Kvinnehelsepodden

I desember 2024 ble det vedtatt en ny abortlov og 1. juni 2025 ble den innført ved norske sykehus. Men hva er nytt, og hvilke konsekvenser får den nye abortloven i praksis? Hva betyr den nye loven for kvinnene? Vil den føre til at flere tar abort senere? Dagens gjest gir gode svar på dette og mer. Tine Sande er seksjonsleder ved gynekologisk poliklinikk ved Ullevål, Oslo universitetssykehus. Hun har vært gjest hos Kvinnehelsepodden i tidligere episoder om abort, og har et brennende engasjement for temaet. Produsert av Gjenklang studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant norske kvinner, og rammer mer enn 4000 hvert år. Ni av ti overlever brystkreft, men det betyr ikke nødvendigvis at de føler seg friske etterpå. Mange lever med plagsomme bivirkninger, som smerter, søvnproblemer og kronisk utmattelse, i flere år etter de har blitt kreftfrie. Det påvirker både livskvaliteten og arbeidsevnen. Ann-Kristin Selmer fikk alvorlig brystkreft 39 år gammel. Med to små barn hjemme, måtte hun gjennom tøff behandling. Hun er kreftfri i dag, og vil dele med oss hvilke seneffekter og bivirkninger hun har kjent på kroppen. Vi har også med oss overlege Kathrine Vandraas på seksjon for brystonkologi ved Radiumhospitalet. I tillegg til å jobbe som lege, forsker Kathrine på nyere kreftbehandling ved Kreftregisteret og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Hun har tidligere også forsket på nettopp seneffekter etter brystkreft. Produsert av Gjenklang studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Én av ti kvinner får brystkreft i løpet av livet, og antallet øker. Vi vet ikke hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. I denne episoden snakker vi om ulike typer brystkreft, behandling, og om det er perioder i livet, der du skal være ekstra obs på symptomer? Og hvilke symptomer skal du se etter? Vi diskuterer også mammografi, forebygging og forskning. Gjest er overlege Kathrine Vandraas på seksjon for brystonkologi på Radiumhospitalet. Kathrine er også postdoktor ved Kreftregisteret og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Produsert av Gjenklang studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge er det rundt 50 000 fødsler hvert år, og alle er litt ulike. Du kan aldri vite akkurat hvordan fødselen din blir. Likevel er det noen ting du kan gjøre, for å forberede deg så godt som mulig. Hvordan du kan gjøre det, snakker vi med to jordmødre om i dag. Fagjordmødre ved Akershus universitetssykehus, Christina Hernandez Engelhart og Kristina Kjoberg, har til sammen 26 års erfaring som jordmødre og har vært med på veldig mange fødsler. I denne episoden kommer de med tips og råd til hvordan kvinner – og partner – best mulig kan forberede seg til en fødsel. Hva er det kvinnene selv sier de skulle ønske de visste før fødselen? Hva ønsker jordmødrene at kvinnene er forberedt på? Hva kan partner gjøre? Og hva med fødebagen, hva må man egentlig ha med? Og hvor mye kan kvinnen selv få bestemme? Kan det være dempet belysning, og valgfri musikk? Kan man selv velge om man vil ha smertelindring, og eventuelt hvilken type? Og hvordan og hvorfor setter man i gang en fødsel? Dette og mye mer snakker vi om i denne episoden. Produsert av Gjenklang studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer enn én million mennesker i Norge lever med muskel- og skjelettplager. Man antar at rundt 300 000 av disse har en revmatisk sykdom, og flertallet av de rammede er kvinner. De revmatiske sykdommene arter seg ulikt i et svangerskap. Sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen. Som alltid har vi med oss kunnskapsrike og flotte gjester. Guri Gjerdalen er fødselslege ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus. Hun møter mange gravide med revmatisme i sin jobbhverdag. Vi har også med oss Marte Narmo Hansteen. Marte jobber som veileder i staten, og for noen år siden fikk hun den revmatiske sykdommen lupus (SLE). For bare fem uker siden fødte hun lille Alette, som også er med i studio. Marte forteller om usikkerheten diagnosen ga henne rundt det å være gravid og føde. Vi snakker også om hverdagen med lupus, og om hvordan svangerskapet og fødselen var. Produsert av Gjenklang studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Elen Kristvik er født med en alvorlig hjertefeil. Hun har tre operasjoner bak seg, den siste for noen år siden, da hun måtte ha pacemaker. For fem år siden fødte hun lille Henry. Det var en utfordrende tid før hun ble gravid, svangerskapet ble kort og fødselen dramatisk. I denne episoden snakker vi om hvordan det er å være hjertesyk og gravid. Kan du få så mange barn du ønsker? Hvor stor risiko er det å være gravid og føde? Hva betyr det for barnet, og for mors videre hjertehelse? Sammen med Elen har vi med oss fødselslege og forsker Ingrid Langen ved Rikshospitalet og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Ingrid forsker på hjertesyke gravide, for å få mer kunnskap om hvilken risiko et svangerskap utgjør, og hvordan mors hjertesykdom påvirker fosteret. Produsert av Gjenklang studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rundt en halv million mennesker i Norge er uten barn. En stor andel av disse er ufrivillig barnløse. De har lyst på barn, men kan av ulike årsaker ikke få ønsket oppfylt. Mange går gjennom utallige hormonbehandlinger og prøverørsforsøk (IVF). Andre mangler noen å få barn med. Når skal man gi opp? Hvordan gå videre etterpå? Hva gjør det med deg, å ikke få oppfylt ønsket om å få barn? Mange lever med en stor sorg resten av livet. De blir ofte minnet på savnet etter å få være mamma, eller pappa. Flere kjenner på utenforskap i et familieorientert samfunn. Noen har bivirkninger etter behandlinger i forsøk på å bli gravide, mens andre lever et veldig godt liv, etter at det har gått en stund. Cecilie Hoxmark er forfatter og driver podkasten «Barnløs på godt og vondt». Hun er selv ufrivillig barnløs, og har i mange år jobbet for et bedre tilbud til alle som er berørt av dette – og kanskje ser det endelig ut som at det løsner litt? Vi har også med gynekolog og forsker Marte Myhre ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og Gynekologene på Kolbotn. Marte forsker på IVF, og i sin jobb som gynekolog hjelper hun mange som forsøker å bli gravide. Marte oppdaterer oss på forskningen som finnes på det å være ufrivillig barnløs. Podcasten er produsert av Gjenklang Studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kvinnehelse er mer i vinden for tiden, og trygg fødselshjelp, seksualopplysning, prevensjon og abort er selvfølgelige rettigheter i Norge i dag. Slik har det ikke alltid vært. Noen sterke kvinner og sterke stemmer har gått foran. Og en av dem har journalist og forfatter Hege Duckert skrevet bok om; nemlig Katti Anker Møller. Katti Anker Møller var kvinnesaksforkjemper og en virkelig viktig stemme, men hun har kanskje ikke fått så mye oppmerksomhet og anerkjennelse som hun fortjener. Vi snakker med Hege Duckert om hvilke milepæler Katti Anker Møller var med på å gjennomføre, hvor mye det kostet, og vi stiller Hege spørsmålet om det finnes en som Katti Anker Møller i Norge i dag? Podkasten er produsert av Gjenklang Studio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er stor mangel på kunnskap om polycystisk ovariesyndrom (PCOS) i Norge. Samtidig får syndromet økende oppmerksomhet, og det kommer stadig ny forskning på området. Vi spilte inn en episode om PCOS, men hadde mer å snakke om. Det var så mye kunnskap og forskning, og gode råd om å leve godt med PCOS, som vi ikke rakk i den ene episoden. Vi inviterte derfor Nora Johansen og Ann Helen Brendehaug tilbake til Kvinnehelsepodden, for å snakke mer. Nora er overlege, gynekolog og forsker ved Arendal sykehus, og Ann Helen har PCOS og er styreleder i foreningen PCOS Norge. I denne episoden snakker vi mer om hvordan det er å leve med PCOS. Vi prater om symptomer, kosthold og livsstil, og sykdomsrisiko. Vi snakker også om forskning på PCOS. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er PCOS? Finnes det behandling for symptomene? Er det vanskelig å bli gravid med PCOS? Og hvordan får man diagnosen? PCOS (polycystisk ovariesyndrom) er et syndrom med mange ansikter. Kvinner har ulike symptomer og ulik intensitet i symptomene. Mange er ofte kraftigere, høyere og sterkere enn jevngamle. Noen får mer kroppshår, og har mer androgene hormoner. Mange har sjeldent mensen, men man kan også blø mye og ha veldig vondt ved menstruasjon. Fordi symptomene varierer så mye fra kvinne til kvinne, tar det ofte lang tid å få diagnosen. Det er fremdeles lav kunnskap om PCOS i Norge, og vi håper å øke kunnskapen med denne episoden. Gjester er overlege, gynekolog og forsker Nora Johansen ved Arendal sykehus, og Ann Helen Brendehaug, som selv har PCOS og er styreleder i foreningen PCOS Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne bonusepisoden snakker vi om en av de vanligste kvinnesykdommene vi har. Så mange som hver tiende kvinne har endometriose. Likevel er sykdommen lite kjent, også blant helsepersonell. I Norge tar det gjennomsnittlig syv år å få stilt diagnosen. Hvorfor er det sånn? Hva er egentlig endometriose, og hvordan kan det behandles? Hvordan er det å leve med endometriose? Guri Majak er gynekolog, forsker og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose ved gynekologisk avdeling, Ullevål sykehus. Hun svarer på alle våre spørsmål og gir gode råd til deg som har endometriose. Vi har også med oss Elisabeth Raasholm Larby, daglig leder i Endometrioseforeningen og Emilie Natalia Svendby. De engasjerer seg for at endometriose skal bli tatt på alvor, og forteller om hvordan det er å leve med sykdommen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er antatt at 15-20 prosent av kvinner har adenomyose. Likevel er kvinnesykdommen ukjent for mange, og kunnskapsnivået i helsevesenet er varierende. Hva er adenomyose, og hvilke behandlinger finnes? Hvordan er det å leve med sykdommen? For å lære mer snakker vi med Marianne Omtvedt. Hun er gynekolog og doktorgradsstipendiat ved Kvinneklinikken på Ullevål sykehus, der hun forsker på nettopp adenomyose. Charlotte Raasholm Larby forteller om hvordan adenomyose har preget livet hennes. Etter at diagnosen ble satt, fikk hun endelig spesialrettet behandling av sykdommen og hjelp med å bli gravid. Men etter fødselen ble sykdommen verre. Charlotte valgte derfor å fjerne livmoren, ett år etter at hun fødte sønnen sin. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tiden før fødsel kaller vi ofte for latensfasen. For noen kvinner er latensfasen kort, og de føder raskt etter oppstart av rier - men for andre kan latensfasen være både vond og langvarig. Hvorfor er det sånn, og hva er egentlig definisjonen på en lang latensfase? Er det best å være på sykehuset eller hjemme i latensfasen? Og hva kan man gjøre for å få det bedre hjemme? Dagens gjester er Lise Gaudernack og Ruth Cecilie Gundersen. Lise Gaudernack er fagjordmor ved fødeavdelingen på Rikshospitalet, og måtte fordype seg ekstra i dette temaet da hun tok doktorgrad om langvarig fødsel. Hun oppdaterer oss på forskning om latensfasen, og gir gode råd til både helsepersonell og gravide. Ruth Cecilie Gundersen brukte lang tid på å komme i gang som førstegangsfødende. Hun hadde vonde rier, uten at hun fikk stor nok åpning til å få komme inn på fødeavdelingen. Vi får høre hennes fødselshistorie, samt hvordan hun opplevde og håndterte en lang latensfase. Vil du lære mer latensfasen? Du finner mer informasjon og flere råd på latens.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi snakker om muskelknuter, tenker nok de fleste på de man kan få i rygg og nakke. Men visste du at man kan få muskelknuter i livmoren? Dette er vanligvis ufarlig og gir ofte ingen symptomer. Men for noen fører livmorknuter til ulike problemer og smerter. Hvordan oppstår egentlig muskelknuter i livmoren? Hvilke behandlinger er aktuelle for de med plager? Kan knutene skade livmoren på noe vis? Og hva med gravide, kan dette påvirke svangerskap og fødsel? Dagens gjest er Thea Falkenberg Mikkelsen, lege og stipendiat ved gynekologisk avdeling, Ullevål sykehus. Hun lærer oss alt vi trenger å vite om muskelknuter i livmoren og de ulike formene for behandling. Vi får også høre om den spennende forskningen til Thea. I doktorgradsprosjektet sitt ser hun nemlig på sammenhengen mellom muskelknuter i livmoren og nedsatt fruktbarhet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet allerede at morsmelk er gunstig for barnet, men visste du at amming også er positivt for mors helse? Amming ser ut til å redusere mors risiko for hjerte-karsykdom og diabetes senere i livet. Men det er også naturlig å gå ned i vekt i ammeperioden. Vektnedgang kan gi de samme gunstige effektene, og det er derfor uvisst om det er ammingen i seg selv som beskytter mors hjerte.Dagens gjest forsker på nettopp dette. Maria Fossli er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. I EVA-studien ønsker de å skille effekten av amming og vektnedgang. Hun forteller om det spennende forskningsprosjektet, og lærer oss masse om helseeffekter av amming, kosthold og vektnedgang i ammeperioden.Les blogginnlegget «Kan amming beskytte mors hjerte?» her. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under et svangerskap og ved fødsel kan bekkenbunnen bli svekket. Det kan føre til flere komplikasjoner, blant annet underlivsfremfall og ulike typer lekkasjer. Dette er plager mange kvinner opplever, men ofte synes er vanskelige å snakke om. Hva er årsakene til fremfall og lekkasjer etter fødsel? Når skal man oppsøke legehjelp, og hvilke behandlinger er aktuelle?Vi har med oss Sissel Hegdahl Oversand, overlege ved gynekologisk avdeling på Ullevål Sykehus. Der jobber hun med ulike typer underlivsfremfall og lekkasjer, og har også en doktorgrad om operasjon av fremfall. Stine Langlete fikk fremfall etter hun fødte sitt første barn, som ble forløst med tang. Dette varte helt til hun sluttet å amme. Nå er hun gravid for tredje gang, og har hatt et lite tilbakefall i både andre og tredje svangerskap. Vi får høre mer om det og hjelpemidlene hun fikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at ufrivillig barnløshet rammer ca. hvert syvende par? Heldigvis finnes det flere behandlingstilbud. For noen kan det bli aktuelt å bruke egg eller sæd fra donor. Men hvordan fungerer dette i praksis? Hvem har rett til donorbehandling? Hvordan velges donorene, og hvilke krav stilles til de?Gynekolog og fertilitetsspesialist Nan Birgitte Oldereid svarer på disse spørsmålene og mer. Hun er forfatter av boken «Hvorfor blir jeg ikke gravid?», og jobber til daglig på Livio, landets eldste klinikk innen IVF og donorbehandling.Vi får også høre historien til Hege Paulsen. I 2014 forsto hun og samboeren at de trengte hjelp med å få barn. Da startet den 8 år lange reisen i IVF-behandling. Etter mange forsøk i både Norge og utlandet, ble de til slutt foreldre ved hjelp av eggdonasjon. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag snakker vi om blodpropp i svangerskapet, som heldigvis er en sjelden komplikasjon. Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette kan være farlig om man ikke oppdager det i tide, men ved å kjenne symptomene øker sjansen for at man raskt kan starte riktig behandling. Hvilke symptomer skal man være obs på? Når i svangerskapet er det størst risiko? Påvirker behandlingen barnet eller fødsel?Vi snakker med den som kan aller mest om svangerskap og blodpropp i Norge, gynekolog og professor Anne Flem Jacobsen. Hun har jobbet som overlege ved Fødeavdelingen på Ullevål sykehus siden 1993, og har en doktorgrad om nettopp blodpropp og svangerskap.Marie Nordgaard ventet sitt første barn da hun fikk vondt i ryggen og ned låret. Det viste seg å være en blodpropp. Nå venter hun sitt andre barn og må ta blodfortynnende sprøyter hver dag. Hun deler sine erfaringer med oss. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange kvinner har opplevd en eller flere spontanaborter i løpet av livet. Det er ulike tall på hvor stor andel av graviditeter som faktisk ender i spontanabort, men det antas at dette gjelder opptil 20 prosent av alle graviditeter. Hva er årsakene til spontanabort? Er blødning i svangerskapet alltid et tegn på spontanabort? Hvordan er det å komme seg igjen, både fysisk og psykisk? Hvor fort kan man bli gravid igjen? Vi snakker med Guro Kristine Bårnes, gynekolog og overlege ved Kvinneklinikken, Ullevål sykehus. Hun tar daglig imot kvinner som går igjennom en spontanabort. Dagens andre gjest er Meri Wiik. Før hun fikk sine to barn, opplevde hun flere spontanaborter. Hun deler sin historie åpent og ærlig med oss. Trenger du noen å snakke med? Amathea er en gratis helsetjeneste for alle som ønsker å snakke med noen om abort og graviditet – både før, under og etter. Les mer på amathea.no. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rundt 30 prosent av norske kvinner tar abort i løpet av livet. Likevel er abort et tema som er underkommunisert og tabubelagt. Hvorfor er det sånn? Hvordan er det egentlig å ta abort? Og hvilken oppfølging og støtte trenger kvinner i denne situasjonen? For å svare på disse spørsmålene og mer, har vi besøk av June Holm og Vilde Bratland Hansen, forfattere av boken «Avbrutt – fortellinger om abort». Da June Holm ble uønsket gravid og tok abort, følte hun på både ensomhet, skam og skyldfølelse. Hun savnet informasjon om hva hun kunne forvente, og hun skulle ønske hun kunne lese om andres erfaringer. Da Vilde Bratland Hansen ville være en god støtte for en venninne som gjennomgikk en abort, fant hun ikke litteratur som kunne være til hjelp. De bestemte seg derfor for å snakke med norske kvinner om hvordan de opplever abort.I boken vier de plass til kvinners personlige fortellinger, men presenterer også aborthistorie, forskning og litteratur om temaet. Vi får høre mer om innholdet i boken, og June deler sin historie med oss. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om et tema som er sårt for mange, nemlig selvbestemt abort. Det kan være svært vanskelig å bestemme seg for å fullføre eller avbryte et svangerskap. Mange kvinner savner informasjon om dette, men synes det er vanskelig å spørre. Vi tok derfor en prat med Tine Sande, sykepleier og seksjonsleder ved gynekologisk poliklinikk på Ullevål sykehus. Hver dag møter hun kvinner som kommer til klinikken for å gjennomføre en selvbestemt abort. Tine forteller om hele prosessen en går igjennom, og svarer på spørsmålene du kanskje lurer på. Hvor tidlig og sent kan man ta abort? Hva skjer på sykehuset, og hva med tiden etter aborten? Hva skjer egentlig i en abortnemd?Den siste tiden har det også vært mye snakk i media om at aborttallene øker. Samtidig velger unge kvinner bort hormonell prevensjon. Helsepersonell frykter at skepsis til prevensjon gjør at flere blir uønsket gravide. Hvor kommer denne skepsisen egentlig fra? Tine forteller oss mer om dette. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom svangerskapsforgiftning, eller preeklampsi, og hjerte- og karsykdommer senere i livet. Kvinner med preeklampsi har dobbelt så høy risiko for å få disse sykdommene. Det er det veldig viktig å kjenne til. Men foreløpig er kunnskapen om dette ganske lav, både hos helsepersonell, fastleger og folk flest. Meryam Sugulle jobber som overlege på fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, og har en doktorgrad om nettopp hjerte- og karsykdommer hos kvinner som har hatt preeklampsi. Heidi Wanggaard hadde svangerskapsforgiftning, og har siden fått både hjerteinfarkt og hjerneslag. Vi får høre hennes sterke historie. Gjester: Meryam Sugulle og Heidi Wanggaard. Produsert av Gjenklangstudio.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fem-ti prosent av alle gravide får svangerskapsdiabetes, og antallet øker. Hvorfor får man svangerskapsdiabetes, og kan det være farlig for barnet i magen? Får det noen konsekvenser for mor, eller barn senere i livet? Har man for eksempel høyere risiko for å få diabetes? Vi har fått flere ønsker fra lyttere om å lage en episode om dette temaet, og har fått mange spørsmål de gjerne vil ha svar på. For å svare på disse spørsmålene har vi med oss overlege Camilla Friis ved fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Camilla har en doktorgrad om gravide og overvekt, og har også vært med på å utarbeide nye retningslinjer og prosedyrer for svangerskapsdiabetes. Drøfn Grimsdottir fikk svangerskapsdiabetes i sitt andre og tredje svangerskap, og deler hvilke konsekvenser det fikk for graviditeten, fødselen og barseltiden. Gjester: Camilla Friis og Drøfn Grimsdottir. Produsert av Gjenklangstudio.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om å føde, og vi snakker spesielt om lange fødsler. Rundt en av ti førstegangsfødende i Norge har en lang fødsel, som varer i over tolv timer. Hvorfor tar noen fødsler så lang tid? Hva kan man gjøre for å få framgang i fødselen, dersom det stopper opp? Og hvordan vet man når fødselen er i gang, og når man må reise til sykehuset? Lise Gaudernack er jordmor ved fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og har nettopp fullført en doktorgrad om langvarige fødsler hos førstegangsfødende. Hun lærer oss masse om å føde, og om lange fødsler og langsom framgang. Oda Hellenes Ekre hadde en lang fødsel, da hun fødte sitt første barn. Hun kom inn på sykehuset med 6-7 cm. åpning. Likevel tok det lang tid før sønnen kom ut. Oda deler sin fødselsopplevelse. Gjester: Lise Gaudernack og Oda Hellenes Ekre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært snakket en del om at barnet i magen ikke får nok næring og vokser for lite. Men kan barnet også bli stort? Betyr et stort barn en vanskelig fødsel? Og hva avgjør hvor stort barnet i magen blir? Vi snakker med overlege Eva Øverland ved fødeavdelingen ved Akershus universitetssykehus. Eva har forsket på fastsittende skuldre, som er noe som kan skje en sjelden gang, når man føder et stort barn. Helene Polmar har født et stort barn, og opplevde at barnet brakk armen under fødselen. Hun deler sin fødselshistorie. Gjester: Eva Øverland og Helene Polmar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker vi med gynekolog Siri Kløkstad fra Sex og samfunn og C-Medical om fordeler og ulemper med ulike typer prevensjon. Hvordan virker egentlig prevensjon? Hva gjør det med kroppen? Og hvor lenge bør du teste et prevensjonsmiddel, for å vite om det passer for akkurat deg? Vi knuser også flere myter om prevensjon. Bør man blø regelmessig, eller ta en pause fra p-pillene, for å se at systemet virker? Er det vanskeligere å bli gravid, etter at man har brukt prevensjon? Nora Scheie var skeptisk til hormonell prevensjon, og var bekymret for at det ville påvirke kroppen negativt. Hun hadde hørt om jenter som ble deprimerte, eller ikke orket noe. Etter flere år med sterke smerter i forbindelse med menssyklusen, forsøkte Nora til slutt p-piller. Vi får høre hvordan det gikk. Gjester: Siri Kløkstad og Nora Scheie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Barnet i magen er godt beskyttet i livmoren, men noen ganger må det bli passet på, blant annet under fødselen.I denne episoden snakker vi om hvordan vi analyserer barnets hjerteslag for å betrygge oss om at det har det bra, eller en sjelden gang få vite om det kan være i fare.Fødselslege og rådgiver Branka Yli ved Oslo universitetssykehus er en av dem i Norge som har jobbet mest med fosterovervåking. Hun holder kurs og foredrag for fødselshjelpere over hele landet, og har også en doktorgrad om fosterovervåkning. Vi snakker med Branka om hvordan vi passer på og overvåker barnet under fødselen.Gjest: Branka Yli. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Benskjørhet rammer mange kvinner, og også en god del menn. Det finnes forebyggende medisiner som kan forhindre flere brudd, men det er få som får det. Vet du hvordan du kan sjekke om du er benskjør, eller hva du kan gjøre for å forebygge det?Vi snakker med Åshild Bjørnerem, som er seniorforsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og professor ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på benskjørhet, og brenner for å øke folks kunnskap om temaet. Vår andre gjest, Anne Louise Hoen, har osteoporose, og både moren og mormoren var benskjøre. Likevel fikk hun ingen behandling av fastlegen, da hun testet seg for osteoporose, selv om resultatene viste at hun burde fått det. Tilfeldighetene skulle ha det til at hun møtte Åshild Bjørnerem ti år senere, og ble oppfordret til å teste seg på nytt. Vi får høre hennes historie, og hvordan hun lever med osteoporose i dag. Gjester: Åshild Bjørnerem og Anne Louise Hoen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer, når et barn vokser fram i mors mage? Hvor mye påvirkes barnet av mors helse, av hva hun spiser, og om hun stresser? Og hvordan oppleves fødselen for babyen?Dette og mye mer har de to forskerne, legene og professorene Malin Eberhard-Gran og Siri Vangen ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og Universitetet i Oslo skrevet bok om. Boka «Det gror i mor» handler om hvordan et barn vokser frem i mors mage; helt fra det bittelille egget smelter sammen med den enda mindre sædcellen, til man er et unikt menneske.Vi snakker om babyens fascinerende utvikling i magen, men også om viktige forskningsfunn med stor betydning for mor og barn.Gjester: Malin Eberhard-Gran og Siri Vangen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert år får rundt 3000 norske kvinner fjernet litt av livmorhalsen etter celleforandringer, for å unngå at det utvikler seg til kreft. Hvordan oppdager man celleforandringer? Hvor ofte skal du sjekke deg? Hvilken betydning har HPV-vaksinen, og hvem skal ta den? Hva er konisering, og får det noen betydning for kvinnens helse senere?For å svare på disse spørsmålene og mer, har vi besøk av overlege Vibeke Saltnæs Salvesen ved Oslo universitetssykehus. Vibeke har arbeidet spesielt med celleforandringer og konisering de siste fem årene.Vi har også med oss Helene Dahl Karlsen, kjent fra Instagram og podkasten «Hjelp, jeg er sykepleier». Helene fikk påvist celleforandringer, og måtte operere bort litt av livmorhalsen. Hun deler sine erfaringer og bekymringer rundt dette. Gjester: Vibeke Saltnæs Salvesen og Helene Dahl Karlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange lurer på hva som finnes av smertelindring under fødsel, og kanskje finnes det flere muligheter enn du kjenner til? I denne episoden går vi gjennom både medisinsk og ikke-medisinsk smertelindring. Vi har som vanlig med oss to fantastiske gjester; Åsa Waldum og Hilja Hippe. Åsa er en erfaren jordmor ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, og forsker på smertelindring under fødsel. Hilja har født to barn, og har hatt en fødsel med smertelindring, og en fødsel uten noe. Hun deler sine ganske ulike fødselsopplevelser med oss. Gjester: Åsa Waldum og Hilja Hippe. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen får store plager i overgangsalderen, men omtrent like mange får ingen, eller lite plager. Når er det vanlig å komme i overgangsalderen, og hvordan merker man at man er kommet i den perioden av livet? Hvorfor får noen hetetokter og dårlig søvn, mens andre nesten ikke merker noe? Og hvorfor har vi så lite kunnskap om noe så vanlig som overgangsalderen? Gjester er Marianne Natvik og Linda Schade Andersen. Marianne er allmennlege, og forsker på overgangsalder. Hun driver @drmariannenatvik på Instagram, og brenner for å øke folks kunnskap om overgangsalderen. Linda forteller hvordan hun opplever overgangsalderen, og at det ikke var helt enkelt å få hjelp til plagene. Vi får også høre hva som til slutt hjalp. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste barn ligger med hodet ned, når det nærmer seg fødsel. Men rundt 3-4 prosent ligger med rumpa ned, og må fødes enten i seteleie, eller med keisersnitt. Er det stor risiko med setefødsel? Ender det ofte med akutt keisersnitt? Hva er viktig å vite, før man tar et valg om setefødsel, eller ikke? Dagens gjest, fødselslege og forsker Lill Trine Nyfløt ved Drammen sykehus og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, brenner for setefødsler. LIll ivrer også for knestående setefødsler, som hun forteller mer om. Samtidig deler hun også hva som er av betydning for om hun anbefaler setefødsel, eller keisersnitt. Vi hører også Merete Bjørnsrud. Gutten hennes lå i seteleie, da det nærmet seg fødsel, og Merete og samboeren måtte ta et valg om setefødsel, eller keisersnitt. Merete deler sine tanker og bekymringer rundt valget, og også hvordan fødselen til slutt ble. Gjester: Lill Trine Nyfløt og Merete Bjørnsrud. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er man ekstra utsatt for å få infeksjoner, når man er gravid, og etter fødselen? Ganske mange kan sikkert kjenne seg igjen i høy feber og en smertefull brystbetennelse i barseltiden? Det er mer sjeldent å få alvorligere infeksjoner, men noen kvinner får det, for eksempel fordi rester av morkaken sitter igjen etter fødselen. Overlege Sedina Kvalvik ved fødeavdelingen på Haukeland universitetssykehus forsker på nettopp dette, og kan veldig mye om infeksjoner i forbindelse med graviditet, fødsel, og barsel. Helene Jamtli hadde en ukomplisert graviditet, og etter en ganske tøff fødsel, fødte hun en frisk og fin jente. Rundt en uke etter fødselen fikk Helene plutselig over 40 i feber. Hun dro til sykehuset, der legene fant ut at ikke hele morkaken var kommet ut. Gjester: Sedina Kvalvik og Helene Jamtli. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kvalme i den første delen av svangerskapet er noe nesten alle gravide opplever. Men noen får alvorlig svangerskapskvalme, og kan være kvalme og kaste opp hele svangerskapet. Katrine Moholt kunne kaste opp 17 ganger om dagen, og måtte ligge på et mørkt rom i to av sine tre svangerskap. Gynekolog og forsker Åse Vikanes ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Oslo universitetssykehus, har tatt doktorgrad om svangerskapskvalme. Hun forteller hva som kan hjelpe mot kvalmen, om en ny medisin, og svarer på om man blir dårligere med en jente i magen enn en gutt? Og er alvorlig svangerskapskvalme arvelig? Gjester: Åse Vikanes og Katrine Moholt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er flere kvinner som har vulvodyni enn diabetes. Likevel er ordet ukjent for mange, også for helsepersonell. Hva er vulvodyni, og hvordan er det å leve med denne underlivssykdommen? For å lære mer om vulvodyni snakker vi med hudlege og forsker Anne Lise Helgesen ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Oslo universitetssykehus, og styremedlem Helene Jelsa i Vulvodyniforeningen. Anne Lise hjelper mange pasienter i sin jobb som hudlege, og som forsker arbeider hun for å finne ny behandling for vulvasykdommer. Hun jobber også for økt kunnskap om temaet, og har blant annet startet vulva.no. Helene og Vulvodyniforeningen kjemper også for mer åpenhet og kunnskap, og Helene deler hvor smertefullt det kan være å ha vulvodyni. Gjester: Anne Lise Helgesen og Helene Jelsa. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert år fødes det rundt 1400 tvillingbarn i Norge. Kan gravide med tvillinger gå til termin, eller må fødselen settes i gang? Hvor lenge varer fødselen, og hvor lang tid er det mellom tvillingene? Er det oftere keisersnitt ved tvillingfødsler, og har man høyere risiko for komplikasjoner? Dette og mer svarer professor og fødselslege Trond Melbye Michelsen ved Oslo universitetssykehus på. Han tar imot flere tvillinger ved fødeavdelingen på Rikshospitalet, og deler sine erfaringer og kunnskap. Vi får også høre fødselshistorien til tvillingmamma Karen Sofie Grung Smeberg. Hun har opplevd hvor tøff og dramatisk en tvillingfødsel kan være. Gjester: Karen Sofie Grung Smeberg og Trond Melbye Michelsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert år får 700 par beskjed om at de venter tvillinger. Det er fantastisk stort å bli foreldre til tvillinger, men et tvillingsvangerskap har også høyere risiko for komplikasjoner.Hvordan er det å være gravid med tvillinger? Helt spesielt med eneggede tvillinger? Det forteller Lotte Dahl om. Hun har to tvillinggutter, og deler usikkerheten og komplikasjonene fra sitt svangerskap. Og gleden og stoltheten over å være tvillingmamma. Fødselslege og fostermedisiner Anne Helbig ved Oslo universitetssykehus følger opp mange tvillinggravide i sin jobbhverdag. Hun vet hvor viktig det er å skille de ulike tvillingsvangerskapene fra hverandre, og gi riktig og god oppfølging. Det finnes toeggede og eneggede tvillinger, og det finnes tvillinger som deler morkake, og tvillinger som har hver sin. Vi snakker om de ulike typene i podkasten, og belyser ekstra grundig eneggede tvillinger. For mer informasjon om tvillinger som deler morkake, les gjerne pasientinformasjon om tvillingsvangerskap med felles morkake. Gjester: Anne Helbig og Lotte Dahl. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange er bekymret for å revne i forbindelse med fødsel, og kanskje spesielt de som skal føde for første gang. Hvor vanlig er det å få en fødselsrift? Og hvorfor revner noen lite, noen få mye, mens andre ingen ting? Vi snakker med forsker og fødselslege Katariina Laine ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Oslo universitetssykehus. Katariina er en av dem som kan mest om dette i landet, og har bidratt til å redusere antallet alvorlige fødselsrifter (grad 3 og 4) i Norge. Madeleine Vikebø fikk en alvorlig fødselsrift, da hun fødte sitt andre barn. Hun deler sin fødselshistorie, og erfaringene og konsekvensene etter å ha fått en alvorlig grad 4 rift. Gjester: Katariina Laine og Madeleine Vikebø. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange gravide er bekymret for om barnet vokser og utvikler seg riktig. Noen får kommentarer om at de har liten mage, andre at gravidmagen er veldig stor. Hvordan kan man vite om barnet vokser som det skal? Og hva påvirker barnets vekst i magen? Er det noen sammenheng mellom hva mor spiser og hvordan barnet vokser?For å svare på dette, og mye mer, har vi besøk av fødselslege Saba Muneer Zahid ved Oslo universitetssykehus. Hun forsker på veksthemming under svangerskapet, og møter mange gravide som er bekymret for hvordan barnet vokser. Vi har også besøk av Benedicte Johansen. Hun er mamma til Brage, som var 2,7 kilo, da han ble født. Svangerskapskontrollene viste normal utvikling av babyen, så Benedicte ble overrasket over at Brage var litt liten, da han kom til verden. Gjester: Saba Muneer Zahid og Benedicte Johansen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvert tiende barn må hjelpes ut med vakuum, også kalt sugekopp, eller tang. Assistert fødsel er vanlig, og spesielt blant førstegangsfødende. Likevel er det mange gravide som ikke er forberedt på dette, og som savner informasjon om hva det egentlig vil si å føde med hjelp av vakuum, eller tang. Når får man hjelp av sugekopp, eller tang? Er det vondt? Merker man noe til det etter fødselen? For å svare på, og gi mer kunnskap om dette, snakker vi med forsker og overlege Johanne Kolvik Iversen ved Oslo universitetssykehus. Hun er en av dem som kan aller mest om dette temaet i Norge. Stine Lilla Slaastad fikk en lang og tung første fødsel. Lille Theo måtte til slutt hjelpes ut med en sugekopp. Stine forteller hvordan dette opplevdes, og har noen gode råd til andre gravide. Gjester: Johanne Kolvik Iversen og Stine Lilla Slaastad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan man se på tidlig ultralyd? Og hva er en NIPT-test egentlig? Og kan man stole på svarene? For å forklare og svare på dette har vi med oss avdelingsdirektør Vasilis Sitras ved fostermedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus. Sitras møter mange gravide hver eneste dag, som er henvist til han, blant annet fordi det er funnet avvik på en tidlig ultralyd. Mange gravide har lenge betalt for tidlig ultralyd og NIPT-test hos private gynekologer. Det gjorde også dagens andre gjest, Elisabeth Halle, da hun ble gravid. Vi får høre hennes historie og tanker rundt tidlig ultralyd og NIPT-test. Gjester: Vasilis Sitras og Elisabeth Halle Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visste du at du har en gyllen mulighet til å påvirke ditt barns helse allerede mens det ligger i magen? Og faktisk før du i det hele tatt blir gravid? Professor og fødselslege Tore Henriksen har forsket mye på dette, og på mekanismene som ligger bak. Gjest: Tore Henriksen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bekkenløsning og smerter i bekkenet rammer mange gravide. Noen får mindre smerter, mens andre får så vondt at det er vanskelig å bevege seg. Tuva Falch Skrondal ble hardt rammet av bekkenleddsmerter i begge sine svangerskap, og ble overrasket over at smertene forverret seg etter fødselen. Katrine Mari Owe har forsket mye på bekkenleddsmerter hos gravide i Norge. Hun forteller hva vi vet om dette i dag, hvorfor så mange gravide rammes, og om det finnes noe som kan hjelpe mot smertene? Gjester: Katrine Mari Owe og Tuva Falch Skrondal. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rundt 10-15 prosent er ufrivillig barnløse i Norge, og ønsker hjelp for å bli gravide, såkalt assistert befruktning. Hvordan er det å gå gjennom en slik prosess? Hvilke muligheter finnes? Og hvor sannsynlig er det at man blir gravid på første prøverørsforsøk? Gynekolog og forsker Marte Myhre Reigstad gir oss svar på dette, og forklarer også hvorfor stadig flere norske kvinner og menn får assistert befruktning. Tuva Rønnes har erfart hvordan hormonbehandlingen kan herje kroppen, og hvordan IVF-prosessen kan gi deg følelsen av å være en av mange på et samlebånd. Men også gleden ved å føde datteren Frøya, etter vellykket IVF-behandling. Gjester: Marte Myhre Reigstad og Tuva Rønnes. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om et tema som kan virke skremmende for mange fødende, nemlig å få en alvorlig blødning etter fødselen. Fødselslege Silje Pettersen forsker på blødning i forbindelse med fødsel i Norge. Vi snakker med Silje om hvorfor noen får en alvorlig blødning, og om noe kan gjøres for å forebygge det? Sofie Kleivene-Briseid forteller at hun blødde veldig mye like etter sin første fødsel, og ble kjørt rett på operasjonssalen. Gjester: Silje Pettersen og Sofie Kleivene-Briseid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Barn har ulike bevegelsesmønstre, og det er viktig å bli kjent med ditt barns bevegelsesmønster. Hva kan du gjøre for å bli kjent med ditt barn? Og hva skal du gjøre, dersom du bekymrer deg for at barnet i magen sparker, eller beveger seg for lite? Det forteller fødselslege og forsker Julie Holm Tveit oss mye om i denne episoden. Tora Bjørnøy Lalim deler at hun kjente lite liv i begge sine svangerskap, og måtte lære seg å kjenne barnas bevegelser i magen. Gjester: Julie Holm Tveit og Tora Bjørnøy Lalim. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nesten 3000 barn fødes for tidlig hvert år i Norge. Hvorfor føder noen for tidlig? Og hvordan kan man vite at en fødsel er i gang, og at det ikke bare er kynnere? Dette og mye mer snakker vi med fødselslege og professor Trond Melbye Michelsen om. Du får også høre Josefin Skoog sin sterke historie om å føde så altfor tidlig. Fra å være i full jobb, ble livet snudd på hodet over natten, da Mathis kom til verden nesten tre måneder for tidlig. Gjester: Trond Melbye Michelsen og Josefin Skoog. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er viktig å være fysisk aktiv hele livet, også når du er gravid. Men er det noen øvelser, eller aktiviteter du ikke bør gjøre med barn i magen? Er det trygt å løpe, når du er gravid? Kan hard trening bidra til at fødselen starter? Sammen med forsker Katrine Mari Owe knuser vi noen myter om å trene med barn i magen. Marte Skrivervik deler også sine tips til treningsglede, og hvordan hun tilrettela aktivitetene ettersom magen vokste. Gjester: Katrine Mari Owe og Marte Skrivervik. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Årlig gjennomføres rundt 8500 keisersnitt i Norge. Men hva innebærer egentlig et keisersnitt? Har det noen ulemper – eller fordeler – for mor og barn? Hvor vondt er det, og merker du noe til keisersnittet senere i livet? Dette og mye mer snakker vi med professor og fødselslege Trond Melbye Michelsen om. I tillegg deler Karoline Carlsen opplevelser og tanker rundt sine to fødsler, der det ene barnet ble født vaginalt og det andre med keisersnitt. Gjester: Trond Melbye Michelsen og Karoline Carlsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nærmere 30 prosent av alle fødsler i Norge blir satt i gang, og tallet øker. Hvordan setter man i gang en fødsel, og hvor lang tid tar det? Og hvorfor må vi noen ganger hjelpe fødselen i gang, og få ut barnet? Overlege og forsker Ingvil Krarup Sørbye svarer på dette og mye mer om induksjon, altså igangsetting av en fødsel. Du får også høre Maja Gudim Burheim fortelle om sin første fødsel, som måtte settes i gang, og om hvordan hun opplevde det. Gjester: Ingvil Krarup Sørbye og Maja Gudim Burheim. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.