Podcasts about hukommelsen

Marit møtte en tøff utfordring da hun ble rammet av en betennelsestilstand i tarmen, noe som etterlot henne med langvarig utmattelse. Selv etter at betennelsen ble behandlet, fortsatte utmattelsen å henge ved. Hukommelsen sviktet, hodet kjentes som bomull og hun prøvde å fokusere på å komme seg igjennom dagene til det ikke gikk lengre. Med styrke og utholdenhet begynte Marit en reise for å finne tilbake til seg selv, en dag om gangen.I begynnelsen av hennes reise hjalp jeg henne med verktøy gjennom kurset. Men i året som har gått har jeg ikke lenger en del av hennes prosess, derfor var det nå spennende å høre hvor langt hun hadde kommet på veien tilbake til sitt fulle liv.Det er inspirerende å høre om Marits vei og de skrittene hun har tatt for å gjenoppbygge seg selv. Håper at denne episoden kan gi mer kunnskap og hva som kan forårsake langvarig utmattelse, og gi mer kunnskap om hvordan men kan jobbe seg ut av en slik situasjon.Følg meg gjerne påDoktor Laila Five (@doktorfive) • Instagram-bilder og -videoerBalansert av Doktorfive – Nevroplastisk behandlinglailafive (@doktorfive) | TikTokmail: post@doktorfive.noDisclamer: innholdet i podcasten er ment som generell helseopplysning og erstatter ikke medisinske råd eller behandling. Har du spørsmål om din medisinske tilstand må du kontakte egen lege. Selv om mange alvorlige symptomer som deles i denne podcasten er nevroplastiske, så bør annen fysisk sykdom alltid utelukkes av lege, før legen din kan vurdere om tilstanden er nevroplastisk Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortiden lever i vår hukommelse på en dynamisk måte. Vi husker ikke fortiden slik den var, men slik vi rekonstruerer den på nytt hver gang den gjenkalles.Nok en gang skal jeg snakke om våre holdninger og innstillinger til livet, og jeg skal snakke en del om hvordan hukommelsen fungerer. Hukommelsen vår er ikke som et videopptak fra fortiden, men snarere noe vi rekonstruerer og modifiserer hver gang vi gjenkaller det på nytt. Det vil si at vi i høy grad er med på å forme vår egn fortiden på nytt, hver gang vi vandrer tilbake i tid med tankene våre. Dette har også en helt konkret innvirkning på strukturene i hjernen vår og hvordan minner skriver seg inn i våre mentale mønstre. Negative minner lagrer seg på en måte som kobles opp mot negative følelser, mens positive minner vil legge seg på andre steder i hjernen og knytte seg til positive følelser, opplevelser av mestring også videre. Dersom vi rekonstruerer gamle minner og vonde erfaringer med en litt mer oppløftende holdning, legger vi et filter over disse minnene som gjør at de i mindre grad avstedkommer frykt og usikkerhet neste gang de dukker opp. Dermed er det litt avgjørende for vår psykiske helse at vi behandler vår fortid med omhu, eller at vi er litt mer bevisst på hvordan vi rekonstruerer vår egen fortiden i det løpende narrativet vi har om oss selv. Dette ble kanskje litt kronglete formulert, men jeg håper å oppklare dette i den kommende timen her på SinnSyn. Velkommen skal du være! Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Ugens Kraniebrud får du de bedste kraniebrudstykker, der er blevet sendt i ugens løb. I lørdagens program skal vi høre, om tynd bjergluft kan styrke hukommelsen og hvad vi skal bruge celebritykultur til. Medvirkende: Kamilla Miskowiak & Helle Kannik Haastrup. Vært: Julie Meldgaard HarboeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

En tur op i den tynde bjergluft kan måske hjælpe mennesker med psykiatriske sygdomme, der har hukommelses- og koncentrationsbesvær. Det skal et nyt forskningsprojekt på Københavns Universitet undersøge. Forhåbningen er, at hjernen kan helbrede sig selv, hvis den får mindre ilt via luften, vi indånder. Men hvorfor har iltprocenten indflydelse på hjernens kognitive evner? Hvorfor oplever mennesker med bipolar lidelse eller depression i højere grad kognitive vanskeligheder? Og hvordan kan hjernen reparere sig selv? Det kan du blive klogere på i dagens program. Medvirkende: Kamilla Miskowiak, professor på Institut for Psykologi ved Københavns Universitet, og Martin Korsbak Madsen, postdoc ved neurobiologisk forskningsenhed på Rigshospitalet. Vært: Maja Jensen. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvornår begynder et barn at kunne huske? Hvordan undersøger man det, når barnet ikke kan tale endnu? Hvor i hjernen sidder hukommelsen? Hvorfor er hukommelsen så vigtig? Hvad er forskellen på hukommelsessvigt og demens? Gæster: Gunhild Waldemar, Peter Krøjgaard og Thomas Thaulov Raab. Vært: Peter Lund Madsen. Redaktør: Morten Krøgholt. (Sendt første gang 11. april).

“Glemmer du, så husker jeg det ord for ord…” Sådan lyder det i Liva Weels klassiske hit ‘Glemmer du' fra 1932. Men det er faktisk ikke helt rigtigt. For vi husker ikke verden ord for ord i al dens detaljerigdom. Vores hukommelse er nemlig ikke helt så tilregnelig, som vi måske går og tror. Det fortæller hukommelsesforsker Thomas Alrik Sørensen i ugens episode, hvor han gennemgår, hvordan hukommelsen virker - og kommer med fire skarpe pointer omkring, hvad vi kan bruge den viden til i vores dagligdag. Blandt andet fortæller han, at vores minder ikke er helt så robuste, som vi måske går og tror. De ændrer sig nemlig med tiden, og hver gang vi genkalder et minde, så risikerer vi at ændre en smule på det. Anledningen er HjerneForums nye bog, der i år har hukommelsen som tema, og Thomas Alrik Sørensen er desuden redaktør på bogen. Medvirkende: Thomas Alrik Sørensen, lektor på Centre for Cognitive Neuroscience på Aalborg Universitet og redaktør på HjerneForums nye bog ‘Hukommelsen og Hjernen.' Podcasten er støttet af Lundbeckfonden. Link til HjerneForums hjemmeside. Link til Brainstorm-artiklen ‘Forskere leverer hård kritik af hypet døds-studie' Link til gamle Brainstorm-episoder om hukommelse: Eksamen på hjernen: Sådan husker du bedst dit pensum, sæson 1, episode 17. Falske minder: Hvorfor kan man huske noget, der aldrig er sket?, sæson 2, episode 7.

Den russiske invasion fortsætter i Ukraine, og de første flygtninge er kommet til Danmark. Ifølge de ukrainske myndigheder har krigen kostet 2.000 civile liv i skrivende stund. De forfærdelige begivenheder har i denne uge fået Brainstorm til at rydde fladen og lave en sær-episode, der handler om, hvordan vi bedst muligt tager os af de potentielt traumatiserede flygtninge. I en farlig krisesituation vil kroppen og hjernen gå i akut alarmberedskab. Men fortsætter alarmberedskabet, længe efter personen er kommet i sikkerhed, er der fare for, at det kan udvikle sig til PTSD,  fortæller Karen-Inge Karstoft, der forsker i PTSD - Posttraumatisk stressforstyrrelse. I ugens episode prøver Jais og Asbjørn at sætte sig ind i, hvad det vil sige at lide af PTSD, hvorfor nogle rammes, mens andre går fri, og hvordan man behandler tilstanden. Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden.  Medvirkende: Karen-Inge Karstoft, lektor på Institut for Psykologi, Københavns Universitet. Jessica Carlsson Lohmann, Klinisk forskningslektor på Københavns Universitet og Leder af Kompetencecenter for transkulturel psykiatri i Region Hovedstadens Psykiatri. Links til Brainstorm-artikler: Frygt, bekymring og apati: Din personlighed påvirker, hvordan du reagerer på krigen i Ukraine Disclaimer: I ugens episode får vi sagt, at du kan læse en Brainstorm-artikel om PTSD, men den bliver først udgivet fredag formiddag d. 4 marts, hvor den vil kunne læses på dette link eller på Videnskab.dk. Den er desværre ikke tilgængelig i skrivende stund.

Jeg vil altid være i tvivl. Der har været tidspunkter i mit liv, hvor jeg troede jeg ville få brug for det at tro - det viste sig at det havde jeg ikke.  Men jeg kan på den anden side heller ikke afvise at Gud eksisterer. Vores virkelighedsopfattelse er i virkeligheden ikke som vi tror. Hukommelsen trækker på alle mulige erfaringer vi har og sætter dem sammen. Den tilføjer  noget ekstra og lidt der minder om noget lignende vi har oplevet. Vi går og smålyver lidt for os selv hele tiden. 

Transkripsjon: Vi må hele tiden være oppmerksomme på nye innntrykk samtidig som vi må ta vare på de inntrykkene vi nettopp fikk, altså en balanse mellom nytt og nesten-nytt. Denne kortidshukommelsen skiller seg fra langtidshukommelsen, og er den hukommelsen vi hele tiden må ha i det som kalles arbeidsminne. Når vi får nye inntrykk, som er helt nødvendige for oss, må vi ha en mekanisme for at disse nye inntrykkene ikke overskriver de inntrykkene vi fikk like i forveien. De er jo enda ikke lagret i noen langtidshukommelse. Hukommelsen om det vi nettopp har erfart ligger ikke bare i pannelappene og våre kognitive deler av hjernen, men også i dypere strukturer. Og denne hukommelsen må ikke forstyrre nye inntrykk for det ville ødelegge både vår opplevelse av her-og-nå, men også vår opplevelse av det som nettopp hendte. En ny studie viser hvordan hjernen ordner dette, i alle fall hos mus. Studien viser at hjernen beskytter hukommelsen mot sammenblanding ved å endre signalene i nervecellene slik at de gamle erfaringene blir liggende på tvers av de ny, slik som når vi roterer et ark med papir og begynner å skrive på kantene for å unngå å overskrive det som allerede er der fra før. Det kalles orthogonal endring. Ved å gå nærmere inn i dette kunne forskerne identifisere to typer nerveceller som utenfra så identiske ut, men der noen var stabile og tok imot inntrykk, mens andre var ustabile og på et vis flyttet hukommelsen. Vi har lenge vist at denne beskyttelsen av gamle intrykk fra å bli overskrevet av nye inntrykk var helt nødvendig. Denne studien er den første som viser hvordan det faktisk skjer. https://www.quantamagazine.org/the-brain-rotates-memories-to-save-them-from-new-sensations-20210415 --- Send in a voice message: https://anchor.fm/viten-paa-kort-tid/message

Sofia Cerqueira har i en periode overtaget Hospital Prison University Radio og det er med stor glæde og sorg at vi her præsenterer hendes radiomontage 'En samtale om at miste hukommelsen'. Sofia er en skrivende og skabende person som selv har haft berøring med det psykiatriske system. Programmet handler om mistet hukommelse. Hvordan det kan opleves, når minder forsvinder, når man bliver svigtet af sin egen hjerne og af det sundhedssystemsystem, der skulle passe på en. I programmet fortæller Sofia, Jamila, Anne og Mikkel om deres egne oplevelser med mistet hukommelsen. Undervejs læser Fine Gråbøl op fra sin roman Ungeenheden, der udkommer i foråret 2021. Varighed 60 min.

Hvad forstås ved begrebet “hukommelse”? Hvornår virker hukommelsen godt, hvornår virker den mindre godt og hvorfor? Psykologen ser nærmere på hvad psykologien har bidraget med af indsigter, når det gælder forståelsen for de dele af vores kognition, som går under betegnelsen “hukommelsen”.

Der har været tre versioner af Rune. Den første version døde samtidig med, at han så sin storebror dø. Den version, der fulgte, var mest bare voldelig og tørstig. Den tredje version af Rune er han ved at skabe nu. Rune ser sig selv i spejlet og taler om timerne på hospitalet, de søvnløse nætter og om, hvordan man egentlig ved, hvem man er, når man ikke kan huske sin barndom.Reporter: Liva Manghezi.

Nogle gange, arbejder vores hukommelse imod os. Eller det kan i hvert fald føles sådan. Det kan for eksempel være, når vi glemmer navne, datoer og aftaler. Men det kan også være frustrationen over ikke at kunne huske ting fra sin barndom eller ting, der skete for få dage siden. Omvendt kan det også være frustrerende ikke at kunne glemme. I dag dykker vi ned i hukommelsens mysterier, og vi forsøger blandt andet at finde ud af, hvorfor vi ikke kan huske noget fra vores tidlige barndom, og om traumatiske minder kan blive fortrængt fra hukommelsen, så man ikke længere kan huske det. Medvirkende: Dorthe Berntsen, Jakob Christensen, Henning Lindberg og Andrew Davidson. Vært: Maja Jensen.

John Christian Elden er advokat og politiker for Høyre See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

John Christian Elden er advokat og politiker for Høyre. I denne podcasten snakker vi om dynamikken i rettssalen, symbiosen mellom media og politiet, juss vs politikk i et spillteoretisk perspektiv, mediedekningen av Tom Hagen, Jensen, Greven og Bhatti-sakene, bestefaren, hukommelsen, pensjonere seg og søvn.Hør Wolfgang Wee Uncut i SpotifyHør Wolfgang Wee Uncut i Apple PodcastSe Wolfgang Wee Uncut på YoutubeUkentlig Nyhetsbrev (påmelding her) Wolfgang Wee Uncut HjemmesideInstagramFacebookTwitterFor podcast tips, podcast anbefalinger, podtoppen, podcast toppen, podkast og en oversikt over alle episodene med Wolfgang Wee Uncut, besøk https://www.pod-cast.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Forfatteren John Erik Riley utforsker minner og fortrengning i sin nye bok "Det jeg var".

Hvor langt kan du huske tilbage i dit liv? Nogle kan huske tilbage til 2-års-alderen, andre har først erindringer fra 3-4 års-alderen, og for andre fortaber erindringerne sig når de når ned til 7 år. Du er, hvad du husker… Det er vores motto i dag i Kraniebrud, for det handler om hukommelse – det handler om at huske, men det handler også om at glemme. Du får blandt andet fornøjelsen af en ”hukommelses-atlet”, der fortæller om, hvordan han træner til Europamesterskaberne i hukommelse. Medvirkende:Osman Skjold Kingo, Lars Christiansen og Steen Hasselbalch. Vært: Ditte Maj Gregersen

In episode 6 (of 8) from "In Search of Lost Time" - Marcel is remembering a different part of his past, many years later than his childhood in Combray. The fragments of early life keep warming up and appearing vividly for him. Marcel husker plutselig et annet rom, en annen tid, fra sin fortid som ung person. Hukommelsen bringer frem nye fragmenter levende tilbake, mens han fortsetter å gradvis drømme seg innover til tidligere perioder av livet sitt. Enjoy!

Hukommelsen vår er veldig dårlig. Hvor dårlig spør du? Dette innslaget svarer på dette, og hvordan forbedre hukommelsen din. Men hvor høy var EGENTLIG Manut Bol? Repporter i saken var Nora Næss Holm.

Dag og Gunnar er alene i studio denne uka, og selv om de begge er blitt nesten blinde har de fortsatt talens gave. Det er politisk ukorrekt å kalle folk for dumme, men vi gjør det likevel og mener de som ikke får barn burde få belønning. Hukommelsen er det ingenting i veien med og heldigvis for Gunnar er han immun mot fylleangst. Hva har prinsesse Diana, Alexander Kielland-ulykken og Ayatollah Khomeini til felles? Og hvorfor driver Dag og lukter på hendene til sønnen sin? Alt dette drukner egentlig i ubetydelighet når Gunnar omsider deler av sine fyllehistorier og kommer ut av skapet med sine egentlige karriereambisjoner. Kanskje det burde finnes noe som heter podcast-angst? Referanser: -https://www.theguardian.com/media/2019/sep/19/why-cant-we-agree-on-whats-true-anymore -http://vampus.blogspot.com/2019/10/aap-usosialt-ikke-gjre-endringer.html -Hodebry podcast: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hodebry/id1293395399 -Dags "Emokrati": www.dagsoras.com/emokrati -Gunnars foto: http://www.civix.photo

Dag og Gunnar er alene i studio denne uka, og selv om de begge er blitt nesten blinde har de fortsatt talens gave. Det er politisk ukorrekt å kalle folk for dumme, men vi gjør det likevel og mener de som ikke får barn burde få belønning. Hukommelsen er det ingenting i veien med og heldigvis for Gunnar er han immun mot fylleangst. Hva har prinsesse Diana, Alexander Kielland-ulykken og Ayatollah Khomeini til felles? Og hvorfor driver Dag og lukter på hendene til sønnen sin? Alt dette drukner egentlig i ubetydelighet når Gunnar omsider deler av sine fyllehistorier og kommer ut av skapet med sine egentlige karriereambisjoner. Kanskje det burde finnes noe som heter podcast-angst? Referanser: -https://www.theguardian.com/media/2019/sep/19/why-cant-we-agree-on-whats-true-anymore -http://vampus.blogspot.com/2019/10/aap-usosialt-ikke-gjre-endringer.html -Hodebry podcast: https://podcasts.apple.com/no/podcast/hodebry/id1293395399 -Dags "Emokrati": www.dagsoras.com/emokrati -Gunnars foto: http://www.civix.photo

Det sier Ylva Østby, som er ekspert på hukommelse. Skriv ting ned!, er rådet hun gir oss i denne episoden. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Denne episoden er et opptak av Psykologisk salong 12. Mars, "Hukommelsen, kan vi stole på den?» "Jeg kan huske det som om det var i går". Noen ganger husker vi hendelser og opplevelser så tydelig og så klart at det selv etter flere år fortsatt føles så tydelige at det bare er til å strekke ut hånden for å gripe dem. De fleste har også en opplevelse av at uansett hvor tydelige disse minnene er, så viser de seg etter nærmere ettersyn å kanskje ikke være helt riktige? Kan vi stole på hukommelsen vår? Når kan vi stole på at det vi husker er riktig? Hvorfor husker vi enkelte hendelser bedre enn andre? Er noen bedre til å huske enn andre, og kan vi trene oss til bedre hukommelse? Hvorfor husker vi noen ganger ting som ikke har skjedd? Dette, og mer tok vi opp på Psykologisk salong på Bruket 12. Mars. Med oss på laget hadde vi Ylva Østby og Pål Johan Karlsen. Østbye er hukommelsesforsker, psykolog og forfatter og har skrevet boken Å dykke etter sjøhester. Karlsen er redaktør for www.psykologisk.no og har blant annet skrevet bøkene Hva er hukommelse? og Slik får du bedre hukommelse. Psykologisk salong er en møteplass for psykologer, psykologfaglige og andre interesserte. Salongen drives av Emma Lennox, Maria Jones og Øyvind Halsøy. Samtalen på Bruket ble moderert av Emma Lennox

  Huskelihusk  

Løs og lettbeint prat om terror

Ikke bare én, men to ganger fortalte han Frp-lederen om Ulf Leirsteins seksualvaner. Men Men Siv Jensen husker ikke møtene med Jon Gåsvatn, og husker ikke, er også svaret fra resten av partiledelsen. - Hukommelsen vår er lunefull, sier nevro-psykolog Og varslene fortsetter å renne inn til partiene. Nå er det bare Rødt som ikke har fått varsler, MDG og Senterpartiet har fått fem hver Arrangerte ekteskap skal vurderes som tvangsekteskap hvis en av ektefellene mente seg utsatt for press, mener Arbeiderpartiet. Skal norsk politi etterforske thai-konenes storfamilie i Thailand?`

Hukommelsen påvirkes for mange sclerosepatienter. Er påvirkningen reel, eller er der andre årsager til at mange med sclerose oplever at huske dårligere. I denne Cirkusudsendelse taler Charlotte og Anders om hukommelse, og om hvordan hukommelsessvigt påvirker dem. Rix Untidt er også inviteret med i samtalen, fordi han ved meget om emnet. Link til udsendelse med Mette Ellermann: http://bit.ly/17tGXRD