Podcasts about nasjonalforeningen

45 år gammel fikk Jan Runar Eliassen, kjent fra NRKs Demenskoret, Alzheimer-diagnosen. Det var kona Marion Tur Eliassen som så de første tegnene. Adressa-fotograf Håvard Haugseth Jensen har fotografert sin far, pensjonert presseveteran Johan O. Jensen. – Da vi mistet moren vår i kreft i 2016, oppdaget vi samtidig at pappa var syk. Sakte forsvant han for oss, sier han. Du møter også NTNU-forsker og overlege ved St. Olavs hospital Gøril R. Grøntvedt og Mina Gerhardsen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hvordan skal vi håndtere folkesykdommen demens? Programleder er Adresseavisens Siv Sandvik. Adressa-samtalen fant sted på Olavsfest 31. juli 2023. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor er det da slik at vi blir sykere og dør tidligere enn vi burde her i Norge? Hvilke faktorer i samfunnet påvirker folkehelsen vår og hvordan kan vi ta bedre vare på den? ​​I denne ukens podkast diskuterer generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen og Jimmy folkehelse og hvordan samfunnet påvirker helsevalgene våre. Mina går i dybden på hva folkehelse er, hvordan vi som samfunn kan ta mer ansvar og hvorfor det er viktig å ha en god folkehelse som land.Mina er generalsekretær for Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun har vært aktiv og engasjert seg i mange ulike organisasjoner siden hun var 13 år og har alltid hatt interesse for de store samfunnsspørsmålene. Mina har bakgrunn og utdanning som samfunnsgeograf (samfunnsplanlegger) og pedagog. God lytting!#hverdagspsyken #podcast #psykologi #hverdagstema #hverdagstanker  #thehumanaspect #dagenssamfunn #helse #folkehelse #folkehelsearbeid #samfunnsutviklingVi trenger din hjelp for å fortsette å lage Hverdagspsyken!

Enda en kald dag i landet vårt. Viktor Hovland er i Norge og må bryne seg på skraping av bil. De som kjøper dyre gaver er psykopater og dagens tips er å ikke dusje for å holde varmen. Vi har besøk av generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, som forteller om julefeiring med demente. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

I kjølevannet av pandemien og økte strømkostnader hører vi oftere og oftere at idretten og frivilligheten er under press.Det har vært mye snakk, i aviser på TV og i ulike medier, om at idretten trenger mer penger. I denne spesialepisoden på 10 minutter funderer vi på hva idretten egentlig er verdt. Vi møter idrettspresident Berit Kjøll, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse Mina Gerhardsen, høyres idrettspolitiske talsperson Turid Kristiansen, forsker Daniel Arnesen, styreleder i Lillestrøm idrettsråd Arne Kalstadstuen, styreleder i Gjelleråsen IF Tone S. Holme og Øystein Pettersen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finansministeren demper forventningene før neste års statsbudsjett så godt han kan, og svarer direkte på hvorfor staten skal tjene seg rik, mens det ligger an til å bli vanlige folks utur Mangemillionær og MDG-medlem mener det er bra med høye strømpriser - for da må vi omstille oss og bruke mindre Brann i verneverdig jugengård i helgen har rystet og opprørt trondhjemmere. - Hele greia burde vært revet for lengst, ifølge SP-toppen Ola Borten Moe Dagligvarebransjen klarer ikke regulere seg selv når det kommer til markedsføring av usunn mat til barn og unge. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener staten må gripe inn. Programleder: Espen Aas. Hør episoden i appen NRK Radio

Et av signalarrangementene i Frivillighetens år 2022 er #Sammenpåtur. Den 10. mai, på Verdens aktivitetsdag, ble dette arrangementet kickstartet ved at mange organisasjoner slo seg sammen og satte i gang alle mulige former for lavterskelturer landet rundt. Målet med #Sammenpåtur er at det skal være enkelt for folk som sitter mye alene å komme seg ut og møte nye mennesker på tur. I denne episoden av Frivillig med Solveig Kloppen møter du en av damene bak denne gode ideèn, nemlig generalsekretæren i Nasjonalforeningen for folkehelsen Mina Gerhardsen. Vi har også snakket med flere ungdommer i Norges eneste flerkulturelle miljøvern- og friluftsorganisasjon Wild X , og tur -og padle entusiast Patricia Dawn Kennie som brenner for at alle skal ha mulighet til å bli med på utendørs aktiviteter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hopp for hjertet heter hoppetaukonkurransen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Konkurransen er for mellomtrinnet og går ut på å hoppe hoppetau så mye som mulig både i pausene og i klasserommet. Påmeldingsfrist er 10. mars - og det er selvfølgelig gratis å delta! Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og er ukens gjest i Rekk opp hånda. Vi snakker om om hoppetaukonkurransen, frokostspising (ja, det er veldig viktig!) og litt om kunsten å holde taler.

Benedicte var 13 år da pappaen hennes begynte å endre seg og ble en helt annen person. Han som hadde vært så tilstedeværende og omsorgsfull, ble uforutsigbar og mer sint. Det kunne virke som om han var mer opptatt av seg selv enn de rundt seg. Det tok lang tid før familien fikk vite at pappaen hadde demens. Benedicte forteller om hvordan det i mange år opplevdes å ikke ha en forklaring på hvorfor pappaen forandret seg og hvordan det var å få vite at han hadde en demenssykdom. Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden? Demenslinjen: 23 12 00 40. Mental helses hjelpetelefon: 116 123. Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/ Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no.   Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Victoria 10 år da den omsorgsfulle pappaen som hadde vært så aktiv både på jobb og hjemme, ble mer passiv, glemte mer og viste stadig mindre interesse for livene til de rundt seg. Victoria forteller om hvordan det var å være ungdom og samtidig pårørende til en pappa som var syk, og hvordan opplevelsen av å ikke strekke til kan gi dårlig samvittighet. Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden? Demenslinjen: 23 12 00 40. Mental helses hjelpetelefon: 116 123. Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/ Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no.   Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Kjetil var 13 år da pappaen hans som alltid hadde vært så organisert og presis, begynte å glemme stadig mer. Han visste plutselig ikke hvor han hadde lagt fra seg ting eller kom alt for tidlig til avtaler. Det tok flere år før pappaen fikk demensdiagnosen, og lenge levde Kjetil med en bekymring og usikkerhet for hva som feilte pappaen. Kjetil forteller om hvordan han opplevde å ha en pappa som var annerledes uten at han visste hvorfor, og hvordan dette har preget hans ungdomstid. Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden? Demenslinjen: 23 12 00 40. Mental helses hjelpetelefon: 116 123. Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/ Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no.   Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Celine var 10 og Emilia 7 år da familien opplevde at pappa gradvis endret personlighet. Som barn ble det stadig mer vanskelig å forstå pappaens reaksjoner på ulike hendelser. Det tok noen år før de fikk vite at demens var forklaringen på hvorfor han forandret seg. I denne episoden forteller de om sine opplevelser med å vokse opp med en pappa med demens og hvordan det har påvirket deres forhold som søstre. Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden? Demenslinjen: 23 12 00 40. Mental helses hjelpetelefon: 116 123. Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/ Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no.   Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Marita var 19 år da familien begynte å merke at moren forandret seg. Hun glemte ting som hun før hadde husket, middagene gikk fra hjemmelaget mat til ferdigpizza. Hun som hadde vært så engasjert og aktiv, ble mer passiv og det kunne virke lite interessert i ting hun før brydde seg om. Marita forteller at hun forsøkte å finne naturlige forklaringer på det som skjedde. Moren var jo så ung, det kunne da ikke være demens? Marita forteller om hvordan det var for henne å oppleve at moren fikk en demenssykdom, og hvordan det preget familien. Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden? Demenslinjen: 23 12 00 40. Mental helses hjelpetelefon: 116 123. Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111. Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/ Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no.   Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Adventskalender 2020: Luke 19: Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som jobber med demens og hjerte- og karsykdommer ved lokalt arbeid, politisk påvirkning og innsamling til forskning.

Lek, aktivitet og bevegelse. Hvorfor er fysisk aktivitet så vanskelig å få til? Hvordan skal vi skvise inn én times fysisk aktivitet på en timeplan som er full fra før? Er det noe som må ut? Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og gjest i ukens episode av Rekk opp hånda.

This is the link I talk about in today's show. You will get access to my brand-new book launching on November 1, 2020. MY CHILD'S HEALTHY LIFE : THE EXPERT SECRETS ROADMAP, plus my brand new online TV show, HEALTH SECRETS, launching on October 17th. https://forms.gle/eM2TvudCaAHPw9Kf8Today's episode. Come and meet Professor Ulrik Wisloff from Norway. If you have ever wanted to lower your risk form the number one casue of sickness and death amongst adults all over the world, then you must tune in to this episode. Short bio for Professor Wisloff.Ulrik Wisløff is a researcher, a professor and an entrepreneur in the field of exercise physiology, and the Head of the Cardiac Exercise Research Group (55 employees) (ntnu.edu/cerg) at the Dept. of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, and he is also a Honorary Professor at University of Queensland Australia. He was appointed professor in 2008 and quickly built up an international, transdisciplinary and competitive group, as documented by >280 peer-reviewed publications and ~72 000 citations. According to Google Scholar, he figures among the world’s 4 most cited scientists in the broad field of “exercise” and the most cited Exercise Physiologist worldwide. Many of his publications demonstrate his group’s capacity to translate basic experimental research into clinical use in a short timeframe. He has served as PI of several successful national and international collaborations, demonstrating scientific leadership. This led to creation of a calculator to estimate fitness and so predict death in the general population. The calculator is free and available on the web and all app stores. To date 9.5 million users have used the fitness calculator; they also agreed to share their data in research. The American Heart Association now advocates the use of our fitness calculator in clinical practice (Circulation, 2016). Wisløff is also the inventor of the Personalized Activity Intelligence (PAI); a metric that calculates how much physical activity a person needs to be protected against life-style related disease and premature death. The PAI app is free and available in all app stores. Wisløff’s group has translated basic experimental evidence into clinical trials (and patient benefit) within a remarkably short timeframe, with research spanning from molecules to society, and back again. His record of accomplishment demonstrates leadership, capability and innovation required to perform ground-breaking research. Wisløff is also a committed mentor who actively supports next-generation scientists, and have personally supervised 22 postdoctoral fellows and 38 PhD students, who have gone on to have successful careers in both industry and academia. In February 2020 professor Ulrik Wisloffis was awarded the Norwegian Health Assocation's (Nasjonalforeningen for folkehelsen's) Heart Research Award. The price was handed over by the King of Norway.

I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med ildsjel og generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen. Samtalen går innpå muligheter og utfordringer i helseteknologi, og helsedata. Samtalen engasjerer seg også rundt inspirerende og modige kvinner i dagens nyhetsbilde, kunnskap for fremtiden og ikke minst bokbloggen. – Hvis jeg skal tenke så må jeg skrive, sier hun. Dette lørner du: Data som nasjonal ressurs Livslang læring Digitalisering Mulighetene og utfordringer i teknologi Anbefalt litteratur: Alle bør lese Hans Roslings bok om fakta, Factfulness, så får vi bedre beslutningsgrunnlag  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Coming soon. The full release of my new book. Stay tuned.Today's episode.Great physical health is simple but not easy to achieve. Strategy, Tactics, and Evidence are your engine room to get there.” I have an exciting announcement besides physical health secret number 4, soon there will be a new free online TV show with myself and Professor Ulrik Wisloff. Here is a short bio on the Professor, who is from Norway. At the end of today's episode, a special bonus, I have included a few short minutes of an interview I did with Professor Wisloff. Health Secret # 4 is a big one, thanks to the work of this Professor."Professor Ulrik Wisløff is a researcher, a professor and an entrepreneur in the field of exercise physiology, and the Head of the Cardiac Exercise Research Group (55 employees) (ntnu.edu/cerg) at the Dept. of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, and he is also an Honorary Professor at University of Queensland Australia. He was appointed Professor in 2008 and quickly built up an international, transdisciplinary, and competitive group, as documented by >280 peer-reviewed publications and ~72 000 citations. According to Google Scholar, he figures among the world's 4 most cited scientists in the broad field of "exercise" and the most cited Exercise Physiologist worldwide. Many of his publications demonstrate his group's capacity to translate basic experimental research into clinical use in a short timeframe. He has served as P.I. of several successful national and international collaborations, demonstrating scientific leadership.Wisløff and colleagues provided the first causative evidence that low exercise capacity per se dramatically increased the risk of heart disease. The study published in Science in 2005, with commentary in Nature Medicine, was ranked as one of the most important papers in the metabolism field at the time. They subsequently showed that high-intensity exercise training was safe and lead to superior improvements in aerobic capacity (Fitness) and cardiac function in heart failure patients (Circulation, 2007). This line of research formed the basis for his research group; with later studies showing optimal results with high-intensity exercise in various lifestyle-related disorders. They revealed that temporal changes in resting heart rate predict death from heart disease in the general population (JAMA, 2011). This led to the creation of a calculator to estimate fitness and so predict death in the general population. The calculator is free and available on the web and all app stores. To date 9.5 million users have used the fitness calculator; they also agreed to share their data in research. The American Heart Association now advocates the use of our fitness calculator in clinical practice (Circulation, 2016). Wisløff is also the inventor of Personalized Activity Intelligence (P.A.I.); a metric that calculates how much physical activity a person needs to be protected against lifestyle-related disease and premature death. The P.A.I. App is free and available in all app stores. Wisløff's group has translated basic experimental evidence into clinical trials (and patient benefit) within a remarkably short timeframe, with research spanning from molecules to society, and back again. His record of accomplishment demonstrates leadership, capability, and innovation required to perform ground-breaking research. Wisløff is also a committed mentor who actively supports next-generation scientists, and have personally supervised 22 postdoctoral fellows and 38 Ph.D. students, who have gone on to have successful careers in both industry and academia. In February 2020, professor Ulrik Wisloff is was awarded the Norwegian Health Association's (Nasjonalforeningen for folkehelsen's) Heart Research Award. The price was handed over by the King of Norway."

Coming soon. The full release of my new book. Stay tuned.Today's episode.“Impact can only be acquired through effective feedback. Improving physical health requires automated feedback” I have an exciting announcement besides physical health secret number 4, soon there will be a new free online TV show with myself and Professor Ulrik Wisloff. Here is a short bio on the Professor, whom is from Norway. At the end of today's epiode, a a special bonus, I have included a few short minutes of an interview I did with Professor Wisloff. Health Secret # 4 is a big one, thanks to the work of this Professor."Professor Ulrik Wisløff is a researcher, a professor and an entrepreneur in the field of exercise physiology, and the Head of the Cardiac Exercise Research Group (55 employees) (ntnu.edu/cerg) at the Dept. of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, and he is also an Honorary Professor at University of Queensland Australia. He was appointed Professor in 2008 and quickly built up an international, transdisciplinary, and competitive group, as documented by >280 peer-reviewed publications and ~72 000 citations. According to Google Scholar, he figures among the world's 4 most cited scientists in the broad field of "exercise" and the most cited Exercise Physiologist worldwide. Many of his publications demonstrate his group's capacity to translate basic experimental research into clinical use in a short timeframe. He has served as P.I. of several successful national and international collaborations, demonstrating scientific leadership.Wisløff and colleagues provided the first causative evidence that low exercise capacity per se dramatically increased the risk of heart disease. The study published in Science in 2005, with commentary in Nature Medicine, was ranked as one of the most important papers in the metabolism field at the time. They subsequently showed that high-intensity exercise training was safe and lead to superior improvements in aerobic capacity (Fitness) and cardiac function in heart failure patients (Circulation, 2007). This line of research formed the basis for his research group; with later studies showing optimal results with high-intensity exercise in various lifestyle-related disorders. They revealed that temporal changes in resting heart rate predict death from heart disease in the general population (JAMA, 2011). This led to the creation of a calculator to estimate fitness and so predict death in the general population. The calculator is free and available on the web and all app stores. To date 9.5 million users have used the fitness calculator; they also agreed to share their data in research. The American Heart Association now advocates the use of our fitness calculator in clinical practice (Circulation, 2016). Wisløff is also the inventor of Personalized Activity Intelligence (P.A.I.); a metric that calculates how much physical activity a person needs to be protected against lifestyle-related disease and premature death. The P.A.I. App is free and available in all app stores. Wisløff's group has translated basic experimental evidence into clinical trials (and patient benefit) within a remarkably short timeframe, with research spanning from molecules to society, and back again. His record of accomplishment demonstrates leadership, capability, and innovation required to perform ground-breaking research. Wisløff is also a committed mentor who actively supports next-generation scientists, and have personally supervised 22 postdoctoral fellows and 38 Ph.D. students, who have gone on to have successful careers in both industry and academia. In February 2020, professor Ulrik Wisloff is was awarded the Norwegian Health Association's (Nasjonalforeningen for folkehelsen's) Heart Research Award. The price was handed over by the King of Norway."

Mina Gerhardsen har bakgrunn som blant annet journalist og informasjonsrådgiver, og er forfatter av boken «Å lykkes med media». Hun vet veldig godt hva som skal til for å fange medienes interesse, men også hva du bør gjøre hvis du ikke vil bli synlig i mediene.Denne gangen er det altså PR og kommunikasjon det skal handle om. Det blir ikke enklere å komme seg på i mediene, tvert i mot. Antallet journalister blir stadig færre - selv om vi også leser og hører om ansettelser. Kampen om oppmerksomheten blir stadig tøffere og journalistene blir stadig mer kresne på hva det er de vil skrive om og dekke. Derfor har jeg denne gangen valgt å ta frem en tidligere samtale - en tidligere episode - som da jeg nettopp møtte Mina Gerhardsen i 2019 for å snakke om hva som må til for å lykkes med media. Hva man bør tenke på, hvordan man bør tenke og hvorvidt det meningsløst å skrive pressemeldinger nå som journalistene helst vil ha sakene eksklusivt. Mina har bakgrunn som journalist i Dagbladet, hun var politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg mellom 2005 og 2009, og var statssekretær ved Statsministerens kontor frem til regjeringsskiftet i 2013. Hun har jobbet i Kulturdepartementet, vært kommunikasjonsdirektør i Norad og er nå ansatt som generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. I tillegg er hun forfatter av bøkene “Å lykkes med taler” og “Å lykkes med media”.God fornøyelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og også forfatter av bøkene “Å lykkes med taler” og “Å lykkes med media”. Hvor viktig er det for en leder å holde taler, og hva er en god tale? Hva har hun lært av sine kjente politikerforeldre, og hvorfor er hun glad i trøbbel? Hør episoden […]

Som kommunikasjonsrådgiver er ofte oppgaven min å hjelpe selskapene jeg jobber med å “komme seg på i mediene”. I tillegg hjelper jeg også de samme virksomhetene å svare godt for seg hvis en journalist plutselig ringer."Å lykkes med media"Gjest denne gang er forfatter, journalist, informasjonsrådgiver og generalsekretær Mina Gerhardsen. Ja, du hørte riktig - Gerhardsen. Hun er barnebarnet til Einar Gerhardsen og datteren til Tove Strand og Rune Gerhardsen.Mina har bakgrunn som journalist i Dagbladet, hun var politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg mellom 2005 og 2009, og var statssekretær ved Statsministerens kontor frem til regjeringsskiftet i 2013. Hun har jobbet i Kulturdepartementet, vært kommunikasjonsdirektør i Norad og er nå ansatt som generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Og hun er forfatter av bøkene “Å lykkes med taler” og “Å lykkes med media”. Og det er sistnevnte bok som jeg møtte Mina for å snakke mer om.Hvordan komme seg på ... men også av?Hvordan kommer man seg på i mediene? Hvordan kommer man seg av? Hva bør man tenke på hvis man skal delta på en debatt og er det meningsløst å lage pressemeldinger og telle presseklipp?Disse - og mange flere spørsmål - fikk jeg god anledning til å spørre Mina om. Men aller først ville jeg vite hva det er som “selger best”; er det glad-sakene som trumfer, eller bør det være noe kjipt som har skjedd?Selger krig for eksempel bedre enn fred, selger hat bedre enn kjærlighet og vil en kjendis alltid funke, hvis alt annet failer?Lenker til at jeg har snakket om, finner du på HansPetter.info. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Når skal man slutte å gi mat og drikke til en døende pasient på sykehjem- og hvorfor er det viktig med godt munnstell i livets siste fase? Nye, nasjonale retningslinjer skal gjøre det lettere å jobbe med disse pasientene. Men det er fortsatt mange dilemmaer. Vi møter overlegen på toppen og forfatteren som i fire år jobbet på gulvet som pleieassistent. I studio: Stephan Ore (Overlege ved Oppsalhjemmet) Johan Mjønes (forfatter) og Lisbet Rugtvedt, (Nasjonalforeningen for folkehelsen) Programleder: Dang Trinh

DemensPodden. Bilkjøring og førerkortvurdering. Tom Berntzen i samtale med Liv Anita Brekke, spesialsykepleier og veileder på Demenslinjen 23 12 00 40 og Anne Rita Øksengård, lege og forskningsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Produsert av perplex.no

Hvordan kan vi som samfunn gjøre det lettere å leve med demens? Vi har invitert forfatter, journalist og sykepleier Elin Marie Fredriksen til Litteraturhuset i Trondheim for å snakke om demens. Hun ga vinteren 2018 ut boka "Forglem meg ei - historier om demens" hvor hun forteller, debaterter og beskriver ulike aspekter ved denne "nye" folkesykdommen. Etter et foredrag av Elin Marie Fredriksen blir det samtale med forfatteren, Nasjonalforeningen, og Trondheim Kommunes ressurssenter for demens. Temaet for samtalen vil være; hvordan kan vi bryte ned skammen, skape åpenhet rundt sykdommen og dermed gjøre det lettere for de som rammes av demens? Samtalen ledes av Tiril Kristine Tanum

DemensPodden. Demens og arvelighet. Tom Berntzen i samtale med Liv Anita Brekke, spesialsykepleier og veileder på Demenslinjen 23 12 00 40 og Anne Rita Øksengård, lege og forskningsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Produsert av perplex.no

Årets tv-aksjon er til inntekt for Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. Dette er vi med å støttar i ei ekstraordinær P3morgen sending søndag kveld. Der vi samlar inn så mykje pengar som muleg med hjelp frå våre fantastiske lyttarar. Høgdepunkta står i kø: Ronny må glatte håret, Live frå sydenfletter, Silje og Live oljebrytar, Ronny smakar på Xtreme version, Live må kose med ein tarantella og Silje tattoverer Good Times på kroppen.

En god latter forlenger livet, sier vi - kanskje uten helt å tro på det..., men om den ikke forlenger livet, kan den i hvertfall være med å gjøre livet lysere. Det har en gruppe pårørende, pasienter og helsepersonell tatt på alvor - og sammen dannet de før sommeren Nasjonalforeningen for lindrende humor. Reporter: Kaja Frøysa.