Podcasts about istedenfor

Istedenfor pub til pub, hva med å gå fra bakeri til bakeri? Finalist fra "Bakemesterskapet" Anniken Bævre er med den utsultede bolleentusiasten Vida Lill og smaker på Oslo's beste bolle på Lilleborg og de utskjelte lussekatten på Baker Hansen. Bjørn er på hyggelig morgenbesøk hos dagens hemmelige julegjest og Øystein har et forslag til deg som vil droppe badevekta, men fortsatt følge med på kiloene. Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

I den kognitive tradisjonen handler terapi om å oppdage «logiske brist» eller selvdevaluerende tanker på repeat. Man antar at tankene våre genererer følelser, og dersom vi stadig føler frykt, sjalusi, uro, håpløshet eller andre destruktive følelser, handler det om at setningene vi sier til oss selv er influert av negativitet, feiltolkninger, overforenklinger, grove generaliseringer, unyanserte metaforer eller lignende - Altså en form for psykisk dramatikk som ikke tjener oss vel. Sjalusi kan for eksempel komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed går vi rundt med en frykt for å bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lærer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange går rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er på sett og vis en logisk brist, eller i alle fall en unyansert beskrivelse, som frarøver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative følelser. Den kognitive tradisjonen anbefaler oss å utfordre våre indre dialoger med en type sokratiske spørsmål. Istedenfor å leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spørsmål som krever at vi revurderer noen av våre grunnantakelser. Denne typen «spørsmål til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vårt psykiske liv, virkelig former alle våre opplevelser.Vi kan lande på månen, men ikke regulere vårt eget humør(!)Ellis og Harper lurer på hvordan det kan ha seg at mennesket har landet på månen og oppdaget atomer, men ikke klarer å hjelpe seg selv ut av dårlig humør. I forlengelsen av dette påpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke å være noe fastlåst, men snarere noe vi kan påvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. Når vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter å ha mistet jobben, er det forståelig at vi føler det slik. Men dersom vi lar denne følelsen få lov til å utfolde seg fritt, kommer den til å vokse og bli stadig sterkere. Her påpeker Ellis og Harper den såkalte ”snøballeffekten” hvor vi etter hvert blir ”nedstemte på grunn av vår egen nedstemthet”. Istedenfor å la en situasjon affektere hele livet, forslår Ellis og Harper at vi bør innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken ”a guide to rational living” poengterer de at det er omtrent umulig å bli værende i dystre følelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny næring til de destruktive følelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet så lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for å slutte å repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative følelsene.Advarsel mot medisinerEllis advarte oss mot psykofarmaka allerede på 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert på nytt når man sluttet å ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lærte seg å identifisere mentale dialoger som førte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene på en måte som dementerte det negative tankegodset. Målet var å ta kontroll på de indre dialogene slik at negativt mentale snøballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.Dagens episode skal nok en gang inn i «psyken operativsystem» og se litt på spissfindigheter i programmeringsspråket som utgjør vår forståelse av oss selv og verden. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gratulerer med dagen! Idag er det mange som tar bilder til sosiale medier. Jeg har et lite ønske. Istedenfor å bare ta bilder av det du ser, uansett om det er tog, fyrverkeri, eller liknende, velg å gjøre det i selfie-mode. Jeg vil mye heller se din opplevelse av det som skjer, enn bare det som skjer. Nyt dagen! Gleder meg til å se snaps med din opplevelse av alt som skjer.

Stadig flere opplever oppmerksomhetssvikt og problemer med en viljestyrt kontroll over kropp og sinn. Er det noe galt med hjernen, eller er det snakk om skranten «mental kondis»?Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.Vi endrer hjernen vår hele tiden avhengig av hvordan vi bruker den. Ny informasjon vil også gjøre noe med strukturene i hjernebarken, og derfor vil du også være litt annerledes i etterkant av denne episoden.Vi vet at vi kan trene bakkeintervall og langkjøring for å opparbeide oss bedre kondisjon, og vi kan løfte vekter for å styrke muskulaturen. Jeg mener at man bør ha samme holdning til sin mentale muskel. Egenskaper som konsentrasjon, problemløsning, kreativ tenkning, emosjonsregulering, hukommelse, selvdisiplin og mange andre egenskaper har sitt utspring i vår mentale muskel. Men når vi sliter med eksempelvis hukommelse, tenker vi sjelden at vi er dårlig trent. Vi tror at hjernen vår har en skavank, er svak eller eventuelt syk og på vei til å degenereres mot en tilstand av kognitive svikt. Når vi sliter med å holde konsentrasjonen på en viktig oppgave, tenker vi helle rikke at vi har forsømt oppmerksomhetstrening og bør legge oss i selene for å holde tritt på skole, jobb eller på alle andre arenaer som stiller krav til et skarpt fokus. Det er heller ikke sikkert at vi reflekterer over sammenhengen mellom mobiltelefonens ustanselige jag og forstyrrelser, og hvordan det eventuelt korrumperer vår evnen til å holde fokus over lengre tid. Å holde et intenst fokus på noe som interesserer oss dypt og inderlig er som regel ganske lett, og her kan utfordringen være å zoome ut for å håndtere parallelle oppgaver i tillegg til det vi er oppslukt av. For mange mennesker i et moderne samfunn er det ikke alltid nærliggende å tenke at man er dårlig trent med henblikk på kunsten å forvalte egen oppmerksomhet. Man tenker heller ikke at man er under digitale mediers innflytelse, og at vår oppmerksomhet er under konstant angrep fra smarte algoritmer som fanger oppmerksomheten vår i et digitalt fengsel vi kaller en smarttelefon. Isteden tenker mange moderne mennesker at manglende kustus på egen oppmerksomhet handler om en utviklingsforstyrrelse og en defekt i hjernen som må utredes, diagnostiseres og medisineres med et amfetamin derivat. Nesten halvparten av alle henvisninger til psykisk helsevern handler om folk som opplever manglende evne til konsentrasjon og et viljestyrt eierskap til viktige kognitive evner.Istedenfor å trene oppmerksomhet, får mange en medisin som vil fasilitere et skarpere fokus, og det representerer kanskje en beleilig løsning på problemet, men de fleste medisiner har bivirkninger. Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg snakker med Stig om hvor mye enklere det er å ta valg når man erbevisst på sine egne verdier. Istedenfor å ha et bosted, har Stig tre,så han etter humøret kan velge hvor han overnatter. Han har en litenleilighet i byen, en liten gammel hytte i skogen og et mikrohus med hagehvor han dyrker masse egen mat. Tilsammen 70m2 Han har byttet utreiselyst med ro, minimalisme og kontakt med naturen, og er merinteressert tid enn karrierejag og mest mulig jobb. Han deler masse avsine sparetips og hvordan han forholder seg til FIRE (økonomiskuavhengighet - som vi begge er opptatt av).Annonse/rabattkode hellofresh.no: FRESHPENGEMeld deg på pengesnakk nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-med

Budet på børsens sjette største selskap Adevinta, usikkerhet og spekulasjoner rundt oljeprisen og OPEC+, kapitalmarkedsdager og selskapsresultater har satt sitt preg på markedet denne uken. Alt dette tar Marius Brun Haugen og aksjestrateg Paul Harper for seg dagens episode. I tillegg har det vært Black Friday. Hverken Paul eller Marius har benyttet anledningen til shopping. Istedenfor har de, med et lite glimt i øyet, trålet børsen for å finne frem til en lavt priset kvalitetsaksje.Blant aksjene som omtales i denne episoden er: Adevinta, Schibsted, Storebrand, Gjensidige, Orkla, Golden Ocean, MPC Containerships og Kongsberg Gruppen.Episoden ble spilt inn fredag 24. november klokken 12:00.Produsent: Kim A. Farago, DNB Wealth Management. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vibeke Elisabeth var på toppen av sin karriere, og jaget etter lykke og suksess i livet. Istedenfor å oppnå det hun søkte, innså hun at denne veien førte til tomhet. Midt i fortvilelsen oppsøkte hun en menighet, der erfarte hun et overnaturlig øyeblikk som endret veien videre.

Mari Austvoll Gjengedal har to ganger kjent utbrenthet på kroppen. Hun levde et liv fullt av mening, men ingen balanse. Nå strekker hun seg etter et regenerativt liv.Store deler av livet har Mari jobbet både hardt og mye. Istedenfor å lytte til sin indre stemme, fulgte hun oppskriften samfunnet ga for livet og fokuserte på ytre prestasjoner og flinkhet; flere utdannelser, travle jobber og storbyliv i Oslo. Bak seg har Mari en årrekke i miljøbevegelsen– Jeg har alltid vært engasjert i spørsmål knyttet til rettferdighet, miljø og klima og en sterk driv til å bidra til at verden blir mer rettferdig, at folk har det bra og tar vare på seg selv og planeten. Men da jeg jobbet for å gjøre verden bedre, var jeg ikke i særlig kontakt med seg selv. Jeg jobbet til tider døgnet rundt og hadde lite grenser. I takt med at jeg gjorde meg sjøl stadig mer travel og opptatt, kuttet jeg tilgangen til mine egne følelser og intuisjon. Jeg levde bare fra hodet i fullt sympatisk modus.Konsekvensen ble utbrenthet. Ikke bare en, men to ganger. Mari beskriver det som en tung, men lærerik prosess.– Utfordringer har potensiale til å være kickstartere til endring!Hun begynte å strekke seg til et saktere og mer ekte liv. Sammen med kjæresten flyttet hun hjem til Vestlandet og kjøpte et gårdsbruk. Nå er de begge jordbrukere og er i ferd med å finne balansen. Skape det hun omtaler som et regenerativt liv.– Det er et liv som gir mer enn det tar. Et liv som går med overskudd. Som produserer av seg selv, som er et økosystem med vitalitet, livskraft og fruktbarhet. Et liv vi kan bygge på uten at det tapper oss. Nøkkelordet er kontakt og påkoblethet, svarer Mari.Klimsaken ligger fremdeles Maris hjerte nært. Men hun mener debatten sporer av.– Å spise mindre kjøtt fra dyr som har gått på beite, løser ikke klimakrisen. Å bygge vindmøller er heller ikke løsningen. "Grønn vekst" finnes ikke. Grønnvaskende propaganda er løgn.Løsningen, mener Mari, ligger hos hver og en av oss. At vi radikalt endrer måten vi lever på.– Vi har blitt så avkoblet fra oss selv og fra naturen at vi er villig til å overlate all vår kritiske tanke til disse menneskene som forteller oss det de vil vi skal tro. Vi må ta tilbake eierskap og ansvar selv og gjøre den endringen som trengs. Jeg savner at noen bare sier det rett ut: Vi må slutte å forbruke, kaste, reise -vi må tilbake til måteholdet. Ingen kommer og redder oss. Vi må redde oss selv, sammen.Her kommer du i kontakt med Mari: https://regenerativtliv.noDenne episoden er støttet av Ærlig by Walle – en mild og naturlig hudpleieserie basert på talg talg fra norsk, 100% gressforet storfe fra gårder hvor dyrene lever gode liv. Talg er vitamin- og mineraltrikt og fordi det er fett som ligner hudens eget, fungerer det optimalt som base i hudpleie. Produktene inneholder så få ingredienser som mulig. Les mer her: www.bywalle.no

Vi kunne tidligere i år bli kjent med Kristin Harila. Hun er kvinnen som skulle sette verdensrekord i 2022 med å gå 14 fjelltopper over 8000 meter på rekordtid. Det fikk hun dessverre ikke til pga problemer med visum i Kina. Istedenfor å gi opp bestemte hun for å forsøke på nytt i 2023. Det gjorde hun med stor suksess og satte ny verdensrekord.   I denne episoden får du høre hvordan det var å klatre 48 timer i strekk. Hvor viktig det ikke er å gi seg og gi det du kan!   God lytt med en inspirerende episode med Kristin Harila.   PS denne episiden er produsert for Myrevolution.no og podkasten Andre boller. Sjekk ut nye MyoFresh proteinpulver fra Myrevolution.no MyoProtein Fresh - Nytt og forfriskende protein (myrevolution.no)

I forrige sesong ble vi kjent med Kristin Harila. Hun er kvinnen som skulle sette verdensrekord i 2022 med å gå 14 fjelltopper over 8000 meter på rekordtid. Det fikk hun dessverre ikke til pga problemer med visum i Kina. Istedenfor å gi opp bestemte hun for å forsøke på nytt i 2023. Det gjorde hun med stor suksess og satte ny verdensrekord. I denne episoden får du høre hvordan det var å klatre 48 timer i strekk. Hvor viktig det ikke er å gi seg og gi det du kan! God lytt med en inspirerende episode med Kristin Harila.PS sjekk ut nye MyoFresh proteinpulver fra Myrevolution.noMyoProtein Fresh - Nytt og forfriskende protein (myrevolution.no) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bassist i Kvelertak, Marvin Nygaard, stod foran det store gjennombruddet og Europaturné idet pandemien brøt ut. Istedenfor å slå gjennom, ble Marvin arbeidsledig. Hvordan har det vært? Laget av ADHD Norge adhdnorge.no

Jeg går gjennom hvor mye det koster meg å eie bil hver dag, og 16 tingjeg ikke prioriterer å bruke penger på. Meld deg på nyhetsbrevet her:https://www.pengesnakk.no/bli-med

Denne episoden handler om en følelse av å være styrt av andre. Det handler om hvordan man kan miste følelsen av å være agent i eget liv. Istedenfor at man har en iboende tro på at man kan skape sin egen virkelighet, er virkeligheten noe som bare skjer utenfor ens egen vilje og kontroll. På den måten føler man seg til dels kontrollert av andre og fanget av omstendighetene. Man føler seg ikke fri og selvstendig, men underlegen og prisgitt andre. Kjernen i denne problemstillingen er en opplevelse av at man må gjøre andre til lags. Man setter andres behov foran sine egne, og hvis dette foregår i for stor grad, risikerer man å miste seg selv. Man unngår å sette grenser og går stadig på kompromiss med egne følelser og behov. Et slikt mønster kan på sikt bli selvutslettende, og spørsmålet er hvordan man oppdager dette og hva man kan gjøre for å vinne tilbake livskraft gjennom mer selvbestemmelse.Dersom evnen til å uttrykke seg er kompromittert på en eller annen måte, kan det hende at vi utvikler et negativt mønster som vi her kaller ”underdanighet”. Hvis tematikken om underdanighet og selvoppofrelse interesserer deg, kan du altså dykke vider ned i materien på min patreon-konto. Der finner du episode «50 - Selvhevdelse og lekeslåssing» og episode «51 - Hvor går grensa?». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Our GDPR privacy policy was updated on August 8, 2022. Visit acast.com/privacy for more information.

"Istedenfor tornekratt skal det vokse sypresser, og myrter istedenfor nesler. Det skal skje til ære for Herren, et evig tegn som ikke slettes ut." (Jes. 55, 13) Andakten er produsert av Norea Håpets Kvinner. Les mer på Norea.no

Bassist i Kvelertak, Marvin Nygaard, stod foran det store gjennombruddet og Europaturné idet pandemien brøt ut. Istedenfor å slå gjennom, ble Marvin arbeidsledig. Hvordan har det vært? Det har i de siste årene vært mye fokus på kvinner og ADHD, men hvordan står det egentlig til med mennene? Hvordan er det å leve med ADHD og hvordan tok de det da de fikk diagnosen? I denne podkastserien møter journalist og komiker Espen Thoresen ulike menn med ulike yrker og erfaringer til en prat om hvordan det er å leve med diagnosen ADHD. adhdnorge.no

Istedenfor å uttrykke sin motstand og misnøye direkte, aksepterer de betingelsene, men gjør sin del av jobben langsomt og prokrastinerer med vilje. I stedet for å bli synlig sint, uttrykker noen mennesker sin fiendtlighet på passivt-aggressive måter, som en mer eller mindre bevisst strategi for å skade eller forvirre den andre. De fleste mennesker må på et eller annet tidspunkt takle passiv aggresjon fra andre i sitt personlige og profesjonelle liv: Vi har en studiekamerat som stadig trenerer en oppgave, kanskje fordi han eller hun ikke fikk gjennom alle sine forslag, eller en kjæreste som stadig sier at det «ikke er så farlig med meg», og nettopp den beskjeden fyller deg med dårlig samvittighet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg er på besøk hos en podcastkollega, venn og organisasjonspsykolog Tor Åge Eikerapen. Vi snakker om emosjonell intelligens, og spørsmålet om dette begrepet egentlig er et «psykologisk luftslott» solgt inn med braks og bram for 25 år siden av Daniel Goleman. Er det så viktig med følelser? Tor Åge nevner en artikkel av Ole Jacob Madsen som stiller seg litt kritisk til psykologer som pusher emosjonell intelligens på folk, og artikkelen tar utgangspunkt i den norske dramaserien Rådebank. Det handler om rånere fra Bø i Telemark, og dette er en gjeng med ungdommer som har et nært bånd, med sliter med å uttrykke følelser. Blant annet har hovedpersonen det svært vanskelig, han er ute med gjengen, men går inn på do for å gråte etter brudd med kjæreste. Da han kommer ut litt senere, er han rød i øynene. Istedenfor å innrømme at han har det vanskelig, sier han at han har fått sæd i øyet (derav tittelen). Det er altid hyggelig å møte Tor Åge. Han er psykolog og spesialist på arbeid- og organisasjonspsykologi. Han er opptatt av ledelse og lederutvikling, og han holder en rekke kurs og utdannelser. I tillegg driver han lederpodden som er Norges største podcast om ledelse. Takk for invitasjonen Tor Åge! Og velkommen til en ny episode av SinnSyn.AvslutningGradvis har det gått opp for meg at sårbarhet over hodet ikke er en svakhet, men representerer motet som skal til for å føle og uttrykke seg. Uten aksept for egen sårbarhet, må vi bruke store mengder av vår mentale energi på å fremstå på en annen måte enn slik vi egentlig er. Det er roten til dårlig psykisk helse, dårlig relasjoner og en slags fremmedhet ovenfor seg selv og andre.Vil du høre mer sårbarhetens psykologi, og viktigheten av å uttrykke følelser, har jeg laget en episode til om denne tematikken i episode #55 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Sårbarhet er modig».Å våge sårbarhet er altså ikke nødvendigvis en svakhet, slik det oppleves for rånere i Bø i Telemark, men en forutsetning for nære relasjoner, integritet, autensitet og god selvfølelse.Dersom du velger å følge denne linken i shownotes til min patreon-konto, har du også mye annet i vente. På min Patreon-side finner du over hundre andre poster fra denne podcasten. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg er bekymret for at mennesker slår seg til ro med enkle forklaringer på kompliserte problemer. Ofte er de enkle forklaringene legitimert av psykisk helsevern og vi kaller det diagnoser. Jeg er redd for at mennesker lett lander i enkle forklaringer fordi de skaper oversikt i kaos, gir en slags følelsesmessig tilfredsstillelse og noen ganger fritar det oss fra ansvar. Istedenfor å virkelig forstå dybden og bredden i sine utfordringer, altså se virkeligheten på en så oppriktig måte som mulig, flykter vi inn i tilgjengelige forklaringer som forkludrer klarsyn (og SinnSyn). Det kan være tilfredsstillende, men det svekker vår livskompetanse på lengre sikt. Så lenge vi ikke lever i pakt med realitetene, er vi dårlige rustet til å løse problemene våre. Når mennesker er for late eller for redde til å tenke klart og nyansert, henfaller de til fordommer. Det krever mindre mental kapasitet og kan hold ubehagelige sannheter på avstand. Jeg mistenker at mennesker og kulturer er avhengig av å tenke så klart og nyansert som mulig, men at vi av ulike årsaker slurver med denne prosessen. Ofte gir det oss en slags lettelse i øyeblikket, men svekker vår evne til å manøvrere oss i livet på best mulig måte. Akkurat som alkohol tar brodden av vår sosiale usikkerhet på fest, vil en enkel forklaring på et komplisert problem være en løsning som forkrøpler et mer realistisk perspektiv, men som til gjengjeld gir en umiddelbar lettelse. I verset fall er psykisk helsevern med på å legitimere denne typen snevre forklaringer; som eksempelvis gir en medisinsk løsning å et problem som egentlig er et signal vi må lytte til, ikke medisinere bort.SinnSyns mentale treningsstudioHvis du vil høre hele denne episoden, som varer over halvannen time, kan du tegne et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg anser evnen til å tenke så klart som mulig om vårt indre liv, altså forbi både tankefeil, forsvarsmekanismer og følelsesladede skylapper, er blant menneskets viktigste psykologiske oppgaver. Spørsmålet er dermed om det finnes hjelpemidler og teknikker for å tenke så nyansert som mulig, og jeg påstår at det finnes. Disse teknikkene og ideene presenterer jeg på det mentale helsestudioet, og der finner du en rekke øvelser som kan være til hjelp for å forankre den psyk-logiske teorien i praksis og levd liv. Hvis du er privatperson kan du tegne et abonnement på Patreon, og vis du er del av en bedrift som ønsker å melde inn flere ansatte for å ha fokus på psyksik helse på arbeidsplassen, kan du sjekke ut beskrivelsen av bedriftsmedlemskap på SinnSyns mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Jeg er bekymret for at mennesker slår seg til ro med enkle forklaringer på kompliserte problemer. Ofte er de enkle forklaringene legitimert av psykisk helsevern og vi kaller det diagnoser. Jeg er redd for at mennesker lett lander i enkle forklaringer fordi de skaper oversikt i kaos, gir en slags følelsesmessig tilfredsstillelse og noen ganger fritar det oss fra ansvar. Istedenfor å virkelig forstå dybden og bredden i sine utfordringer, altså se virkeligheten på en så oppriktig måte som mulig, flykter vi inn i tilgjengelige forklaringer som forkludrer klarsyn (og SinnSyn). Det kan være tilfredsstillende, men det svekker vår livskompetanse på lengre sikt. Så lenge vi ikke lever i pakt med realitetene, er vi dårlige rustet til å løse problemene våre. Når mennesker er for late eller for redde til å tenke klart og nyansert, henfaller de til fordommer. Det krever mindre mental kapasitet og kan hold ubehagelige sannheter på avstand. Jeg mistenker at mennesker og kulturer er avhengig av å tenke så klart og nyansert som mulig, men at vi av ulike årsaker slurver med denne prosessen. Ofte gir det oss en slags lettelse i øyeblikket, men svekker vår evne til å manøvrere oss i livet på best mulig måte. Akkurat som alkohol tar brodden av vår sosiale usikkerhet på fest, vil en enkel forklaring på et komplisert problem være en løsning som forkrøpler et mer realistisk perspektiv, men som til gjengjeld gir en umiddelbar lettelse. I verset fall er psykisk helsevern med på å legitimere denne typen snevre forklaringer; som eksempelvis gir en medisinsk løsning å et problem som egentlig er et signal vi må lytte til, ikke medisinere bort.SinnSyns mentale treningsstudioHvis du vil høre hele denne episoden, som varer over halvannen time, kan du tegne et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg anser evnen til å tenke så klart som mulig om vårt indre liv, altså forbi både tankefeil, forsvarsmekanismer og følelsesladede skylapper, er blant menneskets viktigste psykologiske oppgaver. Spørsmålet er dermed om det finnes hjelpemidler og teknikker for å tenke så nyansert som mulig, og jeg påstår at det finnes. Disse teknikkene og ideene presenterer jeg på det mentale helsestudioet, og der finner du en rekke øvelser som kan være til hjelp for å forankre den psyk-logiske teorien i praksis og levd liv. Hvis du er privatperson kan du tegne et abonnement på Patreon, og vis du er del av en bedrift som ønsker å melde inn flere ansatte for å ha fokus på psyksik helse på arbeidsplassen, kan du sjekke ut beskrivelsen av bedriftsmedlemskap på SinnSyns mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette har vært en uke full av fine øyeblikk. Luis Diaz med debut, Harvey Elliott tilbake etter skade etter nesten fem måneder – og det med scoring, og mot Leicester fikk Mohamed Salah en kongelig mottakelse av Anfield-publikummet da han var tilbake fra Afrikamesterskapet. Arve Vassbotten har med seg Tore Hansen og Torbjørn Flatin i «Pausepraten – The Kopite Podcasten». Her er temaene:(Tidskodene kan avvike noe på grunn av reklame)00:36: Rørende øyeblikk å se Elliott tilbake etter skade og ikke minst å se han score foran The Kop: – Før han er 20 år er han fast på Liverpool. 5:22: En ny energi i laget. 7:26: Hvilken posisjon ser vi for oss at Elliott vil spille i. 9:13: Inntrykket av Luis Diaz etter de to første kampene. 15:33: Hva bety dette for Mané – har han allerede en reell utfordrer? 18:18: Diaz en «Klopp-spiller» som kan brukes i flere posisjoner.20:31: Diogo Jotas imponerende scoringsstatistikk for Liverpool, og hvorfor han har blomstret som han har gjort, og vi må også innom Liverpools imponerende kjøpsrekke. 26:58: Jota inn på eksklusiv liste med Liverpool-legender. 27:27: Er det noe rusk defensivt eller er det ingen ting å bry seg om? 32:30: Nøkkelen med Thiago og Fabinho på midtbanen.35:11: – En supertropp og kanskje den beste Liverpool noen gang har hatt. 41:17: Disponering av mannskapet i de neste kampene. 45:00: Hvem bør spille sammen med Fabinho og Thiago? Henderson, Elliott, Jones? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Istedenfor å forsøke å spå fremtiden, er det mer produktivt å tenke på hvilke taktikker du bør slutte å bruke. I denne episoden diskuterer jeg hvilke taktikker du bør slutte med i 2022.

Hvem er Jason Schjerven? Han var ikke en av de kule på barneskolen, og han fikk tidlig erfare hvordan det er og ikke være inkludert, men han bar aldri nag til noen. Istedenfor var Jason en del av ”Youtube-gjengen”, og han gjorde riktig i og dyrke sine interesser, som på den tiden ikke var ansett som noe kult. Foto og grafisk design var hans nisje, og skulle senere bli hans billett inn i blockchain og kryptokunst verden. Men hvordan startet alt sammen? Hvordan gikk Jason fra analoge kameraer og grafisk design til og bli product manager innen kryptokunst?? Nylig startet han sitt eget selskap, JF-Creative Agency, hvor han bl.a. jobber med artister og brands, for tilrettelegging av NFT gjennom ulike kreative prosjekter. Dette er historien om en ung og nysgjerrig person som finner mening og verdi i det andre mener er ukult. @jasonschjerven

Iselin Larsen er den moderne heksa du trenger i livet ditt, og jeg har sjeldent blitt så overrasket, inspirert og konfrontert med egne fordommer som i ukens episode. Enten du interesserer deg for mensensykluser, krystaller og måneseremonier eller er den som rister på hodet og har fordommer: denne episoden er til deg!

KayKay er på ferie på vestlandet, og denne gangen sitter også han i bilen og tar opp. Det skulle vise seg å ikke være så lett. DaGizz måtte kjøpe epletrær, vi skulle ta opp sammen men det fikk vi ikke til. Istedenfor ble det to episoder i en. Det høres rotete ut, og det ble det også. SteelBoiii tok først opp litt med KayKay, og så tok han videre opp med DaGizz. Vi har en sjuk lytterspalte denne gangen, og noen veldig aktuelle spillnyheter. Alt dette viklet inn i to forskjellige opptak. Men hvem lurer vi egentlig, dere er her for all that leisure. Musikk kreditering ble glemt i denne episoden. Beklager KayKay, men en super takk går til Martim Pettersen og Raymond Eikås Kaspersen for jingler og sistnevnte for avslutningsmusikk.  Beriker dette livet ditt? Så støtt gjerne Ragequit på: https://www.patreon.com/lolbuaTakk til alle patreon som støtter oss idag. En ekstra takk til produsentene våre:AnneBethCobrakar84/69 (Kenneth)TTMXMPDukeJarlsbergJarle PedersenStian SkjervenØystein ReinertsenSjant59/69Jan Kristian EideBjørn Bjelland Nb.: Husk å kjøpe deg no merch her: https://shop.spreadshirt.no/ragequit Følg oss på FaceBook: https://www.facebook.com/rquit Community Rage Quitters: https://www.facebook.com/groups/1520684541442655 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCUa517ORRnMWR3aFPYQjIAA Twitch: https://www.twitch.tv/ragequitno

KayKay er på ferie på vestlandet, og denne gangen sitter også han i bilen og tar opp. Det skulle vise seg å ikke være så lett. DaGizz måtte kjøpe epletrær, vi skulle ta opp sammen men det fikk vi ikke til. Istedenfor ble det to episoder i en. Det høres rotete ut, og det ble det også. SteelBoiii tok først opp litt med KayKay, og så tok han videre opp med DaGizz. Vi har en sjuk lytterspalte denne gangen, og noen veldig aktuelle spillnyheter. Alt dette viklet inn i to forskjellige opptak. Men hvem lurer vi egentlig, dere er her for all that leisure. Musikk kreditering ble glemt i denne episoden. Beklager KayKay, men en super takk går til Martim Pettersen og Raymond Eikås Kaspersen for jingler og sistnevnte for avslutningsmusikk. Beriker dette livet ditt? Så støtt gjerne Ragequit på: https://www.patreon.com/lolbuaTakk til alle patreon som støtter oss idag. En ekstra takk til produsentene våre:AnneBethCobrakar84/69 (Kenneth)TTMXMPDukeJarlsbergJarle PedersenStian SkjervenØystein ReinertsenSjant59/69Jan Kristian EideBjørn Bjelland Nb.: Husk å kjøpe deg no merch her: https://shop.spreadshirt.no/ragequit Følg oss på FaceBook: https://www.facebook.com/rquit Community Rage Quitters: https://www.facebook.com/groups/1520684541442655 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCUa517ORRnMWR3aFPYQjIAA Twitch: https://www.twitch.tv/ragequitno

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Miljøet sliter, og det må vi ikke overse, men selv med henblikk på miljøvern, har det skjedd positive ting de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har vi redusert forurensningen ganske mye. Istedenfor panikk og fortvilelse, er det grunn til en viss grad av optimisme dersom utviklingen går i samme retning som den har gjort i senere tid.Årsaken til at menneskeheten har klart å forbedre seg på en rekke vesentlige områder, mener Pinker handler om opplysningstiden. Opplysningstiden løftet oss ut av langt mørkere epoker ved å vektlegge vitenskap, fornuft og humanisme.Opplysningstiden startet i første del av 1800-tallet og representerte en motvekt til terror, paranoia, overtro og ignoranse som herjet menneskeheten før dette skille. Før opplysningstiden trodde man at uvær skyldes hekser eller sinte guder. I skogen bodde det monstre og onde skapninger, og tusenvis av mennesker ble uskyldig dømt, torturert og drept i Guds navn. På denne tiden levde mennesker under et jernteppe av uvitenhet, fiendtlighet og stammementalitet.Ved å fokusere på vitenskap, ble mennesker gradvis mer interesserte i kunnskap, spesielt kunnskap som angikk mer eller mindre universelle trekk hos mennesker. Tidlige versjon av nevrovitenskap, psykologi og antropologi så dagens lys, noe som videre banet vei for humanisme. Dette gav menneske en sekulær måte å forstå seg selv og andre på, og denne forståelsen gav rom for en annen respekt for menneskelivet og den enkeltes gjøren og laden. Før dette hadde religiøse dogmer og fordommer sørget for blodbad, korstog og massedrap, men humanismen kunne nå tilby et annet utgangspunkt for moral og etikk som ikke aksepterte denne typen morderisk fremferd.Humanismen la også grunnlagt for det som gjerne kalles for kosmopolitisme. En kosmopolitt, eller en såkalt verdensborger, hviler på en mentalitet som inntar et større perspektiv på tilværelsen og menneskeheten. Kosmopolitisme er en avvisning av stammementalitet og den mer fiendtlige og proteksjonistiske holdningen mellom ulike grupper. En kosmopolitt ser på alle mennesker som et barn av den samme verden, og selv om de har en annen hudfarge og vokste opp i et annet land, har alle mennesker likeverdige rettigheter. Det er altså en langt mer egalitær og inkluderende holdning. Grensen mellom oss og dem viskes i større grad ut, og vi nærmer oss en langt mer global mentalitet.Kosmopolitisme har mange fordeler, og Steven Pinker nevner spesielt at faren for entropi reduseres. Han forklarer at et lukket system alltid vil være sårbare for krefter utenfra, mens et mer åpent system, med et bredere nettverk av relasjoner og møtepunkter, har langt større motstandskraft. Entropi er beskrevet i termodynamikkens andre lov, og den forteller oss at et lukket system til syvende og sist vil gå til grunne som følge av ytre krefter. Pinker forklarer dette ved hjelp av analogien til et sandslott. Hvis du bygger et sandslott på stranda og forlater det, vil vær, vind, tidevann, dyr eller andre mennesker på ett eller annet tidspunkt ødelegge slottet. Små lukkende samfunn, som kriger mot andre små og lukkede samfunn, vil være utsatt for nettopp denne entropien som fremgår av termodynamikkens andre lov. Når vi tilstreber en verden som ikke setter opp grenser og definerer forskjeller, men snarere inntar en mer global innstilling, handler fritt over grenser, samarbeider om fellesmenneskelige utfordringer og så videre, blir selve verden et system som er langt mer robust enn et sandslott, og denne muligheten skyldes altså opplysningstidens tilretteleggelse for humanisme og deretter kosmopolitisme.Enkelte samfunnskritikere fnyser av dette resonnementet og begrunner sin pessimisme ved å skru på TVen og se en nyhetssending. Kriminalitet, krig, sult, Trump, fiendtlige og misfornøyde subgrupper og fattigdom er daglig kost, men selv om verden fortsatt er heftet av denne typen problematikk, er det feilaktig å assosiere det til en negativ utvikling. Her bruker Steven Pinker nok en gang fysikkens lover for å forklar sin analyse. Han sier at en organisme, enten det er et menneske eller et samfunn eller en hel planet, ikke er et lukket system, og derfor kan systemet alltid jobbe for å unngå entropi, som altså betyr en bevegelse mot totalt ødeleggelse. Ved å koble seg på og hente energi fra ulike elementer, kan en organisme vokse og etablere mer orden, snarere enn å kollapse i kaos. Hvis vi løfter blikket høyt nok, kan vi se at verden er et system som fortsatt skaper mer kompliserte forbindelser og henter energi fra ulike steder slik at vi generelt sett fortsetter å forbedre oss.Resten av boka til Pinker går ut på å vise oss grafer og statistikker som understøtter dette poenget. Enten du ser på kriminalitet, lykke, velstand, likestilling og nesten alle andre målbare markører, ser vi hele tide en positiv trend. Det gode livet har vokst frem i takt med opplsyningstiden, og det er ingen grunn til å anta at dette går feil vei med det første, selv om pandemi, Trump eller jordras på Gjerdrum og flyktninger i Moria synes å være tegn på det motsatte. Faenskap skjer hele tiden, og vi må ha som felles mål å avhjelpe disse problemene, og her det altså grunn til optimisme i følge Steven Pinker. Jeg leste Enlightenment Now ved årsskifte 2020 til 2021, og da var det så mye Trump, QAnon og opptøyer i monitor at det var vanskelig å la seg overbevise av Pinker, men jeg tror han har rett. Jeg anser ham som en langt over middels smart tenker, og perspektivene hans er viktige og velgjørende når man føler at verden er i ferd med å kollapse.Jeg vil følge opp med noen konkrete eksempler fra boka til Pinker, før jeg tar deg med til en samtale hvor jeg reflekterer mer over forholdet mellom det negative, det positive, og vår tendens til å havne i litt snevre perspektiver på oss selv om verden rundt oss.Pinker snakker blant annet mye om levealder. Midt på 1800-tallet, da opplysningstiden så vidt var i anmarsj, var gjennomsnittlig levealder 29 år her på planeten. Det var faktisk dårligere enn hva man så når vi levde som jegere og sankere (som kunne forvente å leve til de ble 32,5 år).Opplysningstiden bidro imidlertid til en kraftig økning i forventet levealder. Først og fremst var det nedgang i spedbarnsdødelighet som løftet dette tallet dramatisk. Barn fikk bedre behandling ved fødsel, legene vasket seg på henda og forstod mer av helsemessige faktorer i en sårbar fase, hvorpå mor også overlevde fødselen i mye større utstrekning enn før.Statistikk er ikke så lett å forstå, men Pinker gjør denne jobben litt enklere for oss som ikke hadde toppkarakter i metodelære. Et godt bilde å forskjellene før og nå, kommer frem når vi ser at en 30 år gammel person i 1845 kunne forvente å leve 30 år til, mens en 80 åring i 1845 kunne forvente å leve 5 år til. Når vi spoler frem til 2011, kan en person på 30 år forvente å leve 52 år til, mens en 80-åring kan forvente å leve 9 år til. Dette er også en tendens som gjelder over hele kloden, og ikke bare i privilegerte I-land. I Etiopia kunne en 10-åring forvente å leve 34 år til i 1950, men i dag kan en 10-åring fra Etiopia forvente å leve 51 år til. Alle disse folka, som selvfølgelig inkluderer oss, kan også forvente å leve et langt friskere liv enn før, noe som i stor grad skylles vaksiner og det faktum at vi har nærmest eliminert polio, meslinger, kopper og røde hunder.Tidligere var sykdom noe som rammet mennesker på tvers av ulike samfunnslag omtrent likt, men i dag vet vi mer om sykdom, noe som videre sørger for iverksettelse av en rekke forebyggende tiltak. Ettersom vi baserer oss på vitenskap og kunnskap, forstår vi verdien av å vaske oss på hendene, bruke myggnetting i afrikanske land og koke opp drikkevannet.Det er også slik at antall mennesker som dør av sult er langt færre enn før. For 150 år siden kunne et norskt barn risikere å sulte i hjel i løpet av en lang vinter. Og for bare 45 år siden, var 35 % av verdens befolkning underernært eller feilernært. Det tallet har falt til 13 % i 2015. Det faktum at jorden i samme periode huser 5 milliarder flere folk, gjør dette tallet enda mer imponerende.Steven Pinker fortsetter sin bok med hundrevis av eksempler som får deg til å se litt lysere på tilværelsen, og han konkluderer som følger:Det er fortsatt krig, vold, sykdom og fattigdom i verden, men dersom vi plasserer dagens situasjon inn i en historisk kontekst, ser vi at tingenes tilstand er ekstremt mye bedre enn for bare hundre år siden. Siden opplysningstiden på midten av 1800-tallet, som Pinker kaller rasjonalitetens tidsalder, har vi gjort kontinuerlige fremskritt med hensyn til både fattigdom, sykdom og krig. Ved å redusere overtro, rasisme og krigshandlinger, har vi forvandlet verden til et mye tryggere og mer opplyst sted enn det noensinne har vært.Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg også snakker litt mer om Steven Pinker, og ikke minst hvordan vi mennesker har en hang til det negative, tenderer til krisemaksimering og derfor inntar et litt begrenset og destruktivt syn på oss selv og tilværelsen for øvrig. Dersom du sliter med dystopisk depresjon i kjølvannet av enten Trump, Covid-19 eller andre verdensomspennende katastrofer, kan det hjelpe å lese litt Steven Pinker for å justere perspektivet. Pinker kan fungere som en slags sprøyte med optimisme, men selv sier han at han ikke er optimistisk, men realistisk. Psykologisk sett har nok mange av oss et problem med negativisme, eller det som kalles negativitets bias, med hensyn til oss selv, men våre selvkritiske tilbøyeligheter trenger altså ikke være så realistiske, og dermed kan det være avgjørende å bli litt mer opplyst, noe Steven Pinker er blant de største forkjemperne for.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Miljøet sliter, og det må vi ikke overse, men selv med henblikk på miljøvern, har det skjedd positive ting de siste årene. I løpet av de siste 20 årene har vi redusert forurensningen ganske mye. Istedenfor panikk og fortvilelse, er det grunn til en viss grad av optimisme dersom utviklingen går i samme retning som den har gjort i senere tid.Årsaken til at menneskeheten har klart å forbedre seg på en rekke vesentlige områder, mener Pinker handler om opplysningstiden. Opplysningstiden løftet oss ut av langt mørkere epoker ved å vektlegge vitenskap, fornuft og humanisme.Opplysningstiden startet i første del av 1800-tallet og representerte en motvekt til terror, paranoia, overtro og ignoranse som herjet menneskeheten før dette skille. Før opplysningstiden trodde man at uvær skyldes hekser eller sinte guder. I skogen bodde det monstre og onde skapninger, og tusenvis av mennesker ble uskyldig dømt, torturert og drept i Guds navn. På denne tiden levde mennesker under et jernteppe av uvitenhet, fiendtlighet og stammementalitet.Ved å fokusere på vitenskap, ble mennesker gradvis mer interesserte i kunnskap, spesielt kunnskap som angikk mer eller mindre universelle trekk hos mennesker. Tidlige versjon av nevrovitenskap, psykologi og antropologi så dagens lys, noe som videre banet vei for humanisme. Dette gav menneske en sekulær måte å forstå seg selv og andre på, og denne forståelsen gav rom for en annen respekt for menneskelivet og den enkeltes gjøren og laden. Før dette hadde religiøse dogmer og fordommer sørget for blodbad, korstog og massedrap, men humanismen kunne nå tilby et annet utgangspunkt for moral og etikk som ikke aksepterte denne typen morderisk fremferd.Humanismen la også grunnlagt for det som gjerne kalles for kosmopolitisme. En kosmopolitt, eller en såkalt verdensborger, hviler på en mentalitet som inntar et større perspektiv på tilværelsen og menneskeheten. Kosmopolitisme er en avvisning av stammementalitet og den mer fiendtlige og proteksjonistiske holdningen mellom ulike grupper. En kosmopolitt ser på alle mennesker som et barn av den samme verden, og selv om de har en annen hudfarge og vokste opp i et annet land, har alle mennesker likeverdige rettigheter. Det er altså en langt mer egalitær og inkluderende holdning. Grensen mellom oss og dem viskes i større grad ut, og vi nærmer oss en langt mer global mentalitet.Kosmopolitisme har mange fordeler, og Steven Pinker nevner spesielt at faren for entropi reduseres. Han forklarer at et lukket system alltid vil være sårbare for krefter utenfra, mens et mer åpent system, med et bredere nettverk av relasjoner og møtepunkter, har langt større motstandskraft. Entropi er beskrevet i termodynamikkens andre lov, og den forteller oss at et lukket system til syvende og sist vil gå til grunne som følge av ytre krefter. Pinker forklarer dette ved hjelp av analogien til et sandslott. Hvis du bygger et sandslott på stranda og forlater det, vil vær, vind, tidevann, dyr eller andre mennesker på ett eller annet tidspunkt ødelegge slottet. Små lukkende samfunn, som kriger mot andre små og lukkede samfunn, vil være utsatt for nettopp denne entropien som fremgår av termodynamikkens andre lov. Når vi tilstreber en verden som ikke setter opp grenser og definerer forskjeller, men snarere inntar en mer global innstilling, handler fritt over grenser, samarbeider om fellesmenneskelige utfordringer og så videre, blir selve verden et system som er langt mer robust enn et sandslott, og denne muligheten skyldes altså opplysningstidens tilretteleggelse for humanisme og deretter kosmopolitisme.Enkelte samfunnskritikere fnyser av dette resonnementet og begrunner sin pessimisme ved å skru på TVen og se en nyhetssending. Kriminalitet, krig, sult, Trump, fiendtlige og misfornøyde subgrupper og fattigdom er daglig kost, men selv om verden fortsatt er heftet av denne typen problematikk, er det feilaktig å assosiere det til en negativ utvikling. Her bruker Steven Pinker nok en gang fysikkens lover for å forklar sin analyse. Han sier at en organisme, enten det er et menneske eller et samfunn eller en hel planet, ikke er et lukket system, og derfor kan systemet alltid jobbe for å unngå entropi, som altså betyr en bevegelse mot totalt ødeleggelse. Ved å koble seg på og hente energi fra ulike elementer, kan en organisme vokse og etablere mer orden, snarere enn å kollapse i kaos. Hvis vi løfter blikket høyt nok, kan vi se at verden er et system som fortsatt skaper mer kompliserte forbindelser og henter energi fra ulike steder slik at vi generelt sett fortsetter å forbedre oss.Resten av boka til Pinker går ut på å vise oss grafer og statistikker som understøtter dette poenget. Enten du ser på kriminalitet, lykke, velstand, likestilling og nesten alle andre målbare markører, ser vi hele tide en positiv trend. Det gode livet har vokst frem i takt med opplsyningstiden, og det er ingen grunn til å anta at dette går feil vei med det første, selv om pandemi, Trump eller jordras på Gjerdrum og flyktninger i Moria synes å være tegn på det motsatte. Faenskap skjer hele tiden, og vi må ha som felles mål å avhjelpe disse problemene, og her det altså grunn til optimisme i følge Steven Pinker. Jeg leste Enlightenment Now ved årsskifte 2020 til 2021, og da var det så mye Trump, QAnon og opptøyer i monitor at det var vanskelig å la seg overbevise av Pinker, men jeg tror han har rett. Jeg anser ham som en langt over middels smart tenker, og perspektivene hans er viktige og velgjørende når man føler at verden er i ferd med å kollapse.Jeg vil følge opp med noen konkrete eksempler fra boka til Pinker, før jeg tar deg med til en samtale hvor jeg reflekterer mer over forholdet mellom det negative, det positive, og vår tendens til å havne i litt snevre perspektiver på oss selv om verden rundt oss.Pinker snakker blant annet mye om levealder. Midt på 1800-tallet, da opplysningstiden så vidt var i anmarsj, var gjennomsnittlig levealder 29 år her på planeten. Det var faktisk dårligere enn hva man så når vi levde som jegere og sankere (som kunne forvente å leve til de ble 32,5 år).Opplysningstiden bidro imidlertid til en kraftig økning i forventet levealder. Først og fremst var det nedgang i spedbarnsdødelighet som løftet dette tallet dramatisk. Barn fikk bedre behandling ved fødsel, legene vasket seg på henda og forstod mer av helsemessige faktorer i en sårbar fase, hvorpå mor også overlevde fødselen i mye større utstrekning enn før.Statistikk er ikke så lett å forstå, men Pinker gjør denne jobben litt enklere for oss som ikke hadde toppkarakter i metodelære. Et godt bilde å forskjellene før og nå, kommer frem når vi ser at en 30 år gammel person i 1845 kunne forvente å leve 30 år til, mens en 80 åring i 1845 kunne forvente å leve 5 år til. Når vi spoler frem til 2011, kan en person på 30 år forvente å leve 52 år til, mens en 80-åring kan forvente å leve 9 år til. Dette er også en tendens som gjelder over hele kloden, og ikke bare i privilegerte I-land. I Etiopia kunne en 10-åring forvente å leve 34 år til i 1950, men i dag kan en 10-åring fra Etiopia forvente å leve 51 år til. Alle disse folka, som selvfølgelig inkluderer oss, kan også forvente å leve et langt friskere liv enn før, noe som i stor grad skylles vaksiner og det faktum at vi har nærmest eliminert polio, meslinger, kopper og røde hunder.Tidligere var sykdom noe som rammet mennesker på tvers av ulike samfunnslag omtrent likt, men i dag vet vi mer om sykdom, noe som videre sørger for iverksettelse av en rekke forebyggende tiltak. Ettersom vi baserer oss på vitenskap og kunnskap, forstår vi verdien av å vaske oss på hendene, bruke myggnetting i afrikanske land og koke opp drikkevannet.Det er også slik at antall mennesker som dør av sult er langt færre enn før. For 150 år siden kunne et norskt barn risikere å sulte i hjel i løpet av en lang vinter. Og for bare 45 år siden, var 35 % av verdens befolkning underernært eller feilernært. Det tallet har falt til 13 % i 2015. Det faktum at jorden i samme periode huser 5 milliarder flere folk, gjør dette tallet enda mer imponerende.Steven Pinker fortsetter sin bok med hundrevis av eksempler som får deg til å se litt lysere på tilværelsen, og han konkluderer som følger:Det er fortsatt krig, vold, sykdom og fattigdom i verden, men dersom vi plasserer dagens situasjon inn i en historisk kontekst, ser vi at tingenes tilstand er ekstremt mye bedre enn for bare hundre år siden. Siden opplysningstiden på midten av 1800-tallet, som Pinker kaller rasjonalitetens tidsalder, har vi gjort kontinuerlige fremskritt med hensyn til både fattigdom, sykdom og krig. Ved å redusere overtro, rasisme og krigshandlinger, har vi forvandlet verden til et mye tryggere og mer opplyst sted enn det noensinne har vært.Nå skal du få være med til en refleksjonsrunde hvor jeg også snakker litt mer om Steven Pinker, og ikke minst hvordan vi mennesker har en hang til det negative, tenderer til krisemaksimering og derfor inntar et litt begrenset og destruktivt syn på oss selv og tilværelsen for øvrig. Dersom du sliter med dystopisk depresjon i kjølvannet av enten Trump, Covid-19 eller andre verdensomspennende katastrofer, kan det hjelpe å lese litt Steven Pinker for å justere perspektivet. Pinker kan fungere som en slags sprøyte med optimisme, men selv sier han at han ikke er optimistisk, men realistisk. Psykologisk sett har nok mange av oss et problem med negativisme, eller det som kalles negativitets bias, med hensyn til oss selv, men våre selvkritiske tilbøyeligheter trenger altså ikke være så realistiske, og dermed kan det være avgjørende å bli litt mer opplyst, noe Steven Pinker er blant de største forkjemperne for.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling. Her kan vi lese at gruppeterapi vektlegger samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin atferd i forhold til andre mennesker, og for å lære nye og mer hensiktsmessige samspillmønstre med andre. Gruppeterapi står slik i motsetning til individuell terapi, som i større grad vektlegger personens indre psykiske liv i form av tanker, følelser, fantasier, drømmer og eventuelt ubevisste prosesser slik det kommer frem i samtale med en profesjonell behandler. Men også i gruppeterapi er den enkeltes ubevisste liv av stor betydning, men undersøkelsen av det som ligger i skyggen av vår bevissthet og styrer oss, er en reise man foretar i fellesskap og med hjelp fra hverandre. Former for gruppeterapiDet finnes flere ulike former for gruppeterapi. Disse atskiller seg med tanke på teoretisk grunnlag, men også med hensyn til målsetting, varighet og teknisk oppsett. Det vi driver med kaller vi for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Jeg pleier å forklare mentalisering ved hjelp av et eksempel. Noen ganger kan andre virke avvisende og uinteresserte. Da er det lett å tolke deres atferd som en direkte reaksjon på oss selv. Det må være noe galt med meg siden denne personen virker så uinteressert. De fleste har vært i situasjoner hvor de føler seg oversett eller avvist, men det er sjelden noe vi tematiserer i det sosiale livet. I gruppeterapi snakker vi om alt det som ikke snakkes om på fest eller i andre sosiale settinger. Dersom jeg opplever å bli avvist eller ignorert i gruppeterapi, vil jeg si noe om det. Jeg kan si at jeg føler meg uinteressant når personen jeg henvender meg til svarer kort eller avfeiende. Da kan det tenkes at personen forklarer meg hvorfor, og kanskje han innrømmer at han er overveldet av angst, og for all del ikke ønsker fokus på seg selv. Min henvendelse, selv om den var vennlig, opplevde han som et angrep, og derfor signaliserer han at jeg skal «holde meg unna». Når jeg forstår hans atferd i lyset av hans følelser og indre liv, slipper jeg å tenke at det er jeg som er uinteressant. Istedenfor å føle med avvist, begynner jeg å kjenne på medfølelse for den engstelige prsonen. For meg er det langt bedre å føle på empati enn avvisning, og det samme gjelder for personen med angst. Jeg sier dette fordi det illustrerer den ene siden av vår evne til mentalisering. Mentalisering handler om å forstå andre menneskers ytringer som et uttrykk for deres indre liv. Dersom jeg klarer å se at folk som virker avvisende, ofte er usikre, kan jeg møte dem på helt andre måter, samtidig som jeg slipper å føle at det er noe galt med meg. Mennesker som har høy mentaliseringsevne, er flinke til å regne ut andre mennesker psykiske sfære. I tillegg handler mentalisering om å forstå seg selv utenfra. Det betyr at vi i større grad forstår hvordan vi blir oppfattet av andre. Hvordan påvirker vår væremåte andre mennesker, og hvorfor har vi akkurat denne væremåten i møte med dette mennesket? Å drøfte denne typen spørsmål på en åpen og undersøkende måte, kan styrke vår mentaliseringsevne, og god mentaliseringevne er forbundet med psykisk fleksibilitet, bedre relasjoner og mindre psykiske plager. Deltakeren i gruppeterapi må være villig til å vise åpenhet i gruppen og ivareta taushetsplikt utad. Hvis målsettingen er forandring, må deltakerne være motivert for dette. Gruppeterapi er særlig egnet for personer hvis problemer er direkte knyttet til samvær med andre mennesker, som for eksempel lite selvhevdelse, rigide sosiale fasader, sjenanse, avhengighet og mange andre utfordringer som oppstår i møte mellom mennesker.Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner ganske bredt og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av våre grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men vi jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, våge å være sårbare i møte med andre, istednfor å skjue seg bak ulike beskyttelsesmekanismer, og ikke minst forstå seg selv på en dypere måte og ha mer innsikt i hva som rører seg bak andres sosiale fasade, representerer grunnleggende tematikk som er aktuelt for de fleste mennesker, og at denne typen økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men den typen gruppeterapi vi driver, sikter mot et bredt spekter av utfordringer.Gruppeterapi jobber i det mellommenneskeligeI samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten gode relasjoner blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform.Opplevelsen av fellesskap og det å bli forstått, håp, informasjon, gjensidig støtte, læring ved å observere andre personers håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og alternativ følelsesmessig forståelse av situasjoner, er noen av de virksomme faktorene i gruppeterapi. For å oppnå dette er gruppefølelsen sentral. Min og coterapeutens oppgave er å fremme den sosialpsykologiske prosessen, skape trygghet og en kultur som borger for en åpen, leken og nysgjerrig undersøkelse av oss selv i møte med andre, og en gruppe med en god kultur, har virkelig potensial til å fungere terapeutisk godt og effektivt.Gruppeterapiens historieBruk av grupper for å påvirke individers atferd, tanker og følelser og for å lette individers bearbeidelse av stress, påkjenninger og traumatiske hendelser er historisk velkjent. Bruk av grupper for å behandle psykiske problemer og lidelser ble først systematisk tatt i bruk under den annen verdenskrig for behandling av psykiske krigsskader og senere videreutviklet for behandling av andre psykiske lidelser. I de siste tiår har man også begynt å bruke gruppeterapi for å lette tilpasning til legemlig sykdom både hos pasienter og pårørende. Det er også holdepunkter for at mestringsorienterte grupper kan bedre forløpet av somatisk sykdom sammenlignet med bare tradisjonell medisinsk behandling.Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode#119 - Gruppeterapi del 1#120 - Gruppeterapi del 2#16 - Livet i gruppeterapiJeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:GruppeterapiNå tar jeg imot min neste pasient, og du kan være med som flue på veggen.Hvis du hører dette, og har en avtale med meg i nærmeste fremtid, er det fint om du tenker litt gjennom hva som ble sagt, noterer ned eventuelle spørsmål og ikke minst reflekterer over hvordan du tror at dine utfordringer kan avhjelpes i gruppeterapi hos oss. Dette var en beskjed til de som altså befinner seg på Sørlandet, er innrullert i DPS Systemet som følge av en henvisning fra fastlege som siden ble vurdert med rett til helsehjelp på akkurat det DPSet hvor jeg befinner meg. Jeg håper også at andre lyttere av SinnSyn har fått noe ut av denne episoden. Mange henvender seg til meg og spør om muligheter for å gå i gruppeterapi. Jeg har dessverre liten eller ingen oversikt over hvilke og hvor mange terapeutiske grupper som finnes i Norge. Jeg driver ikke privat og tar aldri konsultasjoner utenom min jobb ved SSHF. Mitt daglige virke er i gruppeterapi, og det jeg driver med privat er det du hører på nå - SinnSyn. Denne episoden blir likevel litt spesiell fordi jeg ønsket å legge ut noe jeg kan henvise både behandlere og pasienter til ved mitt lokale DPS. Det jeg sa i denne episoden, har jeg sagt hundrevis av ganger, og dersom nye pasienter kan høre dette i forkant av et møte med meg, så kan vi bruke tiden vår mer effektivt når vi treffes. Det var det jeg hadde for denne gang. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episoden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av SinnSyn.I det store medisinske leksikon har Ulrik Malt skrevet godt, kort og konsist om hovedtrekkene i gruppeterapeutisk behandling. Her kan vi lese at gruppeterapi vektlegger samspillet mellom de enkelte gruppemedlemmene som en kilde til å forstå seg selv og sin atferd i forhold til andre mennesker, og for å lære nye og mer hensiktsmessige samspillmønstre med andre. Gruppeterapi står slik i motsetning til individuell terapi, som i større grad vektlegger personens indre psykiske liv i form av tanker, følelser, fantasier, drømmer og eventuelt ubevisste prosesser slik det kommer frem i samtale med en profesjonell behandler. Men også i gruppeterapi er den enkeltes ubevisste liv av stor betydning, men undersøkelsen av det som ligger i skyggen av vår bevissthet og styrer oss, er en reise man foretar i fellesskap og med hjelp fra hverandre. Former for gruppeterapiDet finnes flere ulike former for gruppeterapi. Disse atskiller seg med tanke på teoretisk grunnlag, men også med hensyn til målsetting, varighet og teknisk oppsett. Det vi driver med kaller vi for mentaliseringsbasert gruppeterapi. Jeg pleier å forklare mentalisering ved hjelp av et eksempel. Noen ganger kan andre virke avvisende og uinteresserte. Da er det lett å tolke deres atferd som en direkte reaksjon på oss selv. Det må være noe galt med meg siden denne personen virker så uinteressert. De fleste har vært i situasjoner hvor de føler seg oversett eller avvist, men det er sjelden noe vi tematiserer i det sosiale livet. I gruppeterapi snakker vi om alt det som ikke snakkes om på fest eller i andre sosiale settinger. Dersom jeg opplever å bli avvist eller ignorert i gruppeterapi, vil jeg si noe om det. Jeg kan si at jeg føler meg uinteressant når personen jeg henvender meg til svarer kort eller avfeiende. Da kan det tenkes at personen forklarer meg hvorfor, og kanskje han innrømmer at han er overveldet av angst, og for all del ikke ønsker fokus på seg selv. Min henvendelse, selv om den var vennlig, opplevde han som et angrep, og derfor signaliserer han at jeg skal «holde meg unna». Når jeg forstår hans atferd i lyset av hans følelser og indre liv, slipper jeg å tenke at det er jeg som er uinteressant. Istedenfor å føle med avvist, begynner jeg å kjenne på medfølelse for den engstelige prsonen. For meg er det langt bedre å føle på empati enn avvisning, og det samme gjelder for personen med angst. Jeg sier dette fordi det illustrerer den ene siden av vår evne til mentalisering. Mentalisering handler om å forstå andre menneskers ytringer som et uttrykk for deres indre liv. Dersom jeg klarer å se at folk som virker avvisende, ofte er usikre, kan jeg møte dem på helt andre måter, samtidig som jeg slipper å føle at det er noe galt med meg. Mennesker som har høy mentaliseringsevne, er flinke til å regne ut andre mennesker psykiske sfære. I tillegg handler mentalisering om å forstå seg selv utenfra. Det betyr at vi i større grad forstår hvordan vi blir oppfattet av andre. Hvordan påvirker vår væremåte andre mennesker, og hvorfor har vi akkurat denne væremåten i møte med dette mennesket? Å drøfte denne typen spørsmål på en åpen og undersøkende måte, kan styrke vår mentaliseringsevne, og god mentaliseringevne er forbundet med psykisk fleksibilitet, bedre relasjoner og mindre psykiske plager. Deltakeren i gruppeterapi må være villig til å vise åpenhet i gruppen og ivareta taushetsplikt utad. Hvis målsettingen er forandring, må deltakerne være motivert for dette. Gruppeterapi er særlig egnet for personer hvis problemer er direkte knyttet til samvær med andre mennesker, som for eksempel lite selvhevdelse, rigide sosiale fasader, sjenanse, avhengighet og mange andre utfordringer som oppstår i møte mellom mennesker.Ettersom jeg driver gruppeterapi ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk, har jeg ofte grupper som favner ganske bredt og inkluderer mennesker med mange typer problemer og utfordringer. Mange av våre grupper er ikke rettet inn mot spesifikke diagnoser og symptombilder, men vi jobber ut i fra en mer generell terapiforståelse hvor vi tenker at evnen til å tåle, forstå og uttrykke sine følelser, våge å være sårbare i møte med andre, istednfor å skjue seg bak ulike beskyttelsesmekanismer, og ikke minst forstå seg selv på en dypere måte og ha mer innsikt i hva som rører seg bak andres sosiale fasade, representerer grunnleggende tematikk som er aktuelt for de fleste mennesker, og at denne typen økt selvinnsikt i egne tanker, følelser og reaksjoner vil fremme psykisk helse uavhengig av den spesifikke diagnosen. Vi anerkjenner at enkelte diagnoser og problemstillinger krever et skreddersydd og spesialisert tilbud, men den typen gruppeterapi vi driver, sikter mot et bredt spekter av utfordringer.Gruppeterapi jobber i det mellommenneskeligeI samhandling med andre utvikler vi oss og lærer oss selv å kjenne. Når våre relasjoner korrumperes av ulike årsaker, går vi som mennesker mot en tilstand av dekompensering eller fragmentering av egen person og en ledsagende forvirring om ”hva som egentlig er meg” og en dyptsittende følelse av mindreverd. Dette fører ofte til isolasjon for å hindre ytterligere forverring. Det vil si at mange psykiske problemer oppstår i relasjon til andre mennesker og problemer i disse relasjonene. De som velger gruppeterapi har mange forskjellige problemer som angst, depresjon, psykosomatiske problemer, stresslidelser, følelsesmessige svingninger, identitetsproblemer og mye mer, men felles for disse symptombildene er at de påvirker ens forhold til andre mennesker og vanskeliggjør gode og intime relasjoner. Uten gode relasjoner blir mennesker ensomme og symptomene forverres. I gruppeterapi ønsker man å håndtere, plassere, forstå og kurerer nettopp den typen problematikk som har en mellommenneskelig komponent, og når alt kommer til alt, har de fleste psykiske lidelser et slikt relasjonelt aspekt.Så lenge gruppen er godt tilrettelagt og nøye vurdert i forhold til deltakerne, er gruppebehandling en svært god terapiform.Opplevelsen av fellesskap og det å bli forstått, håp, informasjon, gjensidig støtte, læring ved å observere andre personers håndtering av følelsesmessig vanskelige situasjoner og alternativ følelsesmessig forståelse av situasjoner, er noen av de virksomme faktorene i gruppeterapi. For å oppnå dette er gruppefølelsen sentral. Min og coterapeutens oppgave er å fremme den sosialpsykologiske prosessen, skape trygghet og en kultur som borger for en åpen, leken og nysgjerrig undersøkelse av oss selv i møte med andre, og en gruppe med en god kultur, har virkelig potensial til å fungere terapeutisk godt og effektivt.Gruppeterapiens historieBruk av grupper for å påvirke individers atferd, tanker og følelser og for å lette individers bearbeidelse av stress, påkjenninger og traumatiske hendelser er historisk velkjent. Bruk av grupper for å behandle psykiske problemer og lidelser ble først systematisk tatt i bruk under den annen verdenskrig for behandling av psykiske krigsskader og senere videreutviklet for behandling av andre psykiske lidelser. I de siste tiår har man også begynt å bruke gruppeterapi for å lette tilpasning til legemlig sykdom både hos pasienter og pårørende. Det er også holdepunkter for at mestringsorienterte grupper kan bedre forløpet av somatisk sykdom sammenlignet med bare tradisjonell medisinsk behandling.Nå skal jeg møte en ny pasient som har ytret et ønske, eller meldt en viss interesse, for deltakelse i gruppeterapi. Han har vært en stund i individualterapi uten ønsket effekt, og innser at han er nødt til å utfordre seg selv litt mer for å skape endringer i eget liv. Da han sliter med isolasjon, depresjon, sosial angst, følelsen av å være dum, ikke klarer å formulere seg godt nok, ikke strekke til i møte med andre, anse andre som viktigere og mer verdifull enn ham selv, så tenker han i utgangspunktet at gruppeterapi er sist på hans ønskeliste, men han har forstått at det vi trenger aller mest, finner vi ofte der vi helst ikke vil lete. Gruppeterapi er med andre ord ikke et sted han ønsker å lete etter bedre psykisk helse, men han har altså skjønt at psykiske plager ikke forsvinner av seg selv i komfortsonen, eller dersom vi forsøker å unngå den med ulike fluktforsøk, men snarere at veien til et rikere liv er via en dypere forståelse av smerte, inn i smerten og deretter ut på andre siden. Derfor stiller han opp på mitt kontor, vi hilser og det du nå skal få høre, er den delen av timen hvor jeg forteller litt om hva denne personen kan vente seg i vårt gruppeterapuetiske program, som ikke bare består av mentaliseringsbasert gruppeterapi, men også en rekke andre gruppeterapeutiske settinger. Jeg rekker ikke å si så veldig mye, men jeg tilstreber å lage en kondensert fremstilling av det vi driver med ved gruppe-enheten på dette distriktspsykiatriske senteret som ligger ved foten av Ravnedalen og Baneheia, noen få kilometer utenfor Kristiansand Sentrum. Hvis du vil høre den lange, mer faglige og detaljerte versjonen av mine tanker rundt gruppeterapi, finner du dette i episode#119 - Gruppeterapi del 1#120 - Gruppeterapi del 2#16 - Livet i gruppeterapiJeg har også skrevet i det vide og det brede om gruppeterapi i en egen seksjon inne på WebPsykologen.no. Du finner relevante linker her:GruppeterapiNå tar jeg imot min neste pasient, og du kan være med som flue på veggen.Hvis du hører dette, og har en avtale med meg i nærmeste fremtid, er det fint om du tenker litt gjennom hva som ble sagt, noterer ned eventuelle spørsmål og ikke minst reflekterer over hvordan du tror at dine utfordringer kan avhjelpes i gruppeterapi hos oss. Dette var en beskjed til de som altså befinner seg på Sørlandet, er innrullert i DPS Systemet som følge av en henvisning fra fastlege som siden ble vurdert med rett til helsehjelp på akkurat det DPSet hvor jeg befinner meg. Jeg håper også at andre lyttere av SinnSyn har fått noe ut av denne episoden. Mange henvender seg til meg og spør om muligheter for å gå i gruppeterapi. Jeg har dessverre liten eller ingen oversikt over hvilke og hvor mange terapeutiske grupper som finnes i Norge. Jeg driver ikke privat og tar aldri konsultasjoner utenom min jobb ved SSHF. Mitt daglige virke er i gruppeterapi, og det jeg driver med privat er det du hører på nå - SinnSyn. Denne episoden blir likevel litt spesiell fordi jeg ønsket å legge ut noe jeg kan henvise både behandlere og pasienter til ved mitt lokale DPS. Det jeg sa i denne episoden, har jeg sagt hundrevis av ganger, og dersom nye pasienter kan høre dette i forkant av et møte med meg, så kan vi bruke tiden vår mer effektivt når vi treffes. Det var det jeg hadde for denne gang. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episoden! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva vil det egentlig si å være opplyst? Jeg tror det handler om å innse at kompleksiteten i tilværelsen er så høy at det ikke er plass til en fullstendig begripelse i et enkelt hode. Alle som tror de har «sannheten» har som regel bare funnet to brikker som hører sammen i et gigantisk puslespill. Jeg står for at alt vi tenker og føler i beste fall er litt riktig. Kanskje vi har skjønt en sammenheng som tidligere var utilgjengelig for oss, men å tro at vi har hele bildet, er som regel et symptom på at vi befinner oss på Mount Stupid - Altså et sted hvor vi tror vi har lagt hele puslespillet, uten å vite at vi mangler tusenvis av brikker. Vi ser ikke de brikkene vi ikke har, og dermed er vi blinde for nyansene i et felt vi påberoper oss å forstå fullt og helt.  Det er vanskelig å forholde seg til en komplisert tilværelse uten entydige årsaksforhold. Det skaper usikkerhet og tvil, og derfor er klare svar, entydige årsaksforklaringer, bombastiske konklusjoner og absolutte sannheter tiltrekkende. Istedenfor å ta avgjørelser på gyngende grunn, kan skråsikkerhet gi oss en følelse av forutsigbarhet og kontroll. Derfor er alle mulige slags konspiratoriske forklaringsmodeller lett å selge på det åpne markedet. Hør mer om «Farlige tanker» på SinnSyn.

I denne episoden er det lege og forfatter Øyvind Torp som er gjest. Han fikk kreftdiagnose i 2016 og fikk beskjed av legene " å leve som før ". Istedenfor tok han et dykk i litteraturen og gjorde noen endringer i kostholdet sitt. I dag har han noen tiltak han lever etter hver dag. I tillegg gjennomførte han Berlin Marathon i 2017 og løp fra Paris til Moskva i 2018. Vi er innom mange felt innen kosthold som kan gi dere lyttere inspirasjon, motivasjon og kunnskap. Hvordan er det mulig å gå ned i vekt og klare å beholde den? Kan vi endre noe som gjør at hjernen ser på sunn mat som "kosemat" og hvordan kan vi dekke søtsuget best mulig? Kan dietter funke i det lange løp? Har kosttilskudd effekt?

I denne episoden er det lege og forfatter Øyvind Torp som er gjest. Han fikk kreftdiagnose i 2016 og fikk beskjed av legene " å leve som før ". Istedenfor tok han et dykk i litteraturen og gjorde noen endringer i kostholdet sitt. I dag har han noen tiltak han lever etter hver dag. I tillegg gjennomførte han Berlin Marathon i 2017 og løp fra Paris til Moskva i 2018. Vi er innom mange felt innen kosthold som kan gi dere lyttere inspirasjon, motivasjon og kunnskap. Hvordan er det mulig å gå ned i vekt og klare å beholde den? Kan vi endre noe som gjør at hjernen ser på sunn mat som "kosemat" og hvordan kan vi dekke søtsuget best mulig? Kan dietter funke i det lange løp? Har kosttilskudd effekt?

Jenny er tilbake som helt nybakt mor, men vil allikevel ikke snakke noe særlig om babyting. Istedenfor tar hun, Mari og Hanne for seg endringene som har skjedd i abortdebatten de siste dagene. Mari lurer også på hva slags gater Jenny og Hanne bor i (kun mannsnavn), og spør om ikke Bergensløsninga er veien å gå. Jenny har brukt barseltida på å se Three Wives, One Husband på Netflix, og får med seg Hanne og Mari på en drøfting; er det noe feministisk over dette konservative, men åpne forholdet? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva vil det egentlig si å være opplyst? Jeg tror det handler om å innse at kompleksiteten i tilværelsen er så høy at det ikke er plass til en fullstendig begripelse i et enkelt hode. Alle som tror de har «sannheten» har som regel bare funnet to brikker som hører sammen i et gigantisk puslespill. Jeg står for at alt vi tenker og føler i beste fall er litt riktig. Kanskje vi har skjønt en sammenheng som tidligere var utilgjengelig for oss, men å tro at vi har hele bildet, er som regel et symptom på at vi befinner oss på Mount Stupid - Altså et sted hvor vi tror vi har lagt hele puslespillet, uten å vite at vi mangler tusenvis av brikker. Vi ser ikke de brikkene vi ikke har, og dermed er vi blinde for nyansene i et felt vi påberoper oss å forstå fullt og helt. Hvis vi hele tiden mangler noen brikker, betyr det at vi må pusle hele livet, og for meg er det en ganske spennende tanke. Bildet kan stadig bli større, og siden verden er så kompleks at vi aldri vil klarer å pusle en eksakt modell, betyr det at vi alltid vil være underveis. Å være underveis betyr at vi må hvile i en viss grad av usikkerhet. Denne typen usikkerhet kan gjøre oss ydmyke, men også tvilende og handlingslammede. Det er krevende å forholde seg til usikkerhet, og derfor er klare svar, entydige årsaksforklaringer, bombastiske konklusjoner og absolutte sannheter tiltrekkende. Istedenfor å ta avgjørelser på gyngende grunn, kan skråsikkerhet gi oss en følelse av forutsigbarhet og kontroll. Derfor er alle mulige slags konspiratoriske forklaringsmodeller lett å selge på det åpne markedet. Vi ønsker at noen skal skape orden i kaos, sikkerhet der vi føler tvil og redusere det komplekse til noe enkelt som har plass i hodet vårt. Det er en snarvei som gir en slags umiddelbar betryggelse, men psykologisk sett er det lite ambisiøst. Samtidig legger det et slør av rigiditet over våre mentale evner, og jeg mistenker at et slikt slør begrenser vår mentale fleksibilitet på en måte som potensielt sett borger for psykisk plager på lengre sikt. En absolutt sannhet er et mål vi aldri kan nå, men å hele tiden være på vei mot litt større innsikt, gjør livet til en spennende reise. Til enhver tid må vi tåle å handle på et grunnlag som ikke er skråsikkert, men som er det beste vi har ut i fra den akkumuleringen av informasjon vi har opparbeidet oss hittil. Hvis alt jeg føler og tenker er bare litt riktig, så kan vel det bety at klimaendringer er en bløff? NEI!!!! På dette området har vi akkumulert enorme mengder informasjon som fortsatt ikke gir et fullstendig bilde av klima, men alt vi vet så langt peker i retning av en katastrofe vi må samarbeide for å unngå. Å ikke befinne seg på Mount stupid, men innse at man hele tiden er på vei mot en mer nyansert forståelse, betyr ikke at alt kan være like riktig som alt annet. Det betyr bare at vår samlende innsikt er tettere på virkeligheten, noe som gjør den stadig mer kompleks, og dermed vanskelige å dele i sosiale medier. Det er ikke mulig å si noe avgjørende, dypt og innsiktsfullt om noe som helst på 164 tegn. Med denne typen begrensinger forenkler vi verden og oss selv på tragisk vis. På samme måte kan vi være fanget av ensporede og destruktive perspektiver på vår egen verdi som menneske. Vi kan tro at vi er mindre verdt som følge av indoktrinering fra tidlig alder. Er tanker farlige? Ja, tanker vi tror fullt og helt på, uten støtte-tanker, modifiseringer, forbehold og gode begrunnelser kan være farlige, og vår kolonisering av internett har gjort det stadig lettere å låse seg fast i en virkelighetstunell som begrenser oss på alle mulige måter.Nå har jeg endelig skjønt det!Flott! Du har funnet to brikker som passer sammen. La oss se om vi kan finne flere.Men internett gjør letingen etter nye brikker til et farlig prosjekt som ikke utvider bildet, men legger til brikker som bare speiler de vi allerede har. Vi ender oppå med masse brikker som viser det samme, uten at horisonten vår et utvidet på noen som helst måte. Vi tror vi har gjort grundig research og agerer som ekspert på det vi mener å vite, men egentlig har noen jukset med brikkene våre slik at vi har brukt hundrevis av timer med studier på en måte som bare speiler et snevert utsnitt av virkeligheten. Hva har lurt oss? Algoritmer som tjener penger på at vi samler på brikker vi har fra før. Denne episoden er en slags teaser som har til hensikt å peke deg mot episode #28 på patreon.com/sinnsyn. På denne siden finner du altså en timeslang samtale om forholdet mellom konspirasjonsteorier, narsissisme og nett-troll-aktivitet. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har mulighet til å støtte prosjektet med en selvvalgt sum i måneden, kan du bli medlem på mitt mentale helsestudio og få masse mer materiale fra SinnSyn hver måned. Melder du deg inn nå, vil det ligge mer enn 100 eksklusive poster å vente på deg allerede, og det kommer stadig noe nytt. Blant annet finner du min første bok, Selvfølelsens Psykologi, som lydbok på Patreon. Jeg leser den selv, og den er full av øvelser som egner seg på et mentalt treningsstudio. Jeg håper å se deg på Patreon i SynnSyns øyemed. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hva vil det egentlig si å være opplyst? Jeg tror det handler om å innse at kompleksiteten i tilværelsen er så høy at det ikke er plass til en fullstendig begripelse i et enkelt hode. Alle som tror de har «sannheten» har som regel bare funnet to brikker som hører sammen i et gigantisk puslespill. Jeg står for at alt vi tenker og føler i beste fall er litt riktig. Kanskje vi har skjønt en sammenheng som tidligere var utilgjengelig for oss, men å tro at vi har hele bildet, er som regel et symptom på at vi befinner oss på Mount Stupid - Altså et sted hvor vi tror vi har lagt hele puslespillet, uten å vite at vi mangler tusenvis av brikker. Vi ser ikke de brikkene vi ikke har, og dermed er vi blinde for nyansene i et felt vi påberoper oss å forstå fullt og helt. Hvis vi hele tiden mangler noen brikker, betyr det at vi må pusle hele livet, og for meg er det en ganske spennende tanke. Bildet kan stadig bli større, og siden verden er så kompleks at vi aldri vil klarer å pusle en eksakt modell, betyr det at vi alltid vil være underveis. Å være underveis betyr at vi må hvile i en viss grad av usikkerhet. Denne typen usikkerhet kan gjøre oss ydmyke, men også tvilende og handlingslammede. Det er krevende å forholde seg til usikkerhet, og derfor er klare svar, entydige årsaksforklaringer, bombastiske konklusjoner og absolutte sannheter tiltrekkende. Istedenfor å ta avgjørelser på gyngende grunn, kan skråsikkerhet gi oss en følelse av forutsigbarhet og kontroll. Derfor er alle mulige slags konspiratoriske forklaringsmodeller lett å selge på det åpne markedet. Vi ønsker at noen skal skape orden i kaos, sikkerhet der vi føler tvil og redusere det komplekse til noe enkelt som har plass i hodet vårt. Det er en snarvei som gir en slags umiddelbar betryggelse, men psykologisk sett er det lite ambisiøst. Samtidig legger det et slør av rigiditet over våre mentale evner, og jeg mistenker at et slikt slør begrenser vår mentale fleksibilitet på en måte som potensielt sett borger for psykisk plager på lengre sikt. En absolutt sannhet er et mål vi aldri kan nå, men å hele tiden være på vei mot litt større innsikt, gjør livet til en spennende reise. Til enhver tid må vi tåle å handle på et grunnlag som ikke er skråsikkert, men som er det beste vi har ut i fra den akkumuleringen av informasjon vi har opparbeidet oss hittil. Hvis alt jeg føler og tenker er bare litt riktig, så kan vel det bety at klimaendringer er en bløff? NEI!!!! På dette området har vi akkumulert enorme mengder informasjon som fortsatt ikke gir et fullstendig bilde av klima, men alt vi vet så langt peker i retning av en katastrofe vi må samarbeide for å unngå. Å ikke befinne seg på Mount stupid, men innse at man hele tiden er på vei mot en mer nyansert forståelse, betyr ikke at alt kan være like riktig som alt annet. Det betyr bare at vår samlende innsikt er tettere på virkeligheten, noe som gjør den stadig mer kompleks, og dermed vanskelige å dele i sosiale medier. Det er ikke mulig å si noe avgjørende, dypt og innsiktsfullt om noe som helst på 164 tegn. Med denne typen begrensinger forenkler vi verden og oss selv på tragisk vis. På samme måte kan vi være fanget av ensporede og destruktive perspektiver på vår egen verdi som menneske. Vi kan tro at vi er mindre verdt som følge av indoktrinering fra tidlig alder. Er tanker farlige? Ja, tanker vi tror fullt og helt på, uten støtte-tanker, modifiseringer, forbehold og gode begrunnelser kan være farlige, og vår kolonisering av internett har gjort det stadig lettere å låse seg fast i en virkelighetstunell som begrenser oss på alle mulige måter.Nå har jeg endelig skjønt det!Flott! Du har funnet to brikker som passer sammen. La oss se om vi kan finne flere.Men internett gjør letingen etter nye brikker til et farlig prosjekt som ikke utvider bildet, men legger til brikker som bare speiler de vi allerede har. Vi ender oppå med masse brikker som viser det samme, uten at horisonten vår et utvidet på noen som helst måte. Vi tror vi har gjort grundig research og agerer som ekspert på det vi mener å vite, men egentlig har noen jukset med brikkene våre slik at vi har brukt hundrevis av timer med studier på en måte som bare speiler et snevert utsnitt av virkeligheten. Hva har lurt oss? Algoritmer som tjener penger på at vi samler på brikker vi har fra før. Denne episoden er en slags teaser som har til hensikt å peke deg mot episode #28 på patreon.com/sinnsyn. På denne siden finner du altså en timeslang samtale om forholdet mellom konspirasjonsteorier, narsissisme og nett-troll-aktivitet. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har mulighet til å støtte prosjektet med en selvvalgt sum i måneden, kan du bli medlem på mitt mentale helsestudio og få masse mer materiale fra SinnSyn hver måned. Melder du deg inn nå, vil det ligge mer enn 100 eksklusive poster å vente på deg allerede, og det kommer stadig noe nytt. Blant annet finner du min første bok, Selvfølelsens Psykologi, som lydbok på Patreon. Jeg leser den selv, og den er full av øvelser som egner seg på et mentalt treningsstudio. Jeg håper å se deg på Patreon i SynnSyns øyemed. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Dette blir starten på noe spennende!  I tiden fremover kommer jeg å ha en coaching samtaler med Mennesker som trenger litt hjelp der du som lytter har muligheten å være flue på veggen. Målet med samtalene er selvfølgelig å hjelpe vedkommende men også  å vise at du som lytter mest sannsynlig ikke er alene om problemene dine   I denne episoden snakker jeg med Veronica tok kontakt for ca ett år siden. Da ønsket hun å få litt mer orden på livet sitt. Hun slet med binge eating, svart hvit tenking, sporadiske perioder med ekstreme treningsmengden etterfulgt av perioder med absolutt ingen trening og fråtsing.  Når Covid kom ble hun permittert. Noe som medførte enda mer utskeielser. Hun følte at hun hadde mistet kontrollen.  Etter ett halvt år med oppfølging har hun hatt en enorm utvikling og hun var klar for å stå på egne ben.  Dessverre gikk ikke ting helt etter plan og hun fikk ett lite tilbakefall, men det er her Veronica skiller seg ut! Istedenfor å la det skli helt ut tar hun motet fatt og tar kontakt med meg igjen. Hun gjør noe ytterst få tørr å gjøre: hun innrømmer at hun har hatt ett lite tilbakefall, men innser dette før ting sklir helt ut.  Målet med denne serien er at du forhåpentligvis kan ta med deg noe lærdom for deg selv og kan få ett innblikk i hvordan jeg jobber.  Det å høre om andres problemer og utfordringer og forslag til løsninger fra en coach har hjulpet meg personlig veldig så jeg håper at det disse episodene kam bidra med å løse noen av de utfordringene du står ovenfor! Har du spørsmål eller ønsker du å komme i kontakt med meg for hjelp med kosthold, livsstil og trening, eller har du interesse i online oppfølging? Du finner du alt du trenger å vite her: https://www.ptservice.no/online-coaching/ _ _ Eller send en mail til: Moritz@ptservice.no  _ _ Følg meg gjerne på Instagram for memes, mat, treningsbilder, fakta og repost av studier :  https://www.instagram.com/mini_morimi/

Episode 48 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Episode 47 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Episode 46 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

I dag snakker vi om at vi ikke snakker om valget i USA. Istedenfor prater vi om fysisk kontakt og vårt forhold til alkohol Instagram: @apropod Musikk: Lyth Bendik Hole

Må vi ha et religionsfag i skolen? Hvis vi skal ha det, hva skal vi fylle det med av faglig innhold? Hva er nødvendig og hva kan vi forkaste? Hva er for avansert? Hvis vi ikke skal ha et religionsfag, hvor skal vi da gjøre av den nødvendige faglige informasjonen? Jeg snakker med professor Torkel Brekke ved OsloMet. Han er også religionshistoriker hos Civita og leder for Civita-akademiet.

Den som smiler når det går ham ille, har allerede funnet ut hvem han skal skylde på (A. Bloch). Noen familier har en fast syndebukk.I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, kan det hende du kan få litt innsikt i problematikken i løpet av dagens episode. Jeg starter med et utdrag fra en forelesning jeg holdt i 2012. Det er gammelt materiale, men selv om kvaliteten er så som så, synliggjør det tematikken for dagens episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den som smiler når det går ham ille, har allerede funnet ut hvem han skal skylde på (A. Bloch). Noen familier har en fast syndebukk.I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, kan det hende du kan få litt innsikt i problematikken i løpet av dagens episode. Jeg starter med et utdrag fra en forelesning jeg holdt i 2012. Det er gammelt materiale, men selv om kvaliteten er så som så, synliggjør det tematikken for dagens episode. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykisk sunnhet kan til en viss grad handle om å være åpen rundt egne følelser og tanker. Det vil si at man ikke bærer en maske eller tviholder på en bestemt fasade for å skjule vesentlige sider ved seg selv. Noen ganger bære vi en maske for omvendende, mens andre ganger er vi maskerte ovenfor oss selv: Vi kjenner ikke til alle dimensjonene i vårt indre liv, og vi overbeviser oss selv om ting som egentlig forholder seg annerledes. Dette er et velkjent tema for dere som hører på SinnSyn. Vi har et psykisk forsvar og det skal sørge for at vi ikke lider psykisk sammenbrudd. Når jeg påstår at psykisk sunnhet handler om en åpen og litt nysgjerrig innfallsvinkel til egne følelser, tror jeg det er sant, men noen ganger påstår folk at de er åpne om seg selv med det resultat at venner opplever dem som belastende. Her foreligger en viktig distinksjon. Når vi er åpne på en god måte, det vil si at vi uttrykker oss oppriktig, men tar ansvar for egne følelser. Andre kan lytte til oss, kjenne seg igjen og vi styrker båndet til våre medmennesker. Det er også mulig å våre åpen å en uheldig måte. Det vil si at vi uttrykker våre følelser og opplevelser på en måte som gir andre en følelse av at de må hjelpe oss. I terapi ser jeg av og til mennesker som virkelig har behov for andres omsorg, aksept og anerkjennelse, men de høster stort sett irritasjon hver gang de åpner munnen. Hva gjør de feil? Så vidt jeg kan se, presenterer de ofte problemer på en litt passiv måte. De beklager seg mye over alt som er galt, men ofte indirekte og diffust anklagende. Det er som om de fisker etter at andre skal bli opprørte på deres vegne. De gir ikke uttrykk for det, men ofte synes de synd på seg selv, og de forsøker å få andre til å føle det samme. Det er som om de stjeler andres omsorg, og alt som blir stjålet, smaker surt. Det har vi lært i Hakkebakkeskogen. Ofte kommer man i en posisjon hva man blir veldig trøstende, rådgivende og veiledende. Man forsøker febrilsk å hjelpe den andre, men den andres problemer er så «store» at vi er dømt til å mislykkes. Vi får ingen følelse av å være til hjelp, men blir langsomt innhyllet i den andres følelse av håpløshet og maktesløshet. Den andre har satt sine «tunge poser» i vårt fang, og vi går fra samtalen men en type overlast vi ikke hadde fra før. Når man virkelig føler seg maktesløse, og ikke klarer å ta ansvar fr egne følelser, kan man være åpen på dette og be direkte om hjelp. Man kan fortelle at man er i ferd med å «brekke på midten», og andre kan velge å bære noen av posene våre et stykke på veien. Dette er en situasjon hvor den andres innsats anerkjennes og det gir vedkommende en god følelse av å være til hjelp. Her er man mer oppriktig og ber om hjelp, og det er en ærlig sak. Når man derimot uttrykker seg mer indirekte, ofte subtilt negativt, delvis anklagene mot andre og man fornemmer et sterkt innslag av passiv aggressivitet, befinner man seg i en posisjon hvor man kanskje forsøker å hjelpe, foreslår et litt lystigere perspektiv på ting og påpeker alt personen har av gode ting til sin fordel, men alle forslagene blir avist. Den andre vil ikke være på et sted som er bra, men på et sted hvor det er grunn til å være indignert, og vedkommende vil at du skal være en del av klagekoret. Slike venner tapper oss for energi. Slike mennesker opplever seg som et offer for omgivelsene, og så lenge verden er så urettferdig, nekter de å bære egne poser. De føler seg berettiget en form for hjelp og forståelse, og de ansporer andre til å ta det ansvaret de selv nekter å bære. Dette er mennesker som ofte sier at de er åpne om det de føler, men de gjør det på en måte som belaster andre. Forsvarsmekanismen som er å spill kalles for projeksjon. De belemrer andre med egne følelser, og de er utmattende å omgås. Ingenting er deres feil, og ethvert forsøk på å korrigere det pessimistiske utsynet, blir møtt med avvisning og ytterligere beklagelser over egen situasjon som er dårlig på grunn av alle andre. Og hvis ikke du er enig, så blir du en del av den egoistiske hopen som bare tenker på seg selv og ikke forstår hvordan det er å lide som et offer for andres ignoranse.Jeg setter dette litt på spissen, og muligens klarer jeg ikke helt å forklare hva jeg mener. Jeg gjør et nytt forsøk i andre segment av denne episoden. Da snakker jeg mer om relasjoner som er belastende, og nettopp hva som kjennetegner disse. Ofte befinner man seg i slike relasjoner i lang tid uten å oppdage hva som skjer. Det eneste man vet, er at man føler det litt tungt og ueffent å være sammen med vedkommende, men ofte tenker man at det er på grunn av en selv at relasjonen skranter. Det er ikke så uvanlig at man tar de litt uklar problemene på egne skuldre, og dermed gjør en enda større innsats i relasjonen, noe som fører til enda mer utmattelse. Da bærer man den andres poser, og man gjør det uten å vite at den tunge følelsen handler om alt man må bære. Istedenfor føler man seg bare som en svak person og utilstrekkelig, og konkluderer med at den dårlige relasjonen er dårlig på grunn av egen svakhet. Den andre opplever en slags lettelse, men denne lettelsen har også en pris - Personen blir svakere og svakere og de psykologiske musklene man må ha for å leve et ansvarsfullt og meningsfullt liv, svinner hen.Med andre ord er dette en skjev relasjon hvor den ene blir overbelastet, mens den andre sniker seg unna. Den ene får belastningsskader og den andre blir et stadig svakere menneske uten egen psykisk bærekraft. Det er en svært uheldig relasjon. I denne episoden skal du få være med til et foredrag hvor jeg tematiserer dette ytterligere, men siste del av denne episoden er kun en kort vignett fra en lengre forelesning om psykoanalytisk teori og et foredrag som heter «Slik ble du den du er» Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Slik ble du den du er - 6. time UIA» på www.patreon.com/sinnsyn. På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykisk sunnhet kan til en viss grad handle om å være åpen rundt egne følelser og tanker. Det vil si at man ikke bærer en maske eller tviholder på en bestemt fasade for å skjule vesentlige sider ved seg selv. Noen ganger bære vi en maske for omvendende, mens andre ganger er vi maskerte ovenfor oss selv: Vi kjenner ikke til alle dimensjonene i vårt indre liv, og vi overbeviser oss selv om ting som egentlig forholder seg annerledes. Dette er et velkjent tema for dere som hører på SinnSyn. Vi har et psykisk forsvar og det skal sørge for at vi ikke lider psykisk sammenbrudd. Når jeg påstår at psykisk sunnhet handler om en åpen og litt nysgjerrig innfallsvinkel til egne følelser, tror jeg det er sant, men noen ganger påstår folk at de er åpne om seg selv med det resultat at venner opplever dem som belastende. Her foreligger en viktig distinksjon. Når vi er åpne på en god måte, det vil si at vi uttrykker oss oppriktig, men tar ansvar for egne følelser. Andre kan lytte til oss, kjenne seg igjen og vi styrker båndet til våre medmennesker. Det er også mulig å våre åpen å en uheldig måte. Det vil si at vi uttrykker våre følelser og opplevelser på en måte som gir andre en følelse av at de må hjelpe oss. I terapi ser jeg av og til mennesker som virkelig har behov for andres omsorg, aksept og anerkjennelse, men de høster stort sett irritasjon hver gang de åpner munnen. Hva gjør de feil? Så vidt jeg kan se, presenterer de ofte problemer på en litt passiv måte. De beklager seg mye over alt som er galt, men ofte indirekte og diffust anklagende. Det er som om de fisker etter at andre skal bli opprørte på deres vegne. De gir ikke uttrykk for det, men ofte synes de synd på seg selv, og de forsøker å få andre til å føle det samme. Det er som om de stjeler andres omsorg, og alt som blir stjålet, smaker surt. Det har vi lært i Hakkebakkeskogen. Ofte kommer man i en posisjon hva man blir veldig trøstende, rådgivende og veiledende. Man forsøker febrilsk å hjelpe den andre, men den andres problemer er så «store» at vi er dømt til å mislykkes. Vi får ingen følelse av å være til hjelp, men blir langsomt innhyllet i den andres følelse av håpløshet og maktesløshet. Den andre har satt sine «tunge poser» i vårt fang, og vi går fra samtalen men en type overlast vi ikke hadde fra før. Når man virkelig føler seg maktesløse, og ikke klarer å ta ansvar fr egne følelser, kan man være åpen på dette og be direkte om hjelp. Man kan fortelle at man er i ferd med å «brekke på midten», og andre kan velge å bære noen av posene våre et stykke på veien. Dette er en situasjon hvor den andres innsats anerkjennes og det gir vedkommende en god følelse av å være til hjelp. Her er man mer oppriktig og ber om hjelp, og det er en ærlig sak. Når man derimot uttrykker seg mer indirekte, ofte subtilt negativt, delvis anklagene mot andre og man fornemmer et sterkt innslag av passiv aggressivitet, befinner man seg i en posisjon hvor man kanskje forsøker å hjelpe, foreslår et litt lystigere perspektiv på ting og påpeker alt personen har av gode ting til sin fordel, men alle forslagene blir avist. Den andre vil ikke være på et sted som er bra, men på et sted hvor det er grunn til å være indignert, og vedkommende vil at du skal være en del av klagekoret. Slike venner tapper oss for energi. Slike mennesker opplever seg som et offer for omgivelsene, og så lenge verden er så urettferdig, nekter de å bære egne poser. De føler seg berettiget en form for hjelp og forståelse, og de ansporer andre til å ta det ansvaret de selv nekter å bære. Dette er mennesker som ofte sier at de er åpne om det de føler, men de gjør det på en måte som belaster andre. Forsvarsmekanismen som er å spill kalles for projeksjon. De belemrer andre med egne følelser, og de er utmattende å omgås. Ingenting er deres feil, og ethvert forsøk på å korrigere det pessimistiske utsynet, blir møtt med avvisning og ytterligere beklagelser over egen situasjon som er dårlig på grunn av alle andre. Og hvis ikke du er enig, så blir du en del av den egoistiske hopen som bare tenker på seg selv og ikke forstår hvordan det er å lide som et offer for andres ignoranse.Jeg setter dette litt på spissen, og muligens klarer jeg ikke helt å forklare hva jeg mener. Jeg gjør et nytt forsøk i andre segment av denne episoden. Da snakker jeg mer om relasjoner som er belastende, og nettopp hva som kjennetegner disse. Ofte befinner man seg i slike relasjoner i lang tid uten å oppdage hva som skjer. Det eneste man vet, er at man føler det litt tungt og ueffent å være sammen med vedkommende, men ofte tenker man at det er på grunn av en selv at relasjonen skranter. Det er ikke så uvanlig at man tar de litt uklar problemene på egne skuldre, og dermed gjør en enda større innsats i relasjonen, noe som fører til enda mer utmattelse. Da bærer man den andres poser, og man gjør det uten å vite at den tunge følelsen handler om alt man må bære. Istedenfor føler man seg bare som en svak person og utilstrekkelig, og konkluderer med at den dårlige relasjonen er dårlig på grunn av egen svakhet. Den andre opplever en slags lettelse, men denne lettelsen har også en pris - Personen blir svakere og svakere og de psykologiske musklene man må ha for å leve et ansvarsfullt og meningsfullt liv, svinner hen.Med andre ord er dette en skjev relasjon hvor den ene blir overbelastet, mens den andre sniker seg unna. Den ene får belastningsskader og den andre blir et stadig svakere menneske uten egen psykisk bærekraft. Det er en svært uheldig relasjon. I denne episoden skal du få være med til et foredrag hvor jeg tematiserer dette ytterligere, men siste del av denne episoden er kun en kort vignett fra en lengre forelesning om psykoanalytisk teori og et foredrag som heter «Slik ble du den du er» Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Slik ble du den du er - 6. time UIA» på www.patreon.com/sinnsyn. På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. At vi faktisk er bevisst vår egen skjebne, at vi vet vi skal dø og kan reflektere over vår egen eksistens, er kanskje noe helt spesielt ved vår være i verden. At denne egenskapen kan volde oss ganske mye problemer, er det ingen tvil om, men samtidig kan vår selvbevissthet gi livet en dybde og kompleksitet som virkelig gir grobunn for et meningsfullt liv. Jeg må innom bibelhistorien som innledning til dagens episode. Det er Adam og Eva som plutselig ble selvbevisste da de ble klar ovr at de var nakne. I overført betydning oppdaget de sin sårbarhet og livets endelighet, noe som altså er en ganske tung erkjennelse. Tradisjon tro må vi ha et litt flåsete innlegg som illustrerer tematikken, og denne gangen er det Dave Allen som får ordet.Alle mennesker vil møte utfordringer, og Jung mente at den beste måten å møte dem på var å betrakte motbør og vanskeligheter som en test på våre etiske evner. Ved tidenes morgen var mennesket ubevisst, men så spiser Adam og Eva av kunnskapens tre, og de blir bevisste. De blir bevisst sin egen sårbarhet og dekker seg til for ikke å være nakne. Selvbevissthet gjør oss oppmerksomme på vår egen dødelighet, og dette er en enorm byrde å bære. En løsning på denne byrden er å returnere til en tilstand av ubevissthet. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan drikke alkohol eller misbruke narkotika. Vi kan fraskrive oss ansvar og gjøre oss avhengige av andre. Vi kan nekte å bli voksne. Mange forsøker å leve så ubevisst som mulig, men det er ikke den beste løsningen på problemet. Istedenfor å lukke øynene kan vi åpne dem enda mer. Tanken er at litt bevissthet blir som en slags sykdom. Vi er bevisste nok til å innse at vi skal dø, men ikke modige nok til å konfrontere livsbetingelsene våre. Å være halvbevisst innebærer å leve et liv på flukt fra vår egen selvbevissthet. Ifølge Jung er det uklokt å fraskrive seg bevissthetens byrde. Målet er snarere å bli mer bevisst. Mens litt bevissthet blir til sykdom, kan man bli så bevisst at man når et nivå hvor bevisstheten blir sin egen kur. Målet er å møte livets smertefulle utfordringer med så mye bevissthet at alt blir integrert, og det er den mest potente medisin mot alle de eksistensielle katastrofene som følger i kjølvannet av selvbevissthet. Jung mente at denne tematikken gjennomsyrer hele den judeo-kristne tradisjonen, og mange av de andre store visdomstradisjonene, for den saks skyld. På mesterlig vis forklarer Jung at intet tre vokser helt inn i himmelriket, med mindre det har røtter helt ned til helvete. Jeg trodde at det var psykologien som hadde forstått at unnvikelse fører til kronisk lidelse, mens mer oppmerksomhet på det som gjør vondt, er veien til et rikere liv. Med andre ord må vi ned i helvete for å vokse helt inn i himmelriket. Psykologi betyr «læren om sjelen», og i sin moderne form har den eksistert siden midten av 1800-tallet. Nå forstår jeg at mye av innsikten som er systematisert i psykologifaget, er like gammel som menneskeheten. Hver uke møter jeg mennesker som blir sjokkert når jeg foreslår at vi skal dykke ned i problemene istedenfor å finne alternative løsninger for å sno oss unna.Når man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproblemer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelige. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksomhet til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 15 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete.I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er hentet fra lydbokversjonen til Selvfølelsens Psykologi. Faste lyttere av SinnSyn vet at jeg har et såkalt «mentalt treningsstudio» på en plattform som heter Patreon. På denne plattformen kan man tegne et abonnement for å støtte dette prosjektet. Man kan selv velge beløp og hvor lenge man ønsker å bidra. Det er på mange måter kostnadskrevende å drifte en podcast, men med god hjelp fra mine Patreon-supportere, har jeg nå en mulighet til å prioritere og jobbe ukentlig med SinnSyn og WebPsykologen.no. Det setter jeg stor pris på, og som vanlig vil jeg rette en velfortjent takk til alle Patreon-Supportere. Patreon er altså et nettsted hvor man kan etablere et abonnement og få tilgang til masse ekstramateriale fra SinnSyn. Omtrent hver uke legger jeg ut nye episoder, øvelser, videomateriale og ikke minst lydbokversjonen av mine egne bøker. Både Sevfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet inneholder tilsammen nærmere 50 øvelser, og jeg mener at øvelser er veldig viktig for å sjøsette innsikt i hverdagslivet. Vi kan forstå psykologi og all verdens selvutviklingsteorier på et intellektuelt plan, men vi er nødt til å forankre denne innsikten i praksis. I så henseende tror jeg at øvelser er viktige, og på patreon.com/sinnsyn, som jeg også kaller et «mental treningsstudio», fungerer mine bøker som et slags treningsprogram. Hver måned leser jeg et kapittel fra boka og avslutter med en øvelse. Mitt håp er at dette kan gjøre psykologien relevant for folk flest i det livet man lever. Denne uken leser jeg kapittel 8 i «Selvfølelsens Psykologi» og her skal du få en liten smakebit på en av øvelsene som hører til i det kapittelet om «Smerte og lidelse som en mulighet». Dersom det faller i smak, vil du finne mye mer i samme sjanger på patreon.com/sinnsyn. Er du en person som interesserer deg for psykologi og selvutvikling, finner verdi her på SinnSyn, har lyst til å støtte prosjektet med en liten sum i måneden, kan tenke deg mer SinnSyn hver måned og medlemskap på et «mentalt treningsstudio», så håper jeg å se deg på Patreon.Nå skal jeg fortsette i et slags dybdepsykologisk spor og jeg vil altså presentere deg for en øvelse hentet fra lydbokversjonen av «Selvfølelsens Psykologi». Det handler om vårt forhold til smerte. Er det noe vi bør unngå for enhver pris, eller noe vi bør dykke ned i for å forstå dypere lag i vår egen bevissthet?Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Mot slutten av denne episoden vil jeg utfordre deg i en øvelse. Det skal handle om å leve et meningsfullt liv, forstå seg selv på et dypere plan, og forholde seg til lidelse og smerte på en måte som ikke knekker oss på midten. Spørsmålet er hvordan vi forstår vår egen smerte. Er smerte noe vi alltid forsøkt å vri oss unna, eventuelt distrahere oss selv når ubehaget er over oss, eller er nettopp ubehaget noe vi nesten interesserer oss for fordi det gjemmer på viktig informasjon om oss selv, våre verdier, relasjoner og måten vi lever livet på. Smerten er kanskje et viktig sendebud, og dersom vi tilstreber å unngå all smerte, lærer vi ikke noe nytt om oss selv. Vi er bevisste vesener, men mange ønsker å holde sin egen bevissthet fri for tunge tanker og vanskelige følelser. Det er naturlig at vi ikke ønsker at livets mørke sider fyller vår eksistens, men livet kan bli en lang flukt dersom vi ikke tåler en viss grad av angst, uro og melankoli. At vi faktisk er bevisst vår egen skjebne, at vi vet vi skal dø og kan reflektere over vår egen eksistens, er kanskje noe helt spesielt ved vår være i verden. At denne egenskapen kan volde oss ganske mye problemer, er det ingen tvil om, men samtidig kan vår selvbevissthet gi livet en dybde og kompleksitet som virkelig gir grobunn for et meningsfullt liv. Jeg må innom bibelhistorien som innledning til dagens episode. Det er Adam og Eva som plutselig ble selvbevisste da de ble klar ovr at de var nakne. I overført betydning oppdaget de sin sårbarhet og livets endelighet, noe som altså er en ganske tung erkjennelse. Tradisjon tro må vi ha et litt flåsete innlegg som illustrerer tematikken, og denne gangen er det Dave Allen som får ordet.Alle mennesker vil møte utfordringer, og Jung mente at den beste måten å møte dem på var å betrakte motbør og vanskeligheter som en test på våre etiske evner. Ved tidenes morgen var mennesket ubevisst, men så spiser Adam og Eva av kunnskapens tre, og de blir bevisste. De blir bevisst sin egen sårbarhet og dekker seg til for ikke å være nakne. Selvbevissthet gjør oss oppmerksomme på vår egen dødelighet, og dette er en enorm byrde å bære. En løsning på denne byrden er å returnere til en tilstand av ubevissthet. Det kan vi gjøre på flere måter. Vi kan drikke alkohol eller misbruke narkotika. Vi kan fraskrive oss ansvar og gjøre oss avhengige av andre. Vi kan nekte å bli voksne. Mange forsøker å leve så ubevisst som mulig, men det er ikke den beste løsningen på problemet. Istedenfor å lukke øynene kan vi åpne dem enda mer. Tanken er at litt bevissthet blir som en slags sykdom. Vi er bevisste nok til å innse at vi skal dø, men ikke modige nok til å konfrontere livsbetingelsene våre. Å være halvbevisst innebærer å leve et liv på flukt fra vår egen selvbevissthet. Ifølge Jung er det uklokt å fraskrive seg bevissthetens byrde. Målet er snarere å bli mer bevisst. Mens litt bevissthet blir til sykdom, kan man bli så bevisst at man når et nivå hvor bevisstheten blir sin egen kur. Målet er å møte livets smertefulle utfordringer med så mye bevissthet at alt blir integrert, og det er den mest potente medisin mot alle de eksistensielle katastrofene som følger i kjølvannet av selvbevissthet. Jung mente at denne tematikken gjennomsyrer hele den judeo-kristne tradisjonen, og mange av de andre store visdomstradisjonene, for den saks skyld. På mesterlig vis forklarer Jung at intet tre vokser helt inn i himmelriket, med mindre det har røtter helt ned til helvete. Jeg trodde at det var psykologien som hadde forstått at unnvikelse fører til kronisk lidelse, mens mer oppmerksomhet på det som gjør vondt, er veien til et rikere liv. Med andre ord må vi ned i helvete for å vokse helt inn i himmelriket. Psykologi betyr «læren om sjelen», og i sin moderne form har den eksistert siden midten av 1800-tallet. Nå forstår jeg at mye av innsikten som er systematisert i psykologifaget, er like gammel som menneskeheten. Hver uke møter jeg mennesker som blir sjokkert når jeg foreslår at vi skal dykke ned i problemene istedenfor å finne alternative løsninger for å sno oss unna.Når man som terapeut forsøker å lede mennesker ut av relasjonsproblemer, angst, depresjon, fortvilelse, sinne, bitterhet, forakt og andre mørke sinnstilstander og livssituasjoner, vil man at de skal slutte å unngå det som oppleves forferdelige. Som venn vil man kanskje foreslå at personen skal tenke på noe annet, gå en annen vei, ikke bry seg eller leve mer lettsindig, men som terapeut foreslår man altså det motsatte. Du må vie mer oppmerksomhet til det som gjør vondt. Av alle psykoterapeutiske strategier er dette på toppen av listen over de tingene som bidrar til bedre psykisk helse. Jeg har jobbet 15 år som psykoterapeut og møtt hundrevis av mennesker som ikke kjente til dette budskapet. Jeg var heller ikke klar over dette før jeg leste Jung på universitetet. Dybdepsykologien var tydelig på at det du trenger mest, finner du der du har minst lyst til å lete.I denne episoden vil jeg invitere deg til en øvelse. Denne øvelsen er hentet fra lydbokversjonen til Selvfølelsens Psykologi. Faste lyttere av SinnSyn vet at jeg har et såkalt «mentalt treningsstudio» på en plattform som heter Patreon. På denne plattformen kan man tegne et abonnement for å støtte dette prosjektet. Man kan selv velge beløp og hvor lenge man ønsker å bidra. Det er på mange måter kostnadskrevende å drifte en podcast, men med god hjelp fra mine Patreon-supportere, har jeg nå en mulighet til å prioritere og jobbe ukentlig med SinnSyn og WebPsykologen.no. Det setter jeg stor pris på, og som vanlig vil jeg rette en velfortjent takk til alle Patreon-Supportere. Patreon er altså et nettsted hvor man kan etablere et abonnement og få tilgang til masse ekstramateriale fra SinnSyn. Omtrent hver uke legger jeg ut nye episoder, øvelser, videomateriale og ikke minst lydbokversjonen av mine egne bøker. Både Sevfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet inneholder tilsammen nærmere 50 øvelser, og jeg mener at øvelser er veldig viktig for å sjøsette innsikt i hverdagslivet. Vi kan forstå psykologi og all verdens selvutviklingsteorier på et intellektuelt plan, men vi er nødt til å forankre denne innsikten i praksis. I så henseende tror jeg at øvelser er viktige, og på patreon.com/sinnsyn, som jeg også kaller et «mental treningsstudio», fungerer mine bøker som et slags treningsprogram. Hver måned leser jeg et kapittel fra boka og avslutter med en øvelse. Mitt håp er at dette kan gjøre psykologien relevant for folk flest i det livet man lever. Denne uken leser jeg kapittel 8 i «Selvfølelsens Psykologi» og her skal du få en liten smakebit på en av øvelsene som hører til i det kapittelet om «Smerte og lidelse som en mulighet». Dersom det faller i smak, vil du finne mye mer i samme sjanger på patreon.com/sinnsyn. Er du en person som interesserer deg for psykologi og selvutvikling, finner verdi her på SinnSyn, har lyst til å støtte prosjektet med en liten sum i måneden, kan tenke deg mer SinnSyn hver måned og medlemskap på et «mentalt treningsstudio», så håper jeg å se deg på Patreon.Nå skal jeg fortsette i et slags dybdepsykologisk spor og jeg vil altså presentere deg for en øvelse hentet fra lydbokversjonen av «Selvfølelsens Psykologi». Det handler om vårt forhold til smerte. Er det noe vi bør unngå for enhver pris, eller noe vi bør dykke ned i for å forstå dypere lag i vår egen bevissthet?Sannsynligvis er smerte er et signal som forteller oss noe viktig. Når vi forsøker å unngå psykisk ubehag, enten vi distraherer oss selv med jobb, medisiner, alkohol eller overdreven trening, har vi valgt å leve med «bind for øynene». Av og til innvarsler livets ubehag en ny erkjennelse som sier noe om hvordan vi lever. Det bør vi lytte til! Dersom vi unnviker lidelse eller tolker den feil, blir vi sittende fast i smerten. Vi blir et offer for vår egen unnvikelse, og vi betaler med selvfølelse. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Husk å vurdere podcasten i podcast-appen! Det vil hjelpe oss veldig med å få budskapet om podden ut til folket.   Følg oss i sosiale medier! Vi er @hansorino og @Fredagsvik, og podcasten finner du på @tidenespod.   Vi reiser tilbake til Kaggestad gård for å møte en av våre absolutte favoritter, Johan Kaggestad. Johan var første gjest i denne sesongen av Tidenes Pod, og han leverte så godt at vi ikke var i tvil om at vi ville reise tilbake til han for sesongens siste. Dette blir en unik episode. Istedenfor å ta for oss en spesifikk utgave av touren forsøker vi i denne episoden og kåre tidenes Tour de France-lag basert på de utgavene vi har vært gjennom denne sommeren. Takk til lytterne for god hjelp. Dette er sesongens siste episode, men slapp av, det kommer mer!   Tidenes Tour de France presenteres i samarbeid med Solberg & Hansen, Seiko Prospex-serien og Northug.   https://www.tidenespod.no  https://www.facebook.com/tidenespod  https://www.instagram.com/tidenespod  https://www.twitter.com/tidenespod    Tidenes Tour de France lages sommeren 2020 av Hans Olav 'Hanso' Ingholm og Jarle Fredagsvik.

2. april 2020 hadde vi planlagt et arrangement på teateret i Kristiansand. Erlend Waade, Aud Sunde Smemo og meg selv skulle snakke om «Lidelse, smerte og mening». Dette arrangementet ble selvfølgelig avlyst på grunn av situasjonen med smittervern og Covid-19, men Erlend og jeg hadde likevel en prat om denne tematikken. Aud Sunde Smemo, som er sogneprest i den majestetiske Domkirken på Torvet i Kristiansand, måtte melde avbud og ble ikke med på opptaket. Planen var altså å snakke om sjelelig smerte, svik, forsoning, ensomhet, meningsløshet, død og fordervelse, men også om evnen til å leve et reflektert og meningsfullt liv. Er smerte og lidelse et utelukkende onde, eller er det også en forutsetning for et meningsfullt liv? Det var spørsmålene vi hadde lyst til å reflektere over, og vi hadde planlagt å gjøre det i tråd med påsken og bibelens fortellinger om det som skjedde med Jesus. Det ble litt annerledes enn vi hadde tenkt, men vi hadde en fin prat på over to timer, og i denne episoden skal du få høre første del. Istedenfor å relatere smerte og lidelse direkte til de kanoniske fortellingene i bibelen, blir det naturlig å relatere det til pandemi, isolasjon, sosial distansering og hva den pågående situasjon betyr for oss mennesker. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.PatreonSom kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg opprettet en Patreon-konto. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosjektet og dessuten prioritere det høyere. Jeg håper på bedre kvalitet og kvantitet på podcasten med deres hjelp. De som har det økonomisk vanskelig, skal ikke behøve å betale noen ting. De får ukentlige episoder fra SinnSyn akkurat slik som før. De av dere som kunne tenke dere å bidra, vil få et medlemskap på det jeg kaller SinnSyns Mentale helsestudio. Som medlemmer får dere mange fordeler. Allerede nå ligger det et titalls ekstra podcast-episoder som kun er tilgjengelig for medlemmer, og det kommer nytt materiale flere ganger i måneden. Jeg lager også månedlige øvelser som har til hensikt å stimulere og utvikle våre «mentale muskler». Én ting er å ha innsikt i seg selv, mens en annen ting er å bruke denne innsikten til å leve bedre. Vi er nødt til å implementere psykologisk teori og selvforståelse i eget liv dersom det skal ha noen faktisk verdi. Blir du medlem i SinnSyns helsestudio får du altså mye mer SinnSyn hver måned og du bidrar til å holde hjulene i gang på denne podcasten. Er du interessert i å lese mer om fordelene eller stifte medlemskap i klubben min, så man du gå inn på www.patreon.com/sinnsyn. Tusen hjertelig takk til dere som allerede er medlemmer i klubben. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg ser nå en lysende fremtid for podcasten og mine muligheter for å bruke tid på dette. Det er jeg særdeles glad for ettersom jeg liker å produsere episoder her på SinnSyn. Selv lærer jeg mye og opplever prosessen som kreativ og meningsfull. Det er mye takket være dere som støtter podcasten via Patreon, så tusen hjertelig takk! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

2. april 2020 hadde vi planlagt et arrangement på teateret i Kristiansand. Erlend Waade, Aud Sunde Smemo og meg selv skulle snakke om «Lidelse, smerte og mening». Dette arrangementet ble selvfølgelig avlyst på grunn av situasjonen med smittervern og Covid-19, men Erlend og jeg hadde likevel en prat om denne tematikken. Aud Sunde Smemo, som er sogneprest i den majestetiske Domkirken på Torvet i Kristiansand, måtte melde avbud og ble ikke med på opptaket. Planen var altså å snakke om sjelelig smerte, svik, forsoning, ensomhet, meningsløshet, død og fordervelse, men også om evnen til å leve et reflektert og meningsfullt liv. Er smerte og lidelse et utelukkende onde, eller er det også en forutsetning for et meningsfullt liv? Det var spørsmålene vi hadde lyst til å reflektere over, og vi hadde planlagt å gjøre det i tråd med påsken og bibelens fortellinger om det som skjedde med Jesus. Det ble litt annerledes enn vi hadde tenkt, men vi hadde en fin prat på over to timer, og i denne episoden skal du få høre første del. Istedenfor å relatere smerte og lidelse direkte til de kanoniske fortellingene i bibelen, blir det naturlig å relatere det til pandemi, isolasjon, sosial distansering og hva den pågående situasjon betyr for oss mennesker. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.PatreonSom kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg opprettet en Patreon-konto. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosjektet og dessuten prioritere det høyere. Jeg håper på bedre kvalitet og kvantitet på podcasten med deres hjelp. De som har det økonomisk vanskelig, skal ikke behøve å betale noen ting. De får ukentlige episoder fra SinnSyn akkurat slik som før. De av dere som kunne tenke dere å bidra, vil få et medlemskap på det jeg kaller SinnSyns Mentale helsestudio. Som medlemmer får dere mange fordeler. Allerede nå ligger det et titalls ekstra podcast-episoder som kun er tilgjengelig for medlemmer, og det kommer nytt materiale flere ganger i måneden. Jeg lager også månedlige øvelser som har til hensikt å stimulere og utvikle våre «mentale muskler». Én ting er å ha innsikt i seg selv, mens en annen ting er å bruke denne innsikten til å leve bedre. Vi er nødt til å implementere psykologisk teori og selvforståelse i eget liv dersom det skal ha noen faktisk verdi. Blir du medlem i SinnSyns helsestudio får du altså mye mer SinnSyn hver måned og du bidrar til å holde hjulene i gang på denne podcasten. Er du interessert i å lese mer om fordelene eller stifte medlemskap i klubben min, så man du gå inn på www.patreon.com/sinnsyn. Tusen hjertelig takk til dere som allerede er medlemmer i klubben. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg ser nå en lysende fremtid for podcasten og mine muligheter for å bruke tid på dette. Det er jeg særdeles glad for ettersom jeg liker å produsere episoder her på SinnSyn. Selv lærer jeg mye og opplever prosessen som kreativ og meningsfull. Det er mye takket være dere som støtter podcasten via Patreon, så tusen hjertelig takk! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Den tredje episoden av Midtlivskrise i lycras podcast er med syklist Jonas Orset. 29-åringen fra Follo har blant annet vunnet Trondheim-Oslo to ganger, og nå ønsker Jonas å gå nye veier. Istedenfor bare fokus på sin egen karriere vil han hjelpe andre til å komme seg ut, enda mer enn før. I episoden forteller Jonas om sin karriere, om ting som engasjerer han og ikke minst om 2020-målene som for eksempel Dirty Kanza. Podcasten ble spilt inn før koronaviruset satt ut sykkelsirkuset og resten av verden, og er derfor fri for korona. Jonas historie er den tredje for podcasten. Det kommer flere podcaster ved ujevne mellomrom. Har du tips eller ønsker så ta kontakt med meg gjennom Facebook-siden til Midtlivskrise i lycra eller send meg en mail på bakkene(a)gmail.com.

Endelig tilbake!

«Håp for Midtøsten» er Åpne Dørers langsiktige kampanje for Irak og Syria. Sammen med Middle East Consern og lokale menigheter bringer Åpne Dører håp til kristne i disse krigsherjede landene. I dette programmet deler Olaug Lillian Bjørke noen glimt fra denne kampanjen. Du får blant annet møte 19 år gamle Yousif fra Irak. Han måtte flykte for livet da IS inntok hjembyen hans i 2014. Nå er han og familien tilbake i Qaraqosh, hvor de forsøker å gjenoppbygge både hjem og liv. Takket være støtten de har mottatt, kjenner Yousif på håp midt i det håpløse: «Vi forteller hverandre at vi skal bygge opp igjen denne byen. Vi skal snu denne vanskelige situasjonen til noe godt.  Vi har ikke mistet troen. For meg personlig har troen blitt sterkere.» I Syria er flere kirker blitt «Senter for håp». En pastor uttrykker det slik: «Vi er overbevist om at vi skal bli værende i Syria, som ambassadører for himmelen. Og kampen vi står i, er dette: At vi skal spre himmelske verdier, Jesus Kristus sine verdier. Så istedenfor hevn, tilgivelse. Istedenfor hat, kjærlighet. Istedenfor å drepe, gi liv. Menneskene trenger en Frelser. Hvem andre kan fortelle dem om Frelseren enn vi som tilhører Guds menighet?»  I programmet får du ellers høre Ingebjørg Bratland synge: «Kom, Jesus, lys din fred på jord.»

Litteratur på Blå har æren av å huse lanseringen av Drude von der Fehr og Siren Leirvågs lenge ventede bok, «Teater som betyr noe», og vi inviterer til en panelsamtale med utgangspunkt i boken. I panelet sitter forfatterne Siren Leirvåg og Drude von der Fehr, teaterkritiker og scenekunstner Elin Høyland og professor i allmenn litteraturvitenskap Kari Kukkonen. Samtalen ledes av Ola Mile Bruland fra redaksjonen. I Teater som betyr noe utforsker forfatterne relasjonene mellom språk og handling, drama og teater, tekst og teater, spill og virkelighet og - ikke minst - teatervitenskap og litteraturvitenskap. Spørsmålet som driver refleksjonene er på hvilken måte samtidsdramatikken kan dreie seg om det store erkjennelsesteoretiske spørsmålet: Hva er det som står på spill for mennesket i dag? Leirvåg og von der Fehr unngår i denne boken eventuelle uenigheter om hvorvidt dramaet er en tekst som ikke er fullt realisert før den blir iscenesatt i en teatral sammenheng. Istedenfor, og for å motvirke kløften som har oppstått mellom teater og tekst, spør de hvordan tekstene, deres dramaturgiske strategier og deres måte å nærme seg sine tilskuere på, kan berike iscenesettelsene. Analysene tar altså for seg publikumshenvendelsen i et utvalg nyere tekster skrevet for teater samt iscenesettelsene av disse, og det er dette grepet som gjør prosjektet så spennende og originalt. Teater som betyr noe kan sies å ha som bakteppe Hans Thies-Lehmanns viktige bok «Postdramatic Theatre» og hans undersøkelse av samtidsdramatikkens oppgjør med verbalteksten. Skrittet videre som Leirvåg og von der Fehr tar er å gjøre potensialene for det performative tilgjengelig for tekstlig analyse, og viser på denne måten hvordan tekst ved vise frem noe også gjør noe. Møtepunktet mellom teatervitenskapen og litteraturvitenskapen muliggjøres i boken av de tre nøkkelbegrepene «kontekstsensitivitet», «fornemmelse av nærvær» og «performativt potensiale», og disse vil være samtalens hovedtema.

Pseudoarbeid er oppgaver vi gjør på jobben som egentlig er overflødige og meningsløse. I psykisk helse er vi pålagt å dokumentere og følge prosedyrer i en slik fra at jeg mener nesten halvparten av de vi gjør kvalifiserer som pseudoarbeid. Det er tragisk!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden skal jeg snakke om en av de viktigste bøkene jeg har lest i år, nemlig «Pseudoarbejde - Hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting». Den er skrevet av antropologen Dennis Nørmark og filosofen Anders Fogh Jensen. Boken er et dypt fascinerende og tragikomisk dokument som synliggjør hvordan mange av oss i stigende grad gjør oppgaver som er meningsløse. Istedenfor å behandle pasienter, som er min jobb, så bruker jeg tid på å dokumentere, journalføre, stille folk standardiserte spørsmål og følge prosedyrer både jeg og pasienten innser at er bortkastet. Vi er likevel pålagt å gjennomføre en haug av prosedyrer og rapporteringer fordi helsebyråkratene skal få data til sine målings- og kontrollsystemer, og derigjennom dokumenter at de har fått arbeidstakerne til å gjøre jobben sin. Hele systemet bygger på en ide om at folk i utgangspunktet er late, og dersom de ikke overvåkes og kontrolleres, gjør de ikke jobben sin. Jeg mener at dette representerer et menneskesyn med paranoide tilsnitt som ikke fører til annet enn enorme mengder med meningsløse rapporteringer og et arbeidsmiljø preget av mistillit. Vi kveles av byråkratiske spillfekterier som hele tiden blottlegger sin mistillit til de ansatte som har årevis med utdannelse for å gjøre den jobben de er satt til. I senere tid har jeg skrevet og uttalt meg om dette i diverse aviser, og denne debatten skal jeg gjengi i første del av dagens episode. I andre del skal du få høre et intervju jeg gjorde med verdi.no om hvordan «pakkeforløp i psykisk helsevern» er en reform som gjør vondt verre. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Pseudoarbeid er oppgaver vi gjør på jobben som egentlig er overflødige og meningsløse. I psykisk helse er vi pålagt å dokumentere og følge prosedyrer i en slik fra at jeg mener nesten halvparten av de vi gjør kvalifiserer som pseudoarbeid. Det er tragisk!Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.I denne episoden skal jeg snakke om en av de viktigste bøkene jeg har lest i år, nemlig «Pseudoarbejde - Hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting». Den er skrevet av antropologen Dennis Nørmark og filosofen Anders Fogh Jensen. Boken er et dypt fascinerende og tragikomisk dokument som synliggjør hvordan mange av oss i stigende grad gjør oppgaver som er meningsløse. Istedenfor å behandle pasienter, som er min jobb, så bruker jeg tid på å dokumentere, journalføre, stille folk standardiserte spørsmål og følge prosedyrer både jeg og pasienten innser at er bortkastet. Vi er likevel pålagt å gjennomføre en haug av prosedyrer og rapporteringer fordi helsebyråkratene skal få data til sine målings- og kontrollsystemer, og derigjennom dokumenter at de har fått arbeidstakerne til å gjøre jobben sin. Hele systemet bygger på en ide om at folk i utgangspunktet er late, og dersom de ikke overvåkes og kontrolleres, gjør de ikke jobben sin. Jeg mener at dette representerer et menneskesyn med paranoide tilsnitt som ikke fører til annet enn enorme mengder med meningsløse rapporteringer og et arbeidsmiljø preget av mistillit. Vi kveles av byråkratiske spillfekterier som hele tiden blottlegger sin mistillit til de ansatte som har årevis med utdannelse for å gjøre den jobben de er satt til. I senere tid har jeg skrevet og uttalt meg om dette i diverse aviser, og denne debatten skal jeg gjengi i første del av dagens episode. I andre del skal du få høre et intervju jeg gjorde med verdi.no om hvordan «pakkeforløp i psykisk helsevern» er en reform som gjør vondt verre. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

- Jeg tror det er elleve prosent damer i tungindustrien. Det skulle vært mange flere, sier hovedverneombud Kate Yvonne Skilbrei ved Hydro Holmestrand - Det heter tungindustri, men det er ikke tungt å jobbe her. Vi må bruke kraner og trucker, så det er mye tyngre å jobbe i helsevesenet. Men det er 5-skift systemet som er tungt, sier hun. I MUSEUM tar Skilbrei oss med rundt i de forskjellige produksjonslinjene ved det enorme fabrikkanlegget i Holmestrand som har døgnkontinuerlig drift. Vi ser kaldvals og varmvals, smelting, fres og alt som hører med. Den største produksjonshallen er mer enn 350 meter lang og inntrykket av å gå rundt inne i de store hallene er en magisk blanding av orden, regler, enorme krefter og verdier, høye lyder, dype smell og mange bevegelser. - Allerede på 1990-tallet begynte fabrikken her å omstille til å ta imot resirkulert aluminium, og nå er dette en mønsterbedrift i hele konsernet, sier historiker Kasper Søyland. - I boken «Aluminiumindustrien i Holmestrand 100 år», som var Hydra gave til de ansatte ved hundreårsjubileet i 2017, fortelles historien om hvordan det var Norsk Hydros store anlegg på Rjukan, Notodden og utbyggingen av kraftindustrien på Vestlandet på begynnelsen av 1900-tallet som skapte forutsetningene for aluminiumsproduksjonen i Holmestrand. - En av Sam Eydes tidlige samarbeidspartnere, Sigurd Kloumann, startet egen virksomhet og hadde store planer om å levere aluminium til hermetikkindustrien, sier Søyland. I stedet for Stavanger ble det Holmestrand, for der fantes det et miljø for sveising av aluminium, en teknologi som var helt ny. Dermed ble det Holmestrand og verkene i Høyanger som samarbeidet. I MUSEUM forteller også historiker Kristin Skjelbred ved Vestfoldmuseene om de nye planene for Aluminiumsmuseet og hvordan kjøkkentøy ble det store produktet fra Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand. - Det var en enorm forandring som skjedde, også i hjemmene, da industrialiseringen kom på starten av 1900-tallet, sier Skjelbred. Istedenfor vedkomfyrer skulle husmødrene bruke strøm og elektriske komfyrer. Kvinnens arbeidsplass skulle effektiviseres. Og vi ser reklamer fra elektrisitetsverkene på den tiden som sier. - Slit mindre, smil mer og kom elektrisk. Medvirkende:. Kate Yvonne Skilbrei, Kasper Søyland og Kristin Skjelbred. Programleder Øyvind Arntsen. Sendt første gang 27/4 2019

Med Jan Schumacher og Kaja Kollandsrud. Programleder Øyvind Arntsen. Verdighet, gull, glans og polykrome skulpturer. Alt dette beskriver middelalderens kirkekunst, men det er lett å overse det aller viktigste: - Moderne mennesker bærer med seg en ryggsekk med holdninger. Vi er preget av en beundring for den monokrome antikken med sine hvite skulpturer og marmor. I middelalderen var det så mye farger, gull og glans at moderne mennesker i dag ofte synes det er vulgært å se på. Det er seniorforsker Kaja Kollandsrud på Kulturhistorisk museum i Oslo som sier dette når hun tar oss med inn i kirkekunstavdelingen. Vår første stopp er Madonnaen fra Hedalen, som vises som en replika med så mye gull og gilde farger at den ikke lenger passet så godt i sin opprinnelige kirke. - Men slik var fargeprakten, sier Kollandsrud. Istedenfor hvite eller ensfargete skulpturer i tre, brukte man mange farger for å skape et polykromt uttrykk hvor fargene er med på å forme skulpturene rent fysisk, sier Kollandsrud. Et blikk inn i Paradis I MUSEUM forteller Kollandsrud om hvordan fargene ble konstruert. Gull var ikke gull, men høypolert sølv, som et speil, og det ble lagt en gul, transparent lasur over. Det samler lyset og lever og funkler. Det var helt levende. Når man ser det, er det nesten så man faller gjennom overflaten. Og det er det nærmeste man kan komme for å få et blikk inn i Paradis. Man skal egentlig bli litt «mo i knærne» av hvor vakkert det er, sier Kollandsrud. - Vi som er klassiske kirkehistorikere har som regel vært opptatt av tekst, idé og tanker, sier Jan Schumacher. Men dette er en flott tilnærming mellom det teologiske og gjenstandsforskningen. Det har vært et fruktbart møte og har løftet Middelalderens anseelse For den har vært baksnakket i mange år, sier Schumacher. Den stille uke – en protest mot NRK I MUSEUM forteller også Schumacher litt om hvordan den katolske påske feires i dag. Den stille uke, for eksempel, det er et uttrykk vi bruker som en protest mot NRK og alle medier og alle som snakker om «påskeuken», sier ham. For katolikker starter påsken 1.påskedag. Så går det seks søndager fram til pinsen. Det er den egentlige påsken for oss katolikker, sier Jan Schumacher. Sendt første gang Påskeaften, lørdag 20/4 2019.

Livet mitt har ikke alltid vært lekent, heller det motsatte. I 20 år har jeg hatt alvorlige spiseforstyrrelser som styrte livet mitt 100 %. Jeg har fått ME diagnose, flere autoimmune diagnoser, og beskjed om at dette var kronisk og ingenting å gjøre med. Men jeg valgte å gjør motgang til en styrkeIstedenfor å la det dra meg ned. Gjør motgang til en styrkeIstedenfor å la det dra deg ned I dagens episode forteller jeg litt om bakgrunnen til at Lilalife ble til, og forhåpentlig motivere, inspirere og vise deg at det er fullt mulig å snu noe vanskelig. Skritt for skritt, brikke for brikke.... Episoden #1 med Arnold er det dessverre dårlig lydkvalitet på. (historien bak er litt "gøy" Arnold forsov seg til klokken 20 så vi fikk ikke testet lyd. Siden sendingen var live, og 400 mennesker ventet var det bare en ting å gjøre: kjøre PÅ. Fra episode 2 blir det bedre, jeg håper ikke lydkvaliteten på episode 1 stopper deg fra å like podcasten min. Jeg blir veldig glad om du vil legge igjen en tilbakemelding på iTunes. Fremover leser jeg ukentlig opp en av tilbakemeldingene fra dere via podcasten. Hver dag er ikke god,men det finnes noe godt i hver dag..

Markedspodden om søppel Velkommen til Markedspodden. Trane Medias egne torsdagspodcast, i dag om samfunnsproblemet søppel. Dagens tema handler nemlig om sammenhengen mellom markedsføring, økonomi og dette søppelet. Det henger sammen Jeg har nettopp kommet hjem fra en ferietur til Thailand. Full av energi møter jeg nå dagene som skal hel-omvendes. Jeg har egentlig tenkt nå den siste tiden å holde på med denne serien som skal handle om privatøkonomi og helomvending, men så er det jo slik at man blir inspirert av de tingene som man møter på og ser i hverdagen. Temaet som nå har klart å inspirere meg er todelt på et vis. På en side har du dette landet Thailand hvor det er varmt og deilig, fullt av folk og masse god drikke. Barna bader i havet, man koser seg i solen og finner den deilige feriefølelsen. Det har etterlatt meg med masse energi, og jeg føler meg skikkelig gira. Derfor ønsker jeg også nettopp nå å ta opp et viktig samfunnstema, som kan knyttes opp mot økonomi og markedsføring. For å ved dette kunne vise hva du kan gjøre i din bedrift, eller ditt liv, for å på et vis komme et skritt videre. Tema handler som sagt om søppel, markedsføring og økonomi. I samfunnet vårt henger alt dette sammen, og det er samtidig noe vi også snakker mye om. Tur til Thailand På vår ferietur til Thailand besøkte vi flere øyer sør for Bangkok, blant annet øyene Koh Samet og Koh Chang. Min kone og jeg besøkte dette landet for omtrent 13-14 år siden. På denne tiden fantes det ikke så mye turisme, og hvertfall ikke noe søppel på strendene og vannet - det var et paradis. Nå er det helt annerledes. Vi fikk nærmest et lite sjokk da vi kom hit. Det er kommet mye søppel i løpet av disse årene, og og dette skylles inn på stranden hele tiden. Likevel, førte disse omsdentighetene til at vi fikk se et engasjement blant turistene. Hver eneste dag var det flere av dem som var ute og plukket søppel. Min kone Cecilie er veldig interessert i dette, og ryddet dermed hver eneste dag, mens vi tre gutta hjalp til så godt vi klarte. Det er ganske trist, og er blitt et stort og påfallende verdensproblem. Det kan ikke løses i denne podcasten, men ved å snakke om det, og ved å ta opp temaet, kaster vi lys over det. Det kan føre til at vi fester temaet i hodet og reflekterer over det. Det kan bety noe, og da er jeg med denne podcasten med på å påvirke. Derfor ønsker jeg å ta dette temaet inn i bedrift sammenheng. En strand i Thailand En strand i Thailand kan være som et paradis, med kos, solnedgang og deilig kald drikke i den varme sola. Dessverre med søppel rundt deg. Det er ikke noen plass for det. Det finnes ikke et system på det som her i Norge. Den ene søppelbilen som finnes på øya er bitteliten. Likevel er det viktig å løse problemet så langt det går. Det vil for eksempel være bedre å samle søppelet i poser, enn å la det ligge rundt overalt. Her tror jeg også det er en markedsføringsmulighet for bedriftene i nærheten av strendene, selv om de ikke har sett, eller hvertfall tatt, den helt ennå. På Koh Chang ligger det eksmeplevis mange luksusresorter langs strendene. En dag tok vi en såkalt taxibil ned til ei strand. Vi gikk langs den omtrent 200 meter, før vi tok en taxi hjem igjen. Det var helt grusomt. Se for deg all søpla du produserer i løpet av en uke. Denne søpla inneholder alt fra plastemballasje til spisse glasskår og nåler. Her skal du gå på spasertur, nyte sola og bade med barna dine, men det vil du jo ikke. Hvertfall ikke når du er klar over at det finnes andre finere strender. Bare noen 20 meter unna ligger dessuten luksus resortene med egne svømmebasseng, men dette blir ikke like idyllisk heller når det ikke lenger vil være mulighet for denne spaserturen på stranda. Mulighet for markedsføring Dette er en trist realitet, men det ligger likevel en mulighet for markedsføring her. Hvis de med små butikker, eller små firmaer, benytter seg av mulighetene som ligger i dette problemet, kan det bidra til en ny form for markedsføring jeg tror kan virke svært effektivt. Her kommer vi litt inn på dette med Inbound Marketing, som gjør at selv firmaer med begrensede budsjett kan vokse. Hvis de for eksempel prøver å gjøre noe med dette problemet, og til og med gjør det uten å kreve noe tilbake, får du mulighet til å vise dine ferdigheter, og din tilgjengelighet, på en sann og ærlig måte. Noe jeg kom til å tenke på er for eksempel et tiltak disse luksushotellene kunne foretatt seg. Om de for eksempel for noen ansatte, si 1-2 stykker, og kjøper seg en liten båt, nå finnes det jo til og med elektriske motorer så her ligger det store muligheter for miljøbevissthet, kan de hente opp søppel fra havet hver dag samtidig som de markedsfører seg selv ved å sette deres egne logo på båten. Dette vil kanskje ikke kanskje ikke gi penger akkurat der og da, men det viser at hotellet tar ansvar. Både for miljøet og for turismen. Søppelet bærer muligheter På den samme stranda som vi opplevde som ganske fæl, satte vi oss en for en liten pause fra varmen før vi gikk å satte oss i en taxi hjem. Da kom det et litt eldre svensk ektepar som spurte betjeningen om en søppelpose og en rake, og satte dermed i gang med søppelplukking langs denne stranda. Min kone som tidligere nevnt er svært engasjert rundt dette spurte da om hun ikke kunne få bli med dem, og det var selvfølgelig greit for meg. Selv syntes jeg det var litt varmt, og satt derfor å passet på barna den dagen, men de klarte raskt å fylle en stor søppelsekk. Dette leverte de inn til betjeningen, noe som er fint i seg selv, men også usikkert. Vil noen komme å hente det? Hvordan vil det bli behandlet? Det var en bartender som var ganske god i engelsk. Mens turistene går rundt og plukker søppel stod han og de andre av dem og kikket og lo en smule. Jeg gikk bort og forklarte hva slags muligheter jeg så med dette. Om de for eksempel hadde tatt på seg noen ordentlig knæsj-fargede t-skjorter med bedriftens logo på, og hadde plukket søppel langs stranda i rundt 1 time daglig, kan dette bære med seg et kjempe potensiale innen markedsføring. I tillegg kan man få med seg turister og andre folk på dette. Kanskje tilby dem en gratis øl eller cola for arbeidet etterpå. Om dette hadde skjedd meg, ville jeg kanskje først drukket denne gratise colaen for arbeidet, men videre kjøpt meg noe mat, en middag, noe mer drikke og litt is - og det er plutselig generert en omsetning der og få midler er brukt. Benytt problemet For det er nemlig slik at det er et problem her. Det er alt for mye søppel i gatene og langs strendene, men det finnes også en løsning. Man kan gjøre noe med det, og vise at man bryr seg. Bring engasjement til gjester og folk rundt deg. Det kan være gjennom din bedrift enten det er en strikkebedrift eller terapi. Tør å vise hvem du er. Vis at du er genuin, empatisk og ekte. Dersom du viser at du bryr deg, vil folk bry seg tilbake. Det handler såklart også om at produktet man tilbyr er brukbart og nyttig, men dersom du selv tar kontakt med folk, vil du få igjen for det. Vi dro også på en utflukt. Der vi leide kajakker og padla. For 13-14 år siden spradet Cecilie og jeg under palmetrær og svømte i klart vann uten nærmest et eneste annet menneske. I dag blir vi møtt av et berg av søppel og en haug med mennesker. Under en palme sitter en liten dame i et slags plasttelt og selger brus og mat - og også her ser jeg en markedsføringsmulighet. Om hun for eksempel hadde tenkt litt utenfor boksen, komfortsonen, og gjort noe litt ‘crazy’. Satt opp et stort skilt der hun forklarer at hun er på andre siden av øya og plukker søppel, men at dersom leseren ville ha noe kunne de ta seg en brus eller lignende og legge pengene i boksen. Skap inntrykk Slik er det litt her i landet. Noen selger poteter og gulrøtter der man enkelt nok tar det man skal ha og legger pent pengene i en boks, uten noen betjening som sjekker at du faktisk gjør det. Såklart finnes det mennesker som stjeler, det skjer hele tiden. Likevel tror jeg det beste utgangspunktet ville være å tenke at de fleste mennesker faktisk er ærlige. At verden er et vakkert sted å være. For ved å gå litt utenfor komfortsonen og tenke utenfor boksen, vil en klare å oppnå noe litt utenom det vanlige. Istedenfor å sitte på rumpa og håpe at noen skal komme å kjøpe, når du heller kan bidra til å få verden et skritt nærmere å løse et globalt problem. Gå ut og prat med folk. Ta deg turen og tiden til å få kontakt. Jeg driver med det her og der. Jeg snakker med mennesker som har angst og depresjon. I tillegg jobber jeg noen ganger i min kones blomsterbutikk og har mitt eget mediebyrå. Jeg snakker dermed med mennesker hele tiden. Det er alltid hyggelig, uansett hvem jeg møter på. Det er viktig å skape inntrykk. Dersom jeg ser plastikk på gata, plukker jeg det opp. Dersom noen ser dette, kan det være med på å skape tillit. Nå gjennom med budskapet Når vi snakker om inntrykk og hva folk prater med hverandre om, så satt jeg og min familie å så på solnedgangen da en annen familie vi tidligere hadde hilst på satte seg ned med oss. Det ble veldig hyggelig og vi spiste middag og fikk en god samtale - og snakket da også om dette søppelet. De hadde plukket søppel hver dag, men møtte på problemet om hvor det skulle legges, og vi delte dermed erfaringer med hverandre. Tenk litt på det. Dersom du selv hadde sett noe som bare kastet noe på gata, bidro til forsøpling - ville du så videre hatt tillit til denne personen dersom du møtte det igjen litt senere den dagen? Tenk litt over de inntrykkene du etterlater deg. Prøv å hjelpe til. Formidle et budskap basert på genuinitet og ærlighet. Dersom jeg hadde sett en båt med en logo som bidro til et renere hav, ville jeg dratt til det hotellet, eller spist hos den restauranten med de knæsje t-skjortene som plukker søppel i en time daglig. Dette er en markedsføring som blir lagt merke til, og jeg er helt overbevist om at kundene vil komme. Mulig å få til mye Det ligger store muligheter i miljøet. Det å gå rundt med familien og plukke søppel, kan bidra til læring, god pedagogikk og det å vokse som menneske. Man kan gjøre det sammen. Her ute hos oss finnes det organisasjoner som plukker søppel som en slags dugnad. Det er svært hyggelig å gå langs kyststien med familien på den måten. Vi fyller sammen med andre opp en stor container sponset av kommunen - og får til noe veldig i lag. Fra nede i Thailand vil det også komme en video på YouTube. Denne spilte vi inn da Cecilie så at et hotell satte ut en plastbøtte og begynte å rydde. Snart begynte omtrent alle turister rundt å hjelpe til, og det var både tragisk men også litt moro å se hvor raskt en stor bøtte ble full av søppel og plast, og en ny måtte settes ut. Nede i Thailand er søppelhåndteringen generelt i dag ikke helt optimal. Kildesortering med stor effekt er ennå ikke helt funnet. Søppelfyllinger har ingen avrenningssystemer, og avrenninger fra søppelet renner dermed rett ut i elver. Den høye varmen fører til utvikling av bakterier i avfall og søppel, lukt, forurensing og sykdom. Heldigvis blir det gjort tiltak. Thailand er det første landet i Asia som deltar i prosjektet «Upcycling the Oceans», der ambisjonen er å redusere søppelmengden i havet, og i Ban Nam Phu Community i provinsen Lamphun har de åpnet et eget opplæringssenter for håndtering av avfall. Her er målet å lære opp interesserte personer til bedre avfallshåndtering, i håp om å redusere mengden avfall til null. På sentrene kan folk få opplæring i det offentlige regelverk, hvordan resirkulere plast, behandle giftig avfall, lage gjødsel og hvordan produsere alternativ energi. Tilbake til salg og økonomi, vil engasjement merkes. Delaktighet vil få ettervirkninger. En bedriftseier med høy tillit vil nok kunne sette prisene litt høyere uten å miste kundene sine. For mange vil nok synes det er verdt å betale ekstra for engasjement, genuinitet og åpenhet. Det henger nemlig sammen: det du gjør, det du ser, det du er og det du får.   I hvilken kanal liker du best å konsumere din interesse? Lyd, film eller tekst? Denne bloggen er også spilt inn som en Podcast. Markedspodden finner du blant annet på spotify, itunes podcast, i tillegg til markedspodden.no og tranemedia.no/podcast. Dersom det er noen temaer du er interessert i er det bare å ta kontakt enten over telefon, data eller gjennom et møte - og kom gjerne med tilbakemeldinger.   Jeg ønsker deg en fortsatt god uke, Markedsføring, økonomi og verdensproblemet søppel med Stefan Lundberg i Trane Media   Kilder http://news.cision.com/no/tourism-authority-of-thailand/r/thailand-tar-sine-forste-skritt-for-a-rydde-havet-for-soppel,c2425302 http://www.thainytt.no/index.php?id=3961339475097555785  

Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse. Jeg mener at det også er en viktig egenskap for god psykisk helse. Spørsmålet er hva som ligger i kreative egenskaper, og er kreativitet noe vi kan utvikle?I oktober 2018 var jeg på biblioteket i Tønsberg. Jeg snakket om verktøy for tenkning, og du kan høre dette foredraget i forrige episode. Etter en liten pause, skulle vi ha flere innspill fra publikum. Jeg glemte å skru på opptakeren, så store deler av denne seansen har gått tapt. Litt ble imidlertid fanget opp av opptakeren, og jeg vil spille av dette i andre del av dagens episode.Før vi går til biblioteket i Tønsberg, vil jeg snakke litt mer om verktøy for tenkning, og da spesielt evnen til tenke mer fleksibelt og kreativt. Jeg mener at øvelser som får oss til å tenke litt annerledes, kan fungere som en form for mental gymnastikk. Evnen til å sette nye ideer sammen på nye måter ligner lek i en sandkasse av ideer. For meg er det noe kreativt og lekent over tenkning og muligheten til å sjonglere med ideer som i utgangspunktet ikke hører sammen. Av og til ser jeg på mental trening som lek i et basseng av tanker. Dette er ikke en selvfølgelig lek, og heller ikke en øvelse som alle mennesker beskjeftiger seg med. Noen mennesker har hodet fullt av vanskelige ideer og kjenner på en konglomerat av ubehagelige ideer. Istedenfor å være nysgjerrig på tanker og følelser, forsøker de å holde psykisk ubehag på avstand ved hjelp av ulike forsvarsmekanismer og mental rigiditet. De holder seg til det samme sporet i egen tankevirksomhet, og selv om det sporet er destruktiv, oppleves det tryggere enn å begynne å bevege seg i helt nye retninger. Dette kan man kalle en form for fundamentalisme, ufleksible holdninger eller fastlåste mentale mønstre. Psykisk lidelse handler ofte om en slags ensporet tankevirksomhet knyttet til vurderinger av oss selv, vår egen verdi eller kompetanse. Det kan også dreie seg om fastlåste oppfattelser av verden som meningsløs eller andre dystopiske fantasier. Mennesker med psykiske plager har med andre ord en tendens til å forholde seg gravalvorlig og uten lek og nysgjerrighet på tanker de har om seg selv og sitt liv, og sånn sett mener jeg at humor og andre verktøy for tenkning kan løsne litt opp i et tilknappet melankolsk eller angstfylt mentalt maskinere. Jeg mener ikke at man ikke skal tenke på vanskelige ting som meningsløshet og sin egen forgjengelighet, men man må ikke forholde seg til denne typen tanker som om man befant seg i et pukkverk av ideer. På et pukkverk er det mange store steiner og ikke et sted som egner seg for en mer leken holdning. Man må behandle døden og andre vanskeligheter i en mental sandkassa, men det er altså ikke så lett.Et annet aspekt ved kreativ og fleksibel tenkning er muligheten for å trene det opp. Man kan tøye kroppen for å bli mykere, og jeg mener man kan tøye hjernen så den blir mer fleksibel og sånn sett mer nyansert. I forrige episode nevnte jeg Karl Pilkington fordi han har utfordret mine mentale vaner ved å se verden med helt andre øyne. Før vi tar turen til biblioteket i Tønsberg, skal jeg presentere en del spennende ideer fra en mann som het Edvard deBono. Han har skrevet boken lateral tenkning, og den er full av tips og ideer til hvordan man kan drive med mental gymnastikk, eller oppøve sin evne til å tenke i revers. Første del av dagens episode blir altså en oppsummering av en bok jeg leste for mange år siden, og virkelig en bok jeg likte godt. Og før det igjen, må jeg ha med meg Karl Pilkington i denne episoden også. Her snakker han om Wittgenstein. Selv om det høres ut som om han ikke forstår Wittgensteins poeng, hevder han egentlig det samme poenget, men med et tydeligere eksempel. Jeg mener fortsatt at Karl Pilkington er genial.Det finnes mange måter å trene hjernen sin på. I tidligere episoder har jeg snakket både om at fysisk aktivitet stimulerer hjernen, meditasjon aktiverer blant annet prefrontal korteks og den delen av hjernen som koordinerer informasjon fra ulike sansemodaliteter. Meditasjon styrker både vår oppmerksomhet og vår evne til å forstå oss selv og regulere kraftige impulser og destruktive livsmønstre. Psykoterapi er også en øvelse som kan generere mer aktivitet i pannelappene som er den delen av hjernen som holder oversikt og kontroll på resten av det mentale maskineriet. Mentalisering er et annet begrep som handler om vår evne til å se oss selv og vår egne person i perspektiv, og vår evne til å forstå andre mennesker fra «innsiden». Det er altså flere metoder og teknikker som smører og utvikler våre mentale muskler, og evnen til lateral tenkning står nok også på denne listen. At hjernen kan utvikle seg henger sammen med at den er plastisk. Det vil si at den formes i takt med måten vi bruker den på. Akkurat som musklene våre utvikler seg avhengig av hvordan de stimuleres og trenes opp. Denne måten å betrakte hjernen på legger opp til at det ikke er helt utenkelig å se for seg et mentalt treningsstudio. Mange bruker mye tid på treningsstudioer hvor målet er å lufte tungt og svette mye. Kanskje burde vi brukt litt mer tid på mentale muskler. Det er et argument jeg fremfører i flere av bøkene mine. Både «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet» har jeg skrevet som om de skulle være manualer på et mentalt helsestudio. Til sammen inneholder bøkene over 50 øvelser, og jeg betrakter hver øvelse som en form for "psykologisk vektløfting". Er du mer interessert i dette, så anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper bøkene mine, og helst fra denne siden. Her får du bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering.Trykk på linken her: https://www.webpsykologen.no/webpsykologens-bokhandel/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no & SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse. Jeg mener at det også er en viktig egenskap for god psykisk helse. Spørsmålet er hva som ligger i kreative egenskaper, og er kreativitet noe vi kan utvikle?I oktober 2018 var jeg på biblioteket i Tønsberg. Jeg snakket om verktøy for tenkning, og du kan høre dette foredraget i forrige episode. Etter en liten pause, skulle vi ha flere innspill fra publikum. Jeg glemte å skru på opptakeren, så store deler av denne seansen har gått tapt. Litt ble imidlertid fanget opp av opptakeren, og jeg vil spille av dette i andre del av dagens episode.Før vi går til biblioteket i Tønsberg, vil jeg snakke litt mer om verktøy for tenkning, og da spesielt evnen til tenke mer fleksibelt og kreativt. Jeg mener at øvelser som får oss til å tenke litt annerledes, kan fungere som en form for mental gymnastikk. Evnen til å sette nye ideer sammen på nye måter ligner lek i en sandkasse av ideer. For meg er det noe kreativt og lekent over tenkning og muligheten til å sjonglere med ideer som i utgangspunktet ikke hører sammen. Av og til ser jeg på mental trening som lek i et basseng av tanker. Dette er ikke en selvfølgelig lek, og heller ikke en øvelse som alle mennesker beskjeftiger seg med. Noen mennesker har hodet fullt av vanskelige ideer og kjenner på en konglomerat av ubehagelige ideer. Istedenfor å være nysgjerrig på tanker og følelser, forsøker de å holde psykisk ubehag på avstand ved hjelp av ulike forsvarsmekanismer og mental rigiditet. De holder seg til det samme sporet i egen tankevirksomhet, og selv om det sporet er destruktiv, oppleves det tryggere enn å begynne å bevege seg i helt nye retninger. Dette kan man kalle en form for fundamentalisme, ufleksible holdninger eller fastlåste mentale mønstre. Psykisk lidelse handler ofte om en slags ensporet tankevirksomhet knyttet til vurderinger av oss selv, vår egen verdi eller kompetanse. Det kan også dreie seg om fastlåste oppfattelser av verden som meningsløs eller andre dystopiske fantasier. Mennesker med psykiske plager har med andre ord en tendens til å forholde seg gravalvorlig og uten lek og nysgjerrighet på tanker de har om seg selv og sitt liv, og sånn sett mener jeg at humor og andre verktøy for tenkning kan løsne litt opp i et tilknappet melankolsk eller angstfylt mentalt maskinere. Jeg mener ikke at man ikke skal tenke på vanskelige ting som meningsløshet og sin egen forgjengelighet, men man må ikke forholde seg til denne typen tanker som om man befant seg i et pukkverk av ideer. På et pukkverk er det mange store steiner og ikke et sted som egner seg for en mer leken holdning. Man må behandle døden og andre vanskeligheter i en mental sandkassa, men det er altså ikke så lett.Et annet aspekt ved kreativ og fleksibel tenkning er muligheten for å trene det opp. Man kan tøye kroppen for å bli mykere, og jeg mener man kan tøye hjernen så den blir mer fleksibel og sånn sett mer nyansert. I forrige episode nevnte jeg Karl Pilkington fordi han har utfordret mine mentale vaner ved å se verden med helt andre øyne. Før vi tar turen til biblioteket i Tønsberg, skal jeg presentere en del spennende ideer fra en mann som het Edvard deBono. Han har skrevet boken lateral tenkning, og den er full av tips og ideer til hvordan man kan drive med mental gymnastikk, eller oppøve sin evne til å tenke i revers. Første del av dagens episode blir altså en oppsummering av en bok jeg leste for mange år siden, og virkelig en bok jeg likte godt. Og før det igjen, må jeg ha med meg Karl Pilkington i denne episoden også. Her snakker han om Wittgenstein. Selv om det høres ut som om han ikke forstår Wittgensteins poeng, hevder han egentlig det samme poenget, men med et tydeligere eksempel. Jeg mener fortsatt at Karl Pilkington er genial.Det finnes mange måter å trene hjernen sin på. I tidligere episoder har jeg snakket både om at fysisk aktivitet stimulerer hjernen, meditasjon aktiverer blant annet prefrontal korteks og den delen av hjernen som koordinerer informasjon fra ulike sansemodaliteter. Meditasjon styrker både vår oppmerksomhet og vår evne til å forstå oss selv og regulere kraftige impulser og destruktive livsmønstre. Psykoterapi er også en øvelse som kan generere mer aktivitet i pannelappene som er den delen av hjernen som holder oversikt og kontroll på resten av det mentale maskineriet. Mentalisering er et annet begrep som handler om vår evne til å se oss selv og vår egne person i perspektiv, og vår evne til å forstå andre mennesker fra «innsiden». Det er altså flere metoder og teknikker som smører og utvikler våre mentale muskler, og evnen til lateral tenkning står nok også på denne listen. At hjernen kan utvikle seg henger sammen med at den er plastisk. Det vil si at den formes i takt med måten vi bruker den på. Akkurat som musklene våre utvikler seg avhengig av hvordan de stimuleres og trenes opp. Denne måten å betrakte hjernen på legger opp til at det ikke er helt utenkelig å se for seg et mentalt treningsstudio. Mange bruker mye tid på treningsstudioer hvor målet er å lufte tungt og svette mye. Kanskje burde vi brukt litt mer tid på mentale muskler. Det er et argument jeg fremfører i flere av bøkene mine. Både «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet» har jeg skrevet som om de skulle være manualer på et mentalt helsestudio. Til sammen inneholder bøkene over 50 øvelser, og jeg betrakter hver øvelse som en form for "psykologisk vektløfting". Er du mer interessert i dette, så anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper bøkene mine, og helst fra denne siden. Her får du bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering.Trykk på linken her: https://www.webpsykologen.no/webpsykologens-bokhandel/Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no & SinnSyn See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykopatene lever blant oss. Noen av dem sitte bak lås og slå, men noen av dem forpester tilværelsen for de som befinner seg i nærheten. Hvordan skal vi forstå psykopati? Hvordan kan vi avsløre dem?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder om egoisme og mennesker som prioriterer seg selv og egne behov uten omtanke for andre. Jeg har antydet at egoisme er en tendens som bor i de fleste av oss, men også en tendens man kan tone ned ved hjelp av øvelser og en utviklingsprosess hvor man blir tryggere på seg selv. I så henseende har jeg beskrevet egoisme som en underskuddsposisjon hvor man føler at man mangler noe, og den primære motivasjonen er driftet av denne opplevde mangeltilstanden. Hvis vi fokuserer mer på det vi har, aksepterer oss selv og demper behovet for andres anerkjennelse for å bekrefte vår egen verdi, vil vi sitte igjen med et ego i mer balanse, og da vil både motivasjonen vår og behovene våre endre seg. I underskuddet trenger vi noe fra omgivelsen for å føle oss «bra nok», men dersom vi kan hvile i en form for aksept og takknemlighet for det vi har, vil behovene våre endre seg i en slags altruistisk retning. Istedenfor å jobbe for å tilkjempe seg noe vi opplever mangler, motiveres vi av å gi til andre, noe blant andre Maslow kaller for metabehov. Sånn sett er egoisme ikke noe annet enn en desperat opplevelse av underskudd som vi kjemper for å utligne, og da gjerne på bekostning av hensyn til andre. I dagens episode skal vi bevege oss i det samme landskapet, men nå er det snakk om en ekstremvariant, nemlig psykopaten.Dette blir sannsynligvis den første episoden i en serie av flere innslag om psykopater og antisosial atferd. I en egen kategori her på WebPsykologen.nohar vi skrevet mange artikler om kriminalitet, rettspsykologi og antisosial oppførsel, og det er primært min kone, Janne Risholm Liverød, som har kompetanse på dette området. Hun skrev sin hovedoppgave om psykopati og seriemordere, og som en del av WebPsykologen har hun skrevet et tyvetalls artikler om dette tema. Fra tid til annen vil jeg lage en episode med bakgrunn i disse artiklene.I dag starter vi med to spørsmål. Det første handler om hvordan vi skal forstå antisosial atferd. Det blir en kort oversikt over de ulike innfallsvinklene og teoriene på området. Deretter skal vi se på hvordan vi kan avsløre en psykopat. Det antydes at 1 % av befolkningen er psykopater, noe som betyr at planeten huser over 70 millioner psykopater, og da kan det være lurt å vite litt om denne typen, slik at vi kan unngå dem eller håndtere dem på best mulig måte. Til sist skal vi se på hvordan man kan la seg forføre av psykopater. Mange av bøkene som handler om psykopati, har ofte en overskrift som antyder at psykopater kan være sjarmerende. Noen av dem er mestere i manipulasjon og kan opptre ganske forførende, noe vi også må lære oss å gjenkjenne for å ikke havne i psykopatens nett.Psykopati er altså dagens hovedtemaer, og som regel pleier jeg å starte ut med et morsomt klipp, men denne tematikken er ikke så veldig morsom. Man kan si at psykiske plager generelt sett ikke er så veldig morsomt, men jeg betrakter humor som en avgjørende faktor i videreformidling av selv de alvorligste temaer. Humor listes faktisk som en moden forsvarsmekanisme. Den kan brukes for å ta brodden av en følelsesmessig vanskelig situasjon, slik at problemet blir mulig å håndtere uten at det overvelder oss. Humor kan også fungere som unnvikelse, og en strategi for å sno seg unna ubehageligheter, men jeg håper vi klarer å finne en god balanse på SinnSyn. Før jeg går i gang med psykopatens psykologi, kobler jeg inn den hyggelige og folkekjære serien som heter Friends. Kan det hende at Ross faktisk er en psykopat?I denne episoden har jeg referert til en rekke studier og teoretikere, og referansene kan du finne under kilder nederst i denne artikkelen. Jeg har fått litt kritikk fordi jeg nevner bøker uten å skrive ned referansene, noe jeg skal forsøke å skjerpe meg på. Jeg hadde jo et prosjekt hvor jeg leste veldig mange av de mest solgte psykologibøkene, og disse bøkene snakker jeg om en etter en, uke etter uke i min jobb på poliklinikken. Vi jobber med stoffet for å se om det er mulig å omsette innsikten til praksis. Dermed er dette bøker som på sett og vis har tatt «bolig i meg» og det blir lett å nevne dem uten å huske å skrive ned referansene. Har du interesse av psykologi på denne måten, anbefaler jeg selvfølgelig bøkene jeg selv har skrevet som oppsummerer mange av de viktigste ideene i psykologifaget, og forhåpentligvis på en måte som gjør psykologien relevant i hverdagslivet. Bøkene er som vanlig tilgjengelige på til best pris med gratis frakt og rask levering på linken her:I denne episoden har jeg basert meg på følgende artikler:Hvordan forstå antisosial atferd?Antisosiale mennesker handler uten omtanke for andre, og spørsmålet er hvordan de ble slik. Er det en hjerneorganisk feil, reaksjon på lav sosial status eller handler det om familieforhold og oppvekstvilkår?Forført av psykopatenPsykopaten blir ofte kalt ”sjarmør og tyrann”. Noen lar seg fascinere og forføre av psykopatens manipulerende egenskaper, og noen drapsmenn har fans og mottar frierbrev. Hvordan forstår vi dette?Slik avslører du psykopatenDe er hensynsløse, ensporet, blir sjelden sjokkert, liker å ha kontroll og kan beholde roen i konflikter. De kan være sjarmerende, oppsøkende og litt på kanten for å skape kontakt. Slik avslører du en psykopat før det er for sent.KilderBerk, L. E. (2000). Child development. (5.ed.). Allan & Bacon. Boston.Cleckley, H. The mask of sanity. (1976). (5. Ed.) USA: C.V. Mosby Company.Coccaro, E. F. Et al. (2000). Central neurotransmitter function in criminal aggression. I Fishbein D. H. (Ed.). The science, treatment, and prevention of antisocial behaviours. Application to the criminal justice system(pp. 6.1-6.16). New Jersy: Civic Research Institute, Inc.Comer, R. J. (2001). Abnormal psychology. (4.ed.). Worth Publishers and W.H. Freeman and Company. USA.Dahl, A. A. & Dalsegg, A. (2000). Charmør og tyran. Et indblik i psykopaternes og ofrenes verden.Danmark: Munksgaard.Gabbard, Glen O. (2003). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice: Third Edition. Washington: American Psychiatric Press.Greenspan, P. S. (2003). Responsible psychopaths. Philosophical Psychology, Vol. 16, Issue 3, 417-430.Mitchell, Stephen A. & Black, Margaret J.: Freud and beyond. Basic books. New York, 1995.Paris, J. A. (2003). A biopsychosocial model of psychopathy. I: Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour(pp. 277-290). New York: The Guilford Press.Samenow, Stanton E.: Inside the criminal mind. Times books. New York. 1984. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Psykopatene lever blant oss. Noen av dem sitte bak lås og slå, men noen av dem forpester tilværelsen for de som befinner seg i nærheten. Hvordan skal vi forstå psykopati? Hvordan kan vi avsløre dem?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Jeg har postet flere episoder om egoisme og mennesker som prioriterer seg selv og egne behov uten omtanke for andre. Jeg har antydet at egoisme er en tendens som bor i de fleste av oss, men også en tendens man kan tone ned ved hjelp av øvelser og en utviklingsprosess hvor man blir tryggere på seg selv. I så henseende har jeg beskrevet egoisme som en underskuddsposisjon hvor man føler at man mangler noe, og den primære motivasjonen er driftet av denne opplevde mangeltilstanden. Hvis vi fokuserer mer på det vi har, aksepterer oss selv og demper behovet for andres anerkjennelse for å bekrefte vår egen verdi, vil vi sitte igjen med et ego i mer balanse, og da vil både motivasjonen vår og behovene våre endre seg. I underskuddet trenger vi noe fra omgivelsen for å føle oss «bra nok», men dersom vi kan hvile i en form for aksept og takknemlighet for det vi har, vil behovene våre endre seg i en slags altruistisk retning. Istedenfor å jobbe for å tilkjempe seg noe vi opplever mangler, motiveres vi av å gi til andre, noe blant andre Maslow kaller for metabehov. Sånn sett er egoisme ikke noe annet enn en desperat opplevelse av underskudd som vi kjemper for å utligne, og da gjerne på bekostning av hensyn til andre. I dagens episode skal vi bevege oss i det samme landskapet, men nå er det snakk om en ekstremvariant, nemlig psykopaten.Dette blir sannsynligvis den første episoden i en serie av flere innslag om psykopater og antisosial atferd. I en egen kategori her på WebPsykologen.nohar vi skrevet mange artikler om kriminalitet, rettspsykologi og antisosial oppførsel, og det er primært min kone, Janne Risholm Liverød, som har kompetanse på dette området. Hun skrev sin hovedoppgave om psykopati og seriemordere, og som en del av WebPsykologen har hun skrevet et tyvetalls artikler om dette tema. Fra tid til annen vil jeg lage en episode med bakgrunn i disse artiklene.I dag starter vi med to spørsmål. Det første handler om hvordan vi skal forstå antisosial atferd. Det blir en kort oversikt over de ulike innfallsvinklene og teoriene på området. Deretter skal vi se på hvordan vi kan avsløre en psykopat. Det antydes at 1 % av befolkningen er psykopater, noe som betyr at planeten huser over 70 millioner psykopater, og da kan det være lurt å vite litt om denne typen, slik at vi kan unngå dem eller håndtere dem på best mulig måte. Til sist skal vi se på hvordan man kan la seg forføre av psykopater. Mange av bøkene som handler om psykopati, har ofte en overskrift som antyder at psykopater kan være sjarmerende. Noen av dem er mestere i manipulasjon og kan opptre ganske forførende, noe vi også må lære oss å gjenkjenne for å ikke havne i psykopatens nett.Psykopati er altså dagens hovedtemaer, og som regel pleier jeg å starte ut med et morsomt klipp, men denne tematikken er ikke så veldig morsom. Man kan si at psykiske plager generelt sett ikke er så veldig morsomt, men jeg betrakter humor som en avgjørende faktor i videreformidling av selv de alvorligste temaer. Humor listes faktisk som en moden forsvarsmekanisme. Den kan brukes for å ta brodden av en følelsesmessig vanskelig situasjon, slik at problemet blir mulig å håndtere uten at det overvelder oss. Humor kan også fungere som unnvikelse, og en strategi for å sno seg unna ubehageligheter, men jeg håper vi klarer å finne en god balanse på SinnSyn. Før jeg går i gang med psykopatens psykologi, kobler jeg inn den hyggelige og folkekjære serien som heter Friends. Kan det hende at Ross faktisk er en psykopat?I denne episoden har jeg referert til en rekke studier og teoretikere, og referansene kan du finne under kilder nederst i denne artikkelen. Jeg har fått litt kritikk fordi jeg nevner bøker uten å skrive ned referansene, noe jeg skal forsøke å skjerpe meg på. Jeg hadde jo et prosjekt hvor jeg leste veldig mange av de mest solgte psykologibøkene, og disse bøkene snakker jeg om en etter en, uke etter uke i min jobb på poliklinikken. Vi jobber med stoffet for å se om det er mulig å omsette innsikten til praksis. Dermed er dette bøker som på sett og vis har tatt «bolig i meg» og det blir lett å nevne dem uten å huske å skrive ned referansene. Har du interesse av psykologi på denne måten, anbefaler jeg selvfølgelig bøkene jeg selv har skrevet som oppsummerer mange av de viktigste ideene i psykologifaget, og forhåpentligvis på en måte som gjør psykologien relevant i hverdagslivet. Bøkene er som vanlig tilgjengelige på til best pris med gratis frakt og rask levering på linken her:I denne episoden har jeg basert meg på følgende artikler:Hvordan forstå antisosial atferd?Antisosiale mennesker handler uten omtanke for andre, og spørsmålet er hvordan de ble slik. Er det en hjerneorganisk feil, reaksjon på lav sosial status eller handler det om familieforhold og oppvekstvilkår?Forført av psykopatenPsykopaten blir ofte kalt ”sjarmør og tyrann”. Noen lar seg fascinere og forføre av psykopatens manipulerende egenskaper, og noen drapsmenn har fans og mottar frierbrev. Hvordan forstår vi dette?Slik avslører du psykopatenDe er hensynsløse, ensporet, blir sjelden sjokkert, liker å ha kontroll og kan beholde roen i konflikter. De kan være sjarmerende, oppsøkende og litt på kanten for å skape kontakt. Slik avslører du en psykopat før det er for sent.KilderBerk, L. E. (2000). Child development. (5.ed.). Allan & Bacon. Boston.Cleckley, H. The mask of sanity. (1976). (5. Ed.) USA: C.V. Mosby Company.Coccaro, E. F. Et al. (2000). Central neurotransmitter function in criminal aggression. I Fishbein D. H. (Ed.). The science, treatment, and prevention of antisocial behaviours. Application to the criminal justice system(pp. 6.1-6.16). New Jersy: Civic Research Institute, Inc.Comer, R. J. (2001). Abnormal psychology. (4.ed.). Worth Publishers and W.H. Freeman and Company. USA.Dahl, A. A. & Dalsegg, A. (2000). Charmør og tyran. Et indblik i psykopaternes og ofrenes verden.Danmark: Munksgaard.Gabbard, Glen O. (2003). Psychodynamic Psychiatry in Clinical Practice: Third Edition. Washington: American Psychiatric Press.Greenspan, P. S. (2003). Responsible psychopaths. Philosophical Psychology, Vol. 16, Issue 3, 417-430.Mitchell, Stephen A. & Black, Margaret J.: Freud and beyond. Basic books. New York, 1995.Paris, J. A. (2003). A biopsychosocial model of psychopathy. I: Millon, T. Simonsen, E., Birket-Smith, M. & Davis, R.D. (Eds.) Psychopathy. Antisocial, criminal and violent behaviour(pp. 277-290). New York: The Guilford Press.Samenow, Stanton E.: Inside the criminal mind. Times books. New York. 1984. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan har data blitt vår nye valuta? Og hvordan kan Blockchain ha en positiv effekt på hvordan samfunnet vårt fungerer? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija og Sunniva med utvikler i Blockchangers, Robin Pedersen, om mulighetene Blockchain gir og «Kryptomafia» — et Ethereum-spill der du samler på data. — Tenk deg Google Play eller Apple Store hvor du betaler for app’er. Istedenfor at Google eller Apple står bak, så står en Blockchain bak. Det kan være et eksempel på Blockchain, forteller han i episoden. Dette lørner du: BlockchainKryptomafiaEthereumBitcoinBli med og #lørn du også — abonner på podkasten vår!Følg oss gjerne i sosiale medier

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv. Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv. Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Jeg har mast mye om mine bøker om selvfølelse og selvbilde, og i dag skal jeg begynne med å lese et lite utdrag fra boken som altså heter «Jeg, meg selv og selvbilde – Om å bli den man er fullt og helt». Dette kan høres ut som en bok som forherliger egoisme og narsissistisk orientert selvutvikling uten hensyn til annet enn vår egen navle, men jeg vil påstå at denne boken representerer det motsatte. Det handler om evnen til å hvile i seg selv, bruke minst mulig energi på unødvendig uro, selvkritikk og mismot, og på den måten etablere overskudd til å se andre. Når vi er i balanse selv, vil ikke ego hele tiden kjempe etter noe mer for å føle seg «hel» eller god nok. Istedenfor å bruke energi på konkurrerende virksomhet og målsetninger om å karre til seg litt mer i «livets bokholderi», vil et ego i balanse ha behov som ikke dreier seg om å bøte opp for noe som mangler, men snare få behov for å gi noe til andre. I overskuddet har vi mulighet til å se andre uten å være så ekstremt opptatt av oss selv. Det representerer en ro og sindighet som gir både deg og dine omgivelser en halt annen kvalitet.Evnen til å akseptere seg selv, forstå seg selv, sin egen fortid og automatiske mønstre er utgangspunktet for å få mer oversikt over seg selv, som igjen er utganspunktet for indre ro. Mennesker som klarer å hvile i seg selv, vil kunne møte andre mennesker og verden med en annen åpenhet og nysgjerrighet. Det borger for bedre relasjoner, noe som igjen styrker oss på alle måter som er viktig for psykisk sunnhet.Her vil jeg altså lese et lite utdrag fra begynnelsen av boka. Dette utdraget handler om «ego». Deretter skal du få høre en samtale jeg hadde med Mona Myklebust fra programmet EKKO på NRK. Vi snakket ommuligheten for å «bygge et godt selvbilde».Nå håper jeg selvfølgelig at du synes at selvbilde og ego er et så spennende tema at du bestemmer deg for å kjøpe boken. Det kan du gjøre ved å klikke deg inn på linken til venstre. Her finner du boken til best pris med rask levering og gratis frakt. Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.no Få tilgang til ALT ekstramateriale som medlem på SinnSyns Mentale Helsestudio via SinnSyn-appen her: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ eller som Patreon-Medlem her: https://www.patreon.com/sinnsyn. For reklamefri pod og bonus-episoder kan du bli SinnSyn Pluss abonnent her https://plus.acast.com/s/sinnsyn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Jeg har mast mye om mine bøker om selvfølelse og selvbilde, og i dag skal jeg begynne med å lese et lite utdrag fra boken som altså heter «Jeg, meg selv og selvbilde – Om å bli den man er fullt og helt». Dette kan høres ut som en bok som forherliger egoisme og narsissistisk orientert selvutvikling uten hensyn til annet enn vår egen navle, men jeg vil påstå at denne boken representerer det motsatte. Det handler om evnen til å hvile i seg selv, bruke minst mulig energi på unødvendig uro, selvkritikk og mismot, og på den måten etablere overskudd til å se andre. Når vi er i balanse selv, vil ikke ego hele tiden kjempe etter noe mer for å føle seg «hel» eller god nok. Istedenfor å bruke energi på konkurrerende virksomhet og målsetninger om å karre til seg litt mer i «livets bokholderi», vil et ego i balanse ha behov som ikke dreier seg om å bøte opp for noe som mangler, men snare få behov for å gi noe til andre. I overskuddet har vi mulighet til å se andre uten å være så ekstremt opptatt av oss selv. Det representerer en ro og sindighet som gir både deg og dine omgivelser en halt annen kvalitet.Evnen til å akseptere seg selv, forstå seg selv, sin egen fortid og automatiske mønstre er utgangspunktet for å få mer oversikt over seg selv, som igjen er utganspunktet for indre ro. Mennesker som klarer å hvile i seg selv, vil kunne møte andre mennesker og verden med en annen åpenhet og nysgjerrighet. Det borger for bedre relasjoner, noe som igjen styrker oss på alle måter som er viktig for psykisk sunnhet.Her vil jeg altså lese et lite utdrag fra begynnelsen av boka. Dette utdraget handler om «ego». Deretter skal du få høre en samtale jeg hadde med Mona Myklebust fra programmet EKKO på NRK. Vi snakket ommuligheten for å «bygge et godt selvbilde».Nå håper jeg selvfølgelig at du synes at selvbilde og ego er et så spennende tema at du bestemmer deg for å kjøpe boken. Det kan du gjøre ved å klikke deg inn på linken til venstre. Her finner du boken til best pris med rask levering og gratis frakt. Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Jeg har mast mye om mine bøker om selvfølelse og selvbilde, og i dag skal jeg begynne med å lese et lite utdrag fra boken som altså heter «Jeg, meg selv og selvbilde – Om å bli den man er fullt og helt». Dette kan høres ut som en bok som forherliger egoisme og narsissistisk orientert selvutvikling uten hensyn til annet enn vår egen navle, men jeg vil påstå at denne boken representerer det motsatte. Det handler om evnen til å hvile i seg selv, bruke minst mulig energi på unødvendig uro, selvkritikk og mismot, og på den måten etablere overskudd til å se andre. Når vi er i balanse selv, vil ikke ego hele tiden kjempe etter noe mer for å føle seg «hel» eller god nok. Istedenfor å bruke energi på konkurrerende virksomhet og målsetninger om å karre til seg litt mer i «livets bokholderi», vil et ego i balanse ha behov som ikke dreier seg om å bøte opp for noe som mangler, men snare få behov for å gi noe til andre. I overskuddet har vi mulighet til å se andre uten å være så ekstremt opptatt av oss selv. Det representerer en ro og sindighet som gir både deg og dine omgivelser en halt annen kvalitet.Evnen til å akseptere seg selv, forstå seg selv, sin egen fortid og automatiske mønstre er utgangspunktet for å få mer oversikt over seg selv, som igjen er utganspunktet for indre ro. Mennesker som klarer å hvile i seg selv, vil kunne møte andre mennesker og verden med en annen åpenhet og nysgjerrighet. Det borger for bedre relasjoner, noe som igjen styrker oss på alle måter som er viktig for psykisk sunnhet.Her vil jeg altså lese et lite utdrag fra begynnelsen av boka. Dette utdraget handler om «ego». Deretter skal du få høre en samtale jeg hadde med Mona Myklebust fra programmet EKKO på NRK. Vi snakket ommuligheten for å «bygge et godt selvbilde».Nå håper jeg selvfølgelig at du synes at selvbilde og ego er et så spennende tema at du bestemmer deg for å kjøpe boken. Det kan du gjøre ved å klikke deg inn på linken til venstre. Her finner du boken til best pris med rask levering og gratis frakt. Av PsykologspesialistSondre Risholm LiverødWebPsykologen.no See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

– Jeg tenkte at det bare var ekle menn som ville kjøpe. Men sånn var det absolutt ikke, sier Sarah. En fotograf ligger på bakken og tar bilder av 23-åringens føtter. Sarah har helt sluttet å vaske sokkene sine. Istedenfor selger hun dem til høystbydende på internett etter én ukes bruk. Nå er hun også i ferd med å starte opp en nettbutikk med svette fotplagg. Hva skal Norge leve av etter olja? I nyttårstalen snakket statsminister Erna Solberg om flere gründere og entreprenører. Kanskje blir Akershus-jenta Sarah nevnt i neste års tale. Nylig solgte hun et par skitne Kari Traa-sokker for 137 dollar til en kar i USA. En nordmann betalte over fem tusen kroner for et par svette løpesokker, sko og tights. Tilbudene strømmer inn fra hele verden, med ønsker om alt fra ankelsokker, Hello Kitty-sokker, strømpebukser – og – avføring. Men salg av brukte sokker er mer slit og svette enn man skulle tro. Og hvem er egentlig mennene som kjøper dem? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

– Jeg tenkte at det bare var ekle menn som ville kjøpe. Men sånn var det absolutt ikke, sier Sarah. En fotograf ligger på bakken og tar bilder av 23-åringens føtter. Sarah har helt sluttet å vaske sokkene sine. Istedenfor selger hun dem til høystbydende på internett etter én ukes bruk. Nå er hun også i ferd med å starte opp en nettbutikk med svette fotplagg. Hva skal Norge leve av etter olja? I nyttårstalen snakket statsminister Erna Solberg om flere gründere og entreprenører. Kanskje blir Akershus-jenta Sarah nevnt i neste års tale. Nylig solgte hun et par skitne Kari Traa-sokker for 137 dollar til en kar i USA. En nordmann betalte over fem tusen kroner for et par svette løpesokker, sko og tights. Tilbudene strømmer inn fra hele verden, med ønsker om alt fra ankelsokker, Hello Kitty-sokker, strømpebukser – og – avføring. Men salg av brukte sokker er mer slit og svette enn man skulle tro. Og hvem er egentlig mennene som kjøper dem? En dokumentar av Webjørn S. Espeland.

Alt kan skje med alle - hele tiden. Løsningen på helseangst er å akseptere at man er dødelig. Istedenfor å bruke livet til å ikke dø - kan vi bruke det til å leve. Vi kan reflektere over hvorfor vi er her på jorden i det hele tatt. Hva er min gave, mitt kall, hva blir ikke bli gjort hvis ikke jeg gjør det, i familien eller en større krets? Så gjør vi det først. Ingvard Wilhelmsen er lege og professor emeritus med hypokondri som spesialfelt.

Da familien min og jeg flyttet til Sauda for snart 3 år siden fikk vi ikke bare en større bolig med fantastisk utsikt og stor hage, vi fikk også 1 million mindre i lån å betale på. Scoooore! Istedenfor å … Les videre →

Toppidrettsutøver Birgit Skarstein ble lam fra livet etter en feil på operasjonsbordet. Allikevel har hun aldri vært bitter. Forventninger til hvordan livet skal være er ikke et løfte. Det kan være hektisk å kombinere toppidrett med politikk, bioteknologiråd og ideelt arbeid. Sosialt samvær er imidlertid det som gir Birgit energi, og uten det hadde alt vært kjedeligere. Med en kronikk klarte hun å endret historien: Istedenfor null skal det nå tre norske journalister til Paralympics. Fredagskommentator Håvard Nyhus har giftet seg, og forteller historien om da et klapp på kinnet reddet et forhold. Ruth Lillegraven har skrevet diktet "Kampen om fjordane" om monstermastene i Hardanger

* Fremskrittspartiet vil ha folkeavstemning om flyktningespørsmålet. Det har partiets stortingsgruppe og regjeringsmedlemmer kommet frem til i ettermiddag. * Poenget med Syria-dugnaden var at staten, kommunen og private skulle bidra ekstra. Istedenfor er det de fattige i Afrika som må ta regningen. Det hevder i dag flere hjelpeorganisasjoner. * Nytt nederlag for regjeringen: Stortinget vil ikke flytte iskanten. Saken ble i dag sendt tilbake til departementet. * Vi skal også høre at politireformen er vedtatt - nå begynner arbeidet med å sette den i verk. Politidirektøren kommer for å fortelle hvordan han har tenkt å gjøre det.

Sannhetens time er kommet. Istedenfor å snakke om et enkelt spill, en serie eller et spillselskap skal vi i ukens Retro Crew gjøre et aldri så lite regnskap over hvor Nintendo står i dag med sin Virtual Console-tjeneste som de først lanserte på Wii i 2006. Virtual Console lar deg spille spill fra gamle dager […]

Hun hadde bare en pupp og ett arr der det andre brystet skulle være. Så ville hun bade. Istedenfor bikini, lagde hun en monokini og utfordrer skjønnhetsidealet med å spørre – hvem sier at du trenger to?

Øystein er 19 år. Da han hadde tre måneder igjen av skolen gadd han ikke mer. Han vet at sjansen er større for å bli arbeidsledig hvis han ikke går ferdig skolen, men han valgte allikevel ikke å fullføre. Finnmark er det fylket i landet der det er flest elever som gjør som han. Det er bare halvparten som fullfører. Derfor kjørte vi i gjennom hele fylket og pratet med alle de unge som vi møtte for å prøve å forstå hvorfor det er blitt sånn. En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin. Dette er første del av dokumentarserien «Ung og ubrukelig?» på tre deler. Hva er fremtidsutsiktene for de unge i Norge? Langt fra alle fullfører videregående skole. Istedenfor havner mange i NAV-systemet. Det blir nemlig bare alt flere unge uføre i verdens rikeste land. P3 Dokumentar og Brennpunkt lurer på hvorfor, og har reist til blant annet Finnmark og Telemark for å høre og se hvordan det er å være «ung og ubrukelig» i Norge anno 2013. Sjekk ut hele serien på nett: http://p3.no/dokumentar/skulkefylke-finnmark

Øystein er 19 år. Da han hadde tre måneder igjen av skolen gadd han ikke mer. Han vet at sjansen er større for å bli arbeidsledig hvis han ikke går ferdig skolen, men han valgte allikevel ikke å fullføre. Finnmark er det fylket i landet der det er flest elever som gjør som han. Det er bare halvparten som fullfører. Derfor kjørte vi i gjennom hele fylket og pratet med alle de unge som vi møtte for å prøve å forstå hvorfor det er blitt sånn. En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin. Dette er første del av dokumentarserien «Ung og ubrukelig?» på tre deler. Hva er fremtidsutsiktene for de unge i Norge? Langt fra alle fullfører videregående skole. Istedenfor havner mange i NAV-systemet. Det blir nemlig bare alt flere unge uføre i verdens rikeste land. P3 Dokumentar og Brennpunkt lurer på hvorfor, og har reist til blant annet Finnmark og Telemark for å høre og se hvordan det er å være «ung og ubrukelig» i Norge anno 2013. Sjekk ut hele serien på nett: http://p3.no/dokumentar/skulkefylke-finnmark