Podcasts about maihaugen

Vi sender live fra 80-tallshuset på Maihaugen. Vokalist i 80-tallsbandet «Return» får servert rekecocktail av Christer og Vida Lill får en makeover med krepptang og blå øyenskygge fra produsent Dyveke. Bli med på en tidsreise i dagens podkast Episoden kan inneholde målrettet reklame, basert på din IP-adresse, enhet og posisjon. Se smartpod.no/personvern for informasjon og dine valg om deling av data.

De ville skape noe unikt og flyttet tilbake til naturen og røttene i Gudbrandsdalen. For rundt ti år siden startet gründerne Sidsel og Ingvill Hemma sin virksomhet i den gamle treskifabrikken på Fåberg. De ville utvikle og håndlage vakre bruksting av porselen. Ingen av dem var keramikere, Sidsel hadde bakgrunn som blomsterdekoratør og produktdesigner, Ingvill som stylist. Veien har vært bratt, krevende og lærerik. Kommer du dit på besøk kan du få se både galleri, butikk og produksjon. Her kan du høre Sidsel fortelle om erfaringene de har gjort seg og hva de drømmer om fremover. Sidsel har dessuten utviklet en flott hage rundt fabrikken, og har også et spennende hus ved Maihaugen på Lillehammer der hun bor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Å hjemme seg» - Sigrid Undsets Bjerkebæk I år er det ett hundre år siden Sigrid Undset slo seg ned på Lillehammer. Hun hadde to barn, det tredje var på vei og mannen etterlot hun i Kristiania. Nå sto Kristin Lavransdatter og Bjerkebæk for tur. Men hvorfor Lillehammer ? - Si det, sier museumskonservator Bente Forberg. Hva vet vi egentlig om ekteskapet med maleren Anders Svarstad ? Han ble i hvert fall igjen på Kampen i Kristiania. Kanskje var det at hun hadde gode venner her fra tiden i Roma ? Hun kom nær det området hun valgte som hjemtraktene til Kristin. Og kanskje var det nærheten til friluftsmuseet på Maihaugen, med autentiske middelalderhus og miljøer som kunne vært kulisser i romantrilogien om Kristian Lavransdatter, sier Forberg. I MUSEUM forteller Bente Forberg og Cecilie Skeide fra Lillehammer Museum og de to nye utstillingene som nettopp har åpnet. Den ene er på Bjerkebæk og handler om Sigrid Undsets reiser. Den andre er en kunst- design og interiørutstilling på Lillehammer kunstmuseum som skildrer de kunst og kulturimpulsene som preget Sigrid Undsets liv og diktning. «Å hjemme seg» - Den tittelen fikk vi hjelp til fra Sigrid Undset selv, sier kurator Cecilie Skeide. I både brev og romaner bruker Sigrid Undset det uttrykket. Slik jeg tolker det skaper hun et rede når hun «hjemmer seg» . Der kan hun føle seg hjemme, være trygg og kunne gro og være kreativ. Og det er ikke bare hjemme på Bjerkebæk hun «hjemmer seg». Det er på hotellrom på reiser og i eksil i New York. Da henter hun inn potteplanter, små duppeditter, bøker og fotografier og skaper de rammene hun trenger, sier Skeide. Hundreårsmarkeringen av at Sigrid Undset flyttet til Lillehammer finner vi også i «gjestehuset» på Bjerkebæk. Det er et lite rom, bare 20 kvadratmeter, men der er det funnet plass til sju reiser verden rundt. Blant annet det fem år lange eksiloppholdet i New York under krigen da hun bodde på Hotell Margaret i 97 Columbia Heights i Brooklyn. «Det er fornyes man skal når man reiser» heter utstillingen, det samme Sigrid Undset hadde som motto for sine mange studiereiser. - Helt siden 1997 har vi hatt et rom på Maihaugen med en mengde av Sigrid Undsets esker og arkivsaker. Nå har vi endelig fått tid til å gå gjennom alt og noe av det vi fant viser vi for første gang på denne utstillingen, sier Forberg. Sendt første gang lørdag 15.juni 2019. Programleder Øyvind Arntsen. Med Cecilie Skeide og Bente Forberg. Stemmene til Sigrid Undset og Hans Bendict Undset Svarstad fra NRKs arkiv.

*Dei siste ti åra har utvalde kunstnarar, arkitektar og designere pynta det tradisjonsrike juletreet på Maihaugen. Og, årets juletre er skapt av maleren og skulptøren Kjell Erik Killi Olsen. * På denne tida likar vi jo å oppsummera det meste.. også på kulturfronten. Vi må ha ein "gjønågång" av kulturpoltikken i 2018.. Agnes Moxnes.

"Naboens hus på museum" var samtidsdokumentasjon og helt nye toner i Museums-Norge i 2001. Daværende direktør ved De Sandvigske samlinger, Olav Aaraas, forteller hvordan "boligfeltet" på Maihaugen gradvis bygges ut. I Programmet besøker vi 70-tallshuset som ble flyttet fra Gardermoen og samtidshuset som da var det mest moderne. - Diss husene er like viktige som stabbur og stavkirken, sa Olav Aaraas. Senere i 2001 ble Aaraas direktør ved Norsk Folkemuseum hvor denne museumspolitikken ble videreført. Dette er en av MUSEUMs "spesialpodkaster", program som kun legges ut på denne måten og som ikke blir sendt i radio på vanlig måte. Programmet MUSEUM startet i januar 2001 og "Naboens hus på museum" ble sendt første gang vinteren 2001. Programleder var Øyvind Arntsen

** Rasismedebatt i Stavanger i kveld til tross for sterk motstand. Flere debattanter har trukket seg. ** Norske museer skjuler skatter du sjelden får se - for dårlig, mener museumsdirektøren på Maihaugen. ** CD-ens død er betydelig overdrevet - solgte for 46 milliarder kroner på verdensbasis ifjor.

Er det 1.verdenskrig eller Dybbøl 1864 som er de store jubileene neste år ? 1814 må vel også med, men så er det den store Vikingutstillingen som aldri kommer til Norge. Og et lappeteppe på Maihaugen. Pluss forbindelsen mellom Reichkommissar Heinrich Himmler og norsk folkemusikk. Det er omtrent det hele i årets siste MUSEUMsprogram.

En julenisse-spilledåse i ekte plast, en utslitt vott funnet under en isbre og skrivekurs i arkivet. Dette er noe av det vi får høre om når MUSEUM nå reiser til Maihaugen på Lillehammer. Kirsti Krekling og Else Braut forteller om "Tusen tråder - en historiefortelling i tekstil", Marit Hosar presenterer skrivekurset for pensjonister og Kåre Hosar låser opp 1950-tallshuset i boligfeltet på Maihaugen for å fortelle om julepynt på 1950-tallet. Programleder Øyvind Arntsen.

Velkommen til Nyhetsmorgen, fredag 11. mai har vi disse hovedsakene: - For første gang har et norsk sykehus kvittet seg med all ufrivillig deltid. - Spritsmugling til Norge har blitt en stor belastning for det svenske rettsvesenet. - Forsvarssjefen vil gjøre kontoret til Gunnar Sønsteby om til hedersplass for de som har mottatt Krigskorset. - Vi skal også høre om Vandrespillet som skal knytte sammen Lillehammer by og Maihaugen museum. Et historisk opptog skal markere Anders Sandvigs 150 års dag. Her i studio: Øystein Heggen

Det kjente plateselskapet ECM kutter ut strømming og satser på CDer, På 150 års dagen i dag i dag feires Anders Sandvig, mannen bak Maihaugen, med vandreteater i Lillehammers gater. Kulturnytt er i dag ved Ugo Fermariello

Motstanden var stor da Maihaugen på Lillehammer ville stille ut moderne eneboliger og Moelvenhus på museet. Så ble det suksess likevel - men hvorfor skal vi flytte nåtida inn på museum? Reporter: Kristin Moksnes.

Flere trailerlass med norske bondeantikviteter og rikelig med snusdåser, ølseidler og blanke våpen blir i disse dager registrert og undersøkt på Norsk Folkemuseum. Det handler om tilbakeføringen av den norske samlingen fra Nordiska Museet i Stockholm i denne utgaven av MUSEUM, som ble sendt første gang 13/11 2010. Da grunnleggeren av Nordiska Museet i Stockholm, Alfred Hazelius, reiste rundt i Gudbrandsdalen og andre bygder for å kjøpe opp bondeantikviteter på slutten av 1800-tallet, våknet også den norske museumstanken. Det var slik Anders Sandvig fikk idéen til Maihaugen, og også Norsk Folkemuseum og De Heiberske samlinger kom i gang på denne tiden. – Det Hazelius gjorde var egentlig en positiv ting, han var en ekte skandinavist, sier direktør Olav Aaraas på Norsk Folkemuseum, som nettopp har tatt imot den siste sendingen i tilbakeføringen av tusenvis av gjenstander fra Stockholm. – Når vi er ferdig med registreringen håper vi å deponere mange av de tilbakeførte gjenstandene også i andre, norske museer, sier Aaraas. I MUSEUM viser konservatorene fram en rekke gjenstander, blant annet en unik ølbolle i tre, rikt dekorert med portretter, tekst og tablåer, malt av Thomas Blix på gården Vinje i Telemark i 1713. – Her har vi starten på norsk rosemalingskunst, sier utstillingskoordinator Torgeir Kjos. Rundt bollens kant står innskriften : Den som dricker vel, han sofer vel. Den som sofer vel, han synder ikke. Den som ikke synder, han er salig. Derfor er den som dricker vel også salig. Vi møter også Jan Romsaas og Frederikke Lysgård som trekker fram snusdåser, ølkrus, våpen og inventar fra 1600 og 1700-tallet på den norske landsbygda. Blant annet sverd og økser som kan ha vært brukt av de skotske leiesoldatene som falt ved Kringen i 1612. – Vi legger de nye gjenstandene fortløpende ut med tekst og bilde på Digitalt museum, sier Lysgård.

I år er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris, og på Aulestad markeres det med en storstilt restaurering til 50 millioner kroner. Store vannskader, setninger og bygninger som nesten falt sammen av råte var den sjokkerende statusen da bygningene på Aulestad ble gjennomgått for 10 år siden. Maihaugen slo alarm og 50 millioner kroner senere er håndverkerne i siste innspurt før den store åpningen til 17.mai. Aulestad var Bjørnstjerne Bjørnsons hjem de siste 35 år av hans levetid. Først da Karoline døde i 1934 ble huset fredet og gjort om til museum. Barnebarnet Else Bjørnson ble født på Nedre Aulestad i 1894 og ble omviser i museet helt fram til 1964. I MUSEUM hører vi henne fortelle om livet på Aulestad i et arkivopptak fra 1959. I dag er Aulestad en del av Maihaugen og i MUSEUM forteller avdelingsleder Torunn Herje og museumskonsulent Bente Forberg om det store restaureringsarbeidet som har pågått de siste årene. Vi får også en tur inn i huset hvor vi blant annet får høre om Bjørnsons skrivestue. – For oss barnebarna var nok den store skålen med sukkertøy , bonbonièren, det mest spennende på skrivebordet, forteller Else Bjørnson. Musikken i programmet er "Øyvinds sang" fra "En glad gutt", kjent som Løft ditt hode, du raske gutt. Framført av Lars Lillo-Stenberg.