P3 Dokumentar

Hva er det egentlig Greta Thunberg prøver å formidle? Og sprer hun bevisst panikk?

Etter Gretas FN-tale i New York, tok jubelen, kritikken, konspirasjonene og sinnet virkelig av. Hva gjør voksne folk så sinte på klimaengasjert ungdom?

Hvordan fikk hele verden vite om Gretas skolestreik, og hvilke krefter står bak henne?

Hva var det som egentlig førte til at Greta én dag satte i gang en skolestreik som endra verden?

Keikos angivelige hvilested graves opp, og sannhetens time er kommet.

Keikos gamle dyrepasser hevder å ha bilder av hvalens hemmelige begravelse. De har ligget i en bankboks, sier han.

En islandsk TV-stjerne vil at Keikos skjelett skal sendes hjem til Island. Nå har han prøvd i over 15 år, men Norge nekter å svare.

«Free Willy»-stjernas gravsted i Halsa er områdets største turistattraksjon. Men nå svirrer ryktene: Ble ikke Keiko begravet der?

«Ingvild» skal endelig snakke med foreldrene sine. Det ender med tårer.

Moren til «Ingvild» gjorde alt for å holde familiens fasade ved like. Men klarte hun egentlig det?

Som barn kunne «Ingvild» lukte farens raseri med én gang hun kom hjem. Nå har hun bestemt seg for å snakke med ham om volden – for aller første gang.

En gang begynte «Nora» å gråte under sex. Hvorfor blir hun så stressa?

«Martin» får aldri orgasme når han har sex. Er det noe galt med ham?

Madeleine har aldri hatt orgasme. Nå skal hun begynne å onanere – men funker det?

Silje har møtt «den perfekte mannen» – men er hun egentlig forelska i ham?

May synes det er vanskelig å holde seg til én kjæreste. Derfor har hun flere.

«Ludvig» visste at jenta var forelska i ham. Det valgte han å utnytte.

Mujtaba drømte om å finne en kjæreste på egen hånd, men måtte til slutt be familien om hjelp.

Bendik er stormende forelska - men ikke i kjæresten sin.

Finnes det en mening med alt?

Hvordan finne noen man ikke vet hvem er?

Remi Horgar oppdager en lapp på kafé. Nå skal han finne ut hva den handler om.

Hvordan går det med Emil, Josef og Alini i dag? Og vi møter Glenn på rømmen fra fengsel.

Norgeshistoriens kanskje verste ransbølge slår inn når BVB finner fram balltre, kniver og pistoler sommeren 2010.

En ny jente i byen, fjernede sofafjærer, sammenbundet sengetøy – og biljakt i 167 km/t på E18.

Glenn, Emil og Josef samles gjennom barnevernet og lærer av MacGyver – før et katastrofalt raid i Setesdal.

Glenn, Emil og Josef går brått fra å spille fotball og fiske krabber, til stjeling og husinnbrudd. Hva skaper en barnekriminell?

Snorre (26) og Kristine (29) har aldri hatt sex. Om to dager skal de debutere seksuelt – med hverandre.

Frostrøyken stiger sakte opp mot skumringen. Det er vinter i Oslo, og «Mohammed» tripper utålmodig med beina. Ikke fordi han fryser, men fordi han venter på at kokainen han skal kjøpe er klar. Målet er å selge det videre − med profitt. Spør du 19-åringen om hva han jobber med, svarer han selvstendig næringsdrivende. Spør du politiet, sier de hardbarka kriminell og dopdealer. Miljøet Mohammed er en del av består av unge menn med flerkulturell bakgrunn. De selger hasj, marihuana og annen narkotika. Territoriet er Grønland i Oslo sentrum, som har blitt arenaen for det åpne narkotikasalget i byen. Hvordan ender du opp som narkolanger når du er født i trygge Norge? En dokumentar av Ola Solheim.

– Jeg vil bare være et helt vanlig menneske. Men Martha (31) har ikke levd som et helt vanlig menneske de siste to åra. Hun har MS, en sykdom det ikke er mulig å bli frisk av. Med tida kommer Martha til å bli mer og mer invalid. Allerede nå har hun problemer med en fot, synet og hendene sine. Det finnes medisiner her i Norge. Disse kan bremse utviklinga, men ikke stoppe den helt. Det kan kanskje en behandling i Mexico. Men fagfolk i Norge advarer mot å reise til utlandet. Behandlinga koster en halv million kroner og kan være farlig, til og med dødelig. Samtidig tikker klokka. Når som helst kan Martha få en ny skade. Hun er villig til å ta sjansen. Vil det bli verdt det? En dokumentar av Marit Gjellan.

– Det er klart vi møter mye skepsis, men det er egentlig litt fint også. Det er motiverende å bevise at dette faktisk er mulig å få til. Kristoffer Lande er 23 år og CEO for Gobi, appen han håper skal blir det neste svære sosiale mediet. Det hele starter en marsdag i 2015, da Kristoffer og flere andre studenter ved NTNU hacker Snapchat for å opprette en felles bruker: NTNUSnap. Denne gjør det mulig å sende snaps i en felles story. NTNUSnap får flere tusen brukere det første døgnet, før den blir stengt av Snapchat. Men ideen om Gobi, en tjeneste som gjør det mulig å sende snaps i grupper, er herved født. Det de unge gründerne ikke vet, er at Snapchat kommer til å begynne med grupper selv – om knapt to år. Og hva skjer med Gobi da? En dokumentar av Frid Kvalpskarmo Hansen.

– Jeg tenkte at det bare var ekle menn som ville kjøpe. Men sånn var det absolutt ikke, sier Sarah. En fotograf ligger på bakken og tar bilder av 23-åringens føtter. Sarah har helt sluttet å vaske sokkene sine. Istedenfor selger hun dem til høystbydende på internett etter én ukes bruk. Nå er hun også i ferd med å starte opp en nettbutikk med svette fotplagg. Hva skal Norge leve av etter olja? I nyttårstalen snakket statsminister Erna Solberg om flere gründere og entreprenører. Kanskje blir Akershus-jenta Sarah nevnt i neste års tale. Nylig solgte hun et par skitne Kari Traa-sokker for 137 dollar til en kar i USA. En nordmann betalte over fem tusen kroner for et par svette løpesokker, sko og tights. Tilbudene strømmer inn fra hele verden, med ønsker om alt fra ankelsokker, Hello Kitty-sokker, strømpebukser – og – avføring. Men salg av brukte sokker er mer slit og svette enn man skulle tro. Og hvem er egentlig mennene som kjøper dem? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

– Du må takle hat, du må takle press. Dette er hardt arbeid. Fingrene til Håvard Nygaard (23) trommer over tastaturet, mens høyrehånda beveger seg med millimeterpresisjon på musematta. Fra brilleglassene hans skimter man refleksjonen av et dataspill: Counter-Strike, også kjent som CS. I bakgrunnen lyder brølene til tusenvis av ivrige fans. De er alle samla i en baskettballarena i New York for å se Håvard og laget hans, FaZe, spille om millioner av kroner. I dag er Håvard den eneste nordmannen som konkurrerer i CS på verdensnivå. Spillere av hans kaliber har en årslønn på to-tre millioner kroner. Klubbene deres omsetter for hundre ganger så mye. Og dersom du ikke leverer som spiller, kan du fort bli kasta på dør. Håvard har sett mange lagkamerater forsvinne. – Det er synd, for man blir gode kompiser. Men jeg vil også bli verdens beste, sier han. – Hvis de ikke presterer, må de bort. En dokumentar av Ola Solheim.

− Nå har vi pengeproblemer, og det ødelegger jo hele greia. Jørgen Bø (26) krysser en trafikkert gate i Kiev, hovedstaden i Ukraina. Dressjakka er på, og det rufsete håret hans er dratt elegant bakover. Jørgen er på vei til et intervju på ukrainsk TV. Deretter skal han møte en potensiell investor – og det trengs. Budsjettet hans er helt sprengt. – Alle sparepengene er brukt opp. Jeg hadde ikke penger til mat tidligere i dag, sier Jørgen. Om to dager skal han etter planen stå på en scene litt utafor byen, sammen med datteren til en av Ukrainas tidligere presidenter, og ønske publikum velkommen til Connect Ukraine Festival. Hvis han bare finner en måte å skaffe 10.000 dollar på, altså omtrent 80.000 norske kroner. Jørgen fikk diagnosen ADHD da han var åtte år gammel. Han var så krevende at han ble sendt på spesialskole. Nå vil han inspirere andre - og bevise at ADHD kan brukes til noe positivt. En dokumentar av Nora Brønseth.

Maren-Anne (31) er avhengig av både NAV og mobilen. – NAV sender ut e-poster med tolkeoppdrag hver dag, og hvis jeg er heldig får jeg en av jobbene. Jeg må alltid være på, sier hun. For fire år siden var Maren-Anne ferdigutdannet tegnspråktolk, og hun så for seg fast jobb relativt fort. I stedet har det blitt fire år på en såkalt frilanskontrakt for NAV. Ugunstige arbeidstider, null fremtidsplaner og elendig inntekt. Nå skal Maren-Anne på prøvejobbing i NRK, som er samme sted hvor journalist Pia Beate Pedersen sa opp på dramatisk vis – i protest mot statskanalens behandling av midlertidig ansatte. Andelen midlertidige mellom 25 og 30 år økte med over ti prosent mellom 2014 og 2016. Hvor bra er egentlig et samfunn med flere midlertidige for AS Norge? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

– Går du inn med våpen i et land, blir det trøbbel uansett. Sånn er det bare. Sigve Digernes mista bestekompisen sin, Simen, i en veibombe i Afghanistan 27. juni 2010. I bilen satt også Trond, Andreas og Christian. Afghanistan er fortsatt et av verdens fattigste land, og Taliban står sterkere enn noen gang siden 2001. Hva døde de norske soldatene for? En dokumentarserie av Nora Brønseth.

– Det var en trykkplatebombe. Enhver bil kunne trigga den. Alle de syv bilene som kjørte i rekka, inkludert min egen, kunne gjort det. Det er amerikanske Stephen Smith som snakker. Han er en del av USAID, en bistandsorganisasjon som har jobba tett med de norske styrkene i Afghanistan. Søndag 27. juni 2010 sitter han i en sivilbil i Almar. I bilen bak ham sitter Christian, Trond, Andreas og Simen. Plutselig blir det helt stille fra bilen til de norske soldatene. Hva var det egentlig som skjedde? En dokumentarserie av Nora Brønseth.

Søndag 27. juni 2010 kjører Christian (31), Simen (24), Andreas (21) og Trond (41) gjennom en liten landsby i Afghanistan. De er ute på oppdrag for Forsvaret, noe de alle har vært flere ganger tidligere. Ingen av dem kommer hjem igjen til Norge den sommeren. Bilen deres, som er pansra, ruller over en veibombe. Eksplosjonen er så kraftig at de norske soldatene mister livet umiddelbart. Hvem var de fire som satt i bilen? En dokumentarserie av Nora Brønseth.

Anna (19), Robert (28), Tina (23) og Anders (27) bor på forskjellige steder i landet. Ingen av dem kjenner hverandre, men de har én ting til felles: Alle jobber mens vi andre sover. Hva er det som får unge mennesker til å velge nattarbeid? Og hva må de ofre for å få en velfungerende arbeidshverdag? En dokumentar av Tuva Fossum Fellman.

- Det er et sjansespill. Det er en stor overgang fra lukket fengsel til friheten. Det er Prebens siste dag i Oslo fengsel. Han har sona ferdig en dom for vold og kjøring i ruspåvirket tilstand. Dette er sjette gang 21-åringen slipper ut av fengsel. - Jeg både gruer og gleder meg samtidig. Forrige gang jeg satt inne, tok det syv dager før jeg ble pågrepet og havna i fengsel igjen, sier han. Ifølge Kriminalomsorgen er det bare to av ti innsatte som vil komme tilbake i fengsel i løpet av fem år, men for Preben er dette langt fra virkeligheten. Hva må til for å klare overgangen fra fengsel til frihet? En dokumentar av Ola Solheim.

Første nyttårsdag tapte Jonas Gjelstad nesten én million kroner på fotballtipping. – Det var irriterende, særlig fordi jeg hadde bursdag neste dag. Det var kanskje ikke så smart å spille dagen etter nyttårsaften, forteller Gjelstad, sittende foran flere dataskjermer fulle av fotballodds. Han ble irritert over milliontapet, men langt fra så forbanna som da han noen år tidligere ble nektet å satse penger hos de store spillselskapene. Gjelstad bestemte seg for å ta hevn på bransjen. I dag bor 26-åringen i et av Londons mest eksklusive strøk, og har blitt omtalt som «oddsspillingens Robin Hood». Eksperter og storspillere P3 Dokumentar har snakket med, hevder det er nærmest umulig for nordmenn å leve av pengespill, siden selskapene innsatsbegrenser suksessfulle spillere. Vi har vært med på jobb hos en som til nå i år har tippet for langt over 100 millioner kroner. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

En ung nordmann haster på flyet fra Malta til Oslo. I håndbagasjen har han en Rolex-klokke til 60.000 kroner, som blir smuglet inn i landet uten fortolling. Få timer senere blir den kostbare klokka overrakt under en dyr middag på Aker Brygge. Den heldige mottakeren var en storspiller som nettopp hadde vunnet 3-4 millioner på nettkasino. Flere tidligere storspillere og ansatte i pengespillselskaper forteller om Rolex-klokker, Apple-produkter, pengebonuser og luksusferier i gaver fra store utenlandske spillselskaper. Alt dette er forbudt ifølge norsk lov. Mannen med Rolex-klokka har som jobb å finne ut mest mulig om norske storspillere – alt fra jobb, ligning og favorittlag til spillvaner og elskerinner. Selskapet han jobber for skal også ha en etterretningsavdeling som kartlegger gamblernes tippeferdigheter – og utestenger de dyktigste. I neste uke skal Stortinget vedta framtidas spillpolitikk. Kanskje monopolet til Norsk Tipping blir avviklet og erstattet av en lisensordning til utenlandske spillselskaper, slik Danmark gjorde i 2012. Men vet vi egentlig nok om disse utenlandske pengespillselskapene? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

– Jeg har kjempet for å komme hit. For å overleve, og for å bli en del av det norske folk. Majid Khalili kom til Norge i oktober 2015, som flyktning fra Afghanistan. Han tok raskt til seg det norske språket, og allerede høsten 2016 var han klar til å begynne i en vanlig førsteklasse på Røros videregående skole. Han klarte seg godt – fikk 6 i matte, 5 i engelsk og 4 i norsk. Så kom beskjeden Majid fryktet: Avslått asylsøknad. Alt falt i grus. − Jeg flyktet fra Afghanistan for å unngå å bli drept. Nå strever jeg for å få lov til å bli, men jeg klarer ikke slå fra meg følelsen av at strevet er meningsløst, sier han. Majid tilhører en gruppe som nesten alltid får avslag på asylsøknaden sin: Enslige, afghanske menn. Mange av disse forsvinner når de får avslag. Selv har Majid valgt å anke avslaget. Hva gjør han hvis han får nye dårlige nyheter? En dokumentar av Frid Kvalpskarmo Hansen.

Sigurd (21) har spilt bort over 500.000 kroner de siste månedene. Hadde han vært dansk, kunne han trykket på knapp og fått seg utestengt fra alle pengespillselskap. Regjeringen kaller en slik knapp irrelevant. Hjemme i Ålesund fryktet familien det verste da Sigurds spillkontoer igjen viste blodrøde tall i januar. – Vi ble veldig redde for hva som skulle skje med sønnen vår, sukker mor Jorun. Andelen av spilleavhengige som har forsøkt å ta sitt eget liv er overraskende høy. Samtidig, på Malta, satt det noen som la merke til Sigurds gambling. I jula fikk 21-åringen tilsendt både en kostbar klokke og champagne i «julegave» fra et spillselskap. Andre selskaper setter inn penger på kontoene hans. Og på TV i Norge ruller 62 pengespillreklamer – hver eneste time! Selv om Norsk Tipping og Rikstoto har monopol i Norge, skjer 60 prosent av alt nettpengespill på utenlandske selskaper som opererer i Norge. Fungerer norsk spillpolitikk så godt som regjeringen hevder? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

− Det stikker ut noen fjellklosser nedi der. Det er litt skummelt når jeg skal ta baklengs salto. Rebecca Aggvin Løchen (26) snur seg mot kjæresten Anders Opsal Mæland (28) og kompisen Henrik Langli (31). Vi står på kanten av en fjelltopp i Romsdalen. Fjellet ruver 1000 meter over bakken. Innfjorden ligger der nede, like ved landingsplassen. – Hvis du tviler, skal du ikke gjøre det, sier Henrik. – Jeg tviler ikke. Jeg skal gjøre det. Rebecca ligger på magen på rampa, titter ned. Tenker gjennom hoppet hun skal gjennomføre. Hun har hoppet base mange ganger før, men ikke med den nye skjermen hun nå har på ryggen. Og hun har bare noen få sekunder på å snu seg før hun må løse ut skjermen. Hvis hun ikke klarer det, kan konsekvensene bli fatale. En dokumentar av Nora Brønseth.

− Et snørikt Val di Fiemme, med de beste på startstreken. Jeg vil vinne når alle er med. Det er den ultimate VM-drømmen min. Drømmen til Magni Smedås (21) er like enkel som den er vanskelig: Hun vil bli verdens beste på ski. Magni var også virkelig god, så god at avisene begynte å omtale henne som den neste Therese Johaug. De er tross alt fra Dalsbygda begge to. Så snudde plutselig alt: Magni ble sjuk, og den harde treninga måtte vente. Ganske lenge. Men nå har Magni bestemt seg – denne sesongen skal hun tilbake. Tilbake til seg selv og godfølelsen hun bare kjenner når hun går godt på ski. Vil hun få sin etterlengtede revansj i skisporet? En dokumentar av Frid Kvalpskarmo Hansen og Anna Iversen.

Hver måned tar «Katinka» (29) flere tusen kroner av lønna til «Per». Hun tenner på å gi ham lommepenger, kreve inn kvitteringer og styre økonomien hans med jernhånd. Hun er en finansiell domina, en som har makta over andres midler. Det er sju måneder siden hun møtte Per for første gang – og han setter stor pris på jobben hun gjør. Per får en slags indre orgasme i kroppen når Katinka kommer hjem til ham og klikker seg inn i nettbanken. Menn som Per går ofte under den forstyrrende tittelen «paypig». Hva er egentlig finansiell dominans? En dokumentar av Tuva Fellman. «Per» portretteres av Hans Petter Nilsen.

− Også fireåringen vår kan korrekt sambandsdisiplin. Det er viktig. Rolf er i 30-årene, er vaktmester og en såkalt «prepared», en som er forberedt på de verste katastrofer og kriser. Ved siden av kosebamsen og hodeputa i køyesenga står en walkietalkie. Alle hans fire barn har en slik klar ved senga. Til sammen har haldenseren 26 walkietalkier. − Kona mi synes det er i overkant mange, men hun har jo masse klær, humrer Rolf. Han er slett ikke alene om å være forberedt på katastrofer. Et nettverk av rundt hundre preppere er medlem på et norsk forum på Internett. Her diskuterer de alt fra potetdyrking og våpen til solstormer og Gjøviks utsatthet ved atomkrig. Mange av brukerne er frustrerte over at norske myndigheter sluttet å bygge tilfluktsrom i 1998. Er dette bare paranoia? Hvor utenkelig er det at Norge skal bli rammet av krig, pest, langvarig strømbrudd eller naturkatastrofer? Og hvordan kan en krise slå ut i en tid hvor indere passer på norske nødnett, og mange av oss knapt greier å handle for mer enn én dag av gangen? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

I snart eitt år har grensene mellom Hellas og resten av Europa vore stengde. Flyktningane som kom og framleis kjem med båtar frå Tyrkia, får ikkje reisa vidare. Forhalda i flyktningleirane mange av dei bur i, er dårlege og uverdige. Siv N. Sandvold (32), Marie Norman Hjorth (29) og Thea Andersen (20) valde alle å setja si eiga julefeiring til sida for å reisa ned og hjelpa til. Siv og Marie reiste til flyktningleiren Nea Kavala i nord, medan Thea drog til eit barnesjukehus i Athen. Ingen av dei får betalt for innsatsen dei gjer. Kva er det som får tre unge damer til å byta ut den tradisjonelle julefeiringa med frivillig arbeid i Hellas?

− Hvordan det starta? Det vet jeg egentlig ikke. Det er godt og varmt inne i kafeen, men Emeline Kihle (21) har på seg kåpe og skjerf. Hun fryser ofte, selv om hun er innendørs. Det har hun gjort lenge. Kanskje helt siden den gangen i 2012, da moren hennes tok henne med til legen. Hun hadde sett Emelines nakne kropp i dusjen, reagerte på hvor tynn og skral hun hadde blitt. Og legen til Emeline var helt enig. «Du må prøve å få i deg mer mat», sa de. Nå er det over et år siden tok Emeline kontakt med P3 Dokumentar. Hun hadde lyst til å gi folk et bilde av hvordan det er å leve med anoreksi. Dokumentaren skulle være en personlig historie, med mange private opptak. Emeline drømmer om å jobbe med radio, og dette ville bli hennes første publiserte prosjekt. Hun skulle lage en halvtimes lang dokumentar, helt på egenhånd. Men slik gikk det ikke. En dokumentar av Emeline Kihle og Nora Brønseth.

− Nå må vi ha et oppvaskmøte på kjøkkenet. Vår kvinnelige kokk trua den andre kokken med bank! Thomas Scheie Johansen (28) har mye å ordne opp i. Han kan ikke ha kokker som slåss med kniv på kjøkkenet. I tillegg har to vestlige ansatte sagt opp på dagen. Ute på øya Koh Ta Kiev spar makker Eirik Mørland (28) sand for harde livet. Nordmennene har nettopp fått seg en strand som må ryddes for søppel og sjøgress, en bar som må males og fylles, en paviljong som må bygges og en generator som må repareres. Hostellet de har overtatt, Last Point, har stått tomt i fire måneder. Om tre dager skal det åpnes for gjester. En dokumentar av Webjørn S. Espeland.