Podcasts about fortellingene

Vi fortsetter undervisningen tilknyttet bønnene i "Herrens bønn". Vi har et språk for når vi har lyst på mat, “Jeg er sulten”. Vi har også fått et språk for å stille en annen sult også: “Gi oss i dag vårt daglige brød”. Hva kan dette daglige brødet være? Hvorfor er det så viktig? Fortellingene om Jesus som viser seg for disiplene har noe felles. Jesus må spise for at disiplene skal kjenne han igjen. For du kan ikke være noen andre enn deg selv når du spiser. Og vår himmelske Far vil gi oss det vi trenger, når vi trenger det. Han vil gi deg i dag ditt daglige brød.

I denne episoden skal jeg dra veksel på en teori om personlighetsutvikling fra psykologen Dan McAdams.Han mener at menneskets personlighet legger seg i ulike lag, og at disse lagene interagerer seg imellom på en komplisert og unik måte som til sammen utgjør den enkeltes personlighet. I denne episoden skal jeg gå gjennom de ulike lagene i personligheten og ha et særlig fokus et overbyggende lag i menneskets personlighet som McAdams kaller den selvbiografiske historiefortelleren. Dette kalles også det narrative selvet, og her begynner vi å lage historier om livet vårt, og disse historiene legges over våre mål og verdier, som igjen legges over de grunnleggende personlighetstrekkene våre som er delvis biologisk forankret og delvis forsterket og kultivert gjennom erfaringer. Så på en måte kan man si at personligheten «tykner» etter hvert som personligheten utvikler seg og får nye lag, og på toppen finner vi det narrative selvet som syr sammen en helhetlig fortelling basert på alle de kompliserte faktorene og hendelsene som spiller inn på enkeltmenneskets stil i møter med livets utfordringer.Dan McAdams var interessert i hva som kjennetegner mennesker som fortsetter å utvikle seg på en positiv måte gjennom livet. For å finne ut av dette, utviklet han et slags livsløpsintervju hvor deltakerne skulle dele livet sitt inn i et passe antall kapitler. I hvert kapittel skulle man beskrive oppturer, nedturer og sentrale vendepunkter. Vendepunktene skulle beskrive episoder hvor man løste en konflikt og forstod noe nytt om seg selv og sitt potensial. Tanken er at måten man forteller om egen konfliktløsning på, legger grunnlaget for historiene vi forteller om oss selv. Fortellingene om våre konflikter og løsningene vi fant, danner også grunnlaget for de forventningene og graden av mestringstro og selvfølelse vi har med oss inn i fremtiden og nye konflikter. Det er kanskje viktigere enn vi tror å bli kjent med vår egen fortellerstemme, da den tross alt er med på å skape vårt liv, hvordan vi husker det, og hva vi forventer av fremtiden. De fleste av oss legger ikke eksplisitt merke til hvordan det narrative selvet forteller sine historier om oss, men hvis vi lytter og skriver det ned, kan vi bli mer oppmerksomme på denne prosessen. Her tror jeg det er mye innsikt å hente, og kanskje oppdager man noe ved sin egen fortellerstemmen som med fordel kan korrigeres. Blant annet er det avgjørende om denne stemmen er preget av selvmedlidenhet eller selvmedfølelse, noe jeg også skal inn på i denne episoden av SinnSyn.Hvis du finner verdi her på podcasten, ønsker å støtte prosjektet og bli medlem av mitt mentale helsestudio som involverer masse ekstramateriale fra SinnSyn, kan du gå til min Patron-side for medlemskap. Hvis du ble mer interessert i spørsmålet om personlighet og det narrative selvet, har jeg også laget en egen episode om dette på mitt mentale treningsstudio. Episoden heter #81 - Myten om meg. Nå er det også mulig for bedrifter å skaffe seg et medlemskap for sine ansatte på SinnSyns mentale helsestudio. Få et tilbud ved å sende meg en mail på webpsykologene@gmail.com. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det stinker promp. Når Fantorangen og Pivi finner ut at det er en heks som promper på taket deres, gjør de alt for å få henne bort. Fortellingene er lest av Jonas Strand Gravli Manus: Caroline Sem og NRK Super Lyddesign: Hilde Rolfsnes Regi: Kari Anne Kvam Redaktør NRK Super: Siril Heyerdahl. Hør episoden i appen NRK Radio

I fengsel blir de gode historiene fanga bak murene, sa Mina Hadjian da boken «Røverhistorier» kom ut i vår. Nå setter hun flere av historiene fri i samtale med eks-kriminelle Trond Henriksen og Borg-biskop Atle Sommerfeldt.Mina Hadjian har laget radio i fengsel i ti år. Denne våren ga hun og medredaktør Martine Rand ut boken som er basert på RøverRadion, der innsatte i fengslene forteller sine historier.Fellesnevneren for disse historiene er at de er ekstreme, på godt og vondt, og at de stort sett er utilgjengelige for resten av befolkningen. De illustrerer hvilke deler av samfunnet som ikke fungerer, hva som kan skje med dem som faller utafor, og hvordan de blir behandlet av rettssystemet.Det oppstår noe helt spesielt når hardbarka kriminelle forteller åpent om følelser og erfaringer. Røverne har mye på hjertet, og de gir både rystende og rørende innblikk i en lukket verden. Fortellingene deres handler om alt fra lillegutt som kom ut av skapet i fengsel, til bestemor som skriver brev til barnebarnet sitt og forteller at hun er kriminell. Det er for å vise at de som sitter bak murene har like forskjellige personligheter som de som er ute. Men hvis du spør Mina Hadijan hva hun ville gjort med alle verdens fengsler, da ville hun svart: Riv dem og begynn på nytt!En som har vært i fengsel og så begynt på nytt er Trond Henriksen. Trond har blitt omtalt som «Norges farligste forbryter». Før det gikk så langt hadde han vært med på kidnappingen av to personer, blant annet en politimann i Horten. Vi ble bedre kjent med gutten bak all volden i dokumentarfilmen Store gutter gråter ikke (1995), som handlet om unge menn i fengsel. I dag jobber Trond for Kirkens Bymisjon og han har akkurat klart å samle inn 20 millioner kroner til et ungdomsprosjekt i Halden. Pengene skal brukes til å forebygge at ungdom kommer skeivt ut i livet. Et tidligere godshus på togstasjonen i Halden skal få ny drakt, og bli et hus for ungdom.Lytt til episoden nå! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Møt de olympiske ekspertene Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad når de gir farge og liv til små og store historier fra de olympiske vinterleker.I et helhjertet og entusiastisk foredrag tar Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad oss med tilbake til vinter-OL vi husker. Vi går helt tilbake til OL i Chamonix i 1924 og frem til OL i Pyeongchang i 2018.Fortellingene er både hentet fra det store oversiktsbildet over arrangementet og konkurransene der, til enkeltstående portretter og livshistorier til utvalgte utøvere. Her år vi se et rikt og interessant utvalg bilder og illustrasjoner. Dette er den første norske boken på 15 år som gir en samlet fremstilling av historien til de olympiske vinterlekerFortellingene og bildene er alle hentet fra deres rykende ferske bok HISTORIEN OM VINTER-OL, 1924-2018. FRA THORLEIF HAUG TIL MARIT BJØRGEN. I denne boken fins det både navn, tall og engasjerende fortellinger om arrangementene, konkurransene og sentrale utøvere, i tillegg til spissfindige analyser av utviklingen av Vinter-OL. Men dette er også en større historie, der sportsgrenene analyseres opp mot viktige politiske begivenheter og samfunnsutviklingen gjennom de siste hundre årene. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tomm Kristiansen er «stemmen fra Afrika» for en hel generasjon radiolyttere og tv-seere. Nå er han ute med boken «Afrikanske fortellinger». Vi møter han i samtale med Atle Sommerfeldt.Journalistikk på sitt beste er hendelser omskrevet til historier, en fortelling med begynnelse og slutt, som kunne inneholde fargerike personligheter fra bush og by, skriver Tomm Kristiansen i forordet av sin nye bok Afrikanske fortellinger (2021).Fortellingene er like mangfoldig og fascinerende som kontinentet selv. De tar oss med gjennom ørkener, storbyer og jungel, opp langs Victoria-fallene på jakt etter Livingstone, inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island og til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger.Tomm Kristiansen har vært Afrika-korrespondent for NRK i mange år. Han har truffet mennesker i byen og i bushen og vært øyenvitne til flere av Afrikas viktigste øyeblikk. Da han begynte en podkast med høydepunkter fra sine mange reportasjer i fjor, ble det en umiddelbar suksess. Det er disse som danner grunnstammen i «Afrikanske fortellinger».Atle Sommerfeldt er i dag avtroppende biskop i Borg bispedømme. Atle har bodd flere år i Botswana, og i årene mellom 1989 og 1993 var han generalsekretær i Botswana Christian Council. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som kaller seg kynikere er ofte stolte av sin evne til å tenke kritisk og være skeptiske til andres motiver, og de anser denne evnen som tegn på en uovertruffen intelligens. Fortellingene våre styrker denne myten ved å glorifisere kalde, kalkulerende og kyniske hovedpersoner som detektiv Sherlock Holmes. Den kjente etterforskeren har en egen evne til å lese mennesker og se bak folks fasade, og der oppdager han det verste i oss, og slik avslører han skurken.Undersøkelser fra 2018 hevder imidlertid at det kyniske geniet er en myte. I en omfattende tverrkulturell analyse publisert i Personal and Social Psychology Bulletin 11. juli, konkluderer sosialpsykolog Olga Stavrova fra Tilburg University i Nederland og evolusjonspsykolog Daniel Ehlebracht fra Universitetet i Köln i Tyskland at de mest kompetente menneskene ikke er så kynisk tross alt.Studiens forfattere påpeker at det er en grunn til at folk synes det er smart å være kynisk. Forestillingen om at vi fortrinnsvis er drevet av egeninteresse er et poeng som frontes i evolusjonær biologi og økonomisk teori. Vi blir ofte lært at «den sterkestes rett» krever at folk dypest sett prioriterer sine individuelle interesser. Derfor er det bare logisk å tro at vi er grunnleggende egoistiske og beskytter oss selv, og dette resonnementet ender med at vi tenker det verste om folk og havner i kynismens kalde livsanskuelse. Kanskje bedømmer kynikeren enkelte mennesker feil, men i så fall er det bedre å være føre var enn etter snar. Det er med andre ord lurt å være tilbakeholden, kritisk, mellommenneskelig distansert og mistenksom i følge kynikeren, som også påberoper seg å være realistisk. Forfatterne bak studien om kynisme hevder imidlertid at denne holdningen likevel ikke er så nyttig hvis det er vår standardposisjon, og bemerker at en rekke studier viser sammenheng mellom tillit og god helse. Det er også en relasjon mellom tillit og gode relasjoner som igjen er direkte linket opp til et psykisk og fysisk sunt liv. Også innenfor økonomi har man funnet ut at verst-tenkelig tankegang har en tendens til å føre til dårligere resultater når det gjelder inntjening og velvære.Velkommen til en ikke-kynisk episode av SinnSyn om kynisme. Nå skal du få være med til et foredrag hvor jeg drøfter kynismens utspekulerte vesen.Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring kynismens psykologi Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #37 på Patreon. I den episoden dykker jeg videre ned i de psykologiske mekanismene som ligger bak det hånlige fliret og den intellektuelle kulden som kynikeren bruker som sitt skjold mot verden. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

De som kaller seg kynikere er ofte stolte av sin evne til å tenke kritisk og være skeptiske til andres motiver, og de anser denne evnen som tegn på en uovertruffen intelligens. Fortellingene våre styrker denne myten ved å glorifisere kalde, kalkulerende og kyniske hovedpersoner som detektiv Sherlock Holmes. Den kjente etterforskeren har en egen evne til å lese mennesker og se bak folks fasade, og der oppdager han det verste i oss, og slik avslører han skurken.Undersøkelser fra 2018 hevder imidlertid at det kyniske geniet er en myte. I en omfattende tverrkulturell analyse publisert i Personal and Social Psychology Bulletin 11. juli, konkluderer sosialpsykolog Olga Stavrova fra Tilburg University i Nederland og evolusjonspsykolog Daniel Ehlebracht fra Universitetet i Köln i Tyskland at de mest kompetente menneskene ikke er så kynisk tross alt.Studiens forfattere påpeker at det er en grunn til at folk synes det er smart å være kynisk. Forestillingen om at vi fortrinnsvis er drevet av egeninteresse er et poeng som frontes i evolusjonær biologi og økonomisk teori. Vi blir ofte lært at «den sterkestes rett» krever at folk dypest sett prioriterer sine individuelle interesser. Derfor er det bare logisk å tro at vi er grunnleggende egoistiske og beskytter oss selv, og dette resonnementet ender med at vi tenker det verste om folk og havner i kynismens kalde livsanskuelse. Kanskje bedømmer kynikeren enkelte mennesker feil, men i så fall er det bedre å være føre var enn etter snar. Det er med andre ord lurt å være tilbakeholden, kritisk, mellommenneskelig distansert og mistenksom i følge kynikeren, som også påberoper seg å være realistisk. Forfatterne bak studien om kynisme hevder imidlertid at denne holdningen likevel ikke er så nyttig hvis det er vår standardposisjon, og bemerker at en rekke studier viser sammenheng mellom tillit og god helse. Det er også en relasjon mellom tillit og gode relasjoner som igjen er direkte linket opp til et psykisk og fysisk sunt liv. Også innenfor økonomi har man funnet ut at verst-tenkelig tankegang har en tendens til å føre til dårligere resultater når det gjelder inntjening og velvære.Velkommen til en ikke-kynisk episode av SinnSyn om kynisme. Nå skal du få være med til et foredrag hvor jeg drøfter kynismens utspekulerte vesen.Takk for at du hører å SinnSyn. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring kynismens psykologi Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #37 på Patreon. I den episoden dykker jeg videre ned i de psykologiske mekanismene som ligger bak det hånlige fliret og den intellektuelle kulden som kynikeren bruker som sitt skjold mot verden. I tillegg finner du nærmere hundre andre poster fra denne podcasten inne på Patreon. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til min Patreon-side. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

VIRUS kommer 12. mars. Historier fra et annerledes år. Hva har folk opplevd under pandemien? På hvilke måter er livene våre blitt forandret? Fortellingene er hentet fra de rikholdige koronaarkivene til Norsk Folkemuseum og Memoar. Redaktører: Audun Kjus og Cathrine Hasselberg. Musikk: Therese Aune. Støttet av Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB. Vil du bidra med din egen koronahistorie? Gå til nettstedet minner.no for å skrive, sende inn bilder og svare på spørsmål eller kontakt Memoar for å avtale et intervju.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com Tekst/transkripsjon: https://laernorsknaa.com/20-norske-folkeeventyr-i-askeladden-som-kappat-med-trollet/ Flere norske folkeeventyr: http://folkeeventyr.no/ Støtt podcasten: https://www.patreon.com/laernorsknaa?fan_landing=true Hei! Nå skal vi snakke om norske folkeeventyr. Eventyr er fantasifulle fortellinger, ofte med snakkende dyr og overnaturlige vesener som troll og nisser. Fortellingene har faste stilmessige trekk, altså skrivemåter som går igjen i flere av fortellingene. For eksempel begynner alltid eventyr på norsk med «det var en gang…» og slutter med «snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.». Eventyr har ofte blitt gjenfortalt muntlig fra generasjon til generasjon, og ble senere skrevet ned. Dette har blitt kalt for folkeeventyr som tilhører den eldste diktningen som er kjent; de er langt eldre enn bøker. For eksempel kan man tenke på Homers «Illiaden» som er ekstremt gammel, og ble fortalt i muntlig form lenge det ble skrevet ned. Så, bare se for dere at familien samles etter en lang dag med arbeid også forteller en av de eldre et eventyr. Barna følger spent med og memorerer vært ord slik at de kan fortelle dem til sine barn en gang i framtiden. Du har sikkert hørt om Grimm brødrene i Tyskland som reiste rundt og samlet tyske folkeeventyr på 1800-tallet. Dette inspirerte Peter Christiansen Asbjørnsen og Moe til å reise rundt i Norge på midten av 1800-tallet, noe som resulterte i det kjente verket «Norske Folkeeventyr». I Norge i dag har alle hørt om Asbjørnsen og Moe – de er svært kjente. Jeg husket at mor og far leste flere av dem til meg da jeg var liten. I denne episoden tenkte jeg vi kunne fokuserer på den kjente karakteren «Askeladden» som går igjen i flere av dem. Jeg tenkte også vi kunne lese noen av dem sammen. Men først litt om «Askeladden». Askeladden, også kjent som Espen Askeladden, er helten i flere av eventyrene. Eventyrene handler ofte om hvordan Per og Pål, de eldre brødrene til Askeladden, prøver og misslykker i noe. Etter at de har feilet prøver Askeladden og han er den eneste av dem som klarer det. Ofte blir Askeladden framstilt som litt naiv og liten, men også slu og god. Han seirer alltid til slutt og vinner gjerne kongsdatteren og halve kongeriket. Bildet av Askeladden er ofte som en idealtype av «gode norske verdier» som eventyrlyst (lyst til å gå på oppdagelsesferder), mot, hjelpsomhet (det å hjelpe andre) og idealisme. Eventyret vi skal høre i denne episoden er Askeladden som kappåt med trollet. Å ete om kapp betyr å ha en spise konkurranse mellom hverandre. Eventyret begynner på klassisk vis med en problemstilling. Faren til Per, Pål og Espen Askeladden er gammel og har lite penger – han har også en økende gjeld. For å få betalt gjelden sender han sønnene sine til skogen for at de skal få tjent opp litt penger. Først går eldstebroren ut, Per, men i skogen møter han på et troll. Han springer da så kjapt tilbake som han klarer. Den neste sønnen, Pål, gjør akkurat det samme – han går til skogen, møter trollet, og springer så tilbake til faren.

Underholdende lesestoff for hele familien: "Absolutt Pode" er en oppfinnsom og morsom tjukkas som passer godt til høytlesing. Fortellingene er skrevet av Tor Arve Røssland med illustrasjoner av Øyvind Torseter. Anne Cathrine Straume anbefaler litterære tjukkaser.

«A for Agnes» skildrer ulike barns liv og hverdag. Fortellingene handler om barn som ikke blir sett, og barn som ikke får være barn. Det er ikke bare de voksnes unnfallenhet som skildres, men også barns relasjoner til hverandre. En fortelling skildrer Agnes, som blir venninne med Elin og introduseres for øl og gutter, med brutale konsekvenser, mens fortellingen «Julaften» handler om et barn som steller til jul for sin ubehjelpelige mor, i en tilværelse like sørgelig som en skillingsvise, men ikke uten håp. Fortellingene i «A for Agnes» er skrevet i et nøkternt og presist språk. De skildrer barns råhet og brutale virkelighet på realistisk vis. Samtidig tar fortellingene alltid barnas parti, og viser sårbarheten, men også styrken, barn har overfor omgivelsene sine og egne grenser.

«Passio et miraculi beati Olavi» het den håndskrevne boken som på slutten av 1100-tallet gjorde helgenkongen Olav Haraldsson berømt over hele det kristne Europa. St.Olav var godt kjent i Norge og Norden lenge før det, siden mirakler, helbredelser og religiøse syn i hans navn hadde versert på folkemunne helt siden kong Olav hadde falt på Stiklestad i 1030 og kisten med hans lik var blitt plassert i den nye Kristkirken i Nidaros. - De første, skriftlige kilder er to skaldekvad fra 1030-årene som forteller om at folk kom langveis fra for å be til helgenkongen. Også Adam av Bremen nevner i sin kirkehistorie fra 1075 at det skjer store helbredelsesundere ved Olavsalteret i Trondheim, sier dr phil Øystein Ekroll ved Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR). Tredje utgave Det er den legendariske erkebiskop Øystein Erlendsson som regnes som forfatter av den første, skriftlige samlingen av Olavsmirakler. «Passio Olavi» eller «Fortellingene om den hellige Olavs lidelse og undere» ble til på slutten av 1100-tallet, da erkebiskopen bygget opp Nidarosdomen til å bli et europeisk pilegrimsmål og en sterk base for kirkens makt, både økonomisk og politisk. Etter reformasjonen gikk håndskriftene med Olavsundere tapt, men større og mindre deler er senere gjenfunnet i klosterarkiver i England og Frankrike. Det var disse manuskriptene som var grunnlaget for nynorskutgaven som ble gitt ut i Eiliv Skards oversettelse til 900-års jubileet for Stiklestad i 1930. - Erkebiskop Øystein hadde førsteutgaven i 1180, så kom Eiliv Skard på nynorsk i 1930 og nå gir NDR ut en helt ny utgave til 150-års jubileet i 2019 på moderne bokmål, sier Ekroll. Tekstene er oversatt av Lene Dåvøy og illustrert med fotografier av resiealteret Håkon Guldvåg laget til en pilegrimsreise til Roma. Der ble alteret stjålet og har siden ikke kommet til rette. Hverdagens mirakler Ny forskning, blant annet doktoravhandlingen til tsjekkiske Lenka Jirouskova ved Universitetet i Freiburg, har funnet frem til flere mirakelfortellinger enn i utgaven fra 1930. - Nå kjenner vi til omkring 50 St.Olavsundere fra hele Europa, nedtegnet i løpet av middelalderen, sier Ekroll. De fleste av dem handler om hverdagslige ting som kan hende alle. Vi kommer egentlig mye nærmere vanlige menneskers hverdagsliv i disse fortellingene enn vi gjør i de tradisjonelle sagaene, sier Ekroll. Ofte handler miraklene om mennesker som blir reddet fra havsnød, eller en avling som var nær ved å gå tapt. En bonde som får mange kalver et år eller brød som blir til stein i bakerovnen. Vi hører om blinde som får se, lamme kan gå og barn som har forsvunnet eller er i fare og som foreldrene finner igjen. Pluss en fortelling om en munk som har konstant ereksjon og har løsunger over hele Nidaros. Hvordan det går med ham kan vi ikke engang fortelle om i et bluferdig og saklig program som MUSEUM. Vi får nesten bare henvise til helgenkongen selv og mirakelsamlingen «Passio Olavi». I MUSEUM forteller Øystein Ekroll om bakgrunnen for boken og grunnlaget for Olavskulten på 1100-tallet. Direktør og teolog Steinar Bjerkestrand leser fra boken og kommenterer flere av underne. Medvirkende: Steinar Bjerkestrand og Øystein Ekroll. Programleder Øyvind Arntsen. Bakgrunnsmusikk : Pasacaglia av Bach, spilt på Nidariosdomens orgel av tidligere domkantor Per Fridtjof Bonsakesen. Sendt første gang 19/10 2019

På vei til Roskilde-festivalen, i en Golf full av narkotika, havner kompisgjengen til Cato i en alvorlig bilulykke. Men det er på sykehuset de virkelige farene lurer.Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekker seg fra det morsomme til det triste og rørende, og gir et originalt og overraskende innblikk i livet på skyggesiden i det moderne Norge.Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken Vest See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Villmarksleir i Skottland, diverse avrusningsklinikker og fengselsopphold: Cato har prøvd det meste for å bli ren - foreløpig uten hell. Men denne gangen er det noe som er annerledes.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekke See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

“Sadisten var en karismatisk dude, som sadister ofte er.” Før Cato vet ordet av det har Sadisten tatt over livet og leiligheten hans, og han har ingen idé om hvordan å bli kvitt ham.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekke See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Det å finne en kjæreste er vanskelig nok fra før, hvordan er det når begge er avhengig av stoff? Situasjonen er ekstrem, men problemstillingene veldig gjenkjennelige.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekker seg fra det morsomme til det triste og rørende, og gir et originalt og overraskende innblikk i livet på skyggesiden i det moderne Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En romantisk komedie fra virkeligheten, om to narkomane som finner sammen i desperasjonen over at det er herointørke i Bergen.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekker seg fra det morsomme til det triste og rørende, og gir et originalt og overraskende innblikk i livet på skyggesiden i det moderne Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En periode finansierer Cato misbruket sitt ved å stjele og videreselge bøker. I hælene hans jager vekteren de kaller for Krabbekloen. Problemene oppstår når Cato forelsker seg i goter-jenten bak kassen.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekker seg fra det morsomme til det triste og rørende, og gir et originalt og overraskende innblikk i livet på skyggesiden i det moderne Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Pushing, tigging, stjeling og heleri av dagligvarer. Cato gir en gjennomgang av de vanligste måtene å finansiere dopmisbruk på.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekke See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hun ender opp som finans-arbeider i Dubai, han som gatenarkoman i Bergen. Men på ungdomsskolen var de bestevenner.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekker seg fra det morsomme til det triste og rørende, og gir et originalt og overraskende innblikk i livet på skyggesiden i det moderne Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En dag Cato er på Rema1000 for å stjele frokost, går han forbi stativet med nylonstrømper. Det gir ham en idé som skal få store konsekvenser.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekker seg fra det morsomme til det triste og rørende, og gir et originalt og overraskende innblikk i livet på skyggesiden i det moderne Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

På vei til Roskilde-festivalen, i en Golf full av narkotika, havner kompisgjengen til Cato i en alvorlig bilulykke. Men det er på sykehuset de virkelige farene lurer.____________________________________________Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiLaget med støtte fra Fritt ord og Sparebanken VestPodkasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P)______________________________________Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekker seg fra det morsomme til det triste og rørende, og gir et originalt og overraskende innblikk i livet på skyggesiden i det moderne Norge. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mens Cato Mong-Hansen sonet en fengselsdom i 2010, begynte han å skrive på en selvbiografi fra et over ti år langt liv som gatenarkoman i Bergen. Fortellingene herfra er utgangspunktet for podkasten Nålebyen. Historiene strekker seg fra det morsomme til det triste og rørende, og gir et originalt og overraskende innblikk i livet på skyggesiden i det moderne Norge.Last ned Bergens Tidendes nye app BT Lytt, og få tilgang til alt lydinnhold fra BT.Appstore eller Google PlayFortalt av: Cato Mong-HansenProdusent: Henrik Hylland UhlvingLyd, musikk, produksjon: Hans Kristen HyrveIllustrasjoner: Kristian P og AntiPodcasten er en videreutvikling av universet Nålebyen, etablert i kortfilmen ved samme navn fra 2015 (av: Kaspar Synnevåg, Henrik Hylland Uhlving og Kristian P) See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jesus forteller liknelser og historier. Han svarer sjelden ja og nei når autoriteter kommer til ham med spørsmål. Det er herfra de såkalte kristne verdier kommer fra, og de er gjenkjennelige for de fleste av oss. Derfor er jeg heller ikke redd for å lese bibelske lignelser for barn av alle slag. Historiene beriker samtaler også med voksne uten tro og med annen religion. Tomm Kristiansen er journalist og forfatter

Fortellingene i denne episoden ble fortalt på vårt live arrangement i Kristiansand, sommeren 2018. Birgitte Stien Nordbø forteller om et hevnforsøk som ikke går helt etter planen. Marthe Wilhelmsen gir oss historien om "the one that got away".

Fortellingene i denne episoden ble fortalt på vårt live arrangement i Kristiansand, sommeren 2018. Bjørg Øygarden forteller om et tannlegebesøk på fremmed grunn. Fredrik Langmark gir oss historien om da han ble starstruck, og kanskje litt overmodig, på sett.

Fortellinger i Bibelen handler om vanskelige familiebånd, uvennskap, sjalusi og oppbrudd, om forsoning, håp om en større horisont og målsetting for livet. Og dette blir ikke først og fremst formidlet gjennom bud og regler, men gjennom fortellinger vi alle kan kjenne oss igjen i. Dette visste også Jesus godt. Det var derfor han fortalte lignelser. Henrik Syse er filosof, forfatter og fredsforsker.

Fortellingene i Nikolaj Frobenius novellesamling "Alle mine demoner" tar ofte utgangspunkt i helt hverdagslige situasjoner, men raskt begynner tilværelsens skjøre fasader å slå sprekker. Hør ham her i samtale med sin redaktør Morten Moi.

  Denne podcastepisoden går raskt gjennom noen karakteristiske trekk for GTs fortellinger: 1. De er korte og med få detaljer 2. De presenteres som sanne historier 3. Repetisjoner brukes for viktig stoff 4. De er ærligere enn annen litteratur fra samme tid og sted 5. Det gis få «moralske» kommentarer og leseren må derfor bedømme […]

Fortellingene om Andre verdenskrig gjennomsyrer hele samfunnet vårt. Men hva skjer når du bærer på en historie som du ikke kan fortelle? Med snille tyskere og slemme nordmenn. Av Ida Karine Gullvik.