekstra hjælp.  I denne episode af Velfærdsproften dykker værterne Stine Rahr Bruzelius og Lotte Andersen ned i det mangefacetterede ungdomspædagogiske klubarbejde og undersøger særligt to spørgsmål: Hvem er ungdomsklubberne egentlig til for? Og hvordan ser det pædagogiske arbejde med de unge ud i dag? Til navigation bruger velfærdsprofeterne et 'kompas' fra den ungdomspædagogiske forskning, der giver nye perspektiver på, hvordan klubber organiseres og opleves. Den består af tre analytiske klubkonfigurationer (udviklet af docent Helene Falkenberg samt lektorerne Lone Bæk Brønsted, Rasmus Præstmand Hansen og Katrine Scott fra pædagoguddannelsen ved Københavns Professionshøjskole): AktivismecentretKompetenceværketBeskyttelsesrummet De tre figurer er ikke billeder på konkrete klubber – men tænkeredskaber, der kan hjælpe os med at forstå, hvordan pædagogiske medarbejdere orienterer sig i hverdagen, og hvordan forskellige tilgange kan inkludere eller udelukke bestemte former for ungeliv. I episoden udfoldes klubkonfigurationerne i en samtale med Lone Bæk Brønsted og Katrine Scott – som også kommer forbi samspillet mellem politiske ambitioner, kommunale strategier og pædagogiske idealer. Sidst i udsendelsen dukker også lektor Lisbeth Madsen fra Videreuddannelsen ved Københavns Professionshøjskole op ved mikrofonen. Lisbeth, der blandt andet arbejder med udviklingsprojekter på det fritids- og klubpædagogiske område, giver et indblik i kommunernes arbejde med at udvikle attraktive og relevante klubtilbud for unge.Udover Lone Bæk Brønsted, Helene Falkenberg, Rasmus Præstmand Hansen og Katrine Scott, har Maj Borggaard Hansen og Jacob Graack-Larsen bidraget til indsamling af den empiri, der ligger til grund for de tre klubfigurer, som du kan læse mere om her: Ungdomspædagogisk klubarbejde i storbyen – at engagere, udvikle og afskærme unge • Dansk pædagogisk Tidsskrift

Dødshjelp er et tema som stadig diskuteres i offentligheten og som vekker sterke følelser hos mange. Tematikken er sammensatt og kompleks, og reiser mange vanskelige etiske spørsmål. Hvem skal få tilbud om dødshjelp? Under hvilke omstendigheter? Risikerer man at noen kanskje vil føle seg presset til å dø? Flere land i Europa og verden har legalisert og innført dødshjelp, men i Norge er det per i dag ulovlig. Ved en eventuell innføring, vil legene ha en sentral rolle. Derfor en legers meninger om dødshjelp et viktig premiss for samfunnsdebatten. I denne episoden skal vi dukke ned i nettopp legers holdninger til dødshjelp og se nærmere på hva som kan påvirke ulike syn. Hvilke etiske dilemmaer veier tungt? Hvilke systemer må settes i sving ved en eventuell innføring og hva vil bli legens rolle? Og hva med tanker om moralske aspekter og legers plikter knyttet til dette spørsmålet? Denne ukens gjester er Edvin Schei, Morten Magelssen og Svein Aarseth. Schei er professor ved Universitetet i Bergen og spesialist i allmennmedisin. Magelssen er lege, professor og senterleder ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Aarseth er spesialist i allmennmedisin og i arbeidsmedisin og er leder i Rådet for legeetikk. Artikkelen «Holdninger til dødshjelp blant leger i Norge» er skrevet av Morten Magelssen, Berit H. Bringedal, Karin Isaksson Rø og Helene Seljenes Dalum. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/holdninger-til-dodshjelp-blant-leger-i-norge Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaØvrig lyd i denne episoden: Epidemic soundCoverillustrasjon: Stephen Lee     See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra de store medisinske tidsskriftene. mRNA er blitt et politisk stridstema i USA, og i flere delstater foreslås det å forby eller begrense mRNA-baserte legemidler (1). Nesesprayvaksiner mot luftveisinfeksjoner viser lovende resultater, men kan også gi alvorlige bivirkninger (2). En ny ALS-studie gir håp for noen pasienter, men kanskje risiko for andre (3, 4). 50 år etter oppdagelsen av SSRI diskuteres fortsatt effekten (5, 6). Spiller det noen rolle når på dagen man tar blodtrykksmedisin (7, 8)? Kunstig intelligens i allmennpraksis kan være en hjelp, men krever menneskelig kontroll (9–11). Hvordan bør man håndtere helseskadelig alkoholbruk i primærhelsetjenesten (12)? En banebrytende genterapi forsøker å rette én enkelt bokstav i DNA-et til et spedbarn med en sjelden, dødelig sykdom (13–15). Gaza står midt i en humanitær katastrofe, og hjelpen blokkeres (16). Og til slutt: En japansk hage i San Francisco gir en påminnelse om at også leger bærer med seg sine egne historier (17). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/05/podkast/redaktorens-hjorne-87-mrna-baserte-legemidler-kunstig-intelligens-humanitaer-katastrofe-i-gaza Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan fungerer egentlig hjernen og hvordan kan vi spille den god?I denne episoden går vi i dypet på kroppens største mysterium, hjernen vår. Selv om vi vet mer om hjernen enn noensinne, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål, som kanskje bidrar til nysgjerrigheten rundt temaet. Du får møte to av landets mest engasjerte hjerneeksperter i legene og forskerne Marte Roa Syvertsen og Ole Petter Hjelle. De deler sin dype innsikt, men også entusiasme rundt hvordan man spiller på lag med hjernen. Fordi forskjellen på en hjerne som får det den trenger for vekst og en hjerne som blir neglisjert er enorm, sier gjestene våre. De deler videre hvordan hjernen påvirker psyken vår, men også hvordan vi kan påvirke hjernen til å bedre psyken vår, spesielt knyttet til fysisk aktivitet.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi som samfunn kan gjøre det enklere å spille hjernen god, men også hva vi kan gjøre for å bruke ”mysteriet hjernen” til å bevare litt undring i livet.Marte Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling og forskningssjef på Drammen sykehus. Hun har en doktorgrad om ungdomsepilepsi og hjernens pannelappsfunksjoner. Hun er aktiv spaltist i Tidsskrift for Den Norske Legeforening og har skrevet artikler for NRK, Dagbladet, Aftenposten, Drammens Tidende og Vårt Land. Som lege og forfatter bak "Menneskehjernen – farlig og fantastisk" og "Ungdomshjernen – vill og visjonær" brenner hun for formidling av kompleksiteten i hjernens funksjoner gjennom foredrag og populærvitenskapelige tekster.Ole Petter Hjelle jobber som fastlege i Åsgårdsstrand, i tillegg til å være engasjert førstelektor, foredragsholder og host av podcasten “Hjernesterk”. Han har doktorgrad i nevrologi, men også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og over 7500 fallskjermhopp under beltet. Han er førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge hvor han forsker og underviser ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Han brenner for formidling av kunnskap om kropp og sinn, spesielt hjernen, som han kombinerer i foredragene sine. Ole Petter har skrevet flere bøker, blant annet “Sterk hjerne med aktiv kropp”, “Det digitale dopet” og “Fokus”.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Det befinner seg flere tusen mennesker uten gyldig oppholdstillatelse i Norge. Hva gjør man som lege når man får ansvaret for helsehjelp for noen som ikke har papirene i orden? Det spør en gruppe forfattere i en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet. En av forfatterne er Johanne Storm Ligaard, som også er dagens gjest. Ligaard er lege ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo. For hva gjør man egentlig hvis en pasient for eksempel mangler personnummer og har behov for helsehjelp? Artikkelen «Hjelp, pasienten er papirløs» er skrevet av Johanne Storm Ligaard, Øyvind Stople Sivertsen, Linnea Näsholm og Marit Halonen Christiansen. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/03/kronikk/hjelp-pasienten-er-papirlos Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. WHO har fått på plass en ny global vaksineavtale – uten USA – som skal sikre mer rettferdig fordeling av vaksiner under fremtidige pandemier (1–4). Samtidig er vaksineforebyggbare sykdommer som meslinger og meningitt på vei tilbake globalt (5, 6). Brasiliansk forskning fant at kun et fåtall av studier lot seg replikere med samme resultat (7). Hvor viktig er umiddelbar hudkontakt mellom mor og svært prematurt barn for barnets nevroutvikling (8)? Tung cannabisbruk svekker arbeidsminne, og cannabisbruk i svangerskapet er assosiert med lav fødselsvekt og økt perinatal dødelighet (9, 10). Pasienttilfredshet i britisk allmennpraksis er fallende – er digitale konsultasjoner en del av forklaringen (11)? Transpersoner har vesentlig høyere forekomst av både psykiske og somatiske lidelser enn cispersoner (12). En ny studie fra Belgia finner ingen støtte for skråplaneffekten ved legalisering av dødshjelp (13–15). Og et stabilt sunt kosthold fra 50-årsalderen øker sjansen for å nå 70 uten alvorlige helseplager (16, 17). Se litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/05/podkast/redaktorens-hjorne-86-global-vaksineavtale-cannabisbruk-transpersoners-helse Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kreftscreening er viktig for folkehelsen, og Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for blant annet brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Men nylig har det kommet en ny screening-tilnærming på markedet, som angivelig skal muliggjøre det å screene for mange krefttyper med kun én blodprøve. Er dette så revolusjonerende som det høres ut som – eller bør vi ta det med en klype salt?Dagens gjest er Michael Bretthauer, som er dr.med, spesialist i indremedisin og i fordøyelsessykdommer og professor ved Universitetet i Oslo. Han er også en av forfatterne bak en nylig publisert kronikk i Tidsskriftet om temaet.Artikkelen «Screening for mange krefttyper med én blodprøve – for godt til å være sant?» er skrevet av David Weinberg og Michael Bretthauer. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/04/kronikk/screening-mange-krefttyper-med-en-blodprove-godt-til-vaere-sant Tidsskriftet har vært i kontakt med Grail, les deres svar i kommentarfeltet her: https://tidsskriftet.no/2025/05/podkast/podkast-screene-kreft-med-en-blodprove Tidsskriftet har også vært i kontakt med Oljefondet, som ikke ønsket å kommentere. 29. mai 2024 publiserte Grail følgende på sine nettsider: https://grail.com/stories/grail-update-on-the-accelerated-implementation-of-multi-cancer-early-detection-technology-by-nhs-england/ Les også NHS England sitt blogginnlegg: https://www.england.nhs.uk/blog/an-update-on-the-ongoing-nhs-galleri-trial/ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra de store vitenskapelige tidsskriftene. En kvinne med sigdcelleanemi besteg Kilimanjaro etter banebrytende genterapi – men hvem skal betale for nye mirakelmedisiner (1)? To studier publisert i BMJ tar for seg kvalitet i kliniske studier, og hvor sjelden brukermedvirkning faktisk rapporteres (2, 3). Screening for kolorektal kreft med avføringsprøver ser ut til å være likeverdig med koloskopi (4–6). Kan polygen risikoskår bli et alternativ til PSA-testing for prostatakreft (8)? Gruppe A-streptokokkinfeksjoner øker i USA (9–11). Desinformasjon og vitenskapsfornektere blir legitimert under Trump-administrasjonen (12, 13). En amerikansk kvinne som fikk transplantert en grisenyre i fjor, har fått den fjernet igjen (14). Og KI-modellen AMIE overgår leger både i empati og diagnosepresisjon i to nye studier (15, 16). Se litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/04/podkast/redaktorens-hjorne-85-sigdcelleanemi-kreftscreening-ki-modellen-amie Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det er vist at handlingen i tradisjonelle kriminalromaner har mye til felles med medisinske utredninger. Et mysterium som skal oppklares, et problem som skal løses – ved hjelp av bakgrunnsinformasjon, fysiske funn, supplerende undersøkelser og ulike hypoteser. Dette kan også oversettes til anamnese, status presens og differensialdiagnoser. Det skriver Magne Nylenna i en artikkel i Tidsskriftet. Nylenna er professor emeritus i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og også dagens gjest. For hvordan står det egentlig til med norsk kriminallitteratur – er det også her likheter med kliniske utredninger og utstrakt bruk av medisinske termer? Artikkelen «Medisin i norsk kriminallitteratur» er skrevet av Magne Nylenna. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/medisin-og-kunst/medisin-i-norsk-kriminallitteratur Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Episode 67. Påskeepisode om lobotomiens historie.   Her går vi tilbake i tid og får innsikt i en sort del av psykiatriens og nevrologiens historie. Vi får en historisk oversikt fra de første forsøkene på aper, til hvordan lobotomi ble utført og på hvem og hvorfor lobotomi ble et så populært inngrep. Hva kan vi kan lære av denne historien? I dag intervjuer vi Øivind Torkildsen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Les også kronikken i Tidsskriftet: Hva vi kan lære av historien om lobotomi | Tidsskrift for Den norske legeforening   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen og intervjuet.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!       

Episode 67. Påskeepisode om lobotomiens historie.   Her går vi tilbake i tid og får innsikt i en sort del av psykiatriens og nevrologiens historie. Vi får en historisk oversikt fra de første forsøkene på aper, til hvordan lobotomi ble utført og på hvem og hvorfor lobotomi ble et så populært inngrep. Hva kan vi kan lære av denne historien? I dag intervjuer vi Øivind Torkildsen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Les også kronikken i Tidsskriftet: Hva vi kan lære av historien om lobotomi | Tidsskrift for Den norske legeforening   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen og intervjuet.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!       

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Trump-administrasjonen gjør omfattende endringer og kutt som får store konsekvenser for helse og vitenskap (1–8). Det er velkjent at røyking under svangerskapet er helseskadelig for fosteret – men er medikamenter som brukes til røykeslutt også skadelig (9, 10)? En ny kinesisk studie viser lovende resultater for trygg og effektiv behandling med trombolyse ved hjerneslag i bakre kretsløp helt opp til 24 timer etter iktus (11). Hvor vanlig er det med hjertestans hos langdistanseløpere, og hvordan går det med disse pasientene (12, 13)? Hvordan kan vi beskytte oss mot røvertidsskrifter (14)? Hva skjer når tilbaketrukne vitenskapelige artikler blir en del av metaanalyser innen sine felt (15)? Og et kontantfritt samfunn har en uventet helsefordel (16). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/04/podkast/redaktorens-hjorne-84-situasjonen-i-usa-hjertestans-hos-langdistanselopere-rovertidsskrifter Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor ligger kraften i terapi og hvordan skapes rammene for godt endringsarbeid?I denne episoden ser vi nærmere på kraften i terapi og hvordan ulike krefter har skapt narrativer rundt hva som er viktig i endringsarbeid, som ikke tjener brukerne. Du får møte den erfarne og engasjerte psykologspesialisten Arne Repål som jobbet i hele systemet fra bunn til topp. Han deler sine refleksjoner og tanker rundt hva han mener skaper viktige rammebetingelser for god terapi. Han deler hvordan motstanden fra fagfolk rundt digitalisering av terapien, løftet opp viktige antagelser som måtte ryddes opp i. Han løfter opp hvordan kraften i relasjonen er kjernen i en god terapeutisk allianse, og hvordan dette både kan skapes i terapirommet av fagpersoner, og der vi lever livene våre. Noe som han ser på som et ubenyttet potensial for oss mennesker.Sammen med Jimmy ser de på hvordan vi står i et viktig skifte der terapien og psykisk helse systemet er under lupen. Fordi man ser at kraften i endringsarbeid bør brukes annerledes.Arne Repål er psykologspesialist, forfatter og foredragsholder. Han er utdannet psykolog ved UiB i 1982, og er godkjent veileder i kognitiv terapi. Han har lang og bred erfaring, blant annet som fagsjef/fagdirektør ved Psykiatrien i Vestfold HF. Nå er han spesialrådgiver ved Klinikk psykisk helse og rusbehandling, i tillegg til å være redaktør for Tidsskrift for Kognitiv Terapi. Han leder også det interregionale kompetansenettverket (IRK), som jobber med digitalisering av psykisk helse. Han har skrevet flere bøker “Den indre samtalen”, “Trange rom og åpne plasser” og “Lykketyvene” mfl., i tillegg til å ha bidratt med kapitler i ulike fagbøker, og skrevet mange fagartikler og essay's.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

I Norge har vi 61 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Disse brukes i både forskning og administrasjon og er viktige kilder til informasjon om pasientgrupper, behandling – og ikke minst behandlingsresultater. Ett av disse registrene er Norsk hjerteinfarktregister. Her kan man hente ut informasjon om både antall tilfeller, dødelighet og livskvalitet etter utskriving fra sykehus. Så hvordan står det egentlig til med hjertehelsen i Norge? Dagens gjest er Kaare Bønaa, dr.med., spesialist i indremedisin og hjertemedisin, overlege, professor emeritus og faglig leder av Norsk hjerteinfarktregister. Han er også medforfatter på tre artikler nylig publisert i Tidsskriftet som omhandler nettopp hjerteinfarkt. Artikkelen «Helserelatert livskvalitet etter hjerteinfarkt» er skrevet av Ragna Elise Støre Govatsmark, Kari Krizak Halle, Andrew Malcolm Garratt, Kaare Harald Bønaa, Veronica Bendiktsen Berge og Tove Aminda Hanssen, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/02/originalartikkel/helserelatert-livskvalitet-etter-hjerteinfarkt Artikkelen «Datakvalitet i Norsk hjerteinfarktregister» er skrevet av Ida Almenning Kiel, Ragna Elise Støre Govatsmark, Veronica Bendiktsen Berge, Kari Krizak Halle, Stian Lydersen, Cecilie Risøe, Bjørn Haug, Jarle Jortveit, Siri Malm, Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Miriam Wiksnes, Christian Engelsen Berg-Hansen, Lars Håvard Nilsen, Espen Ellingsen Moe og Kaare Harald Bønaa, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2024/10/originalartikkel/datakvalitet-i-norsk-hjerteinfarktregister Artikkelen «Insidens og letalitet av akutt hjerteinfarkt i Norge 2013–21» er skrevet av Kaare Harald Bønaa, Kari Krizak Halle, Ragna Elise Støre Govatsmark, Veronica Bendiktsen Berge, Ida Almenning Kiel, Gerhard Sulo og Rune Kvåle, og kan leses her: https://tidsskriftet.no/2024/10/originalartikkel/insidens-og-letalitet-av-akutt-hjerteinfarkt-i-norge-2013-21 Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Meslinger sprer seg globalt (1, 2). Hjerter av titan har så vidt blitt tatt i bruk i påvente av donorhjerter – og så langt går det bra (3, 4). Det har kommet mye forskning i det siste på hvor mye mikroplast vi har i oss – men er forskningen god nok (5, 6)? Bør eldre pasienter med atrieflimmer og behov for antikoagulasjon få direktevirkende orale antikoagulantia hvis de har hatt en spontan hjerneblødning (7, 8)? Kan bruk av kunstige bukspyttkjertler også fungere bra for pasienter med type 2-diabetes (9)? I NEJM finner du et videointervju med to offentlige ansatte som jobber med å overvåke den pågående fugleinfluensaepidemien i USA (10). Konsekvensene av kuttene til Trump-administrasjonen rammer blant annet Sør-Afrika hardt (11). Den britiske regjeringen legger ned organet NHS England, noe som skal spare rundt en milliard pund (12). Og empati betyr ikke alltid at man bør innfri ønsker (13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/03/podkast/redaktorens-hjorne-83-meslinger-sprer-seg-titanhjerter-fugleinfluensa-i-usa Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norge ligger i europatoppen når det gjelder kokainbruk, og antallet positive kokainprøver øker. Det skriver en gruppe farmakologer i en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet. De tar også til orde for at en lavere nasjonal rapporteringsgrense for kokain kan føre til flere positive prøver og et enklere samarbeid mellom laboratorier. Er det slik i dag at man kan få et negativt prøvesvar, til tross for at man faktisk har konsentrasjoner av kokain i kroppen? Alt dette diskuterer vi med Nelly Ring, lege i spesialisering i klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus og en av forfatterne bak kronikken. Kronikken «Lavere rapporteringsgrense for påvisning av kokain» er skrevet av Nelly Ring, Marcus Stangeland, Cecilie Hasselø Thaulow, Linn Pedersen Årnes, Elisabeth Wiik Vigerust, Hege-Merete Krabseth, Linn Engeset Austdal, Elena Prunés Jensen og Vigdis Vindenes. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/03/kronikk/lavere-rapporteringsgrense-pavisning-av-kokain Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Bakteriell vaginose rammer omtrent 1/3 av alle kvinner i reproduktiv alder – hjelper det om man også behandler deres mannlige partnere (1, 2)? Har det noe å si for utfallet om man opereres før eller etter helga (3)? Er det forskjell i mortalitet hos folk som inntar mye smør versus de som heller inntar mer plantebaserte oljer (4, 5)? Gir multivitamininntak helsemessige fordeler hos pasienter med diabetes (6)? En dyrestudie publisert i Cell Metabolism antyder at forstyrrelser i mors døgnrytme kan predisponere avkommet for metabolsk stress og vektøkning senere i livet (7). Akkumulering av beta-amyloid i hjernen er et tidlig kjennetegn ved Alzheimers sykdom – men kan det også være direkte knyttet til de første kognitive endringene (8, 9)? Det foregår for tiden et større utbrudd av Guillain-Barré-sykdom i India (10). Og hvor vanlig er det egentlig at barnets biologiske far er noen andre enn den registrerte faren (11, 12)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/03/podkast/redaktorens-hjorne-82-bakteriell-vaginose-epigenetikk-og-dognrytme-registrert-vs-biologisk-far Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Livmorhalskreft vil trolig være eliminert i Norge innen 2038. Det mener dagens gjest, Thea Hetland Falkenthal. Hun er ph.d., spesialist i onkologi og forsker ved Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet. Test og vaksinering mot humant papillomavirus, også kjent som HPV, utgjør en stor del av forebyggingen mot livmorhalskreft. Men hvem er det som egentlig får tilbud om denne vaksinen? Burde vi inkludere flere aldersgrupper – hvis det er slik at det vil sette ytterligere fart på elimineringen av denne krefttypen? Og er det mulig å utrydde livmorhalskreft fullstendig – også på verdensbasis? Artikkelen «Livmorhalskreft på vei mot utryddelse» er skrevet av Thea E. Hetland Falkenthal. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 3/2025 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/02/invitert-kommentar/livmorhalskreft-pa-vei-mot-utryddelse Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Trump-administrasjonen har allerede gjort store endringer innen forskning og helse (1–3). I Nature kan vi lese om et barn som genetisk sett har spinal muskelatrofi, men som foreløpig ikke har noen symptomer, etter behandling med risdiplam under svangerskapet (4, 5). The Lancet har publisert en studie om behandling av en annen genetisk sykdom: AIPL-1-assosiert retinal dystrofi (6, 7). I JAMA og flere undertidsskrifter er det publisert plattformstudier av den alvorlige sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS) i det siste (8–12). BMJ har publisert ny forskning på sammenhengen mellom hormonell prevensjon og sannsynligheten for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag (13,14). Blir alltid intraduktalt carcinoma in situ (DCIS) til kreft, eller kan det være et alternativ å vente og se (15, 16)? Og hva er de vakreste medisinske ordene (17)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/02/podkast/redaktorens-hjorne-81-amerikanske-budsjettkutt-genterapi-hormonell-prevensjon Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan fungerer egentlig kunstig intelligente språkmodeller? Er kunstig intelligenteassistenter som transkriberer under pasientkonsultasjoner noe alle fastleger burde ta ibruk? Kan kunstig intelligens besvare helsespørsmål på bedre, raskere og merutfyllende måter enn legene selv? Og kan den til og med oppfattes som mer hjelpsomog empatisk?Alt dette ser vi nærmere på i ukens episode – hvor vi snakker med fastlege BenedicteWardemann, anestesilege og forsker Ib jammer og lege med doktorgrad i kunstigintelligens Ishita Barua. For hva vil kunstig intelligens egentlig kunne bety for fremtidenshelsevesen? Artikkelen er «Kunstig intelligens og legers svar på helsespørsmål» er skrevet av TirilEgset Mork, Håkon Garnes Mjøs, Harald Giskegjerde Nilsen, Sindre Kjelsrud,Alexander Selvikvåg Lundervold, Arvid Lundervold og Ib Jammer. Den kan leses iTidsskriftets papirutgave nr. 2/25 og på tidsskriftet.no:https://tidsskriftet.no/2025/02/kort-rapport/kunstig-intelligens-og-legers-svar-pa-helsesporsmalTilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, RagnhildØrstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening.Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Annen lyd: Epidemic sound og NotebookLMCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden ble først publisert 21.3.2024. De jobber med å obdusere mennesker som dør plutselig og uventet. De hjelper politiet med å identifisere ukjente lik og har en viktig funksjon med å dokumentere skader på både levende og døde. Hvilket fagfelt er det snakk om her? Rettsmedisin, selvfølgelig. Dette er et felt som kan ha avgjørende betydning i straffeprosesser, men som mangler egen spesialisering. Det er også preget av underbemanning og ressursknapphet, ifølge ukens gjest – Ida Kathrine Gravensteen. Hun er lege ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus. Hvordan ser egentlig en hverdag som rettsmedisiner ut?Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Slik kan du bli kvitt din sinnarynke! Få første konsultasjon gratis! Vår lege er landets mest erfarne knespesialist! Dette er eksempler på hvordan man ikke skal markedsføre helse- og omsorgstjenester. Det går tydelig frem av både helsepersonelloven og legenes egne profesjonsetiske regelverk. Allikevel skjer det. Rådet for legeetikk behandler blant annet klager på leger. I dagens episode snakker vi med lederen av rådet, Svein Aarseth, som er spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin. Hvilke regelbrudd er egentlig de mest vanlige? Og hvilke konsekvenser får det dersom man bryter reglene for markedsføring av legetjenester? Kronikken «Brudd på etiske regler for markedsføring av legetjenester» er skrevet av Svein Aarseth, Tina Shagufta Kornmo, Jan Henrik Opsahl, Tilde Broch Østborg og Siri Hagen Brelin. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/02/kronikk/brudd-pa-etiske-regler-markedsforing-av-legetjenester Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Donald Trump er nå USAs president igjen, og har allerede satt i gang en rekke tiltak som vil få ringvirkninger i tiden som kommer (1–9). En nylig publisert artikkel i The Lancet Oncology viser at forekomsten av kolorektal kreft øker hos unge (10, 11). I en nylig publisert artikkel i JAMA har man sammenlignet utfallet av to ulike typer operasjoner for endetarmskreft (12). Hvor nyttig er det egentlig å gjennomføre genetiske analyser av tumorvevet ved prostatakreft for å vurdere risiko (13, 14)? Er det bedre å gi cytostatika både før og etter operasjon, eller kun etter, men kombinert med strålebehandling, ved spiserørskreft (15, 16)? Og har du noen gang lurt på hvordan det er å være lege på Grønland (17)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/01/podkast/redaktorens-hjorne-80-trump-er-tilbake-kreft-legelivet-pa-gronland Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Delirium er en rask nedsettelse av hjernens funksjon, med endring i oppmerksomhet og bevissthet. Pasienter med delirium kan oppleve hallusinasjoner og vrangforestillinger – og tilstanden utløses av akutt sykdom eller skade. Delirium er vanlig – særlig blant eldre pasienter, men er forbundet med dårlig prognose. Derfor er det viktig med forebygging, rask diagnostisering og behandling. I ukens episode av Stetoskopet snakker vi med Mathias Nikolai Petersen Hella, som er spesialist i geriatri ved Stavanger universitetssykehus. Han er også en av forfatterne bak en artikkel nylig publisert i Tidsskriftet om temaet. Artikkelen «Delirium hos eldre i og utenfor sykehus» er skrevet av Mathias Nikolai Petersen Hella, Sigurd Evensen, Eli Rudi, Hilde Margrethe Norum, Hilde Wøien, Torgeir Bruun Wyller og Bjørn Erik Neerland. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 1/2025 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/12/klinisk-oversikt/delirium-hos-eldre-i-og-utenfor-sykehus Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Verden er dårlig forberedt på neste pandemi, og i mars 2025 er det på tide å lande en ny global pandemiavtale (1). Annals of Internal Medicine har oppsummert fjorårets viktigste saker (2). ICMJE advarer mot røvertidsskrifter (3–5). Hvor lang tid tar det før mennesker med demens må på sykehjem, og hva er gjennomsnittlig levetid etter diagnosetidspunktet (6, 7)? Hippocampus er et av de første områdene som rammes ved Alzheimers sykdom. Betyr det at folk med jobber som krever god romlig hukommelse er bedre beskyttet mot sykdommen enn andre (8)? Ut på tur, aldri sur, sies det – men er det sant (9)? Er det forskjell på utfall ved operasjon med bare dekompresjon og operasjon med dekompresjon og samtidig fusjon ved behandling av degenerativ spondylolistese (10, 11)? Hvilken betydning har de eldste individene i flokken, og hva skjer når de forsvinner (12)? Se hele litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/01/podkast/redaktorens-hjorne-79-pandemiberedskap-romlig-hukommelse-og-alzheimers-sykdom-degenerativ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Julen – en høytid spekket av forventninger, tradisjon, mat, lys og masse følelser. For mange feires den gjerne med familie og de nærmeste. Mens for andre tilbringes den på andre måter. Noen må jo holde hjulene i gang på landets sykehus. Og det er nettopp noen av disse juleheltene vi møter i dagens episode. Nærmere bestemt en lege, en sykehusprest, to sykehusklovner – og et studentkor. For hvordan er det egentlig å skulle feire jul på vakt? Medvirkende i denne episoden er medisinstudent og kormedlem Lisa Dreessen, sykehusprest Ole Andreas Holen, barnelege Mari Oppebøen og sykehusklovner og skuespillere Marie Stork og Julie Solberg.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nå er det jul igjen, og Are Brean deler både gammel og ny juleforskning i ukens episode av Redaktørens hjørne. Først ut er en norsk prisvinnende klassiker om vampyrer og hvitløk (1, 2) og en oppfølger (3). Hvilke leger kjøper mest kaffe (4), og hvor lenge overlever en konfekteske på et sykehus (5)? Hva kan Darwin Awards fortelle oss om kjønnsforskjeller innen idiotisk oppførsel (6)? En artikkel fra 2011 viste at ortopedene slett ikke var dummere enn andre spesialiteter slik ryktene skal ha det til, snarere tvert imot (7). I 2018 ble det publisert en randomisert kontrollstudie av hvorvidt fallskjerm faktisk hjalp mot alvorlige skader og død når man hopper fra et fly, der halvparten av deltakerne fikk fallskjerm i sekken og den andre halvparten hoppet uten (8). Så til enda nyere forskning: kan man verifisere mandelen i grøten histopatologisk (9)? Stemmer det at man faktisk blir varmere når man drikker «en lille én at varme sig på» (10)? Kan MR-maskiner brukes til å steke juleand (11)? Kan nisser bli mer utholdende hvis de tilsetter chili i de danske julepannekakene sine (12, 13)? I Sverige har de studert hva slags passord legene velger (14). Vær forsiktig med julelakrisen (15). Og hvis du prøver å unngå alle de etiske komplikasjonene som kan komme med å få gaver fra pasientene dine, kan du bruke kunnskapen fra denne franske artikkelen for å legge en strategi (16). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2024/12/podkast/redaktorens-hjorne-78-julespesial-2024 Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

En mann i 60-årene ble akutt innlagt på grunn av dyspné, brystsmerter og synkope. Det medisinske teamet konstaterte raskt at pasienten befant seg i en sjokktilstand. Hva kan årsaken til dette ha vært? I ukens episode snakker vi med Tine Tveit Strømmen, som er lege i spesialisering i hjertesykdommer ved Akershus universitetssykehus. Hun er også en av forfatterne bak en nylig publisert artikkel om denne kasuistikken. Artikkelen «En mann i 60-årene med akutt dyspné, brystsmerter og synkope» er skrevet av Tine Tveit Strømmen, Karen Regine Finnsdotter Rye, Frida Linnea Hveem Hansson, Dan Levi Hykkerud, Janne Elin Mykland Hilde, Ellen Elisabeth Brodin. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 14/24 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/11/noe-laere-av/en-mann-i-60-arene-med-akutt-dyspne-brystsmerter-og-synkope Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

  Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. 1. desember var verdens aidsdag, og flere skrev om hva som er oppnådd på feltet – og hva slags trusler som finnes i horisonten (1–3). Den kinesiske urtemedisinen FYTF-919 brukes blant annet for å behandle hjerneblødninger – men funker den (4, 5)? I hvor stor grad påvirker alvorlig sykdom under graviditet sannsynligheten for at man får flere barn i fremtiden (6, 7)? Er systematiske oversiktsartikler som sjanger truet (8)? Fettcellene «husker» overvekt (9, 10). Kan hemmeligheten til hvorfor noen blir 100 år gamle ligge i stamcellene deres (11)? Hvordan står det til med amerikanske leger (12)? Og visste du at oljeindustrien er involvert i medisinsk forskning (13)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2024/12/podkast/redaktorens-hjorne-77-verdens-aidsdag-fettcellene-husker-legers-arbeidsliv-i-usa  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

  Tørr munn og verkende hodepine. Svett, irritabel og fylt av angst fra gårsdagens eskapader. Høres det kjent ut? Vi har invitert farmasøytene Trond Methi og Espen Skarstein Kolberg til å ta oss med på en faglig gjennomgang av fyllesyke som fenomen. For hva skjer egentlig i kroppen når man er fyllesyk? Og finnes det egentlig en kur?Artikkelen «Fyllesyke» er skrevet av Trond Methi og Espen Skarstein Kolberg. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 12/2024 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/10/kronikk/fyllesyke Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee     See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump vant det amerikanske valget og blir USAs 47. president. Hva har det å si for helse og forskning? Ragnhild Ørstavik ser nærmere på hvordan dette diskuteres i de internasjonale tidsskriftene (1–13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2024/11/podkast/redaktorens-hjorne-76-donald-trump-blir-president-igjen-hva-na  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

  Fastleger og sykehusleger som jobber med eldre pasienter – og også alvorlig syke pasienter – vil i fremtiden oftere måtte håndtere samtaler som dreier seg om døden og siste livsfase. Den eldre befolkningen i Norge øker nemlig stadig. Eldre lever lenger med ulike sykdommer og mottar også behandling lenger. Hvordan skal man initiere en slik samtale? Og hva må til for at kvaliteten på en slik samtale blir god? I dagens episode snakker vi med Hege Ihle-Hansen og Fredrik Brunsvig-Engemoen, som begge har skrevet om temaet i to ulike artikler nylig publisert i Tidsskriftet. Ihle-Hansen er ph.d., spesialist i indremedisin og i geriatri, mens Brunsvig-Engemoen er spesialist i allmennmedisin, overlege og fastlege. Artikkelen «Samtaler med pasienter om døden – erfarne fastlegers refleksjoner og erfaringer» er skrevet av Fredrik Brunsvig-Engemoen, Maria Romøren og Holgeir Skjeie. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 13/2024 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/11/originalartikkel/samtaler-med-pasienter-om-doden-erfarne-fastlegers-refleksjoner-og-erfaringer  Artikkelen «Forhåndssamtaler om siste livsfase» er skrevet av Hege Ihle-Hansen, Håkon Ihle-Hansen, Siri Rostoft, John Munkhaugen, Siri Ferden Westbye, Maria Romøren, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Linn Brøderud, Karin Berg Hermansen, Marie Hamilton Larsen, Astrid Klopstad Wahl, Marc Ahmed og Reidar Pedersen. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 13/2024 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/11/kort-rapport/forhandssamtaler-om-siste-livsfase  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

  Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. I 2020 kom det en oppsiktsvekkende artikkel om betydningen av legens hudfarge på overlevelse hos nyfødte, men en nylig publisert reanalyse tyder på at forskerne sannsynligvis tok feil (1–3). Som følge av at flere pasientforeninger i Canada saksøker staten, har temaet aktiv dødshjelp også blitt diskutert i BMJ i det siste (4–6). Har det noe å si for overlevelse om man bruker intravenøs eller intraossøs tilgang for å gi medikamenter ved akutt hjertestans utenfor sykehus (7–9)? Hva hadde det å si for fremtidig helse hos barna da rasjoneringen av sukker opphørte i Storbritannia etter andre  verdenskrig (10, 11)? Og hvis du befinner deg i London i disse dager, kan en utstilling om medisinske illustrasjoner være verdt å få med seg (12, 13). Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/11/podkast/redaktorens-hjorne-75-aktiv-dodshjelp-intravenos-vs-intraossos-tilgang-sukkerrasjonering-og-helse  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Troen på overnaturlige makter som årsak til sykdom er noe som har satt tydelige spor i historiebøkene. Tenk bare på den kvinnelige sykdomsdemonen Pesta – en liten, gammel og gråblek kjerring med svart hår og mørk stakk. Fra gård til gård gikk hun og brakte svartedauden med seg. Hvordan oppstår slike beretninger? I denne episoden skal du bli tatt med tilbake til 1300-tallet og middelalderen, da svartedauden herjet landet, og vi skal bli bedre kjent med den sagnomsuste Pesta-skikkelsen. I en verden som ble betraktet som magisk – hvordan ble egentlig sykdom håndtert? Og kan vi sette noen likhetstegn mellom datidens overtro og sykdomsforståelse og nåtiden? Vi snakker med Kyrre Kverndokk, folklorist og professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Møyfrid Tveit, kurator ved avdeling for grafikk og tegning ved Nasjonalmuseet og Ole Georg Moseng, professor emeritus i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. I tillegg bidrar sjefredaktør Are Brean med innleste tekster om Pesta. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne ukens sending av TBP, har tekstbehandlere Sarah Idsøe og Arthur Henriksen storfint besøk. I studio har de med seg redaktør i BLA, eller Bokvennen Litterær Avis, Sigrid Strømmen. Strømmen svarer på spørsmål om alt fra den daglige driften av et tidsskrift, til KI, format, og til BLM. Tematikken holder seg lettbeint, men samtidig informativ. Avslutningsvis snakker Arthur og Sarah om en tekst fra BLA angående Lord Byrons skandaler. I studio var Arthur Henriksen, Sarah Idsøe, og Sigrid Strømmen. På teknikk var Thien Quang Le. 

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil påvirke både forskning og folkehelse (1–3). Helsinkideklarasjonen er nylig revidert (4–7). Triptaner er mer effektive enn nyere og dyrere medisiner mot migrenesmerter (8). Kan metforminbruk hos far føre til misdannelser hos deres barn (9, 10)? Er fagfellevurderere egentlig så uhildet som vi tror de er (11, 12)? Nå har dessuten Royal Society lagt ut over 1 600 fagfellevurderinger fra årene 1949–54, og Nature har funnet mye interessant der (13). I en nylig publisert artikkel foreslås navnet «headspin hole» på en tilstand breakdansere kan utvikle (14). Se litteraturlisten på Tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/10/podkast/redaktorens-hjorne-74-valget-i-usa-helsinkideklarasjonen-er-revidert-headspin-hole  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen Lee       See omnystudio.com/listener for privacy information.

Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen under graviditet – og selv om det heldigvis er sjeldent, så øker forekomsten. Hvordan kan dette ha seg? Dette snakker vi med Kathrine Vandraas og Anna Sætersdal om i ukens episode. De er begge overleger og spesialister i onkologi ved Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus. De er også to av forfatterne bak en nylig publisert artikkel i Tidsskriftet som omhandler nettopp brystkreft under graviditet.Den kliniske oversiktsartikkelen «Brystkreft under graviditet» er skrevet av Kathrine Vandraas, Kristin Valborg Reinertsen, Hilde Beate Gudim, Camilla Anette Bowen, Guri Gjerdalen, Ellen Schlichting, Bjørn Naume og Anna Sætersdal. Den kan leses i Tidsskriftet nr. 12/2024, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/09/klinisk-oversikt/brystkreft-under-graviditet Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden diskuterer vi det provokative spørsmålet “er trening egentlig riktig behandling for skulderplager?” Vi belyser hvordan en nylig publisert kronikk gikk viralt i sosiale medier, hvordan slike kronikker gir oss en selvtillitsboost og hvordan det er lett å bli revet med av lettbente og provokative artikler. Vi tar en fot i bakken og stiller oss selv noen ubehagelige spørsmål: Er egentlig trening så effektivt som vi skal ha det til? Fungerer det egentlig å løfte vekter for å bli bedre i en smertefull skulder? Finnes det virkelig en “optimal dose” når det kommer til trening for skuldersmerter? Finnes det andre tiltak som er like gode som trening? Skifter egentlig Jørgen underbukser sjeldnere enn Stian publiserer en ny bok? Er Stian nødt til å skrive autograf hver gang han går på klatresenteret nå? REFERANSER: Kjerpeset Ø. Den neglisjerte vidundermedisinen. Tidsskrift for den Norske Legeforening. 2024;144(9).Powell JK, et al. "Restoring That Faith in My Shoulder": A Qualitative Investigation of How and Why Exercise Therapy Influenced the Clinical Outcomes of Individuals With Rotator Cuff-Related Shoulder Pain. Phys Ther. 2023;103(12).Powell JK, et al. Is exercise therapy the right treatment for rotator cuff-related shoulder pain? Uncertainties, theory, and practice. Musculoskeletal Care. 2024;22(2):e1879.Powell JK, Lewis JS. Rotator Cuff-Related Shoulder Pain: Is It Time to Reframe the Advice, "You Need to Strengthen Your Shoulder"? J Orthop Sports Phys Ther. 2021;51(4):156-8.Powell JK, et al. "You have (rotator cuff related) shoulder pain, and to treat it, I recommend exercise." A scoping review of the possible mechanisms underpinning exercise therapy. Musculoskelet Sci Pract. 2022;62:102646.PATREON: Fra 2024 spør vi lytterne våre om å bidra til podcasten ved å bli patreons. For prisen av en Oslokaffe i måneden gir du oss muligheten til å fortsette podcasten, samtidig som du skaffer deg selv VIP-billetter til VONDT fellesskapet. Her får du blant annet tilgang på lukket diskusjonsforum, referanselister fra episodene, mulighet til å stille gjestene spørsmål og rabatter på kurs&fagdager. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Mye tyder på at en anerkjent amerikansk forsker har jukset med resultatene sine i flere år (1). I JAMA foregår det en diskusjon rundt en studie av effekten av krillolje mot osteoartritt i kneet (2–4). I samme tidsskrift er det også publisert en studie om behandling av pasienter med implanterte automatiske defibrillatorer (5, 6). Hvor effektivt er periodisk fasting mot metabolsk sykdom (7, 8)? Kan vi lære noe av Spania når det kommer til organdonasjon (9)? Noen ganger utvikler sorg seg fra å være en normal reaksjon til en sykdom (10). Aktiv dødshjelp er tillatt i Canada under visse omstendigheter, og disse omstendighetene prøves nå i retten (11). Kan latterøvelser hjelpe mot tørre øyne (12)? Og hvordan jobbes det for å få til effektiv vaksinering mot m-kopper på det afrikanske kontinentet (13)?  Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/10/podkast/redaktorens-hjorne-73-forskningsjuks-forlenget-sorgforstyrrelse-aktiv-dodshjelp  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.            Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.            Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee       See omnystudio.com/listener for privacy information.

Utbruddet av en ny undertype m-kopper i Sentral-Afrika har betydning for internasjonal folkehelse. Det skriver Øyunn Holen i en artikkel nylig publisert i Tidsskriftet. Hva skyldes egentlig m-kopper? Og i hvilken grad kan vi forvente at denne nye og mer dødelige undertypen faktisk vil spre seg? Holen er ukens gjest og er spesialist i infeksjonssykdommer, overlege ved Kongsvinger sykehus og feltarbeider i Leger Uten Grenser. Artikkelen «M-kopper truer internasjonal folkehelse» er skrevet av Øyunn Holen. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 11/2024 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/08/invitert-kommentar/m-kopper-truer-internasjonal-folkehelse  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

TBP har nok en sending om lydbøker! I denne sendingen får du høre en godt gjennomført quiz, med fastsatte svar og godt poengsystem, samt gode og negative sider med det å høre lydbok! Dersom du er en som gjerne ikke lytter sååå mye til lydbok, kan kanskje denne sendingen nå utfordre deg til å endre mening? Fortell oss gjerne hva du tenker! i studio: Sarah Idsøe, Ingebrigt Hovind, Arthur Henriksen og Karen Nitoiu som sendingsansvarligteknikk: Malin Olsen

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter.  Det amerikanske presidentvalget nærmer seg, og flere ytrer bekymring for hvordan det skal gå med medisin og vitenskap i USA dersom Trump skulle vinne (1). Antibiotikaresistens koster årlig 1,14 millioner menneskeliv, og det haster å imøtegå denne trusselen (2). Myggbårne sykdommer blir vanligere i Europa, som følge av klimaendringene (3, 4). Mikroplast er påvist i menneskehjerner (5). I en nylig publisert studie i BMJ har forskerne sett nærmere på prostatakreft og screeningprogrammer (6). Wegovy funker som behandling ved overvekt hos barn – men bør det brukes på barn (7–9)? Private helsetilbydere selger såkalt helsjekker til i utgangspunktet friske mennesker i stadig større grad (10). Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/09/podkast/redaktorens-hjorne-72-prosjekt-2025-mikroplast-i-hjernen-myggbarne-sykdommer-i-europa    Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.          Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.          Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee           See omnystudio.com/listener for privacy information.

Biologisk kjønn og kjønnsroller påvirker legemiddelbehandling – og menn og kvinner kan oppleve både forskjellige effekter og bivirkninger. Kvinner bruker stort sett mer av alle typer legemidler. Kvinner har tradisjonelt også vært underrepresentert i studier som gir opphav til kliniske retningslinjer. Hvorfor er det sånn? Alt dette spør vi Jan Didrik Schjøtt om i ukens episode, som også har skrevet en debattartikkel om temaet. Schjøtt er spesialist i klinisk farmakologi, overlege, rådgiver ved Regionalt legemiddelinformasjonssenter, Helse Vest – og også professor ved Haukeland universitetssjukehus. Debattartikkelen «Kjønnsforskjeller, bivirkninger og etterlevelse» er skrevet av Jan Didrik Schjøtt. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/09/debatt/kjonnsforskjeller-bivirkninger-og-etterlevelse  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. M-kopper har spredd seg til 13 afrikanske land, men vaksinene lar vente på seg (1). Når flaggermusbestanden går ned, øker barnedødeligheten (2–5). Hvordan går det med kvinner som har fått såkalt falskt positivt resultat ved screeningundersøkelse for brystkreft (6, 7)? I en ny dansk studie har forskerne sett på sammenhengen mellom fallende fertilitet og forurensning (8). Amerikanske myndigheter ber leger være oppmerksomme på at Oropouche-viruset dukker opp i stadig flere land i Sør-Amerika (9). Franske forskere har sammenlignet senfølger hos pasienter som fikk myokarditt etter koronavaksine med andre med konvensjonell myokarditt (10). Kan pasienter som har hatt hjerteinfarkt slutte med betablokkere etter en tids behandling (11, 12)? Det er de yngste delene av menneskehjernen som svekkes først når vi blir gamle, og kanskje er det prisen vi må betale for våre høyt utviklede hjerner (13, 14)? Se litteraturlista på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/09/podkast/redaktorens-hjorne-71-m-kopper-oropouche-viruset-sammenhengen-mellom-forurensning-og-fertilitet  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.        Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.        Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Velkommen til en ny sesong av Sosiopodden! I sesongens første episode får programleder Ivar Brakstad besøk av Susanne Bygnes, professor ved Sosiologisk institutt på UiB. Vi ser nærmere på årsakene til at russiske migranter i Norge begynte å protestere mot det russiske regimet, og hvordan de organiserer seg for å skape en kollektiv identitet basert på opprinnelsesland og ideologi. Episoden belyser også de utfordringene de møter i rekrutteringen av andre russiske migranter til demonstrasjoner og foreninger."   Artikkel: Krigsmotstand blant russiske migranter i Norge: Moralsk sjokk og kollektiv identitet | Tidsskrift for samfunnsforskning (idunn.no)

Hvis man ser etter positive tegn ved diagnostisering av funksjonell nevrologisk lidelse – vil det da gi en raskere utredning og sikrere diagnostikk? Og er dette overførbart til andre fagområder? Dette snakker vi mer om i ukens episode av Stetoskopet, hvor Sverre Myren er gjest.  Myren er spesialist i nevrologi, overlege ved Ålesund sykehus og forsker ved NTNU. Kronikken «Legg vekt på positive tegn ved diagnostisering av funksjonell nevrologisk lidelse» er skrevet av Sverre Myren og Helene Helgeland. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/07/kronikk/legg-vekt-pa-positive-tegn-ved-diagnostisering-av-funksjonell-nevrologisk-lidelse  Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. WHO erklærte den 14. august at m-kopper, også kjent som mpox, er en internasjonal folkehelsekrise (1–3). Siden juli er minst tre tilfeller av sannsynlig polio oppdaget hos barn i Gaza (4). Glasgow Coma Scale (GCS) fyller 50 i år (5, 6). Det å være uresponsiv betyr ikke nødvendigvis at man er bevisstløs (7, 8). Nå foreligger resultatene av en studie av en nevroprotese hos en pasient med langtkommen ALS (9, 10). I USA har en nesespray nylig blitt godkjent til bruk mot anafylaksi (11). Har vi flere heterelaterte dødsfall nå enn før (12)? Hvor mye hete tåler egentlig menneskekroppen (13)? Og hvordan kjøler man ned barn i barnevogn på best mulig måte (14)? I en nylig publisert metaanalyse i BMJ kan vi lese mer om bruk av psykedelika mot depresjon (15, 16). Se litteraturlista på tidsskriftet.no:  https://tidsskriftet.no/2024/08/podkast/redaktorens-hjorne-70-polio-i-gaza-nevroproteser-ved-als-psykedelika-mot-depresjon    Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ingen medisiner kan konkurrere med helsegevinstene av fysisk aktivitet. Det mener LIS1-lege og toppidrettsutøver i friidrett Øyvind Kjerpeset. Han er gjest i ukens episode og lurer påhvordan vi har endt opp med å behandle medisinsk gull som gråstein?Kronikken «Den neglisjerte vidundermedisinen» er skrevet av Øyvind Kjerpeset. Den kanleses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/07/kronikk/den-neglisjerte-vidundermedisinenTilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og JulieDidriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.