Rett og Slett

Dommere er ofte vanskelige å få i tale. De har rett og slett ikke tradisjon for å mene så mye i offentligheten. Selv om det finnes gode grunner for det, taper samfunnet viktige perspektiver. For hvordan ser egentlig virkeligheten ut fra dommerbordet? Hva tenker de som dømmer om straffenivået i ulike saker? Og hvordan jobber domstolene for å unngå nye justismord etter Baneheia-saken? Jeg har fått med lagdommer Rune Bård Hansen. Han er bekymret for at straffene for sovevoldtekt har blitt for strenge, og forteller også åpenhjertig om den gang han selv bidro til at en mann ble uriktig dømt. I studio stiller også lagdommer Tonje Vang som sitter i ledergruppen i Borgarting lagmannsrett. Hun er for mange kjent som dommeren som til slutt frikjente Viggo Kristiansen.Dette blir dessverre siste episode av denne podkasten på en stund. Jeg flytter snart til Tromsø for selv å bli lagdommer det neste halve året. Podkasten legges derfor på is inntil videre. 

Vi nordmenn liker å tro at vi har verdens beste fengsler. Ingen behandler de som har trått feil i livet, så godt som oss. I dagens episode blir vårt selvbilde utfordret. For nylig varslet Sivilombudet om at situasjonen i Bredtveit kvinnefengsel er kritisk og livstruende. På telefon fra Skien fengsel stiller Marie Kristine Ek Andreassen. Hun ble vitne til et tragisk selvmord i Bredtveit fengsel, og forteller om hvordan hun opplevde sitt opphold der. I studio har jeg med Helga Fastrup Ervik. Hun er avdelingssjef i Sivilombudet, og har sammen flere ansatte i Sivilombudets forebyggingsenhet utarbeidet Bredtveit-rapporten. Elden-advokat Maria Hessen Jacobsen har over flere år engasjert seg sterkt i kriminalomsorg, og representerer de etterlatte etter kvinnen som tok sitt eget liv. NB! Neste episode i podkasten publiseres 6. mars.

Frifinnelse. Det ble konklusjonen i Gulating lagmannsrett like før jul. Ankedomstolen fant det ikke bevist at den nye tiltalte i 90-tallets mest omtalte drapssak, var skyldig. Nå har to menn blitt dømt i førsteinstans og blitt frifunnet i lagmannsretten i samme sak. Det er historisk. Det mest opppsiktsvekkende med dommen er likevel flertallets ramsalte kritikk av påtalemyndigheten for manglende etterlevelse av objektivitetsplikten.I denne episoden snakker jeg om dommen med professor Eivind Kolflaath (UiB) – en av landets fremste eksperter i bevisteori.NB! Av kapasitetshensyn må jeg dessverre redusere antallet utgivelser dette semesteret. Heretter publiseres en ny episode hver fjerde uke. Neste episode kommer 6. februar. 

Vinnerne av årets rettsikkerhetspris har fra innsiden opplevd hvordan rettssystemet motarbeidet gjenåpning av Baneheia-saken. Deres arbeid med et av de verste justismordene i norgeshistorien har gitt dem en unik erfaring. Hvordan unngår vi at historien gjentar seg? Med Halvard Sivertsen, Mikkel Tronsrud og Bjørn Olav Jahr.Episoden ble spilt inn 15. november.

Flere ganger har frivillige ildsjeler og forfattere med kritisk sans, fungert som siste skanse. Slik var det da justismordet mot Per Liland ble oppklart, og slik var det i Baneheia-saken. I denne episoden stiller årets vinnere av Rettssikkerhetsprisen for å snakke om deres kamp for gjenopptakelse av Viggo Kristiansens sak. Halvard Sivertsen og Mikkel Tronsrud var sentrale i støttegruppen. Bjørn Olav Jahr vant rettssikkerhetsprisen for sitt journalistiske arbeid i saken.

Pressen har evaluert sin egen dekning av Baneheia-saken. I denne episoden stiller forsker Kjersti Thorbjørnsrud til intervju om sine funn. Selv om Baneheia-saken først og fremst er en justisskandale, kan også pressedekningen betegnes som «skandaløs». Hva gikk egentlig galt for pressen? Og hva mener forskeren når hun sier at pressen etterhvert inntok en aktørrolle i dekningen av saken?

Denne høsten har vi hørt mye fra mediene om hvordan Sverige har mistet kontrollen over gjengkriminaliteten. Det rapporteres om eksplosjoner i fredelige nabolag, om ungdommer som tar betaling for å drepe, og at antallet dødelige skytninger har skutt i været. Kan det samme skje i Norge? Hvordan kan vi motvirke det? I studio stiller Annica Allvin som tar doktorgrad i kriminologi på Politihøgskolen, og politihøgskoleforsker Kai Spurkland som bl.a. sitter i politimesterens operative stab. På telefon fra Sverige stiller strafferettsforsker Gustaf Almkvist fra Uppsala Universitet. 

Fire personer har sonet lange fengselsstraffer for å ha planlagt drapene på Orderud gård i 1999. Men Per og Veronica har ikke forsonet seg med dommen. I podkastens tredje del om Orderud-saken snakker jeg med Veronicas forsvarer, Frode Sulland, om hennes begjæring om å få saken gjenåpnet. Etter at episoden ble spilt inn, har det vært utvikling i saken. Dette kommenterer Sulland avslutningsvis i episoden. 

Den 25. juni i fjor går en mann til angrep med automatvåpen på uskyldige, festglade mennesker i Oslo. To mennesker blir drept, og 21 personer blir skadet. Pride-markeringen dagen etter blir avlyst. Det blir også solidaritetsmarkeringen to dager senere under henvisning til sikkerheten.  Politidirektøren og sjef PST satte straks ned et uavhengig utvalg til å evaluere hendelsen. Og i sommer fikk vi konklusjonene: Angrepet kunne ha vært avverget, og avlysningen av solidaritetsmarkeringen var et brudd på menneskerettighetene. I studio stiller to av medlemmene i evalueringsutvalget for å utdype utvalgets funn. Førsteamanuensis Jacob Ravndal er statsviter og terrorforsker på Politihøgskolen. Christoffer Conrad Eriksen er jusprofessor på Universitetet i Oslo.

Utnevning av nære venner til topposisjoner i samfunnet; kjøp av våpenaksjer; «utro» ektemenn på aksjemarkedet. Noen har gått – andre har blitt sittende. Habilitetsregler er brutt, og innsidehandel har blitt et yndet samtaleemne over mange lunsjbord. Men hva betyr habilitet? Hva skal til for at noe blir innsidehandel? Og kan noe av dette lede frem til Riksrett? I studio stiller professor i statsrett, Benedikte Høgberg (UiO), og BI-professor Morten Kinander. Vi tar for oss jussen i sommerens politiske skandaler.

Et lite tilsyn i Norge har vist muskler i møte med tekgiganten Facebook. For Datatilsynet aksepterer ikke lenger at Meta – som eier Facebook og Instagram – tjener seg søkkrik på overvåking av norske borgere. Datatilsynet har derfor forbydd atferdsbasert markedsføring i sosiale medier. Og for hver dag forbudet ikke blir respektert, påløper dagbøter i millionklassen. Facebook gikk rettens vei, og forrige onsdag – etter innspilling av denne episoden – ble det klart: Facebook har tapt første slag. Dagbøtene løper videre. Jeg har fått med Tobias Judin fra Datatilsynet og jusprofessor Lee Andrew Bygrave (UiO) i denne episoden. Jeg spør: Hvorfor skal jeg frykte overvåkning all den tid jeg ikke har noe å skjule? Hva er best: å bli overvåket av staten eller av tekgiganter? Og kan et lite norsk tilsyn vinne kampen mot Goliat om norske borgeres personvern?

De siste årene har saker om politisvikt preget nyhetsbildet: Ulovlige ransakelser, politisamrøre med en privat interesseorganisasjon, justismord i Baneheia-saken, PSTs svikt før 25. juni-terroren og politisaken på Kongsberg. Politiet evaluerer og utarbeider læringspunkter. Men ikke alle mener at politiet holdes nok ansvarlig. I sosiale medier er «Spesialenheten for politisaker» omdøpt til «Spesialenheten for henleggelser». Men når er straff for tjenestepersonen riktig? Finnes det alternativer til straff? Og fungerer Spesialenheten godt nok i dag? Professor emerita i kriminologi, Liv Finstad, ledet utvalget som evaluerte Spesialenheten i 2009. Hun møter en kjent politikritisk stemme, jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen (UiB), til samtale om hvorfor og hvordan politiet bør holdes ansvarlig for sine feil. NB! Episoden ble spilt inn før politisaken på Kongsberg kom opp i retten. Tingretten frikjente politimannen, og dommen er anket etter ordre fra Riksadvokaten.

Troverdighet fikk stor betydning for utfallet i Orderud-saken. For de fire tiltalte var uenige om hva som hadde skjedd. Hvorfor ble Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, som begge vanket i et kriminelt miljø, mer trodd enn ekteparet Per og Veronica Orderud som hadde plettfri vandel? Og hvordan vurderer domstolene troverdighet i straffesaker? Jeg har fått med forsker Lisbeth Fullu Skyberg som har skrevet doktoravhandling om troverdighetsvurderinger i straffesaker. Jeg har også med VGs krimkommentator Øystein Milli, som bl.a. har skrevet bok om Orderud-saken. Dette er siste planlagte episode av Rett og Slett før sommeren. Vi høres igjen til høsten! Da kommer det bl.a. en tredje episode om Orderud-saken som skal handle om gjenopptakelsesbegjæringene.

Trippeldrapet på Orderud gård er blant de mest omtalte straffesakene i Norge. Det er ikke så rart. En opprivende arvekonflikt, påstander om mafiaforbindelser og spørsmål om hvor langt noen er villig til å gå for kjærligheten og for pengene, er bare noen av ingrediensene. Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød, ble alle dømt for medvirkning til drap og har sonet sine straffer. Men saken lever videre. For Per og Veronica Orderud hevder seg uskyldig dømt og har begjært gjenopptakelse. Svaret fra Gjenopptakelseskommisjonen lar enn så lenge vente på seg. Ingen enkeltepisode kan tegne et fulldekkende bilde av Orderud-saken. Dette er den første av flere episoder om et av norgeshistoriens største rettsdrama. I studio stiller VGs krimkommentator, Øystein Milli, som har skrevet bok og laget dokumentar om saken.

Rettssikkerhet er aldri viktigere enn når noen dømmes til døden. Men ble rettssikkerheten tilstrekkelig ivaretatt under landsvikoppgjøret? Jurist og politileder, Hans Jakob Skaar Pedersen, hevdet at han slo for å redde uskyldige liv. Det fikk ikke gehør i retten, og Pedersen ble dømt til døden. Senere fikk forklaringen støtte fra et sentralt vitne. Kan det tenkes at den norske stat henrettet en (negativ) krigshelt? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i del II om gjeninnføringen av dødsstraff i Norge. Også i denne episoden har jeg med professor Jørn Øyrehagen Sunde og forsker Lars-Erik Vaale. «Vi skjønner ikke dette, at dødsstraff var det rette. For kall det ære eller skam, vi elsket ham.» Dikt av Pedersens søster, Åsta Lie.

Henry Rinnan – massedrapsmann, angiver og torturist – ble skutt for landssvik i 1947. Han var en av 25 menn som ble dømt til døden i norske domstoler etter krigen. Hva skjedde da dødsstraffen ble gjeninnført i Norge? Og stemmer det at dødsstraff noen ganger kan være rettferdig? I studio stiller forsker og historiker Lars-Erik Vaale og professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde (UiO). Begge har medvirket i NRKs dokumentarserie om «De siste dødsdømte».

Finnes det en liten, superrik overklasse som lever lovløse liv i sus og dus – helt uten konsekvenser? Det inntrykket gir i alle fall tv-serien Exit. I dagens episode snakker Økokrim-sjef Pål Lønseth om virkelighetens Exit og den endeløse kampen mot økonomisk kriminalitet.

Fra «tjukk» til «enorm», fra «stygg» til «ekkel», og fra «små menn» til «små personer». Disse endringene vil forlaget Puffin påføre Roald Dahls forfatterskap. Mange har reagert sterkt på nyheten. Og flere norske forfattere har gitt klar beskjed til sine redaktører om at ingen får tukle med deres verker etter deres død. Én av dem er forfatter Tom Egeland. Han deler sine tanker om sensitivitetslesing i dagens episode. I tillegg har jeg fått med professor Olav Torvund fra UiO. Han forklarer hvor langt forlagene egentlig kan gå ut fra opphavsrettslige regler.Rett og Slett tar straks påskeferie. Neste episode slippes 19. april.

Natt til 8. november i 2018 kolliderer Sjøforsvarets stolthet – fregatten Helge Ingstad – i en 250 meter lang oljetanker utenfor Bergen. Mannskap som sover i lugarene sine, opplever at veggene presses sammen rundt dem. Ingen omkommer. Heldigvis! Kort tid etter grunnstøter krigsskipet i fjæren. De siste ukene har én mann sittet på tiltalebenken. Statsadvokaten mener at vaktsjefen er skyld i ulykken. Men er dette rimelig? Ifølge Havarikommisjonen har ulykken sammensatte årsaker. Og kan skyldfokuset virke negativt for læring og sikkerhet til sjøs? I studio stiller Kristian Gould som har doktorgrad på navigasjonssikkerhet i Sjøforsvaret.Havarikommisjonens animasjon av ulykken er tilgjengelig på YouTube.

Etter at enkelte fagfolk ropte varsku om en mulig ny justisskandale, har filleristing blitt et omdiskutert tema i justis-Norge. Dette dreier seg om omsorgspersoner som har blitt dømt for mishandling etter at små barn har fått påvist hodeskader. Spørsmålet som nå stilles, er om skadene nødvendigvis stammer fra filleristing, eller om det kan finnes andre forklaringer. Det hele kulminerte i et uvanlig rettsdrama i Borgarting lagmannsrett i høst. I en rettssak med hele 13 medisinsk sakkyndige, fikk de tilstedeværende bevitne en intens «battle of the experts». Til slutt ble tvilen avgjørende: Barnefaren ble frifunnet. Og nå venter Gjenopptakelseskommisjonen på flere filleristingssaker. I studio stiller barnefarens forsvarer, advokat Henriette Willix. Jeg har også fått med professor i rettsmedisin, Lars Uhlin-Hansen, som var rettsoppnevnt sakkyndig i saken. Jeg spør om det virkelig er mulig at vi står overfor enda en justisskandale. Dessuten lurer jeg på hvordan domstolene bør forholde seg til vitenskapelig usikkerhet og akademisk strid.Filleristingsdommen har referanse LB-2022-50929 og kan leses av abonnenter på Lovdata. Andre kan henvende seg per epost til borgarting.lagmannsrett@domstol.no for oversendelse av dommen. 

I høst kunne vi lese i VG om Lars som drepte sin eks-samboer med en gammel, toløpet hagle. Dommen lød på forsettlig fullbyrdet drap, altså et drap utført med viten og vilje, selv om haglen gikk av av seg selv. Dette er en justisfeil, har flere forskere ment. Derfor skal Høyesterett nå se nærmere på saken. I dag spør vi: Hva er egentlig skyld, og hva betyr drapsforsett? Det har jeg forsket på. Derfor stiller jeg som gjest i egen podkast. Gjesteprogramleder er forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr.

I en splitter ny granskningsrapport får politiet ramsalt kritikk for mangeårig samrøre med den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Jeg har fått med lederen for Rolleforståelsesutvalget, professor Anne-Mette Magnussen, som gir sitt første dybdeintervju om granskningsarbeidet i første del av episoden. I andre del har jeg fått med to kolleger fra Politihøgskolen: Birgitte Ellefsen er historiker og førsteamanuensis i politivitenskap. Hun har bistått utvalget med en egen medieanalyse om politiet og NNPF. Førsteamanuensis Gunnar Thomassen har bakgrunn som statsviter, og har forsket mye på politikorrupsjon og tillit til politiet.

Kriminalisering av homoterapi er en brennhet justispolitisk potet. I sin kjerne handler det om forsøk på å forandre noens legning gjennom samtaler, bønn og gay camps. Å utforme et treffsikkert straffebud har vist seg å være utfordrende. Denne episoden tar opp ett av de mest omdiskuterte spørsmålene: Om forbudet også bør gjelde for samtaler med voksne som selv ønsker slik «bistand», eller om dette griper for langt inn i religionsfriheten. I studio stiller jusprofessorene Jørn Jacobsen (UiB) og Vibeke Blaker Strand (UiO), som er eksperter på henholdsvis strafferett og menneskerettigheter.

Kan husmødre være deltakere i en terrororganisasjon? Og kan man straffes for å oppfostre sine egne barn? Det er temaet i dagens episode. Jeg har fortsatt med den verdensberømte forfatteren Åsne Seierstad. I tillegg har jeg fått med professor og folkerettsekspert Geir Ulfstein fra UiO. Første del av episoden ble spilt inn før Høyesterett den 20. desember avsa dom i saken. Jeg kommenterer Høyesteretts avgjørelse på slutten av episoden. Rett og Slett tar nå juleferie. God jul til alle lyttere! Vi høres på nyåret. 

Minst 10 norske kvinner reiste til Syria. Bare én av dem har kommet tilbake. Mens vi venter på Høyesteretts dom i spørsmålet om husmødre kan være deltakere i en terrororganisasjon, skal det handle om de såkalte IS-kvinnene. For hvorfor velger noen å reise til et krigsherjet land for å slutte seg til et av vår tids verste terrorregimer? Hva er egentlig radikalisering, og hvordan blir man radikalisert? I studio stiller en verdensberømt forfatter: Åsne Seierstad har skrevet bok om to søstre fra Bærum som ble radikalisert og dro til Syria. De er hovedpersoner i dagens episode. I tillegg har jeg fått med en av Norges ledende radikaliseringsforskere: Petter Nesser er statsviter og sjefsforsker på Forsvarets forskningsinstitutt med ekspertise på jihadistisk terror.

Den som fortsatt ikke har fått med seg at det finnes fattigdom i Norge, bør snarest våkne fra sin behagelige middelklassedvale. For 71 % av aleneboende pensjonister lever nå i vedvarende fattigdom. Det samme gjør 63 % av aleneboende uføretrygdede og 27 % av enslige forsørgere. Når velferdssamfunnet knaker i sammenføyningene, er det i denne podkasten naturlig å stille spørsmålet: Hvordan kan rettsstaten bidra til å sikre velferden? Dagens gjest er skatterettsekspert Eivind Furuseth fra Handelshøyskolen BI. Han skal hjelpe oss å forstå hvordan politikerne kan bruke skattesystemet til en langt mer offensiv omfordeling av goder enn det som skjer i dag. I denne episoden kommer vi også inn på den mye omtalte lakseskatten.

Den grufulle Christoffer-saken fra 2008, der et 8 år gammelt barn ble mishandlet til døde, ble et veiskille for hvordan offentlige instanser følger opp mistanker om omsorgssvikt. I dag mottar barnevernet over 53 000 bekymringsmeldinger i året. En stor andel blir imidlertid henlagt. Og i høst beklaget Barne- og familieministeren til foreldre som har blitt meldt urettmessig til barnevernet. Har vi gått fra den ene grøftekanten til den andre? Eller bør vi slå oss til ro med at det er bedre å melde én gang for mye enn én gang for lite? I studio stiller jusprofessor Bente Ohnstad og psykologspesialist og barnefaglig sakkyndig Heidi Wittrup Djup.

Knapt noe sted er forskjellen mellom fattig og rik større enn i rettssystemet. Den som tjener godt, kan ansette svindyre advokater fra Aker Brygge. For andre er det stor avstand fra å ha rett, til også å få rett. Som Høyesterett skrev i fjor, er fri rettshjelp (gratis advokat) som regel ikke et alternativ. Derfor må vi stille det ubehagelige spørsmålet: Har vi en rettsstat som sikrer likhet for loven? I denne episoden stiller jusprofessor Anders Løvlie fra UiO, også kjent fra rap-duoen Ravi & DJ Løv. Jeg har også fått med professor emeritus Jon T. Johnsen, som har jobbet med rettshjelp gjennom hele sin yrkeskarriere. Og sist, men ikke minst, har jeg fått med advokat Tonje Lilaas Larsen, som nylig ble oppnevnt av Justisdepartementet til en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmål om en førstelinjetjeneste for rettshjelp.

Mediene spiller en svært viktig rolle i rettsstaten. Men har krimjournalistikken gode nok arbeidsvilkår? Og kan pressedekning også påvirke maktforholdet mellom stat og borger på en måte som utfordrer rettssikkerheten? I denne episoden – der vi også tar opp mediedekningen i Baneheia-saken – stiller mangeårig advokat Berit Reiss-Andersen, kjent for mange som leder av Nobelkomitéen. Jeg har også fått med krimjournalist og jurist, Ådne Husby Sandnes, fra VG. Obs! Episoden ble spilt inn 4. oktober, altså før Riksadvokaten meddelte at han vil begjære Viggo Kristiansen frikjent.

Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn. Så forbered deg på søvnløshet. For i denne episoden snakker jeg med to politikere med lang fartstid fra Stortinget, Peter Christian Frølich og Sveinung Rotevatn, om hvordan lover egentlig blir til.

Høsten 2020 havnet 54 klimaaktivister på glattcelle etter å ha lagt seg ned i veibanen, lenket sammen med rør og stålstenger, i morgenrushet utenfor Slottet. To demonstranter som nektet å vedta bøter, førte sine saker til topps i rettsapparatet. Høyesterett så ikke blidt på saken og strammet bøtene til et ekstra hakk. I dag stiller jeg følgende spørsmål: Hvor langt kan egentlig klimademonstranter gå uten å risikere straff? Hvor mange ulemper må andre tåle for å sikre noens ytringsfrihet? Og hvorfor blir noen arrestert for sin klimakamp, mens andre med mindre aktverdige saker, blir beskyttet av fullt politioppbud? I studio stiller demonstrantenes forsvarer, Aurora Geelmuyden, og Oslo-politiets demonstrasjonsekspert, Kai Spurkland.

Pressen har lenge drømt om større innsyn i straffesaker. Og nå kan deres drømmer og bønner kanskje bli hørt. For i en utredning som akkurat har vært på høring, har jusprofessor Ragna Aarli (UiB) anbefalt flere utvidelser i innsynsretten for pressen og alle oss andre. Er pressen i stand til å opptre som offentlig vaktbikkje i dag? Hvilke endringer er egentlig foreslått? Og hvorfor er forslaget så kontroversielt? 

I denne episoden stiller Riksadvokaten i egen person. Jeg spør: Har du opptrådt politisk på rusfeltet? Når kommer avgjørelsen i Baneheia-saken? Hvordan var det å gå i retten med Orderud-saken som du ville henlegge? Og er påtalemyndigheten god nok på bevisbedømmelse? Jørn Sigurd Maurud svarer på disse og andre spørsmål om påtalemyndighetens rolle i rettsstaten.

Den som sier nei, gråter og snur seg bort, er ikke nødvendigvis vernet av dagens voldtektsparagraf. Er voldtektsbestemmelsen god nok? Hva er alternativene? Og hva vet vi om voldtekt som samfunnsproblem i Norge? I studio stiller professor May-Len Skilbrei (UiO), en av Norges fremste forskere på temaet seksuell vold. Lenke til tekst som omtales i episoden: Flinke ofre anmelder voldtekt – eller? – Fagsnakk

Det er mye å si om avhørene av de tre små barna på 4, 5 og 6 år som «tilstod» å ha forårsaket 5 år gamle Siljes død. Tilståelsene kan meget vel være falske, mener avhørsekspert Asbjørn Rachlew fra Politihøgskolen. Dette er tema i første del av dagens episode, hvor vi også snakker om hvor saken står i dag. I andre del av episoden har jeg med Sigrid Buseth, etterforskningsleder i Kripos, som har studert hva mistenkte barn mer generelt forstår av sine rettigheter i en avhørssituasjon. Lenke til Rachlews rapport: Avhør av mistenkte barn: Silje-saken - en kritisk analyseLenke til Buseths masteroppgave: En studie av 15 år gamle barn og deres forståelse av mistenktes rettigheter i politiavhørPodkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

I vinter sendte NRK Brennpunkt en dokumentar som sjokkerte mange TV-seere. «Drapet i akebakken» handler om en sak fra 1994 der tre små barn på henholdsvis 4, 5 og 6 år fikk skylden for å ha forårsaket døden til 5 år gamle Silje Marie Redergård. Ved hjelp av forskere settes det store spørsmålstegn ved politiets etterforskning. Nå har etterforskningen av den gamle saken blitt gjenopptatt, og dokumentaren er tildelt SKUP-diplom. Jeg har fått med Harald Eraker, en av gravejournalistene bak dokumentaren, og politioverbetjent og forsker ved Politihøgskolen, Asbjørn Rachlew. Rachlew har nylig utarbeidet en kritisk rapport om etterforskningen av saken for Riksadvokaten. I neste episode går vi mer i dybden på temaet avhør av barn, også da med utgangspunkt i Silje-saken. Lenke til Rachlews rapport: Avhør av mistenkte barn: Silje-saken - en kritisk analysePodkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Se for deg at du blir pågrepet og plassert på en betong-celle uten vindu og med toalett i gulvet, og uten å kunne kommunisere med omverdenen. Se deretter for deg at en tenåring du kjenner, settes på en slik celle over natten. Antallet barn på glattcelle har økt i Norge, og Sivilombudet er bekymret for at barna blir sittende lenger enn nødvendig i isolasjon. I dag har jeg med Sivilombudet i egen person: Hanne Harlem er jurist og var justisminister i Jens Stoltenbergs første regjering. I studio stiller også forsvarer Marit Lomundal Sæther, som er partner i Advokatfirmaet Sulland, og som engasjerer seg sterkt i barns rettssikkerhet.Lenke til Sivilombudets rapport finner du her: Barn i arrestPodkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Eksperter mener at ansvarsfordelingen mellom politi og forsvar i krig er for uklar, og at dette er en beredskapsutfordring som lovgiver bør rydde opp i. For hva skal politiet gjøre hvis fremmede makter – mot formodning – skulle angripe Norge? Skal de bistå forsvaret? Med hva da? Og hva skal politiet gjøre hvis fremmede makter lykkes i å okkupere Norge, og politiet blir underlagt okkupantens kommando? I studio stiller Kai Spurkland som er politiadvokat og forsker på Politihøgskolen med ekspertise innen beredskap, og Magnus Håkenstad som er historiker og forsker på Forsvarets høgskole.Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Aftenposten-journalist Torkjell Trædal forteller innledningsvis om hvilke utfordringer fagmiljøene innen helse- og rettsvesenet nå varsler om, etter at nye regler om utilregnelighet ble innført i høst. Strafferettsforsker Linda Gröning (UiB) og leder av Den rettsmedisinske kommisjon, Karl Heinrik Melle, beskriver hvordan utilregnelighetsreglene har blitt endret i etterkant av 22. juli-saken. Endringene kritiseres for å ha ført til mer uklarhet om hvem som mangler skyldevne, og til en eksplosjon i antall personer med psykisk utviklingshemming som dømmes til den kostbare særreaksjonen tvungen omsorg.Lenke til NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvernPodkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

I første del av episoden snakker jeg med journalist og podkast-produsent Svein Tore Bergestuen om den siste utviklingen i etterforskningen av Baneheia-saken og pressens dekning av saken den gang og i dag. I annen del av episoden har jeg fått med «friend of the pod», Morten Holmboe, som er professor i politivitenskap på Politihøgskolen. Han skal hjelpe oss å forstå hva som rettslig sett er de mulige veiene videre i saken.Baneheia-saken var også tema i episode 4 og 5 av «Rett og Slett».Lenke til den omtalte debatten på SKUP-konferansen: Baneheia-debatt - YouTubePodkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

I fjor høst skjøt en antatt psykotisk mann tilfeldige ofre med pil og bue. Fem mennesker ble drept. Mannen er i ettertid utredet av sakkyndige som har konkludert med at han ikke har skyldevne på grunn av psykisk lidelse. I denne og i nok en episode gjør «Rett og Slett» et dypdykk i rettspsykiatrien. For hvorfor er det noen mennesker som mangler skyldevne? Når er noen så syke at de ikke kan straffes?I studio har jeg med journalist Torkjell Trædal som har dekket Kongsberg-saken tett for Aftenposten. Jeg har også fått med to forskere: Unn Haukvik er ekspert på psykoselidelser. Hun er ansatt som førsteamanuensis i psykiatri (UiO) og jobber også som overlege ved akuttpsykiatrisk avdeling. Linda Gröning er strafferettsprofessor (UiB) og leder av et større forskningsprosjekt om utilregnelighet.Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Etter at rusreformen ble nedstemt på Stortinget, har domstolene redusert straffene for rusavhengige. Det har blitt hevdet at domstolene gjennomfører sin egen rusreform for å rydde opp der politikerne ikke får det. Og i en ny banebrytende avgjørelse gikk Høyesterett betydelig lenger. Rusavhengige skal ikke lenger straffes for egen bruk. For å forstå domstolenes «rusreform» har jeg med to kjenninger av «Rett og Slett» i studio: jusprofessorene Jon Petter Rui (UiB) og Morten Holmboe (Politihøgskolen). Denne episoden bygger videre på episode 21 om rus og straff og episode 22 om rus og tvang, men kan likevel høres uavhengig av disse. Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Akademisk ytringsfrihet er en forutsetning for kunnskapssamfunnet og rettsstaten vår. I studio har jeg med leder av det offentlige utvalget som har utredet akademisk ytringsfrihet, førsteamanuensis Anine Kierulf fra UiO, og professor Morten Holmboe fra Politihøgskolen. Vi snakker bl.a. om Tyskervits-saken, politisk styring av forskning og forholdet mellom ytringsfrihet generelt og akademisk ytringsfrihet spesielt.Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Kierulf-utvalget har nylig levert sin rapport om akademisk ytringsfrihet. «Rett og slett» tar opp dette temaet i denne og neste episode. I studio stiller utvalgets leder, Anine Kierulf, som er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiO, og professor i politivitenskap Morten Holmboe fra Politihøgskolen, som i flere år har engasjert seg i den offentlige debatt om akademisk ytringsfrihet. Lenke til rapporten: NOU 2022: 2. Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

De siste ukene har verden blitt vitne til grufulle bilder og historier fra krigen i Ukraina. «Rett og Slett» tar opp det nesten uvirkelige spørsmålet om det som nå skjer er et folkemord. Jeg har med generaladvokat Sigrid Redse Johansen og Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved UiO og ekspert i internasjonal strafferett. Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Etter at kulturprofilen ble frifunnet for 8 av 9 voldtekter, ble diskusjonen om samtykkelov igjen aktualisert. Dette er del II av en samtale med strafferettsprofessor Jørn Jacobsen. I denne episoden gjør vi et faglig dypdykk i temaet samtykkelov.Anbefalinger i episoden: Petter Asps bok «Sex och samtycke», og Jørn Jacobsens bok «Valdtektsstraffebodet – gjeldande rett og spørsmålet om reform».NB! Rett og Slett tar påskefri. Neste episode slippes onsdag 20. april.Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Nylig ble kulturprofilen frifunnet for 8 av 9 voldtekter. Straffen ble redusert fra 13,5 år til 1 års fengsel. Saken har skapt reaksjoner. Borgarting lagmannsrett har blitt tagget ned med budskapet «Døm overgriperne!», og kvinnesaksaktivister har demonstrert for å få innført en såkalt «samtykkelov». I denne episoden diskuterer jeg Drevdal-saken med strafferettsprofessor Jørn Jacobsen fra UiB. I neste episode følger vi opp med en del II om samtykkelov.Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Riksadvokaten har nylig slått fast at rusbrukere har blitt utsatt for ulovlige tvangsmidler. Jeg diskuterer Riksadvokatens rapport og reglene for ransaking i mindre narkotikasaker med jusprofessor Jon Petter Rui fra Universitetet i Bergen. Episoden ble spilt inn 25.02.22. I etterkant har det blitt uttalt fra riksadvokatembetet at feilene har vært systematiske på enkelte punkter. Justisdepartementet og Politidirektoratet har beklaget overfor de berørte. I tillegg har Norges institusjon for menneskerettigheter tatt til orde for å vurdere erstatning. Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Rusreformen, som skulle avkriminalisere befatning med ulovlige rusmidler, ble nedstemt på Stortinget. Likevel var nesten alle partiene enige i at det å straffe tunge rusavhengige, har lite for seg. Jon Petter Rui er professor i menneskerettigheter og straffeprosess. Han er invitert til «Rett og Slett» for å snakke om sin nyeste artikkel, der han hevder at politikerne i realiteten allerede har avkriminalisert rusbruk for noen. Menneskerettighetene krever nemlig at straff tjener et legitimt formål, og det har Stortinget sagt at straffen ikke gjør for personer med tung avhengighet. Lenke: Straff av tunge rusmisbrukere for bruk av narkotika og besittelse til eget bruk: – Grunnloven § 102 som skranke mot straff uten legitimt formål: LoR: Vol 61, No 1 Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Hva skjer når bestemor blir utsatt for svindel? Det skal Høyesterett snart ta stilling til. Til nå har flere eldre kvinner måttet selge hus og hjem etter at bankkontoer har blitt tappet av kyniske svindlere. For bankene dekker ofte ikke tapet. Heldigvis finnes det hjelp. Jeg har fått med daglig leder i rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss, Ole Martin Juul Slyngstadli, og professor i privatrett Marte Eidsand Kjørven, som mener at svindelofre har blitt utsatt for økonomiske justismord. I denne episoden får du også råd om hvordan du unngår å bli utsatt for identitetstyveri og hva du bør gjøre hvis det likevel skulle skje. Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.

Det er dramatiske tider i Europa, og Ukraina kjemper tappert mot Russlands aggressive invasjon. I denne episoden har jeg med jusprofessor og folkerettsekspert Knut Einar Skodvin. Hvordan skal vi forstå det som skjer fra et folkerettslig perspektiv? Vi er innom en rekke temaer, bl.a. krigsforbrytelser, Sikkerhetsrådet og Norges rolle i konflikten. Ifølge Skodvin er Norge ikke rettslig forhindret fra å sende våpen til Ukraina, slik flere politikere har fremholdt de siste dagene. Podkasten er sponset av Karnov juridisk forlag.