Podcasts about hjernen

Hvert år får rundt 30 000 personer demensdiagnose i Norge, og antallet øker i takt med en aldrende befolkning. Den vanligste årsaken er Alzheimers sykdom, hvor forandringene i hjernen gjerne starter 10–20 år før symptomene viser seg. Overlege og forskningsleder Anne-Brita Knapskog ved Hukommelsesklinikken på OUS har forsket på demens i mange år. Klinikken utreder særlig yngre personer med kognitiv svikt. Demens begynner ofte med hukommelsessvikt og utvikler seg til å påvirke språk, sanser og kroppslige funksjoner. Dette kan føre til at pasienter som for eksempel opplever smerte, uttrykker dette i form av uro. «Den gode nyheten er at nye medisiner nå kommer på markedet,» sier Anne-Brita. Effekten er foreløpig moderat, men det gir absolutt håp om at det på sikt vil komme mer effektive legemidler og behandling. I denne episoden av Helhjerta får du høre Anne-Brita fortelle om demens, og om ny diagnostikk og behandling av denne sykdomsgruppen. Anne-Brita har selv skrevet et innlegg om dette, med flere nyttige lenker på “OUS - Innsikt”: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom - Oslo universitetssykehus HF

Tre raringer fekter med fakta til én står igjen. Det største man kan utstoppe, alle fugler synger, og en helvetes ild.Raringer:Emilie Hernes Vereide (@emilieveris),Herman Grødem (@reptilhjernen.podcast), Andreas Wahl (@andreas__wahl)

Du har kanskje hørt om mur mot Mexico, innreiseforbud ovenfor muslimer og ICE-agenter i amerikanske byer. Men han som er mannen bak, han har du kanskje ikke hørt om? Hør alle episodene i appen NRK Radio

Eric Kandel, nobelprisvinner og anerkjent nevroforsker, utforsker i sin bok The Disordered Mind hvordan vi kan forstå hjernens normale funksjoner ved å studere dens avvik. Kandel argumenterer for at nevrovitenskapen gir et unikt vindu inn i menneskesinnet ved å analysere hvordan ulike hjernesykdommer og -lidelser avslører de grunnleggende prinsippene for hjernens struktur og funksjon.Innledningsvis påpeker Kandel at det er i dysfunksjonelle nevrologiske nettverk vi kan finne de skjulte mekanismene bak normale kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser. Ved å studere hvordan spesifikke forstyrrelser, som autisme og affektive lidelser, oppstår, kan vi ikke bare forstå sykdommen, men også hva som kreves for et sunt og velfungerende sinn. Kandel trekker her linjene tilbake til nevrovitenskapens fundamentale prinsipper og viser hvordan abnormaliteter kan tjene som en refleksjon av normale funksjoner. Han inviterer også til en diskusjon rundt venstre og høyre hjernehalvdel. Noen argumenterer for at de to delene oppfatter tilværelsen på vidt forskjellige måter, og at den logiske og analytiske delen har fått overtaket på oss i Vesten, og videre at det har resultert i en rekke lidelser og plager. I dagens episode skal vi nok en gang prøve å få større innsikt i menneskets indre liv, og denne gangen gjør vi det via millioner av nevroner og synaptiske forbindelser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis du vil sænke din biologiske alder, så handler det om motion, kost, søvn og to mere oversete fokuspunkter; hjernen og nervesystemet. Det fortæller Berlingske sundhedsjournalist, Julie Dalgas, som har spurgt førende danske forskere, hvilke hacks vi skal ty til i hverdagen for at leve længere og bedre. Gæst: Julie Dalgas, sundhedsjournalist på Berlingske Vært: Anne Sofie AllarpSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva er vold i nære relasjoner? Hva gjør det med et menneske å leve i konstant frykt? Og hvordan setter traumer seg i både kropp og hjerne – lenge etter at volden har stoppet?I denne episoden snakker jeg med psykologspesialist Hanne Netland Simonsen, som i over 20 år har jobbet med mennesker utsatt for vold, seksuelle overgrep og komplekse traumer.I samtalen utforsker vi blant annet:Hva vold i nære relasjoner faktisk er, og hvorfor mye vold forblir usett og uadressert.Hvordan det å leve i frykt påvirker nervesystemet og former hjernens måte å tolke verden på.Hvorfor noen frakobler seg egne følelser for å overleve, og hvilken funksjon dissosiasjon egentlig har.Hvordan kroppen lagrer traumer, og hvorfor heling ofte må starte med kroppen, ikke tankene.Hva ACE-studien lærer oss om sammenhengen mellom barndomstraumer, psykisk og fysisk helse og livslengde.Hvordan både voldsofre og de som har utøvd vold kan få hjelp, og hva som faktisk skal til for endring.Enkle reguleringsteknikker som kan hjelpe voldsutsatte, voldsutøvere og behandlerne som hjelper dem.For mer fra Hanne:Psykologforeningen: Å være offer for vold i nære relasjonerHolberpsykologene: Hanne Netland SimonsenKontakt Vold- og overgrepslinjen på telefon 116 006 eller chat på volinjen.no. Helt gratis og anonymt.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verdens næstmest lykkelige folk er måske slet ikke så lykkelige endda. Antallet af danskere, der er langtidssygemeldte på grund af stress og mistrivsel slår igen rekord i 2025 - og det ser kun ud til at blive værre næste år. Hør i denne Lyn-analyse, hvorfor så mange danskerne bukker under for presset, og hvad virksomhederne prøver at gøre for, at deres medarbejdere ikke brænder sammen. Gæst: Sille Wulff, journalist, Finans. Vært: Mads Ring. Foto: Jens Dresling.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden møter jeg lege og forfatter Laila Five, aktuell med boken Hjernens hemmelige språk. Sammen utforsker vi nervesystemet, nevroplastisitet – og hvordan hjernen kan lære og avlære symptomer.Laila forklarer begrepet nevroplastiske symptomer på en måte som gjør det lett å forstå – også for deg som ikke har vært borti dette før.Jeg tok med spørsmål fra dere på Instagram, og vi går blant annet inn i:• Hvordan man kan jobbe nevroplastisk med migrene• Forskjellen på biologiske symptomer og nevroplastiske symptomer• Når man skal hvile – og når man heller skal møte symptomene med eksponering, trygging og mestring• Hva man kan gjøre når symptomer endrer form – som nattsvimmelhet• Om man kan jobbe nevroplastisk med overgangsplager og perimenopause• Og om det finnes diagnoser hvor nevroplastisk arbeid ikke har effektLaila deler også hva hun mener er den største myten om nevroplastisk behandling, og hvordan vi kan skille mellom nevroplastiske symptomer og symptomer som stammer fra emosjonell belastning eller traumer.Mot slutten får du høre mer om hennes nye bok – hva den handler om, og hvordan den kan hjelpe deg som vil forstå kroppen din bedre og jobbe mer helsefremmende med nervesystemet ditt.Og helt til slutt deler Laila sitt ene, konkrete tips til deg som ønsker et liv med mer overskudd.God lytt!

I denne episoden har jeg gleden av å snakke med elektroingeniør og softwareutvikler, Mr. Robot, om hvorfor han valgte å operere inn en datachip i hånda, om hvordan mennesker og teknologi sammenkobles, programmering, open source og selvfølgelig bitcoin! Trenger bitcoin og beskyttes eller trenger bitcoin og angripes for å lykkes?God lytting!!! Tusen takk hvis du støtter EN OG TYVE TANKER dersom du liker innholdet i denne podcasten og ønsker å gi meg rom til å skape mer :)Andreas@walletofsatoshi.comTidevann@bb.noDenne episoden er sponset av SATOSHI CONSULT AS, Norges ledende selskap på sikker oppbevaring av bitcoin, arveløsninger gjennom multisig, konsulentvirksomhet, rådgivning og leverandør av betalingsterminaler for selskaper og bedrifter som ønsker å kunne motta verdens hardeste penger som betaling.Ta kontakt gjennom nettsiden: satoshiconsult.com(siden finnes på både norsk og engelsk språk)Denne podcasten er også laget i samarbeid med Bare Bitcoin, Norges enkleste app for å kjøpe, selge, holde og bruke bitcoin. Enten du ønsker å komme i gang selv eller ser etter et bra sted å sende venner og familie.Last ned appen eller gå til bb.no for å komme i gang og bruk vervekode "TANKER".Altså bb.no for å komme i gang med Bare Bitcoin og bruk vervekode "TANKER" for en hyggelig startbonus.Bare Bitcoin, Norges enkleste bitcoin app.

Hybelkaninen har kastet maska i Maskorama. Inni der var det jammen meg en ny gåte, for hvilke barn aner hvem kulturministeren er? // Kjellergjengen har kommet opp til resten av gjengen i Spillet. Det blir clash of the titans mellom Lotte og Melody, og vi ringer en av dem // Danskene sier nei til dum sæd. Så da er det plutselig ikke så deilig å være norsk i Danmark da // Og vi elsker absolutt alt, alt ALT av Ølhunden Berit på NRK.

Har du kjent på smerter, utmattelse eller rare symptomer – uten at legene finner noe galt?Du er ikke alene og det betyr ikke at det “bare sitter i hodet”.I denne episoden møter du Dr. Laila Five, som forklarer hva som faktisk skjer i hjernen når kroppen sender ut smerte- og stress signaler for å beskytte deg.Vi snakker om nevroplastiske plager – symptomer som oppstår når hjernen tror du er i fare, selv når du ikke er det – og hvordan du kan lære systemet ditt å føle seg trygt igjen.✨ Etter episoden vil du:✔️ Forstå hvorfor kroppen kan skape smerte uten fysisk skade✔️ Se hvordan stress og dårlig samvittighet kan aktivere nervesystemet✔️ Lære hvordan trygghet og bevissthet faktisk kan fjerne smerter✔️ Få håp om at du kan få tilbake energi, ro og livsgledeDette er en av de viktigste samtalene jeg har hatt fordi det angår oss alle.Boken "Hjernens hemmelige språk":https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/hjernens-hemmelige-sprak-9788269410204Hjemmesiden:https://www.doktorfive.no/Følg dr. Laila Five:https://www.instagram.com/doktorfive/Lytt til doktor Fives Podcast:https://podcasts.apple.com/no/podcast/doktor-fives-podcast/id1675742131 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi mennesker er helt ville etter å sammenligne oss med hverandre. Det er en dypt menneskelig aktivitet, og den er så urettferdig! Hjernen vår er rigget slik at vi sammenligner vår egen rotete innside med andres (tilsynelatende) rolige utside. Hjernen vår gjør dette på automatikk, ofte for å beskytte oss og passe på at vi også får en del av kaka. Nedsiden er at vi alt for lett for å føle oss små og bakpå.Heldigvis finnes det en nydelig, effektiv vei ut av elendigheten, slik at du kan feire deg selv midt i alt sammen.I skuff nummer 5 i Kongens Kommode får du veien fra feil til fri,.Du får også vite hva i all verden dette har med champagne og potetgull å gjøre ...

Er barnet mitt avhengig av skjerm? Eller av noe annet? Og hva er avhengighet, egentlig? Hjerneforsker Marte Roa Syvertsen forklarer hva som skjer i hjernen når belønningssystemet og dopamin tar over. Vi skiller mellom vaner, sug og avhengighet, snakker om når «giret» overstyrer «bremsen» i hjernen, og at denne "bremsen" modnes sist hos barn. Vi sammenligner skjerm og alkohol og kommer med konkrete råd til hva foreldre kan gjøre for å være barnets "brems" når de raske dopaminene frister. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen, aktuell med Hjernen – en biografi, tar oss med på en nevroplastisk reise gjennom livets viktigste øyeblikk – fra fosterlivet til alderdommen. Vi snakker om hvordan erfaringer, tanker og vaner fysisk former hjernen, hvorfor enkelte minner og traumer fester seg, og hva som skjer i hjernen når vi blir forelsket. Til slutt gir Syvertsen sine beste tips for bedre hjernehelsen – og hvordan ulike tiltak faktisk bygger om hjernen over tid. For mer fra Marthe:instagram.com/marte_roa_syvertsenBoken: Hjernen en biografiwww.martesyvertsen.noVil du teste BookBeat? Nå får du 45 dager gratis. Gå inn på bookbeat.no og bruk koden legeromlivet i et ord, eller gå inn på bookbeat.no/legeromlivet.Tusen takk til ukens sponsor IF forsikring, if.no/kritisksykdom.Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer med hjernen vår og spesielt hos den nye generasjonen, og hvorfor føles den “ødelagt”?I denne episoden går vi i dybden på hjernen og hvordan samfunnsutviklingen de siste 20 årene har påvirket hjernen vår, spesielt hos de unge. Du får møte forskningssjef Marte og samfunnsengasjerte Helene som selv stilte dette spørsmålet i en kronikk. Marte gir oss dybdeinnsikt i hjernenes utvikling, og hvordan sosiale medier, digitalisering og uro som trekker fokuset vårt i alle retninger, har påvirket oss. Helene deler opplevelser fra “eget hode”, men også samfunnet rundt seg, der hun har stått midt oppi utviklingen som en del av den nye generasjonen. Videre reflekterer de rundt hvorfor det føles som at hjernen vår har blitt litt ødelagt, og hvordan vi kan skape rom for økt tilstedeværelse og ro, i både hjerne og kropp.Sammen med Jimmy ser de på hvordan det trengs en dypere debatt rundt hvordan hele samfunnet har endret seg, forbi inntoget av sosiale medier og ned i rotårsakene. Der vi kan fokusere på hva vi som samfunn kan gjøre sammen for å koble oss mer på hverandre igjen.Marte Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling og forskningssjef på Drammen sykehus. Hun har en doktorgrad i nevrologi - ungdomsepilepsi og hjernens pannelappsfunksjoner. Hun er aktiv spaltist i Tidsskrift for Den Norske Legeforening og har skrevet artikler for NRK, Dagbladet, Aftenposten, Drammens Tidende og Vårt Land. Som lege og forfatter bak “Hjernen - En biografi” som kom ut i 2025, men også "Menneskehjernen – farlig og fantastisk" og "Ungdomshjernen – vill og visjonær", brenner hun for formidling av kompleksiteten i hjernens funksjoner gjennom foredrag og populærvitenskapelige tekster.Helene Asphaug jobber på Norli og er student ved Universitetet i Oslo, der hun studerer litteraturvitenskap. Hun har bakgrunn fra lektorstudiet og ønsket å bli norsklærer, men hennes brennende ønske for litteratur og tekstens kraft gjorde at hun ønsket å fordype seg ytterligere. Helt siden sin egen ungdomstid har hun engasjert seg rundt hvordan samfunnet har påvirket henne og de unge rundt seg, som gjorde at hun begynte å dele sine refleksjoner rundt dette. Helene sitt engasjement er nå blitt til kronikker for NRK og andre medier, som har skapt stort engasjement rundt dette temaet.God lytting!

Are Brean deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Først ut forskning på krigsskader på Gaza – men hvordan gjør man forskning i en krigssone (1–3)? Tilgjengeligheten av essensielle medisiner er kritisk lav i området (4). Et globalt samarbeid skal kartlegge primathjernens milliarder av celler og forbindelser de neste 25 årene (5). Risikoen for prematur død har falt globalt, men utviklingen er svært ulik mellom regioner (6). USA blokkerte FNs erklæring om ikke-smittsomme sykdommer, som var forventet godkjent i september (7). En svensk studie viser at juridisk kjønnsskifte er svært stabilt over tid (8). CT-undersøkelser før graviditet kan være assosiert med økt risiko for spontanabort og misdannelser, men sammenhengen er kompleks (9). Premature barn har noe lavere skoleprestasjoner, men sosiodemografi veier tyngre enn når i svangerskapet man blir født (10). Og årets Ig Nobel-priser går til forskning på hvitløk i morsmelk, teflon i mat og alkoholens effekt på språk (11). Se hele litteraturlista her: https://tidsskriftet.no/2025/10/podkast/redaktorens-hjorne-94-forskning-i-en-krigssone-kartlegging-av-hjernen-ig-nobel-prisene Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Helena Heimer Rognstad, Are Brean, Ragnhild Ørstavik og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.Jingle og lydteknikk: Håkon Braaten / Moderne media     Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

I august måned erklærede den FN-støttede overvågningsenhed IPC officielt hungersnød i Gaza By og omegn. Over en halv million mennesker sulter. På verdensplan står 1,4 millioner mennesker i samme alvorlige situation. Ifølge WHO oplevede hele 673 millioner mennesker at sulte i 2024. Og hvis du ikke får nok mad, sætter kroppen gang i en kaskade af ændringer. Ikke mindst i hjernen.  Hvad der helt præcis sker - og hvordan sult påvirker psyken - kan du blive klogere på i ugens episode af Brainstorm.  Her undersøger vi blandt andet, hvordan sult påvirker dig efter bare få timer - og på meget længere sigt. Endda i flere generationer.  Medvirkende Louise Torp Dalgaard, ph.d., professor, Institut for Naturvidenskab og Miljø, Roskilde Universitet. Forsker i vores stofskifte.  René Klinkby Støving, speciallæge i Endokrinologi, ph.d., professor, Klinisk Institut, Syddansk Universitet. Forsker i anoreksi. Redaktion Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Eva Berg Søndergaard, Christoffer Bjerre og Benjamin D'Souza Studier, vi nævner i afsnittet: Artikel om 'The Minnesota Starvation Experiment' Forskernes resultater fra Minnesota-eksperimentet, som blev udgivet i 1950'erne  Det hollandske kohortestudie om børn, hvis mødre havde sultet René Klinkby Støvings studie om anoreksi og kognition Videnskab.dk-artikler, der har inspireret os: Hvordan reagerer kroppen på sult? Derfor sultede forsøgspersoner i videnskabens navn Store opdagelser: Epigenetik – arvelige påvirkninger og forandringer Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden.

Høsten kan være vakker, men for mange kommer den med tunge tanker, uro og depressive følelser, men akkurat som naturen - kan vi lære å skifte farger og finne lys på nytt.Så mange som 10-15 % av alle i Norge sliter med mørketiden -  og her ser vi litt på hvorfor dette skjer og ikke minst;  hva kan vi gjøre med det?I denne episoden ser vi nærmere på hvordan hjernen reagerer på mørketid, vi kobler dette opp til "The happiness Setpoint" som handler om vår individuelle og grunnleggende følelse av tilfredshet.  For de med et høyt setpoint vil ha mer å gå på når de mørke dagene setter inn.   Bare ca 50 % av dette er genetisk - og resten kan du faktisk gjøre noe med.  VI kommer med flere konkrete verktøy som kan gi lys i hverdagen - men du må gjennomføre - regelmessig for å få en effekt.  Episoden er full av  kunnskap, latter og gode strategier for å skape mer ro og håp i en tid som ellers kan føles tung.  Noen punkter fra episoden:  Hva skjer i hjernen ved høstdepresjon?Når dagene blir kortere og mørkere, får hjernen mindre dagslys via øynene.Dette påvirker hypothalamus, som styrer søvn, appetitt og hormoner.To viktige ting skjer:Melatonin (søvnhormonet) produseres mer → du blir trøttere og mer sløv.Serotonin (lykkebalansen) synker → du får lettere nedstemthet, uro eller cravings etter raske karbohydrater.Resultatet blir en "kjemisk ubalanse" som føles som tristhet, håpløshet og mangel på energi. Hjernen tolker dette ofte som fare eller mangel – og setter i gang negative tankemønstre ("vinteren blir lang", "det blir verre og verre") The happiness Setpoint Forskning innen positiv psykologi og lykke (bl.a. Sonja Lyubomirsky, Ed Diener og Martin Seligman) peker på at hver av oss har et slags grunnivå av lykke eller tilfredshet vi tenderer til å vende tilbake til over tid. Dette nivået er delvis genetisk og biologisk betinget, omtrent som personlighetstrekk.Studier antyder at ca. 50 % av vårt lykkenivå er genetisk bestemt, ca. 10 % handler om livsomstendigheter(økonomi, helse, bosted osv.), mens de siste 40 % påvirkes av hvordan vi tenker, handler og forholder oss til livet.Link til den sorte og hvite ulven som Rita snakker om - en fin øvelse å gjøre for å forstå deg selv litt bedre. https://www.ritatellefsdal.no/news/2021/2/28/den-indre-kampen 

Hva om nøkkelen til mer energi, motivasjon og livsglede ikke handler om viljestyrke men om å forstå hjernen din på en helt ny måte?I denne episoden har vi med oss Anniken Binz, mentaltrener, foredragsholder, surfer og forfatter av boken "Finn din superkraft." Hun kaller seg selv en “endringsnerd”, og deler hvordan vi kan skape varige endringer gjennom å leke oss frem til en hverdag vi elsker, i stedet for å tvinge oss selv gjennom disiplin og selvkontroll som stadig svikter.Samtalen handler om:-Hva Anniken legger i begrepet superkraft og hvorfor vi alle har en og hvordan finne den.- Hvorfor viljestyrke alene sjelden fungerer og hvordan vi kan skape endringer som varer.- Hvordan mentaltrening og bevisst bruk av hjernen henger tett sammen med biohacking og neurohacking.- Surfing, flow state og hva havet kan lære oss om balanse og tilstedeværelse. Hva du lærer av å øve på noe i lang tid og så endelig får du det til? Kroppens reaksjon på havet og hva matcher med våre verdier? Dette er individuelt for oss. Janteloven og hvordan det er i California? hvordan er nordmenn sammenlignet med Amerikanere? Hva Anniken har lært der borte? Hvordan er det å jobbe Amerikanere?-Autensitet som største kraft i livet. Vi snakker om hvordan hjernen hele tiden vil beskytte oss for farer og hvordan den skaper noe som ikke egentlig er der.- Hvordan vi kan trene hjernen til mer emosjonell stabilitet og drivkraft i en hektisk hverdag. - Hvordan bygge opp selvfølelsen? Hvordan kan vi endre dette?- Hvorfor mange feiler når de prøver å endre vaner og hvordan hjernens programmering egentlig fungerer.- Annikens personlige hacks for motivasjon, balanse og livsgnist.-Vi snakker om janteloven og dette at vi sammenligner oss med andre, hvor kommer det fra?-Hvordan Anniken kan hjelpe oss med å bygge oss opp fra innsiden? Hvem er hennes kunder? Personlig utvikling er fortsatt reaktivt nytt i Norge. Mentaltreneren Anniken gir råd ikke bare spør spørsmål. Kan alle endre seg? Hvordan roe ned nervesystemet? Kan vi endre oss hele livet?-Vi snakker til og med om politikk i denne episodenAnniken gjør komplekse temaer enkle og tilgjengelige, og hun deler konkrete verktøy du kan ta i bruk allerede i dag. Dette er en episode full av inspirasjon, hjerneforskning og praktiske råd for deg som ønsker å biohacke både hjernen og livet ditt.Du finner Anniken her:https://www.annikenbinz.com/Bok - https://www.ark.noInsta - @annikenbinz og ikke minst link til hennes kurs:https://www.annikenbinz.com/megboosthttps://www.annikenbinz.com/recode-you-onlineTakk til vår samarbeidspartner:Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: bio60 @osloskinlabBoken vår BIOHACKING, - 21 uker på BESTSELGERLISTEN den finner du her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 21 og 22 mars 2026? Mail: christin@kongresspartner.no

Gjest: Laila Five. Lege og spesialist innen stressmedisin og nevroplastisitet, podcasten Dr.Five og forfatter av boken Hjernens hemmelige språk. Visste du at hjernen kan skru på smerte, utmattelse og andre symptomer – selv når kroppen egentlig er frisk?I denne episoden av Helsetipspodden møter jeg Laila Five, som er aktuell med boken Hjernens hemmelige språk. Hun forklarer hvordan hjernen og nervesystemet spiller en avgjørende rolle i mange kroniske plager, og hvordan vi kan lære å tolke og påvirke hjernens signaler for å bli friskere. Noe av det vi snakker om:Hjernen som kroppens vokter: Når vi utsettes for stress, tolker hjernen det som fare og kan aktivere “beskyttelsesreaksjoner” – som smerte, utmattelse eller sykdomsfølelse.Nevroplastiske lidelser: Når symptomer som smerter, svimmelhet eller utmattelse varer i mer enn 3–6 måneder uten medisinsk forklaring, kan de skyldes et uregulert nervesystem. Stress og hormoner: Symptomer blir ofte verre når nervesystemet er uregulert – f.eks. under overgangsalder eller ved menstruasjon.Smerte etter skade: Selv når en skade er leget, kan hjernen fortsette å sende ut smerte-signaler hvis den forbinder situasjonen med fare.Laila deler også sin Friskere liv-modell: 6-trinns metode for å regulere nervesystemet og skape varig endring:Kartlegging: Oppdage om du har et uregulert nervesystem.Bli kjent med nervesystemet ditt: Finne ut hva som trigger stress i ditt liv.Gi opp kampen: Å integrere aksept for der du er akkurat nå, å bli trygg og få tro på deg selv. Kropp–sinn-forbindelsen: Ovenfra og ned - trygge med tankene. Nedenfra og opp - vise kroppen fysisk at det du gjør er trygt. Omprogrammere hjernen din: Trene hjernen med visualisering og trygghetsøvelser.Gjør endringen varig. For noen kan det gå raskt, mens for andre kan det ta tid. Denne episoden gir deg forståelse og innsikt i hvordan du kan samarbeide med hjernen og nervesystemet for å bli friskere fra kroniske lidelser. Laila finner du her:Doktor FiveInstagramDoktor Fives podcastBok: Hjernens hemmelige språkAnnette finner du her:NervusklinikkenInstagramReklame:10% rabatt på rødlysterapiapparatet FlexBeam. Rabattkode 'helsetipspodden'10% rabatt i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'Vagus & Mindfulness dag i Oslo 25. oktober✨ Takk for at DU lytter til Helsetipspodden! ✨Del gjerne episoden med noen du kjenner som lever med kroniske smerter eller helseplager.Jeg blir utrolig glad om du legger igjen en god omtale eller vurdering i din podcast-app

I denne episoden møter jeg lege Laila Five, spesialist i allmennmedisin og aktuell med boken Hjernens hemmelige språk: nevroplastisitet – 6 trinn som revolusjonerer måten du forstår smerte og utmattelse på.Vi snakker om hjernens fantastiske evne til å endre seg, og hvordan tankene våre kan påvirke alt fra smerte og allergier til energinivå og immunforsvar. Hva er egentlig nevroplastisitet, og hvordan kan det forklare symptomer som kjennes fysisk, men som ikke alltid har en fysisk skade som årsak?Du får høre om konkrete teknikker som Pain Reprocessing Therapy, hvor vi kan reprogrammere hjernen når den har koblet ufarlige triggere til symptomer som smerter eller utmattelse.Laila formidler også om toleransevinduet, hva som skjer når vi er utenfor det, og små grep du kan bruke for å hente deg inn igjen i hverdagen.For mer fra Laila:Boken: Hjernens hemmelige språkinstagram.com/doktorfivedoktorfive.noØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å regulere store følelser kan være vanskelig – selv for oss voksne. For barn, som har en umoden hjerne i utvikling, blir det enda mer utfordrende. Hva skjer egentlig i hjernen når følelsene tar overhånd? Og hvorfor er pannelappen så viktig for selvkontroll og regulering? Sammen med hjerneforsker Marte Roa Syvertsen får vi et innblikk i hvordan hjernen utvikler seg, hvorfor det er så vanskelig å "holde hodet kaldt", og hva vi voksne kan gjøre for å hjelpe ungene våre med å finne roen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kan vores hjerner være så avancerede – og samtidig så lette at manipulere? Hjernen belønner os, når vi bliver vrede, og søger konstant anerkendelse fra flokken – præcis de mekanismer, som kan udnyttes af dem, der vil splitte og manipulere. Flemming Splidsboel spørger videnskabsjournalist Charlotte Koldbye – som er forfatter til flere bøger om hjernen – hvorfor vi er biologisk sårbare over for manipulation, og hvordan hjernens fejl og belønningssystemer gør os til oplagte mål. Få forklaringen på, hvorfor vrede mobiliserer stærkere end positive følelser, og forstå, hvorfor algoritmer og den menneskelige hjerne er så farlig en cocktail. Og hør hvordan dagdrømme og kedsomhed kan beskytte mod manipulation – og hvorfor ingen af os kan sige os helt fri fra at være påvirkelige. DE F*CKER MED VORES HJERNER er en serie i 6 afsnit om desinformation i en verden, hvor viden er blevet til våben. Seniorforsker Flemming Splidsboel fra DIIS, Dansk Institut for Internationale Studier, undersøger sammen med en række eksperter, hvordan manipulation rammer os – fra internationale konflikter til vores sociale mediefeed derhjemme. Hvem står bag? Hvad gør os sårbare? Og hvordan bliver vi bedre rustet til at håndtere det? Produceret med støtte fra Carlsbergfondet af Pretty Clear Science Communication. Musik og post-produktion af William Zinckernagel.

Du har sikkert hørt påstanden om, at nogle minder gør så ondt, at hjernen helt fortrænger dem. Den idé lever i bedste velgående i populærkulturen. Serien Sharp Objects, Broadchurch og filmen Memento fortæller alle historier om mennesker, der langsomt opdager skjulte traumer fra barndommen. På YouTube og Reddit kan man finde utallige beretninger fra folk, der mener at have genfundet fortrængte minder. Men kan man virkelig glemme traumatiske oplevelser - og senere huske dem igen? Det spørgsmål dykker vi ned i i denne episode, hvor vi undersøger, om hjernen virkelig rummer et hemmeligt kammer, hvor smertefulde barndomsminder gemmer sig. Rejsen efter svar fører os længere, end vi havde troet. Vi starter i 1800-tallet hos psykoanalysens fader Sigmund Freud, men undervejs støder vi også på nationalt massehysteri, en fejde mellem hukommelsesforskere og den såkaldte satanpanik, der lammede USA i 1980'erne og 90'erne. Lyt med og få svar på, hvordan hukommelsen egentlig håndterer traumer - og om den kan narre dig så meget, at din hjerne skjuler begivenheder fra dit eget liv. Medvirkende Charan Ranganath Leder af Dynamic Memory Lab og professor ved Center for Neuroscience and Department of Psychology på University of California, Davis.  Har forsket i hukommelse i over 25 år ved hjælp af billeddannelsesteknikker, computermodeller og undersøgelser af patienter med hukommelsesproblemer. Forfatter til bestselleren ‘Why We Remember: Unlocking Memory's Power to Hold On to What Matters'. Redaktion Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen, Eva Berg Søndergaard og Benjamin D'Souza Charan Ranganath besøgte København i forbindelse med arrangementet Science and Cocktails Copenhagen.  Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden.

I boken Our knowledge of the external world (1914, denne ut. 1993) drøfter Bertrand Russell forholdet mellom virkeligheten og våre mentale modeller av virkeligheten. Den avantgarde filosofen Robert Anton Wilson låner Russells argumenter i boken Quantum psychology (1990, denne utg. 2007), hvor han forsøker å bevise at mennesket har to hoder (!) Jeg vil kort gjengi Wilsons begrunnelser som er både selvfølgelige og oppsiktsvekkende på samme tid. De fleste mennesker er inneforstått med at vi lever i en objektiv virkelighet, eller at den objektive virkeligheten eksisterer utenfor oss eller omslutter oss. Den ytre virkeligheten blir tilgjengelig for oss blant annet via øynene. Ved hjelp av synet overføres ”energisignaler” eller ”bilder” av verden til hjernen som fortolker bildene og lager mentale representasjoner. Hjernen er en dirigent som setter sammen den innkommende informasjonen om den ytre virkeligheten til en indre modell av verden. Det betyr at vi lever i en ”ytre virkelighet” som vi lager bilder eller modeller av i vår ”indre opplevelsesverden”. Dermed kan man si at vi egentlig aldri har en direkte erkjennelse av den ytre virkeligheten. Det vi kjenner er de mentale modellene av den ytre virkeligheten som er konstruert inne i vårt eget hode. Det vi ser, som vi alminneligvis tror og mener eksisterer utenfor oss selv, eksisterer egentlig internt, altså inne i hodet. Alt vi tenker og vet noe om baserer seg på erfaring med egenkomponerte mentale modeller, noe som leder enkelte filosofer til å tvile på at verden over hodet eksisterer. Siden vi ikke kan erfare verden direkte, men gjennom våre egne modeller av verden, er det i prinsippet mulig at vi egentlig lever i en drøm hvor opplevelser av den ytre virkeligheten egentlig er et mentalt produkt av vår egen kreative bevissthet(!)Denne posisjonen kalles solipsisme, og den er ikke spesielt populær i vitenskapsteoretisk sammenheng. Solipsisme kommer fra latin sol som betyr alene, og ipsis som betyr selv. Dette er rett og slett en ganske merkverdig filosofisk posisjon som hevder at psyken er det eneste som eksisterer, og følgelig at verden og andre mennesker kun er et resultat av psykens egenkomponerte mentale forestillinger. Når verden ikke eksisterer og andre mennesker er et spillfekteri for min egen bevissthet, blir det vanskelig å forholde seg til noe som helst. Dermed unngår vi en solipsistisk konklusjon ved å anta at den ytre virkeligheten eksisterer. Det vi imidlertid kan utlede fra det ovenstående, er at vi ikke kan se eller erkjenne denne virkeligheten direkte. Vi ser en modell av den inne i vårt eget hode. Til daglig glemmer de fleste av oss at vi fortrinnsvis opplever vår egen modell av virkeligheten, hvorpå vi oppfører oss som om den indre modellen eksisterer utenfor oss selv. Faktum er at virkeligheten er ekstern og modellen er intern, og de to versjonene av virkeligheten okkuperer hvert sitt område. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En stille sommeraften på sofaen bliver Matilde afbrudt af et gennemtrængende skrig i babyalarmen. Hun skynder sig op til sin 1,5-årige søn og bliver mødt af et syn, der minder om en scene fra en gyserfilm: han sidder op i sengen og skriger med øjnene på vid gab.   Hendes søn har night terror. Eller på dansk: Søvnrædsel.  Et uhyggeligt fænomen, hvor børn vågner - pludseligt - og skriger eller græder voldsomt. De kaster sig rundt i sengen og har åbne øjne, men er ikke til at få kontakt med.  »Det var som om, han var besat af en dæmon,« siger Matilde. Men hvad i alverden sker der i hjernen på Matildes søn, når han vågner og skriger som en besat? Hvorfor sker det typisk kun for børn? Og hvad kan man gøre ved det?  Det undersøger vi sammen med søvnforsker Birgitte Rahbek Kornum, som tager os med på en rejse ind i den sovende hjerne.  Medvirkende: Birgitte Rahbek Kornum, professor på Institut for Neurovidenskab på Københavns Universitet, hvor hun forsker i søvnens biologi og søvnsygdomme.  Matilde Hørmand-Pallesen, journalist og mor    Redaktion: Anne Sophie Thingsted, Nana Elving Hansen og Benjamin D'Souza Hør mere om søvn i disse Brainstorm-episoder: Lucid dreaming: Kan man lære at styre sine drømme? (episoden om bevidste drømme, som Nana nævner) Berømt søvnteknik brugt af Edison og Dalí kan berige din kreativitet Birgitte Rahbek Kornums nye bog: Søvn er en superkraft - Hjælp dit skolebarn til at sove godt Studier om søvnrædsel: Overbliksstudie fra 2020, der bl.a. ser på, hvor udbredt natterædsel er Overbliksstudie fra 2022, der ser på flere nonrem-parasomnier Studie, hvor forskerne scannede hjernen hos en person med bevidste drømme Brainstorm er støttet af Lundbeckfonden.

Kjennes det ut som du hele tiden jager etter mer – mer glede, mer mening, mer energi – men at gresset aldri føles grønt der du står? I denne episoden deler jeg hvordan du kan trene hjernen din til å finne ro, glede og tilfredshet akkurat her og nå, uansett hva som skjer rundt deg.✨ Du får høre:Hvorfor hjernen din er programmert til å legge mer merke til det som er galt, og hvordan du kan skifte fokus med bevisst mentaltrening.Hvordan en enkel takknemlighetspraksis kan forandre følelsene dine og fylle hverdagen med mer energi.En steg-for-steg sjekk-inn-metode som hjelper deg å justere kursen, så du lever mer i tråd med det som faktisk gir deg mening.Dette er episoden for deg som er klar for ekte endring og som vil bruke takknemlighet og mentaltrening til å skape et liv som føles godt på innsiden.Kjøp boken min "Finn Din Superkraft!" her:https://www.annikenbinz.com/finndinsuperkraftFå ukentlig påfyll her:https://www.annikenbinz.com/epost Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lige inden sommerferien faldt jeg over et citat af den amerikanske forfatter Matt Haig, som skrev noget i anledning af hans 50 års fødselsdag. Han sagde; "Don't think of it as getting older. Just think of it as getting closer to who you are."Det vækkede genklang. Jeg er 47, og jeg må indrømme, at jeg på den ene side er glad og taknemmelig over at være her. Det er jo ikke nogen selvfølge, at man lever længe nok til at begynde at føle sig ikke helt ung. På den anden side føler jeg mig nogle gange lidt gammel, og jeg er nogle gange bange for, at jeg ikke kan nå de vigtige ting, jeg gerne vil, fordi det måske er for sent.  Det fik mig til at reflektere lidt over det med at lære og udvikle, når vi bliver ældre. Er det for sent? Og hvordan holder vi hjernen frisk, så vi kan blive ved med at udvikle os og lære hele livet?Lyt med her og hør, hvad der først og fremmest skal til, hvis du vil holde dig i form mentalt hele livet.>> Se resten af noterne og links på min hjemmeside her.

Hvad nu, hvis vi kan begynde helt forfra, hver gang noget i vores krop eller hjerne går galt? Simpelthen skrue tiden tilbage til før en sygdom opstår og begynde igen ved at erstatte gamle celler, der har fået en skade, som gør os syge, med nye, unge celler. Hvor mange af de alvorlige sygdomme, vi slås med i dag, vil vi så kunne kurere? Det spørgsmål prøver forskere rundt om i verden for fuld kraft at finde svar på. En af de sygdomme, som er blandt de mest oplagte kandidater, er muligvis Parkinson's – og nogle af de forskere, som er længst fremme i forsøg med at bruge stamceller imod Parkinsons, er danske. Det gør dagens gæst i ’Du lytter til Politiken’ os klogere på, som er Politikens videnskabsredaktør Lasse Foghsgaard.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hva skjer egentlig når fokuset ditt forsvinner – og hvorfor er det så vanskelig å hente det tilbake?Hvordan kan det ha seg at telefonen din styrer livet ditt – uten at du engang legger merke til det?Og hva hvis årsaken til at du sliter med konsentrasjon, motivasjon og gjennomføring egentlig handler om indre uro og lav selvfølelse – mer enn skjermer og distraksjoner?I denne episoden av Level Up får du vite hva som egentlig styrer fokuset ditt og hva du kan gjøre for å ta det tilbake. Du får innsikt i hvordan underbevisstheten, gamle mønstre og frykten for å feile kaprer oppmerksomheten din og hvordan du kan bygge en indre trygghet som gir deg både ro og gjennomføringskraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvad skal vi dog med alle de såkaldte sociale medier? Hvordan er facebook endt som en døgnåben digital bodega? Hvorfor kan de ældre generationer ikke opføre sig ordentligt på internettet? Hvad kan de unge bruge TikTok og Snapchat til? Hvad gør den telefon, vi alle holder i hånden, ved vores hjerner? Hvordan skal det hele dog ende? Vært: Peter Lund Madsen. Gæster: Benjamin Rud Elberth. Redaktør: Morten Krøgholt. Glæd dig til dagens episode, som du nu kan høre i DR Lyd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sammenlignet med f.eks. en sjiraffunge er ikke den menneskelige babyen mye å skryte av. Sjiraffen er raskt oppe på egne ben, begynner å spise og virker klar for livet. Menneskebabyen derimot trenger hjelp til absolutt alt. Ingenting i topplokket virker å være rigget for livet på utsiden av mor. En ulempe umiddelbart, men på lang sikt en gigantisk fordel. Den menneskelige hjernens plastisitet er muligens det absolutt mest mirakuløse vi finner på denne planeten, så nå skal lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen ta oss på en fascinerende reise inn i denne mystiske geléklumpen vi alle har gjemt inni kraniet. Hjernen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Billetter her:https://rekommandert.com/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag har vi en spennende og innsiktsfull reise gjennom hjernens fascinerende livshistorie, i samtale med Marte Roa Syvertsen – lege, forsker og forfatter av Hjernen: En Biografi. I denne episoden tar Marte oss med på en oppdagelsesferd som strekker seg fra hjernens første skritt i menneskets liv til de mystiske prosessene som skjer i hjernen når vi blir eldre eller møter sykdom. Hvordan kan vi påvirke hjernens utvikling og beskytte den gjennom livet? Hva skjer når sykdom rammer, og hvordan kan vi reparere eller reversere skader i hjernen?Marte dykker ned i temaer som nevroplastisitet, synapser, og hvordan sansene våre former vår opplevelse av verden. Hva er egentlig de mekanismene som styrer læring, hukommelse og tilknytning? Hvordan påvirker stress, søvn, fysisk aktivitet og skjermbruk hjernens helse, og hva skjer med hjernen når vi opplever sterke følelser som kjærlighet eller konflikt?Vi utforsker også hjernens utrolig plastiske natur, og hvordan den er mest formbar i barndommen og ungdomsårene – men kan vi fortsatt styrke og endre hjernen som voksne? Er det mulig å reversere de naturlige aldringsprosessene, eller er det håp for de som begynner å merke effektene av hukommelsestap og mental slitasje?Gjennom samtalen deler Marte også sine personlige erfaringer, blant annet om hvordan hun selv opplevde tap av syn på ett øye som barn, og hvordan det påvirket hennes forståelse av hjernens evne til å tilpasse seg og reparere seg selv.I tillegg tar vi opp de store spørsmålene: Hva skjer med hjernen når vi dør? Hvorfor har vi ikke forsket mer på døden, og hva er egentlig nær-døden-opplevelser?Bli med på denne dyptgående samtalen som gir deg en ny forståelse av hvordan hjernen fungerer, og hvordan vi kan bruke kunnskapen om hjernen til å leve et sunnere og mer bevisst liv gjennom hele vårt liv.Du finner Marte her: @marte_roa_syvertsenKjøp boken her: https://bok.norli.no/hjernenTakk til våre samarbeidspartnere:Osloskinlab.no: rabattkode: bio60gave I marsSkinome.com: BIOHACKINGGIRLS20 i marsBiohacking Weekend: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025Her kan du forhåndsbestille Biohacking Girls BokBIOHACKING: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474- Biohacking Weekend 2025: Kjøp billetter: (https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025)Redigert av Mic Drop Media

Mandag 31.mars 20:00 på John DeeBilletter: https://www.ticketmaster.no/event/rekommandert-103-den-formbare-hjernen-billetter/754555 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vores hjerne arbejder hele tiden - og den arbejder kreativt. Med at forudsige og skabe virkelighed. Og kunst. Hjernen er elastisk og plastisk, så udvikler den sig mere og mere kreativt i takt med, at vi øver os? Medvirkende: Peter Vuust ; professor på Det Jyske Musikkonservatorium, professor på Klinisk Institut, AU og leder af Center for Music in the Brain. Tilrettelægger og vært: Carsten Ortmann.

Mikrosmå plastbiter finnes overalt rundt oss. Nå har denne mikroplasten også blitt funnet i hjernene, blodet, nyrene og beinmargen vår. Hvordan har det kommet seg inn dit og hvilke konsekvenser får det? Med kjemiker Alexander Sandtorv, og lege Kaveh Rashidi. Foto: Berit Roald / NTB.

Dette er episode 299 av Tid er penger. I denne episoden snakker Peter om reaksjonen på CPI-tallene, _den_ tokenen, Kina-rally, UK-rally, krypto, Storebrand og mye mer.Alle tjenester Tid er penger leverer til lyttere kan du finne på vår nye, enkle hjemmeside: www.tiderpenger.noDer finner du:LinkedIn-sideSpotfyRSSDiscord chatBlueskyNyhetsbrevFacebook-gruppePatreonBokanbefalingerPeters CVMail Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør det med hjernens utvikling når vi lar barna våre se på TV? Hva gjør skjerm med hjernen vår når vi blir eldre? Hvor mye skjerm er for mye skjerm? Audrey forsker på hjernen, og gir oss svar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet, for at finde ud af hvordan musik påvirker hjernen. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i Hjernen er støttet af Lundbeckfonden.

Hvilke skjulte følger kan der være efter minor stroke og TCI? Hvad er et minor stroke? Hvad er TCI? Hvad sker der i hjernen? Hvad er symptomerne? Hvordan kan man opdage disse skjulte følger? Hvad kan man gøre ved det? Hvordan kan man forebygge langtidsfølger? Vært: Peter Lund Madsen. Gæst: Birgitte Hede Ebbesen, Trine Okkerstrøm Ruttersgaard og Søren Bruno Elmgreen. Glæd dig til dagens episode, som du nu kan høre i DR Lyd.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her sidste afsnit hører vi om musikalsk hukommelse, om absolut gehør og autisme, og om hvordan fremtidens brug af AI kan påvirke musik. Gæster: Anders Øland, Hans Esbjerg m.fl. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvad sker der i hjernen når man komponerer og improviserer? Hvordan er det at spille i et jazzorkester? Hvilke netværk i hjernen aktiverer kreativiteten? Hvad kan man selv gøre for at blive mere kreativ? Hvordan slipper man kontrollen? Hvad siger den seneste hjerneforskning om forholdet mellem de neurale netværk og musik? Glæd dig til dagens episode, som du nu kan høre i DR Lyd. Vært: Peter Lund Madsen. Gæster: Peter Vuust.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her afsnit hører vi om, hvordan musik kan forandre hjernen helt fysisk, og også være med til at genopbygge og hele skadede hjerner. Gæster: Cand.mag. i Musikterapi Line Malmskov, Professor Nina Krauss, Dame Evelyn Glennie, Hørekonsulent Mathilde Lumbye Orry m.fl Husk, at du altid kan lave et abonnement på Third Ear på thirdear.dk Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her afsnit hører vi om musik som kun findes inde i hovedet - musikalske hallucinationer og signaler dybt inde i hjernen. Gæster: Professor Tim Griffiths, Professor Mark Grimshaw Aaagard, komponisten Nick Ryan m.fl. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her afsnit hører vi om hvordan forskellige dyr opfatter musik, og om hvad dyrene kan lære os mennesker om vores musikalske hjerner. Gæster: Professor Henkjan Honing Professor Andrea Ravignelli m.fl. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tim Hinman tager dig med på en sonisk rejse ind i dit hoved sammen med professor Peter Vuust, leder for Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet. I det her afsnit hører vi om, hvordan musik kan påvirke vores bevægelser. Blandt andet om lysten til at danse, vores præstationer når vi træner med musik, og om musikkens lindring af patienter med parkinsons. Gæster: Jennifer Wagstaffe, Glen Estrin. Professor Costas Karageorghis m.fl. Tilrettelæggelse, research og produktion: Tim Hinman, Julie Bang, Anne Obel, Anna Thaulow. Musik i hjernen er støttet af Lundbeckfonden.– Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.