Podcasts about tidsskrift

Nyere studier har pekt på at de som tar vaksine mot helvetesild, kan ha lavere risiko for å utvikle demens. Samtidig er det usikkert om vaksinen i seg selv beskytter, eller om det skyldes andre årsaker. I ukens episode av Stetoskopet snakker vi med Joakim Øverbø, overlege ved Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet, om hvilke mekanismer som kan bidra til å forklare funnene, og hvorfor det fortsatt er usikkerhet knyttet til studiene (1–10). Vi går også inn i forskningen på sammenhengen mellom virusinfeksjoner og demens, og hva vi faktisk vet, og ikke vet, i dag. Artikkelen «Beskytter vaksine mot helvetesild også mot demens?» er skrevet av Joakim Øverbø, Eli Heen, Gunnstein Norheim, Svein Andersen, Lene Kristine Juvet. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2026/04/kronikk/beskytter-vaksine-mot-helvetesild-ogsa-mot-demens Se også litteraturliste her: https://tidsskriftet.no/2026/06/podkast/podkast-beskytter-vaksine-mot-helvetesild-ogsa-mot-demens Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Jingle og lydteknikk: Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden ble først publisert 28.11.2024. Tørr munn og verkende hodepine. Svett, irritabel og fylt av angst fra gårsdagens eskapader. Høres det kjent ut? Vi har invitert farmasøytene Trond Methi og Espen Skarstein Kolberg til å ta oss med på en faglig gjennomgang av fyllesyke som fenomen. For hva skjer egentlig i kroppen når man er fyllesyk? Og finnes det egentlig en kur?Artikkelen «Fyllesyke» er skrevet av Trond Methi og Espen Skarstein Kolberg. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 12/2024 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/10/kronikk/fyllesyke Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

I år er det 100 år siden blødersykdommen von Willebrands sykdom for første gang ble beskrevet i litteraturen av den finske legen Erik von Willebrand. Til tross for at dette er den vanligste arvelige blødningssykdommen, opplever mange pasienter at det kan ta flere år før riktig diagnose stilles. I ukens episode av Stetoskopet tar overlege og hematolog Ragnhild Måseide oss gjennom hvordan von Willebrands sykdom arter seg, de ulike undertypene av sykdommen, og hvordan pasientene best kan utredes og følges opp. Måseide er også førsteforfatter av en nylig publisert klinisk oversiktsartikkel om temaet i Tidsskriftet. Artikkelen «Von Willebrands sykdom» er skrevet av Ragnhild J. Måseide, Erik Berntorp, Geir E. Tjønnfjord og Pål A. Holme. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2026/03/klinisk-oversikt/von-willebrands-sykdom Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Moderne media Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Etter at Martha Mills døde på et sykehus i 2021, ble Martha’s rule implementert i Storbritannia (1, 2). Amerikanske leger som får barn mens de er i et spesialiseringsløp, har vesentlig høyere risiko for utbrenthet og å slutte i jobben. Hva kan gjøres med det (3, 4)? Hva slags platehemmende behandling er best etter koronar bypassoperasjon (5, 6)? Kan tidlig oppstart av dobbel platehemming forbedre prognosene for pasienter som har hatt hjerneslag (7, 8)? Pasteur-instituttet i Iran er hardt rammet av krigen (9, 10). Forekomsten av borreliose og andre flåttbårne sykdommer øker – er løsningen å vaksinere hjort (11)? Kan rart språk bidra til å avsløre falske artikler (12)? Og kan screening for prostatakreft redde liv (13)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/05/podkast/redaktorens-hjorne-109-marthas-rule-flattbarne-sykdommer-screening-prostatakreft Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

I april 2026 ble det rapportert om et utbrudd av hantavirus blant passasjerer på et cruiseskip. Det har vist seg å være snakk om varianten andesvirus. Det er den eneste varianten med dokumentert smitte mellom mennesker, og den har høy dødelighet. Er det kontroll på smitten? Ukens gjest er Preben Aavitsland, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen. Han har også skrevet en invitert kommentar om temaet i Tidsskriftet. Vi snakker med Aavitsland om hvorvidt det er fare for at viruset muterer til mer smittsomme varianter, hvordan det ligger an med behandlinger og vaksiner mot viruset, og om det er en sjanse for at dette er starten på en ny pandemi. Les «Smitte til havs» av Preben Aavitsland her: https://tidsskriftet.no/2026/05/invitert-kommentar/smitte-til-havs Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre tidsskrifter. I februar publiserte den britiske avisen The Telegraph et debattinnlegg om at allmennleger ikke lenger vil jobbe, og at et av problemene er «feminiseringen» av legeyrket (1). Nå har artikkelen fått et svar i BMJ (2). Leversykdom er et økende helseproblem – hvordan skal Europa oppnå en bærekraftig håndtering av dette (3, 4)? Det nye medikamentet Mim8, som brukes i behandling av hemofili A, omtales i New England Journal of Medicine (5–7). Hvordan behandle barn som blir født med opioidavhengighet (8)? En nylig publisert studie i JAMA rapporterer om hvordan det går med kvinnene som føder etter livmortransplantasjon (9). T-celler aktiveres raskere og kraftigere ved forkjølelse når man spiser (10). Hva er evidensen for at sosiale medier kan føre til avhengighet (11)? Forskerne bak en stor svensk studie har undersøkt de langvarige konsekvensene av barns oppvekstsvilkår, gjennom å sammenligne søsken der den ene ble adoptert bort (12, 13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/05/podkast/redaktorens-hjorne-108-feminisering-av-legeyrket-fodsel-etter-livmortransplantasjon-sosiale-medier Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) blant barn og unge har øktmarkant de siste tiårene. IBSEN-studien fra Sørøst-Norge viser at forekomsten er merenn tredoblet på under tre tiår. Hva er årsakene til denne utviklingen, og hvorfor økerforekomsten mest i den yngre delen av befolkningen? Ukens gjest er ChristineOlbjørn, spesialist i barnesykdommer og overlege ved Barne- og ungdomsklinikkenpå Akershus universitetssykehus. Hun er også forfatter av en invitert kommentar iTidsskriftet om økningen av IBD hos yngre pasienter. Olbjørn gir oss et oppdatertbilde av sykdomsutviklingen i Norge og internasjonalt, og forteller om hvordankosthold spiller en avgjørende rolle i både forebygging og behandling.Les artikkelen her: https://tidsskriftet.no/2026/04/invitert-kommentar/inflammatorisk- tarmsykdom-hos-barn-og-unge-okerTilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

En seks dager gammel gutt blir innlagt på en barnemedisinsk avdeling med feber,slapphet, irritabilitet og redusert matlyst. I løpet av kort tid utvikler han også kramper.Forløpet er beskrevet i en nylig publisert kasuistikk i Tidsskriftet. Systemiske infeksjoner hos nyfødte gir ofte uspesifikke symptomer og funnsammenlignet med hos eldre barn, noe som kan gjøre diagnostikk og utredningkrevende. I denne episoden har vi med oss to av artikkelforfatterne, Per KristianKnudsen, spesialist i barnesykdommer og overlege på infeksjonsmedisinsksengepost på avdeling for barnemedisin ved Oslo universitetssykehus, og ElisabethToverud Landaas, spesialist i medisinsk mikrobiologi og overlege på avdeling formikrobiologi ved Oslo universitetssykehus. Sammen går vi gjennom hva som feiltepasienten, hvilken behandling som ble gitt, og hvordan sykdommen kan arte seg hosnyfødte. Artikkelen «En nyfødt gutt med feber og kramper» er skrevet av Mir Rahman, PerKristian Knudsen, Anette Ramm-Pettersen, Susanne Gjeruldsen Dudman, ElisabethToverud Landaas. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2026/02/noe-laere-av/en-nyfodt-gutt-med-feber-og-kramper Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Feliks Hernes / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Få arbeidsplasser har blitt like hyppig portrettert i tv-drama som sykehuset. Det siste året har serien The Pitt fått stor oppmerksomhet, og nå lanserer NRK en ny dramaserie, LIS, som skal skildre hverdagen i norske sykehus. Hva er det med legeyrket som fortsetter å engasjere både serieskapere og publikum? I denne episoden snakker vi med serieskaper Karianne Lund om arbeidet som ligger til grunn for å dramatisere legehverdagen. Hva er mest utfordrende å gjenskape, hvor går grensene mellom medisinsk faglig nøyaktighet og dramaturgiske behov, og vil leger kjenne igjen hverdagen sin? For å vurdere dette fra innsiden av faget har vi også med Synne Muggerud Sørensen, fersk ut av LIS1 og assisterende medisinsk redaktør i Tidsskriftet, som gir sitt blikk på hvor realistisk serien treffer det faktiske kliniske arbeidet. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Kan litium brukes i behandling av kognitiv svikt (1–3)? Påvirker kjøttkonsum kognitiv helse, og har det noe å gjøre med APOE4 (4)? Nyrestein er både vanlig og plagsomt, men pasienter har vanskelig for å etterleve det tilsynelatende enkleste rådet for forebygging, nemlig å drikke nok vann. Betyr det at rådet bør revurderes (5, 6)? Det er velkjent at kontaktsport, som boksing og rugby, ikke er særlig bra for hjernen, men hvilke konkrete fysiologiske mekanismer forårsaker dette (7, 8)? Er vår forståelse av hva dopamin faktisk gjør god nok (9)? En forskergruppe har undersøkt hair extensions og funnet en rekke helseskadelige kjemikalier (10, 11). Og igjen viser det seg at vi deler kvaliteter med andre arter, denne gangen en tendens til å foretrekke det vakre (12, 13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/03/podkast/redaktorens-hjorne-105-kognitiv-svikt-dopamin-helsefarlig-harforlengelse Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Inngrep uten klar medisinsk indikasjon utføres i stor grad i privat sektor, mens komplikasjoner som følger av dem ofte håndteres i det offentlige helsevesenet. Debatten om dette reises jevnlig, særlig ved plastisk kirurgi, men problemstillingen berører flere medisinske fagfelt. I denne episoden ser vi nærmere på et inngrep som hittil har fått mindre oppmerksomhet i denne sammenhengen: refraktivt linsebytte, en operasjon som tilbys for å redusere eller eliminere behovet for lesebriller. Inngrepet markedsføres ofte som et lavrisikoalternativ for ellers friske pasienter, men nyere forskning viser at risikoen kan være betydelig. En norsk studie fra 2022 viser en økt forekomst av netthinneløsning etter linsebytte (1). Ukens gjest er Kari Milch Agledahl, spesialist i øyesykdommer ved Hammerfest sykehus og nestleder i Rådet for legeetikk. Vi snakker om hvilke krav som bør stilles til informasjon og samtykke ved inngrep uten medisinsk nødvendighet, på hvilken måte markedsføringen av disse operasjonene kan være problematisk, og om de etiske utfordringene ved å operere friske øyne. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre tidsskrifter, og begynner med The Lancets skarpe lederartikkel om Robert F. Kennedys første år som helseminister (1). Også BMJs sjefredaktør skriver om hvordan amerikansk forskning lider under den nåværende administrasjonen (2–5). En ny bibliometrisk studie viser at bare 22 % av verdens forskning gjøres i land som kan karakteriseres som fullstendige demokratier (6). Et britisk forskningsprosjekt om kjønnsdysfori har støtt på store utfordringer (7–9). NOVA-kriteriene, som klassifiserer all mat etter graden av prosessering, kritiseres for å være alt for upresise (10). Er det noen sammenheng mellom muskelstyrke og dødelighet hos eldre kvinner (11)? Er forekomsten av hjertestans utenfor sykehus høyere på den påfølgende arbeidsdagen etter helg og fridager (12)? Påvirker postmenopausal hormonterapi mental helse, kognitive ferdigheter eller hjernemorfologi (13, 14)? Og forskere har sett på om det å spille Tetris kan begrense plagene hos helsepersonell som sliter med flashbacks og påtrengende minner etter traumatiske opplevelser under covid-19-pandemien (15). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/03/podkast/redaktorens-hjorne-104-forskning-under-press-muskelstyrke-og-dodelighet-tetris-mot-traumer Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne MediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Har dere fått med dere kritikken av podkasten min i Tidsskrift for Norsk psykologforening? Les den her: https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as02ae-Profesjonsetikk-i-fritt-fallI et innlegget blir jeg fremstilt som en psykolog med en “skjult agenda”, og det antydes at måten jeg lytter til gjestene mine på kan være et etisk problem. Jeg opplever kritikken som et forsøk på karakterdrap – og jeg synes det er oppsiktsvekkende at dette publiseres i Tidsskrift for Norsk psykologforening.I «Snakk med Silje» prøver jeg å møte gjestene mine med empati, nysgjerrighet og respekt. Hvis det nå tolkes som et etisk problem, så mener jeg vi trenger en viktig samtale om hva profesjonsetikk faktisk betyr.I denne bonusepisoden forklarer jeg mer om hva som står i kritikken – og hvorfor jeg reagerer. Hva tenker dere: Bør psykologer være mer åpne for dialog som utfordrer det etablerte?Her er mitt skriftlige svar: https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as03ae-Podkasten-Snakk-med-Silje-truer-ikke-profesjonsetikkenJeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten ved å følge kanalene mine og dele innholdet mitt eller å donere valgfritt beløp ved å søke opp “Snakk med Silje” i Vipps eller bruke vippsnummer: 806513

Antallet straffesaker hvor leger er involvert har økt markant det siste året. Det viser tall fra Legeforeningens avdeling for jus og arbeidsliv. Selv om sakene ofte ender med henleggelse, kan det å være involvert i en straffesak være svært belastende og påvirke resten av yrkeslivet. I ukens episode snakker vi med en av de som bistår legene som havner i en slik situasjon, jurist og spesialrådgiver i Legeforeningen, Anders Schrøder Amundsen. Vi tar en gjennomgang av hva som faktisk skjer når en lege blir innkalt til avhør hos politiet, hvordan man skal forholde seg til taushetsplikten sin i et avhør, og hvor misforståelsene kan oppstå når legespråket møter jussen. Anders Schrøder Amundsen har også skrevet om dette i Overlegen: https://overlegen.digital/overlegen/overlegen-1-2024/nar-legen-er-under-etterforsking/ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Riksrevisjonens slo i 2025 fast at behandlingstilbudet til mennesker med ROP-lidelser preges av «sterkt kritikkverdige forhold». Bak formuleringen finner vi mennesker med alvorlige og sammensatte vansker som ikke får den hjelpen de trenger. Hvem er de? Når er det snakk om en ROP-lidelse? Hvorfor svikter tjenestene så grunnleggende, og hva skal til for å skape en vei tilbake til et verdig liv? I denne episoden møter vi professor Anne Landheim og overlege Siv Kjelsås Kvinge. De forteller om hvordan ROP-begrepet oppstod og hvorfor utfordringene beskrevet for 25 år siden fremdeles er aktuelle. Samtalen belyser «skyvespillet» mellom tjenester, der ansvar flyttes mellom rusfeltet, psykisk helsevern og kommunen.  Du får også høre om betydningen av FACT-team, og behovet for stabile og verdige botilbud. Ikke minst, hva som skal til for å finne et «anker i normalitet» når skam, ensomhet og utenforskap preger livsløpet.  Vil du lære mer om Riksrevisjonens rapport og få høre et klinisk eksempel fra FACT-team i Moss? Se Faglunsj med NRAPP «Riksrevisjonens rapport: ROP-feltet under lupen – når gode intensjoner ikke strekker til»Referanser:Kvam, E. A., Oddli, H. W. & Landheim, A. (2019). Anker i normalitet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 56(3), 166-177.Riksrevisjonen. (2025). Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (Dokument 3:5 (2024–2025)).  Personlighetsmysteriet produseres av Nasjonalt kompetansesenter for rus-og avhengighet, alvorlige samtidige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Ny forskning kaster lys over hvorfor noen pasienter fikk alvorlige bivirkninger av adenovirusbaserte covid-19-vaksiner (1–3). En eksperimentell nesespray ser ut til å kunne gi bred beskyttelse mot flere lufveisinfeksjoner i musestudier (4, 5). Storbritannia vil på sikt fase ut dyreforsøk til fordel for cellemodeller, KI og såkalt organ-på-chip-teknologi (6). En stor finsk-britisk kohortstudie viser at fedme betydelig øker risikoen for alvorlige infeksjoner og infeksjonsrelatert død (7, 8). En nylig publisert artikkel i JAMA viser lovende resultater for resiprok IVF, der en partner donerer egg og den andre bærer frem barnet (9). Sorgen ved en adopsjon som ikke skjedde allikevel skildres i et essay i JAMA (10). Perioperativ kombinasjonsbehandling med enfortumab vedotin og pembrolizumab kan gi betydelig bedre overlevelse ved muskelinvasiv blærekreft hos pasienter som ikke kan få cisplatin (11). Og en fabrikkfeil i Tyskland minner oss på sårbarheten i forsyningskjedene for medisinsk utstyr (12). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/02/podkast/redaktorens-hjorne-103-adenovirusbaserte-vaksiner-blaerekreft-alternativer-til-dyreforsok Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Halebeinssmerter, eller koksygodyni, er en tilstand som flere pasienter lever med i lang tid, ofte med betydelig funksjonstap. Tilstanden kan være vanskelig å diagnostisere, samtidig viser både klinisk erfaring og forskning at riktig behandling kan gjøre en stor forskjell for mange pasienter. I ukens episode av Stetoskopet tar ortoped ved St. Olavs hospital, Rainer Günter Knobloch, oss igjennom de vanligste årsakene og symptomene til koksygodyni, og «tretrinnsraketten» for behandling av denne pasientgruppen. Den kliniske oversiktsartikkelen «Halebeinssmerter» er skrevet av Rainer Günter Knobloch, Ante Matti Kalstad og Vilhjalmur Finsen. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2026/02/klinisk-oversikt/halebeinssmerter Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne Media  Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. En norskledet studie nylig publisert i NEJM viser at trombolyse ved akutt retinal sentralarterieokklusjon verken gir bedre synsgevinst enn peroral acetylsalisylsyre eller kan forsvare økt risiko for alvorlige bivirkninger (1, 2). I en multisenterstudie publisert i The Lancet finner man ingen gevinst av kirurgi ved medial epikondylfraktur hos barn (3, 4). Amerikanske helsemyndigheters nye vaksinepolitikk vekker bekymring (5, 6). En dansk registerstudie fant ingen sammenheng mellom bruk av p-piller og leukemi (7). Nye globale data antyder at nesten 40 % av verdens krefttilfeller – i alle fall teoretisk – kan forebygges (8, 9). Er metaanalyse utfordrer rutinemessig bruk av betablokkere etter hjerteinfarkt hos pasienter med bevart ejeksjonsfraksjon (10, 11). Og mennesker er ikke den eneste arten som kan bedrive «liksom-leker» gjennom å generere sekundære representasjoner som vi vet ikke er ekte, men allikevel engasjerer oss i (12). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/02/podkast/redaktorens-hjorne-102-medial-epikondylfraktur-hos-barn-amerikansk-vaksinepolitikk-forebygging-av Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ved at samfunnet endrer seg, endrer også legerollen seg. Det å være lege i dag kommer med noen utfordringer, men også goder, som ikke var en del av legelivet for 20 år siden. Er det forenlig å tjene penger på sosiale medier som lege? Og bør man si unnskyld til en pasient om man har tråkket feil? Dagens gjester er radiolog Jan-Henrik Opsahl, medlem av Rådet for legeetikk og fagdirektør på Diakonhjemmet sykehus, og Martine Fimreite Wilhelmsen, fersk lege og assisterende medisinsk redaktør i Tidsskriftet. Vi tar for oss den moderne legerollen, og noen av de etiske dilemmaene som følger med den. Mot slutten av episoden svarer vi på spørsmål og etiske dilemmaer fra dere lyttere. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.   Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne Media  Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Hvordan påvirker tidlig barnehagestart utviklingen av tarmflora hos små barn (1, 2)? Er det sammenheng mellom bruk av syrenøytraliserende under svangerskapet og nevroutviklingsforstyrrelser (3, 4)? APPAC-studien viser at antibiotika fortsatt er et trygt alternativ ved ukomplisert appendisitt – men ikke uten avveiinger (5, 6). Hva vet vi egentlig om rastløse bein (7)? En lege minner om hvor krevende det kan være å være pasient (8). Bare litt mer daglig fysisk aktivitet kan redusere dødelighet (9, 10). Trump har meldt USA ut av WHO, men er de egentlig ute (11)? Nature og Science tar en gjennomgang av hva Trump-administrasjonen har gjort det siste året (12, 13). Nye data dokumenterer hvordan pulsoksimetre systematisk overvurderer oksygenmetning hos pasienter med mørkere hudtone (14, 15). Fugleinfluensa er påvist i en melkeku i Nederland (16). Lepra rammer fortsatt over 180 000 mennesker i året (17). Og hva med å prøve seg på New England Journal of Medicine sin «Image Challenge» (18)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/01/podkast/redaktorens-hjorne-101-rastlose-bein-fugleinfluensa-i-nederland-lepra Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

I 2040 er den forventet være den femte største dødsårsaken i verden. Kronisk nyresykdom er et betydelig og økende folkehelseproblem som rammer omtrent én av ti voksne globalt i dag. Allikevel får sykdommen lite oppmerksomhet, og mange blir ikke diagnostisert før nyrefunksjonen er betydelig svekket. Ukens gjester er Sadollah Abedini, spesialist i nyresykdommer og overlege ved Sykehuset i Vestfold, og Bård Waldum-Grevbo, overlege ved Nyremedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål, professor ved Universitetet i Oslo, og leder for Faggruppe CKD i Norsk nyremedisinsk forening. Vi diskuterer ulike årsaker til at sykdommen ikke har fått mer oppmerksomhet, hva som må til for å oppdage den på et tidlig tidspunkt, og nyere behandling av kronisk nyresykdom. Artikkelen «Kronisk nyresykdom – tidlig diagnostikk er et klokt valg» er skrevet av Sadollah Abedini, Bård Waldum-Grevbo, Ingvild Elise Overmo, Linda Druglimo, Lasse G. Gøransson og Marit Dahl Solbu. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/12/kronikk/kronisk-nyresykdom-tidlig-diagnostikk-er-et-klokt-valg Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. JAMA-tidsskriftene tar en gjennomgang av de mest leste artiklene fra fjoråret, fra kaffedrikking og en modelleringsstudie om kreft, til effekten av natriumredusert salt på risiko for hjerneslag og en artikkel om covid-19-vaksinene (1–5). Annals of Internal Medicine fremhever en dansk studie om aluminiumstilsetningen i vaksiner og risiko for kronisk sykdommer hos barn, og en artikkel om hjerte-karsykdom hos personer med suboptimalt aktivitetsnivå (6–8). The Lancet kaller 2025 et «annus horribilis» for helse i USA (9). Nature deler hva vi har å se frem til innen forskning i 2026 (10). I en nylig publisert artikkel i Nature, omtalt som en «beautiful Norwegian study», har forskerne målt nivået av fosforylert tau, en markør for Alzheimers sykdom (11, 12). Hva slags smertestillende har best effekt hos barn ved akutte traumer (13)? Er det sammenheng mellom bruk av ADHD-medisiner og kroppsstørrelse hos barn (14)? Røkfri tobakk er den vanligste årsaken til munnhulekreft globalt (15). Og vi må være forberedt på helsekonsekvensene som følger med den voldsomme mengden datasentre som bygges nå (16). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2026/01/podkast/redaktorens-hjorne-100-2025-kavalkade-munnhulekreft-helsekonsekvenser-av-datasentre Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden ble først publisert 26.12.2024. Julen – en høytid spekket av forventninger, tradisjon, mat, lys og masse følelser. For mange feires den gjerne med familie og de nærmeste. Mens for andre tilbringes den på andre måter. Noen må jo holde hjulene i gang på landets sykehus. Og det er nettopp noen av disse juleheltene vi møter i dagens episode. Nærmere bestemt en lege, en sykehusprest, to sykehusklovner – og et studentkor. For hvordan er det egentlig å skulle feire jul på vakt? Medvirkende i denne episoden er medisinstudent og kormedlem Lisa Dreessen, sykehusprest Ole Andreas Holen, barnelege Mari Oppebøen og sykehusklovner og skuespillere Marie Stork og Julie Solberg.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Først får vi høre om hvordan et vulkanutbrudd kan ha bidratt til svartedauden, og hva det kan fortelle oss om både klima og helse (1, 2). Screening ved 36 uker kan redusere risikoen for preeklampsi med 30 % (3, 4). Forskere tar til orde for at gravide og ammende bør inkluderes i kliniske studier (5). Presisjonsimmunterapi gir lovende resultater ved sepsis, men kampen er bare så vidt i gang (6, 7). Langsom nedtrapping kombinert med terapi kan gjøre det tryggere å slutte med antidepressiva (8, 9). Hør også mer om hva de ulike tidsskriftene løfter frem fra året som har gått (10–14). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/12/podkast/redaktorens-hjorne-99-vulkanutbrudd-og-pest-preeklampsi-sepsis Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media         Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bruken av kunstig intelligens i helsetjenesten er i rask utvikling, i et tidvis uoversiktlig og forvirrende landskap. Hvordan vil den kommende KI-forordningen fra EU påvirke bruken av kunstig intelligens på legekontoret? Og hva kreves for at fastleger skal kunne ta i bruk KI-verktøy på en trygg og forsvarlig måte? Ukens gjester er David Hui, lege i spesialisering i generell kirurgi og klinisk doktorgradsstipendiat, og Lars Andre Strøm Arnesen, advokat og doktorgradsstipendiat ved Institutt for privatrett. De er blant forfatterne bak en kronikk nylig publisert i Tidsskriftet. Vi snakker om hvor grensene for bruk av kunstig intelligens på legekontoret går, og hva som skjer hvis kravene ikke blir fulgt. Artikkelen «Bruk av KI-verktøy på fastlegekontoret» er skrevet av David Hui, Harriet Akre, Vera Goebel, Thomas Plagemann og Lars Andre Strøm Arnesen. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/11/kronikk/bruk-av-ki-verktoy-pa-fastlegekontoret Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Nature har nylig vært på det store Make America Healthy Again-toppmøtet, som var fullt av influensere og sponsede «goodiebags» (1). Trump-administrasjonen fortsetter også å sette sitt preg på helsepolitikken på andre områder, blant annet gjennom å stoppe all apeforskning og endre vaksineinformasjonen på CDCs nettsider (2, 3). Samtidig øker kikhoste kraftig i USA (4). En nylig publisert studie viser at stenting gir bedre beskyttelse mot hjerneslag enn endarterektomi ved asymptomatisk carotisstenose (5, 6). I Lancets global helse-serie om ultraprosessert mat slår forfatterne fast at ultraprosessert mat er en global driver for kronisk sykdom – og at dette krever politisk handling (7, 8). Kan kaffedrikking etter elektrokonvertering faktisk redusere risikoen for tilbakefall av atrieflimmer (9)? Og Nature byr på to gladsaker: presise kirurgiske knuter og språklæring som mulig nøkkel til en yngre hjerne (10–13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/12/podkast/redaktorens-hjorne-98-maha-toppmote-ultraprosessert-mat-flerspraklighet-og-aldring Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media         Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tre av fire gravide under 35 år i Norge er positive til at NIPT-test tilbys alle gravide i det offentlige helsevesenet. Det viser en nylig publisert originalartikkel som handler om dette. Vi har fått med oss to av forfatterne, spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer Cecilie Bryn Nordklev og Vasilis Sitras, for å snakke om nettopp dette, om NIPT-testens svakheter og det stadig økende ønsket om informasjon. Artikkelen «Holdninger til NIPT-test blant gravide under 35 år» er skrevet av Cecilie Bryn Nordklev, Guttorm Haugen, Ragnar Kvie Sande, Cathrine Ebbing, Solveig Skrede, Ragnhild Glad og Vasilis Sitras, og kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/11/originalartikkel/holdninger-til-nipt-test-blant-gravide-under-35-ar Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.  Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. James Watson – en av de to som oppdaget DNAets dobbeltheliks – etterlater seg et kontroversielt ettermæle (1). Ny kombinasjonsbehandling mot malaria viser lovende resultater i en stor afrikansk studie (2, 3). Det er ikke påvist noen sikker sammenheng mellom bruk av paracetamol under svangerskapet og utvikling av ADHD eller autismespekterforstyrrelser (4, 5). Screening for familiær hyperkolesterolemi ser ikke ut til å lønne seg, folkehelsetiltak gir bedre effekt (6–8). Vet du hva MASDL er? Det rammer nå omtrent 30 % av verdens befolkning (9, 10). Kan GLP-1-hemmere også brukes til å behandle alkoholbrukslidelser (11)? Britiske leger streiker for fremtidens NHS (12), og en personlig historie minner oss på hvorfor vaksiner fortsatt er livsviktige (13). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/11/podkast/redaktorens-hjorne-97-ny-malariamedisin-glp-1-hemmere-legestreik-i-storbritannia Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media        Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Fra 2019 til 2023 behandlet Legevakten i Oslo flere enn 18 000 rusrelaterte forgiftninger, hvorav nesten halvparten skyldes etanol. Insidensen av kokainforgiftningene doblet seg, ketaminforgiftninger ble mer enn tidoblet og stadig flere kvinner blir behandlet for rusrelaterte forgiftninger. Det fremkommer i en originalartikkel publisert i Tidsskriftet. I ukens episode dykker vi ned i tallmaterialet til studien gjennomført ved Oslo legevakt sammen med to av forfatterne, medisinstudent Karen Sørbø Larsen og spesialist i allmennmedisin Odd-Martin Vallersnes. Vi ser på den markante økningen av enkelte rusmiddelforgiftninger, hva som kan være årsaken og hvordan det blir håndtert på Legevakten i Oslo. Artikkelen «Rusrelaterte forgiftninger behandlet ved Legevakten i Oslo 2019–23» er skrevet av Karen Sørbø Larsen, Mette Brekke og Odd Martin Vallersnes. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/10/originalartikkel/rusrelaterte-forgiftninger-behandlet-ved-legevakten-i-oslo-2019-23 Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media        Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Gjenoppbyggingen av Gazas helsevesen krever at alt må prioriteres (1). Resultatene av en stor og langvarig europeisk studie av effekten av PSA-tester for å fange opp prostatakreft er klare (2–4). Måling av kapillær fylningstid kan, ifølge en ny studie, gi mer målrettet behandling ved septisk sjokk (5, 6). SGLT-2-hemmere kan redusere risikoen for autoimmune revmatiske sykdommer, men her må det forskes mer (7). Er middelhavsdietten et godt alternativ for pasienter med irritabel tarm (8)? En artikkel i Nature minner om verdien av basalforskning – fra MR-maskiner til slankemedisiner (9). Og til slutt: hvordan forteller vi historien om demens, og hva betyr det for pasientene (10)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/11/podkast/redaktorens-hjorne-96-gjenoppbyggingen-av-gaza-screening-prostatakreft-middelhavsdietten Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media       Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

En tidligere frisk og aktiv mann i 50-årene oppsøkte fastlegen etter noen uker med hyppig vannlatning, redusert allmenntilstand og utmattelse. Blodprøvene viste et svært høyt kalsiumnivå og alvorlig nyresvikt, som førte til akutt innleggelse på nyremedisinsk avdeling samme dag. Hva skyldtes denne tilstanden? I ukens episode tar vi for oss en kasuistikk tidligere publisert i Tidsskriftet, sammen med to av forfatterne: Cora Mjeldheim Wærp, lege i spesialisering i indremedisin, og Fridtjof Heyerdahl, spesialist i anestesiologi og overlege ved Giftinformasjonen. Artikkelen er skrevet av Cora Mjeldheim Wærp, Jostein Wågen Hauge, Fridtjof Heyerdahl, Henrik Lied Lilleby, Marie Mørck Møinichen og Sadollah Abedini. Den kan leses her: https://tidsskriftet.no/2025/09/kort-kasuistikk/akutt-nyresvikt-som-folge-av-vitamin-d-forgiftning Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Global Burden of Disease-studien viser at verdens helse går framover, men det er store regionale forskjeller og en økende sykdomsbyrde fra ikke-smittsomme lidelser (1–5). I en nylig publisert studie kartlegges dødsprosessen ved sirkulasjonsstans (6). Hvor ofte oppstår det helsehendelser på fly som gjør at leger kan bli bedt om å hjelpe, og hvor ofte fører det til omdirigeringer (7, 8)? Hvor mange eldre voksne er avhengig av ultraprosessert mat i USA (9, 10)? Eldre er underrepresentert i kliniske studier, til tross for høy sykdomsbyrde (11). Kan musikk bidra til å forebygge delir hos eldre intensivpasienter (12, 13)? Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/10/podkast/redaktorens-hjorne-95-den-globale-sykdomsbyrden-matavhengighet-er-det-en-lege-om-bord Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media      Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mange forbinder palliativ behandling med siste fase av livet, ofte assosiert med lindrende pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig kreft. Men kan vi også tenke oss en palliativ behandling i psykiatrien? For hvordan hjelper vi de sykeste pasientene i psykiatrien når man har «prøvd alt»? Ukens gjest er spesialist i psykiatri, Anders Malkomsen. Han er en av forfatterne bak en kronikk om nettopp dette. Vi snakker om hva et palliativt tilbud i psykiatrien vil kunne innebære, de etiske dilemmaene som en innføring vil føre med seg, og om lindrende behandling egentlig er noe nytt i psykiatrien. Kronikken «Palliativ psykiatri» er skrevet av Anders Malkomsen og Carl Tollef Solberg. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/10/kronikk/palliativ-psykiatri Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer med hjernen vår og spesielt hos den nye generasjonen, og hvorfor føles den “ødelagt”?I denne episoden går vi i dybden på hjernen og hvordan samfunnsutviklingen de siste 20 årene har påvirket hjernen vår, spesielt hos de unge. Du får møte forskningssjef Marte og samfunnsengasjerte Helene som selv stilte dette spørsmålet i en kronikk. Marte gir oss dybdeinnsikt i hjernenes utvikling, og hvordan sosiale medier, digitalisering og uro som trekker fokuset vårt i alle retninger, har påvirket oss. Helene deler opplevelser fra “eget hode”, men også samfunnet rundt seg, der hun har stått midt oppi utviklingen som en del av den nye generasjonen. Videre reflekterer de rundt hvorfor det føles som at hjernen vår har blitt litt ødelagt, og hvordan vi kan skape rom for økt tilstedeværelse og ro, i både hjerne og kropp.Sammen med Jimmy ser de på hvordan det trengs en dypere debatt rundt hvordan hele samfunnet har endret seg, forbi inntoget av sosiale medier og ned i rotårsakene. Der vi kan fokusere på hva vi som samfunn kan gjøre sammen for å koble oss mer på hverandre igjen.Marte Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling og forskningssjef på Drammen sykehus. Hun har en doktorgrad i nevrologi - ungdomsepilepsi og hjernens pannelappsfunksjoner. Hun er aktiv spaltist i Tidsskrift for Den Norske Legeforening og har skrevet artikler for NRK, Dagbladet, Aftenposten, Drammens Tidende og Vårt Land. Som lege og forfatter bak “Hjernen - En biografi” som kom ut i 2025, men også "Menneskehjernen – farlig og fantastisk" og "Ungdomshjernen – vill og visjonær", brenner hun for formidling av kompleksiteten i hjernens funksjoner gjennom foredrag og populærvitenskapelige tekster.Helene Asphaug jobber på Norli og er student ved Universitetet i Oslo, der hun studerer litteraturvitenskap. Hun har bakgrunn fra lektorstudiet og ønsket å bli norsklærer, men hennes brennende ønske for litteratur og tekstens kraft gjorde at hun ønsket å fordype seg ytterligere. Helt siden sin egen ungdomstid har hun engasjert seg rundt hvordan samfunnet har påvirket henne og de unge rundt seg, som gjorde at hun begynte å dele sine refleksjoner rundt dette. Helene sitt engasjement er nå blitt til kronikker for NRK og andre medier, som har skapt stort engasjement rundt dette temaet.God lytting!

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Først ut forskning på krigsskader på Gaza – men hvordan gjør man forskning i en krigssone (1–3)? Tilgjengeligheten av essensielle medisiner er kritisk lav i området (4). Et globalt samarbeid skal kartlegge primathjernens milliarder av celler og forbindelser de neste 25 årene (5). Risikoen for prematur død har falt globalt, men utviklingen er svært ulik mellom regioner (6). USA blokkerte FNs erklæring om ikke-smittsomme sykdommer, som var forventet godkjent i september (7). En svensk studie viser at juridisk kjønnsskifte er svært stabilt over tid (8). CT-undersøkelser før graviditet kan være assosiert med økt risiko for spontanabort og misdannelser, men sammenhengen er kompleks (9). Premature barn har noe lavere skoleprestasjoner, men sosiodemografi veier tyngre enn når i svangerskapet man blir født (10). Og årets Ig Nobel-priser går til forskning på hvitløk i morsmelk, teflon i mat og alkoholens effekt på språk (11). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/10/podkast/redaktorens-hjorne-94-forskning-i-en-krigssone-kartlegging-av-hjernen-ig-nobel-prisene Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I over 40 år har hjertetransplantasjon vært et behandlingstilbud for pasienter med alvorlig hjertesvikt. Den første hjertetransplantasjonen i Norge ble gjennomført i 1983. I dag er hjertetransplantasjon en veletablert behandling på Rikshospitalet, med overlevelsesrater som er på nivå med de beste internasjonale sentrene. Vi snakker med Arne K. Andreassen, spesialist i hjertesykdommer og førsteforfatter av en nylig publisert originalartikkel, om utviklingen av hjertetransplantasjon i Norge, resipientenes livskvalitet og mulige løsninger på den store donormangelen. Artikkelen «Hjertetransplantasjon i Norge 1983–2023» er skrevet av Arne K. Andreassen, Johannes L. Bjørnstad, Einar Gude, Tom N. Hoel, Kaspar Broch, Håvard Ravnestad, Odd R. Geiran og Arnt E. Fiane. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/09/originalartikkel/hjertetransplantasjon-i-norge-1983-2023 Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Markedet for assistert befruktning i India vokser, men med alvorlige etiske utfordringer (1). Kulturelt tilpasset terapi reduserer selvskading blant ungdom i Pakistan (2). Fallende fertilitet i Kina krever ny organisering av fødetilbudet (3). To studier gir ny innsikt i plutselig og uventet død ved epilepsi (4–6). Storbritannia lanserer ny strategi for menns psykiske helse (7). Ifølge en nylig publisert studie kan røntgenstråling i barndommen øke risikoen for blodkreft, men resultatene må tolkes forsiktig (8, 9). Ny modell skal hjelpe med tryggere blodplatetransfusjoner hos premature (10, 11). Forskere har laget et virus ved hjelp av kunstig intelligens (12). Mygg fra 1927 gir ny innsikt i spredning av malaria og denguefeber (13). Og et dikt fra JAMA minner oss om hva vi ser, og ikke ser, i møtet med de syke (14). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/09/podkast/redaktorens-hjorne-93-assistert-befruktning-i-india-plutselig-dod-ved-epilepsi-ki-designet-virus Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen Lee    See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er du ansatt på et universitet eller en høyskole og ønsker å bli inspirert til å skrive fagtekster på norsk? I dette seminaret vil vi vise at det lar seg gjøre å skrive lengre tekster på norsk, som tidsskriftartikler, lærebøker, leksikonartikler og populærvitenskapelige tekster. Dette vil være særlig nyttig for deg som jobber innen fagområder der man for det meste bruker engelsk. Fredag 19. september inviterte Språkrådet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Termportalen ved Universitetet i Bergen til nettseminaret: «La deg inspirere: Gode tips til å skrive på norsk i akademia». Nå kan du lytte til dette nettseminaret som var en samtale mellom fagpersoner som har erfaring med å skrive fagtekster på norsk innenfor fagfelt der man ofte skriver på engelsk. Teksting av opptaket: Se tegnspråktolking og teksting av opptaket her. Program Kort innledning ved Natalie Woldengen, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon: «Hvorfor fagtekster på norsk er viktig for studentene» Panelsamtale der fagpersoner deler sine erfaringer og gir deg konkrete, praktiske råd til hvordan du kan skrive fagtekster på norsk – og hvorfor det er viktig å bruke norsk som fagspråk. De som deltar, er Are Brean, sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, forfatter og redaktør av flere fagbøker og populærvitenskapelige bøker Marit Lobben, lingvist og hjerneforsker, forfatter av boka Språkhjernen  Kjetil Bjorvatn, professor i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, lærebokforfatter  Maria Hammerstrøm, redaktør for det populærvitenskapelige bladet Astronomi  og forfatter av artikler til Store norske leksikon og Lille norske leksikon og av populærvitenskapelige bøker ----more---- Norsk språk i høgare utdanning og forsking | HK-dir

Rekrutteringen av allmennleger ser ut til å gå i positiv retning, men det er viktig å snakke om hvordan vi får legene til å trives og bli i jobben sin. En ny studie viser at det er stor trivsel i etterutdanningsgruppene i allmennmedisin, også kalt smågrupper. Disse gruppene har vært en obligatorisk del av etterutdanningen til allmennleger siden 2003, men kan de også styrke fellesskapet blant legene? Ukens gjest er Torunn Bjevre Eide, spesialist i allmennmedisin, fastlege og førsteamanuensis. Hun er også førsteforfatter bak en nylig publisert originalartikkel. Vi snakker om hvorfor smågruppene fungerer så godt, og om de er tilgjengelige for dem som trenger det mest. Artikkelen «Etterutdanningsgrupper i allmennmedisin – organisering, betydning og potensial» er skrevet av Torunn Bjerve Eide, Rebecka Maria Norman, Øyvind Bjertnæs, Jon Ørstavik og Sigurd Høye. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/09/originalartikkel/etterutdanningsgrupper-i-allmennmedisin-organisering-betydning-og-potensial Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. MS-pasienter bruker mer helsetjenester allerede 15 år før diagnosen (1). Rutinescreening for Helicobacter pylori ser ikke ut til å redusere forekomsten av gastrointestinal blødning etter hjerteinfarkt (2). Sideleie etter ekstubering etter generell anestesi reduserer hypoksemi og takykardi (3, 4). Er det, hos pasienter med høy risiko for ventrikulære arytmier, gunstig å heve kaliumnivået til et høyt normalområde (5)? Betablokkere etter hjerteinfarkt gir fortsatt gevinst – også ved bevart ejeksjonsfraksjon (6). Ultraprosessert mat er i hardt vær, men er definisjonen for hva som er ultraprosessert for bred (7–9)? Gjentatte hetebølger ser ut til å akselerere aldring på linje med røyking (10, 11). For første gang er griselunger transplantert til menneske (12, 13). Forskning som deles på Bluesky når lengre enn det som deles på X (14). Og smartklokker kan kanskje dempe utbrenthet blant leger (15). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/09/podkast/redaktorens-hjorne-92-ultraprosessert-mat-xenotransplantasjon-smartklokker-og-utbrenthet Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.    Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.            Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media   Coverillustrasjon: Stephen Lee   See omnystudio.com/listener for privacy information.

I ukens episode får vi besøk av den norsk-amerikanske legen og antropologen, Emma Lengle. Hun forteller oss om hvordan det har vært å undervise på Harvard i under Trumps styring de siste 8 månedene. Lengle mener at vi ikke har noe annet valg enn å ta opp kampen og kjempe for demokratiet. Ikke bare i USA, men også her hjemme i Norge. For hvordan påvirker Trump sitt angrep på helsevesenet og den frie medisinske forskningen oss her i Norge? Les også «Når fagfolk presses til taushet om skeiv helse» av Anne Kveim Lie og Emma Lengle på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/06/invitert-kommentar/nar-fagfolk-presses-til-taushet-om-skeiv-helse Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra de store medisinske tidsskriftene. Kokt og bakt potet ser ikke ut til å øke risikoen for type 2-diabetes (1–3). Et nytt medikament gir bedre livskvalitet for kvinner med brystkreft og overgangsplager, men langtidseffektene er fortsatt ukjente (4, 5). Vektnedgang før IVF kan øke sjansen for graviditet, men alder er fortsatt den viktigste faktoren (6, 7). En stor dansk studie finner ingen sammenheng mellom aluminium i barnevaksiner og sykdom – til tross for politisk press om tilbaketrekking (8, 9). Interessekonflikter i USAs vaksinekomiteer har falt kraftig de siste 25 årene (10, 11). Genterapi med CRISPR gir håp for hjernesykdommer, men det er ikke uten utfordringer (12). Svenske registerdata viser at ADHD-medisin kan redusere risikoen for uheldige utfall som rus, kriminalitet og selvmordsatferd (13). Foreldre tilbys å sende inn barnas melketenner til private selskaper for å utvinne og lagre stamceller – men lovnadene er langt foran forskningen (14). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/08/podkast/redaktorens-hjorne-91-poteter-og-type-2-diabetes-crispr-stamcellelagring-fra-melketenner Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.          Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.          Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media  Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Leger møter mange dilemmaer i yrket sitt og må ofte ta vanskelige valg. Men på studiet forberedes man ikke godt nok på den hverdagen som møter deg som lege, mener medisinstudentene Idun og Andrea. Hvordan kan man styrke studentenes usikkerhetstoleranse og gjøre de til trygge leger? Dagens gjester er medisinstudentene Idun Grimstad Skjærseth og Andrea Hay Braa, og Knut Eirik Eliassen, spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. De er forfattere av to kronikker om usikkerhet, publisert i Tidsskriftet. Kronikken «Et godt skjult pensum» er skrevet av Idun Grimstad Skjærseth, Andrea Hay Braa, Erlend Sæther og Erica Weinreich. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/07/kronikk/et-godt-skjult-pensum Kronikken «Medisinstudenter må lære å håndtere usikkerhet» er skrevet av Knut Eirik Eliassen, Kristin Heggen, Monika Kvernenes, Resha al-Azzawi og Hilde Grimstad. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/08/kronikk/medisinstudenter-ma-laere-handtere-usikkerhet Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter.Bedragersyndrom er en velkjent følelse for mange, og alle må lære seg å leve medusikkerhet (1–4). Menneskelig inngripen i naturen kan skape nye risikoområder, foreksempel haiangrep (5–7). USAID-programmer har reddet millioner av liv, men nåtrues de av budsjettkutt (8). Forekomsten av kolorektal kreft er økende, men hvordanskal man få flest mulig til å teste seg (9–12)? Hvor mye man går ned i vekt ser ut til åpåvirkes av hvorvidt maten er ultraprosessert eller ikke (13, 14). Genetisk forskningantyder fire ulike undertyper av autisme, med ulik genetisk profil og symptombilde(15). Verden svikter befolkningen i Gaza og Sudan (16, 17). En nylig publisertkasuistikk knytter alvorlig lungesykdom til e-sigaretter (18). Og til slutt: Hvordanmøter man pasienter som kommer med KI-genererte utredningsforslag (19)?Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/08/podkast/redaktorens-hjorne-90-usikkerhet-haiangrep-humanitaere-kriser-i-gaza-og-sudanTilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.       Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, RagnhildØrstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening.Ansvarlig redaktør er Are Brean.       Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden ble først publisert 22. august 2024. Ingen medisiner kan konkurrere med helsegevinstene av fysisk aktivitet. Det mener LIS1-lege og toppidrettsutøver i friidrett Øyvind Kjerpeset. Han er gjest i ukens episode og lurer påhvordan vi har endt opp med å behandle medisinsk gull som gråstein?Kronikken «Den neglisjerte vidundermedisinen» er skrevet av Øyvind Kjerpeset. Den kanleses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2024/07/kronikk/den-neglisjerte-vidundermedisinenTilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og JulieDidriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden ble først publisert 27. juni 2024. Har du noen gang tenkt over at sjøfartsmedisin er et eget medisinsk fagområde? Dette omfatter blant annet sjøfolks spesielle yrkesrisiko og ulike medisinske forhold om bord i skip og til sjøs. I ukens episode snakker vi med Jon Magnus Haga, som er spesialist i samfunnsmedisin og leder av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssjukehus. Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Over halvparten av de rammede etter terrorangrepet 25. juni 2022 melder om at helsehjelpen de har fått i ettertid av angrepet har vært for dårlig. Det kommer fram i en ny studie gjennomført av NKVTS på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Studien avdekker også at ofrene opplever at samfunnet har utviklet seg i negativ retning etter terroren. Lederen av studien, Synne Øien Stensland, er ukens gjest i Stetoskopet. Hun er også en av forfatteren bak en kronikk om studien, publisert i Tidsskriftet. Kronikken «25. juni-studien: Man vet ikke alltid selv hva man trenger» er skrevet av Synne Øien Stensland og Kristin Alve Glad. Den kan leses på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2025/06/kronikk/25-juni-studien-man-vet-ikke-alltid-selv-hva-man-trenger Den omtalte rapporten kan leses her: https://www.nkvts.no/rapport/25-juni-studien-opplevelser-og-reaksjoner-hos-de-direkte-rammede-etter-terrorangrepet-i-oslo-25-juni-2022-2/ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Helena Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er sosial angst og hvordan påvirker det oss når det går over i sosial fobi?I denne episoden går vi i dybden på sosial angst med to av landets mest erfarne fagpersoner. Du får møte nestor på området Asle Hoffart og en av de mest erfarne fagpersonene på feltet Torkil Berge. Sammen gir de dypt innsikt i hva sosial angst egentlig er, myter rundt det og hva som driver den sosiale fobien videre. De forteller om sosial angst som en naturlig mekanisme i oss alle og hva som skjer når det går over i sosial fobi. Asle løfter opp modellen han var med å utvikle som fortsatt står i dag og Torkil deler hvordan han jobber med sine i terapien. Dette er virkelig et dypdykk ned i en av de største lidelsene i vårt samfunn, der man ser at det finnes veldig god hjelp og måter å forebygge den sosiale fobien på.Sammen med Jimmy løfter de også blikket og ser på hvordan utviklingen av samfunnet påvirker den sosiale angsten vår, men også hva vi kan gjøre som samfunn for å jobbe forebyggende fra skolealder. Torkil Berge jobber som psykologspesialist og fagutviklingsrådgiver ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet sykehus. Torkil har vært leder av Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT), og redaktør av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Han ledet arbeidsgruppen som utarbeidet Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for behandling av voksne med depresjon, samt tilhørende veiviser for pasienter og pårørende. Han har vært ekstra engasjert rundt sosial angst og har skrevet flere bøker, blant annet “Trange rom og åpne plasser” sammen med kollega Arne Repål.Asle Hoffart er kjent som nestor på feltet sosial angst og har jobbet som psykolog, forsker og professor i klinisk psykologi ved UiO og Modum Bad Han startet på Modum Bad tilbake i 1984, der han fikk være med å opprette en angstgruppe og han har siden jobbet ved Modum Bad i 38 år. Han har vært med å utvikle feltet gjennom flere tiår gjennom både forskning og utvikling av metodikken rundt behandling av sosial fobi. Den 13. juni mottok altså Asle Hoffart Kongens fortjenstmedalje, og den høythengende utmerkelsen ble gitt på bakgrunn av hans omfattende og langvarige innsats for mennesker med psykiske lidelser, spesielt sosial angst. Han har skrevet boken og selvhjelpsopplegget for sosial angst “Se rundt deg!”.God lytting!Vi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Det nye vaksinerådet i USA vekker bekymring (1, 2). Flere utredes for ADHD, men betyr det at ADHD-forekomsten har gått opp (3, 4)? Et KI-verktøy ser ut til å klare å skille tidlig Parkinson fra lignende sykdommer med god presisjon (5, 6). Hvilken oksygenmetning gir det beste utfallet hos pasienter som får mekanisk ventilasjon (7, 8)? Og hva slags platehemmere gir best langtidsbeskyttelse etter perkutan koronar intervensjon (PCI) (9, 10)? Kinesiske forskere har dyrket et hybridhjerte av menneske og gris i griseembryoer – kanskje vil dette åpne opp for nye transplantasjonsmetoder i fremtiden (11). Alkohol tar 800 000 liv i Europa årlig, hva kan gjøres med det (12)? Og til slutt: JFKs søster, kvinnehelseforskning og hvordan politiske kutt kan ramme alle – uansett kjønn (13, 14). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/06/podkast/redaktorens-hjorne-89-flere-adhd-utredninger-kunstig-intelligens-og-parkinsons-sykdom-politisk Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne mediaCoverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Episode 67. Påskeepisode om lobotomiens historie.   Her går vi tilbake i tid og får innsikt i en sort del av psykiatriens og nevrologiens historie. Vi får en historisk oversikt fra de første forsøkene på aper, til hvordan lobotomi ble utført og på hvem og hvorfor lobotomi ble et så populært inngrep. Hva kan vi kan lære av denne historien? I dag intervjuer vi Øivind Torkildsen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Les også kronikken i Tidsskriftet: Hva vi kan lære av historien om lobotomi | Tidsskrift for Den norske legeforening   Anna Bjerkreim og Jeanette Koht har vært i Bergen og intervjuet.   Redaksjon: Karoline Haslum Kongsvik (lege i spesialisering), Anna Bjerkreim (lege i spesialisering), Lise Elveseter (nevrolog) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).  Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean Klipp og lyd: Jeanette Koht Logo: Tilde Rasmussen   Følg oss på Facebook og Instagram!