Bogafjellkirke

17.mai er en festdag. Gjennom fortellingen om Daniel i løvehulen, Aristoteles' visjon om demokratiet og Paulus' ord om rettferdighet stilles det viktige spørsmål: Hvordan lever vi med mot i møte med press? Hva betyr det å leve i Guds rettferdighet som gis gjennom troen på Jesus? Og hva er målet for vårt samfunn og vår tro? Hva er viktigst i møte med frihetens ansvar og troens forpliktelse? Prekenen er en oppfordring til å forvalte både demokratiet og troen, til ære for Gud og til velsignelse for våre barn og vårt nabolag.

I anledning 80 år siden frigjøringen 8.mai 1945. Det finnes en kraft som holder, i krig og fred, i frykt og håp: evangeliet om Jesus Kristus. Når alt rystes, finnes det en kraft som bærer. Evangeliet om Jesus er ikke bare en idé, det er Guds kraft til frelse. Vi hører om Daniels venner som ble kastet i ildovnen, en erfaring ikke langt unna det fellesskapet og den frykten som møtte ungdommmer fra hele Norge i motstandskampen under okkupasjonstiden. Og vi hører om Kåre, og hans siste ord til sin forlovede. Hvilke ildovner står du foran? Hva ville du nevnt i din siste hilsen? Og den dagen dine barn stiller deg til ansvar for hvem du tror på; er du forberedt; har du glemt det eller har du gitt opp?

Hva har dekkskift og disippelen Tomas til felles? Uansett hvor vi er i livet, trenger vi å vite at noe bærer. Vi møter disippelen Thomas som ikke ville tro før han fikk kjenne Jesu sår, og vi møter oss selv når vi spør: "Holder dette? Bærer det jeg har blitt fortalt?". Det handler om overganger, sår, frykten for garasjen og behovet for nåde – og om å få høre de livgivende ordene: "Dette klarer du. Jeg har tro på deg."

Noen som husker sommeren 2018, da det var så varmt? Men hvem husker sommeren 2019, da det var så ekstremt mye blomstring? For i tørketiden året før, søkte røttene dypere for å finne næring. Hvor går du? Og vet du, at uansett hva du opplever av tørke, vinter eller høst, så kommer det alltid en ny blomstring? Kanskje vi mennesker er litt mer lik trær enn vi er klar over?

Hva gjør du med Jesus? Livet består av valg – små og store, synlige og skjulte. Noen valg former oss for alltid. På terskelen til påske møter vi to personer som sto overfor det samme valget: Maria og Judas. Hun valgte å knele for Jesus, han valgte å selge Jesus. Med utgangspunkt i TV-serien Adolescence, som skildrer hvordan små valg kan lede til fatale konsekvenser, speiles disse to personene i våre egne liv. Hvor lett er det ikke å miste perspektivet, å trekke seg unna litt etter litt? Hvordan kan vi, i stedet for å flykte, velge å knuse vår egen krukke og gi det beste vi har? 

I møte med mørket som omgir oss – både i verden og i våre egne liv – roper Jesus oss ut til liv og lys. Men hva holder oss tilbake? Er det frykten, smerten eller følelsen av utilstrekkelighet? Må vi ha alt på stell før vi kan ta imot Guds hjelp? I denne prekenen reflekterer vi over hvordan Gud gjør sitt største arbeid i huler – fra Josef i brønnen og Daniel i løvehulen, til Lasarus grav og Jesu egen oppstandelse. Torstein snakker om hvordan troen ikke handler om å være "klar", men om å svare på kallet. Jesus kaller oss ut av utilstrekkelighet og inn i takknemlighet. Ut av religion og opp i relasjon. Er du klar til å ta steget ut av mørket? Til å velge troen, takknemligheten og livet? Lytt til prekenen og bli utfordret. For Jesus står utenfor din grav og roper: "Kom ut!" Prekenen avsluttes med sangen "Du vet väl om at du er värdefull" av Ingmar Olsson.

Sauer kjenner igjen stemmen til sin hyrde. Vi blir stadig bombardert med mange stemmer som forsøker å påvirke oss. Hvilke stemmer er verdt å lytte til? Jesus kaller seg "Den gode hyrde som gir sitt liv for sauene". Dette gir oss god grunn til å søke å kjenne igjen stemmen hans. Så står oppfordringen igjen til oss å fortsette å søke etter Gud i en til tider hektisk hverdag. For noen ganger må man gjerne rydde vekk bråket for så å finne Gud i den skjøre stillheten.

Historien om Jesu møte med Marta og Maria er en perfekt tekst på en morsdag, fordi teksten løfter opp kvinnene og plasserer Maria på samme linje som de øvrige disiplene. Maria velger den gode "porsjon" står det i grunnteksten, en del av menykartet som er helt gratis. Hva ville du spurt Jesus om? Hva ville han sagt deg? Det kan koste å følge Jesus, men å ta til seg ordene hans er gratis og døgnåpent. Hvis ikke Jesus får tjene oss med sitt ord, gir vår tjeneste for ham ingen mening. Alt vi gir tilbake er en respons i takknemlighet. 

Det går en linje av tillit. Fra Jesu handling, til offiseren i Kapernaum, helt til Roma og videre over havene til Jæren i nord og Gahna i sør, til plantasjene i Amerika til hverdagslivet på Bogafjell. En tillit som er helt avgjørende for oss, det er en kime til å gå ut og gjøre det gode - i Jesu navn. For på den måten gjenkjenner vi kongen!

Lidelse må ha en grunn, hevdes det.  I Bibelen kommer hjertets gråt og fortvilelse til uttrykk, også gjennom sterke spørsmål. Vi har lett for å tro at Gud bare finnes i svaret. Han er like mye tilstede i spørsmålet. For Jesus blir spørsmålet "Rabbi, hvem har syndet, han selv eller hans foreldre siden han ble født blind?" en døråpner. På samme måte kan du la spørsmål være døråpnere, for det er aldri stillstand rundt Jesus. 

"Hvem sier dere at jeg er?" spør Jesus. Ikke bare disiplene som fulgte ham da, men også til kirken som følgar ham i dag. Vi stilles overfor dette spørsmålet, også når vi ser at å følge Jesus leder oss inn i det ukjente. Vår bekjennelse er en forankring, ikke forsikring.

Kjenner du igjen et nytt år når det kommer, eller en klar vinterdag når den er her? Vi vet ikke hvordan livet blir, men når vi opplever lidelser - eller håp - så kjenner vi det gjerne igjen når vi først treffer på det. Slik kan det også være med frelsen. Og kanskje er det de gamle blant oss, som beskriver håpet best, fordi deres liv har erfart at ting kan gå bra. Slik presten Sakarja ikke visste hva Guds frelsesplan var, kjente ham noe igjen i barnet han holdt i armene, hans egen sønn Johannes. 

Når Jesus i Matteus 11:29 sier: «Jeg er mild og ydmyk av hjertet», peker han på sin egen karakter og sin innstilling til deg. Samtidig kommer Jesus med en invitasjon: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile».  Kanskje ikke de første egenskapene du ser etter hos en leder, en du ville følge? Jesu invitasjon forteller oss at vi kan ta av det som tynger , og ta på det han vil gi, et åk som setter oss fri. Ydmykhet er ikke noe Jesus krever av deg før han vil ta deg inn til seg. Det er helt enkelt en beskrivelse av veien tilbake til ham. 

USAs president JFK huskes blant annet for sine velvalgte ord i sin innsettelsestale 20.januar 1961: "Spør ikke hva ditt land kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for ditt land". Trofasthet har et element av forpliktelse i seg. Dette kommer særlig fram i lignelsen om talentene. Tjeneren som gravde ned sin talent uten å drive handel, kjente ikke herrens trofasthet. Og kjenner vi ikke Guds trofasthet, kan det være vanskeligere å tjene ham. Og vi må aldri miste av syne at Guds trofasthet ovenfor oss, førte ham like inn i dødens mørke.

Hva om Jesus gjorde ting for sin egen skyld. Tenk om han gikk i synagogen "for å få noe ut av det". Den barmhjertige samaritanen handler om å vise godhet, men uten Jesus blir det loviskhet og moralisme. Men med Jesus og Guds godhet kan vi forstå mer av hva det vil si å møte vår neste, ta opp vårt kors og ta med vår lidelse og lidenskap til kirka. Vi beklager dårlig lyd i dette opptaket.

Med utgangspunkt i Jesu ord fra Bergprekenen "Elsk dine fiender" (Matteus 5,42) snakker byprest Frode Helvig om åndens frukt, vennlighet. Det handler også om hvordan vi tar imot en fremmed. Frode deler også fra Byprestens viktige arbeid i Sandnes. 

Overbærenhet. Og hvor viktig det vil være de neste 25 årene. Overbærenhet er “å bære over med”, rett oversatt “holde tilbake vrede”. Det handler om utholdenhet, om å tåle det vanskelige. Det handler om tilgivelse, om ikke å forhaste seg å ta igen. Er du overbærende, da har du en tålmodig forventning til forandring. Og kanskje den personen du trenger å vise mest overbærenhet, er deg selv? Sjekk instagramprofilen @bogafjellkirke for illustrasjonsbilder.

Fred. Det betyr ikke fredfylt, men er frukten fra korsets to armer: Freden oppover mot Gud, som vi får gi videre til hverandre sammen med Jesus, og livet som bringer fred, det som strekker seg ut mot mennesker i tilgivelse + I dåpen fikk vi del i oppstandelseslivet, et liv i tilgivelse, et liv i fred. For å tilgi må vi også vedstå oss at vi har begått urett og selv ha mottatt Guds tilgivelse. Vi må erkjenne at urett er begått mot oss, for tilgivelse er ikke å glemme eller feie under teppet. Det er å tilgi slik Gud har tilgitt oss. Kun da kan vi strekke ut hender mot hverandre og bære den frukt som heter fred.

Hvis det er et kaos hjemme, er det ikke sikkert du ønsker å ha besøk. Da Jesus kom til Marta og Maria, var det bare en av dem som satte seg ned for å høre hva Jesus hadde å fortelle. Hva er det Jesus har å gi hvis vi bare setter oss ned?

Det er gøy å være glad, det gøy å glede andre og det er gøy å kunne glede seg med andre. Ironien er at hvis andre er glade på tidspunkt vi ikke er glad, kan det gå begge veier. For noen av oss er glede et vell av følelser, men glede er også et valg. Utfordringen er at vi bindes så fort av ytre forhold, men evangeliet er at vi ikke er bundet! Vi skal få "glede oss i Herren". En glede som ikke avhengig av den situasjonen du er i, som ikke overser den sorg og smerte livet gir, men  jo mer den vokser og blir en del av meg, jo mer glede kan jeg gi til de som er rundt meg. "Glede i Herren" er et håp som strekker seg utover dette livet, og inn i det evige.

Kjærlighet er et dominerende tema rundt oss, samtidig er det lengsel etter kjærlighet over alt. Når kjærlighet er nevnt blant Åndens frukt, betyr det at Ånden selv vil sette oss i stand til å elske som Jesus. Den korte definisjonen er slik: Gud er kjærlighet. Kjærlighet er hvem Gud er. Det betyr at vi bare kan lære hvem Gud er ved å ta imot den kjærligheten han gir. Og her er nøkkelen: Målestokken for vår kjærlighet til andre, er Guds kjærlighet til oss. Guds kjærlighet er ikke en sentimental følelse, det er en kjærlighet som koster, det er en kjærlighet som handler.

Vi har lett for å bli engasjert i store tall. I fortellingen om Filip og den etiopiske hoffmannen får vi høre hvordan Filip blir sendt av gårde for å møte bare ett menneske.

I møte med vonde livserfaringer kan mange ønske å gjemme seg bort eller føle seg på avstand fra Gud og medmennesker. Å føle seg svak kan virke som et nederlag. Hvordan kan øve oss i å tenke helt motsatt, at sårbarhet kan gi oss styrke? Hva sier Bibelen om åndelig styrketrening? Anne Margrethe Ree Sunde er sokneprest i Hinna menighet i Stavanger og vert for podcasten Sårbarhetspodden. Sjekk denne hvis du vil høre mer om sårbarhet og åndelighet.

Vi får den menigheten vi vil ha. Vi blir eldre, men blir vi bedre? Som menighet eller enkeltpersoner er vi ikke immune mot trender eller endringer. De kan skje raskt eller gradvis. Spørsmålet er hvordan vi vil det skal påvirke oss. Skal vår menighet klare å møte endringer, må vi være trofaste. Trofasthet handler om kontiunitet, av og til på tross av hva vi føler for. De første kristne “holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene” og de “delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det (...) og de var godt likt av alt folket". Alt dette hadde de lært av Jesus. Kan vi lære noe av det samme? Prekenen tar utgangspunkt i Apg. 2, 42 - 47.

Denne prekenen avslutter temaserien om bønnen tilknyttet "Herrens bønn". "For riket er ditt og makten og æren i evighet" er en statement. Jesus bruker de samme ordene i det vi kjenner som misjonsbefalingen: "Jeg har fått all makt i himmel og på jord, gå derfor!" De siste ordene Jesus sier til sine disipler henger sammen med det siste menigheten sier som sitt tilsvar til Herrens bønn. Det handler om noe kontinuerlig, en misjonal identitet. Det er ord det går an å handle på. Ja, noen må gjøre det i tro hvis Guds rike fortsatt skal spre seg. Og i det arbeidet vet vi at Jesus har fått all makt og han er med alle dager inntil verdens ende. Som Andy Dufrense i "Frihetens regn" handler vi på et håp. Vi har derfor alt å vinne, ingenting å tape.

Livet er en kamp. Det finnes fristelser og det finnes ondskap, det er ingen hemmelighet. Hvordan skal vi da møte det? Det handler om utholdenhet; nøkkelen til utholdenhet er lidenskap; nøkkelen til lidenskap er hensikt; og nøkkelen til hensikt, er perspektiv. Syvende bønn i "Herrens bønn" handler til syvende og sist om vårt forhold til Gud. Prekenen tar utgangspunkt i Hebreerne 11 og 12,1-3. 

I den sjette bønnen i "Herrens bønn" ber vi vår Far om tilgivelse, og vi forplikter oss til å tilgi andre. Hva vil det si å tilgi? Må alt tilgis, eller finnes det hendelser som er utilgivelige? Og hvilken funksjon har bønn i denne sammenhengen? Dagens predikant er Nadine Vaagen, prostiprest i Sandnes.

Vi fortsetter undervisningen tilknyttet bønnene i "Herrens bønn". Vi har et språk for når vi har lyst på mat, “Jeg er sulten”. Vi har også fått et språk for å stille en annen sult også: “Gi oss i dag vårt daglige brød”. Hva kan dette daglige brødet være? Hvorfor er det så viktig? Fortellingene om Jesus som viser seg for disiplene har noe felles. Jesus må spise for at disiplene skal kjenne han igjen. For du kan ikke være noen andre enn deg selv når du spiser. Og vår himmelske Far vil gi oss det vi trenger, når vi trenger det. Han vil gi deg i dag ditt daglige brød.

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden.

Noe gjør vi fordi vi vil, noe gjør vi fordi andre vil. Noe gjør vi fordi vi har nytte av det, noe fordi det får bedre konsekvenser for andre. Hva er egentlig Guds vilje? Hva ber du om når du ber "La viljen din skje på jorden slik som i himmelen?" I denne prekenen reflekterer Torstein over Guds vilje, og hvorfor Jesus må ha hatt både en guddommelig og en menneskelig vilje. 

Foreningen mellom himmel og jord er det hele bibelfortellingen handler om. Derfor holder ikke Jesus seg i trygge områder. Hvorfor gjør vi det, da, egentlig? Tredje bønn i Herrens bønn, “La riket ditt komme”, er en bønn med konsekvenser. Det er en stadig påminnelse om at Guds rike må bes fram, det må kroppsliggjøres gjennom vi som tror at det er mulig. Jesus er stedet der himmelen og jord overlapper, det er der vi ønsker å være, egentlig. Prekenen tar utgangspunkt i hendelsen der disiplene får se Jesu herlighet og fortellingen om Sakkeus.

Hvis noen har brukt navnet ditt da du var i rommet, handler det om påkallelse og tilstedeværelse. I andre bønn av "Vår Far" fusjoneres det absolutt trivielle og allmenne (NAVN) med det absolutt atskilte og opphøyde (HELLIG). Gud har et navn, og han er tilstede der vi påkaller han. Derfor ber vi: La navnet ditt helliges, "Kom og la oss få se hvem du er." 

Bønn er selve pusten i et kristent liv. Stopper bønnen kan det få alvorlige konsekvenser for troen. Derfor trenger vi å styrke våre erfaringer ved bønn, som enkeltpersoner og som fellesskap. Disiplene ba Jesus "Lær oss å be!", og han lærte oss "Herrens bønn", et rammeverk for bønnelivet med 8 enkeltstøende bønner. Den første bønnen "Vår Far i himmelen" er direkte adressert og direkte meningsfull. Følg vår nye temaserie om bønnen Jesus lærte oss.

Her finner du prekenen fra Allehelgensdag 2023. Utgangspunktet er nest siste episode av The Chosen sesong 3 og Matteus 11, der Johannes spør Jesus "Er du den som skal komme?" Dette spørsmålet syns passer godt på allehelgen, dagen for å minnes de som har gått foran, våre kjære som ikke er her mer. Sorgen, fortvilelsen og tvilen kan få oss til å spørre “Hvem er du, som sier at du er oppstandelsen og livet? Er du den som skal komme, Jesus?” Vi kjenner igjen tvilen når vi møter den. Kjenner vi Jesus også? Vi beklager dårlig lydkvalitet på denne episoden.

Hvem sier nei til en invitasjon? Jesu lignelse om det store gjestebudet (Luk 14) og helbredelsen av den døvstumme (Mark 7) setter rammen for dagens preken. Det er ikke bare gaven som koster. Det kan koste å invitere også. Og det kan koste å gi et svar. Når Jesus inviterer til fest, så er det en ting som står i veien for de fleste. OBS! I bildet om togsporene, bruker Torstein feilaktig ordet "sviller". Det er ikke alltid prekenen går på "skinner"!

Hva er grunnen til at du ønsker mer lagringsplass? På hardisken, på telefonen, i garasjen eller på hytta? Er det ikke bedre å utnytte lagringsplassen du allerede har? Kanskje du hadde en tanke om at hvis jeg bare finner et sted å lagre dette, kan jeg ta vare på det. For til slutt å oppleve at mer plass til lagring, bare fører til mer å holde orden på, mer rot. Hvordan kan troen overleve midt i alt det meningsløse? "Du fyller ikke ny vin i gamle vinsekker," sier Jesus. Spørsmålet er om du vil leve i den nye tiden Jesus kommer med, eller om du vil fortsette i den gamle der du føler deg mer komfortable.

Hvem er Jesus når dagene ikke er hverdag, men et mas og et kav? "Kom til meg alle dere som har tretthetsbrudd, alle dere som opplever knekkpunkter, og jeg vil gi dere hvile." Eller? Etterfølgelse av Jesus - det var ikke ment å være stress eller mas. Min byrde er lett, sier Jesus. Hvordan? Prekenen tar utgangspunkt i Matteus 11,28-30.

Det er lite nåde om dagen. I hverdagen kan det være fint å gi seg selv litt nåde. Men har du tenkt over at det er Jesu nåde du trenger? Jesus starter hele sin gjerning med å proklamere "et nådens år". Men vet vi hva nåde er før vi trenger det? Og, er det slik at vi heller leter etter mening enn å gripe tak i nåden? Hør sokneprest Torstein Eidem Nordal reflektere over disse spørsmålene med utgangspunkt i Lukas 4,14-30.

Vi kan oppleve ikke å ha ord på alt vi erfarer. Kan Bibelen hjelpe oss? Sammen med menighetspedagog Elise Sviland tar sokneprest Torstein Eidem Nordal oss med gjennom 7 ulike fortellinger fra Bibelen: Vi møter 7 damer i 7 erfaringer: skyld, skam, frykt, avsky, sinne, sorg og glede.

Tittelen er ikke rettet til søndagens tale, men Bergprekenen, Jesu programavtale. Matteus lukker Bergprekenen ved å sitere Jesu lignelse om de to husbyggerne. Tømmermannen Jesus gjør sitt ord gjeldende for om huset blir stående, eller ikke. Og som veimarkeringer på en fjelltur legger Matteus ut tråder for å få tilhørerne til å følge Veien. Vi har også veimerker i menigheten vår for å gjøre Jesus sett, trodd og etterfulgt. Hva er din innstilling til dem?

Semesteret er i gang, og vi går inn til gudstjeneste med - forventninger? Jesaja gikk inn i Herrens tempel og fikk erfare Guds hellighet. Men det stoppet ikke der. Han opplevde syndenød. Men det stoppet ikke der. Han opplevde tilgivelse. Det stoppet ikke der heller. Han ble kalt, og sa "Her er jeg. Send meg!". 

I barnedåpen sier vi at barna er "Guds barn". Når vi ber Herrens bønn, sier vi "Vår Far". Når Paulus skriver til menighetene, kaller ham dem "søsken". Vi er en familie, vi har kristne brødre og søstre over hele verden. Bare i vår egen menighet har vi ulik alder, bakgrunn og interesser. Det er troen som samler oss som en storfamilie. Når var sist du kunne bruke dette begrepet om menigheten? Torstein reflekterer over at kanskje ikke utfordringen er om vi kaller menigheten for familie eller ikke, men om vi makter å følge det opp eller ikke.

Den store fortellingen er Guds fortelling. Det er historien om skapelse, frelse og gjenopprettelse. I den store fortellingen er du inkludert. Gud har skapt deg, frelst deg og ønsker å utruste deg til all god gjerning. Bibelens fortellinger har blitt lest og tolket i flere tusen år. Det er forskjellige måter å fortelle historien på, men for kirken er det Jesu død og oppstandelse det avgjørende.

Gud har skapt oss ulike og gitt oss forskjellige gaver. Han vil at vi skal jobbe sammen i enhet og bygge kirken, som er Kristi kropp. Til dette uttrykker Paulus det vi definerer som den femfoldige utrustningen (Ef 4,7; 11-13) Jesus har gitt disse gavene til hver enkelt av oss. Jesus var ikledd alle utrustningene Kol 2,3 Vi kan kjenne om utrustningene stemmer overens med vår personlighet, men ingen av oss har alle fem, vi har ulike styrker. Hva er din?

Alle kan lede noen andre. Enten i venneflokken, i familien, gjennom yrkesliv eller personlige interesser kan vi havne i situasjoner der vi må ta ledelsen. Jesus hadde sine måter å lede på. Forrige samling leste vi Lukas 10,1-12 Her kan vi lese hvordan Jesus inviterer disiplene til å være en del av hansnoppdrag. Han kontrollerer ikke, men sender dem ut frigjort for å tjene. Vi kan finne flere spor av Jesu lederskap der han forbereder lærlingene til å lede.

Sokneprest Torstein tar her utgangspunkt i Lukas 10,1-12 der Jesus sender ut sine disipler to og to. Historien forteller oss viktige prinsipper i oppdraget kirken - og alle kristne - har fått, å fortelle de gode nyhetene:  1. Det er Jesus som sender 2. Bønnog utfoldelse hører sammen 3. Du er ikke sendt alene 4) Jesus sender oss til fredens mennesker. Spørsmålene er: Hvem sender Jesus deg til? Hvem sender Jesus deg sammen med? At Gud er med oss er en bekjennelse vi må holde fast med når det stormer rundt oss, om jorden rister i Tyrkia og Syria, om den brenner i Ukraina eller om den tørker i Somalia. 

Misjon er en del av Guds vesen, det er slik han er. Og han har kalt oss til "å gjøre disipler" mens vi gjør alt det andre som vi pleier å gjøre til daglig i vår hverdag. Midt i dette er det et løfte, at Jesus skal være med alle dager. Dette er andre preken om vårens tema "Agenda1: Et liv i fellesskap og etterfølgelse", og innsettelsesprekenen til kappelan og ungdomsprest Andreas Lunde.