Podcasts about hjernen

Vi mennesker er helt ville etter å sammenligne oss med hverandre. Det er en dypt menneskelig aktivitet, og den er så urettferdig! Hjernen vår er rigget slik at vi sammenligner vår egen rotete innside med andres (tilsynelatende) rolige utside. Hjernen vår gjør dette på automatikk, ofte for å beskytte oss og passe på at vi også får en del av kaka. Nedsiden er at vi alt for lett for å føle oss små og bakpå.Heldigvis finnes det en nydelig, effektiv vei ut av elendigheten, slik at du kan feire deg selv midt i alt sammen.I skuff nummer 5 i Kongens Kommode får du veien fra feil til fri,.Du får også vite hva i all verden dette har med champagne og potetgull å gjøre ...

Er barnet mitt avhengig av skjerm? Eller av noe annet? Og hva er avhengighet, egentlig? Hjerneforsker Marte Roa Syvertsen forklarer hva som skjer i hjernen når belønningssystemet og dopamin tar over. Vi skiller mellom vaner, sug og avhengighet, snakker om når «giret» overstyrer «bremsen» i hjernen, og at denne "bremsen" modnes sist hos barn. Vi sammenligner skjerm og alkohol og kommer med konkrete råd til hva foreldre kan gjøre for å være barnets "brems" når de raske dopaminene frister. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen, aktuell med Hjernen – en biografi, tar oss med på en nevroplastisk reise gjennom livets viktigste øyeblikk – fra fosterlivet til alderdommen. Vi snakker om hvordan erfaringer, tanker og vaner fysisk former hjernen, hvorfor enkelte minner og traumer fester seg, og hva som skjer i hjernen når vi blir forelsket. Til slutt gir Syvertsen sine beste tips for bedre hjernehelsen – og hvordan ulike tiltak faktisk bygger om hjernen over tid. For mer fra Marthe:instagram.com/marte_roa_syvertsenBoken: Hjernen en biografiwww.martesyvertsen.noVil du teste BookBeat? Nå får du 45 dager gratis. Gå inn på bookbeat.no og bruk koden legeromlivet i et ord, eller gå inn på bookbeat.no/legeromlivet.Tusen takk til ukens sponsor IF forsikring, if.no/kritisksykdom.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer med hjernen vår og spesielt hos den nye generasjonen, og hvorfor føles den “ødelagt”?I denne episoden går vi i dybden på hjernen og hvordan samfunnsutviklingen de siste 20 årene har påvirket hjernen vår, spesielt hos de unge. Du får møte forskningssjef Marte og samfunnsengasjerte Helene som selv stilte dette spørsmålet i en kronikk. Marte gir oss dybdeinnsikt i hjernenes utvikling, og hvordan sosiale medier, digitalisering og uro som trekker fokuset vårt i alle retninger, har påvirket oss. Helene deler opplevelser fra “eget hode”, men også samfunnet rundt seg, der hun har stått midt oppi utviklingen som en del av den nye generasjonen. Videre reflekterer de rundt hvorfor det føles som at hjernen vår har blitt litt ødelagt, og hvordan vi kan skape rom for økt tilstedeværelse og ro, i både hjerne og kropp.Sammen med Jimmy ser de på hvordan det trengs en dypere debatt rundt hvordan hele samfunnet har endret seg, forbi inntoget av sosiale medier og ned i rotårsakene. Der vi kan fokusere på hva vi som samfunn kan gjøre sammen for å koble oss mer på hverandre igjen.Marte Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling og forskningssjef på Drammen sykehus. Hun har en doktorgrad i nevrologi - ungdomsepilepsi og hjernens pannelappsfunksjoner. Hun er aktiv spaltist i Tidsskrift for Den Norske Legeforening og har skrevet artikler for NRK, Dagbladet, Aftenposten, Drammens Tidende og Vårt Land. Som lege og forfatter bak “Hjernen - En biografi” som kom ut i 2025, men også "Menneskehjernen – farlig og fantastisk" og "Ungdomshjernen – vill og visjonær", brenner hun for formidling av kompleksiteten i hjernens funksjoner gjennom foredrag og populærvitenskapelige tekster.Helene Asphaug jobber på Norli og er student ved Universitetet i Oslo, der hun studerer litteraturvitenskap. Hun har bakgrunn fra lektorstudiet og ønsket å bli norsklærer, men hennes brennende ønske for litteratur og tekstens kraft gjorde at hun ønsket å fordype seg ytterligere. Helt siden sin egen ungdomstid har hun engasjert seg rundt hvordan samfunnet har påvirket henne og de unge rundt seg, som gjorde at hun begynte å dele sine refleksjoner rundt dette. Helene sitt engasjement er nå blitt til kronikker for NRK og andre medier, som har skapt stort engasjement rundt dette temaet.God lytting!

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Først ut forskning på krigsskader på Gaza – men hvordan gjør man forskning i en krigssone (1–3)? Tilgjengeligheten av essensielle medisiner er kritisk lav i området (4). Et globalt samarbeid skal kartlegge primathjernens milliarder av celler og forbindelser de neste 25 årene (5). Risikoen for prematur død har falt globalt, men utviklingen er svært ulik mellom regioner (6). USA blokkerte FNs erklæring om ikke-smittsomme sykdommer, som var forventet godkjent i september (7). En svensk studie viser at juridisk kjønnsskifte er svært stabilt over tid (8). CT-undersøkelser før graviditet kan være assosiert med økt risiko for spontanabort og misdannelser, men sammenhengen er kompleks (9). Premature barn har noe lavere skoleprestasjoner, men sosiodemografi veier tyngre enn når i svangerskapet man blir født (10). Og årets Ig Nobel-priser går til forskning på hvitløk i morsmelk, teflon i mat og alkoholens effekt på språk (11). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/10/podkast/redaktorens-hjorne-94-forskning-i-en-krigssone-kartlegging-av-hjernen-ig-nobel-prisene Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I august måned erklærede den FN-støttede overvågningsenhed IPC officielt hungersnød i Gaza By og omegn. Over en halv million mennesker sulter. På verdensplan står 1,4 millioner mennesker i samme alvorlige situation. Ifølge WHO oplevede hele 673 millioner mennesker at sulte i 2024. Og hvis du ikke får nok mad, sætter kroppen gang i en kaskade af ændringer. Ikke mindst i hjernen.  Hvad der helt præcis sker - og hvordan sult påvirker psyken - kan du blive klogere på i ugens episode af Brainstorm.  Her undersøger vi blandt andet, hvordan sult påvirker dig efter bare få timer - og på meget længere sigt. Endda i flere generationer.  Medvirkende Louise Torp Dalgaard, ph.d., professor, Institut for Naturvidenskab og Miljø, Roskilde Universitet. Forsker i vores stofskifte.  René Klinkby Støving, speciallæge i Endokrinologi, ph.d., professor, Klinisk Institut, Syddansk Universitet. Forsker i anoreksi. Redaktion Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Eva Berg Søndergaard, Christoffer Bjerre og Benjamin D'Souza Studier, vi nævner i afsnittet: Artikel om 'The Minnesota Starvation Experiment' Forskernes resultater fra Minnesota-eksperimentet, som blev udgivet i 1950'erne  Det hollandske kohortestudie om børn, hvis mødre havde sultet René Klinkby Støvings studie om anoreksi og kognition Videnskab.dk-artikler, der har inspireret os: Hvordan reagerer kroppen på sult? Derfor sultede forsøgspersoner i videnskabens navn Store opdagelser: Epigenetik – arvelige påvirkninger og forandringer Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden.

Høsten kan være vakker, men for mange kommer den med tunge tanker, uro og depressive følelser, men akkurat som naturen - kan vi lære å skifte farger og finne lys på nytt.Så mange som 10-15 % av alle i Norge sliter med mørketiden -  og her ser vi litt på hvorfor dette skjer og ikke minst;  hva kan vi gjøre med det?I denne episoden ser vi nærmere på hvordan hjernen reagerer på mørketid, vi kobler dette opp til "The happiness Setpoint" som handler om vår individuelle og grunnleggende følelse av tilfredshet.  For de med et høyt setpoint vil ha mer å gå på når de mørke dagene setter inn.   Bare ca 50 % av dette er genetisk - og resten kan du faktisk gjøre noe med.  VI kommer med flere konkrete verktøy som kan gi lys i hverdagen - men du må gjennomføre - regelmessig for å få en effekt.  Episoden er full av  kunnskap, latter og gode strategier for å skape mer ro og håp i en tid som ellers kan føles tung.  Noen punkter fra episoden:  Hva skjer i hjernen ved høstdepresjon?Når dagene blir kortere og mørkere, får hjernen mindre dagslys via øynene.Dette påvirker hypothalamus, som styrer søvn, appetitt og hormoner.To viktige ting skjer:Melatonin (søvnhormonet) produseres mer → du blir trøttere og mer sløv.Serotonin (lykkebalansen) synker → du får lettere nedstemthet, uro eller cravings etter raske karbohydrater.Resultatet blir en "kjemisk ubalanse" som føles som tristhet, håpløshet og mangel på energi. Hjernen tolker dette ofte som fare eller mangel – og setter i gang negative tankemønstre ("vinteren blir lang", "det blir verre og verre") The happiness Setpoint Forskning innen positiv psykologi og lykke (bl.a. Sonja Lyubomirsky, Ed Diener og Martin Seligman) peker på at hver av oss har et slags grunnivå av lykke eller tilfredshet vi tenderer til å vende tilbake til over tid. Dette nivået er delvis genetisk og biologisk betinget, omtrent som personlighetstrekk.Studier antyder at ca. 50 % av vårt lykkenivå er genetisk bestemt, ca. 10 % handler om livsomstendigheter(økonomi, helse, bosted osv.), mens de siste 40 % påvirkes av hvordan vi tenker, handler og forholder oss til livet.Link til den sorte og hvite ulven som Rita snakker om - en fin øvelse å gjøre for å forstå deg selv litt bedre. https://www.ritatellefsdal.no/news/2021/2/28/den-indre-kampen 

Hva om nøkkelen til mer energi, motivasjon og livsglede ikke handler om viljestyrke men om å forstå hjernen din på en helt ny måte?I denne episoden har vi med oss Anniken Binz, mentaltrener, foredragsholder, surfer og forfatter av boken "Finn din superkraft." Hun kaller seg selv en “endringsnerd”, og deler hvordan vi kan skape varige endringer gjennom å leke oss frem til en hverdag vi elsker, i stedet for å tvinge oss selv gjennom disiplin og selvkontroll som stadig svikter.Samtalen handler om:-Hva Anniken legger i begrepet superkraft og hvorfor vi alle har en og hvordan finne den.- Hvorfor viljestyrke alene sjelden fungerer og hvordan vi kan skape endringer som varer.- Hvordan mentaltrening og bevisst bruk av hjernen henger tett sammen med biohacking og neurohacking.- Surfing, flow state og hva havet kan lære oss om balanse og tilstedeværelse. Hva du lærer av å øve på noe i lang tid og så endelig får du det til? Kroppens reaksjon på havet og hva matcher med våre verdier? Dette er individuelt for oss. Janteloven og hvordan det er i California? hvordan er nordmenn sammenlignet med Amerikanere? Hva Anniken har lært der borte? Hvordan er det å jobbe Amerikanere?-Autensitet som største kraft i livet. Vi snakker om hvordan hjernen hele tiden vil beskytte oss for farer og hvordan den skaper noe som ikke egentlig er der.- Hvordan vi kan trene hjernen til mer emosjonell stabilitet og drivkraft i en hektisk hverdag. - Hvordan bygge opp selvfølelsen? Hvordan kan vi endre dette?- Hvorfor mange feiler når de prøver å endre vaner og hvordan hjernens programmering egentlig fungerer.- Annikens personlige hacks for motivasjon, balanse og livsgnist.-Vi snakker om janteloven og dette at vi sammenligner oss med andre, hvor kommer det fra?-Hvordan Anniken kan hjelpe oss med å bygge oss opp fra innsiden? Hvem er hennes kunder? Personlig utvikling er fortsatt reaktivt nytt i Norge. Mentaltreneren Anniken gir råd ikke bare spør spørsmål. Kan alle endre seg? Hvordan roe ned nervesystemet? Kan vi endre oss hele livet?-Vi snakker til og med om politikk i denne episodenAnniken gjør komplekse temaer enkle og tilgjengelige, og hun deler konkrete verktøy du kan ta i bruk allerede i dag. Dette er en episode full av inspirasjon, hjerneforskning og praktiske råd for deg som ønsker å biohacke både hjernen og livet ditt.Du finner Anniken her:https://www.annikenbinz.com/Bok - https://www.ark.noInsta - @annikenbinz og ikke minst link til hennes kurs:https://www.annikenbinz.com/megboosthttps://www.annikenbinz.com/recode-you-onlineTakk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: bio60 @osloskinlabBoken vår BIOHACKING, - 21 uker på BESTSELGERLISTEN den finner du her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? Mail: christin@kongresspartner.no

Gjest: Laila Five. Lege og spesialist innen stressmedisin og nevroplastisitet, podcasten Dr.Five og forfatter av boken Hjernens hemmelige språk. Visste du at hjernen kan skru på smerte, utmattelse og andre symptomer – selv når kroppen egentlig er frisk?I denne episoden av Helsetipspodden møter jeg Laila Five, som er aktuell med boken Hjernens hemmelige språk. Hun forklarer hvordan hjernen og nervesystemet spiller en avgjørende rolle i mange kroniske plager, og hvordan vi kan lære å tolke og påvirke hjernens signaler for å bli friskere. Noe av det vi snakker om:Hjernen som kroppens vokter: Når vi utsettes for stress, tolker hjernen det som fare og kan aktivere “beskyttelsesreaksjoner” – som smerte, utmattelse eller sykdomsfølelse.Nevroplastiske lidelser: Når symptomer som smerter, svimmelhet eller utmattelse varer i mer enn 3–6 måneder uten medisinsk forklaring, kan de skyldes et uregulert nervesystem. Stress og hormoner: Symptomer blir ofte verre når nervesystemet er uregulert – f.eks. under overgangsalder eller ved menstruasjon.Smerte etter skade: Selv når en skade er leget, kan hjernen fortsette å sende ut smerte-signaler hvis den forbinder situasjonen med fare.Laila deler også sin Friskere liv-modell: 6-trinns metode for å regulere nervesystemet og skape varig endring:Kartlegging: Oppdage om du har et uregulert nervesystem.Bli kjent med nervesystemet ditt: Finne ut hva som trigger stress i ditt liv.Gi opp kampen: Å integrere aksept for der du er akkurat nå, å bli trygg og få tro på deg selv. Kropp–sinn-forbindelsen: Ovenfra og ned - trygge med tankene. Nedenfra og opp - vise kroppen fysisk at det du gjør er trygt. Omprogrammere hjernen din: Trene hjernen med visualisering og trygghetsøvelser.Gjør endringen varig. For noen kan det gå raskt, mens for andre kan det ta tid. Denne episoden gir deg forståelse og innsikt i hvordan du kan samarbeide med hjernen og nervesystemet for å bli friskere fra kroniske lidelser. Laila finner du her:Doktor FiveInstagramDoktor Fives podcastBok: Hjernens hemmelige språkAnnette finner du her:NervusklinikkenInstagramReklame:10% rabatt på rødlysterapiapparatet FlexBeam. Rabattkode 'helsetipspodden'10% rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'Vagus & Mindfulness dag i Oslo 25. oktober✨ Takk for at DU lytter til Helsetipspodden! ✨Del gjerne episoden med noen du kjenner som lever med kroniske smerter eller helseplager.Jeg blir utrolig glad om du legger igjen en god omtale eller vurdering i din podcast-app

I denne episoden møter jeg lege Laila Five, spesialist i allmennmedisin og aktuell med boken Hjernens hemmelige språk: nevroplastisitet – 6 trinn som revolusjonerer måten du forstår smerte og utmattelse på.Vi snakker om hjernens fantastiske evne til å endre seg, og hvordan tankene våre kan påvirke alt fra smerte og allergier til energinivå og immunforsvar. Hva er egentlig nevroplastisitet, og hvordan kan det forklare symptomer som kjennes fysisk, men som ikke alltid har en fysisk skade som årsak?Du får høre om konkrete teknikker som Pain Reprocessing Therapy, hvor vi kan reprogrammere hjernen når den har koblet ufarlige triggere til symptomer som smerter eller utmattelse.Laila formidler også om toleransevinduet, hva som skjer når vi er utenfor det, og små grep du kan bruke for å hente deg inn igjen i hverdagen.For mer fra Laila:Boken: Hjernens hemmelige språkinstagram.com/doktorfivedoktorfive.noØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å regulere store følelser kan være vanskelig – selv for oss voksne. For barn, som har en umoden hjerne i utvikling, blir det enda mer utfordrende. Hva skjer egentlig i hjernen når følelsene tar overhånd? Og hvorfor er pannelappen så viktig for selvkontroll og regulering? Sammen med hjerneforsker Marte Roa Syvertsen får vi et innblikk i hvordan hjernen utvikler seg, hvorfor det er så vanskelig å "holde hodet kaldt", og hva vi voksne kan gjøre for å hjelpe ungene våre med å finne roen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan vores hjerner være så avancerede – og samtidig så lette at manipulere? Hjernen belønner os, når vi bliver vrede, og søger konstant anerkendelse fra flokken – præcis de mekanismer, som kan udnyttes af dem, der vil splitte og manipulere. Flemming Splidsboel spørger videnskabsjournalist Charlotte Koldbye – som er forfatter til flere bøger om hjernen – hvorfor vi er biologisk sårbare over for manipulation, og hvordan hjernens fejl og belønningssystemer gør os til oplagte mål. Få forklaringen på, hvorfor vrede mobiliserer stærkere end positive følelser, og forstå, hvorfor algoritmer og den menneskelige hjerne er så farlig en cocktail. Og hør hvordan dagdrømme og kedsomhed kan beskytte mod manipulation – og hvorfor ingen af os kan sige os helt fri fra at være påvirkelige. DE F*CKER MED VORES HJERNER er en serie i 6 afsnit om desinformation i en verden, hvor viden er blevet til våben. Seniorforsker Flemming Splidsboel fra DIIS, Dansk Institut for Internationale Studier, undersøger sammen med en række eksperter, hvordan manipulation rammer os – fra internationale konflikter til vores sociale mediefeed derhjemme. Hvem står bag? Hvad gør os sårbare? Og hvordan bliver vi bedre rustet til at håndtere det? Produceret med støtte fra Carlsbergfondet af Pretty Clear Science Communication. Musik og post-produktion af William Zinckernagel.

Du har sikkert hørt påstanden om, at nogle minder gør så ondt, at hjernen helt fortrænger dem. Den idé lever i bedste velgående i populærkulturen. Serien Sharp Objects, Broadchurch og filmen Memento fortæller alle historier om mennesker, der langsomt opdager skjulte traumer fra barndommen. På YouTube og Reddit kan man finde utallige beretninger fra folk, der mener at have genfundet fortrængte minder. Men kan man virkelig glemme traumatiske oplevelser - og senere huske dem igen? Det spørgsmål dykker vi ned i i denne episode, hvor vi undersøger, om hjernen virkelig rummer et hemmeligt kammer, hvor smertefulde barndomsminder gemmer sig. Rejsen efter svar fører os længere, end vi havde troet. Vi starter i 1800-tallet hos psykoanalysens fader Sigmund Freud, men undervejs støder vi også på nationalt massehysteri, en fejde mellem hukommelsesforskere og den såkaldte satanpanik, der lammede USA i 1980'erne og 90'erne. Lyt med og få svar på, hvordan hukommelsen egentlig håndterer traumer - og om den kan narre dig så meget, at din hjerne skjuler begivenheder fra dit eget liv. Medvirkende Charan Ranganath Leder af Dynamic Memory Lab og professor ved Center for Neuroscience and Department of Psychology på University of California, Davis.  Har forsket i hukommelse i over 25 år ved hjælp af billeddannelsesteknikker, computermodeller og undersøgelser af patienter med hukommelsesproblemer. Forfatter til bestselleren ‘Why We Remember: Unlocking Memory's Power to Hold On to What Matters'. Redaktion Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Eva Berg Søndergaard og Benjamin D'Souza Charan Ranganath besøgte København i forbindelse med arrangementet Science and Cocktails Copenhagen.  Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden.

I boken Our knowledge of the external world (1914, denne ut. 1993) drøfter Bertrand Russell forholdet mellom virkeligheten og våre mentale modeller av virkeligheten. Den avantgarde filosofen Robert Anton Wilson låner Russells argumenter i boken Quantum psychology (1990, denne utg. 2007), hvor han forsøker å bevise at mennesket har to hoder (!) Jeg vil kort gjengi Wilsons begrunnelser som er både selvfølgelige og oppsiktsvekkende på samme tid. De fleste mennesker er inneforstått med at vi lever i en objektiv virkelighet, eller at den objektive virkeligheten eksisterer utenfor oss eller omslutter oss. Den ytre virkeligheten blir tilgjengelig for oss blant annet via øynene. Ved hjelp av synet overføres ”energisignaler” eller ”bilder” av verden til hjernen som fortolker bildene og lager mentale representasjoner. Hjernen er en dirigent som setter sammen den innkommende informasjonen om den ytre virkeligheten til en indre modell av verden. Det betyr at vi lever i en ”ytre virkelighet” som vi lager bilder eller modeller av i vår ”indre opplevelsesverden”. Dermed kan man si at vi egentlig aldri har en direkte erkjennelse av den ytre virkeligheten. Det vi kjenner er de mentale modellene av den ytre virkeligheten som er konstruert inne i vårt eget hode. Det vi ser, som vi alminneligvis tror og mener eksisterer utenfor oss selv, eksisterer egentlig internt, altså inne i hodet. Alt vi tenker og vet noe om baserer seg på erfaring med egenkomponerte mentale modeller, noe som leder enkelte filosofer til å tvile på at verden over hodet eksisterer. Siden vi ikke kan erfare verden direkte, men gjennom våre egne modeller av verden, er det i prinsippet mulig at vi egentlig lever i en drøm hvor opplevelser av den ytre virkeligheten egentlig er et mentalt produkt av vår egen kreative bevissthet(!)Denne posisjonen kalles solipsisme, og den er ikke spesielt populær i vitenskapsteoretisk sammenheng. Solipsisme kommer fra latin sol som betyr alene, og ipsis som betyr selv. Dette er rett og slett en ganske merkverdig filosofisk posisjon som hevder at psyken er det eneste som eksisterer, og følgelig at verden og andre mennesker kun er et resultat av psykens egenkomponerte mentale forestillinger. Når verden ikke eksisterer og andre mennesker er et spillfekteri for min egen bevissthet, blir det vanskelig å forholde seg til noe som helst. Dermed unngår vi en solipsistisk konklusjon ved å anta at den ytre virkeligheten eksisterer. Det vi imidlertid kan utlede fra det ovenstående, er at vi ikke kan se eller erkjenne denne virkeligheten direkte. Vi ser en modell av den inne i vårt eget hode. Til daglig glemmer de fleste av oss at vi fortrinnsvis opplever vår egen modell av virkeligheten, hvorpå vi oppfører oss som om den indre modellen eksisterer utenfor oss selv. Faktum er at virkeligheten er ekstern og modellen er intern, og de to versjonene av virkeligheten okkuperer hvert sitt område. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En stille sommeraften på sofaen bliver Matilde afbrudt af et gennemtrængende skrig i babyalarmen. Hun skynder sig op til sin 1,5-årige søn og bliver mødt af et syn, der minder om en scene fra en gyserfilm: han sidder op i sengen og skriger med øjnene på vid gab.   Hendes søn har night terror. Eller på dansk: Søvnrædsel.  Et uhyggeligt fænomen, hvor børn vågner - pludseligt - og skriger eller græder voldsomt. De kaster sig rundt i sengen og har åbne øjne, men er ikke til at få kontakt med.  »Det var som om, han var besat af en dæmon,« siger Matilde. Men hvad i alverden sker der i hjernen på Matildes søn, når han vågner og skriger som en besat? Hvorfor sker det typisk kun for børn? Og hvad kan man gøre ved det?  Det undersøger vi sammen med søvnforsker Birgitte Rahbek Kornum, som tager os med på en rejse ind i den sovende hjerne.  Medvirkende: Birgitte Rahbek Kornum, professor på Institut for Neurovidenskab på Københavns Universitet, hvor hun forsker i søvnens biologi og søvnsygdomme.  Matilde Hørmand-Pallesen, journalist og mor    Redaktion: Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen og Benjamin D'Souza Hør mere om søvn i disse Brainstorm-episoder: Lucid dreaming: Kan man lære at styre sine drømme? (episoden om bevidste drømme, som Nana nævner) Berømt søvnteknik brugt af Edison og Dalí kan berige din kreativitet Birgitte Rahbek Kornums nye bog: Søvn er en superkraft - Hjælp dit skolebarn til at sove godt Studier om søvnrædsel: Overbliksstudie fra 2020, der bl.a. ser på, hvor udbredt natterædsel er Overbliksstudie fra 2022, der ser på flere nonrem-parasomnier Studie, hvor forskerne scannede hjernen hos en person med bevidste drømme Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden.

Kjennes det ut som du hele tiden jager etter mer – mer glede, mer mening, mer energi – men at gresset aldri føles grønt der du står? I denne episoden deler jeg hvordan du kan trene hjernen din til å finne ro, glede og tilfredshet akkurat her og nå, uansett hva som skjer rundt deg.✨ Du får høre:Hvorfor hjernen din er programmert til å legge mer merke til det som er galt, og hvordan du kan skifte fokus med bevisst mentaltrening.Hvordan en enkel takknemlighetspraksis kan forandre følelsene dine og fylle hverdagen med mer energi.En steg-for-steg sjekk-inn-metode som hjelper deg å justere kursen, så du lever mer i tråd med det som faktisk gir deg mening.Dette er episoden for deg som er klar for ekte endring og som vil bruke takknemlighet og mentaltrening til å skape et liv som føles godt på innsiden.Kjøp boken min "Finn Din Superkraft!" her:https://www.annikenbinz.com/finndinsuperkraftFå ukentlig påfyll her:https://www.annikenbinz.com/epost Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lige inden sommerferien faldt jeg over et citat af den amerikanske forfatter Matt Haig, som skrev noget i anledning af hans 50 års fødselsdag. Han sagde; "Don't think of it as getting older. Just think of it as getting closer to who you are."Det vækkede genklang. Jeg er 47, og jeg må indrømme, at jeg på den ene side er glad og taknemmelig over at være her. Det er jo ikke nogen selvfølge, at man lever længe nok til at begynde at føle sig ikke helt ung. På den anden side føler jeg mig nogle gange lidt gammel, og jeg er nogle gange bange for, at jeg ikke kan nå de vigtige ting, jeg gerne vil, fordi det måske er for sent.  Det fik mig til at reflektere lidt over det med at lære og udvikle, når vi bliver ældre. Er det for sent? Og hvordan holder vi hjernen frisk, så vi kan blive ved med at udvikle os og lære hele livet?Lyt med her og hør, hvad der først og fremmest skal til, hvis du vil holde dig i form mentalt hele livet.>> Se resten af noterne og links på min hjemmeside her.

I denne episode tager vi udgangspunkt i en tragisk og vildt fascinerende historie fra Pearl Harbor, hvor tre mænd blev fanget i totalt mørke i et sunket krigsskib og overlevede i op til 16 dage. Hvad gør det ved hjernen at være isoleret fra lys, lyd og stimuli? Vi taler hallucinationer, forvirrede tanker og 1950'er forsøg, hvor unge mænd fik penge for at ligge stille i papkasser og blive dummere.Kilder:Effects of decreased variation in the sensory environmenthttps://oce-ovid-com.proxy1-bib.sdu.dk/article/00002784-195408020-00004/HTMLThe motivating effects of exteroceptive stimulationhttps://archive.org/details/hebb1958On ‘modified human agents': John Lilly and the paranoid style in American neurosciencehttps://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6899429/Herzog, Land of Silence and Darkness, 1971 HDhttps://www.youtube.com/watch?v=xb1RlZ_FRh4Hvis du vil være med til at optage live med os på Discord kan dustøtte os på 10er og blive en af vores kernelyttere https://vudfordret.10er.app Du kan også tjekke vores webshop: bit.ly/vushop. Der er enhønsetrøje! Send os vanvittig videnskab eller stil et spørgsmål på facebook,Instagram eller vudfordret@gmail.com Tak til Christian Eiming for disclaimer.Tak til Barometer-Bjarke for Gak-O-meteret. Husk at være dumme

Hva gjør man når hjernen ikke lengre spiller på lag? Det spørsmålet måtte dessverre Ingrid Grimsmo Jørgensen, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet, ta stilling til etter at et septisk sjokk nesten tok livet av henne, og påførte henne en rekke kognitive skader. Ingrid er for mange best kjent som influencer på områdene antimobbing og inkludering, og for en engere krets kjent som konen til Sveinung (noen må jo være det også, så takk til henne for å ta en for laget!). Fra et sommerhus på stranden utenfor København, tar Jørgensen, Jørgensen og Pedersen (og faktisk, som det viser seg underveis, enda en Jørgensen) en prat om Ingrids historie. I en kronikk i Khrono og påfølgende artikler både i Khrono og GD har Ingrid valgt å dele historien om hvordan en serie hjerneinfarkt har skadet det viktigste arbeidsverktøyet hennes, og hvordan hun jobber hver dag for å mestre dette. Vi snakker om historien som ledet frem til situasjonen i dag, nevropsykologiske utredninger og rehabilitering på Sunnaas. Sveinung snakker om mennesker som spretter tilbake når de treffer veggen, Lars Jacob mimrer om Kjell Bækkelunds fingre, vi får besøk av en chihuahua og Ingrid holder oss på den smale stil. Vi drar fra vinbarer i København (selv om Ingrid vil bli der) til en samtale om ulike typer inkludering, skryter av Ingrids arbeidsgiver og NAV-kontakt og snakker om kalendre og utladede batterier. Ingrid hinter til at vi jobber for mye, Lars Jacob er i markedet for et dansk strandhus, Ingrid og Sveinungs barn gjør sin entre i samtalen og vi gleder oss over livet - tross alt. For det er fortsatt mye å glede seg til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvad nu, hvis vi kan begynde helt forfra, hver gang noget i vores krop eller hjerne går galt? Simpelthen skrue tiden tilbage til før en sygdom opstår og begynde igen ved at erstatte gamle celler, der har fået en skade, som gør os syge, med nye, unge celler. Hvor mange af de alvorlige sygdomme, vi slås med i dag, vil vi så kunne kurere? Det spørgsmål prøver forskere rundt om i verden for fuld kraft at finde svar på. En af de sygdomme, som er blandt de mest oplagte kandidater, er muligvis Parkinson's – og nogle af de forskere, som er længst fremme i forsøg med at bruge stamceller imod Parkinsons, er danske. Det gør dagens gæst i ’Du lytter til Politiken’ os klogere på, som er Politikens videnskabsredaktør Lasse Foghsgaard.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer egentlig når fokuset ditt forsvinner – og hvorfor er det så vanskelig å hente det tilbake?Hvordan kan det ha seg at telefonen din styrer livet ditt – uten at du engang legger merke til det?Og hva hvis årsaken til at du sliter med konsentrasjon, motivasjon og gjennomføring egentlig handler om indre uro og lav selvfølelse – mer enn skjermer og distraksjoner?I denne episoden av Level Up får du vite hva som egentlig styrer fokuset ditt og hva du kan gjøre for å ta det tilbake. Du får innsikt i hvordan underbevisstheten, gamle mønstre og frykten for å feile kaprer oppmerksomheten din og hvordan du kan bygge en indre trygghet som gir deg både ro og gjennomføringskraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvad skal vi dog med alle de såkaldte sociale medier? Hvordan er facebook endt som en døgnåben digital bodega? Hvorfor kan de ældre generationer ikke opføre sig ordentligt på internettet? Hvad kan de unge bruge TikTok og Snapchat til? Hvad gør den telefon, vi alle holder i hånden, ved vores hjerner? Hvordan skal det hele dog ende? Vært: Peter Lund Madsen. Gæster: Benjamin Rud Elberth. Redaktør: Morten Krøgholt. Glæd dig til dagens episode, som du nu kan høre i DR Lyd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sammenlignet med f.eks. en sjiraffunge er ikke den menneskelige babyen mye å skryte av. Sjiraffen er raskt oppe på egne ben, begynner å spise og virker klar for livet. Menneskebabyen derimot trenger hjelp til absolutt alt. Ingenting i topplokket virker å være rigget for livet på utsiden av mor. En ulempe umiddelbart, men på lang sikt en gigantisk fordel. Den menneskelige hjernens plastisitet er muligens det absolutt mest mirakuløse vi finner på denne planeten, så nå skal lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen ta oss på en fascinerende reise inn i denne mystiske geléklumpen vi alle har gjemt inni kraniet. Hjernen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Billetter her:https://rekommandert.com/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag har vi en spennende og innsiktsfull reise gjennom hjernens fascinerende livshistorie, i samtale med Marte Roa Syvertsen – lege, forsker og forfatter av Hjernen: En Biografi. I denne episoden tar Marte oss med på en oppdagelsesferd som strekker seg fra hjernens første skritt i menneskets liv til de mystiske prosessene som skjer i hjernen når vi blir eldre eller møter sykdom. Hvordan kan vi påvirke hjernens utvikling og beskytte den gjennom livet? Hva skjer når sykdom rammer, og hvordan kan vi reparere eller reversere skader i hjernen?Marte dykker ned i temaer som nevroplastisitet, synapser, og hvordan sansene våre former vår opplevelse av verden. Hva er egentlig de mekanismene som styrer læring, hukommelse og tilknytning? Hvordan påvirker stress, søvn, fysisk aktivitet og skjermbruk hjernens helse, og hva skjer med hjernen når vi opplever sterke følelser som kjærlighet eller konflikt?Vi utforsker også hjernens utrolig plastiske natur, og hvordan den er mest formbar i barndommen og ungdomsårene – men kan vi fortsatt styrke og endre hjernen som voksne? Er det mulig å reversere de naturlige aldringsprosessene, eller er det håp for de som begynner å merke effektene av hukommelsestap og mental slitasje?Gjennom samtalen deler Marte også sine personlige erfaringer, blant annet om hvordan hun selv opplevde tap av syn på ett øye som barn, og hvordan det påvirket hennes forståelse av hjernens evne til å tilpasse seg og reparere seg selv.I tillegg tar vi opp de store spørsmålene: Hva skjer med hjernen når vi dør? Hvorfor har vi ikke forsket mer på døden, og hva er egentlig nær-døden-opplevelser?Bli med på denne dyptgående samtalen som gir deg en ny forståelse av hvordan hjernen fungerer, og hvordan vi kan bruke kunnskapen om hjernen til å leve et sunnere og mer bevisst liv gjennom hele vårt liv.Du finner Marte her: @marte_roa_syvertsenKjøp boken her: https://bok.norli.no/hjernenTakk til våre samarbeidspartnere:Osloskinlab.no: rabattkode: bio60gave I marsSkinome.com: BIOHACKINGGIRLS20 i marsBiohacking Weekend: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025Her kan du forhåndsbestille Biohacking Girls BokBIOHACKING: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474- Biohacking Weekend 2025: Kjøp billetter: (https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025)Redigert av Mic Drop Media

Mandag 31.mars 20:00 på John DeeBilletter: https://www.ticketmaster.no/event/rekommandert-103-den-formbare-hjernen-billetter/754555 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vores hjerne arbejder hele tiden - og den arbejder kreativt. Med at forudsige og skabe virkelighed. Og kunst. Hjernen er elastisk og plastisk, så udvikler den sig mere og mere kreativt i takt med, at vi øver os? Medvirkende: Peter Vuust ; professor på Det Jyske Musikkonservatorium, professor på Klinisk Institut, AU og leder af Center for Music in the Brain. Tilrettelægger og vært: Carsten Ortmann.

Mikrosmå plastbiter finnes overalt rundt oss. Nå har denne mikroplasten også blitt funnet i hjernene, blodet, nyrene og beinmargen vår. Hvordan har det kommet seg inn dit og hvilke konsekvenser får det? Med kjemiker Alexander Sandtorv, og lege Kaveh Rashidi. Foto: Berit Roald / NTB.

Romerne brugte angiveligt en elektrisk rokke til at kurere  hovedpine. De lagde simpelthen fisken på patientens pande. Asterix sagde altid, at romerne var skøre, men i det her tilfælde er der noget om snakken. Ideen om at sende elektriske signaler ind i hjernen som medicin er i hvert fald omdrejningspunkt for et svensk forskningsprojekt. Man har i en del år benyttet sig af såkaldt deep brain stimulation - DBS - blandt andet til at dæmpe rysten hos Parkinson patienter. Man borer to huller i kraniet på patienten. To elektroder placeres i hjernen. Det kaldes dyb hjernestimulation og sætter lægevidenskaben i stand til at korrigere vores humør, påvirke vores lyster og ændre på vores personlighed. Teknologien bruges også til at helbrede epilepsi. Men metoden er ikke uden problemer. Elektroderne sidder på en meget tynd ståltråd som skubbes ind i hjernen, hvilket kan give forskellige bivirkninger. Og det er her, at molekylærbiolog og ekspert i elektrisk medicin Hanne Biesmans fra Linkøbing Universitetet i Sverige kommer ind i billedet. Hun forsker i at lave en gele, som er elektrisk ledede, men i stand til at smelte sammen med hjernevævet. Den størkner til en fleksibel elektrode, der tilpasser sig hjernens naturlige form og struktur. Denne metode sigter mod at reducere vævsskader og forbedre nøjagtigheden og effektiviteten af hjernestimulation, hvilket gør behandlingen sikrere og mere tilpasningsdygtig for patienter. Udover at høre Hanne Biesmans her i Techtopia, så kan du møde hende på IDAs konference Driving Health Tech i Aalborg d. 4. februar sammen med en masse andre frontløbere på sundhedsteknologi. Du kommer blandt andet til at høre om den nye AI supercomputer Gefion og om teknologi, der kan hjælpe patienter, som går rundt og falder. Og så er Henrik Føhns fra Techtopia ordstyrer på konferencen. Medvirkende: Hanne Biesmans, biomedicinsk forsker med specialisering i molekylærbiologi og bioelektronik. Skriver ph.d. på Laboratoriet for Organisk Elektronik på eNeuroPharma-projektet. Links: Driving Health Tech: https://ida.dk/media/16271/dht25_program.pdf Hanne Biesmans: https://ida.dk/driving-healthtech/talere-og-program/hanne-biesmans

Dette er episode 299 av Tid er penger. I denne episoden snakker Peter om reaksjonen på CPI-tallene, _den_ tokenen, Kina-rally, UK-rally, krypto, Storebrand og mye mer.Alle tjenester Tid er penger leverer til lyttere kan du finne på vår nye, enkle hjemmeside: www.tiderpenger.noDer finner du:LinkedIn-sideSpotfyRSSDiscord chatBlueskyNyhetsbrevFacebook-gruppePatreonBokanbefalingerPeters CVMail Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør det med hjernens utvikling når vi lar barna våre se på TV? Hva gjør skjerm med hjernen vår når vi blir eldre? Hvor mye skjerm er for mye skjerm? Audrey forsker på hjernen, og gir oss svar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunstig intelligens er oprindeligt inspireret af menneskehjernen, men hvilken af de to er mest troværdig, når du skal træffe beslutninger? Det kan du blive klogere på i denne særepisode af Brainstorm, der er optaget live på Experimentarium. Her sætter vi nemlig hjernen og kunstig intelligens op i hver sit ringhjørne til en troværdighedsdyst, hvor vi blandt andet finder ud af, hvordan de hver især lærer. Det er nemlig her, der kan opstå fejl, der gør, at vi måske ikke altid kan stole helt på kunstig intelligens… eller på hjernen.   Lyt med og find ud af, hvem der vinder dysten - og også, hvad Harry Styles mon har med hjernens neurale netværk at gøre.  Episoden er optaget foran 125 gymnasieelever i forbindelse med arrangementet Hjernedag 2024. Der udkommer i alt fire special-afsnit fra Hjernedag 2024 i december og januar, som en lille ekstraafslutning på podcastens femte sæson.  Medvirkende: Christina Rostrup Kruuse, professor i neurorehabilitering og overlæge ved Neurocentret på Rigshospitalet  Aasa Feragen, professor i medicinsk billedanalyse på DTU Compute ved Danmarks Tekniske Universitet Redaktion:  Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Astrid Marie Wermus, Magnus Ringsborg Wallbohm og Benjamin D'Souza Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden. 

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i Hjernen er støttet af Lundbeckfonden.

Hvilke skjulte følger kan der være efter minor stroke og TCI? Hvad er et minor stroke? Hvad er TCI? Hvad sker der i hjernen? Hvad er symptomerne? Hvordan kan man opdage disse skjulte følger? Hvad kan man gøre ved det? Hvordan kan man forebygge langtidsfølger? Vært: Peter Lund Madsen. Gæst: Birgitte Hede Ebbesen, Trine Okkerstrøm Ruttersgaard og Søren Bruno Elmgreen. Glæd dig til dagens episode, som du nu kan høre i DR Lyd.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i Hjernen er støttet af Lundbeckfonden.

Kan din hjerne spille dig et puds når du hører musik, og få dig til at opleve ting som faktisk ikke er der? Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i Hjernen er støttet af Lundbeckfonden.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. I det her afsnit starter vi helt fra begyndelsen og kigger på menneskets musikalske evolution - og vi har et live band i studiet! Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i Hjernen er støttet af Lundbeckfonden.

Hvorfor kan vi ikke sidde stille til musik? I dette afsnit bliver vi klogere hvordan musikken møder vores hjerne og manifesterer sig som dans og bevægelse. Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. I det her afsnit starter vi helt fra begyndelsen og kigger på menneskets musikalske evolution - og vi har et live band i studiet! Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i Hjernen er støttet af Lundbeckfonden.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her sidste afsnit hører vi om musikalsk hukommelse, om absolut gehør og autisme, og om hvordan fremtidens brug af AI kan påvirke musik. Gæster: Anders Øland, Hans Esbjerg m.fl. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvad sker der i hjernen når man komponerer og improviserer? Hvordan er det at spille i et jazzorkester? Hvilke netværk i hjernen aktiverer kreativiteten? Hvad kan man selv gøre for at blive mere kreativ? Hvordan slipper man kontrollen? Hvad siger den seneste hjerneforskning om forholdet mellem de neurale netværk og musik? Glæd dig til dagens episode, som du nu kan høre i DR Lyd. Vært: Peter Lund Madsen. Gæster: Peter Vuust.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her afsnit hører vi om, hvordan musik kan forandre hjernen helt fysisk, og også være med til at genopbygge og hele skadede hjerner. Gæster: Cand.mag. i Musikterapi Line Malmskov, Professor Nina Krauss, Dame Evelyn Glennie, Hørekonsulent Mathilde Lumbye Orry m.fl Husk, at du altid kan lave et abonnement på Third Ear på thirdear.dk Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her afsnit hører vi om musik som kun findes inde i hovedet - musikalske hallucinationer og signaler dybt inde i hjernen. Gæster: Professor Tim Griffiths, Professor Mark Grimshaw Aaagard, komponisten Nick Ryan m.fl. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her afsnit hører vi om hvordan forskellige dyr opfatter musik, og om hvad dyrene kan lære os mennesker om vores musikalske hjerner. Gæster: Professor Henkjan Honing Professor Andrea Ravignelli m.fl. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her afsnit hører vi om, hvordan musik kan påvirke vores bevægelser. Blandt andet om lysten til at danse, vores præstationer når vi træner med musik, og om musikkens lindring af patienter med parkinsons. Gæster: Jennifer Wagstaffe, Glen Estrin. Professor Costas Karageorghis m.fl. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden.– Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. I det her afsnit hører vi om, hvordan musik kan påvirke vores følelser på alle mulige niveauer. Gæster: Willy Egmose, Professor Thomas Fritz, Professor David Huron, Peter Albrechtsen og Professor Boris Kleber. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden.– Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brian ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. I det her afsnit hører vi om hjernens særlige evne til at kontrollere vores stemmer både bevidst og ubevidst. Gæster: Randi Pontoppidan, Stefan Bruun, Dresden Ramos og Boris Kleber. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden.– Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. I det her afsnit starter vi helt fra begyndelsen og kigger på menneskets musikalske evolution - og vi har et live band i studiet! Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden.– Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.