Podcasts about norge en

Hei igjen liberale venner!Er Norge en økonomisk bananrepublikk?Klaus frustrerer seg over stadig nye, og ulike, tilbakemeldinger om hvordan det går for den norske krona.Dette og mer til hører du mer om i episode 427 av Liberaleren Podcast.NB!På vår Podpage-side kan dere nå sende oss lydsnutter (maks to minutter), kontaktskjema og annet.Jeg skriver og en liten blog der dere kan lese.Sjekk ut:www.podpage.com/liberaleren-podcastHusk å skrive en liten omtale av oss i Apple Podcast, samt gi oss 5 stjerner i Spotify og Apple Podcast!Vennligst abonner på podcasten i din egen app, så blir du varslet når nye episoder kommer ut.Følg/kontakt oss her: liberalaften@gmail.comhttps://www.facebook.com/liberalerenpodcast/https://www.instagram.com/liberalerenpodcast/https://twitter.com/LiberalerenPRate oss gjerne også i de apper som tilbyr dette!Skriv også positive kommentarer i de podcast apper hvor det er mulig.Kontakt oss / send inn spørsmål:www.podpage.com/liberaleren-podcastLes dine daglige nyheter på Liberaleren:https://www.liberaleren.no/Støtt Liberaleren gjennom diverse bidrag her:https://www.liberaleren.no/donasjoner/Finn mer:https://www.podpage.com/liberaleren-podcastVIPPS valgfrie kroner til Liberaleren: 579172Liberaleren TV:https://www.youtube.com/channel/UCHChWhwyiNrhDlfmvgJRbrALiberaleren Podcast på YouTube:https://www.youtube.com/channel/UCb_4G55--BGOb0vCAf2AFmgLiberal hilsning fra Klaus! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er Norge en versting på kundeorientering?Jannecke Drangert-Hveding og Jørgen Schüren deler nøkkelfunn fra «Status for Kundeorientering i Norge 2024». Rapporten er forfattet av Customer C og Forsta, og ble lansert på Kundeopplevelsesdagen til Kampanje. Kort om NPS her.Norske virksomheter scorer gjennomgående lavere på kundeorientering enn det en finner i Sverige, Danmark og Finland. Arbeidet med kundeopplevelse er godt forankret i toppledelsen i resten av Norden; i Norge strever CX (customer experience) med å komme til i styrerommet.Mens topplederne er tilfredse med sine investeringer i kundeopplevelse, mener et klart mindretall av de fagansatte, som selv betjener kunder, at systemene leverer godt nok. Det hører til unntakene at norske virksomheter setter de ansattes rammevilkår, verktøy og handlingsrom (employee experience — EX) i sammenheng med kundeopplevelsen som leveres (CX).Hvordan tar vi tak i dette? Jannecke og Jørgen deler seks anbefalinger, blant annet systematisk måling, felles virkelighetsforståelse og felles KPIer. Fredrik serverer i denne episoden en brannfakkel: er designfagene for selvsentrerte til å virkelig sette seg inn i kundeorientering, inkludert dens kvantitative metoder?Deltakere i denne episoden:Jannecke Drangert-Hveding er gründer og partner i Customer C, og har erfaring fra å kundeorientere virksomheter i offentlig og privat sektor, også internasjonalt, på toppleder- og styrenivå. Jannecke er Cerfified Customer Experience Practitioner (CCXP), jurymedlem i de internasjonale Customer Centricity Awards.Jørgen Schüren er Business Director for Customer Experience Management hos Forsta og har lang fartstid fra CX-feltet. Han har stor ekspertise på kvantitative analyser og kundeundersøkelser og har bygget opp CX-programmer i en rekke nordiske virksomheter.Fredrik Matheson er Head of Design i det nordiske fornybarkonsernet Aneo, og leder IxDA Oslo.Andrea Lysgaard er seniordesigner i Kantega, og produsent i Knepp.Knepp produseres av IxDA Oslo i samarbeid med Kampanje. Episoden er sponset av Yggdrasilkonferansen.🔸 Lytt og abonner på Knepp i Spotify →https://open.spotify.com/show/6gtBZTh8ummtqYTK5k7Q0O🔸 Lytt og abonner på Knepp i Apple →https://podcasts.apple.com/us/podcast/knepp/id1674141932

Er det mange nok sykepleiere i Norge? Hva skjer med helsetjenesten om ikke tilgangen på flere sykepleiere økes? Har Norge en ineffektiv turnusordning? Hva skal til for å få sykepleiere til å jobbe mer? Gjest: Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen.

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? Og hva skal til for at Norge blir en del av EU? Har norsk ungdom tro på en europeisk fremtid? Gjest: Kristine Meek Stokke, leder i Europeisk Ungdom.

Eller var Norge selv en koloni? Hør episoden i appen NRK Radio

Hva er fordelene og ulempene med norsk ruspolitikk? Og trenger Norge en rusreform? Gjest: Inger Lise Hansen, generalsekretær i ACTIS.

Norge leverer 1/3 av all gassen i EU. 14 land, deriblant Frankrike, Polen og Italia foreslår et pristak, for å temme inflasjonen. Hva vil det si for Norge? Reporter: Benjamin Nordtømme

Næringslivet etterlyser en rask og bred politisk enighet om tiltak som gjør at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser, og faktisk når sine klimamål i 2030. Hvor mye haster det egentlig med en klimaplan?Hvor realistisk er det at vi kan få det til i det politiske landskapet i Norge?Hvordan kan vi reise privat og offentlig kapital til å realisere klimaambisjonene? Dette er blant spørsmålene som belyses i Cockpit-samtalen hvor Jens Ulltveit-Moe og Erik Solheim møter Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef, SpareBank 1 SR-Bank og Tone Lunde Bakker, administrerende direktør, Eksfin. 

Et gjenhør om FNs tre klimarapporter og hva som haster i klimasaken.

«Et skammens dokument» sa FN-sjef Antonio Guterres da han la fram den nyeste rapporten fra FNs klimapanel. For selv om mange land i verden kutter mer utslipp enn før, er det ikke nok. De farligste landene er de som fortsetter å satse på fossil energi, ifølge FN-sjefen. Var det en hilsen til Norge? Og hva gjør vi nå? Med journalist Sigrid Gausen og politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim.

Tormod Heier har utgitt boken, «En randstat på avveie?» - en debattbok som tar for seg en viktig samfunnsutvikling i Norge, nemlig fremveksten av landets rolle i russisk og amerikansk forsvarstenkning. Hvordan kan vi forstå Norges strategiske rolle, både som alliert frontlinjestat i vest – og som russisk randstat i øst?Lytt til samtalen mellom: Tormod Heier, forfatter, oberstløytnant i Hæren og forsker ved Forsvarets høgskole Sverre Diesen, pensjonert general, tidligere forsvarssjef, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og direksjonsmedlem i Polyteknisk Forening Sverre Strandhagen, kommentator og debattansvarlig i DNVi takker Cappelen Damm for støtte til å produsere #PolyBok! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Tankesmien Agenda og Senter for Utvikling og Miljø (SUM) inviterer til boklansering og paneldiskusjon om boka «Do Gooders at the End of Aid. Scandinavian Humanitarianism in the 21st Century». Boka argumenterer for at Norges og Skandinavias rykte og identitet om «å være god» i sitt internasjonale engasjementet har blitt en nyttig ressurs (en «merkevare») som kan brukes til å gi utenrikspolitikk og ideer legitimitet, samtidig som vi oppnår kommersielle, diplomatiske eller sikkerhetsinteresser. Norsk utviklingspolitikk preges også av et interessant paradoks: Nordmenn ønsker å bidra til global utvikling, samtidig som veldig få har kunnskap eller interesse om hvordan, hvorfor og for hvilke resultater bistandsbudsjettet brukes. Vi inviterer til boklansering og paneldiskusjon om bokas påstander og problemstillinger, inkludert temaer som globale fellesgoder og tilgang til covid-19-vaksiner. Panelet består av: – Bjørg Sandkjær, statssekretær (Sp) – Antoine de Bengy Puyvallée, doktorgradsstipendiat SUM, UiO – Kari Helene Partapuoli, generalsekretær, Plan Norge – Catharina Bu, internasjonal rådgiver, Tankesmien Agenda Ordstyrer: Nikolai Hegertun, seniorrådgiver, Norad

25. juni 1904 seiler emigrantskipet DS «Norge» mot USA med 795 personer om bord. Lite aner disse menneskene at de snart skal bli offer for en av de verste tragediene til sjøs i norsk historie. Hva var det som skjedde ute på Atlanterhavet sommeren 1904? Og hvorfor var dette en hendelse flere mener kunne ha forhindret de enorme dødstallene på Titanic bare åtte år senere, dersom man bare hadde tatt lærdom av ulykken? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Pantesystemet har vært under kontinuerlig utvikling og kan vise til svært gode resultater for pantegrad og resirkulering. Infinitum oppgraderer sine anlegg og nye produkter (som festivalkrus og ølfat) gjør sitt inntog i pantesystemet.. Gjest er Kjell Olav Maldum See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Ole brukte mange år på å finne den riktige jobben. Han er ikke den eneste. Mange tar utdanning uten å få jobb, andre begynner på nye studier og får enda mer studielån. Men myndighetene sier de har en plan. Laget av Lise Borchgrevink

Kan vi drive både økologisk og økonomisk bærekraftig landbruk i Norge? En sofaprat på Leseriet på Lillehammer med bl.a. Marte Olsen (driver Markedshagen på Dokka) og Svenn Arne Lie (statsviter, tidligere landbruksforsker), som kanskje kan bekrefte eller avkrefte noen myter om landbruk i Norge.

I ukas episode har vi vært så heldige å få med Ole-Martin Ihle. Forfatter av boken "Da He-Man kom til Norge: En fortelling om å vokse opp på 80 tallet." Vi prater om boken hans, og om 80 tallet generelt. Helt på tampen avslører også Remi en veldig intim hemmelighet om seg selv. Husker du når du kjøpte din første kassett eller CD?Support the show (http://www.patreon.com/retrotimen)

Ulv, ulv! Det skal en helst ikke rope for mange ganger, men Ofelhia lurer på hvorfor det er sånn at vi skyter ulv i Norge? En episode om pannekaker, prinsipper, penger og pelsdyr med skarpe tenner. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Fredspris, fredssenter og fredsmekling til tross: Er Norge egentlig en fredsnasjon?

Den rautenfelske bombesak, Lund-kommisjonen og konspirasjonsteorier om jøder. Hvordan har spionasje og overvåkning formet det moderne Norge? En samtale med SIGVE INDREGARD. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Profesjonell åttitallsnostalgiker Ole-Martin Ihle er gjest denne uken. Han har skrevet boken Da He-Man kom til Norge - En fortelling om det å vokse opp på åttitallet. Amerikanisering, deregulering, Commodere 64, Van Halen, Gro, Kåre, Fun Factory, hvordan Reagan ble til Trump, jappetid og verdens raskeste gitarist. Det meste blir dekket når en mann ikke fremmed for grundig research besøker Tore i denne ukens avsnitt av Tore Sagens podkast. Ihle er også kjent for at han sammen med Harald Eia laget TV-programmet Hjernevask og skrev boken Født sånn eller blitt sånn.

Professor Terje Tvedt har skrevet boken Det internasjonale gjennombruddet. Med utgangspunkt i denne forklarer han hvordan Norge fra sekstitallet og frem til i dag har blitt en humanitærpolitisk stormakt. Han forteller også hvordan han mener det er en humanitærpolitisk elite som står bak dette og hvordan Norge har endret sitt ideal om å være en nasjonalstat til å bli multikulturalistisk.

Du møter: – Ine Eriksen Søreide, utenriksminister (H) – Anniken Huitfeldt, leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Ap) – Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF og tidligere spesialutsending til Sudan – Kari Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant (SV). Vi liker å tenke på Norge som en fredsnasjon. Vi er Fredsprisens og Fridtjof Nansens land. I en meningsmåling fra 2005 sa 92 % seg enige i beskrivelsen av Norge som «En rik nasjon som deler sine ressurser med andre gjennom humanitær aktivitet og fredsarbeid». Verden trenger langsiktig fredsarbeid som aldri før. Samtidig er det globale konfliktbildet er i rask endring, med stadig mer kompliserte allianser på tvers av landegrenser, flere ikke-statlige aktører og ny teknologi som utfordrer prinsipper for tradisjonell krigføring. Er Norge en fredsnasjon, og skal vi være det i framtida også? Hva betyr det og hvordan må vi jobbe for å lykkes? Har vi ressursene på riktig sted?

Frostrøyken stiger sakte opp mot skumringen. Det er vinter i Oslo, og «Mohammed» tripper utålmodig med beina. Ikke fordi han fryser, men fordi han venter på at kokainen han skal kjøpe er klar. Målet er å selge det videre − med profitt. Spør du 19-åringen om hva han jobber med, svarer han selvstendig næringsdrivende. Spør du politiet, sier de hardbarka kriminell og dopdealer. Miljøet Mohammed er en del av består av unge menn med flerkulturell bakgrunn. De selger hasj, marihuana og annen narkotika. Territoriet er Grønland i Oslo sentrum, som har blitt arenaen for det åpne narkotikasalget i byen. Hvordan ender du opp som narkolanger når du er født i trygge Norge? En dokumentar av Ola Solheim.

Frostrøyken stiger sakte opp mot skumringen. Det er vinter i Oslo, og «Mohammed» tripper utålmodig med beina. Ikke fordi han fryser, men fordi han venter på at kokainen han skal kjøpe er klar. Målet er å selge det videre − med profitt. Spør du 19-åringen om hva han jobber med, svarer han selvstendig næringsdrivende. Spør du politiet, sier de hardbarka kriminell og dopdealer. Miljøet Mohammed er en del av består av unge menn med flerkulturell bakgrunn. De selger hasj, marihuana og annen narkotika. Territoriet er Grønland i Oslo sentrum, som har blitt arenaen for det åpne narkotikasalget i byen. Hvordan ender du opp som narkolanger når du er født i trygge Norge? En dokumentar av Ola Solheim.

Trenger vi en forfatningsdomstol i Norge ? En grunnlovsdomstol der dommerne ikke viker tilbake for å tale Storting og regjering midt i mot ? Vil det sikre at Høyesterett forblir politisk uavhengig eler vil en politisk utnevnt grunnlovsdomstol undergrave tilliten til domstolene ? Debatt mellom Jørn Øyrehagen Sunde UiB og Anine Kierulf ved Senter for menneskeretter

Kanskje er du en av dem som har plukket ut kruttet fra kommersielt fyrverkeri for å sette det sammen til et større smell? Dette er en historie om dem som ikke ga seg med det. Det finnes personer som har tatt hobbyen et steg videre: De har lært seg kjemien som ligger bak og lager sprengstoffet selv. De kaller seg hobbypyroteknikere og lager alt fra fyrverkeri til eksplosiver. Men en eksplosjon er ikke det det en gang var. Etter at Norge ble rammet av terror, havnet denne typen virksomhet naturlig nok i søkelyset. Det som tidligere kanskje ble sett på som guttestreker lenkes nå til terror på en helt annen måte. Mange hobbypyroteknikere hadde bestilt kjemikalier av samme leverandør som Anders Behring Breivik brukte. Alle disse ble kalt inn til samtaler hos PST. Etter 22. juli var det mange hobbypyroteknikere som fant seg andre ting å gjøre på fritiden. Men det var også noen som fortsatte. «Pål Jakob» (28) er én av disse. Vi har besøkt ham for å høre hva som driver ham – og ikke minst: Hvor lett eller vanskelig er det, nesten fire år etter 22. juli, å få tak i og lage eksplosiver i Norge? En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin.

Kanskje er du en av dem som har plukket ut kruttet fra kommersielt fyrverkeri for å sette det sammen til et større smell? Dette er en historie om dem som ikke ga seg med det. Det finnes personer som har tatt hobbyen et steg videre: De har lært seg kjemien som ligger bak og lager sprengstoffet selv. De kaller seg hobbypyroteknikere og lager alt fra fyrverkeri til eksplosiver. Men en eksplosjon er ikke det det en gang var. Etter at Norge ble rammet av terror, havnet denne typen virksomhet naturlig nok i søkelyset. Det som tidligere kanskje ble sett på som guttestreker lenkes nå til terror på en helt annen måte. Mange hobbypyroteknikere hadde bestilt kjemikalier av samme leverandør som Anders Behring Breivik brukte. Alle disse ble kalt inn til samtaler hos PST. Etter 22. juli var det mange hobbypyroteknikere som fant seg andre ting å gjøre på fritiden. Men det var også noen som fortsatte. «Pål Jakob» (28) er én av disse. Vi har besøkt ham for å høre hva som driver ham – og ikke minst: Hvor lett eller vanskelig er det, nesten fire år etter 22. juli, å få tak i og lage eksplosiver i Norge? En dokumentar av Ludvig Løkholm Lewin.

** I dag mottar EU Nobels fredspris i Oslo rådhus, men fredsprisen splitter det politiske Norge ** En kvinne omkom i en brann i Vestvågøy i Lofoten i natt, en mann er fortsatt savnet ** LO mener mange kan bli lurt til en langt dårligere pensjon enn de skulle hatt **Folkeaksjon i Finnmark advarer mot griske utenlandske gruveselskaper: ** Representanter for UD drar til Marrakech i Marokko i morgen for å møte den syriske opposisjonen, dette blir Norges første møte med opprørs-styrken i Syria **Ungdomsstraff skal stoppe ungdom fra å bli kriminelle. Likevel er bare halvparten av konfliktrådene i landet er klare til å ta imot dem.